SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og omsorg
|
|
- Elisabeth Sivertsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og omsorg 1 Prosjektidé Innovasjonsprosjektet 1.1 Prosjektidéen Mange kommuner bruker i sine planer en definisjon på god omsorg som målrettet og systematisk forskjellsbehandling etter en individuell vurdering til hver enkelt bruker. Det betyr at tjenesteinnhold varierer fra bruker til bruker avhengig av hva den enkelte trenger hjelp til. I skjæringspunktet mellom behovet for å yte omsorg og tilgjengelige ressurser står helsearbeiderne som daglig må foreta krevende prioriteringer. Det er de operative helsearbeiderne som møter brukere og pårørende, og som i tillegg til brukerne selv best kan si noe om kvaliteten på tjenesteleveransen. Det er en utfordring å formidle helsearbeidernes opplevelse oppover i hierarkiet uten at det blir en knippe enkeltutsagn som beskriver uønskede situasjoner. Dette prosjektet skal i samarbeid med flere kommuner utvikle verktøy, metoder og prosesser som gjennom visualisering bidrar til å bygge felles forståelse og å gi oversikt over reelt nivå på tjenesten. Slik forståelse vil være grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon som er viktig for å sikre effektiv ressursbruk og prioritering av tjenester. Gjennom systematisk registrering av opplevd nivå på tjenester med muligheter for oppsummering og aggregering, vil en både ha grunnlag for refleksjon samt et grunnlag for bedre formidling og kommunikasjon av den reelle situasjonen. De metoder, verktøy og arbeidsprosesser som utvikles vil være sentrale elementer i et forbedringsarbeid med fokus på: Økt jobbtilfredshet hos operative helsearbeidere, Nivå på tjenester er ihht behov og vedtak, Bedre og mer riktig prioritering av tjenester samt Mer effektiv organisering av arbeidet. I innovasjonsprosjektet skal det gjennomføre prosess og effektstudier knyttet til punktene over, og det skal spesielt studeres i hvilken grad en slik metodikk og arbeidsform kan være grunnlag for sikkerhetsarbeid som har oppmerksomhet på det som fungerer godt til forskjell fra kun å studere avvik og det som går galt (Hollnagel 2014) Pilotprosjekt i Åfjord kommune I Åfjord kommune i Sør-Trøndelag er det i 2015 gjennomført et pilotprosjekt for å prøve ut idéen med registrering av opplevd nivå på tjenester. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag (Åfjord kommune), NTNU Samfunnsforskning og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Åfjord kommune har bidratt med en vesentlig egeninnsats i prosjektet ved at 8 helsearbeidere gjennom flere heldags arbeidsmøter har deltatt i utviklingsarbeidet. Dette har tilsammen utgjort ca. 50% av kostnadene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennom kompetansemidler dekket de øvrige kostnadene. I pilotprosjektet er det utviklet en prototype på et enkelt skjemabasert verktøy med fargekoder for å angi opplevd nivå på tjenestene i løpet av en vakt. Erfaringene etter en begrenset utprøving er så langt positive. Helsearbeiderne opplever registreringen som meningsfull og lite belastende samtidig som det gir grunnlag for refleksjon omkring utført arbeid, både ved egenrefleksjon og som refleksjon i grupper. Både helse- og omsorgsleder i kommunen, avdelingsledelse og de ansatte som har vært med i prosjektet ser en betydelig verdi i det som allerede er gjort i pilotprosjektet, og ønsker å utvikle metoden og verktøyet videre Visjon og mål Innovasjonsprosjektets visjon: Operative helsearbeidere i deltakerkommunene har utviklet et praksisfellesskap med god felles forståelse for prioritering og nivå på de oppgaver som skal utføres, og deres opplevelse av nivå på tjenesten registreres og kommuniseres til administrativ og politisk ledelse. Arbeidet er støttet av effektive digitale verktøy som møter medarbeidernes krav til funksjonalitet og organisasjonens krav til integrasjon med øvrige systemer. Det er utviklet en modell som er overførbar til andre kommuner. 1
2 Innovasjonsprosjektets overordnede mål: - Utvikle metoder, verktøy og arbeidsprosesser for økt kvalitetssikring og effektivitet i omsorgstjenester som inngår i de daglige rutinene ute i kommunene. - Synliggjøre reell tjenestekvalitet og bidra til økt jobbtilfredshet hos den enkelte ansatte. - Bruke de ansattes kompetanse og erfaringer for å skape et godt produkt, sikre relevans og nytte, etablere eierskap og lette implementering. - Kartlegge organisatoriske forutsetninger for utvikling og implementering som er overførbare til andre organisasjoner. - Utviklet verktøy er generisk og kan tilpasses hver enkelt organisasjon som tar det i bruk. - Utarbeide veileder beregnet for at andre organisasjoner skal kunne nyttiggjøre seg erfaringene fra dette prosjektet. - Utvikle en digital løsning som støtter utviklede metoder og prosesser Forankring Brukerforankringen er bygd på pilotprosjektet i Åfjord. Følgende aktører er sentrale: Åfjord kommune (ref. Eli Braseth, sektorsjef helse og velferd), Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag (ref. Laila Refsnes, leder), Fosen Helse IKS (ref. Leena Stenkløv, daglig leder), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Brukerforankring i øvrige kommuner utvikles i løpet av forprosjektet Forskningsmessige problemstillinger Dette prosjektet bygger videre på erfaringer og arbeidsmetoder fra pilotprosjektet i Åfjord kommune. Pilotprosjektet er et eksempel på behovsidentifisert forskning, hvor helse- og omsorgstjenesten i Åfjord kommune selv har avdekket et behov for å vurdere nivå og kvalitet i sine tjenester, og deretter involvert NTNU Samfunnsforskning i prosessen. Innovasjon av metoder, verktøy og arbeidsprosesser vil foregå som innovasjon med forskermedvirkning hvor ansatte i tjenesten blir aktivt involvert i både ideutvikling og utprøving, mens forskerne ved NTNU Samfunnsforskning skal forestå det forskningsmessige arbeidet. De ansatte i Åfjord kommune kan her sees på både som brukere av de verktøy og prosesser som utvikles, og som medarbeider i den organisasjonen hvor innovasjon foregår. I så måte er både brukerdrevet innovasjon (Hippel 1988; Hippel 2005) og medarbeiderdrevet innovasjon (St.meld. nr. 7 ( )) relevant. De ansatte er fremtidige brukerne, og prosjektet ønsker å dra nytte av dette ved å bruke deres kunnskap om tjenesten de utøver, samt iterative tilbakemeldinger underveis i innovasjonsprosessen. Medarbeiderdrevet innovasjon fokuserer på at ansatte deltar aktivt i innovasjonsprosesser, primært som en kilde til innovasjon og nyskaping, inklusiv knoppskyting. I denne sammenhengen er det essensielle i innovasjonsprosessen å bruke de ansattes kjennskap til arbeidsprosessene, skape realistiske forventninger, legge til rette for implementering, og bidra til demokratiske prosesser på arbeidsplassen. Dette er også noe av kjernen i brukermedvirkning (Bjerknes 1995), noe som har lange tradisjoner i Norge og som vi ønsker å bygge på i dette prosjektet. Ved å involvere de som utøver tjenestene og gi dem reell medvirkning gjennom innflytelse, ønsker vi å sikre at resultatet blir både relevant og nyttig. Innen sikkerhetsfaget er begrepene Safety-I og Safety-II introdusert for å skille mellom sikkerhetsarbeid som fokuserer på å minimere og unngå det som går galt (Safety-I) og sikkerhetsarbeid som handler om å forsterke og gjøre mer av det som går bra (Safety-II) (Hollnagel 2014). For sikkerhetsarbeid innen helse og omsorg er det relevant å benytte tankegangen og metodene som inngår i Safety-II. Dette innebærer å opparbeide en forståelse for hvorfor ting går bra, som betyr at en må ha god forståelse for hverdagsaktivitetene. (Hollnagel m.fl. 2015). Det arbeidet som planlegges utført i innovasjonsprosjektet handler om at operative helsearbeidere registrer opplevd nivå på tjenesten samt rutiner og prosedyrer for egenrefleksjon og grupperefleksjon omkring tjenestene i hverdagen. Dette gir den oversikt over hverdagsaktivitetene som er grunnlaget for sikkerhetsarbeid av type Safety-II. 2
3 Omsorgsarbeid handler om å yte tjenester etter behov. Det innebærer at ikke alle brukerne får de samme tjenestene, eller det samme omfang av tjenester. Det er ikke uvanlig at helsearbeidere er ubekvem med denne forskjellen og opplever det som urettferdig forskjellsbehandling og at tjenestene har dårlig kvalitet. Mange av oppgavene til helse- og omsorgsarbeider i hjemmetjenesten er såkalte reproduktive eller usynlige oppgaver. Det er oppgaver av den typen hvor det ikke legges merke til når det er gjort, men hvor det er svært synlig når det ikke er gjort (Star & Strauss 1999; Gjøsund og Størkersen 2009). Innsparinger i reproduktivt arbeid blir svært synlig i og med at det som ikke blir gjort legges godt merke til (Hippel 2005; Hippel 1988). Dette går ut over yrkesstoltheten og jobbtilfredsheten til de ansatte (Gjøsund og Størkersen 2009). Tidligere studier av helsepersonell i hjemmetjenesten peker også på deres behov for å sikre og synliggjøre kvalitet i tjenesten (Håland m.fl. 2015). Det antas at bedre oversikt over reelt nivå på utført arbeid vil bidra både til egenrefleksjon og grupperefleksjon omkring utførte tjenester. Det verktøyet som er foreslått vil gi oversikter som blir refleksjonsobjekter som tydeliggjør hvordan situasjonen egentlig er. En slik oversikt forventes å ha en positiv innvirkning på jobbtilfredsheten. 1.2 Forventede resultater og effekter av innovasjonsprosjektet I første omgang er effekten av prosjektet at helsearbeidere har bedre oversikt og forståelse for innholdet i egen arbeidshverdag. Dette forventes å gi økt jobbtilfredsstillelse og mindre belastninger knyttet til følelsen av å ikke rekke over alt som skulle vært gjort. I tillegg vil et verktøy for synliggjøring av reelt nivå på tjenestene bidra til en bedre felles situasjonsforståelse både blant helsearbeidere, fagledere og administrativ og politisk ledelse i kommunen. Gjennom økt jobbtilfredsstillelse og økt oppmerksomhet på det som fungerer bra vil dette gi bedre muligheter for gode sikre tjenester med riktig kvalitet innenfor tilgjengelige rammebetingelser. Arbeidet som gjennomføres ute hos deltakerkommunene vil kunne nyttiggjøres i andre norske kommuner ved bruk av en generisk modell med tilhørende veileder for hvordan å ta i bruk de metodene og de verktøyene som utvikles. De konkrete leveransene kan oppsummeres som: Et sett med metoder, verktøy og prosedyrer for registrering, aggregering og visualisering av data (data = opplevd nivå og kvalitet på tjenester) Systematikk for organisatorisk implementering av arbeidsprosesser, refleksjonsprosesser og kommunikasjonsprosesser (tjenestedesign) Digitale verktøy som støtter datafangst, visualiseringer og organisatoriske prosesser. Generisk modell og veileder beregnet for andre kommuner. 1.3 Gjennomføring av innovasjonsprosjektet Prosjektet tenkes gjennomføres med lokale delprosjekter for den enkelte kommune og sentrale delprosjekter som går på tvers og som angår alle kommunene. Hver deltakerkommune organiserer hvert sitt lokale prosjekt. Åfjord kommune bygger videre på det som er gjort i pilotprosjektet, mens det øvrige kommunene må begynne på begynnelsen. Dette er nødvendig for å få forankring, medeierskap og tilpasninger til lokale varianter av tjenestene. De sentrale delprosjektene handler om fasilitering og prosesstøtte med koordinering, samlinger og erfaringsoverføring. Også arbeid knyttet til tjenestedesign og teknologiutvikling vil gjennomføres som overbyggende, sentrale prosjekter. Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. Sammensetningen av disse konkretiseres i forprosjektet. I dette prosjektet er brukerinvolvering en grunnleggende forutsetning. Metodene og verktøyene skal utvikles av og for de operative helsearbeiderne. Dette er viktig for å sikre at metoder og verktøy oppleves meningsfulle for de som skal bruke det og at registrering av data ikke oppleves som en belastning som kommer i tillegg til alt annet som skal rapporteres etter endt vakt. Brukerinvolvering slik gjennomført i pilotprosjektet i Åfjord kommune betraktes som svært viktig siden helsetjenesteinnovasjon må svare på utfordringer som helsepersonell selv opplever som viktige (Osmundsen m.fl. 3
4 2015). I forprosjektet vil vi gjennom arbeidet med en kunnskapsoversikt avdekke hvilke internasjonale miljøer det er sentralt å invitere med inn i et hovedprosjekt. Formålet med et internasjonalt samarbeid er i første rekke å sikre at innovasjonsprosjektets mål og resultater er i på høyde med det som eksisterer av tidligere forskning og eksisterende løsninger. Det er flere aktuelle miljøer NTNU Samfunnsforskning allerede har gode relasjoner til, det gjelder bl.a. Universitetet i Århus og Universitet i Edinburgh, men hva som her vil være mest relevant avdekkes nærmere i et forprosjekt. SynTh vil benytte ulike metodologiske tilnærminger i innovasjonsprosjektet. Det vil være hensiktsmessig med en kvalitativ tilnærming i form av intervjuer og observasjon for å systematisk dokumentere helsepersonell og andre sine erfaringer og refleksjoner. Intervjuer (også, i fokusgrupper) vil avdekke på hvilke måter metodene og verktøyet tas i bruk, og hvordan ytterligere forbedringer samt digitalisering kan styrke nytteverdi og relevans. Tett oppfølging av og samspill med brukere vil være sentralt i prosjektet, og dette vil skje både gjennom jevnlige møter, og i dialogkonferanser hvor både helsepersonell og administrativ ledelse er til stede. En dialogkonferanse er et fasilitert arbeidsmøte hvor formålet er å skape felles refleksjon og deling av erfaringer mellom forskere, og ulike brukergrupper. Slike møter bidrar til å utforske og diskutere problemstillinger og mulige løsninger, samt definere videre arbeid, og behov for forankring og ansvarsfordeling (Levin og Klev 2002). Tjenestedesign som metode vil bidra til videreutvikling og forbedring av nåværende løsning, samt digitalisering (Kimbell 2013; Tonkinwise 2011). FoU arbeidet både gjennom dialog konferanser og tjenestedesign har derfor elementer av aksjonsforskning (Somekh og Zeichner, 2009; Greenwood og Levin, 1998) noe som vil bidra til både en høy grad av brukerinvolvering, men også til forankring hos de involverte, noe som er en nødvendig for vellykket implementering og spredning av løsningene. FoU arbeidet vil ytterligere spesifiseres i forprosjektet. 1.4 Samarbeidspartnere og brukermedvirkning Samarbeidspartnere er: Deltakerkommuner, Fosen Helse IKS, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS, Helsedirektoratet, Sintef Teknologi og Samfunn, Teknologileverandør samt eventuelle internasjonale miljøer som defineres underveis i forprosjektet. Forprosjektet skal konkretisere partnere og etablere formelle samarbeidsrelasjoner med disse. Dette prosjektet forutsetter omfattende brukerdeltakelse, både i utviklingsfase samt i test- og implementeringsfase. Etter endt prosjekt forventes at berørte brukere er godt kjent både med metoder, verktøy og arbeidsform. Innovasjonsprosjektet berører primært operative helse- og omsorgsarbeidere og de tjenestene de utøver til daglig. Sekundært vil mottakere av helse- og omsorgstjenester oppleve økt kvalitet på tjenestene. 2 Beskrivelse av forprosjektet Det viktigste målet til forprosjektet er å få på plass kommuner som ønsker å delta i innovasjonsprosjektet, og å starte et forankringsarbeid hos de helsearbeidere og fagledere som vil være aktuelle deltaker. Slik forankring er viktig for å skape nødvendig motivasjon og interesse for å bidra i arbeidet med et innovasjonsprosjekt. Det planlegges å involvere to kommuner i tillegg til Åfjord, der en av kommunene er en stor bykommune. NTNU Samfunnsforskning har gode relasjoner til sentrale beslutningstakere i flere kommuner, deriblant Trondheim kommune, som er den bykommunene som ønskes involvert. I forprosjektet skal det etableres og konkretiseres et samarbeid med en forskningspartner. NTNU Samfunnsforskning er i dialog med sentrale fagpersoner ved Sintef Teknologi og Samfunn som har sagt seg interessert i å ha en rolle i tilknytning til tjenestedesign. Forprosjektet skal også etablere en referansegruppe med planlagte deltakere fra sentrale aktører som KS og Helsedirektoratet. I tillegg skal det lages en kunnskapsoversikt, og det skal gjennomføres en workshop med samarbeidspartnere for å avklare forventninger og etablere felles forståelse for innholdet i et innovasjonsprosjekt. 4
5 2.1 Mål for forprosjektet For HELSEVEL-utlysning med søknadsfrist M1: Kommunedeltakere til innovasjonsprosjekt har signert intensjonsavtale M2: Deltakere i referansegruppe har bekreftet deltakelse M3: Gjennomført forankringsmøter med helsearbeidere og fagledere i deltakerkommuner M4: Rapport med kunnskapsoversikt. M5: Omforent mål og innretning på innovasjonsprosjekt 2.2 Organisering av forprosjektet NTNU Samfunnsforskning vil ha prosjektledelsen i SynTH-prosjektet. Prosjektleder Tonje Osmundsen har lang erfaring i ledelse av lignende prosjekter, og forsker Hans D. Tilset, Gudveig Gjøsund og Catharina Lindheim, har alle tidligere gjennomført vellykkete forskning og utviklingsprosjekter innen helse og omsorgssektoren. Sintef Teknologi og Samfunn, ved seniorrådgiver Espen H. Aspnes, vil være en viktig samarbeidspartner som bidrar med kunnskap og erfaring innen Helsetjenestedesign, samt innsikt i de problemstillinger som står sentrale i dette prosjektet. Åfjord Kommune er hovedsamarbeidspartner på brukersiden og vil sikre brukerinvolvering og forankring av prosjektet i helse og omsorgssektoren. 2.3 Prosjektplan for forprosjektet Aktivitetene og milepælene i forprosjektet er direkte knyttet til målene gitt i kapittel 2.1. Milepeler: Mp1: 31. mai Når kommunedeltakere har signert intensjonsavtale Mp2: 30. juni Når deltakere i referansegruppe har bekreftet deltakelse Mp3: 30 sept. Når forankringsmøter i kommunene er gjennomført Mp4: 30 sept. Når rapport med kunnskapsoversikt foreligger Mp5: 31 aug. Når omforent mål og innretning på innovasjonsprosjekt avklart 2.4 Budsjett og finansiering for forprosjektet Budsjett og finansiering er gitt i søknadsskjema for SynTH på nett. 2.5 Referanser Bjerknes, Gro, and Tone Bratteteig m and B. Kulseng (2015) Service innovation from the edges enhanced by Telemedicine decision supscandinavian Journal of Information Systems 7 (1). Gjøsund, Gudveig og Kristine Vedal Størkersen (2009): Nærværets dynamikk. I: Hepsø, Irene Lorentzen og Trond Kongsvik (red.): Forskning som endringsverktøy i organisasjoner. Forståelse og utvikling av praksis. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Greenwood, D., & Levin, M. (1998). Introduction to action research: Social research for social change. Sage Publications. Hippel, Eric von The Sources of Innovation. Oxford University Press. Hippel, Eric von Democratizing Innovation. MIT Press. Hollnagel E.: Safety-I and Safety-II. The past and future of safety management. Ashgate Publishing Ltd, Hollnagel E., Wears R.L. and Braithwaite J. From Safety-I to Safety-II: A White Paper. The Resilient Health Care Net: Published simultaneously by the University of Southern Denmark, University of Florida, USA, and Macquarie University, Australia Håland, Erna, T. Røsstad and T. Osmundsen (2015): Care pathways as boundary objects between primary and secondary care; experiences from Norwegian home care services. Health, Jan online before print. DOI: / Kimbell, L. (2013): We Do That Already, Don t We? In: Polaine, A.; L. Løvlie & B. Reason (Eds.): Service design: From insight to implementation, Rosenfeld, p Levin, M. & Klev, R. (2002): Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Oslo: Fagbokforlaget. Osmundsen, Tonje, E. A. Jaatun, G.F. Heggem and B. Kulseng (2015) Service innovation from the edges enhanced by Telemedicine decision support. Journal of Personal and Ubiquitous Computing. Volume 19, Issue 3 (2015): Somekh, B. and K. Zeichner (2009): Action research for educational reform: remodelling action research theories and practices in local contexts. Educational Action Research, 17 (1), Star, Susan Leigh, and Anselm Strauss. "Layers of silence, arenas of voice: The ecology of visible and invisible work." Computer supported cooperative work (CSCW) (1999): St.meld. nr. 7 ( ). Stortingsmelding. Regjeringen.no. December 3. Tonkinwise, C. (2011): A taste for practices: Unrepressing style in design thinking. Design Studies, 32(6),
SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og
SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og omsorg Mange kommuner bruker i sine planer en definisjon på god omsorg som målrettet og systematisk forskjellsbehandling etter en individuell vurdering til hver
DetaljerTjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon
Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi
Detaljer«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»
BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...
DetaljerNy vår for innovasjon i offentlig sektor?
Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem
Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT
DetaljerInnoMeds strategi
InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerUtdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt
Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerFra plan til praksis. Sør- Trøndelag fylkeskommune. NTNU Samfunnsforskning
Fra plan til praksis Sør- Trøndelag fylkeskommune NTNU Samfunnsforskning Hvorfor søkte Sør- Trøndelag Søknad En del av gjennomføring av planen Arbeidet med dette prosjektet må ses i sammenheng med «Håndboka»
DetaljerBEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave
BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE
DetaljerForskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester
Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerKS Helseledernettverkssamling Selbu. Medarbeiderdrevet innovasjon. Senorrådgiver Solveig Waaler NAV Arbeidslivssenter Trøndelag
KS Helseledernettverkssamling Selbu Medarbeiderdrevet innovasjon Senorrådgiver Solveig Waaler NAV Arbeidslivssenter Trøndelag 26.04..2018 Hva er innovasjon? «Nye ideer som blir tatt i bruk» Altså: Nye
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er
DetaljerHelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke
"A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,
DetaljerSenter for ehelse, Universitetet i Agder
Senter for ehelse, Universitetet i Agder InnArbeid Behovsdrevet innovasjon for inkludering av personer med utviklingshemming i arbeidslivet ved bruk av teknologi Teknologi og omsorg, Bergen 23. mai 2018
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerUniversitetskommunen Trondheim 3.0
Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerKommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017
Kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oslo, 19.sept 2017 Primærhelsemeldingen Utfordringsbildet Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for
DetaljerInntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016
Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Hvordan finne og lese utlysningen? Hvem er målgruppen? Målgruppen for utlysningen er offentlige
DetaljerBo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
DetaljerPLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
DetaljerUtbytte av brukerdreven innovasjon
Utbytte av brukerdreven innovasjon - Sett fra leverandørens side 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Espen Semb Bosted: Skien (Norge) Nåværende jobb: Imatis, Project Manager Jobbet i Imatis siden 2004 Utdannelse:
DetaljerÅfjord kommune. Sluttrapport vedrørende forprosjekt. ELIN-k Meldingsutveksling mellom pleie og omsorg og fastlegene
Åfjord kommune vedrørende forprosjekt ELIN-k Meldingsutveksling mellom pleie og omsorg og fastlegene Godkjent av: Eli Braseth Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen...
DetaljerVelferdsteknologi «Trygg sammen»
Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
DetaljerKompetanseløft velferdsteknologi Agder
Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Kommunene på Agder skal bli sentrale i å prøve ut og ta i bruk verktøy og metoder som sikre effektiv kompetansebygging Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Søkt
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerVerdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE
Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE Prosjektrapport Juli 2018 Ramme for prosjektet Vi vet at vi ikke er flinke nok til å lytte til innspillene fra brukere
DetaljerTJENESTEUTVIKLING. Trygge spor
TJENESTEUTVIKLING Trygge spor Oversikt Litt om tjenestedesign Metodikk i Trygge spor II Noen funn Veien videre HVA ER TJENESTEDESIGN? DEFINISJONER "Service design is about arranging things so that people
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerPROSJEKTPLAN FORPROSJEKT
PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT SMB Utvikling Gratangen Prosjektleder Hilde Svenning 1 Innhold 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING... 3 3. ORGANISERING...
DetaljerFra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID. Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerInnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge
InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerBRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer
BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer Erfaringer fra Inclusion Society-prosjektet HelsIT 2012: Gry Seland og Inger Dybdahl Sørby Om Vivit Etablert 2009 med utspring i NTNUs helseinformatikkmiljø
DetaljerMedarbeiderdrevet innovasjon I kommuner
Medarbeiderdrevet innovasjon I kommuner Rådmannskollegiet 7. desember 2016 Ann Karin Tennås Holmen Forskningssjef IRIS, Førsteamanuensis Innovasjonssenteret Uis Ann.k.holmen@iris.no Disposisjon 1. Litt
DetaljerHELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT
HELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT Fylkesmannens tildeling av innovasjonstilskudd er inngangen til samhandlingen mellom Namsos, Stjørdal og Verdal. HVORDAN STARTET DET HELE? Verdal og Stjørdal
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi Versjon 1.0 Vedtatt i styret 15.11.2013 2 Bakgrunn Norsk Helsenett SF ble etablert som statsforetak i 2009, og har siden vokst kraftig. Selskapet har fått større ansvar og mange
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon
DetaljerHJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?
HJELPESPØRSMÅL Brukere og aktører For hvilke brukere og aktører i samfunnet vil prosjektet ha nytte (utover virksomheten)? Kunnskapsbehov Hva trenger dere kunnskap om for å lykkes med prosjektet? BRUKERBEHOV
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.
DetaljerSlik jobber Altinn med innovasjon. Andreas Hamnes, Brønnøysundregistrene/Altinn Altinndagen 2016
Slik jobber Altinn med innovasjon Andreas Hamnes, Brønnøysundregistrene/Altinn Altinndagen 2016 Altinn tilrettelegger for å skape løsninger som forenkler hverdagen for privatpersoner og virksomheter og
DetaljerHELSEVEL: Identifisering av behov og forslag til forskningstema slik kommunesektoren ser det. Tone Marie Nybø Solheim, områdedirektør KS
HELSEVEL: Identifisering av behov og forslag til forskningstema slik kommunesektoren ser det Tone Marie Nybø Solheim, områdedirektør KS KS visjon; En selvstendig og nyskapende kommunesektor KOMPETANSEKOMMUNEN
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerSkoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?
Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skolen i digital utvikling, 2015 Kirsten Foshaug Vennebo k.f.vennebo@ils.uio.no School leadership in innovative work. Places and spaces Begrepene ledelse
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerImplementering av velferdsteknologi med fokus på de ansatte. Funn fra forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Etty Nilsen, professor
Implementering av velferdsteknologi med fokus på de ansatte. Funn fra forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Etty Nilsen, professor 1 Disposisjon 1. Digitalt tilsyn forskningsprosjekt og utviklingsprosjekt
DetaljerKravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon
Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerAgenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg
Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 1 Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 2 Antall brukere av hjemmetjenesten øker,
DetaljerVERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien
VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien Trond Knudsen Norstella / RNeF 27. aug. 2009 Høsten 2009: Nye tema i VERDIKT
DetaljerIntroduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen
Introduksjon Prosjekt Arbeidslivsportalen Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen Agenda Bakgrunn for prosjektet Styringsinformasjon om prosjektet Mål og leveranser
DetaljerTjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerSluttrapport fra. Åfjord kommune. Til. Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet
Sluttrapport fra Åfjord kommune Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet Prosjektopplysninger Foretaksopplysninger Prosjektets tema:det midtnorske Organisasjonsnummer:964982864 velferdsteknologiprosjektet.
DetaljerHelse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
DetaljerTrøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap
Trøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap Lillefjell, M. 1,2, Anthun K. S. 1,2, Horghagen S. 1, Magnus E. 1, 1 Fakultetet
DetaljerBestillerkompetanse - beskrivelse
Bestillerkompetanse - beskrivelse Innovative anskaffelser har et stort potensial som strategisk virkemiddel når samfunnsutfordringer skal løses. Ved å bruke anskaffelser som virkemiddel kan offentlige
Detaljerhjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Prosjektleder FoU
Velferdsteknologi for hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Dag Ausen, SINTEF IKT Prosjektleder FoU Tematisk utlysning RFF Hovedstaden Samfunnets behov for helse og omsorgstjenester og teknologi for den aldrende
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
DetaljerPlan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019
Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog
DetaljerRapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom
1 Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom Forord I det følgende vil vi redegjøre for forprosjektet Svipp innom, et utvikling og innovasjonsprosjekt som startet opp sommeren 2017. Dette
DetaljerProsjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"
Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerBakgrunn. Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet?
Bakgrunn Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet? Hensikten med erfaringsfylkene: Bidra til å utforske det ubeskrevne, dokumentere praksis
DetaljerTJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor
TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell
DetaljerInnovasjonsrammen Norwegian Innovation Clusters
Innovasjonsrammen 2019 Norwegian Innovation Clusters Søknadsprossen for Innovasjonsrammen 1 Klyngeprogrammet informerer om utlysningen. 1.mars 2 3 Klyngene informerer sine bedrifter om tilbudet om støtte
DetaljerProsjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren
Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi
DetaljerPraksis i helse- og sosialfagutdanningene
Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet
DetaljerEvaluering av styring og ledelse i Værnesregionen
side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt
DetaljerVISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE
VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE Frogn kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste Rådmannen i Frogn kommune 29.09.2017
DetaljerLEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.
Kontinuerlig forbedring ord og uttrykk: LEAN Kontinuerlig forbedring Aktivitet Verdistrøm / arbeidsprosessa Sløsing Fokusintervju Problemtre Interessentanalyse Brunpapirsesjon Hvitpapirsesjon Forbedringsforslag
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerSmart omsorg
Månedsrapport 30.03.2017 Minikurs i tjenestedesign Velkommen Forventet inntekt til tjenestedesign-torsdag pr prosjekt Smart omsorg https://youtu.be/zksoi879osk En tjenestedesigners rolle i kommunens utviklingsarbeid
DetaljerErfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv MBT - Copyright 2010 Imatis
Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Om Imatis Etablert i 1991 -- Utspring fra NTNU / Sintef (CARDIAC) Hovedfokus
DetaljerSluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre
Møteplass Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre 1. mars 2012. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Rapport... 1 2.1 Planlegging... 1 2.2 Formål og program... 2 2.3 Gjennomføring...
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerBruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd
Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2992-1 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd
Detaljeransatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det?
Foto: Johnér Bildbyrå AB 235 000 ansatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det? Helsedirektør Bjørn Guldvog, Trondheim 20.11. Hva er innovasjon - for oss?
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
DetaljerVEDLEGG TIL EVALUERING
VEDLEGG TIL EVALUERING 1 MÅL OG DELMÅL 2 AKTIVITET I PROSJEKTET 3 TJENESTEMOTTAKERES OG PÅRØRENDES BEHOV 3 TYPER SYSTEMATISK OPPFØLGING SOM ER GITT 1 1. KARTLEGGING AV MÅL OG TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Prosjekt
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerProsjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg
Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse. Helhetlige digitale løsninger i utdanning og oppvekst
Invitasjon til dialogkonferanse Helhetlige digitale løsninger i utdanning og oppvekst Innhold Bakgrunn... 2 Mål... 2 Gjennomføring av dialogprosessen... 3 Dialogkonferanse... 3 Plan for dialogkonferansen,
Detaljer