2/2/2017. Tjenester innen landbruksområdet. Lyder Sund, Innovasjon Norge Nordland. Grunnlaget mandatet til IN

Transkript

1 Tjenester innen landbruksområdet Lyder Sund, Innovasjon Norge Nordland Grunnlaget mandatet til IN Nasjonal forskrift for BU midler Årlige jordbruksforhandlinger (BU midler) Årlig oppdragsbrev fra LMD til Fylkesmannen Årlig oppdragsbrev fra Fylkesmannen til Innovasjon Norge Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (2017) Grunnlaget Nasjonal forskrift for BU midler Årlige jordbruksforhandlinger (BU midler) Årlig oppdragsbrev fra LMD til Fylkesmannen Årlig oppdragsbrev fra Fylkesmannen til Innovasjon Norge Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (2017) 1

2 Policy landbruk 2016 felles for hele IN 2017 ikke klar, regner ikke med store endringer (evt. endring sau). Prioritere de som planlegger å hente vesentlige deler av inntekt og sysselsetting fra bruket (føring fra oppdragsbrev LMD) Prioritere prosjekter som innebærer økt matproduksjon der det er marked (føring fra oppdragsbrev LMD) Konsumegg og svin: videreføres inntil videre i prinsippet stopp for å innvilge lån eller tilskudd til alle prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse av svineproduksjon eller konsumeggproduksjon. Unntak: Slaktegris kan vurderes. Kylling: utvises stor varsomhet med å støtte prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse Lån nedtoning av generasjonsskifte, mer samfinansiering Regionalt Næringsprogram for landbruket i Nordland Fylkesvise næringsstrategier siden 2005 økt regional frihet Næringsstrategien fastsettes av Fylkesmannen etter drøftinger med lokalt partnerskap (Nordland Bondelag, Nordland bondeog småbrukarlag, Allskog, Nordland fylkeskommunen og Innovasjon Norge Nordland) Prioriteringer tradisjonelt landbruk Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (2017) legger føringer for prioriteringene. Noen prioriteringskriterier; Lønnsomhet Utløsende effekt Ungdom Kvinner Økologisk Geografi 2

3 Midler til investering og bedriftsutvikling (IBU) Formål: Utvikling av tradisjonelt landbruk Utvikling av landbruksbaserte bygdenæringer Finansiering: Etablering av ny virksomhet bygdenæringer Bedriftsutvikling bygdenæringer Investeringer Tradisjonelt landbruk og bygdenæringer Tilskudd ved generasjonsskifte NB! Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort Investeringer tradisjonelt landbruk Tilskudd ved investeringer - Maksimalt kr 2 millioner i tilskudd pr prosjekt - 25% tilskudd, av godkjent kostnadsoverslag Generasjonsskifte tradisjonelt landbruk Tilskudd ved generasjonsskifte -For unge under 35 år som har overtatt/kjøpt gård de siste 5 årene - Støttegrunnlag maksimalt kr ,- - 40% tilskudd til menn 60% tilskudd til kvinner -Formålet er å lette overdragelsen, søknad om generasjonsskifte som kommer etter tradisjonell søknad blir lavt prioritert. 3

4 Besøksordningen tradisjonelt landbruk - For unge under 35 år som har overtatt/kjøpt gård de siste 2 årene - Kvalifisert rådgiver på hjemmebesøk. - Bidrar til strategisk tenking rundt gårdens totale ressurser og hvordan disse bør/kan utnyttes. - Tilskudd inntil kr (75% av kostnaden) Bygdenæringer Etablering av ny virksomhet bygdenæringer Forberede og etablere ny virksomhet med potensiale for ekspansjon, kan bevilges i to etapper utviklingsfase (før etablering) etableringsfase maks 75% av budsjett (Tidligere etablererstipend/etablerertilskudd) 4

5 Bedriftsutvikling For landbruksbaserte bygdenæringer produktutvikling kompetanse og nettverksbygging markedsundersøkelser, testsalg markedsføring nye produkter eller nye markeder inntil 50% tilskudd av budsjett kvinner og personer under 35 år inntil 75% av budsjett Bygdenæringer investeringer Til investeringer i bygg, anlegg, fast produksjonsutstyr Inntil 33% tilskudd av kostnad Bevilgede tilskudd i Nordland i 2016 Tilskuddsramme kr 36 millioner 43,3 millioner i innvilget tilskudd 19 % til bygdenæringer (ca. kr 8,1 millioner) 81 % til tradisjonelt landbruk (ca. kr 35,2 millioner 5

6 Landbrukslån Formål Næringsformål Investeringer, eiendomsoverdragelse, tilleggsareal Familieoverdragelse (nedtonet) Prioriterer bruk med næringsmessig betydning. Refinansiering lavt prioritert, også ved generasjonsskifte eller eiendomsoverdragelse Vilkår Samme rente for alle personlige landbrukskunder, ingen gebyrer Flytende rente, 2,65 % ( ) Fast rente, 3 års binding, 3,20%, 5 års binding 3,30% ( ) Pant i fast eiendom eller løsøre innenfor 90% Risikolån landbruk Formål Investeringer ved utbygging, modernisering, omstilling, utvikling og generasjonsskifte Vilkår Pantesikret toppfinansieringslån Max 5 millioner Rente 4,70 % ( ) (Tapsfond fra IBU) Kompetanse FRAM Kompetanseprogram med fokus på bedriftsutvikling, ledelse og strategi sett ut fra gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. FRAM Agro Salten/Ofoten FRAM Agro sau, Lofoten og Vesterålen 6

7 Trender investeringsaker Fortsatt store produksjonsenheter, både på melk, ammeku og sau Allikevel stor variasjon i sakstyper og omfang. Mye ombygg og tilbygg. Mange ammeku saker, utfordrende ved nybygg. Mer mekanisering, spesielt melkerobot (og foringsløsninger) «Stor» andel leid areal og leid kvote Får ikke lenger søknader for etablering av samdrifter Hva er et godt bruksutviklingsprosjekt? v/ Lyder Sund, Innovasjon Norge Formål til Innovasjon Norge (IN): «Vårt formål er å realisere økt verdiskaping i norsk næringsliv.» Hvor er du Hvor skal du? Hvorfor tror IN at du lykkes, og bør være med i ditt prosjekt? 7

8 Grunnlaget mandatet til IN Nasjonal forskrift for BU midler Årlige jordbruksforhandlinger (BU midler) Årlig oppdragsbrev fra LMD til Fylkesmannen Årlig oppdragsbrev fra Fylkesmannen til Innovasjon Norge Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (2017) «Folkene på gården» Personene bak «subjektiv» Vurdering Personlige egenskaper (feks., ambisiøs, utholdende, lærevillig) Gjennomføringsevne (gjerne relatert til tidligere prosjekter) Nettverk/omfang av produksjonsmiljø i grenda/bygda Målbar vurdering Økonomistyring NB! ingen betalingsanmerkninger Historiske oppnådde resultat (nøkkeltall i produksjonen og regnskapene) i omsøkt produksjon Kompetanse, formell + erfaring 8

9 Resultatgrad Viktig for å vurdere økonomien Omsetningen er i snitt 12 kr pr liter. Ved en resultatgrad på 40 % sitter man igjen knappe 5 kr per liter til å dekke: renter avdrag privatuttak sparing Figur 3. Kilde Tines EK 2011 Lyder Sund Driftsrisiko Status i dag resultater. Analysere status Realisme i plan? Differanse: kr 9

10 Disponering av resultatgrad 42 % 42 % Resultatgrad % Økonomisk Handlefrihet Den økonomiske handlefriheten defineres i all hovedsak av to forhold: gjeldsgrad (gjeld pr liter melk) resultatgrad 6+ og 9+ (350 t) Kilde Tines EK 2011 Lyder Sund

11 Fordelingsnøkkel LASB 1 LASB 2 23 kr literen i Maks 20 kr i Maks 20 kr i gjeld, 15 års gjeld gjeld annuitet Omsetning 100 % 100 % 100 % Variable kostnader - 36 % -33 % -32 % Lønnskostnader inkl 4 % 8 % - 8 % avløser - - Faste kostnader inkl leasing, 20 % -20 % -20 % - eks avskrivninger RESULTATGRAD = 40 % = 40 % = 40 % Finanskostnad og % - 22 % avdrag % Endring arbeidskapital 6 % 4 % 4 % Rest til privat uttak 15 % -14 % 14 % - - Disponert 100 % % % Udisponert 3 % Fordelingsnøkkelen viser sammenheng mellom de ulike kostnadsarter i forhold til resultatgrad. Brukes i vurderinger av driftsplaner og regnskap. Er det grunnlag for å revidere nøkkelen? Prosjektrisiko Gjennomføring av byggeprosjektet Kompleksitet Byggeledelse Realistisk egeninnsats? Prosjektering kvalitet Prosess Kostnadsoverslag Vurdering av tilbud Offentlige krav: bygg teknisk, dyreholdforskrifter Risiko for overskridelser i tid og penger! Finansiell risiko Er prosjektet fullfinansiert? Alle nødvendige investeringer medtatt? Gjeldsnivå og leasing Tidligere investeringer, gårdskjøp mm. Evnen til å betjene gjeld Resultatgrad Likviditet takle oppstarten Renteendringer Fremtidig skattebelastning 11

12 Lønnsomhet i investeringen Avkastningsmodeller: Nåverdimetoden Internrentemetoden Kapitalavkastning Lønnsomhet pr time? Hva kan gjøres i tøffe tider? Har vi reserver? Nedbetalingstid lån Må planlagte «andre» investeringer gjennomføres? Kan noe realiseres som ikke fører til ulempe for fortsatt drift? Drift Plan prosess Byggefase Drift år 1 Drift år 2 Drift år 3 Drift år 4 Drift år 5 Drift år 6 Drift år 7 12

13 Driftsplanen sentralt dokument. Driftsplanen bør hjelpe oss å forstå prosjektet Hvordan er verden i dag? Hvor skal vi? Hvordan komme fra nåtid til fremtid? 37 God sak Dyktige personer Nok grovfôrgrunnlag og kvote Økonomisk resultat Gjeldsmengde/Gjeldsbetjeningsevne Realistisk Buffere i planen Hvordan takles dårlige tider Til slutt er det helheten som vurderes og troen på at du er i stand til å gjennomføre Hva må følge søknaden Finansieringsbekreftelse(r) Uttalelse Mattilsynet Jordleieavtaler og kvoteavtaler Regnskapsopplysninger Målsatt planskisse med kostnadsoverslag OM SØKER OG PROSJEKTET KORT OM SØKERS BAKGRUNN OG KOMPETANSE KORT OM BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET, SAMT MÅL OG AMBISJONER FOR VIDERE DRIFT DRIFTSPLAN!! 13