Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 19 2002 Side 2431 2595 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 27. januar 2003

2 Dette er siste utgave i 2002-årgangen. Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet Des. 20. Delvis ikrafttr. av lov av 20. desember 2002 nr. 101 om endringer i legemiddelloven og apotekloven (Nr. 1732) Des. 20. Deleg. av myndighet til Helsedepartementet etter lov av 20. desember 2002 nr. 101 om endringer i legemiddelloven og apotekloven del III (Nr. 1733) Des. 20. Deleg. av myndighet til Helsedepartementet etter legemiddelloven 6 annet og tredje ledd (Nr. 1734) Des. 20. Ikrafts. av lov av 20. desember 2002 nr. 112 om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Nr. 1735) Des. 20. Ikrafttr. av lov av 20. desember 2002 nr. 89 om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og samisk) (Nr. 1736) Des. 20. Ikrafttr. av lov av 20. desember 2002 nr. 100 om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2) (Nr. 1804) Des. 20. Deleg. av myndighet til Fiskeridepartementet etter forurensningsloven og svalbardmiljøloven ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning (Nr. 1805) Kunngjøring av stortingsvedtak Des. 2. Endr. i regler om administrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon mv. (Nr. 1781) Forskrifter Juni 19. Forskrift om graden bachelor ved Høgskolen i Agder (Nr. 1700) Nov. 8. Forskrift om forskuttering av fôr fra 2003 til 2002 (Nr. 1702) Des. 12. Forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Tromsø (Nr. 1705) Des. 16. Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og Des. distriktsutviklingsfond, SND (Nr. 1706) Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen (Nr. 1707) Des. 17. Forskrift til lov om folkehøyskoler (Nr. 1711) Des. 18. Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold (Nr. 1712) Des. 18. Forskrift om regulering av garnfisket etter breiflabb i 2003 (Nr. 1713) Des. 19. Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund (Nr. 1717) Des. Des. 19. Forskrift om forbud mot fiske i et nærmere bestemt område i internasjonalt farvann (ved Rockall) i 2003 (Nr. 1718) Forskrift om regulering av fisket etter uer og forbud mot fiske med torsketrål og fiske etter vassild med småmasket trål i nærmere bestemte områder i Norges økonomiske sone i 2003 (Nr. 1723) Des. 20. Forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 1724) Des. 20. Forskrift om omdannelse av Verdipapirsentralen (Nr. 1726) Des. 20. Forskrift om utslipp fra krematorier (Nr. 1727) Des. 20. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (Nr. 1731) Des. 10. Forskrift om flytelefoniprosedyrer (BSL G 5 1) (Nr. 1782) Des. 12. Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2002 (Nr. 1783) Des. 19. Forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 1789) Des. 19. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom (Nr. 1790) Des. 19. Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2003 etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister (Nr. 1792) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2003 (Nr. 1795) Des. 20. Forskrift om overgangsregler i forbindelse med endringer i folketrygdloven kapittel 4 fra 1. januar 2003 (Nr. 1796) Des. 20. Forskrift om områdebegrensning mv. i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2003 (Nr. 1801)

3 Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2003 (Nr. 1806) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2003 (Nr. 1807) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Skagerrak i 2003 (Nr. 1808) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2003 (Nr. 1809) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2003 (Nr. 1810) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter sei sør for 62 N i 2003 (Nr. 1811) Endringsforskrifter Juni 27. Endr. i forskrift om graden bachelor ved Høgskolen i Agder (Nr. 1701) Des. 2. Endr. i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier (Nr. 1703) Des. 2. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (Nr. 1704) Des. 16. Endr. i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) (Nr. 1708) Des. 16. Endr. i forskrift om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt, medlemsavgift til Des. folketrygden, renter og innfordringsutgifter (Nr. 1709) Endr. i diverse forskrifter som følge av fylkeslegeembetets integrering i fylkesmannsembetet mv. (Nr. 1714) Des. 19. Endr. i forskrift om Statens Petroleumsforsikringsfond (Nr. 1715) Des. 19. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1716) Des. 19. Endr. i forskrift om egenandeler og egenandelstak (Nr. 1719) Des. 20. Endr. i forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering m.v. (Nr. 1720) Des. 20. Endr. i forskrift om høytrykkspyling m.m. (Nr. 1722) Des. 20. Endr. i forskrift om administrasjon av morselskap i forsikringskonsern (Nr. 1725) Des. 20. Endr. i forskrift om endring i forskrift om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter m.v. (Nr. 1728) Des. 20. Endr. i tekniske forskrifter for automatiske vekter (Nr. 1729) Des. 20. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1730) Des. 1. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 1780) Des. 16. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. ved fiske etter nordsjøsild i 2002 (Nr. 1785) Des. 18. Endr. i forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til, og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (Nr. 1786) Des. 18. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 1787) Des. 19. Endr. i forskrift om transportabelt trykkutstyr for farlig gods (Nr. 1788) Des. 19. Endr. i forskrift om arbeid av barn og ungdom (Nr. 1791) Des. 19. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter nordsjøsild (Nr. 1794) Des. 20. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 1797) Des. 20. Endr. i forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring (Nr. 1798) Des. 20. Endr. i midlertidig forskrift om særlige vilkår knyttet til eksport av lakseprodukter (Nr. 1799) Des. 20. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1800) Des. 20. Endr. i forskrift om gebyrer for Norsk Akkrediterings tjenester (Nr. 1802) Des. 20. Endr. i forskrift om begrensning i lønnsoppgaveplikten (Nr. 1803) Des. 23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2003 (Nr. 1812) Des. 23. Endr. i forskrift om alminnelig kystgebyr (Nr. 1813) Des. 23. Endr. i forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) (Nr. 1814) Diverse Des. 17. Opph. av forskrift om fri hjemreise fra skip i utenriks fart (Nr. 1710) Des. 20. Opph. av forskrift om trebearbeidingsmaskiner (Nr. 1721) Des. 20. Opph. av forskrift om behandlingen av erstatningskrav mot staten (Nr. 1737) Des. 12. Vedtekter for Jordfondet (Nr. 1784) Des. 19. Opph. av norm for instruks for elektroinstallatører (Nr. 1793) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 27. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 27. januar 2003 Nr juni Nr Forskrift om graden bachelor ved Høgskolen i Agder. Fastsatt av styret for Høgskolen i Agder 19. juni 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45 og kgl.res. av 11. oktober 2002 nr Kunngjort 7. januar Det er fastsatt forskrift om graden bachelor ved Høgskolen i Agder 19. juni Forskriften trer i kraft 1. januar juni Nr Forskrift om endring i forskrift om graden bachelor ved Høgskolen i Agder. Fastsatt av styret for Høgskolen i Agder 27. juni 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45 og kgl.res. av 11. oktober 2002 nr Kunngjort 7. januar I I forskrift av 19. juni 2002 nr om graden bachelor ved Høgskolen i Agder er det foretatt endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: 1. Virkeområde Forskriften gjelder krav til graden bachelor ved Høgskolen i Agder. 2. Definisjoner a) Emne: Den minste studiepoengberegnete enhet som kan inngå i bachelorgraden. b) Fag: Saing av nært beslektede emner under en felles fagbetegnelse. c) Emnegruppe: Kombinasjon av emner fra et eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en saet enhet. d) Studieprogram: Saing av emner/emnegrupper/fag i henhold til studie- eller fagplan som er vedtatt av høgskolen. e) Selvvalgt bachelorløp: Selvvalgt kombinasjon av emner/emnegrupper/fag som tilfredsstiller kravene i denne forskriften. 3. Krav til bachelorgraden 1. Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener av minimum 180 studiepoengs omfang. 2. Studieprogram som fører fram til bachelorgraden skal inneholde en fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng i et fag eller en emnegruppe. Minst 20 studiepoeng innen fordypningsenheten skal bygge på emner på lavere nivå. 3-årige studieprogram med nasjonale rammeplaner forutsettes å oppfylle kravet til fordypningsenhet. 3. Selvvalgt bachelorløp skal inneholde enten fordypningsenhet som nevnt i 2. avsnitt eller et integrert 2-årig yrkesrettet studium, samt en breddeenhet bestående av et fag eller en emnegruppe på minst 60 studiepoeng. Faget eller emnegruppen på 60 studiepoeng kan være innenfor samme fagområde som fordypningsenheten eller innenfor et annet fagområde. 4. Bachelorgraden skal inneholde vitenskapsteori og etikk og gi innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle. Omfanget skal saet være på minst 10 studiepoeng, enten som eget emne eller som identifiserbare temaer i ett eller flere emner. 5. Unntak fra kravet i pkt. 4 kan gjøres dersom det kommer i konflikt med nasjonal rammeplan eller anbefaling

5 2. des. Nr fra nasjonalt organ. For kandidater som fullfører studieprogram som fører fram til bachelorgrad gjelder kravet fra og med opptak til studieåret For kandidater som oppnår bachelorgraden på grunnlag av selvvalgt studieløp gjelder kravet for de som fullfører graden vårsemesteret 2005 eller senere. 4. Emner som helt eller delvis dekker hverandre Faglig overlapping godtas med inntil 10 studiepoeng. Overlapping ut over dette må kompenseres. 5. Vitnemål Eventuell tilføyelse til lovbeskyttet grad og tittel for bachelorprogram fastsettes av styret selv. Minst 60 studiepoeng som inngår i bachelorgraden må være avlagt ved Høgskolen i Agder. 6. Iverksetting. Overgangsordninger Graden bachelor innføres ved Høgskolen i Agder med virkning fra 1. januar En student kan ikke tildeles både cand.mag.-grad og bachelorgrad for samme utdanning. Cand.mag.-graden ved Høgskolen i Agder oppheves 1. august Utfyllende regler Styret selv kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. Endringene trer i kraft 1. januar II 8. nov. Nr Forskrift om forskuttering av fôr fra 2003 til Fastsatt av Fiskeridepartementet 8. november 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. 13 jf. 1. Kunngjort 7. januar Det er i 2002 tillatt å bruke inntil 3 tonn tørrfôr eller 2,1 tonn fôrmel pr m 3 konsesjonsvolum i tillegg til standard fôrkvote, beregnet etter kriteriene i forskrift av 29. februar 1996 nr. 223 om produksjonsregulerende tiltak for oppdrett av laks og ørret. Fôrforbruket etter denne bestemmelsen skal komme i fradrag i fôrkvoten for år Forskriften her trer i kraft straks og opphører 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier. Fastsatt av Helsedepartementet 2. desember 2002 med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 3 9. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier gjøres følgende endring: 7 første ledd skal lyde: Person som har gjennomgått undersøkelse etter 4 kan ikke tiltre før resultatet av undersøkelsen foreligger. Sosial- og helsedirektoratet kan, når det er forsvarlig av hensyn til smittevernet, gi retningslinjer om i hvilke situasjoner personer likevel kan tiltre arbeidet før resultatet av undersøkelsen foreligger. Endringen trer i kraft straks. II 2. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr. Fastsatt av Helsedepartementet 2. desember 2002 med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6 2. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr gjøres følgende endringer: I 4 nr. 2 annet ledd skal «Statens helseundersøkelser» endres til «Nasjonalt folkehelseinstitutt».

6 12. des. Nr nr. 2 femte ledd siste punktum oppheves. 4 nr. 3 punktet om «Meningokokk-sykdom» skal lyde: Sykdom Preparater Indikasjoner Meningokokk-sykdom Meningokokk A+C-vaksine og meningokokk C konjugat-vaksine. Til personer under 25 år uten miltfunksjon. Til nærkontakter av personer med meningokokk A- eller C-sykdom. 4 nr. 3 punktet om «Pneumokokk-sykdom (resistent)» skal lyde: Sykdom Preparater Indikasjoner Pneumokokk-sykdom (resistent) Pneumokokkvaksine Til personer med HIV-infeksjon. Til personer uten miltfunksjon. I 4 nr. 2 femte ledd og 4 nr. 3 skal «Sosial- og helsedepartementet» endres til «Helsedepartementet». I 4 nr. 3 annet og tredje ledd skal «Statens institutt for folkehelse» endres til «Nasjonalt folkehelseinstitutt». Endringene trer i kraft straks. II 12. des. Nr Forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Tromsø. Fastsatt av styret for Høgskolen i Tromsø 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45 nr. 1 og 46 nr. 2 og kgl.res. av 11. oktober 2002 nr Kunngjort 7. januar Virkeområde Forskriften omhandler krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Tromsø. 2. Definisjoner a) Studiepoeng Mål på omfanget av et studium. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. b) Emne Den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et fag eller en emnegruppe eller et studieprogram. c) Emnegruppe Saing av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan eller fagplan er definert å utgjøre en saet enhet. d) Fag Saing av emner som er beslektet og er saet under en felles betegnelse. e) Studieprogram Ett eller flere studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. 3. Krav til bachelorgraden Bachelorgraden oppnås på grunnlag av: a) Rammeplanstyrte utdanninger: Fullført 3-årig studium (180 studiepoeng) med nasjonalt fastsatt rammeplan. b) Andre studietilbud med faste studieløp: Fullført 3-årig studium (180 studiepoeng) eller 4-årig studium (240 studiepoeng) med plan fastsatt av styret for Høgskolen i Tromsø. Kravene til dybde og bredde er angitt i 3 første ledd bokstav c. c) Øvrige studieløp: Fullført 3-årig normert studium (180 studiepoeng) som består av yrkesrettet utdanning eller fordypning i fag eller emnegrupper av et omfang på minimum 90 studiepoeng kombinert med maksimum 30 studiepoeng frittstående emner. For øvrig må utdanningen bestå av fag eller emnegrupper av minimum 30 studiepoengs omfang. 4. Faglig overlapping reduksjon i studiepoeng Innenfor bachelorgraden kan det ikke inngå mer enn 10 studiepoeng faglig overlapping. Overlapping utover 10 studiepoeng må kompenseres. 5. Vitnemål For å kunne tildele en bachelorgrad med vitnemål fra Høgskolen i Tromsø må minst 60 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Tromsø. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts 3 første ledd bokstav a eller bokstav b utstedes automatisk for de som oppfyller kravene. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts 3 første ledd bokstav c utstedes etter søknad. Søkeren må selv dokumentere at kravene til bachelorgrad er oppfyllt. Vitnemål for bachelorgraden skrives ut på norsk. Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske utdanningssystemet.

7 16. des. Nr Overgangsordninger Studenter som fra 1. januar 2003 eller senere oppfyller kravene til bachelorgraden tildeles denne graden. Studenter som oppfyller kravet til bachelorgraden gjennom eksamen avlagt etter 1. januar 2003 får tildelt bachelorgrad. Studenter som har fullført en 3-årig utdanning før denne forskriften trer i kraft oppfyller ikke kravene til bachelorgraden. Disse henvises til overgangsordningene for cand.mag.-graden. En student kan ikke tildeles både graden bachelor og graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.-graden) på grunnlag av samme utdanning/studium, selv om grunnlaget for tildeling av cand.mag.-graden går utover grunnlaget for tildeling av bachelorgraden. Studenter som ved ikrafttredelse av denne forskriften har gjennomført studier og avlagt eksamen i fag, emner eller emnegrupper av minst 3 års normert studietid (180 studiepoeng) uten å oppfylle kravet til bachelorgraden, gis anledning til å fullføre cand.mag.-graden i løpet av en overgangsperiode til 30. juni Klagebehandling Klage over avslag på tildeling av bachelorgrad i henhold til denne forskrift behandles av styrets klagenemnd. Klagenemndas vedtak er endelig. 8. Utfyllende regler Styret for Høgskolen i Tromsø kan fastsette utfyllende regler til denne forskriften. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. Fastsatt av Landbruksdepartementet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3, jf. kgl.res. av 12. mai 1995 nr. 413 og i medhold av vedtektene for Landbrukets utviklingsfond. Kunngjort 7. januar Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Formål Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond (BU-midler), og som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Formålet med BU-midlene er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved å: a) Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak). b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. c) Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket. Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der også personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes. Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 år skal prioriteres både for næringsmessige tiltak og andre tiltak. 2. Geografisk virkeområde BU-midlene kan nyttes i hele landet. Landbruksdepartementet fastsetter fylkeskvoter i henhold til rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret. 3. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. artikkel 8, nr. 3 i EØS-avtalen. Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne forskriften, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. Kapittel II. Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå 4. Vilkår 4.1 Generelle vilkår Det må legges stor vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markeds- og

8 16. des. Nr konkurranseforhold må være grundig vurdert. Det skal spesielt tas hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. 4.2 Generelt om investeringer Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle tiltak skal være miljømessig forsvarlig. Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer må være sikret med langsiktig leieavtale eller forpaktningsavtale. Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. 4.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringsstøtten til tradisjonelt landbruk må gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk skal overordnede nasjonale strategier følges. Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes på nasjonalt nivå. 5. Tiltaksgrupper og støttenivå 5.1 Bedriftsretta utviklingstiltak Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt landbruk Etablererstipend Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset prøveproduksjon mv.) og selve etableringsfasen (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring mv.). I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, barnepass, avløser, fadderordning og andre oppfølgingstilbud. Etablererstipend kan gis med inntil kroner pr. person/selskap for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen Bedriftsutvikling Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til markedsføring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder. Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag Investeringer Generelt om investeringer Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Grøfting kan bare støttes i Nordland, Troms og Finnmark. Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kroner i Sør-Norge og kroner i Nord-Norge og Namdalsregionen. Rentestøtte kan primært gis til lån i det private lånemarkedet, avgrenset til et lån på inntil kroner pr. landbrukseiendom/driftsenhet. Rentestøtte gis i form av en 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på det opptatte lånet. Rentestøtten beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid, og utbetales over 15 år. To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. Fellestiltak/selskap med 2 eller flere interessenter kan støttes med inntil kroner ( kroner i Nord- Norge og Namdalen) i investeringstilskudd pr. tiltak. Rentestøtte er avgrenset til summen av det som kan gis til to landbrukseiendommer. Det gjøres fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån/rentestøtte som er innvilget over BU-ordningen til landbrukseiendommen de siste 5 år. For tilskudd og BU-lån/rentestøtte til driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres også fradrag for tilskudd og BU-lån som er innvilget til miljøtiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 år. Det skal ikke gjøres fradrag for tilskudd som er innvilget til grøfting. Ved tilskudd til grøfting skal det ikke gjøres fradrag for BU-midler som tidligere er innvilget til bruket. Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordinært tilskudd med inntil kr i tillegg til ordinær finansiering.

9 16. des. Nr Tilskudd ved generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Ordningen skal også stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kroner. Fristen for å fremme søknad om tilskudd er 5 år regnet fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). Det kan også gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der overdragelsen skjer i to omganger. Det må da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og både ny og tidligere eier må stå ansvarlig for investeringene, ev. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og tidligere eier. 5.3 Andre tiltak Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene 5.1 og 5.2, men som faller inn under formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av SND. Kapittel III. Saksbehandling 6. Søknad SND bestemmer hvilke søknadsblanketter som skal nyttes. Ved søknad om støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer skal forretningsplan/driftsplan, plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan over eiendommen følge søknaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan. SND kan sette krav om nødvendige vedlegg. Søknaden med vedlegg sendes til kommunen. SND kan fastsette søknadsfrister. 7. Saksbehandlingsorganer Kommunen sender saken med sin uttalelse til SNDs distriktskontor. SND behandler saken og legger den fram for SND-styret i fylket. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom SNDs distriktskontor, fylkesmannen og fylkeskommunen. SND-styret i fylket avgjør søknadene. SND-styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til direktøren ved SNDs distriktskontor. 8. Saksbehandling Ved innvilgning av søknad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta formålet med forskriften. Søknad om tilskudd og rentestøtte kan nektes innvilget dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort. Kapittel IV. Utbetaling og oppfølging mv. 9. Utbetaling og rapportering SND foretar utbetaling av tilskudd og rentestøtte etter anmodning fra kommunen når det foreligger skriftlig melding fra søkeren. SND har ansvaret for den videre forvaltningen. SND fastsetter nærmere vilkår for utbetaling. For tiltak som byggesaksbehandles etter plan- og bygningslovens 81 skal det før sluttutbetaling kan finne sted utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd eller rentestøtte til eie eller pant. 10. Oppfølging og kontroll Kommunen og SND skal veilede og følge opp tiltak som får støtte. SND skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller særskilt fastsatt oppfølgingsperiode påse at vilkårene for tilskudd og rentestøtte blir overholdt. Mottaker av tilskudd og rentestøtte må godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. SND kan fastsette nærmere vilkår for innsending av regnskap og annen rapportering. SND kan gi pålegg om tilleggsarbeid og utbedringer. Riksrevisjonen har rett til innsyn. 11. Tilbakebetaling Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan SND avgjøre at støtten skal avkortes, eventuelt at tilskudd og rentestøtte skal innløses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil virke urimelig om tilskuddet/rentestøtten fortsatt blir stående. Brukeren plikter å varsle innvilgningsmyndigheten om slike forhold. Krav om innløsning settes fram av SND når SND har fått kjennskap til forhold, som i samsvar med foranstående betinger hel eller delvis innløsning. Krav om innløsning kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd

10 16. des. Nr som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav på som gjelder samme landbrukseiendom. Det kan kreves forsinkelsesrenter av det beløp som skal tilbakebetales. Krav om innløsning kan ikke settes fram seinere enn 5 år etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må framsettes senest 3 år etter at tilbakesøkingskravet oppstod, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Kapittel V. Dispensasjon og klage 12. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften når særlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen. 13. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og særregler om retten til å påklage enkeltvedtak 1 bokstav H pkt. 10 er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. SNDs klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskriften. Klagen sendes SNDs distriktskontor som legger fram saken med sin tilråding for SND-styret i fylket. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal saken sendes videre til SNDs klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og består av fem medlemmer, hvorav to representanter fra landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 14. Mindretallsklage Et mindretall på minimum to medlemmer i det fylkesvise SND-styret kan påklage vedtak til SNDs klagenemnd. Klagenemnda kan prøve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket. Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 15. Utfyllende regler SND kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. 16. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 3. desember 2001 nr om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, fastsatt av Landbruksdepartementet. 16. des. Nr Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen. Fastsatt av Landbruksdepartementet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3, jf. kgl.res. av 12. mai 1995 nr. 413 og i medhold av vedtektene for Landbrukets utviklingsfond. Kunngjort 7. januar Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Formål Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond (BU-midler) og som forvaltes av fylkesmannen. Formålet med BU-midlene er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved å: a) Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak). b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. c) Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket. Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der også personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes. Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges. Det skal legges særlig vekt på fremme av samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 år, skal prioriteres både for næringsmessige tiltak og andre tiltak. 2. Geografisk virkeområde BU-midlene kan nyttes i hele landet. Landbruksdepartementet fastsetter fylkeskvoter i henhold til rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret.

11 16. des. Nr Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. artikkel 8, nr. 3 i EØS-avtalen. Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne forskrift, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. Kapittel II. Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå 4. Vilkår Ved søknad om støtte skal tiltaket være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Tiltaket skal være miljømessig forsvarlig. Inntjeningsmuligheter, markeds- og konkurranseforhold må være grundig vurdert der dette er aktuelt for tiltaket. 5. Tiltaksgrupper og støttenivå 5.1 Utrednings- og tilretteleggingstiltak Til utrednings- og tilretteleggingstiltak, bl.a. bygdemobilisering, ungdomstiltak herunder sosiale og kulturelle aktiviteter, og utviklingstiltak med basis i kommunenes generelle arbeid for næringsutvikling kan det gis tilskudd med inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller kan fylkesmannen innvilge tilskudd utover denne grensen. Det skal legges stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske virkemiddelapparatet på fylkesnivå, bl.a. gjennom de regionale utviklingsprogrammene. 5.2 Praktikantordning Det primære målet med praktikantordningen skal være rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Hovedmålgruppen er ungdom av begge kjønn som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innenfor landbruket. Nedre aldersgrense er 16 år. Det kan gis tilskudd til 60% dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 65% av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40%. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom praktikant og vert. Systematisert og konkretisert opplæringstilbud både på og utenfor gården bør benyttes. Praksisperioden bør normalt være 12 måneder, og så langt som råd følge skoleåret. Praksis på egen eller foreldres/svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. Kapittel III. Saksbehandling 6. Søknad Landbruksdepartementet kan bestemme hvilke søknadsblanketter som skal nyttes. Fylkesmannen kan sette krav om nødvendige vedlegg. Søknaden med vedlegg sendes til kommunen ev. direkte til fylkesmannen om prosjektet har regional karakter/omfang. Fylkesmannen kan fastsette søknadsfrister. 7. Saksbehandlingsorganer Dersom saken er sendt kommunen, sender kommunen saken med sin uttalelse til fylkesmannen. Fylkesmannen avgjør søknadene. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunen og SNDs distriktskontor. Overordnede prioriteringer for BU-midler til tiltak etter denne forskrift skal drøftes med fylkeslagene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 8. Saksbehandling Ved innvilgning av søknad skal fylkesmannen fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta formålet med forskriften. Det skal settes en frist for gjennomføring av arbeidet. Kapittel IV. Utbetaling og kontroll mv. 9. Utbetaling og rapportering Fylkesmannen foretar utbetaling av tilskudd når det foreligger skriftlig melding fra søkeren og anmodning fra kommunen der saken tidligere er behandlet i kommunen. Det kan foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir gjennomført. Minst 25% av beløpet holdes tilbake til sluttrapport og attestert regnskapssammendrag over utgiftene er godkjent av fylkesmannen eller den fylkesmannen gir fullmakt. Dette kravet gjelder ikke for praktikantordningen som utbetales som en refusjonsordning. For virksomheter som er pålagt revisjonsplikt kreves revidert regnskap over utgiftene. Før utbetaling til selskap må dette være registrert i Foretaksregisteret og firmaattest foreligge. Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd til eie eller pant. Fylkesmannen må gjennomføre resultatrapportering etter nærmere retningslinjer.

12 16. des. Nr Oppfølging og kontroll Kommunen og fylkesmannen skal veilede og følge opp de tiltak som får støtte. Fylkesmannen skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller særskilt fastsatt oppfølgingsperiode påse at vilkårene for tilskudd blir overholdt. Mottaker av tilskudd må godta kontroll i samband med dette og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. Fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt har ansvaret for ferdiggodkjenning av landbruksbygg finansiert med BU-midler i SND. Det forutsettes et samarbeid med SND om dette. Riksrevisjonen har rett til innsyn. 11. Tilbakebetaling Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan fylkesmannen avgjøre at støtten skal avkortes, eventuelt at tilskudd skal tilbakebetales helt eller delvis. Kapittel V. Dispensasjon og klage 12. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskrift når særlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen. 13. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Klagefristen er tre uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og særregler om retten til å påklage enkeltvedtak 1 bokstav H pkt. 10 er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. Statens landbruksforvaltning er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskrift. Klagen sendes fylkesmannen som vurderer saken på nytt. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal fylkesmannen sende saken videre til Statens landbruksforvaltning som treffer endelig vedtak i saken. Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 14. Utfyllende regler Landbruksdepartementet kan gi nærmere retningslinjer til utfylling av denne forskriften. 15. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 3. desember 2001 nr om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen, fastsatt av Landbruksdepartementet. 16. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Sosial- og helsedirektoratet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10 18, lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 2 nr. 3 første til fjerde ledd og 9 nr. 2, lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 og 40, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 16 andre ledd og 76 siste ledd, lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 1 2 tredje ledd og 8 4 og kgl.res. av 31. august 2001 nr og 57 første ledd bokstav c. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 3. september 2001 nr om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) gjøres følgende endringer: 15 skal lyde: Området for oppbevaring av brannfarlige varer og eksplosiver skal utformes slik at konsekvensene ved brann og eksplosjon blir minst mulig. Det skal legges til rette for at eksplosiver som kan utgjøre en fare, på en enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon. Eksplosiver skal være sikret slik at de ikke utilsiktet går av under lagring og bruk. 29 første ledd skal lyde: Hovedområdene på innretninger skal atskilles med brannskiller som kan motstå de dimensjonerende brann- og eksplosjonslastene og minst oppfylle brannklasse H-0 dersom de kan bli eksponert for hydrokarbonbranner. 32 annet ledd nytt siste punktum skal lyde: Fra det sentrale kontrollrommet skal det være mulig å manuelt aktivisere funksjoner som bringer innretningen til en sikker tilstand ved svikt i de programmerbare delene av systemet.

13 17. des. Nr siste ledd oppheves. 43 fjerde ledd siste punktum skal lyde: Hyperbare evakueringsenheter skal utformes slik at de kan slepes og løftes ut av vannet under de værforholdene det er aktuelt å bruke slike evakueringsenheter. 46 nåværende bokstav a og b slås sammen og skal lyde: a) elektriske støt under normal bruk og ved feil, 46 nåværende bokstav c k blir bokstav b j. 46 ny bokstav k skal lyde: k) helseskade som følge av elektromagnetiske felt. 48 tredje ledd første punktum skal lyde: Den saede trykk- og væskekapasiteten i akkumulatorene skal kunne utføre det nødvendige antall stenge- og åpnesekvenser for å sikre brønnen. 51 annet ledd oppheves. 53 annet ledd annet punktum skal lyde: Dersom produksjonsringrommet brukes til gassinjeksjon, skal også dette være utstyrt med brønnsikringsventil. Endringene trer i kraft 1. januar II 16. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt, medlemsavgift til folketrygden, renter og innfordringsutgifter. Fastsatt av Skattedirektoratet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 43, 44 og 56, jf. Kronprinsreg.res. av 29. juni 1956 nr. 2, og lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 24 5 første ledd. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 3. desember 1997 nr om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt, medlemsavgift til folketrygden, renter og innfordringsutgifter gjøres følgende endringer: 10 nytt nr. 3 skal lyde: 3. Dersom endringer i ligningen for en skattyter får virkning i flere kommuner kan Skattedirektoratet i særlige tilfeller og det foreligger sterke administrative hensyn, fravike den fordeling som følger av nr. 1 og bestemme at oppgjøret skal belastes staten. 12 nytt nr. 3 skal lyde: nr. 3 gjelder tilsvarende for renter og innfordringsutgifter. Endringene trer i kraft straks. II 17. des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om fri hjemreise fra skip i utenriks fart. Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 17. desember 2002 med hjemmel i sjømannslov av 30. mai 1975 nr Kunngjort 7. januar Forskrift av 3. februar 1986 nr. 233 om fri hjemreise fra skip i utenriks fart oppheves fra 31. desember des. Nr Forskrift til lov om folkehøyskoler. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 17. desember 2002 med hjemmel i lov av 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) 6. Kunngjort 7. januar Virkeområde Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven.

14 17. des. Nr Hjemmel for tilskudd og kunngjøring av kurs Vilkårene for offentlig tilskudd er gitt i folkehøyskoleloven 1, 2 og 3. Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen tilfredsstillende måte. Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i forskriftens 9. Hvert kurs skal være en selvstendig enhet, organisert med egen plan og kan ikke være del av et annet kurs eller arrangement. 3. Beregningsmodell Driftstilskuddet består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. På grunnlag av kostnadsstruktur og generell kostnadsutvikling fordeles den saede ramme årlig mellom de tre tilskuddselementene. Alle skoler skal ha tildeling av tilskudd fra alle tre elementer. Alle elever regnes om til årselever i henhold til omregningstabell fastsatt av departementet. Som elev regnes den som er over normal alder for gjennomført grunnskole. Langkurs, årskurs, halvårskurs og kortkurs defineres i 9 første ledd. Deltidselev på langkurs regnes utfra timetall per uke som brøk av heltidselev (24 timer per uke, jf. 9 tredje ledd). Elevtallet på årskurs registreres 1. oktober og på halvårskurs 1. oktober og 1. februar. Elevtallet på kortkurs registreres saet per kalenderår. Bare den som har deltatt på minst 75 prosent av kurset registreres. Skolene får hvert år på grunnlag av rapportering fastsatt et årselevtall, jf. 5 andre ledd. Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittstallet for de tre siste årene forut for siste år. Basistilskuddet beregnes med en lik tilskuddssats på hver skole. Basissatsen er rammen for basistilskudd dividert på antall skoler. Tilskudd per elev beregnes ved å multiplisere elevsatsen med det omregnede elevtallet for den enkelte skole. Elevtallet omregnes slik: For elevtall til og med 75 multipliseres fastsatt årselevtall med 2,4. For elevtall over 75 multipliseres fastsatt årselevtall med 1,7. Elevsatsen beregnes ved å dividere rammen for elevtilskudd på det saede omregnede elevtallet for alle skolene. Tilskudd til husleie kan avsettes til vedlikehold og kapitalinvesteringer i skoleanlegget. Tilskuddet fordeles av departementet eller den departementet bestemmer. Fordeling av tilskudd til husleie mellom de enkelte skoler skjer etter innstilling fra Folkehøgskolerådet. 4. Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd Elev som på grunn av dokumenterte funksjonshemminger er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen regnes som to elever. Funksjonshemmingen kan være fysisk, psykisk, sosial eller språklig. Skolen skal ha dokumentasjon for funksjonshemmingen. Denne skal være tilgjengelig for eventuell kontroll, men kan da anonymiseres. De økte ressursene kan brukes til ulike tiltak for den/dem det gjelder, men det skal foreligge tilgjengelig dokumentasjon for bruken. Elev som tilhører norske språklige minoriteter regnes som to elever, eventuelt i tillegg til funksjonshemming. På dette grunnlaget er det i spesielle tilfelle mulig for en elev å telle som fire elever. Maksimalt 50 prosent av elevene på et kurs kan telle dobbelt. På spesielle kortkurs for grupper av funksjonshemmede gjelder ikke denne begrensningen. For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller trygdeetat, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller trygdeetat som en del av finansieringsgrunnlaget. 5. Regnskap og rapportering Årsregnskap med resultatregnskap, balanse, styrets årsmelding og revisors beretning skal innen 1. juni påfølgende år sendes departementet eller den instans som skal føre tilsyn med regnskap og økonomi. Folkehøyskoler som faller utenfor regnskapsloven er, med unntak av fylkeskommunale folkehøyskoler, forpliktet til å følge regnskapslovens bestemmelser. Drifts- og finansregnskapet skal være ført etter kontoplan som bygger på Norsk Standard 4102 med supplerende spesifikasjoner fastsatt av departementet. Fylkesdrevne folkehøyskoler fører etter kontoplan fastsatt i forskrift av Kommunal- og regionaldepartementet. Rapport om kursvirksomheten sendes til Statistisk sentralbyrå (SSB) til fastsatte tidsfrister. Departementet fastsetter på grunnlag av rapport fra SSB skolens årselevtall, jf Revisjon og instruks for revisor Skolens revisor skal være statsautorisert eller registrert. For revisjon av fylkeskommunale folkehøyskoler gjelder kommuneloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon avgi særskilt attestasjon om skolens beregningsgrunnlag for offentlig tilskudd. Revisors særattestasjon skal foretas med standardtekst utformet av departementet. Bekreftelse i særattestasjon skal avgis med grunnlag i vilkår som er gitt i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev. Revisors kontroll skal utføres i samsvar med god revisjonsskikk. Erstatningsansvar kan gjøres gjeldende overfor revisor ved rapportering av feilaktige opplysninger som er attestert av revisor (jf. revisorloven 8 1).

15 17. des. Nr Folkehøyskolens kontroll Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev. Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er registrert og dokumentert i samsvar med rammer for kursordning, jf. 9. Kortkurs skal dessuten dokumenteres i form av frammøtelister som er underskrevet av kursleder eller lærer, og som for hvert kurs viser kursdatoer, kurstimer og kursdeltakers frammøte/fravær, navn, fødselsdato og adresse. Registrering og dokumentasjon skal være tilgjengelig for revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år. 8. Departementets og Riksrevisjonens kontroll Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, av at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev. Departementet og Riksrevisjonen kan kreve å få seg forelagt bilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt. 9. Kursordninger Kurs som varer 16 1/2 uke eller lengre er langkurs. Årskurs har for elevene en ramme på 33 undervisningsuker og 190 skoledager, halvårskurs 16 1/2 uke og 95 skoledager. Andre kurs blir regnet som kortkurs. Korteste kurs er på 12 timer til sammen, og minste timetall per dag 2 timer. En skoledag skal normalt ha minst 4 skoletimer. For kurs med mindre enn 4 timer per dag blir kursdagtallet av hensyn til omregning til årselever beregnet i forhold til 4 timer. Ei skoleuke skal normalt ha minst 24 skoletimer, og hver elev skal ha et undervisningsprogram på minst 24 skoletimer per uke. Lørdag er normalt skoledag. På ekskursjoner, skoleturer og spesielle prosjekt kan skoledag og skoleuke arrangeres annerledes. Kurs kan deles opp i mindre deler og gå over lengre tid, oppdelt kurs. Kurs eller deler av kurs kan arrangeres andre steder enn på skolen, desentralisert kurs. Kurs som har reising som del av opplegget, må settes inn i en pedagogisk sammenheng, og en del av forarbeidet og/eller etterarbeidet bør legges til skolen. Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs, også kurs som arrangeres i samarbeid med andre, samarbeidskurs. Innenfor skolens saede kortkurstilbud i et kalenderår må skolens egne lærere og/eller lærere på andre nordiske folkehøyskoler ha minst 35 prosent av undervisningen. 10. Elever og internat Skolens internat må på langkurs integreres i det totale opplegget og minst 80 prosent av elevene må bo på internatet. Departementet eller den departementet bestemmer fastsetter minimum hvert femte år skolens internatkapasitet og maksimalt årselevtall. Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av fastsatt internatkapasitet. Minst 60 prosent av deltakerne på et kurs må være EØS-borgere. For elever fra Baltikum og Nordvest-Russland gjelder samme regler som for nordiske elever. 11. Kvalitetsutvikling Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet eller den departementet bestemmer. Samme instans kan foreta periodiske metaevalueringer. 12. Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringsloven med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller. 13. Taushetsplikt Regler om taushetsplikt i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 13 13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften. 14. Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. 3 i folkehøyskoleloven. Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd fordi skolen har gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3. Renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt. 15. Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 20. desember 1996 nr til

16 18. des. Nr lov om folkehøgskolar vedrørende tilskudd, regnskap, revisjon og kontroll og forskrift av 27. desember 1991 nr om folkehøgskolen. 18. des. Nr Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold. Fastsatt av styret for Høgskolen i Vestfold 18. desember 2002 med hjemmel i kgl.res. av 11. oktober 2002 nr , jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45. Kunngjort 7. januar Virkeområde Denne forskrift omhandler krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold. 2. Definisjoner I forskriften gjelder følgende definisjoner: Studiepoeng: måleenhet for studieomfang, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Emne: den minste enhet som gir studiepoeng, og som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. Fag: saing av beslektede emner som er saet under én felles fagbetegnelse. Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som i fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en saet enhet. Studieprogram: ett- eller flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Bachelorprogram: studieprogram som kvalifiserer for bachelorgrad etter vedtak i høgskolens styre. 3. Krav til bachelorgradens omfang og innhold Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av minst 180 studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) rammeplanstyrt, integrert yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs omfang, b) treårige studieprogram (180 studiepoeng) som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Vestfold gir bachelorgrad, c) selvkomponerte/individuelle studieløp med en integrert yrkesrettet utdanning eller fordypning i fag, emner eller emnegrupper av minst 90 studiepoengs omfang kombinert med fordypning i ytterligere fag, emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoengs omfang. Frittstående emner som skal inngå i grunnlaget for graden, må ha et omfang på minst 10 studiepoeng. 4. Fritak for eksamen eller prøve Øverste faglige instans ved den enhet som tilbyr studiet som gir grunnlag for en bachelorgrad, avgjør spørsmål om fritak etter 49 i lov om universiteter og høgskoler. 5. Reduksjon i studiepoeng Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. 6. Vitnemål og vitnemålstillegg For høgskolens egne bachelorprogram skal faglig innhold fremgå av studieprogrammets navn. Styret fastsetter betegnelsen ved godkjenning av bachelorprogrammet. Styret fastsetter, i utfyllende bestemmelser til denne forskrift, hvordan faglig innhold skal angis på vitnemål som utstedes på grunnlag av annet utdanningsprogram. Bachelorvitnemål skal skrives ut på norsk. Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet. For å kunne tildeles en bachelorgrad med vitnemål fra Høgskolen i Vestfold må eksamen i fag/emner/emnegrupper/studieprogram av et saet omfang på minst 60 studiepoeng være avlagt ved institusjonen. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter høgskolens egne bachelorprogram utstedes automatisk til de kandidater som oppfyller kravene. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad på annen måte utstedes etter søknad. Søkeren må selv dokumentere at kravene er oppfylt. 7. Overgangsordninger mellom gammel og ny gradsstruktur Studenter som etter iverksetting av denne forskrift oppfyller kravene til bachelorgrad, og som ikke tidligere har fått utstedt vitnemål for utdanning av varighet 3 år eller mer, kan tildeles slik grad. En student kan ikke tildeles både graden bachelor og graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.-graden) på grunnlag av samme utdanning/studium, selv om grunnlaget for tildeling av cand.mag.-graden i omfang går ut over grunnlaget for tildeling av bachelorgraden. Studenter som, når denne forskrift trer i kraft, har gjennomført studier og avlagt eksamen i fag/emner/emnegrupper av et omfang på minst 3 års normert studietid/minst 180 studiepoeng, gis anledning til å fullføre studiet som cand.mag. i løpet av en overgangsperiode på to år.

17 19. des. Nr Fra 1. januar 2003 oppheves graden høgskoleingeniør. Cand.mag.-graden ved Høgskolen i Vestfold oppheves med virkning fra 1. august Utfyllende bestemmelser Styret for Høgskolen i Vestfold kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift. 9. Klagebehandling Eventuell klage på avslag på søknad om vitnemål for oppnådd bachelorgrad fremmes overfor høgskolens klagenemnd. Klagenemndas avgjørelse er endelig. 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om regulering av garnfisket etter breiflabb i Fastsatt av Fiskeridepartementet 18. desember 2002 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4. Kunngjort 7. januar Virkeområde Forskriften gjelder alt garnfiske etter breiflabb i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone. 2. Fredningsperiode Det er forbudt å drive fiske med garn etter breiflabb i tidsrommet fra og med 1. februar til og med 31. mai. 3. Maskestørrelsen på breiflabbgarn Det er forbudt å bruke breiflabbgarn med mindre masker enn 180 mm halvmaske. 4. Minstemål og innblanding av breiflabb under minstemål Ved fiske med garn er det forbudt å fiske breiflabb mindre enn 75 cm. Ved fiske etter breiflabb er det tillatt å ha inntil 10% breiflabb under minstemål i antall om bord og ved landing. 5. Krav til røkting Garn som benyttes til fiske etter breiflabb skal røktes minst hver tredje dag. 6. Straffebestemmelse Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003 og gjelder til og med 31. desember Fra samme tidspunkt oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 24. juni 1994 nr. 649 om regulering av garnfisket etter breiflabb. 19. des. Nr Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av fylkeslegeembetets integrering i fylkesmannsembetet mv. Fastsatt av Helsedepartementet 19. desember 2002 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunen 1 3, 4a 9, 6 8 og 6 9, lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 5, 27 og 29, lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 4 1 og 8 3, lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) 3 1 og 6 5, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 4, 11, 45 annet ledd og 48 femte ledd og lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger 48, jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 76 første ledd. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 10. oktober 1988 nr. 836 om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen gjøres følgende endring: 10 skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet gis fullmakt til å foreta endringer i forskriftene. II I forskrift av 18. november 1987 nr om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste gjøres følgende endringer: 6 punkt 3 skal lyde: Legemidler som er merket «i giftskap» skal oppbevares i eget skap med egen nøkkel. Sosial- og helsedirektoratet kan, i særlige tilfeller, kreve at slike legemidler skal oppbevares i spesielle sikkerhetsskap.

18 19. des. Nr punkt 11 skal lyde: Dersom legemiddellagrene er spesielt utsatt for innbrudd, kan Sosial- og helsedirektoratet påby installering av alarmsystem. 8 punkt 9 skal lyde: Det skal føres bøker eller fortegnelser som viser innkjøp av legemidler i gruppe A og nøyaktig hva som er brukt til den enkelte pasient. Utdrag av bøkene eller fortegnelsene skal på forlangende utleveres Sosial- og helsedirektoratet eller fylkeslegen. Bøkene eller fortegnelsene skal oppbevares i 5 år. Sosial- og helsedirektoratet kan, i særlige tilfeller, bestemme at fortegnelser også skal føres for legemidler i gruppe B og hvor lenge fortegnelsene skal oppbevares. 9 punkt 1 skal lyde: Alle legemiddellagre i sykehjem mv. skal minst en gang hvert kvartal tilses av farmasøytisk kandidat. Øvrige legemiddellagre skal tilses av farmasøyt to ganger årlig. Unntatt fra denne bestemmelse er allmennlegetjenesten. Tilsynsordningen skal godkjennes av fylkesmannen. 10 skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet kan, når særlige grunner taler for det, gjøre unntak fra denne forskrift. III I forskrift av 11. desember 1988 nr om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgnsomsorg og pleie gjøres følgende endringer: 3 2 skal lyde: Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet av februar måned sende rapport til fylkesmannen om de trivselstiltak som er gjennomført i foregående kalenderår. Rapporten skal inneholde en kortfattet omtale av de viktigste konkrete tiltak som er gjennomført, og ellers gi opplysninger om eventuelle muligheter for en ytterligere bedring av beboerens aktivitets- og trivselsmuligheter. Utdrag av regnskapet for felleskontoen skal følge rapporten som vedlegg. 4 1 skal lyde: Vedtak som treffes i medhold av kommunehelsetjenesteloven 6 8 nr. 2 eller disse forskrifter, kan klages inn til fylkesmannen. IV I forskrift av 20. desember 2000 nr om opptreningsinstitusjoner (rekonvalesenthjem og kurbad) gjøres følgende endring: 3 1 første ledd skal lyde: Opptreningsinstitusjoner skal godkjennes av Sosial- og helsedirektoratet. Dette gjelder også vesentlige utvidelser og ominnredninger i eksisterende opptreningsinstitusjoner. Godkjenning av vesentlige bygningsmessige utvidelser og ominnredninger som ikke øker antall plasser ved institusjonen, kan delegeres til fylkesmannen. V I forskrift av 20. desember 2000 nr om Landsbystiftelsens institusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven gjøres følgende endringer: 2 1 skal lyde: Endringer i Landsbystiftelsens institusjoner som forutsetter utgiftsdekning av staten og etablering av nye landsbyer skal vedtas av Helsedepartementet før fylkesmannen gir sin godkjenning. 2 2 skal lyde: Fylkesmannen godkjenner at nye landsbyer og vesentlige endringer i eksisterende landsbyer er hensiktsmessige for beboerne og at faglige og hygieniske forhold er tilfredsstillende. 3 4 skal lyde: Landsbyboeren selv eller hans pårørende kan forelegge avgjørelsen om utskrivning for fylkesmannen. Fylkesmannens uttalelse er rådgivende. VI I forskrift av 21. desember 2000 nr om pasienter i privat forpleining i det psykiske helsevernet gjøres følgende endringer: 4 første ledd skal lyde: Ved privat forpleining skal det foreligge en forpleiningskontrakt mellom det regionale helseforetaket og

19 19. des. Nr forpleieren. Fylkesmannen, kontrollkommisjonen og kommunelegen i den kommunen hvor forpleiningsstedet ligger skal ha gjenpart av kontrakten. 10 annet ledd skal lyde: Institusjonen, eventuelt den lege som har ansvaret for pasienten, skal hvert år sende fylkesmannen en fortegnelse over pasienter under privat forpleining, med en redegjørelse for deres tilstand, behandling og forpleining. VII I forskrift av 21. desember 2000 nr om kontrollkommisjonens virksomhet gjøres følgende endring: 1 7 første ledd skal lyde: Kontrollkommisjonen skal innen 1. april gi Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmannen en rapport med oversikt over foregående års møte- og tilsynsvirksomhet, og de saker som er behandlet. VIII I forskrift av 21. desember 2000 nr om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. gjøres følgende endring: 9 første ledd skal lyde: Ved overføring til annen døgninstitusjon skal det treffes særskilt vedtak. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om en overføring omfattes av bestemmelsen her. IX I forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek gjøres følgende endringer: 2 1 annet ledd bokstav e skal lyde: andre leger som etter søknad har fått innvilget slik rekvisisjonsrett av Sosial- og helsedirektoratet. 2 2 femte og sjette ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet avgjør i tvilstilfeller hvilke legemidler retten til rekvirering etter denne paragraf omfatter. Tannleger kan i særlige tilfeller etter søknad gis utvidet rett til rekvirering. Slik søknad avgjøres av Sosial- og helsedirektoratet. 2 3 sjette ledd skal lyde: I særlige tilfeller kan Statens legemiddelverk etter søknad i det enkelte tilfelle gi rett til rekvirering av rensubstans. 2 6 annet ledd skal lyde: Skipsverft og firma som produserer redningsmidler for skip, jf. skipsmedisinforskriften, kan på grunnlag av egen tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet rekvirere legemidler til nybygg. Sosial- og helsedirektoratet kan sette vilkår for slik tillatelse. 4 2 tredje ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet kan unnta spesielle kategorier av reseptutstedere fra kravet i første ledd bokstav b. 4 5 første ledd skal lyde: Resept på legemiddel i reseptgruppe A skal skrives på særskilt blankett, autorisert av Sosial- og helsedirektoratet for den enkelte rekvirent. For finske og svenske offentlige leger med tjeneste i legedistrikt som grenser til Norge kreves ikke autorisert blankett. 4 6 første og annet ledd skal lyde: Resept på alle legemidler til oppdrettsfisk mv. (stamfisk, rogn, yngel, settefisk, matfisk, skjell og skalldyr mv.) skal skrives på særskilt blankett som fastsettes av Sosial- og helsedirektoratet. Reseptutsteder har plikt til å sende kopi av alle slike resepter til den instans 1 som er bestemt av Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet kan etter søknad gjøre unntak fra denne bestemmelsen. 6 2 annet ledd skal lyde: Telefonresept på legemiddel til fisk mv. skal nedskrives på særskilt blankett fastsatt av Statens legemiddelverk. Apoteket har plikt til å sende kopi av alle slike resepter til den instans 1 som er bestemt av Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk kan etter søknad gjøre unntak fra denne bestemmelsen. X I forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endring:

20 19. des. Nr skal lyde: Etter forslag fra Statens legemiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet oppnevnes Spesialitetsnemndas medlemmer av Helsedepartementet for en periode på tre år. Nemnda skal ha minst ni medlemmer. Medlemmene skal som et minimum dekke følgende kompetanseområder: farmasi, toksikologi, farmakologi, klinisk medisin, immunologi, veterinærmedisin og odontologi. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Departementet oppnevner leder og nestleder. Sosial- og helsedirektoratet skal ha en observatør i nemnda. Nemnda kan innkalle sakkyndige for å høre deres råd. XI I forskrift av 10. mai 1977 nr. 2 om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie gjøres følgende endringer: 1 tredje ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet avgjør i tvilstilfelle om et preparat eller stoff skal regnes som desinfeksjonsmiddel etter disse forskrifter, og kan bestemme at visse kjemiske desinfeksjonsmidler helt eller delvis skal være unntatt fra forskriftene. 3 fjerde ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om søknadens innhold og krav til dokumentasjon. 12 skal lyde: Klage over vedtak som er truffet av Statens legemiddelverk i henhold til disse forskrifter, avgjøres av Helsedepartementet. Klager sendes til Statens legemiddelverk. XII I forskrift av 20. desember 2001 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege gjøres følgende endring: 10 tredje ledd skal lyde: Turnusplasser i kommunehelsetjenesten fastsettes fylkesvis av Sosial- og helsedirektoratet, og fordeles av fylkesmannen til de enkelte kommuner. XIII I forskrift av 21. desember 2000 nr om tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: Kosmetisk plastikkirurgiske inngrep kan bare utføres av leger som har tillatelse til det direkte etter forskriftene her, eller har fått spesiell tillatelse fra fylkesmannen. 4 første ledd bokstav a siste punktum skal lyde: Legen må legge frem bekreftelse fra avdelingsoverlegen på at legen har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner. 6, 7 og 8 skal lyde: 6. Tilbakekall av tillatelse Tillatelse til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep, kan fylkeslegen kalle tilbake dersom legen ikke lenger kan ansees skikket til å inneha slik tillatelse. 7. Klage Klageinstans for fylkesmannens vedtak etter 1 og 8 er Sosial- og helsedirektoratet. Klageinstans for fylkeslegens vedtak etter 6 er Statens helsetilsyn. 8. Dispensasjon Når særlige grunner foreligger kan fylkesmannen i det enkelte tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. Før dispensasjon gis skal uttalelse innhentes fra Den norske lægeforening. XIV I forskrift av 21. desember 2000 nr om pasientjournal gjøres følgende endring: 15 fjerde ledd skal lyde: Hvis det ved overdragelse eller opphør av virksomhet ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv kan ta vare på dem, kan de avleveres til offentlig arkivdepot, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til fylkesmannen. Journaler som leveres til fylkesmannen oppbevares i 10 år, og journalene kan deretter tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot.

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 08/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 01-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.237/05/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 4.12.05 FHSR-rundskriv

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT Rundskriv Folkehøyskolene HØRINGSUTKAST Nr. Vår ref Dato 200501434 PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND Ytre rammer for næringsfondet er standardvedtektene fra Det Kongelige Kommunal og regionaldepartement (KRD), mens de lokale retningslinjene sier hvordan sakene prioriteres av Nes kommune. Næringsfondet

Detaljer

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere DATO: FOR-1999-02-03-190 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 1999 503 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4

Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24.06.2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 17 tredje

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Forskrift om studieforbund og nettskoler

Forskrift om studieforbund og nettskoler Forskrift om studieforbund og nettskoler Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. desember 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 5 annet ledd bokstav e) siste

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 00.00. 0000 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 5 annet ledd bokstav

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett.

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samiske land og ressursrettigheter ivaretas i bruken av arealer i samiske

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016

Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016 Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016 Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samisk kulturnæring med inntjening på sine produkter og tjenester. Kriterier for måloppnåelse Nyetableringer innenfor

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 05.12.2012 PS 172/2012 Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 PS 150/2011 Revidert i formannskapsmøte 14.09.2011 PS 126/2011

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur Norske barnehager med avdeling

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016 Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016 Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse: Mål: Samisk musikk

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 17/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 03-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er)

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) FORMÅLET Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. MÅL OG KRITERIER

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehager gir tilbud om samisk språkopplæring.) Kriterier for måloppnåelse Antall barnehager

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71

Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole under statsbudsjettets kap. 227 post 71. Fastsatt

Detaljer

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NF000019 (Kun for

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til regionalutviklingsprosjekter. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk

Detaljer

Praktikantordningen i landbruket. Veiledningshefte

Praktikantordningen i landbruket. Veiledningshefte Praktikantordningen i landbruket Veiledningshefte Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 2 2 Formål og målgruppe... 2 3 Lønn og andre arbeidsvilkår... 2 4 Varighet på praksisperioden...

Detaljer

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler med merknader til den enkelte paragraf

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler med merknader til den enkelte paragraf Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler med merknader til den enkelte paragraf Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 00.00. 0000 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

Detaljer

Tidligpensjon til jordbrukere

Tidligpensjon til jordbrukere Tidligpensjon til jordbrukere Formålet med ordningen er: Tidligpensjon skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket. Enbrukerpensjon - tobrukerpensjon Det kan ytes enbrukerpensjon fra bruker

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000001 (Kun for

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Forslag til forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner. Forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner skal lyde:

Forslag til forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner. Forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner skal lyde: Forslag til forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner Fastsettes av Kulturdepartementet med hjemmel i Stortingets budsjettvedtak. Forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Regelverk for velferdsordninger

Regelverk for velferdsordninger Regelverk for velferdsordninger Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til næringsavtale duodji. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 sak 150/11 1 Formål Næringsfondet skal brukes for å styrke næringslivet og bosettingen i Balsfjord kommune.

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 28.01.2015 FSK-sak 19/2015 Revidert i formannskapsmøte 17.07.2013 FSK-sak 80/2013 Revidert i formannskapsmøte 05.06.2013

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER I OSLO

FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER I OSLO FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER I OSLO Vedtatt i Oslo bystyre 03.05.2006, Sak 170/06 Oslo kommune vedtar følgende forskrift om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo:

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti

Tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870187?? (Kun for

Detaljer

Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører over kapittel 621, post 70

Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører over kapittel 621, post 70 Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører over kapittel 621, post 70 Ordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Regelverket er godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Besl. O. nr. 129. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 129. Jf. Innst. O. nr. 114 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 87 (2008 2009)

Besl. O. nr. 129. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 129. Jf. Innst. O. nr. 114 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 87 (2008 2009) Besl. O. nr. 129 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 129 Jf. Innst. O. nr. 114 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 87 (2008 2009) År 2009 den 15. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Regelverk for driftstilskudd duodji

Regelverk for driftstilskudd duodji Regelverk for driftstilskudd duodji Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Søknadsfrist: 25. oktober Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Vedtak Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Staten er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og for å sikre

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD. Innledende bestemmelse:

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD. Innledende bestemmelse: RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD Innledende bestemmelse: Frifond organisasjon har søknadsfrist 15. april. Det vil være mulig å levere søknad fra 15. februar og organisasjonene vil

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Retningslinjene gjelder for forvaltning av tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, over kap.

Detaljer

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Retningslinjer for tilskudd fra kap. 231 Barnehager, post 70 Tilskudd for svømming i barnehager. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16. juni 2015, i

Detaljer

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Fordelingsutvalget Dagens temaer: 1) 2) Endring i søknadsskjemaene 3) Endringer i revisors særattestasjon 4) Spørsmål? 1 Forskriften trer i kraft

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870244 (Kun for

Detaljer

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til NAROM er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2014 i henhold

Detaljer

Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn

Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift.

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift. Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014

Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014 Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014 De foreliggende retningslinjene for tilskuddsordningen ligger på Barne-, likestillings-

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Regelverk for salgsfremmende tiltak

Regelverk for salgsfremmende tiltak Regelverk for salgsfremmende tiltak Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Formålet med regelverket Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015

Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015 Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015 Mål og kriterier for måloppnåelse Et godt og variert kunst- og kulturuttrykk som bidrar til et samisk mangfold. Kriterier for måloppnåelse: Gjennomførte

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer