1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE

Transkript

1 BINDAL KOMMUNE Jf. Vassdragsreguleringslova 11 pkt 2, 2. ledd og Rundskriv H-1/11 fra Kommunal og regionaldepartementet Lokal forskrift: 1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE

2 1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I BINDAL KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning. Bindal kommunes næringsfond har en grunnkapital på kr 3 mill. og er gitt i henhold til Kongelig Resolusjon av Avkastningen kan benyttes til tilskudd og betingede lån. Grunnkapitalen kan ikke benyttes til lån eller tilskudd. Avkastningen er: - Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt i forbindelse med kraftutbygging i Bindal kommune. - Renter og annen avkastning av fondskapitalen. Hvordan næringsfondet skal fordeles mellom tilskudd/lån til næringsformål og kommunale tiltak fastsettes av kommunestyret i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Dersom avsatte midler brukes opp skal det legges fram ny sak for kommunestyret før tildeling av midler kan gis. 2. Formål. Kraftfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunal tilrettelegging for næring. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. Investeringsstøtte skal bidra til en viss sysselsettingseffekt. Det gis ikke støtte til erstatning av eksisterende driftsmidler. Det gis heller ikke støtte til eierskifte (det vil si kjøp av bedrift/næringseiendom). 3. Støtteformer. Det kan gis tilskudd samt betingede lån. Midlene skal ikke nyttes til aksjetegning i private bedrifter. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskaper, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Næringsfondet kan ikke benyttes til garantistillelser. 4. Støttevilkår. Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50% av det totale kapitalbehov for et prosjekt. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom, og ved nyetableringer kan det gis inntil 75% finansiering. Side 2 av 7

3 Søknad om tilskudd/og eller betingede lån skal som hovedregel fremmes før prosjektet igangsettes. Støtten (tilskudd og eventuelt subsidieelement i lån med nedsatt rente) skal være begrenset til: Maksimal støtte må ligge innenfor en maksimumsgrense på kr ,- til et og samme formål i en og samme bedrift i en treårsperiode. Bedrifter som mottar støtte plikter å opplyse om at støtte er mottatt fra næringsfondet ved søknad om eventuelle ytterligere støtte fra offentlige midler innen utløpet av treårsperioden (det vises til EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, reglene for bagatellmessig støtte (de minimis)). 5. Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtte-området (Se EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte). 6 Forvaltning. Formannskapet er fondsstyre. Likeledes delegeres avgjørelse fra fondsstyre til rådmannen innenfor en ramme på maksimalt kr ,- pr. prosjekt for en årlig samlet tildeling på inntil kr ,-. Søknader på beløp over kr ,- avgjøres av kommunestyret. Fondsmidlene skal settes inn på rentebærende konto slik at midlene er disponible til enhver tid. Renter og avdrag tilbakeføres til fondet. Når det gjelder klage vises til eget punkt 3. 7 Årsmelding Det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Utskrift av årsmeldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. 8 Endring/godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak av kommunestyret. Forslag til endringer skal sendes på høring til Bindal Utvikling AS og andre næringsorganisasjoner i Bindal, samt legges på offentlig ettersyn før vedtak fattes. Vedtaket trenger godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. Side 3 av 7

4 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE Til 1 Hjemmel, kapital og avkastning. Alle konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning skal tas til inntekt for fondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Det er heller ikke anledning til å opprette fond for deler av kommunen eller for spesielle næringer med mindre dette er uttrykkelig forutsatt i konsesjonsvilkårene. Til 2 Formål. Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det forutsettes at kommunen som et ledd i kommuneplanarbeidet utarbeider en næringsplan som grunnlag for prioriteringen av prosjekter. Kommunens næringsliv bør trekkes aktivt med i utarbeidingen av en slik plan. Planen bør også inneholde en strategi for kommunens kvinne- og ungdomsrettede tiltaksarbeid. Eksempler på prosjekter som kan støttes er følgende: * Kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, f.eks. næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. * Grunnlagsinvesteringer, f.eks. opprusting av kommunesentra rettet mot næring, tilrettelegging av næringsarealer, infrastrukturtiltak for reiseliv/næring og trafikkaier. * Bedriftsutvikling, f.eks. etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. * Investeringer i bedrifter, f.eks. utstyr, maskiner og bygninger ved oppstarting og utvidelser av bedrifter. For alle disse fire hovedtypene av prosjekter finnes det i et fastsatt geografisk virkeområde distriktspolitiske virkemidler som forvaltes bl.a. av fylkeskommunen. Det er imidlertid bare prosjekter med kapitalbehov over årlige fastsatte grenser for bruken av midler fra det kommunale næringsfondet som kan finansieres fra disse virkemidlene. For større prosjekter kan kommunen selv avgjøre om disse skal støttes fra kraftfondet, eller sendes til Innovasjon Norge for vurdering. Midler fra kraftfondet kan også benyttes til å støtte prosjekter som ikke kan finansieres fra distriktspolitiske virkemidler. Eksempler er utbygging av digital infrastruktur. Midlene kan også benyttes til å finansiere kommunens andel i omstillingsprosjekt knyttet til næringsutvikling. Til disse formålene kan fondet kun benyttes til å støtte utviklingsprosjekter og investeringer, ikke drift. Side 4 av 7

5 Ved en eventuell samfinansiering med midler fra andre støtteordninger, kan samlet offentlig støtte ikke overstige den støtteandel som er fastsatt i EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, reglene for bagatellmessig støtte (de minimis). Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld i private bedrifter. Dette utelukker ikke støtte fra kraftfondet ved refinansiering av en bedrift etter foretatt gjeldssanering. Det kan heller ikke gis støtte til den løpende drift av kommunen. Unntatt her er avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef, som kan finansieres av fondet. Avdrag på lån regnes ikke som løpende drift av kommunen. Kommunen kan lage en strengere formålsavgrensning i sine vedtekter dersom det er ønskelig. Utover de prioriteringer som er gjort i næringsplanen, bør all næringsvirksomhet likebehandles. Til 3 Støtteformer Fondets midler skal ikke benyttes til å tegne aksjer og andeler i privat næringsvirksomhet. Kommunen vil lett komme i en dobbeltrolle som ansvarlig for både investeringer/drift og tilskudd/lån. Støtte ved f.eks. nyetableringer kan isteden gis som tilskudd eller ansvarlige/betingede lån. Til 4 Støttevilkår og 5 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet. a. Lån. Fondet kan yte lån. Fondets ytelser bør sikres ved tinglyst pant i søkerens eiendom, og skal ytes på de til enhver tid gjeldende vilkår for lån ytt av Innovasjon Norge (IN). b. Tilskudd. Tilskudd kan gis til kommunal utredning og planlegging. I begrenset utstrekning kan tilskudd gis til utredning og planlegging av nyetablering eller utvidelse av konkrete næringstiltak. Tilskudd av selve fondskapitalen kan i særlige tilfelle gis til delvis dekning av kommunens egenkapital i viktige kommunale grunnlagsinvesteringsprosjekter. c. Andelstegning. Fondet kan ikke tegne andeler eller aksjer i private næringsforetak. Unntatt fra dette er utviklingsselskaper og heleide kommunale eiendomsselskaper, dersom vedkommende tiltak har særlig stor verdi for næringslivet i kommunen. d. Omfang. Fondets samlede ytelser til et enkelt næringstiltak bør normalt ikke overskride 30% av bedriftens totale kapitalbehov. e. Tilbakebetaling. Lengste løpetid for lån av fondet er 15 år. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å avstå fra å yte konkurransevridende statsstøtte til næringslivet i den grad støtten påvirker samhandelen mellom EØS-landene. Side 5 av 7

6 Begrepet statsstøtte dekker her støtte gitt fra offentlige kilder enten disse er statlige, fylkeskommunale eller kommunale. Statsstøttereglene vil derfor regulere bruken av kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker (kraftfond) når fondene brukes til støtte til bedrifter. Støtte til prosjekter i kommunal regi, som tiltaksprosjekter og infrastrukturprosjekter, omfattes ikke av statsstøttereglene. Sentralt i statsstøttereglene er kravet om at planlagt støtte skal meldes til EFTA`s overvåkningsorgan. I Norge vil Nærings- og fiskeridepartementet samordne slik innmelding til overvåkningsorganet. I praksis betyr dette at en statsstøtteordnings vedtekter, f.eks. vedtektene for et kraftfond, skal meldes for godkjenning. Innenfor en godkjent støtteordning vil det normalt ikke være nødvendig å melde enkeltvedtak om støtte. Til 6 Forvaltning I lovverket er det åpnet adgang til å delegere kommunestyrets myndighet i fondssaker til annet kommunalt organ. Med annet kommunalt organ menes folkevalgte organer som kommunestyret kan opprette etter lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september Departementet anbefaler kommunene å benytte seg av delegasjonen og legge forvaltningen av kraftfondet til det organ som har hovedansvaret for tiltaksarbeidet i kommunen. Fondsstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonen. Saksforberedelsen for fondsstyret bør legges til kommunens tiltaksapparat. Administrasjonen bør ta kontakt med fylkeskommunen eller andre fagmiljøer som kan gi veiledning ved behandlingen av teknisk/økonomisk kompliserte saker. Budsjettet og regnskapet (inkludert balanseregnskapet) skal være integrert i kommunens budsjett og regnskap i samsvar med gjeldende forskrifter. I tillegg forutsettes at det som vedlegg til regnskapet lages en samlet oppstilling av fondets inntekter og utgifter. Ved delegasjon av forvaltningsmyndighet for kraftfond til et annet kommunalt organ, kan det tas inn bestemmelser om at et mindretall kan bringe organets vedtak inn for kommunestyret. Til 7 Årsmelding. Det skal hvert år legges fram for kommunestyret en melding om bruken av kraftfondet. Denne meldingen bør legges fram senest samtidig med regnskapsavslutningen for kommunen. En slik melding bør inneholde både regnskap/prosjektoversikt og en analyse av bruken av fondet i forhold til prioriteringene i næringsplanen, samt en vurdering av behovet for endrede prioriteringer/retningslinjer for neste års bruk av fondet. Departementet anbefaler at det årsrapportskjema som er utarbeidet for bruken av midlene for kommunale næringsfond brukes. Til 8 Endring-/godkjenning av vedtekter Godkjenning av vedtekter og endring av vedtekter er lagt til fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. Fylkeskommunens uttalelse sendes fylkesmannen som fatter endelig godkjenningsvedtak. Side 6 av 7

7 3. KLAGE a. Lovlighetsklage Etter kommunelovens 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Departementets myndighet til å avgjøre lovlighetsklager er delegert til fylkesmannen, jf. departementets rundskriv H-25/92 av 1. juni Fristen for å kreve lovlighetskontroll er ved forskrift av 13. januar 1993, jf. rundskriv H- 4/93, satt til 3 uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. b. Forvaltningsklage (partsklage) Vedtak om avslag på søknad om støtte må anses som enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2. Etter forvaltningslovens 28 andre ledd kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, påklages til kommunestyret eller en særskilt klagenemnd. Vedtak fattet av fondsstyret kan påklages til Bindal kommunes klagenemnd. Når det påklagede vedtak er truffet av kommunestyret, er departementet klageinstans. Departementets myndighet til å avgjøre forvaltningsklager er delegert til fylkesmannen, jf. rundskriv H-25/92 av 1. juni Klageberettiget er den som er part i saken eller annen med rettslig klageinteresse. c. Klage over fylkesmannens avgjørelse om godkjenning av vedtekter for næringsfond. Etter Industrikonsesjonslovens 2, tredje ledd nr. 13, sjette ledd og Vassdragsreguleringslovens 11 nr. 2, andre ledd, kan kommunen påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Side 7 av 7