Årsrekneskap 2016 for Meland kommune

Transkript

1 Årsrekneskap 2016 for Meland kommune

2 Innhald årsrekneskap 2016 Side Kommentar til rekneskapen for Økonomisk oversyn - drift 4 Økonomisk oversyn - investering 5 Anskaffing og anvending av middel 5 Balanse 6 Rekneskapsskjema 1A - drift 7 Rekneskapsskjema 1B - resultat pr tenesteområde 7 Rekneskapsskjema 2A - investering 8 Rekneskapsskjema 2B - investeringsprosjekt 8 Rekneskapsprinsipp, vurderingsreglar og organisering av kommunen si verksemd 10 Note 1: Arbeidskapital 10 Note 2: Pensjon 11 Note 3: Kommunen sitt garantiansvar 12 Note 4: Kostnader, fordringer og gjeld til kommunale samarbeid og føretak 12 Note 5: Aksjar og andeler i varig eige 13 Note 6: Avsetting til og bruk av fond 13 Note 7: Kapitalkonto 14 Note 8: Anleggsmiddel 14 Note 9: Langsiktig gjeld og avdrag 15 Note 10: Endringer av rekneskapsprinsipp 16 Note 11: Rekneskapsmessig meirforbruk/mindeforbruk 16 Note 12: Vesentlege forpliktingar 16 Note 13: Sjølvkostområde Note 14: Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor 17 Note 15: Utgfitsførte tap på krav 18 Note 16: Oversyn frie inntekter siste 5 år 18 Uttale frå leiinga om kommunen sin rekneskap for Melding frå revisor Årsrekneskap 2016 Side 2 av 23

3 Kommentar til rekneskapen for 2016 Meland kommune får også i i 2016 eit godt resultat med kr 9,8 mill. i overskot. Overskotet er sum av avsetning til disposisjonsfond av årets resultat med kr 0,85 mill og årets rekneskapsmessige mindreforbruk med kr 8,97 mill. Budsjettert resultat for 2016 er lik budsjettert avsetning til disposisjonsfond med kr 0,85 mill. Resultatet for året på kr 9,8 mill er kr 4,7 mill lågare enn tilsvarande resultat for 2015, som var på kr 14,5 mill. Økonomisk oversyn drift på neste side viser for 2016 eit netto driftsresultat på kr 14,25 mill, som er 2,5% av sum driftsinntekter. Til samanlikning vart netto driftsresultat i 2015 på kr 16,2 mill, eller 3,1% av driftsinntektene. Kommunen oppnår resultatet i 2016 først og fremst som følge av høg skattevekst nasjonalt i Norge, som gjev større auke i skatteutjamningsinntekter for Meland kommune enn budsjettert. I tillegg har vi netto innsparing i forhold til tildelte driftsrammer på om lag 2,8 mill i sum for alle tenesteområda, i hovudsak som følge av meir inntekter og refusjonar enn budsjettert. Meland kommune har dei siste åra stor vekst i folketal. Veksten i 2016 var på 2,7%, opp frå 0,98% i Kommunen er i 2016 nr 15 i Norge når det gjeld folkevekst, og nr 1 i Hordaland. I gjennomsnitt dei siste 5 åra har Meland kommune den nest største veksten av alle norske kommunar, med eit snitt på 2,8%. I 2016 vart fleire større bustadutbyggingsprosjekt ferdige, og vi ser og høg aktivitet i budstadbygginga vidare framover, slik at vi reknar med fortsatt høg vekst i åra framover. Meland kommune har i 2016 ein auke i skatteinntekter på kr 11,9 mill, frå 173,7 mill i 2015 til kr 185,6 mill i 2016, ein auke på 6,8%. Veksten er litt mindre enn i 2015, då han var på 8,0%. Som følgje av at Meland kommune er ein låginntektskommune får vi kompensert manglande auke i skatteinntektene gjennom inntektsutjamningsordninga, opp til nivå for nasjonal skattevekst i rekneskapsåret. Nasjonalt auka skatteinntektene med 9,7% frå 2015 til Auken i rammetilskot frå 2015 til 2016 er på kr 4,6 mill eller 2,3%, som er mykje lågare enn veksten i 2015 på 7,0% Sum driftsinntekter auka i 2016 med kr 46,8 mill til kr 564,9 mill, eller 9,0% i forhold til Sum driftsutgifter var i 2016 på kr 554 mill, ei auke på kr 49,9 mill eller 9,9% frå Lønsutgiftene inkl. sosiale kostnader aukar med kr 30,5 mill (10,2%) frå 2015 til kr 328,9 mill i Auken er betydeleg høgare enn lønsveksten på i underkant av 3 %, og skuldast mellom anna at introduksjonsstønad til flykningane som kjem til kommunen vert bokført som løn. Som følgje av auke i talet på flykningar som kom i 2016 er det og stor auke i denne stønaden. Utgiftene vert refundert frå staten, og refusjonen er en del av driftsinntektene. Ellers er auken i talet på nye stillingar størst i skulane. Meland kommune sine lønskostnader (inkl. sosiale kostnader og pensjon) er 59% av driftsinntektene, noko som er relativvt lågt samanlikna med andre kommunar. Dette skuldast mellom anna at kommunen deltek i ein god del interkommunale samarbeid, og då ligg kostnaden som kjøp av tenester frå andre kommunar. Kommunen har og ein stor andel av barnehagetilbodet gjennom private barnehagar. Kommunen betalar for private plassar som tenestekjøp, noko som og er med å reduserer andel lønskostnadar i forhold til dei totale kostnadane. Elles viser Kostrastatisktikk at kommunen generelt driv effektiv tenesteproduksjon, noko som og er med å reduserer andel lønskostnadar. Brutto utgifter i investeringsrekneskapen for 2016 er på kr 101,7 mill, mot kr 40,3 mill i Av dette er kr 53,6 mill ordinære investeringar i kommunale anlegg, kr 34,6 mill er investeringar i avlaups- og vassverksanlegg som er gebyrfinansierte, og kr 13,5 mill er andre investeringspostar, i hovudsak knytt til Husbanken sin startlån-ordning. Største prosjekt er utbygging av Grasdal og Sagstad skular, som etter planen skal vere ferdig i Avvik mellom rekneskap og budsjett vil verte ytterlegare kommentert i årsmeldinga. Elles visast til økonomiske oversyn og noter som er utforma med basis i god kommunal rekneskapsskikk. Frekhaug, 6. april 2017 Per Inge Olsen økonomisjef Årsrekneskap 2016 Side 3 av 23

4 Årsrekneskap 2016 Tal i heile kr Økonomisk oversyn - drift Regnsk Rev bud 2016 Oppr bud 2016 Regnsk Driftsinntekter Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motytingar Rammetilskot inkl. skatteutjamning Andre statlege overføringar Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tjen.prod Kjøp av tenester som erstatter tjen.produksjon Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbyte Gevinst på finans. instrumenter (omløpsmidl.) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjonar Motpost avskrivningar Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinnt.: 2,52 % 0,34 % 0,37 % 3,14 % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetningar Avsatt til disposisjonsfond - årets resultat Avsatt til disposisjonsfond - fjorårets mindreforbruk Avsatt til bundne fond Sum avsetningar Årets rekneskapsmessige mindreforbruk Årsrekneskap 2016 Side 4 av 23

5 Økonomisk oversyn - investering Regnsk Rev bud 2016 Oppr bud 2016 Regnsk Inntekter Sal av driftsmiddel og fast eigedom Overføringar/tilskot med krav til motyting Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Sum inntekter Utgifter Løns- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tjen.prod Kjøp av tenester som erstatter tjen.produksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Sum utgifter Finanstransaksjonar Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andeler Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Motteke avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Anskaffing og anvend. av middel Regnsk Rev bud 2016 Oppr bud 2016 Regnsk Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffing av middel Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar Sum anvending av middel Netto Anskaffing - anvending av middel Endring i ubrukte lånemiddel Endring i arbeidskapital Avsetningar Bruk av avsetningar Netto avsetningar Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringar Årsrekneskap 2016 Side 5 av 23

6 Tal i heile kr Balanse per Regnsk Regnsk EIGENDELER Anleggsmiddel Eigedommar, anlegg, utstyr, maskinar og transportm Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmiddel Sum Anleggsmiddel Omløpsmidler Kortsiktige fordringar Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskot Sum Omløpsmiddel SUM EIGENDELER EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Sum Eigenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktinger Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Sum Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Anna kortsiktig gjeld Premieavvik Sum Kortsiktig gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemiddel Motkonto til memoriakonti Endring arbeidskapital Regnsk Regnsk Endring betalingsmiddel Endring kortsiktige fordringar Endring premieavvik Endring aksjar og andelar SUM ENDRING OMLØPSMIDDEL (A) Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Årsrekneskap 2016 Side 6 av 23

7 Tal i heile kr Rekneskapsskjema 1A - drift Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbyte Gevinst finansielle instrument (omløpsmiddel) Renteutg.,provisjonar og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter og utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av bundne avsetningar Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regneskapsmessig meir/mindreforbruk Kommunestyret har delegert til rådmann å fordele rammene på tenesteområda som kommunen er organisert i. Rekneskapsskjema 1B vil formelt sett difor berre innehalde ei linje med denne delegerte ramma, slik: Tal i heile kr Rekneskapsskjema 1B - drift Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk Rammer til fordeling på tenesteområda Til orientering tek vi likevel med korleis rammene er delegert av rådmann til kvart tenesteområde: Rådmann sin administrative fordeling av driftsrammer på tenesteområda Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk Politikk/Rådmannskontor Økonomikontor Økonomi/Finans IKT og andre Interkomm. samarbeid Rådgjevartenesta ekskl. private barneh Private barnehagar (tilskot og adm) PPT Kommunal Barnehagedrift Grasdal skule Meland Ungdomsskule og Vaksenoppl Rossland skule Sagstad skule Vestbygd skule Helse Sosiale tenester Barnevern Meland Sjukeheim Meland heimetenester Kulturkontor PUK - Plan, Utbygging, komm.teknikk Sum drift for overføring til rekn.sk.skjema 1 A: Årsrekneskap 2016 Side 7 av 23

8 Tal i heile kr Rekn.skjema 2A - investering Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk Investeringer i anleggsmiddel Utlån og forskutteringar Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsettingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemiddel Inntekter frå sal av anleggsmiddel Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Sum ekstern finansiering Bruk av avsettingar Sum finansiering Udekka/udisponert Tal i heile kr Regnsk.skjema 2B - invest.prosj. Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk (Investeringssummar pr prosjekt brutto før refusjonar og tilskot) Diverse IKT-prosjekt Utbygging breiband Tilbygg Grasdal skule Tilbygg Sagstad skule Uteområde skulane Ventilasjon symjehall Rossland skule Vestbygd skule - ombygging Uteareal Sagstad skule Ny kommunal barnehage Marihøna barnehage utbetring Utleigebustader Omsorgsbustader Balkong omsorgsbustader Meland Rådhus Inventar/Utstyr Meland sjukeheim Fellesareal Holmemarka Div. tomter/eigedomar Gravplass Meland Restaurering av orgel i kyrkja Brannvarslingsanlegg kyrkja Kjøp av sentrumsareal Nytt varmeanlegg og kabelnett kyrkja Veglys Dalemarka Veglys Beitingen stk saltspreiarar Lesseapparat til strøsand Asfaltering kommunale vegar Trafikksikring Kommunale bygg Gangbru Mjåtveitvegen Ny traktor Kantklyppar til traktor Aggregat Meland sjukeheim Ladepunkt el-bilar Forskotering underg./trafikksikr. Holme Sum ordinære investeringar Årsrekneskap 2016 Side 8 av 23

9 Tal i heile kr Regnsk.skjema 2B - invest.prosj. Regnsk Rev. bud Oppr.bud Regnsk (Investeringssummar pr prosjekt brutto før refusjonar og tilskot) Vassleidning Ådlandsvågen - Landsvik Nytt vassbehandlingsanlegg Hestdal Mobilt straumaggregat vassverk Vassleidning Fløksand - Beitingen Momentum selvkostmodell Oppgradering pumpestasjon Mjåtveit Vassleidning Landsvik - Rossland Vassleidning Frekhaug senter Slamavskiljar Orrhøyen Utslepp Eikeland Slamavskiljar Orrhøyen i VA-kryssing E Overvatn Flatøy Sanering Markavegen Avlaupsleidning Holmeknappen - Tveit Separering Grønlandsområdet Sanering Fløksand Oppgr. Varnappen reinseanlegg Vassleidning Heiane Gravemaskin vatn/avløp Spylevogn Sum investeringar vassverk og avlaup Sum brutto investeringar Startlån - Utlån Startlån - Avdrag og avsetninger Kapitalutviding Sambandet Vest AS Nytt Hamneselskap Bergensregionen Eigenkapitalinnskot KLP Avsetningar til kap.fond Sum andre postar investeringsrekneskapen Sum finansieringsbehov i invest.rekn Årsrekneskap 2016 Side 9 av 23

10 Noter Rekneskapsprinsipp og vurderingsreglar Kommunerekneskapen er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske middel som er tilgjengelege i året, og anvendinga av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som følgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året som vedrører kommunen si verksemd skal framgå av drifts- eller investeringsrekneskapen i året anten dei er betalt eller ikkje. Rekneskapen er avlagt basert på god kommunal rekneskapsskikk, inkludert kommunale rekneskapsstandardar (KRS) utgjeve av Foreningen for god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Kommunen har markedsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje. Desse er klassifisere som omløpsmiddel og bokført til kurs pr i rekneskapsåret. Ved lånefinansiering av investeringar er kalkulatoriske renteutgifter lagt til anskaffingskost, slik det er tilrådd i KRS nr. 2. Organisering av kommunen si verksemd Den samla verksemda til kommunen er organisert innanfor kommunen sin ordinære organisasjon, med unnatak av den verksemd som framgår av note 4. Dei fleste av desse er Vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 27 eller 28, medan nokre er IKS - Interkommunale Selskap - etter eigen særlov. Det er også nokre avtalebaserte samarbeid som ikkje er direkte relatert til vilkår i kommunelova. Eit IKS legg fram sjølvstendige rekneskap som ikkje inngår i kommunen sitt drifts- og investeringsrekneskap. Dei øvrige samarbeidstiltaka vil inngå i vertskommunen sitt rekneskap. Det visast til note 4 for nærar opplysningar om kommunen sitt økonomiske forhold til desse samarbeidstiltaka. Note 1 Arbeidskapital Balanserekneskapen: 2.1 Omløpsmiddel 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tal i kr Endring Drifts- og investeringsrekneskapen: Anskaffing av middel Inntekter driftsrekneskap Inntekter investeringsrekneskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffing av middel Anvending av middel: Utgifter driftsrekneskap Utgifter investeringsrekneskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjonar Sum anvending av middel Netto anskaffing - anvending av middel Endring ubrukte lånemiddel (auke+/ reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og invest.rekneskapen Endring arbeidskapital i balansen Årsregnskap 2016 Side 10 av 23

11 Note 2 Pensjon Generelt om pensjonsordningane i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordningar i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordningen omfamner alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygda. Pensjonane vert samorda med utbetaling fra NAV. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsrekneskapsforskrifta skal driftsrekneskapen bli belasta med pensjonskostnader som er berekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene vert utrekna på ein annan måte enn pensjonspremien som vert innbetalt til pensjonsordninga, og det vil difor normalt vere forskjell mellom desse to beløpa. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal førast som inntekt eller utgift i driftsrekneskapen. Premieavviket etablert til og med 2010 vert tilbakeført igjen over dei neste 15 åra. Premieavvik etablert frå og med 2011 til og med 2013 vert tilbakeført over 10 år, og premieavvik etablert frå og med 2014 vert tilbakeført over 7 år. Reglane i 13 i årsrekneskapsforskrifta seier og at berekna pensjonsmiddel og pensjonsforpliktingar skal førast opp i balansen som på eine sida anleggsmiddel og på andre sida langsiktig gjeld. Økonomiske føresetnader: KLP SPK Forventa avkastning pensjonsmiddel: 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventa årleg lønsvekst 2,97 % 2,97 % Forventa årleg G-regulering 2,97 % 2,97 % Forventa årleg pensjonsregulering 2,20 % 2,22 % Amortisering 2016: 7 år 7 år Spesifikasjon av pensjonskostnad og premieavvik pensjonsforpliktingar 2016: KLP STP Sum Pensjonsopptening i året, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Forventet avkastning på pensjonsmidla Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Premieavvik i året Tal i kr Pensjonsmiddel, pensjonsforpliktingar, akkumulert premieavvik 2016: KLP STP Sum Arb.g.avg. Brutto påløpte pensjonsforpliktingar pr Pensjonsmiddel pr Netto pensjonsforpliktingar pr Premieavvik i året Sum premieavvik tidligare år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Årsregnskap 2016 Side 11 av 23

12 Note 3 Kommunen sitt garantiansvar Beløp pr Utløper Gjeve ovanfor - namn dato Frekhaug Indremisjon Læringsverkstedet Maurtua AS Region Nordhordland Helsehus IKS Meland Utbyggingsselskap AS NGIR Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland Revisjon IKS Sum garantiansvar Det er ingen tap på garantiar i Note 4 Kostnader, fordringar og gjeld til kommunale samarbeid og føretak Tal i 1000 kr Namn på verksemd: Vertskommune Fordringar Gjeld Fordringar Gjeld Lindås og Meland Brannvern Lindås Lindås og Meland Brannvern - Feieten. Lindås 26 9 Kreftkoordinator Lindås 43 Nordh. Gulen Interk. Branntilsyn (NGIB) Lindås 72 Nordh. Gulen Interk. Renh.v. (NGIR) IKS - 53 Nordhordland digital (ND) Radøy 104 Nordhordland IKT Osterøy Nordhordland Interkommunale legevakt Lindås Nordhordland Kemnerkontor Lindås Nordhordland Kursregion Lindås Teknisk hygenisk ingeniør Lindås 2 9 Ungdomskontakten Salto Lindås 2 4 Sum kortsiktige poster Ingen langsiktige postar pr Meland kommune sin del av kostnader i interkommunale tiltak Namn: Vertskommune Tal i 1000 kr Samarb.- form Driftsassistansen i Hordaland - vann og avløp (DIHVA) - IKS Interkommunal Innkjøpsordning Bergen avtale Interkommunalt arkiv i Hordaland - IKS Krisesenteret for Bergen og Omegn Bergen avtale Lindås og Meland Brannvern Lindås KL 28 b Lindås og Meland Brannvern - Feietenesta Lindås KL 28 b Nordh. Gulen Interk. Branntilsyn (NGIB) Lindås KL 28 b Nordhordl. Gulen Interk. Renh.v. (NGIR) - IKS Nordhordland digital (ND) Radøy KL Nordhordland IKT - drift Osterøy KL 28 b Nordhordland IKT - ført i investeringsrekneskapen Osterøy KL 28 b Nordhordland interk. legevaktsentral /ØH-D senger Lindås KL 28 b Nordhordland interkommunale legevakt døgntilbod Lindås KL 28 b Nordhordland Kemnerkontor Lindås KL 28 b Nordhordland Kursregion Lindås Organ Nordhordland Revisjon IKS - IKS Regionrådet for Nordhordland - avtale Teknisk hygenisk ingeniør Lindås avtale Ungdomskontakten Salto Lindås avtale Sum kostnad interkommunalt samarbeid Årsrekneskap 2016 Side 12 av 23

13 Note 5 Aksjar og andelar i varig eige Balanseført verdi Tal i kr Balanseført verdi Eigardel i Selskapet sitt namn: selskapet Meland Utbyggingsselskap AS 100,00 % Gløde AS ( i 2015: Meland Arbeids- og Komp.senter AS) 36,08 % Nordgarden bustadstifting Nordhordland Bioenergi SA 0,48 % 5 5 Fjord Line AS 0,00 % 0 0 Biblioteksentralen SA 0,05 % 1 1 Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS 0,76 % Sambandet Vest AS 15,00 % Nordhordland Industriservice AS (fusjonert med Gløde AS i 2016) 53 Bergen og omland Havn AS 1,00 % 100 Sum aksjar Eigenkapitalinskot KLP Sum aksjar og andeler Note 6 Avsetting til og bruk av fond Tal i 1000 kr Samlede avsettingar og bruk av avsettingar i året Behaldning Avsettingar Korreksjon av feil på kapitalkonto tidligare år -352 Bruk av avsettingar Netto avsettingar Behaldning Disposisjonsfond Beholdning Mindreforbruk året før lagt til disp.fond: Korreksjon av feil på kapitalkonto tidligare år -352 Avsetting til fond Behaldning Bundne driftsfond Behaldning Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetting til fond Behaldning Ubundne investeringsfond Behaldning Avsetting til fond Bruk av fond i investeringsrekneskapen Behaldning Bundne investeringsfond Behaldning Avsetting til fond Bruk av fond i driftsregnskapet 3100 Bruk av fond i investeringsrekneskapen Behaldning Årsrekneskap 2016 Side 13 av 23

14 Note 7 Kapitalkonto Tal i 1000 kr DEBET KREDIT Saldo (underskot i kapital) - Saldo (kapital) Debetpostar i året: Kreditpostar i året: Postar som gjeld fast eigedom, anlegg, utstyr, maskinar og transportmiddel: Sal av. Aktivering Avskriving Oppskrivning. - Kjøp av aksjer / andeler 325 Redusert eigenkapitalinnskot KLP - Aktivert eigenkapitalinnskot KLP 1056 Avdrag på utlån - sosiale utlån 81 Utlån - sosiale utlån 185 Avdrag på utlån - andre utlån 5143 Utlån - andre utlån 6683 Avskriving på utlån - sosiale utlån - Avdrag på eksterne lån Bruk av lånemiddel Endring pensjonsforpliktingar (auke) Endring pensj.forpliktingar (red.) - Endring pensjonsmiddel SPK (reduksjon) Endring pensjonsmiddel SPK (auke) Endring pensjonsmiddel KLP (reduksjon) Endring pensjonsmiddel KLP (auke) Korreksjon kapitalkonto tidl. År Balanse (kapital) Balanse (underskot i kapital) Note 8 Anleggsmiddel EDB-utstyr, kontormaskinar Anleggsmaskinar, brannbilar, teknisk anlegg mv. Adm.bygg, sjukeheim mv. Tal i kr Boligar, skolar, vegar Tomteområde Vass- og kloakknett SUM Anskaffingskost Tilgong i året Avgong i året Anskaffingskost Akkum. avskrivningar Bokført verdi pr Avskrivingar i året Økonomisk levetid 5 år år 40 år 50 år 5-50 år Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Lineær Årsrekneskap 2016 Side 14 av 23

15 Note 9 Langsiktig gjeld og avdrag Tal i 1000 kr Betalte avdrag Kalkulert kapitalslit på lånefinansierte anleggsmiddel (minimumsavdrag) Avdrag betalt utover utrekna minsteavdrag Avsatt for ekstra avdragsbetaling til neste år Sum kostnadsførte avdrag i driftsrekneskapen Avdrag kostnadsført utover utrekna minsteavdrag Meirbetaling betyr at kommunen betalar tilsvarande meir i avdrag enn det som vert forutsett å vere kapitalslitet på anleggsmidla (avskrivingane). Mindrebetaling vil si at kommunen har betalt mindre avdrag enn det som er berekna kapitalslit. Det er derfor avsett til ekstra avdragsbetaling kommende år. Fordeling av den langsiktige gjelda til kommunen på ulike område: Startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler Lånegjeld til investeringar i alle tenesteområda i kommunen Sum langsiktig gjeld til kredittinstitusjonar Avsatt for ekstra avdragsbetaling til neste år Sum bokført langsiktig gjeld Berekna veid gj.snitt rente Langs.gjeld pr Fordeling av langsiktig gjeld etter rentevilkår: Lån med flytande rente (p.t. lån) ,69 % Lån med rentebinding 3 mnd - 1 år (sertifikatlån) ,35 % Langsiktig gjeld med fast rente 3-5 år ,44 % Sum langsiktig gjeld til kredittinstitusjonar Kommunen gjer utrekning av minste tillatte avdrag jf. kommuneloven 50 nr. 7 etter ein forenkla formel. Avskrivingane som vert lagt til grunn i denne utrekninga er sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmiddel (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med avskrivingane i driftsrekneskapen for året. Denne forenkla formelen gjev eit minstekrav til avdrag som svarar til avskrivingar (kapitalslitet) på dei lånefinansierte anleggsmidla. Kommunen har per to sertifikatlån på kr 80,5 mill og kr 81,4 mill med forfall i løpet av Kommunen meiner det er lav risiko knytt til desse låna, då kommunesektoren generelt vert vurdert som ein sikker låntakar. Det er heller ikkje vurdert som særleg sannsynleg at kapital-marknaden skal endre seg slik at det ikkje er mogeleg å få refinansiert sertifikatlåna ved forfall til eit akseptabelt rentenivå. Årsrekneskap 2016 Side 15 av 23

16 Note 10 Endringer i rekneskapsprinsipp Tal i 1000 kr Som ein følgje av endringer i forskrift om årsrekneskap og årsberetning, er virkning av endringer i rekneskapsprinsipp i 2007 og tidligare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført over til separate eigenkapitalkontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Endringar gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Konto for endring av rekn.prinsipp består av flg. postar: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepengar Påløpte renter Kompensasjon for mva Tilskot til ressurskrevjande brukarar Sum bokført mot endring av rekneskapsprinsipp Dette er bokført i balansen på følgjande kontoar Endring av regnskapsprinsipp som påverker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påverker AK (investering) - - Sum Det er ikkje gjort endringar i rekneskapsprinsipp i Note 11 Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Posten rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk under eigenkapitalen i balansen er sett saman slik: Rekneskapsår Meirforbruk Mindreforbruk Sum Note 12 Vesentlege forpliktingar Kommunen er ikkje kjent med vesentlege forpliktingar ut over det som kjem fram i årsrekneskapen eller notar. Note 13 Sjølvkostområde Tal i 1000 kr Resultat 2016 Balansen 2016 Avsetn(+) / 2016 Årets bruk av (-) Over(+)/ deknings-grad bundne undersk. (-) i % 1) driftsfond Fond / fremførbart undersk. pr ) Inntekter Kostnader Renovasjon Interkommunalt foretak - NGIR Vatn ,0 % Avløp ,2 % Feiing ,5 % Oppmåling ,5 % - - Byggesak ,2 % - - Slam ,8 % Sum ,9 % Årsrekneskap 2016 Side 16 av 23

17 Note 13 Sjølvkostområde (forts.) Tal i 1000 kr Resultat 2015 Balansen 2015 Avsetn(+) / 2015 Årets bruk av (-) Over(+)/ deknings-grad bundne undersk. (-) i % 1) driftsfond Fond / fremførbart undersk. pr ) Inntekter Kostnader Renovasjon Interkommunalt foretak - NGIR Vann ,8 % Avløp ,2 % Feiing ,9 % Oppmåling og planarbeid 3) ,7 % - - Byggesak ,1 % - - Slam ,5 % Sum ,8 % ) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av fond. 2) Fonda er bundne driftsfond. Desse kan berre nyttast til dekking av framtidige driftsutgifter på tilhøyrande sjølvkostområde. Slike såkalla dekningsgradsfond må nyttast innan ein 3-5 års periode. På område med pålagt sjølvkost (renovasjon), eller kor kommunestyret forut for inntektsåret har fatta prinsippvedtak om eigenbetaling ut frå sjølvkost, kan kommunen ha fremførbart underskot. 3) Selvkostområdet oppmåling og planer omfamner kun deler av kommunen sitt totale oppmålings- og planarbeid. Årsaka til at det rekneskapsmessige resultat for kvart sjølvkostområde ikkje er identisk med avsetjing og bruk av bundne fond skuldast at renter vert tillagt fonda i tillegg til resultatet frå drifta av det einskilde sjølvkostområdet. Note 14 Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor Årsverk Årsverk pr er 454, som er 11 høgare enn tilsvarande pr Auken i årsverk fra 2015 til 2016 kjem i hovudsak som følgje av aktivitetsauke i skulane. Talet inkluderer vikarar, og deler av auken skuldast auke i faste vikarar for å dekke opp for overtid og timevikarar. Ytingar til leiande personar Tal i heile kr Administrasjonssjef (rådmann) Ordførar Ytingane inkluderer løn, avsette feriepengar og andre ytingar. I tillegg kjem ordinær pensjonsordning og grupplivsforsikring som gjeld alle tilsette. Rådmann er tilsett i åremålstilling med avtale som gjeld fram til Inkludert i ytinga til rådmann i 2016 som spesifisert over er eit tariffmessig åremålstillegg på 20%, som er kr ,-. Godtgjering til revisor Kommunen sin revisor er Nordhordland Revisjon IKS. Samla godtgjeringar til revisor utgjer kr ,- for Godtgjeringa er ikkje avtalemessig fordelt på revisjon, rådgjeving eller andre tenester. Revisjon omfamner rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Årsrekneskap 2016 Side 17 av 23

18 Note 15 Utgiftsførte tap på krav Tal i 1000 kr Det er avsatt for usikre krav i balansen pr : Utgiftsføringa har redusert balanseverdiane for følgjande postar: Diverse kommunal fakturering: Fordeling av utgifter til tap på krav i året: Endring i estimerte tap på krav - Avskriving av konstaterte tap på krav i året Tilbakeføring av tidligere avskrevne fordringer Totale utgifter belastet driftsregnskapet 7 32 Note 16 Oversyn over frie disponible inntekter siste 5 år Ref rekneskapsskjema 1A-drift. Sum frie disp inntekter. Tal i 1000 kr Rammetilskot og inntektsutjamning Andre statlege overføringer Skatteinntekter Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt anna fast eigedom Sum frie disponible inntekter Endring i % frå året før 6,9 % 7,2 % 6,4 % 7,4 % 9,9 % Årsrekneskap 2016 Side 18 av 23

19 Årsrekneskap 2016 Side 19 av 23

20 Årsrekneskap 2016 Side 20 av 23

21 Årsrekneskap 2016 Side 21 av 23

22 Årsrekneskap 2016 Side 22 av 23

23 Årsrekneskap 2016 Side 23 av 23