FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE

Transkript

1 Side 1 av 6 FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE (Fastsatt av Landbruksdepartementet 3. februar 2004 i medhold av 3 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova), jfr. kgl.res. av 12. mai 1995, og i medhold av vedtektene for Landbrukets utviklingsfond). KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Formål Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak (BU-midler) avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond, og som forvaltes av Innovasjon Norge. Formålet med BU-midlene er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved å: a) Medvirke til etablering og utvikling av småskalpregede virksomheter (tiltak). b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. c) Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket. Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der også personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes. Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 år skal prioriteres både for næringsmessige tiltak og andre tiltak. 2. Geografisk virkeområde BU-midlene kan nyttes i hele landet. Landbruksdepartementet fastsetter fylkeskvoter i henhold til rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret. 3. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jfr. artikkel 8, nr. 3 i EØS-avtalen. Støtte (tilskudd, rentefordeler m.v.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne forskriften, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte.

2 Side 2 av 6 KAPITTEL II. VILKÅR, TILTAKSGRUPPER OG STØTTENIVÅ 4. Vilkår 4.1 Generelle vilkår Det må legges stor vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markeds- og konkurranseforhold må være grundig vurdert. Det skal spesielt tas hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. 4.2 Generelt om investeringer Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle tiltak skal være miljømessig forsvarlig. Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer må være sikret med langsiktig leieavtale eller forpaktningsavtale. Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. 4.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringsstøtten til tradisjonelt landbruk må gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk skal overordnede nasjonale strategier følges. Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes på nasjonalt nivå. 5. Tiltaksgrupper og støttenivå 5.1 Bedriftsretta utviklingstiltak Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt landbruk Etablererstipend Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset prøveproduksjon m.v.) og selve etableringsfasen (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring m.v.) I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, barnepass, avløser, fadderordning og andre oppfølgingstilbud.

3 Side 3 av 6 Etablererstipend kan gis med inntil kroner pr. person/selskap for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen Bedriftsutvikling Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til markedsføring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder. Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag Investeringer Generelt om investeringer Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Grøfting kan bare støttes i Nordland, Troms og Finnmark. Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kroner i Sør-Norge og kroner i Nord-Norge og Namdalsregionen. Rentestøtte kan primært gis til lån i det private lånemarkedet, avgrenset til et lån på inntil kroner pr landbrukseiendom/driftsenhet. Rentestøtte gis i form av en 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på det opptatte lånet. Rentestøtten beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid, og utbetales over 15 år. To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. Fellestiltak/selskap med 2 eller flere interessenter kan støttes med inntil kroner ( kroner i Nord-Norge og Namdalen) i investeringstilskudd pr. tiltak. Rentestøtte er avgrenset til summen av det som kan gis til to landbrukseiendommer. Det gjøres fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån/rentestøtte som er innvilget over BU-ordningen til landbrukseiendommen de siste 5 år. For tilskudd og BU-lån/rentestøtte til driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres også fradrag for tilskudd og BU-lån som er innvilget til miljøtiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 år. Det skal ikke gjøres fradrag for tilskudd som er innvilget til grøfting. Ved tilskudd til grøfting skal det ikke gjøres fradrag for BU-midler som tidligere er innvilget til bruket. Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordinært tilskudd med inntil kr i tillegg til ordinær finansiering Tilskudd ved generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift

4 Side 4 av 6 eller tilleggsnæring. Ordningen skal også stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kroner. Fristen for å fremme søknad om tilskudd er 5 år regnet fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). Det kan også gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der overdragelsen skjer i to omganger. Det må da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og både ny og tidligere eier må stå ansvarlig for investeringene, evt. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og tidligere eier. 5.3 Andre tiltak Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene 5.1 og 5.2, men som faller inn under formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av Innovasjon Norge. KAPITTEL III. SAKSBEHANDLING 6. Søknad Innovasjon Norge bestemmer hvilke søknadsblanketter som skal nyttes. Ved søknad om støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer skal forretningsplan/driftsplan, plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan over eiendommen følge søknaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan. Innovasjon Norge kan sette krav om nødvendige vedlegg. Søknaden med vedlegg sendes til kommunen. Innovasjon Norge kan fastsette søknadsfrister. 7. Saksbehandlingsorganer Kommunen sender saken med sin uttalelse til Innovasjon Norges distriktskontor. Innovasjon Norge behandler saken og legger den fram for Innovasjon Norge-styret i fylket. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom Innovasjon Norges distriktskontor, fylkesmannen og fylkeskommunen. Innovasjon Norge-styret i fylket avgjør søknadene. Innovasjon Norge-styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til direktøren ved Innovasjon Norges distriktskontor. 8. Saksbehandling Ved innvilgning av søknad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta formålet med forskriften. Søknad om tilskudd og rentestøtte kan nektes innvilget dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort.

5 Side 5 av 6 KAPITTEL IV. UTBETALING OG OPPFØLGING M.V. 9. Utbetaling og rapportering Innovasjon Norge foretar utbetaling av tilskudd og rentestøtte etter anmodning fra kommunen når det foreligger skriftlig melding fra søkeren. Innovasjon Norge har ansvaret for den videre forvaltningen. Innovasjon Norge fastsetter nærmere vilkår for utbetaling. For tiltak som byggesaksbehandles etter Plan- og bygningslovens 81 skal det før sluttutbetaling kan finne sted utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd eller rentestøtte til eie eller pant. 10. Oppfølging og kontroll Kommunen og Innovasjon Norge skal veilede og følge opp tiltak som får støtte. Innovasjon Norge skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller særskilt fastsatt oppfølgingperiode påse at vilkårene for tilskudd og rentestøtte blir overholdt. Mottaker av tilskudd og rentestøtte må godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. Innovasjon Norge kan fastsette nærmere vilkår for innsending av regnskap og annen rapportering. Innovasjon Norge kan gi pålegg om tilleggsarbeid og utbedringer. Riksrevisjonen har rett til innsyn. 11. Tilbakebetaling Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan Innovasjon Norge avgjøre at støtten skal avkortes, eventuelt at tilskudd og rentestøtte skal innløses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil virke urimelig om tilskuddet/rentestøtten fortsatt blir stående. Brukeren plikter å varsle innvilgningsmyndigheten om slike forhold. Krav om innløsning settes fram av Innovasjon Norge når Innovasjon Norge har fått kjennskap til forhold, som i samsvar med foranstående betinger hel eller delvis innløsning. Krav om innløsning kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav på som gjelder samme landbrukseiendom. Det kan kreves forsinkelsesrenter av det beløp som skal tilbakebetales. Krav om innløsning kan ikke settes fram seinere enn 5 år etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må framsettes senest 3 år etter at tilbakesøkingskravet oppstod, jfr. lov av 10. mai 1979 om foreldelse av fordringer.

6 Side 6 av 6 KAPITTEL V. DISPENSASJON OG KLAGE 12. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften når særlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen. 13. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 3.juli 1992 nr 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 del IX er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. Innovasjon Norges klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskriften. Klagen sendes Innovasjon Norges distriktskontor som legger fram saken med sin tilråding for Innovasjon Norge-styret i fylket. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal saken sendes videre til Innovasjon Norges klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i Innovasjon Norge og består av fem medlemmer, hvorav to representanter fra landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 14. Mindretallsklage Et mindretall på minimum to medlemmer i det fylkesvise Innovasjon Norge-styret kan påklage vedtak til Innovasjon Norges klagenemnd. Klagenemnda kan prøve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket. KAPITTEL VI. UTFYLLENDE BESTEMMELSER 15. Utfyllende regler Innovasjon Norge kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. 16. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves "Forskrift om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond", fastsatt av Landbruksdepartementet 16. desember 2002.