Årsrekneskap 2013 for Meland kommune

Transkript

1 Årsrekneskap 2013 for Meland kommune

2 Innhald årsrekneskap 2013 Side Kommentar til rekneskapen for Økonomisk oversyn - drift 4 Økonomisk oversyn - investering 5 Anskaffing og anvending av middel 5 Balanse 6 Rekneskapsskjema 1A - drift 7 Rekneskapsskjema 1B - resultat pr tenesteområde 7 Rekneskapsskjema 2A - investering 8 Rekneskapsskjema 2B - investeringsprosjekt 9 Rekneskapsprinsipp, vurderingsreglar og organisering av kommunen si verksemd 10 Note 1: Arbeidskapital 10 Note 2: Pensjon 11 Note 3: Kommunen sitt garantiansvar 12 Note 4: Kostnader, fordringer og gjeld til kommunale samarbeid og føretak 12 Note 5: Aksjar og andeler i varig eige 13 Note 6: Avsetting til og bruk av fond 13 Note 7: Kapitalkonto 14 Note 8: Anleggsmiddel 14 Note 9: Markedsbaserte finansielle omløpsmiddel 15 Note 10: Langsiktig gjeld og avdrag 15 Note 11: Endringer av rekneskapsprinsipp 16 Note 12: Rekneskapsmessig meirforbruk/mindeforbruk 16 Note 13: Vesentlege forpliktingar 16 Note 14: Sjølvkostområde Note 15: Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor 17 Note 16: Utgfitsførte tap på krav 18 Note 17: Oversyn skatteinntekter siste 5 år 18 Melding frå revisor Årsrekneskap 2013 Side 2 av 20

3 Kommentar til rekneskapen for 2013 Meland kommune leverer i 2013 det beste økonomiske resultatet i kommunen sin nyare historie. Kommunen har eit netto driftsresultat på kr 29,9 mill, som er 6,4 % av sum driftsinntektene. Til samanlikning vart netto driftsresultat i 2012 på kr 2,2 mill, som utgjer 0,5% av driftsinntektene, slik at resultatbetringa i 2013 er på kr 27,7 mill. Trekk ein frå overføringar av momsrefusjon til investeringsrekneskapen og netto avsettingar til fond er resultatet på kr 21,1 mill. Etter inndekning av alt akkumulert meirforbruk frå tidlegare år på 18,1 mill sit kommunen igjen med eit netto mindreforbruk (overskot) på kr 3 mill. Kommunen har for første gong sidan 2001 ikkje netto underskot (tidlegare års meirforbruk) til framføring i balansen som kommunen må dekke inn i seinare rekneskapsår. Det er fleire årsaker til at kommunen klarer å oppnå eit slikt godt resultat. Administrasjonen såg våren 2013 at driftsnivået i kommunen var for høgt samanlikna med vedteke budsjett for året. Det vart difor gjennomført ein analyse av driftsnivået i kommunen med etterfølgjande vedtak om reduserte driftsrammer og ulike nedskjeringstiltak. Frå 1. januar 2013 vart administrativ organisasjon i kommunen endra til ein såkalla 2-nivå modell med totalt 13 tenesteområdeleiarar som rapporterer direkte til rådmann. Omorganiseringa innebar og at budsjettansvar vart flytta nærare der utgiftene faktisk påløper, og vi meiner at budsjettdisiplinen gjennom dette vart vesentleg styrka. Meland kommune har dei siste åra opplevd stor vekst i folketal. Veksten i 2013 var på 2,7%, og kommunen er dermed nr 16 i Norge når det gjeld storleiken på folkevekst. Veksten er likevel noko lågare enn i 2012, då han var på 4,4%. Auken i skatteinntekter og rammetilskot i 2013 er på kr 22,6 mill eller 7% medan utgiftsveksten var på berre kr 1,9 mill eller 0,4%. Lønsutgiftene eksl. sosiale kostnader er redusert med kr 1,0 mill frå 2012 til kr 208,4 mill i Resultatforbetringa skuldast såleis at ein har klart å halde utgiftsnivået på same nivå som i 2012 medan vekst i folketal gjer auke i skatteinntekter og rammetilskot. Meland kommune sine lønskostnader (inkl. sosiale kostnader og pensjon) er 56% av driftsinntektene, noko som rangerer Meland kommune mellom dei 30 kommunane i Norge med lågast del lønskostnader. Noko av årsaken til eit godt resultat for Meland kommune på dette nøkkeltalet er at kommunen deltek i ein god del interkommunale samarbeid, og då ligg kostnaden på linja for kjøp av tenester som erstattar tenesteproduksjon, som eit innkjøp av tenester frå andre kommunar. Hovudårsaken til låge lønskostnadar er likevel at kommunen driv effektiv tenesteproduksjon. Løn er den største kostnadsposten i ein kvar kommune, og det er viktig å ikkje ha for høg del lønskostnader om ein skal ha tilfredstillande økonomiske resultat og kontroll på økonomien. Meland kommune sine frie inntekter (skatt, rammetilskot ) ligg på 97% av landsgjennomsnittet, medan den aldersmessige fordelinga av befolkninga gjer at det er rekna med ein kostnadsindeks (eit kalkulert utgifts- eller tenestebehov) i grunnlaget for rammetilskotet frå staten som ligg 3 % over landsgjennomsnittet. Med inntekter lågare enn gjennomsnitt av kommunane i Norge og høgare berekna tenestebehov må kommunen levere tenester meir effektivt enn ein gjennomsnittskommune dersom økonomien skal vere i balanse. Resultatet viser at det har vi klart i Brutto utgifter i investeringsrekneskapen for 2013 er på kr 58,8 mill, som er kr 2,5 mill lågare enn revidert budsjett på kr 61,3 mill. Av dette er kr 34,6 mill ordinære investeringar i kommunale anlegg, kr 13,1 mill er investeringar i avlaups- og vassverksanlegg som er gebyrfinansierte, og kr 11,1 mill er andre investeringspostar, i hovudsak knytt til Husbanken sin startlån-ordning. Avvik mellom rekneskap og budsjett vil verte ytterlegare kommentert i årsmeldinga. Elles visast til etterfølgjande økonomiske oversyn og noter som er utforma med basis i god kommunal rekneskapsskikk. Frekhaug, 8. april 2014 Per Inge Olsen økonomisjef Årsrekneskap 2013 Side 3 av 20

4 Tal i heile kr Økonomisk oversyn - drift Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Driftsinntekter Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motytingar Rammetilskot Andre statlege overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tjen.prod Kjøp av tenester som erstatter tjen.produksjon Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbyte Gevinst på finans. instrumenter (omløpsmidl.) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjonar Motpost avskrivningar Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinnt.: 6,38 % 4,21 % 2,95 % 0,50 % Interne finanstransaksjoner Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetningar Overført til investeringsrekneskapen Dekking av tidlegare års regnsk.m. meirforbruk Avsatt til bundne fond Sum avsetningar Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Årsrekneskap 2013 Side 4 av 20

5 Tal i heile kr Økonomisk oversyn - investering Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Inntekter Sal av driftsmiddel og fast eigedom Andre salsinntekter 136 Overføringar/tilskot med krav til motyting Sum inntekter Utgifter Løns- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tjen.prod Kjøp av tenester som erstatter tjen.produksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Sum utgifter Finanstransaksjonar Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andeler Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Motteke avdrag på utlån Overført frå driftsbudsjettet Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Anskaffing og anvend. av middel Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffing av middel Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar Sum anvending av middel Netto Anskaffing - anvending av middel Endring i ubrukte lånemiddel Endring i arbeidskapital Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinere år Netto avsetningar Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringar Årsrekneskap 2013 Side 5 av 20

6 Tal i heile kr Balanse Regnsk Regnsk EIGENDELER Anleggsmiddel Faste eigedommar og anlegg Utstyr, maskinar og transportmiddel Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmiddel Sum Anleggsmiddel Omløpsmidler Kortsiktige fordringar Premieavvik Aksjer og andelar Kasse, postgiro, bankinnskot Sum Omløpsmiddel SUM EIGENDELER EIGENKAPITAL OG GJELD EIgenkapital Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påverker AK Drift Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Kapitalkonto Sum Eigenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktinger Andre lån Sum Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Anna kortsiktig gjeld Premieavvik Sum Kortsiktig gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemiddel Motkonto til memoriakonti Tal i heile kr Endring arbeidskapital Regnsk Regnsk Endring betalingsmiddel Endring kortsiktige fordringar Endring premieavvik Endring aksjar og andelar SUM ENDRING OMLØPSMIDDEL (A) Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Årsrekneskap 2013 Side 6 av 20

7 Tal i heile kr Rekneskapsskjema 1A - drift Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbyte Gevinst finansielle instrument (omløpsmiddel) Renteutg.,provisjonar og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter og utgifter Til dekking av tidligare reknesk.messig meirforbruk Motrekning kalkulatoriske avskrivingar Til bundne avsetninger Bruk av bundne avsetningar Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapen Drift ansvar Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regneskapsmessig meir/mindreforbruk Tal i heile kr Rekneskapsskjema 1B - drift Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Ansvarsområde / tenesteområde: Rådmannskontor Økonomikontor Økonomi og finans IKT Rådgjevartenesta Læring og utvikling Grasdal skule / SFO Meland Ungdomsskule Rossland skule / SFO Sagstad skule / SFO Vestbygd skule / SFO Helse Sosiale tenester / NAV Barnevern Meland sjukeheim Meland heimetenester Kultur Plan, utbygging og kommunalteknikk Sum drift for overføring til rekn.sk.skjema 1 A: Det har i 2013 vore gjennomført større organisatoriske endringer i drifta. Rekneskapstala for 2013 er difor ikkje direkte samanliknbare med talene for Der det er aktuelt, har rekneskapstala for 2012 vorte slått saman til den mest relevante ansvarsposten i Årsrekneskap 2013 Side 7 av 20

8 Tal i heile kr Rekneskapsskjema 2A - investering Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk Investeringer i anleggsmiddel Utlån og forskutteringar Avdrag på lån Avsettingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemiddel Inntekter frå sal av anleggsmiddel Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av tidligare års udisponert Bruk av avsettingar Sum finansiering Udekka/udisponert Kommentar til investeringsbudsjettet for 2013 vedteke i sak 114/12 den 12. des 2012: Vedtaket i budsjettsaka legg til grunn at ordinære investeringar er på kr 37,6 mill. I rådmann si utgreiing er det i tillegg med investeringar til vassverk med kr 5,4 mill og til avlaup med kr 5,5 mill, til saman kr 10,9 mill. Budsjettvedtaket har ved ein feil berre med kr 5,4 mill i vassverksinvesteringar, men vi legg til grunn at det var kommunestyret sin intensjon å følgje rådmann sitt framlegg om at sum til investeringar og låneopptak til vassverk og avlaup skal vere til saman kr 10,9 mill. Vi legg og til grunn at opptak og vidareutlån av startlån og kapitalinnskot til KLP er vedteke som i framlegget frå rådmann. Årsrekneskap 2013 Side 8 av 20

9 Tal i heile kr Regnsk.skjema 2B - invest.prosj. Regnsk Reg. bud Oppr.bud Regnsk (Investeringssummar pr prosjekt brutto før refusjonar og tilskot) Diverse IKT-prosjekt / Inventar Tilbygg Grasdal skule Uteområde skulane Rossland og Vestbygd skule Meland sjukeheim, netto inkl tilskot Transportteneste Nærmiljøanlegg Lagerbygg Melandskaret Asfaltering kommunale vegar Trafikksikring inkl. avkjøring Vestbygd DIV. - Kommunale bygg / vegar / kaier Ny hovudbrannbil Fortau Mjåtveitvegen Veg Litlebergen Gangbru Mjåtveitvegen Ny lastebil+traktorar Sum ordinære investeringar Diverse mindre prosjekt Vassverk Kårbø - Landsvik Vassledning Tveit-Valde-Brakstad Ombygging kummer og overbygg pumpestasjonar Vassleding og avlaup Løypetona 3968 DIV. - Datamodell, plan og dokum. kvalitet vassforsyning Lagerbygg Melandskaret VAR Vassleidning Fløksand-Vikebø Utbetring ledningsnett Frekhaug Resipientundersøkingar Avlaupsanering Brakstad Avlaup Kårbø - Landsvik Utslepp Eikeland Tiltaksplan avlaup Sum investeringar vassverk og avlaup Sum brutto investeringar Startlån - Utlån Startlån - Avdrag og avsetninger Eigenkapitalinnskot KLP Andre avsetninger til fond / nedbetaling av gjeld 3535 Sum andre postar investeringsrekneskapen Sum finansieringsbehov i invest.rekn Årsrekneskap 2013 Side 9 av 20

10 Noter Rekneskapsprinsipp og vurderingsreglar Kommunerekneskapen er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske middel som er tilgjengelege i året, og anvendinga av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som følgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året som vedrører kommunen si verksemd skal framgå av drifts- eller investeringsrekneskapen i året anten dei er betalt eller ikkje. Rekneskapen er avlagt basert på god kommunal rekneskapsskikk, inkludert kommunale rekneskapsstandardar (KRS) utgjeve av Foreningen for god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Kommunen har markedsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje. Desse er klassifisere som omløpsmiddel og bokført til kurs pr i rekneskapsåret. Ved lånefinansiering av investeringar er kalkulatoriske renteutgifter lagt til anskaffingskost, slik det er tilrådd i KRS nr. 2. Organisering av kommunen si verksemd Den samla verksemda til kommunen er organisert innanfor kommunen sin ordinære organisasjon, med unnatak av den verksemd som framgår av note 4. Dei fleste av desse er Vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 27 eller 28, medan nokre er IKS - Interkommunale Selskap - etter eigen særlov. Det er også nokre avtalebaserte samarbeid som ikkje er direkte relatert til vilkår i kommunelova. Eit IKS legg fram sjølvstendige rekneskap som ikkje inngår i kommunen sitt drifts- og investeringsrekneskap. Dei øvrige samarbeidstiltaka vil inngå i vertskommunen sitt rekneskap. Det visast til note 4 for nærar opplysningar om kommunen sitt økonomiske forhold til desse samarbeidstiltaka. Note 1 Arbeidskapital Balanserekneskapen: 2.1 Omløpsmiddel 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tal i kr Endring Drifts- og investeringsrekneskapen: Anskaffing av middel Inntekter driftsrekneskap Inntekter investeringsrekneskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffing av middel Anvending av middel: Utgifter driftsrekneskap Utgifter investeringsrekneskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjonar Sum anvending av middel Netto anskaffing - anvending av middel Endring ubrukte lånemiddel (auke+/ reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og invest.rekneskapen Endring arbeidskapital i balansen Årsregnskap 2013 Side 10 av 20

11 Note 2 Pensjon Generelt om pensjonsordningane i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordningar i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordningen omfamner alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygda. Pensjonane vert samorda med utbetaling fra NAV. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsrekneskapsforskrifta skal driftsrekneskapen bli belasta med pensjonskostnader som er berekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene vert utrekna på ein annan måte enn pensjonspremien som vert innbetalt til pensjonsordninga, og det vil difor normalt vere forskjell mellom desse to beløpa. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal førast som inntekt eller utgift i driftsrekneskapen. Premieavviket etablert til og med 2010 vert tilbakeført igjen over dei neste 15 åra, medan slikt avvik etablert frå og med 2011 vert tilbakeført over 10 år. Desse reglane seier og at berekna pensjonsmiddel og pensjonsforpliktingar skal førast opp i balansen som på eine sida anleggsmiddel og på andre sida langsiktig gjeld. Økonomiske føresetnader: KLP SPK Forventa avkastning pensjonsmiddel: 5,00 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventa årleg lønsvekst 2,87 % 2,87 % Forventa årleg G- og pensjonsregulering 2,87 % 2,87 % Amortisering 2013: 10 år 10 år Tal i 1000 kr Spesifikasjon av pensjonskostnad og premieavvik pensjonsforpliktingar 2013: KLP STP Sum Pensjonsopptening i året, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Forventet avkastning på pensjonsmidla Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Premieavvik i året Pensjonsmiddel, pensjonsforpliktingar, akkumulert premieavvik 2013: KLP STP Sum Arb.g.avg. Brutto påløpte pensjonsforpliktingar pr Pensjonsmiddel pr Netto pensjonsforpliktingar pr Premieavvik i året Sum premieavvik tidligare år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Årsregnskap 2013 Side 11 av 20

12 Note 3 Kommunen sitt garantiansvar Beløp pr Utløper Gjeve ovanfor - namn dato Frekhaug Indremisjon Maurtua Barnehage SA Meland Golfklubb Meland Utbyggingsselskap AS Meland Arbeidssenter NGIR Nordhordland Revisjon IKS Sum garantiansvar Det er ingen tap på garantiar i Note 4 Kostnader, fordringar og gjeld til kommunale samarbeid og føretak Tal i 1000 kr Namn på verksemd: Vertskommune Fordringar Gjeld Fordringar Gjeld Lindås og Meland Brannvern Lindås Lindås og Meland Brannvern - Feieten. Lindås Nordh. Gulen Interk. Branntilsyn (NGIB) Lindås Nordh. Gulen Interk. Byggetilsyn (NGIT) Lindås Nordh. Gulen Interk. Renh.v. (NGIR) IKS Nordhordland digital (ND) Radøy Nordhordland IKT Osterøy Nordhordland Interkommunale legevakt Lindås Nordhordland Kemnerkontor Lindås Nordhordland Kursregion Lindås Teknisk hygenisk ingeniør Lindås Ungdomskontakten Salto Lindås Sum kortsiktige poster Ingen langsiktige postar pr Meland kommune sin del av kostnader i interkommunale tiltak Vertskommune Namn: Tal i 1000 kr Samarb.- form Driftsassistansen i Hordaland - vann og avløp (DIHVA) - IKS Interkommunal Innkjøpsordning Bergen avtale Interkommunalt arkiv i Hordaland - IKS Krisesenteret for Bergen og Omegn Bergen avtale Lindås og Meland Brannvern Lindås KL 28 b Lindås og Meland Brannvern - Feietenesta Lindås KL 28 b Nordh. Gulen Interk. Branntilsyn (NGIB) Lindås KL 28 b Nordhordl. Gulen Interk. byggetilsyn (NGIT) Lindås KL 28 b Nordhordl. Gulen Interk. Renh.v. (NGIR) - IKS Nordhordland digital (ND) Radøy KL Nordhordland IKT Osterøy KL 28 b Nordhordland interkommunale legevakt Lindås KL 28 b Nordhordland interkommunale legevakt døgntilbod Lindås KL 28 b Nordhordland Kemnerkontor Lindås KL 28 b Nordhordland Kursregion Lindås Organ Nordhordland Revisjon IKS - IKS Regionrådet for Nordhordland - avtale Teknisk hygenisk ingeniør Lindås avtale Ungdomskontakten Salto Lindås avtale Sum kostnad interkommunalt samarbeid Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 12 av 20

13 Note 5 Aksjar og andelar i varig eige Balanseført verdi Tal i kr Balanseført verdi Eigardel i Selskapet sitt namn: selskapet Meland Utbyggingsselskap AS 100,00 % MAKS Meland Arbeids- og Komp.senter AS 54,00 % Nordgarden bustadstifting Nordhordland Bioenergi SA 0,48 % 5 5 Fjord Line AS 0,00 % 0 0 Biblioteksentralen SA 0,05 % 1 1 Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS 0,76 % Sambandet Vest AS 5,00 % Nordhordland Industriservice AS 9,29 % Sum Note 6 Avsetting til og bruk av fond Tal i 1000 kr Samlede avsettingar og bruk av avsettingar i året Avsettingar Bruk av avsettingar Netto avsettingar Bundne driftsfond Behaldning Bruk av fond i driftsregnskapet Avsetting til fond Behaldning Ubundne investeringsfond Behaldning Avsetting til fond Bruk av fond i investeringsrekneskapen Baholdning Bundne investeringsfond Behaldning Avsetting til fond Bruk av fond i investeringsrekneskapen Baholdning Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 13 av 20

14 Note 7 Kapitalkonto Tal i 1000 kr DEBET KREDIT Saldo (underskot i kapital) - Saldo (kapital) Debetpostar i året: Kreditpostar i året: Postar som gjeld fast eigedom, anlegg, utstyr, maskinar og transportmiddel: Sal av. - Aktivering Avskriving Oppskrivning Nedskriving Redusert eigenkapitalinnskot KLP - Aktivert eigenkapitalinnskot KLP 678 Avdrag på utlån - sosiale utlån 26 Utlån - sosiale utlån 149 Avdrag på utlån - andre utlån 3828 Utlån - andre utlån 6188 Avskriving på utlån - sosiale utlån 63 Avdrag på eksterne lån Avskriving på utlån - andre utlån - Bruk av lånemiddel Endring pensjonsforpliktingar (auke) Endring pensj.forpliktingar (red.) - Endring pensjonsmiddel SPK (reduksjon) - Endring pensjonsmiddel SPK (auke) 437 Endring pensjonsmiddel KLP (reduksjon) Endring pensjonsmiddel KLP (auke) Balanse (kapital) Balanse (underskot i kapital) Note 8 Anleggsmiddel EDB-utstyr, kontormaskinar Anleggsmaskinar, brannbilar, teknisk anlegg mv. Adm.bygg, sjukeheim mv. Tal i kr Boligar, skolar, vegar Tomteområde Vass- og kloakknett SUM Anskaffingskost Tilgong i året Avgong i året Korrigering feil frå tidlegare år Anskaffingskost Akkum. avskrivningar Bokført verdi pr Avskrivingar i året Økonomisk levetid 5 år år 40 år 50 år 5-50 år Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Lineær Prosjekt 775 Ny hovudbrannbil er ikke aktivert da denne er aktivert i vertskommunen. Korrigering av feil frå tidligare år er ført og gjeld både manglende aktivering, feil aktivering og feil avskrivning. Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 14 av 20

15 Note 9 Markedsbaserte finansielle omløpsmiddel Aktivaklasse Pengemarkedsfond Obligasjonsfond Tal i 1000 kr Resultatført Marknadsverdi Balanseført verdi- verdi endring Verdiendring som er bokført i rekneskapen for 2013 er lik markadsverdi pr minus balanseført verdi pr Kommunen har utarbeidet finansreglementet for oppfølging av finansielle omløpsmiddel. Note 10 Langsiktig gjeld og avdrag Utgiftsførte avdrag i driftsrekneskapen Kalkulert kapitalslit på lånefinansierte anleggsmiddel (minimumsavdrag) Avdrag betalt utover utrekna minsteavdrag Tal i 1000 kr Meirbetalinga for 2013 betyr at kommunen betalar tilsvarande meir i avdrag enn det som vert forutsett å vere kapitalslitet på anleggsmidla (avskrivingane). Fordeling av den langsiktige gjelda til kommunen på ulikeområde: Startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler Lånegjeld til investeringar i alle tenesteområda i kommunen Sum langsiktig gjeld Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentevilkår: rente Langsiktig gjeld med fast rente ,23 % Langsiktig gjeld med flytande rente ,32 % Rentefri langsiktig gjeld ,00 % Kommunen gjer utrekning av minste tillatte avdrag jf. kommuneloven 50 nr. 7 etter ein forenkla formel. Avskrivingane som vert lagt til grunn i denne utrekninga er sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmiddel (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med avskrivingane i driftsrekneskapen for året. Denne forenkla formelen gjev eit minstekrav til avdrag som svarar til avskrivingar (kapitalslitet) på dei lånefinansierte anleggsmidla. Minimumsavdrag er i 2013 rekna ut basert på justert balanse per , og ikkje balanse pr slik det normalt skal gjerast. Dette skuldast at kommunen i 2013 har foretatt justering av anleggsregisteret frå tidligere år, ref. note 8. Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 15 av 20

16 Note 11 Endringer i rekneskapsprinsipp Tal i 1000 kr Som ein følgje av endringer i forskrift om årsrekneskap og årsberetning, er virkning av endringer i rekneskapsprinsipp i 2007 og tidligare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført over til separate eigenkapitalkontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Endringar gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Konto for endring av rekn.prinsipp består av flg. postar: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepengar Påløpte renter Kompensasjon for mva Tilskot til ressurskrevjande brukarar Sum bokført mot endring av rekneskapsprinsipp Dette er bokført i balansen på følgjande kontoar Endring av regnskapsprinsipp som påverker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påverker AK (investering) - - Sum Det er ikkje gjort endringar i rekneskapsprinsipp i Note 12 Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Posten rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk under eigenkapitalen i balansen er sett saman slik: Rekneskapsår Meirforbruk Mindreforbruk Sum Note 13 Vesentlege forpliktingar Kommunen er ikkje kjent med vesentlege forpliktingar ut over det som kjem fram i årsrekneskapen eller notar. Note 14 Sjølvkostområde Tal i 1000 kr Resultat 2013 Balansen 2013 Avsetn(+) / bruk av (-) 2013 bundne driftsfond Årets Over(+)/ deknings-grad Inntekter Kostnader undersk. (-) i % 1) Interkommunalt foretak - NGIR Fond / fremførbart undersk. pr ) Renovasjon Vatn ,7 % Avløp ,4 % Feiing ,7 % - Oppmåling ,6 % - Byggesak ,2 % Slam ,7 % Sum ,1 % Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 16 av 20

17 Note 14 Sjølvkostområde (forts.) Tal i 1000 kr Resultat 2012 Balansen 2012 Avsetn(+) / bruk av (-) 2012 bundne driftsfond Årets Over(+)/ deknings-grad Inntekter Kostnader undersk. (-) i % 1) Interkommunalt foretak - NGIR Fond / fremførbart undersk. pr ) Renovasjon Vann ,2 % Avløp ,5 % Feiing ,0 % - Oppmåling ,5 % - Byggesak ,3 % Slam ,5 % Sum ,9 % ) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av fond. 2) Fonda er bundne driftsfond. Desse kan berre nyttast til dekking av framtidige driftsutgifter på tilhøyrande sjølvkostområde. Slike såkalla dekningsgradsfond må nyttast innan ein 3-5 års periode. På område med pålagt sjølvkost (renovasjon), eller kor kommunestyret forut for inntektsåret har fatta prinsippvedtak om eigenbetaling ut frå sjølvkost, kan kommunen ha fremførbart underskot. Årsaka til at det rekneskapsmessige resultat i 2013 for kvart sjølvkostområde ikkje er identisk med avsetjing og bruk av bundne fond skuldast to forhold: 1) Rekneskapsmessige avskrivingar innan vatn- og avlaup (VAR) samsvarar ikkje med avskrivingane som nyttast i sjølvkostrekneskapen. Dermed vil det rekneskapsmessige resultatet innan VAR avvike frå sjølvkostresultatet - og avsetjinga til fond vil avvike tilsvarande. 2) Det er gjort internrenteutrekningar i sjølvkostrekneskapen som ikkje vil samsvare med bokførte tal. Note 15 Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor Årsverk Tal på gjennomsnittleg årsverk utført i kommunen i regnskapsåret er 381, som er ein reduksjon med 18 i forhold til året før. Nedgangen i årsverk fra 2012 til 2013 kjem som følgje av innsparingstiltaka iverksett våren Ytingar til leiande personar Tal i heile kr Administrasjonssjef (rådmann) Ordførar Ytingane inkluderer utbetalt løn, feriepengar og andre ytingar. I tillegg kjem ordinær pensjonsordning som gjeld alle tilsette. Godtgjering til revisor Kommunen sin revisor er Nordhordland Revisjon IKS. Samla godtgjeringar til revisor utgjer kr ,-. Godtgjeringa er ikkje avtalemessig fordelt på revisjon, rådgjeving eller andre tenester. Revisjon omfamner rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 17 av 20

18 Note 16 Utgiftsførte tap på krav Tal i 1000 kr Det er avsatt for usikre krav i balansen pr : Utgiftsføringa har redusert balanseverdiane for følgjande postar: Diverse kommunal fakturering: Fordeling av utgifter til tap på krav i året: Endring i estimerte tap på krav Avskriving av konstaterte tap på krav i året Totale utgifter belastet driftsregnskapet Note 17 Oversyn over frie disponible inntekter siste 5 år Tal i 1000 kr Rammeoverføringer Andre statlege overføringer Skatteinntekter Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt anna fast eigedom Sum frie disponible inntekter Endring i % frå året før 7,4 % 9,9 % 10,9 % 6,4 % 21,3 % Årsrekneskap 2013 Meland kommune Side 18 av 20

19 Årsrekneskap 2013 Side 19 av 20

20 Årsrekneskap 2013 Side 20 av 20