Høgskolen i Hedmark. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Hedmark Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Hedmark, Elverum, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 12. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Trondheim, Bergen, Oslo, Trollhättan/Uddevalla 31. august 2005 Bengt Molander Professor NTNU Komiteens leder Herdis Alvsvåg Førsteamanuensis Universitetet i Bergen Pia Mølsted Sykepleier Ullevål sykehus Olle Söderhamn Docent Högskolan i Trollhättan/Uddevalla 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmilj Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Vurdering INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET

4 6.1. Kandidatenes tilfredshet Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Hedmark har totalt 3700 studenter og ca. 400 ansatte. Avdeling for helse- og sosialfag er en av 5 avdelinger i høgskolen, og har totalt ca 850 studenter og ca 75 ansatte. Avdelingen har en bachelorutdanning i sykepleie som også tilbys desentralisert på Tynset og Kongsvinger. Denne revideringen gjelder kun bachelorutdanning heltid i sykepleie på studiested Elverum.utdanningen har et opptak på gjennomsnittlig 173 studenter hvert år Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 12. april Til sammen møtte komiteen 36 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. På basis av institusjonens svar har komiteen gjort mindre endringer i pkt 1.2 og pkt Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. 6

7 Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Enligt selvevalueringen vektlegger avdelningen en praksisnær profil på studiet. Et fortrinn ved vårt studietilbud er nære og relevante praksisplasser, tett læreroppfølging og nærheten til praksis som hver student tilbys. Kandidatene fra Avdeling for helse- og sosialfag (HSE) har sterk forståelse for relasjonen sykepleier pasient, og har gode praktiske ferdigheter. Profileringen mot praksis (praksisnærhet/praksisrettethet) underströks genomgående vid komiteens institutionsbesök, både vad gällde undervisning och FoU. Avdelningen har psykisk helse i lokalsamfunnet som insatsområde för FoU. Under institutionsbesöket betonades också profesjonalitet i vardagen som ett satsningsområde för alle anställda. Profilundersökningen har besvarats av 16 av de 27 anställda. Det är tydligt att sykepleiekompetans sätts före pedagogisk kompetans och att det är differensiert breddekunskap som betonas. Samtidigt ser man att de som svarat sprider sig ganska mycket och på ett intressant vis i förhållande till praksis. Det är lika många som kryssat för Høgskolen formidler mye relevant kunnskap, men praksisfeltet er studentenes viktigste lærested som kryssat för Læring i praksisfeltet er nødvendig, men det er i høgskolen den viktigste læringen skjer. Det är flere som kryssat för Vi vektlegger evnen til å sanse behovene i her-og-nå-møter med omsorgstrengende ut fra personlig innlevelse än som har kryssat för Vi stiller store krav til vitenskapelig begrunnelse og skriftlig formidlingsevne Vurdering Uppslutningen kring en profilering mot praksis är i stort sett entydig. Samtidigt bör den ses mot bakgrund av den spridning som märks i profilundersökningen. Det finns tendenser till en viss uppdelning med olika intressen och/eller mål, även om det är svårt att säga något bestämt om detaljer. Komiteen har också, i likhet med företrädare för högskolan (vilket framgick vid institusjonsbesöket), noterat att högskolan inte kommer särskilt bra ut i SINTEF Helse s rapport (Delrapport, Høgskolen i Elverum) när det gäller kandidaternas belåtenhet med praksisdelen av studierna. Av samma rapport framgår att många kandidater under Tiltak som kunne forbedre sykepleierutdanningen anger att de vill ha mer praksis. Detta betyder ju inte att deras praksis varit dålig. Det kan ju tvärtom vara så att högskolans goda praksis och fokus på praksis delvis bidrar till ett sådant önskemål. Komiteen noterade också att studenter vi mötte under institutionsbesöket (helst) vill ha mer och framför allt mer varierad praksis. Högskolan bör ta rapporten från SINTEF Helse samt studenternas och kandidaternas synpunkter som en utmaning att närmare utreda. 8

9 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Under tiden som självevalueringsrapporten skrevs arbetade, högskolan med en ny strategisk plan. Ved Avdeling for helse og sosialfag startet prosessen med å utarbeide avdelingens strategiske plan våren 2004, og arbeidet vil bli fullført når høgskolens overordnede plan er godkjent våren så langt er det utviklet en visjon: Læring og kunnskapsutvikling for og i praksis. Ut fra denne visjonen er det utarbeidet tre kjerneverdier: Læringsglede, omsorg og tillit. När det gäller ambitioner de nästa fem åren anges bland annat följande punkter som gäller studenter/praksis: Ha en enda mer praksisnær profil enn i dag. Vektlegge samarbeidet med praksis via fagutvikling og forskning. Et ledd i å styrke vår praksisnære profil vil være å bygge ny øvingsavdeling. Øke bruken av multimediautstyr og IKT, spesielt med tanke på interaktive undervisningstilbud. Større vekt på studentaktive læringsmetoder (knyttet f. eks til eksamensformer og studentlaboratorium læringsglede). Økt studentutveksling med våre samarbeidspartnere i andre land. När det gäller personalet anges följande punkter: Generell kompetanseheving, og spesielt til førstestillinger. Økt forsknings- og fagutviklingsaktivitet. Utvekslingsordning med praksisfeltet hospiteringsordninger. Økt utveksling med våre samarbeidspartnere i andre land. Om utmaningar nämns bara några mycket allmänna ting under rubriken De største utfordringene for vårt studietilbud. Två saker som nämns på andra platser förtjänar att nämnas här. För det första: Undervisningslokalene er dimensjonert for lavere studenttall og andre undervisningsmetoder enn dagens behov tilsier. (Selvevaluering, s. 12) Det betyder bland annat att det inte finns tillräcklig tillgång på grupprum (jfr nedan).) För det andra blir praksisplatser av allt att döma en utmaning: Deler av praksisfeltet bygges ned i forhold til antall døgnplasser. En utfordring for skolen blir derfor at stadig flere studenter må dele færre praksisplasser, noe som medfører at vi må endre våre metoder for praksisundervisning. 9

10 Vurdering Ett spörsmål är om högskolan (personalet) både orkar med en fortsatt satsning på praksis och en satsning på formell kompetanshöjning. I så fall måste högskolan satsa på FoU som både är riktad mot praksis och som kan bidra till formell kvalificering. En av ambitionerna är ju: Vektlegge samarbeidet med praksis via fagutvikling og forskning. Det betonades vid komiteens institutionsbesök att högskolan redan nu satsar på sådan forskning, bland annat i form av aktionsforskning. De företrädare för praksis som vi träffade vid institusjonsbesöket hade emellertid inte mött någon sådan forskning. Detta nämnt som en kompletterande utmaning för högskolan. 10

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Høgskolen er forankret i verdier som respekt, individets ukrenkelighet, verdighet og medbestemmelse. Avdelingens kjerneverdier er omsorg, læringsglede og tillit. Visjonen er læring og kunnskapsutvikling for og i praksis. Høgskolen har en praksisnær profil. Fagplanen beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium. Den teoretiske kunnskapen som dreier seg om å vite at, vite om og vite hvorfor, og den praktiske kunnskapen som dreier seg om å vite hvordan og kunne utføre, synliggjøres gjennom fagplanen. Utover disse kunnskapsformene understreker fagplanen erfaringskunnskap som er personlig, følt og opplevd. Den er resultat av den enkeltes møte med personer, lærestoff og materiale. Fagplanen inneholder informasjon om særtrekkene ved studiet og hvilke fag og emner som inngår. Den gir videre informasjon om hvordan de teoretiske og praktiske studiene fordeler seg på semestrene, dessuten beskrives vurderingsformer og studiekrav. I beskrivelsen av studiets arbeidsformer understrekes betydningen av studentenes engasjement og selvstendige bearbeiding og arbeid gjennom gruppevirksomhet. Refleksjon, veiledning, skriftlig framstilling, ulike former for argumentasjon, IKT og praktisk trening er dessuten arbeidsformer som undervisningen og studiet skal preges av. For å forberede studentene på yrkesrollen med faglig ansvar, lederansvar og koordineringsansvar gjennomføres prosjekt studentteam, hvor teamet under veiledning av kontaktsykepleier og lærer tar ansvar for en gruppe pasienter. En egen forskrift gjeldende fra 2003 angir krav og regulerer innpasningsordninger i forhold til bachelorgraden. Høgskolen har god erfaring med eksterne sensorer og anser det som et viktig bidrag til å vurdere det faglige nivået. Høgskolen bruker ulike evalueringsformer og etter Kvalitetsreformen har det blitt flere hjemmeeksamener og mappevurderinger. De nye evalueringsformene blir underlagt kontinuerlig vurdering gjennom en intern gruppe som arbeider med kvalitetssikring av eksamen, og avdelingen er også medlem av det nasjonale referansepanelet som skal evaluere og overvåke bruken av karakterer. 11

12 Vurdering Det er komiteens oppfatning at de gode erfaringene med studentteam i praksis videreutvikles. Høgskolen har gode erfaringer med praktiseringen av ekstern sensurering. Ordningen bidrar til å kontrollere nivået. Å få en ekstern vurdering av eksamensformer, oppgaver og gjennomføring av eksamen er et viktig korrektiv. En ekstern vurdering kan skje gjennom ekstern programsensor eller gjennom eksterne sensorer brukt utover i programmet. Erfaringene som avdelingen gjør i forhold til tematikken ekstern sensurering kan ha relevans for flere høgskoler. Den praksisnære profilen bidrar til at lærerne holder kontakten med og har kunnskaper om sykepleiens og sykepleiernes praktiske hverdagsliv. Det bidrar til at undervisningen blir relevant og oppdatert. Å ta vare på dette samtidig som lærernes fagkompetanse skal utvikles er en utfordring. Spørsmålet er om og hvordan en kan klare å kombinere disse hensynene Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Bygge videre på den pedagogiske modellen med studentteam. o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personalet. 12

13 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og sosialfag i Elverum har 32,2 årsarbetande lärare, och av dessa är drygt 80 % fast anställda och övriga tillfälligt anställda (midlertidig ansatte). Timanställda lärare används framför allt som föreläsare inom specialområden. Två fast anställda lärare med doktorsexamen (førsteamanuensis respektive høgskoledosent) finns i programmet samt dessutom en post doktor och en doktorand (stipendiat). Hälften av lärarna är högskolelektorer. Studentantalet i bachelorprogrammet är ca 450 studenter i det reguljära programmet på heltid. Detta motsvarar 12 studenter per lärare. Omkring 30 % av lärartiden används till handledning i klinisk utbildning (praksisveiledning) och något mindre än 10 % till forsknings- och utvecklingsarbete (FoU-arbeid). Flertalet lärare i bachelorprogrammet har omfattande praktisk-pedagogisk/didaktisk erfarenhet och två tredjedelar har pedagogisk utbildning. Andelen lärare med högre vetenskaplig ämneskompetens (vitenskapelig fagkompetanse på førstestillingsnivå) är idag mindre än 20 %, där den största andelen av lärartiden används till undervisning och handledning (veiledning). Det föreligger en kompetensutvecklingsplan. Professionell och ämnesmässig hög kompetens som förvärvats under anställning som högskolelärare respektive högskolelektor finns hos en betydande del av lärarpersonalen. Miljön ger ett intryck av en god professionell och ämnesmässig utveckling, där satsningar på FoU-arbete relaterade till innehållet i bachelorprogrammet och lärarnas pedagogiska kompetensutveckling är prioriterade. En tydlig och ganska omfattande vetenskaplig publicering finns vid avdelningen. Studenterna introduceras i vetenskapligt arbete. Professionella och ämnesmässiga nätverk finns på regional och nordisk nivå Vurdering Undervisningspersonalen har goda pedagogiska, ämnesmässiga och professionella kvalifikationer för genomförande av bachelorprogrammet i sykepleie, och det totala antalet lärare i programmet är tillräckligt. Undervisningen bedrivs till största delen av fast anställd undervisningspersonal. Andelen lärare med försteställningskompetens är mindre än 20 %. Högskolan uppger i faktaarket en procentandel på 15,5 % med försteställningskompetens. Det är oklart hur mycket av dessa personers arbetstid som utnyttjas till undervisning och handledning i bachelorstudiet. Det finns en förpliktande kompetensutvecklingsplan. Ett aktivt FoU-arbete bedrivs och personalen deltar i relevanta professionella och ämnesmässiga nätverk. Studenterna införs i FoU-arbete. 13

14 Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Hedmark (Elverum) uppfyller de krav och kriterier som ställs på den undervisande och vetenskapliga personalen och på högskolemiljön. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gi aktiv støtte til de lærerne som har skaffet seg stor profesjonell og faglig kompetanse gjennom sitt arbeid ved høgskolen ved å oppfordre dem til å søke om opprykk til høgskolelektor eller førstelektor på annet grunnlag enn formell utdanning. o Øke andelen undervisningstid for ansatte med førstestillingskompetense, slik at den høyere lærerkompetensen i størst mulig grad kommer studentene i bachelorprogrammet i sykepleie til gode. 14

15 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Sykepleierutdanningen er samlet i ett bygg med kontorer til ansatte, undervisning, spesialrom og fellesarealer. Bygningsmassen er gammel og bærer preg av dette. Det er ikke dimensjonert for det antall studenter og ansatte som høgskolen har. Auditoriet er beregnet til 174 personer, det er seks små grupperom og det er ingen lesesal. Høgskolen er klar over problemet. Det er gode forhold med teknisk/audiovisuelt utstyr for undervisning og fjernundervisning, og høgskolen har dette som et kontinuerlig satsningsområde for utbygging. Avdelingen mener klinikklaboratoriet er umoderne og har planer om å utbedre situasjonen. Det er til sammen 36 pc-er i bygningen til studentenes disposisjon, og høgskolen ser det økende behovet. Det foreligger planer om utbygging av trådløst nettverk i fellesområdene. Som støttesystem er det innført bruk av ClassFronter Vurdering Utdanningen drives i gamle, delvis uhensiktsmessige lokaler. Spesielt er plassituasjonen for undervisning og nye arbeidsmetoder som gruppearbeid dårlig. Med den økte bruken av gruppearbeider de siste årene vil det forutsette en betydelig økning av tilgang til grupperom. Til gjengjeld er forutsetningene for kontakt mellom student og lærer betydelig med den fysiske nærheten i lokalene. Det skal likevel sies at studentene ikke virker misfornøyd med situasjonen. Komiteen ser det som positivt at høgskolen er bevisst problemet og at de har planer, om enn ikke konkrete i dag, om å forbedre situasjonen. De ønsker også å utbedre situasjonen i klinikklaboratoriet og viser bevissthet rundt hvilken betydning slike lokaler har for moderne undervisning/trening i sykepleieprosedyrer. Komiteen finner for så vidt denne i meget god stand i forhold til forholdene. Lokalene er relativt store, har hensiktsmessig plassutnyttelse og det er god tilgang på tekniske hjelpemidler. Det er kjøpt inn eksemplarer av Laerdalsdukker som brukes aktivt i undervisning og som også studentene får opplæring i å bruke. I øvingspostene i hver etasje er det en skjerm. Planen er at skjermene skal bli synlige fra hver demonstrasjonsseng fra august Teknisk/audiovisuelt sett er det derimot godt utbygget, og situasjonen vil bedre seg ytterligere ettersom man satser på området. Komiteen ser det som positivt at avdelingen utnytter mulighetene som finnes for ressursutnyttelse/-besparelser i å drive undervisning, veiledning og møtevirksomhet via videooverføring. En ser også at ansatte i økende grad og omfang behersker og bruker tilgjengelig utstyr. Høgskolen har en relativt lav dekningsgrad av studentpc-er som synes uheldig, men på den annen side har ikke studentene noe å utsette på situasjonen. Selv om det ikke er formulert direkte, ser man det som naturlig at studentene har tilgang til pc privat, noe som selvfølgelig letter presset for å ha stasjonære pc-er på høgskolen. Utbyggingen av trådløst nettverk sees likevel på som nødvendig i nær fremtid for å ivareta studentenes muligheter for å jobbe i 15

16 høgskolens lokaler. Ordningen med og innføringen av ClassFronter fungerer godt ifølge studentene Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at infrastrukturen ved Høgskolen i Hedmark oppfyller gjeldende krav for drift av sykepleierutdanning selv med gamle og uhensiktsmessige lokaler. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Ved implementering av trådløst nettverk kan det vurderes å knytte hele bygget opp mot dette slik at private pc-er også kan brukes i grupperom, klasserom og i klinikklaboratoriet. Det vil da også være en fordel om man kan tilby studentene å tilpasse deres pc-er for systemet. 16

17 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse NOKUT godkjente Høgskolen i Hedmark sitt kvalitetssikringssystem 2. mai Høgskolens kvalitetssystem er under utvikling og implementering. Det planlegges et studieevalueringssystem der det foregår evalueringer kontinuerlig gjennom året, semester- og årlige evalueringer. Foreløpig er det benyttet ikke-formaliserte modeller. Det er en rekke møter som skal ivareta kontroll og utvikling av ulike nivå og områder av utdanningen. Høgskolen ser den svakheten som ligger i fravær av skriftlige retningslinjer for revisjon av fagplaner. Fagplaner utvikles i dag uten formelle retningslinjer. Slik rutinebeskrivelse er under utarbeidelse. Studentenes mulighet til å påvirke studiet er tilstede og gode dersom de ønsker å benytte seg av dem, ifølge selvevalueringen. Engasjementet for evaluering er varierende og kan derfor bli vanskeligere å gjennomføre på en konstruktiv måte Vurdering Det er komiteens vurdering at det nære forholdet mellom studenter og lærere legger et godt utgangspunkt for kvalitetssikring i og utvikling av studiet. Det er muligheter for alle, studenter som ansatte, å komme med tilbakemeldinger på studiet, avvik, utviklingstiltak osv. Åpenheten i avdelingen gjør at det virker lettvint og nærliggende å bringe frem ønsker for studiet. Komiteen ser klart de positive sidene ved den åpne holdningen som finnes i avdelingen. Samtidig som studentene kanskje fristes i større grad til å gi direkte tilbakemeldinger til lærer enn å delta i evaluering. At studentene er såpass fornøyde som de tilsynelatende er, kan på den annen side også bidra til lav deltakelse i evalueringer, fordi man ikke har noe negativt eller nevneverdig å melde tilbake Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at Høgskolen i Hedmark ivaretar og sikrer kvaliteten i sykepleierutdanningen på en god måte. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Få etablert og i full drift en planmessig oversikt over kvalitet, -sikring og -utvikling, og fordele ansvaret. 17

18 3.5. Bachelorgradsreglement Beskrivelse Det foreligger Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark, fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark 30. august 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45 og kgl.res. av 11. oktober 2002 nr (Endret 1 feb 2005 nr. 73.) Vurdering Komiteen finner forskriften tilfredsstillende. 18

19 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Utvekslingen av studenter og faglige ansatte er lav ved høgskolen og de er klar over denne utfordringen. Det gis informasjon om muligheten for studentutveksling av internasjonal koordinator hvert år i tillegg til at det arrangeres internasjonal dag. Informasjon gis også via internett. Ansatte informeres om mulighetene for hospitering. Utenlandsoppholdet tilrettelegges individuelt, for studenter i tråd med rammeplanens bestemmelser. Koordinator kontakter vertsinstitusjon for praktiske ordninger med bl.a. bolig. For studenter på utveksling til Høgskolen i Hedmark tilbys det praksisplass med veilederkontakt, samt praktisk tilrettelegging. Faglig ansatte på besøk får mulighet for å holde forelesning for høgskolens studenter. Samarbeidspartnere for utveksling kvalitetssikres gjennom stadig kontakt. Dersom økonomien hadde tillatt det, ville høgskolen i større grad besøkt de enkelte utvekslingsinstitusjonene for å kvalitetssikre. Det er etablert ulike faglige samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland Vurdering Komiteen vurderer at høgskolen bruker mye tid og ressurser på å få til en økning i internasjonaliseringen ved utdanningen, men at det gir liten effekt på faktisk utveksling. Grunnen til dette kan være sammensatt og det kunne derfor være interessant for høgskolen å se nærmere på hvorfor tiltak for utveksling gir få resultater Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at høgskolens satsning på økt internasjonalt utbyte har gitt liten effekt. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utrede hvorfor tiltak for internasjonal utveksling har gitt få resultater. 19

20 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Fagplanen beskriver hva som er fokus i de fire studieenhetene som utdanningen er delt inn i, hvilke handlinger og faglig kompetanse som skal utvikles gjennom utdanningens tre år, og hvordan de ulike faglige hovedemnene som rammeplanen fastsetter er fordelt over utdanningsårene gjennom teoretiske og praktiske studier. I selvevalueringen redegjøres det for hvordan rammeplanens læringsmål oppfylles og hvordan høgskolen evaluerer dette. Det vurderes på hvilke områder den har gode erfaringer med undervisningsopplegg, hva som kan styrkes og hva som kritisk bør gjennomgås i forhold til ambisjonsnivå. Når det gjelder undervisning i rammeplanens fellesdel (30sp) har utdanningen ikke samarbeid med andre. I evalueringen av om studentene forberedes til tverrfaglig arbeidsfellesskap, skriver høgskolen i sin selvevaluering at det er vanskelig å bedømme dette. Praksisveilederne understreker at spesielt i kommunehelsetjenesten og i psykiatrisk praksis får studentene erfaring med tverrfaglig samarbeid. Det faglige samarbeidet med lærestedet og praksisplassene beskrives som godt. For eksempel er det god erfaring med veiledning og opplæringskurs. Det tilbys kurs for kontaktsykepleiere over til sammen fire dager, disse blir utviklet til 15 studiepoeng. Praksisinstitusjonens praksisveiledere har gode erfaringer med læreroppfølgingen når studenter har problemer. Imidlertid ønsker noen praksisplasser flere studenter for å danne såkalte studentteam. Kontaktsykepleierne har ikke særlig kjennskap til høgskolens FoU-virksomhet Vurdering Komiteen vurderer at høgskolen legger vekt på det pedagogiske, på evaluering og selvevaluering av hele studieopplegget. Studiet har en praksisnær profil og studentene har gode og varierte praksisstudier med relativ tett læreroppfølging. Mht. forberedelse av studentenes tverrfaglige kompetanse bør det skje forbedringer. Selv om det er begrensninger hva gjelder tilgrensende bachelorutdanninger, kan høgskolen vurdere å samarbeide med eventuelle praksisplasser, brukerorganisasjoner og andre høgskoler i forbindelse med den teoretiske og praktiske undervisningen Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet oppfyller UFDs rammeplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere muligheter for å forberede studentene for økt tverrfaglig arbeidsfellesskap. o Vurdere hvordan den i større grad kan samarbeide med praksis om FoU-prosjekter og studentteamprosjekter. 20

21 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Område 6.1. Kandidatenes tilfredshet Hele utvalget Studietilbudet Svarprosent 56 % 54 % Total vurdering av studiet. 52 % 54 % Andel fornøyd Total vurdering av praksisdelen. Andel fornøyd 65 % 58 % Område Tilfredshet med undervisningsopplegget Relevansvurdering Tilfredshet med kompetanse etter endt studium Relevansvurdering Teoretisk kunnskapsgrunnlag Relevansvurdering Medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper/ferdigheter: Relevansvurdering Kommunikasjonsmessige kunnskaper/ferdigheter Relevans vurdering Individuelle kunnskaper/ferdigheter Kommentarer Skårer likt med gjennomsnittet Varierer noe omkring gjennomsnittet Skårer tilnærmet likt med gjennomsnittet Skårer tilnærmet likt med gjennomsnittet Skårer tilnærmet likt med gjennomsnittet Skårer tilnærmet likt med gjennomsnittet Komiteen har huvudsakligen brukat SINTEF Helses rapport (Delrapport, Høgskolen i Hedmark) som underlag för frågor i samband med institusjonsbesöket. Den ger knappast underlag för några mer bestämda konklusioner. I vårt sammanfattande utdrag direkt ur rapporten ovan har vi utelämnat Bruk og relevans av lærernes egen forskning i undervisningen eftersom vi anser en sådan bedömning kan göras på så många olika sätt att resultatet blir ytterst svårtolkat. Komiteen vil konkludere med at: Høgskolen i Hedmark kommer ut ganska genomsnittligt, något under genomsnittet för praksisdelen. Det kan knappast anses tillfredställande att så få som 54 % anger att de är förnöjda med studiet totalt sett och så få som 58 % är förnöjda med praksisdelen. Komiteen kan också noterat att andelen förnöjda totalt sett sjunker påtagligt mellan årskull 2003 och 2004, från 67 % förnöjda totalt sett till 42 %. Motsvarande gäller också praksisdelen, där andelen förnöjda sjönk från 64 % till 54 %. Komiteen ställde spörsmål om detta vid institusjonsbesöket. Något definitivt svar fick vi inte, men det förefaller som om omställningar på sykehuset Innlandet har varit en medverkande faktor. 21

22 6.2. Studentenes tilfredshet Intervjuet ble gjennomført ifølge planen, gruppevis med to studenter fra hvert av de tre inneværende kull. Ingen tillitsvalgte Beskrivelse Studentene er i intervjuet med komiteen svært positive til sin utdanning. De har lite å utsette på tilbudet. Problemer tas opp i referansegrupper og eventuelt videre til tillitsvalgte som igjen kan bringe det inn for ledelsen. Studentene mener de er mer fornøyd nå enn tidligere. Realkompetansestudenter føler seg ivaretatt i forhold til tidligere erfaringer og spesielle behov. tredjeårsstudentene føler seg forberedt på å gå ut i arbeidslivet og mener siste studieår oppsummerer studiet i sin helhet på en god måte. Det forventes at studentene har egen pc på grunn av støttesystemet ClassFronter, som er tatt i bruk ved høgskolen. Studentene er godt fornøyd med hvordan systemet fungerer. Blant annet foregår halvårige evalueringer av utdanningens faglige innhold på ClassFronter. Studentene kunne tenkt seg å evaluere de enkelte praksissteder/-plasser også. Enkelte praksisplasser fungerer ikke godt nok. Det er et ønske om mer oppfølging/veiledning i praksis, spesielt i andre studieår. Praksis opererer kun med enkeltstående kontaktsykepleiere og har ingen ordning med koordinerende praksissykepleier. Psykiatrisk praksis oppleves som tøff, og krever ifølge studentene ytterligere oppfølging fra lærere. Det gis også lite undervisning før denne perioden for den studentgruppen som går først ut i praksisen. Generelt er det varierende forhold med hensyn til forberedende undervisning før praksis. Det ytres ønske om mer tid i praksisstudier, eventuelt om praksisperiodene kunne varieres mer. Studenter som forsvinner ut av studiet oppfattes i hovedsak å gjøre dette i første studieår (etter første praksisperiode eller eksamen) Vurdering Studentene gir et veldig positivt inntrykk av utdanningen. Godt tilgjengelige lærere gjennom hele studietiden og god oppfølging. Generelt virker studentene preget av den positive atmosfæren og stå på -viljen som ligger i avdelingen. De er fornøyde, selvstendige og samarbeidsvillige. Komiteen finner altså et studiemiljø som fungerer meget godt. Samtidig er det en meget tett oppfølging av studentene, som i lengden kan være svært ressurskrevende i forhold til alle de prioriteringer som skal gjennomføres av fagpersonalet. Spørsmålet er om oppfølgingen er for tett i forhold til personalmessige ressurser. 22

23 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studentene er fornøyde og at utdanningen i stor grad oppfyller de forventninger og krav studentene stiller. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere oppfølgingen av studentene i forhold til personalmessige ressurser og andre prioriteringer. 23

24 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Vid platsbesöket i april 2005 intervjuade kommittén fyra representanter för arbetsgivarna/avnämarna (arbeidsgivere/avtakere). Dessa representerade slutenvård/sjukhus (medicin, kirurgi respektive psykiatri) samt öppenvård (kommunehelsetjenste) Beskrivelse Arbetsgivarna ansåg att den nyutbildade sjuksköterskan behövde längre tid idag än tidigare för att bli funktionsduktig. Förmåga till reflektion utvecklas under studietiden, och många nyutbildade sjuksköterskor var möjliga att anställa direkt efter examen. Kontakter med studenter i de så kallade studentteamen underlättade också en framtida rekrytering av nya sjuksköterskor. Arbetsgivarna var nöjda med de nya sjuksköterskorna, och kontakten med högskolan ansågs fungera bra. På önskelistan fanns tydligare kvalifikationer inom områdena kirurgi och medicin samt brobyggare mellan teori och praktik, både på högskolan och i de kliniska verksamheterna Vurdering Sjuksköterskorna motsvarar de krav som kan ställas på en nyutbildad sjuksköterska vad gäller teoretiska och praktiska kunskaper och färdigheter Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Hedmark, Elverum uppfyller de krav som arbetsgivarna ställer. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utdype og utvikle kontakten med praksisfeltet slik at det gjensidige behovet for fruktbar kunnskapsutveksling ivaretas. 24

25 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer I et faktaark som var vedlegg til selvevalueringen ble institusjonen bedt om å oppgi statistikk på gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Gjennomstrømmingen av studenter preges av at mange studenter slutter før fullført utdanning, hhv. 45 og 31 for kull 2000 (156 startet) og kull 2001 (166 startet). Hhv 10 og 16 studenter brukte en til to semester ekstra tid på utdanningen. På kull 2001 ble dessuten 22 overflyttet til andre høgskoler. Kandidater i 2004 var 110. I sin selvevaluering gir høgskolen uttrykk for at studentgjennomstrømmingen ikke er tilfredsstillende. Den viser til at det må arbeides mer med den individuelle tilretteleggingen av læringssituasjonene. Høgskolen bruker hele karakterskalaen, majoriteten får karakteren B og C Vurdering Frafallet av studenter er stort. Det kan være sammensatte grunner til dette. Det er viktig å skaffe seg et klarere bilde av frafallsproblematikken Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at bruken av karakterer på avsluttende eksamen er tilfredsstillende. Komiteen vil konkludere med at frafallet av studenter er stort. Komiteen vil anbefale høgskolen om å gjøre følgende: o Skaffe seg en systematisk oversikt over grunnene til at studentene avbryter utdanningen. 25

26 7. HELHETLIG VURDERING Bachelorutdanningen i sykepleie vid Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Hedmark, Elverum, är en väl fungerande utdanning med kvalificerade och engagerade lärare. Kompetensutveckling och kompetensbevarande är en utfordring, särskilt eftersom högskolen betonar praksisnärhet. Modellen med studentteam i praksis är lovande. I en verksamhet med begränsade ekonomiska och personella resurser är det också en utmaning att samla resurser till sådana FoU-arbeten som både bidrar till utveckling av praksis och till formell kompetansehöjning. Det verkar som om de satsningar som redan gjorts inte har nått ut till praksis i den utsträckning som är önskvärd. Det är viktigt att högskolan arbetar vidare med detta. För att uppnå 20 % andel førsteststillingskompetanse krävs både intern kompetenshöjning och extern rekrytering. Komiteen har accepterat högskolans kompetanseutvecklingsplan, med de uttalande som gavs av ledelsen vid institusjonsbesöket, som förpliktande för högskolan. Högskolan har därmed ansvaret för att kompetansutvecklingsprocessen drivs planenligt och målmedvetet vidare och att tillräckliga medel ställs till förfogande.utvecklingsplanen måste uppdateras kontinuerligt för att kunna tjäna som ett effektivt styrinstrument. 26

27 8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Hedmark tilfredsstiller kravene til revideringen. 27

28 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Følgende anbefalinger ser komiteen som viktigast og mest overgripende: o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personalet. o Gi aktiv støtte til de lærerne som har skaffet seg stor profesjonell og faglig kompetanse gjennom sitt arbeid ved høgskolen ved å oppfordre dem til å søke om opprykk til høgskolelektor eller førstelektor på annet grunnlag enn formell utdanning. o Øke andelen undervisningstid for ansatte med førstestillingskompetense, slik at den høyere lærerkompetensen i størst mulig grad kommer studentene i bachelorprogrammet i sykepleie til gode. o Vurdere hvordan høgskolen i større grad kan samarbeide med praksis om FoUprosjekter og studentteamprosjekter. o Utdype og utvikle kontakten med praksisfeltet slik at det gjensidige behovet for fruktbar kunnskapsutveksling ivaretas. o Vurdere oppfølgingen av studentene i forhold til personalmessige ressurser og andre prioriteringer. Komiteen gir ogkså følgende anbefalinger: o Bygge videre på den pedagogiske modellen med studentteam. o Ved implementering av trådløst nettverk kan det vurderes å knytte hele bygget opp mot dette slik at private pc-er også kan brukes i grupperom, klasserom og i klinikklaboratoriet. Det vil da også være en fordel om man kan tilby studentene å tilpasse deres pc-er for systemet. o Få etablert og i full drift en planmessig oversikt over kvalitet, -sikring og -utvikling, og fordele ansvaret. o Utrede hvorfor tiltak for internasjonal utveksling har gitt få resultater. o Vurdere muligheter for å forberede studentene for økt tverrfaglig arbeidsfellesskap. o Skaffe seg en systematisk oversikt over grunnene til at studentene avbryter utdanningen. 28

29 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 29

30 10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Hedmark Dato: 12. april 2005 Tid Tema Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Pause Møte med studenter Pause Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig Lunsj Møte med faglig / vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Møte med høgskolens praksisveilerere Pause Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner Pause Møte med arbeidsgivere Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar