MYRVOLL - BAKKEN. REGULERINGSPLAN TIL EGENGODKJENNING

Transkript

1 SAKSPAPIR MYRVOLL - BAKKEN. REGULERINGSPLAN TIL EGENGODKJENNING Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 06/2030 John H. Fylling JournalID: 09/37687 Tlf: Arkiv: K2-L12, K1- E-post: postmottak@alesund.kommune.no Avgjøres av: B Politisk behandling: Organ: Møtedato: Sak nr. FAST UTVALG FOR PLANSAKER /10 ÅLESUND BYSTYRE /10 Vedlegg: 1. Oversiktskart i M=1:5.000, utsnitt av kommuneplanens arealdel 2. Gjeldende reguleringssituasjon for området, M=1: Kart som viser varslet utvidelse av planområdet, Brokkedalen, M=1: Reguleringsplan, rev. 6, nedfotografert 5. Reguleringsbestemmelser, rev. 6 6.A-E. Merknader i forbindelse med begrenset høringsrunde 7.A-G. Innspill i forbindelse med varsel om utvidet planområde mot nordvest Utrykte dokumenter i saken: Reguleringsplan, rev. 6, i M=1:1.000 Dokument i forbindelse med begrenset høringsrunde 3. varsel om oppstart for utvidet planområde Saksopplysninger: Provar AS har på vegne av interesser/grunneiere i området Myrvoll Bakken, samt på oppdrag fra Ålesund kommune, fremmet en reguleringsplan for et område ved Myrabakken, vest for Spjelkavikvegen, mellom Remvikvegen og Nesvegen. 1

2 Området har tidligere vært omfattet av reguleringsplan for Spjelkavik Vegsund del 1 fra I kommuneplanens arealdel fra 2008, er rettsvirkningen for reguleringsplanen tilsidesatt til fordel for arealplanen. Arealplanen setter videre reguleringsplankrav i det aktuelle området. Planforslaget omfattet først et mindre areal enn det foreliggende planforslaget. Kommunen stilte imidlertid krav om at planområdet skulle utvides mot sørøst, og etter et varsel om oppstart av utvidelsen, har Provar AS innlemmet dette området i hovedplanen, da etter anvisning fra og på vegne av kommunen. Senere har også område BF 9 i planens sørvestre hjørne blitt innlemmet i planområdet. Planen gir rom for bygging av ca. 20 nye eneboliger samt at det var satt av 3,8 daa for konsentrert boligbebyggelse, samt to felles leikeplasser på 0,4 daa hver. Videre er vestre halvdel av Spjelkavikvegen tatt med i planen for bl.a. å få innpasset sykkelfelt og busslomme, i tillegg til sammenhengende gangveg/fortau. I forbindelse med offentlig ettersyn kom det inn merknader, bl.a. fra barnerepresentanten om at det må innpasses en kvartalslekeplass innenfor planområdet. Forslag om plassere denne i østre del av BK 1-området i tillegg til en del andre justeringer/endringer, ble fremmet for Det faste utvalget for plansaker, som hadde saken til andre gangs behandling i møte (sak 050/09). Følgende vedtak ble gjort: Det faste utvalget for plansaker har vurdert de innkomne merknadene og ber om at endringene/ justeringene som kommer fram under konklusjonen ovenfor innarbeides i planforslag og bestemmelser. Planforslaget blir deretter å sende ut på en begrenset høringsrunde. I etterkant av plansaksutvalgets behandling har forslagstillerne i møte med kommunen sagt seg svært uenig i vedtaket, og bebudet at de vil trekke forslaget fra videre behandling dersom kvartalslekeplassen blir liggende der det er gjort vedtak om. De foreslo en alternativ plassering innenfor kommunens eiendom i Brokkedalen, utlagt til friområde i nylig godkjent arealplan. Barnerepresentanten ble kontaktet, og ga muntlig tilbakemelding på at arealet i Brokkedalen ville inneha de nødvendige kvalitetene med tanke på en kvartalslekeplass. Kommunen foreslo at det kunne varsles en utvidelse av planområdet til å omfatte nordvestre del av Brokkedalen. Dette for å avklare mulighetene for å legge en kvartalslekeplass her, men også for å regulere ei tomt til en kloakkpumpestasjon med tanke på framtidig utbygging i områdene rundt, i tillegg til Myrvoll Bakken-området. Plankart og bestemmelser ble revidert i henhold til plansaksutvalgets vedtak, bl.a. med en kvartalslekeplass på 1,1 daa (lekeplassnormen anbefaler min. 1,5 daa) innpasset i østre del av BK 1-området, og ved brev av sendt ut på en begrenset høringsrunde. Samtidig ble det varslet en tredje utvidelse av planområdet, mot nordvest, der deler av Brokkedalen er tatt med, jf. vedlegg 3. Vi vil i det følgende gå gjennom de merknadene som kom inn i forbindelse med den begrensede høringsrunden og deretter innspilla i forbindelse med varselet om utvidet planområde. Vurdering: Merknader til begrenset høringsrunde: 2

3 6.A - Statens vegvesen, Region midt, brev av Vegvesenet har tidligere varslet innsigelse til reguleringsbredden på Spjelkavikvegen, og ba om at bredde ble utvidet slik at det ble plass til både fortau og sykkelfelt langs vestsiden av denne. Dette er nå endret og vegvesenet trekker derfor varselet om innsigelse. Vegvesenet registrerer at kommunen foreslår å beholde 12,5 m byggegrense fra senterlinja av Spjelkavikvegen, og forutsetter at det ved detaljprosjektering blir tatt nødvendige hensyn til at baksida av støyskjermen, og veggen på huset, må kunne vedlikeholdes. Spesielt problematisk kan det bli dersom det plasseres et hus i byggegrensa ved den planlagte busslomma der avstanden mellom skjerm og byggegrense bare blir 0,75 m. Vegvesenet kan heller ikke akseptere løsninger der snø fra hustaket kan rase ned på eller over støyskjermen. Vegvesenet har nå trukket den varslede innsigelsen, og det ligger til rette for kommunal egengodkjenning av planen. Vegvesenets merknad tas til følge ved at byggegrenseavstanden forbi den nevnte busslomma økes, slik at minsteavstanden mellom støyskjerm og nye hus blir på 4,0 m. Det er naturlig at samme avstand gjennomføres videre sørover langs Spjelkavikvegen, fram til krysset med Remvikvegen. For øvrig er byggegrensa tegnet med 12,0 m byggegrenseavstand fra senterlinja på Spjelkavikvegen. Denne rettes til 12,5 m. 6.B - Virksomhet for veg, anlegg og park (VAP), brev av VAP anbefaler at det også innreguleres frisiktsoner mellom de private vegene, i tillegg til snuhammeren i enden av samlevegen. De manglende frisiktsonene blir innarbeidet i planen. 6.C - Liv Stette, brev av Stette er eier av gnr. 22/bnr. 15 i planområdets sørøstre del. Hun viser til sin opprinnelige uttalelse og gjentar at den delen av planforslaget som innebærer at felles avkjørsel F1 får en snuhammer inne på hennes eiendom, ikke er i samsvar med hennes ønsker. Hun ønsker ikke å avgi grunn til en ny fellesveg og heller ikke å bruke denne. Hun ønsker å beholde dagens avkjørsel. I forhold til førsteutkastet er bredden på fellesvegen redusert fra 5 til 4 m, snuhammeren flyttet 2 m nordover slik at Stettes eiendom blir mindre berørt og felles gangforbindelse til Spjelkavikvegen, som var foreslått lagt i dagens avkjørsel, lagt lengre nord. Ønsket om å beholde dagens avkjørsel til Spjelkavikvegen er ikke forenelig med den overordna målsettingen om å erstatte private direkteavkjørsler ved at disse samles på atkomstveger der det ligger til rette for dette. Vi foreslår ingen ytterligere endringer. 6.D - May Britt Stavik og Tom Berge-Eriksen, brev av Stavik og Berge-Eriksen er eier av gnr. 22/bnr. 125 som grenser mot Spjelkavikvegen (tomt 9 i BF 6). Slik de forstår det vil en gang- og sykkelveg langs vegen bli liggende 1 m fra deres hus, noe som ikke er en god løsning for deres del. Fordi huset ligger slik det gjør i dag vil en innskrenkning av tomtegrensa medføre betydelig reduksjon av tomteverdi ved et ev. salg av eiendommen, og de spør hvem som da står som ansvarlig for erstatning. De viser til at huset har stått der i 100 år og de har brukt mye tid og penger på å sette i stand dette. De ønsker at det utarbeides et bedre og mer hensiktsmessig forslag for deres eiendom, f.eks. ved at gangog sykkelvegen snevres inn slik at de ikke mister mer enn nødvendig av tomten. De viser til at 3

4 det tross alt ligger en bred gang- og sykkelveg på andre siden av Spjelkavikvegen, og det er ingen som bor så nært vegen på den sida som de gjør. Det er gjennom reguleringsplanen ønskelig å reservere nok areal til at det på sikt skal være mulig å bygge et fullverdig fortau og sykkelfelt på denne sida av Spjelkavikvegen. I en overgangsperiode mener vi likevel at det bør kunne bygges et smalere fortau med redusert gjerdeavstand forbi den aktuelle eiendommen. Hvor mye dette bør utgjøre og detaljene rundt dette, må det kommes tilbake til når tekniske planer utarbeides og planen skal gjennomføres. 6.E - Jens Even H. Pedersen, e-post av Pedersen er en av flere eiere av gnr. 21, bnr. 5 (BF 9 sørvest i planområdet), og har vanskeligheter med å forstå begrunnelsen for at eiendommen skal ha atkomst fra fellesvegen FV6. Der er opparbeidet innkjørsel til naboeiendommen i vest, som går over Evensens tomt, og Pedersen kan ikke se at dette virker uheldig på trafikk på Remvikvegen eller oppstykking av fortauet langs denne. Han mener at dersom det skal være avkjørsel via FV6, vil det medføre at mer areal av eiendommen enn nødvendig brukes til veg, samt at man i realiteten får to avkjørsler til eiendommen. Den aktuelle tomta skal selges. Temaet er diskutert med tomtekjøperen og vi har gjort det klart at økt trafikk på en direkteavkjørsel til Remvikvegen ikke er ønskelig, dette også med tanke på oppstykking av fortauet langs denne. Vi forsto det også slik at tomtekjøperen var innforstått med dette. Eksisterende avkjørsel er i tillegg uoversiktlig, og pga. et høydedrag vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikt, spesielt til fortauet. Ved en framtidig regulering av resterende områder på Digerneset, vil avkjørselproblematikken bli sett nærmere på for om mulig finne alternative og mer trafikksikre avkjørsler. Det foreligger nå en søknad om dispensasjon for å kunne bebygge eiendommen før reguleringsplanen er ferdigbehandlet. I søknaden baseres det på avkjørsel fra øst i tråd med planen. 6.F - Karl Filip Kjørstad Falch, telefonsamtale Falch er eier av gnr./bnr. 22/4, som ligger helt nordøst i planområdet ved Nesvegen. Han har tidligere bedt om at tomtegrensene rettes opp i forhold til gjeldende eiendomsgrenser, men ser at dette ikke er gjort. Han ber kommunen ta dette opp med forslagstiller og få dette gjort. Kommunen har tidligere bedt forslagstiller om å rette opp tomtegrensene innenfor BF 7- området, men dette har tydeligvis glippet. Planen rettes opp dette punktet. * Til orientering går vi også igjennom innspilla i forbindelse med varslet utvidelse mot nordvest (Brokkedalen): 7.A - Møre og Romsdal fylke, brev av Fylket viser til at Brokkedalen er et dalføre som er typisk for lokalisering av steinalderboplasser, og ønsker derfor å gjennomføre ei arkeologisk registrering. Planen kan ikke egengodkjennes før denne registreringa er gjennomført. Ellers har ikke fylket planfaglige merknader til utvidelsen. 4

5 Kommunen har vært i kontakt med fylket vedr. gjennomføringstidspunkt og kostnadsoverslag for den arkeologiske registreringen. Registreringen er foretatt, og foreløpig tilbakemelding fra fylket er at det ikke er gjort noen funn. 7.B - Komité for kultur og oppvekst, møte Kultur- og oppvekstkomitéen har ingen merknader til utviding av planområdet. 7.C - Barnerepresentanten, internt notat av Barnerepresentanten skriver at en plassering av leikeplass (F1) som vist i revidert reguleringsforslag er meget god. Når det gjelder alternativ plassering i Brokkedalen, så vil denne ligge i utkanten av planområdet, og dermed noe mer perifert i forhold til brukerne enn F1. Likevel vil avstanden til Brokkedalen fortsatt ligge innenfor lekeplassnormens krav. Lysforholdene er også gode og tomta ikke for bratt. Tilkomstmulighetene er likevel litt dårligere enn ved F1, skriver barnerepresentanten, som konkluderer med at begge de alternative plasseringene tilfredsstiller barn og unges interesser, men at F1 er å foretrekke. Plasseringen er tidligere diskutert muntlig med barnerepresentanten, som nå bekrefter skriftlig at området i Brokkedalen egner seg til formålet, selv om det ikke har samme sentrale beliggenhet i forhold til Myrvoll Bakken-området. Dette er for så vidt riktig, men med tanke på ytterligere utbygging nord for Brokkedalen, vil plasseringen i Brokkedalen være vel så sentral. 7.D - Ålesund kommunale eiendom KF (ÅKE), brev av ÅKE viser til FUP s klare vedtak om at det skal innpasses en kvartalslekeplass innenfor planområdet Myrvoll Bakken, og mener at sett i forhold til størrelsen på planområdet er dette et ikke urimelig krav. ÅKE mener at det blir for enkelt å skyve dette over på kommunens areal, fordi man ønsker å utnytte planområdet maksimalt til boligformål. Kommunen selv har stor mangel på areal som kan benyttes til boligformål, og ÅKE kan derfor ikke akseptere at deler av kommunens areal forutsettes omdisponert fra vist boligformål i kommuneplanens arealdel til friområde/lekeplass. ÅKE konkluderer med at dersom hensikten med en ev. utvidelse er å skyve kvartalslekeplassen vekk fra private grunneiere for å frigjøre ekstra areal til byggeformål, og i stedet belaste kommunens område, protesteres det mot dette. I utgangspunktet er kommuneplanens arealdel en overordnet, grovmasket plan som i hovedsak viser prinsippene i arealdisponeringen for kommunen. Arealdelen er egengodkjent i M=1:20.000, og det sier seg selv at grensene mellom arealbrukskategoriene i mange tilfeller må bli grovmasket. I Brokkedalen viser arealplanen at deler av kommunens eiendom er disponert som byggeområde, mens brorparten er vist som friområde. Arealdelen erstatter en tidligere arealplan for Blindheim Emblem, der arealbruken var omtrent tilsvarende. Dalen ligger ellers slik til at den danner en naturlig forbindelse mellom Nesvegen og sjøen. Brokkedalen utgjør ellers et forholdsvis dypt søkk i landskapet, som sammen med beliggenheten gjør dalen mindre egnet til boligbygging. Om øverste del av Brokkedalen skal brukes til boligbygging, og også hvilken form boligbyggen skal ha, må vi komme tilbake til i en egen planprosess. Kommunen har også et areal lengre øst, mellom Nesvegen og 5

6 reguleringsområdet Myrvoll Bakken som må ses på i denne sammenhengen. Dette er likevel et spørsmål vi vil komme tilbake til i forbindelse med en egen planprosess. I et senere avholdt internmøte med ÅKE, er det konkludert med at virksomheten ikke er imot en kvartalslekeplass i Brokkedalen, men at denne da bør avgrenses mer i samsvar med kommuneplanens arealdel. Kvartalslekeplassen vil likevel være stor nok. 7.E - Virksomhet for veg, anlegg og park (VAP), brev av VAP stiller spørsmål ved at den antydede turvegen i Brokkedalen mangler forbindelse med Nesvegen, og spør om hvordan dette skal sikres. Vi har valgt å holde eiendommen øverst i Brokkedalen utenom det utvidede planområdet i denne omgang, bl.a. fordi dette gjelder en privat eiendom og at eieren ønsker å utvikle denne på en annen måte enn hva som er kommunens tanker. Det vil være en forutsetning når denne eiendommen blir regulert at det blir en forbindelse mellom friområdet i Brokkedalen og Nesvegen, jf. ellers merknad nr. 7.G. 7.F - Rådet for funksjonshemma, møte Rådet understreker at i følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal alle nye reguleringsplaner/byggesaker være tilrettelagt etter krav om universell utforming av bygninger, anlegg og uteområder. Rådet peker på at det er ikke nok å nevne begrepet universell utforming i disse planene, og forventer at utbygger kan konkretisere hvordan vedkommende vil tolke og utføre universell utforming for alle prosjekt som det er bedt tillatelse om. Friluftsområdet og leikeplasser skal på samme måte tilrettelegges slik at også funksjonshemma skal kunne benytte disse tilfredsstillende. I forbindelse med plansaker kan vi i reguleringsbestemmelsene fastsette at ved utbygging og uforming av anlegg skal prinsippet med universell utforming ligge til grunn. I neste omgang vil dette bli konkretisert i forbindelse med byggesak. 7.G - Advokatene Gjørtz & Co ved Johs. A. Aspehaug på vegne av flere eiere, brev av Aspehaug representerer eierne gnr./bnr. 22/64 Sigvald Ness, 22/66 Randi Stafseth, Palma Kirkebø og Janne Leikås, samt 22/63 Torill Wammer og Bernt Aspehaug. Eiendommene ligger helt eller delvis i Brokkedalen og er berørt av forslaget til utvidelsen av Myrvoll Bakken-planen. På vegne av klientene protesterer Aspehaug på det foreliggende forslaget, da det av kommunens brev klart går fram at det innenfor det opprinnelige reguleringsområdet Myrvoll Bakken søker å øke bebyggelsen innenfor eget reguleringsområde ved å trekke inn naboeiendommene og benytte disse til friområde. Hans klienter vil ikke godta dette, da forslaget vil være ødeleggende for muligheten å utnytte arealene i Brokkedalen som i arealplanen dels er lagt ut til friområde og dels byggeområde. Han viser til at Bernt Aspehaug også har hatt egne planer under utarbeidelse i Brokkedalen, noe som kommunen skal være kjent med. Først som en egen plan for Brokkedalen, men deretter, etter krav fra kommunen, utvidet til å dekke området nord for dalen. Dette arbeidet, skriver Johs. Aspehaug, måtte omlegges da kommunen likevel tillot at grunneierne nord for dalen å regulere dette området. 6

7 Johs. Aspehaug har merket seg at den varslede utvidelsen ikke dekker øvre del av Brokkedalen, men at det likevel synes å være en forutsetning at det skal gå en atkomstveg over dette arealet. Arronderingsmessig sett vil denne atkomsten være langt mer realistisk enn den atkomsten som er forutsatt at Myrvoll Bakken skal ha ned til Brokkedalen. Denne vil bli svært bratt, skriver han videre, og formodentlig kostbar å opparbeide, og mener at løsningen i det hele framstår som unaturlig. Han mener at friarealet som ligger i Brokkedalen primært må tjene som friareal til det området som er lagt ut til bebyggelse i dalen, mens behovet for friområde for Myrvoll Bakken må legges innenfor dette reguleringsområdet. Johs. Aspehaug fremmer på vegne av klientene et eget forslag til regulering i Brokkedalen, hvor det kan etableres et terrassehus øverst i dalen, med atkomst til sjøen og nødvendig pumpestasjon på sørsida av bygget. Han peker videre på at hans klienter har fradelte nausttomter nederst i Brokkedalen, tomter som representerer de siste arealene fra Spjelkavikgården som grenser til sjøen. Det er derfor sterkt ønskelig at disse tomtene kan legges ut naustbebyggelse som vist på forslaget. Han mener at det da ligger godt til rette for friområde i bakkant av disse nausttomtene. Nausttomtene er for øvrig vært reservert til dette i svært lang tid, skriver han, uavhengig av vist arealbruk i reguleringsplanene. Han peker også på at teigene som ble fordelt på etterkommerne etter Spjelkavikgården, i stor grad har blitt avsatt til offentlige formål eller formål som har hindret utnyttelse. Han viser bl.a. til et areal på Sandingane som er regulert til friområde, arealer på Vasstranda som er båndlagt etter Brusdalsskjønnet og deler av gnr. 22/bnr. 63 som ble benyttet til den nye vegen til Spjelkavikneset. I tillegg er Nesholmen i sin helhet satt av til friområde. Han skriver at dagens eiere har stor tilknyting til området, og opplever også av den grunn at det er vesentlig at de får muligheten til å benytte de arealene som er igjen. Vi ønsker å presisere at det ikke er et planforslag for Brokkedalen kommunen har sendt ut, men et varsel om oppstart av reguleringsarbeid for et utvidet område nordvest for Myrvoll- Bakken-planen. Det vedlagte kartet har imidlertid skissert en mulig utnyttelse av området, og det er dette Johs. Aspehaug uttaler seg i forhold til. Bortsett fra de fradelte parsellene i strandsona (nausttomter), omfattet utvidelsen kommunens grunn. Dette vil etter vårt skjønn ikke være til hinder for utnytting av den private eiendommen øverst i Brokkedalen, men et annet spørsmål er om gjenbygging av Brokkedalen er en ønsket arealutnyttelse selv om arealplanen har lagt opp til dette. Jf. vår kommentar under innspill 7.D fra ÅKE. Om man likevel ser for seg en form for utbygging av den nevne parsellen, er det også et spørsmål om den foreslåtte utbyggingsformen (terrassehus med 16 leiligheter) er en ønsket utnytting i et område bebygd med/regulert til eneboligbebyggelse. Likevel er dette et spørsmål vi må komme tilbake til i en egen planprosess. * Våre kommentarer til innspillene ovenfor (7.A til 7.G) er foreløpige og tas ikke endelig stilling til her. Innspilla vil vi komme tilbake til i forbindelse med en egen planprosess senere, og med egen politisk sak om offentlig ettersyn. Likevel er det viktig å merke seg at fylket ikke har gjort arkeologiske funn i Brokkedalen, slik at det er mulig å anlegge en kvartalslekeplass her. I tillegg merker vi oss barnerepresentantens uttalelse, der det går fram at plassering av kvartalslekeplass i Brokkedalen er ei god løsning, selv om den etter hans syn ikke er like ideell som innenfor Myrvoll Bakken-planen. ÅKE har heller ikke innvendinger til en slik disponering dersom grensa mellom friområde og utbyggingsområde legges mer i tråd med kommuneplanens arealdel. 7

8 Konklusjon med begrunnelse: I den videre prosessen, anbefaler vi at Myrvoll Bakken-planen blir fremmet til sluttbehandling, uten utvidelsen i Brokkedalen. Denne utvidelsen blir å behandle i en egen planprosess senere, da gjerne sett i sammenheng med planforslagene både øverst i Brokkedalen og nord for denne. Dette under forutsetning om at kvartalslekeplassen blir innpasset i Brokkedalen, og at de forskjellige forslagstillerne/tiltakshaverne rundt er med på å bidra til opparbeiding av leikeplassen. Det er også viktig å merke seg at barnerepresentanten mener at kvartalsleikeplass i Brokkedalen vil bli et fullverdig alternativ til en ev. leikeplass innenfor Myrvoll Bakken-planen. Videre er det ikke gjort arkeologiske funn, og ÅKE kan akseptere en slik bruk av området dersom grensa mellom friområde og byggeområde justeres i tråd med kommuneplanens arealdel. Til det siste punktet kan nevnes at kommuneplanens arealdel en overordnet, grovmasket plan som i hovedsak viser prinsippene i arealdisponeringen for kommunen, og er egengodkjent i M=1: Det sier seg selv at grensene mellom arealbrukskategoriene i mange tilfeller må bli grovmasket. En endelig grensesetting vil måtte avgjøres gjennom en egen detaljplan for området. Myrvoll - Bakken-planen kan da fremmes til sluttbehandling med tanke på egengodkjenning, da vist med to felles leikeplasser på ca. 400 m² hver som i tidligere versjon. Statens vegvesen har nå trukket varselet om innsigelse (pga. for lite avsatt vegareal langs Spjelkavikvegen), og der er ikke formelle hinder for at planen kan egengodkjennes. I forbindelse med den begrensede høringsrunden, er følgende justeringer innarbeidet i planforslaget: Generell justering av byggegrensa langs Spjelkavikvegen fra 12,0 til 12,5 m Byggegrensa langs busslomma og langs fortauet videre sørover til krysset med Remvikvegen justeres til 4,0 m fra formålsgrensa. Tilpassing av tomtegrenser innenfor BF 7 til eksisterende eiendomsgrenser (dette ble vedtatt i forrige planbehandling, men uteglemt). Det er avsatt plass til busskur i forbindelse med busslomma (dette ble vedtatt i forrige planbehandling, men uteglemt). Manglende frisiktsoner mellom private/felles veger og i snuhammeren i enden av V 1 er innarbeidet. Sykkelfelttraséen er nå framstilt med egne formålsgrenser og med samme formålsfarge som gangveg, fortau. Tittelfeltet er rettet opp tilsvarende. Bussholdeplassen er gitt en egen formålsfarge. Tittelfeltet er rettet opp tilsvarende. Myrvoll - Bakken-planen må også bidra med sin del til opparbeiding av kvartalslekeplassen i Brokkedalen. Dette sikres gjennom en utbyggingsavtale, og et punkt om dette er tatt med i reguleringsbestemmelsene. For øvrig er bestemmelsen om kvartalsleikeplass tatt ut av bestemmelsene, og blir å innpasse i framtidig regulering av Brokkedalen. Presiseringer i bestemmelsene vedr. gesims- og mønehøyder for frittliggende småhusbebyggelse (FS). Justeringene er ikke av en slik karakter at det skulle være nødvendig med en ny høringsrunde. 8

9 Rådmannens innstilling: Ålesund bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslova 27-2, jf. overgangsreglene i ny plan- og bygningslov, en reguleringsplan med bestemmelser for Myrvoll Bakken, datert Provar AS , sist revidert (rev. 6). Plansakutvalgets tilråding Som rådmannens innstilling. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Bystyrets vedtak Som plansakutvalgets tilråding. Votering: Plansakutvalgets tilråding enstemmig vedtatt. 9