Som breidde møkk og breidde torv som baka brød og blanda korv og mata born og mata sporv?

Transkript

1 K V I N N E R I L A N D B R U K E T GARDKJERRINGVISE Kven var det som gjekk overalt og strødde varme, lys og salt, så ikkje nokon fraus og svalt? Som bruka kost og klut og solv på ku og kjørel, tun og golv, og bad til dugurds klokka tolv? Som breidde møkk og breidde torv som baka brød og blanda korv og mata born og mata sporv? Som glørne utor oska grov og spann og strikka, song og vov, og la seg når dei hine sov? Som stelte jord og stelte jur, og pynta lik og pynta brur, og som bar heile vår kultur? Så spør du meg, du silkesnobb med sminkefjes og øredobb: Gjekk ikkje kjerringa på jobb? Sverre Hatle i NBK nytt, Medlemsblad for Norges Bondekvinnelag nr 5, 2000

2 Kvinners arbeidsinnsats Det ble utført årsverk i jordbruket i Det var kvinner som sto for en firedel av arbeidsinnsatsen, eller i alt årsverk. Kvinneandelen er nokså lik i alle landsdeler, men kvinner utfører relativt sett litt færre årsverk i Trøndelag og litt flere i Nord-Norge. Både for menn og kvinner har arbeidsinnsatsen i jordbruket gått ned gjennom flere år, men nedgangen er litt sterkere for kvinner. Arbeidsforbruket i jordbruket målt i 1000 årsverk Menn 90,7 80,3 73,2 67,8 64,3 59,8 Kvinner 33,9 29,8 25,6 22,7 21,5 19,7 Sum 124,7 110,1 98,7 90,5 85,8 79,5 Andel kvinner, % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utvalgstellingene og den fullstendige jordbrukstellinga for Tabellen viser arbeidsforbruket i jordbruket. Kvinner vil også være knyttet til jordbruket på andre måter enn gjennom sin direkte arbeidsinnsats. Jordbruket skaper ringvirkninger i andre næringer som har betydning for sysselsetting. Jordbruksdrift og bosettingen i landbruket gir arbeidsplasser i handel- og servicenæringene og i offentlig virksomhet. Mange av disse er attraktive for kvinner. Kvinner vil også ha gården som bosted, uavhengig av eget yrke dersom de er gift eller samboende med en gårdbruker. Det er derfor langt flere kvinner som er knyttet til jordbruket enn de som har sin arbeidsplass og yrke i næringa. Kvinner som eiere og brukere av eiendommer Kvinner eide 26 % av landets landbrukseiendommer i Det er imidlertid slik at kvinner eier en større andel av de små eiendommene enn av de større. 30 % av eiendommene under 50 dekar og 17 % av eiendommer over 200 dekar tilhørte kvinner. Kvinner er registrert med drift på bare 13 % av driftsenhetene i jordbruket, også her på relativt flere av de mindre brukene. En eller flere jordbrukseiendommer drives sammen som en driftsenhet. Det er altså langt færre og større driftsenheter enn eiendommer i jordbruket. Kvinner vil derfor i større utstrekning enn menn, ha råderett over eiendommer som ikke drives som selvstendige bruk. Jordbruket har vært mannsdominert, og menn er i flertall blant dem som overtar gardsbruk. De fleste eiendommene overdras innen familien til ny eier med odelsrett. I tiårene etter 1970 har andelen av kvinner som har overtatt gardsbruk med odel, økt i alle landsdeler slik tabellen viser. Kvinner ble nye eiere ved 22 % av eierskiftene i gjennomsnitt for hele landet, flest i Agder og Rogaland og færrest på Vestlandet, i perioden 1995 til Odelsretten likestiller kjønnene for personer født etter 1965, mens menn født før 1965 har fortrinnsrett. De som er født fra og med 1965 er i dag 35 år eller yngre. Gjennomsnittsalderen på nye brukere var 38 år, 35 år for menn og 42 år for kvinner i 1998.

3 Antall landbrukseiendommer og eiere sammenlignet med antall driftsenheter og brukere, 1999 Eiendomsstørrelse Eiendommer Eiere Driftsenheter Brukere Antall Menn,% Kvinner, % Antall Menn, % Kvinner, % > Totalt % Kilde: Statistisk sentralbyrå. Landbruksregisteret for eiendommer og eiere og jordbrukstellinga 1999 for driftsenheter og brukere. Det er relativt flere kvinner som overtar eiendommene under 100 dekar (24 %), og kvinneandelen avtar med økende størrelse på eiendommene til 13 % for bruk over 500 dekar i perioden 1995 til Andelen av kvinner som overtar gardsbruk med odel. Landsdeler Andel kvinner, % Oslo og Akershus Østlandet forøvrig Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå. Jordbrukstellinga Gjelder oppgavepliktige. Det kan gis etableringstilskudd ved generasjonsskifte til ny bruker under 35 år. Det er et mål å stimulere kvinner til å overta og ta aktivt del i drifta. Kvinner blir derfor prioritert. Tilskuddet gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr for kvinner, og henholdsvis 40 % og kr for menn. Prøv Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og landbruksforvaltningen i din kommune. SND finner du på og i fylkene.

4 Utdanning Andelen brukere som har landbruksutdanning, har økt fra 1979 til 1999 for både menn og kvinner. I 1999 var det 22% som hadde landbruksutdanning, 38 % av de mannlige brukerne og 9 % av kvinnene. Trøndelag har den høyeste andelen av mennene med 48 % og lavt for kvinner med 8 %. Vestlandet har lav andel både for menn og kvinner med henholdsvis 30 og 8 %. I Nord-Norge er andelen kvinner med landbruksutdanning relativt stor - på 11 %, og lav for menn med 30 %. Personlige brukere med landbruksutdanning Personlige brukere med landbruksutdanning Menn % Kvinner % I alt, % Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå. Jordbrukstellinga Både for menn og kvinner er andelen med landbruksutdanning sterkt økende med størrelsen på produksjonen, og det er høy grad av utdanning både i melkeproduksjon og kornproduksjon, særlig på de største gardsbrukene. Nyetableringer Yrkeskombinasjoner er vanlig, og flere henter inntekt utenom garden og jordbruket. Den vanligste inntektskombinasjonen er lønnsarbeid i tillegg til jordbruket. Offentlig og privat tjenesteyting er viktig både for menn og kvinner, men dominerende for kvinners inntekter utenfor garden. Fra og med 1988 er det bevilget betydelige bygdeutviklingsmidler (BU-midler) med formål å skape grunnlag for ny og lønnsom næringsutvikling på bygdene både innen landbruket og i tilknytting til landbruket med vekt på småskalapregede virksomheter. Kvinner er prioritert innenfor målgruppene. Det er flere ordninger innenfor BU-midlene. Det er opprettet en praktikantordning spesielt for å gi jenter bedre muligheter til nødvendig praksis med tanke på framtidig rekruttering i jordbruket. Fra 1997 har andelen kvinnelige praktikanter innenfor ordningen vært mer enn 50 %. En styrket praktikantordning settes nå ut i livet. BU-midlene stimulerer til nye tiltak og økt sysselsetting. Tabellen viser forventet økning i sysselsetting utfra søkernes vurdering på søknadstidspunktet. Til sammen forventet søkerne i 2000 en økning i sysselsetting på 916 årsverk hvorav 485 eller 53 % for kvinner.

5 Antall arbeidsplasser blir større fordi flere er deltidsarbeidsplasser. Flere undersøkelser viser at kvinner ofte satser i mindre skala enn menn. De får mindre tap, men også lavere fortjeneste dersom de lykkes. Søkernes forventninger om sysselsettingsvekst på søknadstidspunktet. Årsverk Etableringsstipend Andel for kvinner % Bedriftsutvikling Andel for kvinner % Investering i tilleggsnæring Andel for kvinner % Sum Andel for kvinner % Kilde: Statens Landbruksbank og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Har du en forretningsidé? BU-midlene kan hjelpe deg i gang. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) administrerer ordningene. Du finner dem på og i alle fylker. Henvend deg til landbruksforvaltningen i din kommune. De vil hjelpe deg videre. Inntektsforhold Inntektsmulighetene er viktige for den som har sitt virke i landbruket på samme måte som for andre yrkesutøvere. Også for personer tilknyttet jordbruket ser vi av tabellen at menn har høyere inntekt enn kvinner. Menn henter også større andel fra primærnæringene enn det kvinner gjør. For kvinner betyr inntekter utenfor garden mye, og de henter mye av sin inntekt fra lønnsarbeid og en meget liten andel fra annen næring. Også for brukerparet utgjør inntektene som hentes gjennom lønnsarbeid utenfor gården, den langt største delen. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for næringsdrivende med tilknytning til primærnæringene kr Andel % 1000 kr Andel % 1000 kr Andel % 1000 kr Andel % Bruker og eventuell ektefelle: Primærnæringer (landbruk/fiske) Annen næring Lønnsinntekt Pensjonsgivende inntekt i alt Mann: Primærnæringer (landbruk/fiske) Annen næring Lønnsinntekt Pensjonsgivende inntekt i alt Kvinne: Primærnæringer (landbruk/fiske) Annen næring Lønnsinntekt Pensjonsgivende inntekt i alt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bøndenes inntekt og formue

6 Sosiale og juridiske rettigheter (Oppdatert høsten 2000) Lønner det seg å dele inntekt mellom ektefellene? Alle med egen inntekt over et visst nivå opparbeider rettigheter etter folketrygden. Det er derfor viktig med egen inntekt for å komme inn under dette sikkerhetsnettet, selv om det ikke gir skattefordeler. Kvinner har i tillegg høyere forventet levealder enn menn og har som gruppe, større behov for å sikre sin alderdom med tilleggspensjon. Det er viktig å snakke sammen og være klar over punktene nedenfor: Inntekten må være over 1 G for å gi rett til pensjonspoeng og tilleggsytelser fra Folketrygden. Det er de 20 beste årene av i alt 40 år som ligger til grunn. Det må være minimum 3 års opptjening, og lavere opptjeningstid enn 40 år gir avkorting. Omsorg for egne barn under 7 år gir tre pensjonspoeng Inntekter under 1 /2 G vil ikke gi rett til sykepenger Hvis samlet personinntekt gir toppskatt dersom hele inntekten føres på den ene ektefellen, blir skatten lavere om inntekten fordeles på begge. Nedre grense for toppskatt er kr for år Med lavere personinntekt, vil ikke utlignet skatt endres. Deling gir derfor ingen skattegevinst Ektefellene mister til sammen ett pensjonspoeng dersom de deler inntekten mellom seg Produksjonstilskuddet har tillegg for unge bønder, kr for kvinner og kr for menn under 35 år. Det er pensjonistavkortning på kr for søker over 67 år og kr for søker over 70 år Skatt Inntekten fra næringsvirksomhet slik som gardsbruk, deles i alminnelig inntekt og personinntekt. Alminnelig inntekt skattes med 28 % og er lik næringsinntekten minus lovfestede fradrag. Næringsinntekten korrigeres for antatt avkastning av innsatt kapital med fra 0 til 10 % etter valg, og for andre kapitalposter. Da kommer en fram til personinntekten. Dette er delingsmodellen. Personinntekten er viktig fordi den er grunnlag for toppskatt, trygdeavgift, pensjonspoeng, trygdeytelser og sykepenger. Det arbeides nå med en gjennomgang av delingsmodellen. Ektefeller med felles næringsvirksomhet kan etter eget valg, dele inntekt mellom seg. Det er hver enkelts arbeidsinnsats i inntektsgivende arbeid i næringa som skal gi grunnlag for fordelinga. Husarbeid og omsorgsarbeid holdes utenfor. Delt inntekt mellom ektefellene gir lavere skatt dersom de i samlet personinntekt kommer over grensen for toppskatt, kr i år Lavere samlet inntekt vil ikke gi redusert skatt. Hver av ektefellene må ha en arbeidsinnsats på minst 300 timeverk for å beregne egen personinntekt. Jordbruket følger det generelle regelverket, og fra 1998 gis fradrag i alminnelig inntekt for dokumenterte utgifter til pass av barn. Da er også inntekt utenom næringsinntekt i jordbruket som lønn, pensjon og kapitalinntekter tatt med i tillegg til lovfestede fradrag. Prøv: Ligningskontoret i kommunen eller Skattedirektoratet på Klikk videre på næringsliv Finn G. Andersen og Johannes Teigen: Skatte- og avgiftsrett for landbruket. Landbruksforlaget 2000

7 Sykepenger, fødselspenger og sykdom hos barn Bønder er selvstendige næringsdrivende og har på dette grunnlaget rettigheter overfor Folketrygden. Grunnlaget for sykepenger er personinntekten. Rett til sykepenger krever inntekter på minst 1 /2 G som er grunnbeløpet i folketrygden, eller minst kr i år Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittlig grunnlag for de siste tre årene. De første 14 dagene av en sykemelding dekkes ikke, deretter mottar bønder 100 % av sykepengegrunnlaget fra folketrygden. Det er avkorting for inntekter utenfor jordbruket. Det er mulig å tegne tilleggsforsikring gjennom folketrygden slik at en mottar 65 % eller eventuelt 100 % fra første sykmeldingsdag og også for tilleggsytelser ved yrkesskade. Husdyr- og veksthusprodusenter kan søke refusjon til avløser ved sykdom fra første dag. Refusjon gis for sykdom inntil 365 dager i tre år. Refusjonsbeløpet reduseres for sykepenger og andre inntekter. Ordningen administreres av Statens landbruksforvaltning. Kvinner med personinntekt fra gardsdrift har samme rett til betalt fødselspermisjon som andre næringsdrivende. Det kreves at hun har drevet som bruker, i 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra dette kravet i spesielle tilfeller. For eksempel kan for tidlig fødte barn, gi grunnlag for unntak. Når begge foreldre er gårdbrukere kan mor eller far få refusjon for avløser i 42 uker (eller 80 % i 52 uker). Hvis mor ikke bruker ordningen, kan far få dekket avløser i inntil 14 dager i forbindelse med fødselen og tiden etter, dersom foreldrene bor sammen på gården. Adopsjon av barn under 15 år unntatt stebarn, følger samme regler som fødsel. Det er refusjon til avløser for å følge sykt barn under 12 og funksjonshemmet under 16 år til behandling på sykehus eller annen institusjon, i inntil 20 dager per år for hver av foreldrene, 40 dager for enslige foreldre. Det gjelder også sykdom hos kronisk sykt barn. Prøv: Trygdekontoret i kommunen og Trygdeetatens informasjonssider på også for pensjon Statens landbruksforvaltning om refusjon for avløser på ved sykdom, fødsel og syke barn Alderspensjon og uføretrygd Pensjon fra Folketrygden regnes utfra gjennomsnittlig personinntekt de 20 beste årene av i alt 40 år. Det kreves 3 års opptjeningstid. Personinntekt lavere enn grunnbeløpet i folketrygden, gir ikke rett til pensjonspoeng. Tilleggspensjon krever ca kr i inntekt. Det var tak på ektefelles inntekt i felles bedrift fram til 1986, da taket lå på kr Det innebærer at særlig kvinner med deltakelse i næringsvirksomhet i jordbruket fra før 1986, har lavere gjennomsnittlig personinntekt og også lavere pensjon enn deres reelle arbeidsinnsats i inntektsgivende arbeid skulle tilsi. Fra 1992 har alle med omsorg for barn under 7 år fått godskrevet tre pensjonspoeng tilsvarende ca. kr i årslønn i Disse omsorgspoengene bortfaller dersom hun har mer enn tre opptjente pensjonspoeng på grunnlag av arbeid eller uførepensjon. Trygdekontoret kan også gi pensjonspoeng etter søknad for annen ulønnet omsorg dersom omsorgen krever minst 22 timer per uke i minst et halvår. Det er innført tidligpensjon på bestemte vilkår for bruker fra 62 til 67 år og eventuelt ektefelle eller samboer fra 60 til 67 år dersom begge går helt ut av landbruket. Søknad sendes kommunen

8 som også kan gi nærmere opplysninger og veiledning. Uføretrygd fram til den trygdede er 67 år, krever minst 50 % uførhet på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det må være hovedårsaken til nedsatt inntektsevne. Arbeidsledighetstrygd Bønder er selvstendige næringsdrivende og har derfor ikke krav på dagpenger dersom de ikke kan fortsette i næringen. Personer over 64 år kan likevel få rett til dagpenger. Dagpenger på grunnlag av lønnsarbeid, vil avkortes etter antall timeverk i jordbruket. Prøv: Arbeidsmarkedsetaten på Organisasjoner Norges Bondelag, NB tlf Norges Bondelag har som formål å samle alle som er knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. NB har medlemmer, hvorav 24 % er kvinner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NBS tlf Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en faglig og næringspolitisk organisasjon, med det formål å fremme jordbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser. Det arbeides blant annet for at kvinner i jordbruket skal gis utviklingsmuligheter og at velferdsordningene skal sikres og utvikles. NBS har medlemmer, hvorav 25 % er kvinner. Norges Bondekvinnelag, NBK tlf Norges Bondekvinnelag er en landsomfattende organisasjon for kvinner som føler tilknytning til bygdemiljøet. Med røtter i lokal kultur og tradisjon ønsker NBK å skape vekst og trivsel i bygda. Bygdeutvikling, miljøspørsmål (LA21) og trygg mat er sentrale arbeidsområder. Likeverd og internasjonal solidaritet er en vesentlig del av verdigrunnlaget. NBK har medlemmer. Norges Skogeierforbund NSF tlf Norges Skogeierforbund arbeider for å ivareta skogeiernes økonomiske interesser, vinne forståelse for næringa, faglig framgang for medlemmene og et bærekraftig og miljøvennlig skogbruk. NSF er en betydelig medeier i norsk skogindustri. NSF har medlemmer. Jenter i skogbruket jannicke@fm-aa.stat.no/ tlf Jenter i skogbruket er en uavhengig organisasjon som skal motivere og stimulere jenter i alle aldre til å til deltagelse og engasjement på alle plan i skogbruket, og vektlegger samhold og samarbeid. Jenter i skogbruket har ca 450 medlemmer. Norges bygdeungdomslag, NBU tlf Norges bygdeungdomslags formål er å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet for å ivareta og fremme bygdene og ungdommenes interesser. NBU vil arbeide for å sikre og utvikle næringsgrunnlag og bosetting. NBU har medlemmer hvorav 51 % er jenter. Norske 4H tlf Hs formål er å utvikle arbeidsglad og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for alle mennesker, naturressurser og livsvilkår. Medlemmene gjør hvert år en praktisk 4H-oppgave innenfor fagområdene jordbruk, skogbruk, dyrestell, natur, sjøbruk, hus og heim eller lagsarbeid. 4Hs motto er «å lære ved å gjøre». 4H har ca medlemmer hvorav 59 % er jenter Landbrukssamvirke tlf Det er ca gårdsbruk og bønder som er eiere, medlemmer, leverandører eller kunder i landbrukssamvirket. Det gir rundt arbeidsplasser på egne anlegg i tillegg til vel transportører tilknyttet bedriftene. Landbrukssamvirket er inndelt i salgs-, innkjøps- og avlssamvirke og består av 15 organisasjoner som samarbeider gjennom Norsk Landbrukssamvirke. Andelen kvinner i styrene er 14 %. Brosjyren er utarbeidet av NILF på oppdrag av Landbruksdepartementet NILF finner du på: Forsiden er tegnet av Reidar Kjelsen