Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte

Transkript

1 Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte

2 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt Næringsprogram for Hedmark (RNP) samt oppdragsbrev 2014 fra Fylkesmannen i Hedmark til Innovasjon Norge Hedmark datert I RNP er det lagt til grunn en fordeling av de bedriftsrettede midlene med 75 prosent til tradisjonelt landbruk 25 prosent til bygdenæringer. Det kan foretas overføring av midler mellom formålene mot slutten av året, dersom det viser seg at det ellers blir udisponerte midler til ett av formålene. I tillegg er det en egen ramme for bioenergi. Felles søknadskriterier Prosjektet må være tilknyttet en konsesjonspliktig landbrukseiendom i aktiv drift, eller foretaket må være berettiget til å søke produksjonstilskudd i jordbruket. Landbrukseiendommen må ligge i et LNF-område i kommuneplanens arealdel og ikke være regulert til andre formål enn landbruk. Søknadsbeløp under kr ,- vil ikke bli behandlet. Er det gitt annen offentlig støtte kan det virke inn på størrelsen av eventuell BU-støtte. Søknaden må være elektronisk. Tradisjonelt landbruk Alle faste investeringer i forbindelse med produksjoner innenfor det som betraktes som tradisjonelle jord- og husdyrproduksjoner kan støttes, under forutsetning av at investeringen er nødvendig i forhold til planlagt produksjon og at det forventes avsetningsmuligheter/avtaler for produktene. Det skal videre sannsynliggjøres at det er tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet og at søker har økonomisk og praktisk gjennomføringsevne. RNP gir følgende kriterier til geografisk fordeling av midlene: Glåmdalen 17 % Hedmarken 26 % Sør-Østerdal 12 % Nord-Østerdal 30 % Fylkesnivå (fokusområde) 15 % Produksjonene er prioritert på følgende måte: 1. a) Grovforbaserte husdyrproduksjoner Herunder også gjødsellager og driftsbygninger til aktiv setring. b) All økologisk produksjon 2. Planteproduksjon for salg Herunder prioriteres potet-, grønnsak-, frukt- og bærproduksjon. Det kan også gis støtte til grasproduksjon for salg og kornproduksjon. Fellestiltak for flere eiendommer i form av tørking, lager, pakking etc., kan støttes, men må vurderes opp mot eksisterende kapasitet og konkurransesituasjonen i området. 3. Kraftforbaserte produksjoner 4. Andre søknader

3 Prioriteringer og satsingsområder Det er i «RNP» satt av 15 % av tilskuddsmidlene til bruk på fylkesnivå eller til spesielle satsingsområder. Fokusområdet i 2014 er prosjekter innenfor frukt- og bærproduksjon og grønnsak- og potetproduksjon. Midler utover dette benyttes til grovforbaserte produksjoner i de regioner hvor det måtte være behov. På grunn av markedssituasjonen for svin og konsumegg, vil det ikke bli gitt støtte til prosjekter innenfor disse kategoriene. Det vil dog være åpning for å kunne gi støtte til prosjekter vedrørende gjødsellager hos eksisterende produsenter innenfor kraftforkrevende produksjoner. Byggeprosjekter i tre kan prioriteres med inntil kr ,- i ekstra tilskuddsutmåling. Tre må i vesentlig grad erstatte andre byggematerialer. Virkemidler tradisjonelt landbruk Investeringstilskudd Hjemmelshaver skal normalt stå som søker Tilskudd kan gis med inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskuddsbeløp er kr ,-. Til unge brukere (under 35 år) kan det gis støtteutmåling opp til 40 % av investeringen for de første kr ,- av kostnadsoverslaget. For kostnader utover kr ,- kan det gis inntil 20%. Maksimalt tilskudd er på kr ,-. Generasjonsskifteordningen kan benyttes bare en gang per søker. Rentestøtte Rentestøtte kan innvilges på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag i investeringsprosjekter innenfor bygdeutviklingsmidlene. Støtte kan gis til lån på min. kr og maks. inntil kr ,-. Rentestøtte kan gis både til lån gitt av Innovasjon Norge og andre banker. Det gis ikke rentestøtte ved kjøp av eiendom eller gårdsoverdragelser. Risikolån Risikolån til primærproduksjon og nye næringer kan gis til gode prosjekter hvor sikkerhetsdekningen ikke kvalifiserer for et lavrisikolån. Risikolån bør i første omgang prioriteres til prosjekter i distriktene, hvor pantegrunnlagene gjennomgående er lavere enn i mer sentrale strøk. Tapsavsetninger til Risikolån skal gjøres fra tilskuddsramma på fylkesnivå. Policy for bruk av risikolån legges til grunn. Søknadsfrist og søknadsbehandling For tradisjonelt landbruk er det 1 årlig søknadsfrist, som er satt til 1. februar. Søknadene skal være mottatt av Innovasjon Norge fra kommune innen denne dato. Det er krav til elektronisk søknad, levert på Kommunen skal med basis i regionale og fylkesvise strategier sette opp ei prioritert liste over prosjektene som videresendes til Innovasjon Norge Hedmark for behandling.

4 Søknaden må inneholde følgende Investerings- og finansieringsplan. Driftsbudsjett/ driftsplan med utgangspunkt i dekningsbidragskalkyler som viser forventet årlig resultat i 5-7års perspektiv. Kostnadsoverslag, med tegninger. Kostnadsoverslaget skal være oppsatt av planlegger som kan dokumentere kunnskap eller et undertegnet tilbudsbrev fra leverandør. Prosjektet må være byggemeldt/omsøkt til kommune og Mattilsynet før første delutbetaling kan finne sted. Siste 2 års resultatregnskap og næringsoppgave. Egeninnsats dokumenteres med timelister og godkjennes med kr 350 per time. Bruk av egne maskiner kan godkjennes i.h.h.t. gjeldende Leiekjørings- og maskinleieprisliste fra Norsk Landbruk. Bygdenæringer Bygdenæringer som skal kunne motta BU-tilskudd forutsettes å være tilknyttet en landbrukseiendom i aktiv drift og der bygdenæringen kommer som et supplement til det tradisjonelle landbruket. Den nye næringa skal ha basis i eiendommens ressurser. Krav til søker Prosjektet må være tilknyttet en konsesjonspliktig landbrukseiendom i aktiv drift. Eier/bruker/ektefelle/samboer eller framtidig eier kan søke. Andre kriterier Søker må på søknadstidspunkt ha minst 50 % eierskap i prosjektet. Er det gitt annen offentlig støtte kan dette virke inn på størrelsen av eventuell BU-støtte. Søknadsbeløp under kr vil ikke bli behandlet. Prosjekter som gis høy prioritet Inn på tunet. Det er et krav at bedriften enten er, er i prosess for, eller kan bli godkjent i henhold til Matmerks godkjenningsordning for Inn på tunet. Reiseliv/opplevelse Mat videreforedling Bioenergi Generelt vil Innovasjon Norge legge stor vekt på søkers kompetanse og gjennomføringsevne, samt prosjektets økonomiske potensiale.

5 Virkemidler - bygdenæringer Etablererstipend For informasjon om etablererstipend-ordningen se vår hjemmeside. Etablereropplæring AB Utvikling AS har ansvaret for gjennomføringen i hele fylket. Det vil bli annonsert oppstartstidspunkt for de enkelte kurs i pressen og på relevante nettsider. For mer informasjon se: Bedriftsutvikling Tilskudd kan gis med inntil 50 % av godkjente kostnader. For kvinner og ungdom inntil 75 % av godkjente kostnader. Tilskudd kan gis i forbindelse med: produktutvikling, kompetanse- og nettverksbygging, markedsundersøkelse, testsalg og markedsføring av nye produkter eller nye markeder. Investeringer Søker må være hjemmelshaver. Tilskudd kan gis med inntil 30 % av kostnadsoverslag, maksimalt kr Tilskuddet kan gis til investeringer i forbindelse med bygg, faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter. Rentestøtte kan gis til lån pålydende mellom kr millioner, med maksimalt 60 % av godkjent kostnadsoverslag. Rentestøtte kan gis både til lån gitt av Innovasjon Norge og andre banker. Risikolån kan gis til gode prosjekter i tilfeller der det er vanskelig å få tilstrekkelig pantegrunnlag for ordinært lån. Tapsavsetninger til Risikolån skal gjøres fra tilskuddsramma på fylkesnivå. Policy for bruk av risikolån legges til grunn. Prosjekter som ikke støttes Investeringer i forbindelse med idrettsanlegg/travsport/ridning og nye overnattingsplasser vil ikke bli prioritert. Virksomheter innen varehandel, franchisekonsept, import, transport, finansielle tjenester, frie yrker, hobbyvirksomheter, utleievirksomhet. Søknadsfrist og søknadsbehandling For søknader innenfor bygdenæring er det ingen søknadsfrist, det er løpende søknadsbehandling. Bioenergi Det er egen ramme for bioenergiformål som fordeles fylkesvis. Følgende saker skal behandles i forhold til fylkesvise BU-midler: Gardsanlegg Veksthusanlegg Fylkesvise informasjonstiltak Søknadene skal behandles etter gjeldende retningslinjer for tildeling av tilskudd under Bioenergiprogrammet, inntil det foreligger ny BU-forskrift der bioenergi er integrert. Virkemidler bioenergi Gårdsvarmeanlegg til næringsformål Ordningen gjelder kun varmeanlegg bygd på landbrukseiendom. Brensel må være rent trebrensel i form av flis, ved eller halm. Det gis ikke tilskudd til anlegg basert på prefabrikkert brensel som pellet og briketter eller til anlegg som brenner avfall, rivingsvirke o.l. Fyring med brensel som anlegget ikke er godkjent for kan medføre krav om tilbakebetaling av støtten.

6 Ordningen gjelder landbrukseiendommer som er registrert med en avgiftspliktig omsetning på over kr pr år, innen jord-, hage- og skogbruksnæringer. Avgiftspliktig omsetning for de to siste regnskapsår må dokumenteres. Det gis inntil 33 % støtte av inv. kostnad. Øvre tilskuddsgrense er ,- kroner. Dersom flere gårdsbruk bygger fellesanlegg, kan total tilskuddssum økes, men ikke prosentsats. Det skal ikke gis tilskudd etter denne ordning dersom samme varmeanlegg har mottatt annet direkte tilskudd f.eks. BU midler. Derimot kan bioenergiprogrammet finansiere varmeanlegget, mens f. eks næringsbygg for øvrig finansieres av BU midler. Godkjent egeninnsats kan tas med i regnskapet med kr 350 pr time etter timeliste. Hva omfattes: Alle kostnader til fyrhus, nye varmeanlegg, distribusjon av varmen fram til alle typer bygg, inklusiv varmeveksler og lager for brensel for inntil en fyringssesong, kan tas med. Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr til brenselproduksjon og transportutstyr kan ikke medtas. Det gis ikke støtte til planlegging, forstudier eller forprosjekt for gårdsvarmeanlegg. Gårdsvarmeanlegg til boligeiendom på gardsbruk Tilskudd gis til eier av landbrukseiendom jfr. ovenstående definisjon. Kun ett tilskudd kan gis pr eier og bruk. Med varmeanlegg menes her fyrkjel beregnet på ved, flis eller halm som brensel, og at denne kobles til et vannbårent varmesystem. Fyrrom regnes som del av varmeanlegg. Varmeanlegget kan nyttes til en eller flere boliger eller kombinasjon bolig og næring. Det gis tilskudd både der det bygges nye anlegg eller der eldre fyringsanlegg fornyes, oljekjeler skiftes ut etc. Støtte til utskifting av fyrkjele/anlegg, kan ikke gis dersom anlegget har vært i drift mindre enn 15 år. Det kreves en total kostnad til fyrrom, varmeanlegg og/eller varmeinstallasjon i bygning på minst kr inkludert MVA. Kjøp og installasjon av ny fyrkjel må være en del av tiltaket. Til varmeanlegg med halm, eller ved som brensel gis kr Til varmeanlegg med treflis som brensel gis kr Veksthus Det gis finansiell støtte til nye varmeanlegg i veksthus. I stor grad sammenfaller dette med finansiering av gårdsvarmeanlegg til næringsformål, men uten øvre begrensning i tilskudd. Veksthusnæring betraktes i denne sammenheng som landbruk. En ser derfor bort fra kravet om landbruksareal over 100 daa som vilkår for å få tilskudd. Det ytes inntil 35 % investeringsstøtte til anlegg med halm, flis eller ved som brensel. Øvre grense for effekt på fyrkjel er 1 MW. Det vil under normale forhold gi ca 3 GWh i årlig varmeproduksjon fra bioenergi. Søknadsfrist og søknadsbehandling For søknader innenfor bygdenæring er det ingen søknadsfrist, det er løpende søknadsbehandling.