HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Marianne Bidtnes Støre Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende budsjetterte resultat for foretaksgruppen: (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit HMN Budsjettert resultat St. Olavs Hospital HF tildeles 4, 498 mill kr i midler til resultatbasert forskning i 2017 knyttet til ubrukte midler fra tidligere år. 3. Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2017 i henhold til tabell: Investeringer (tall i tusen kr) 2017 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) PH Østmarka Nybygg Psykiatribygg Levanger Tiltak ved Molde Sjukehus Øvrige investeringer bygg IKT investeringer MTU Forsering av vedlikeholdsinvesteringer - tiltakspakke Annet (inventar + tr.biler) Sum Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og styrer virksomheten innenfor sitt økonomiske handlingsrom. Foretakene må sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på laveste nivå Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: GJELDENDE FORUTSETNINGER Budsjettavtale Stortinget ( ) Prop. 1 S Tillegg 4 ( ) Prop. 1 S ( ) Sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 Sak 51/16 Langtidsplan og budsjett Vedlegg Vedlegg 1: Konsolidert resultatregnskap 2017 for HMN HELHETLIG DRØFTING 1 Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i juni 2015 ny finansstrategi for foretaksgruppen. Finansstrategien skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid. Dette er gjeldende både for det enkelte helseforetak og for foretaksgruppen samlet. Helse Midt-Norge RHF(HMN RHF) fastsetter økonomiske rammer og forutsetninger for det enkelte helseforetak, som blant annet omfatter inntekter og likviditet. Samtidig er det helseforetaket selv som disponerer og prioriterer tildelte midler til drift og investeringer, og fastsetter behov for resultat. Helseforetaket har da ansvar for å styre virksomheten innfor tilgjengelige rammer til drift og investering. I sak 51/16 Langtidsplan og -budsjett vedtok styret at foretakene tidlig i perioden klarer å etablere nødvendig økonomisk handlingsrom gjennom styrking av resultat og egen finansieringsevne. Driftsrelaterte tiltak må konkretiseres for å sikre nødvendig overskudd og likviditet til drift og investeringer i det enkelte foretak. Dette må reflekteres i årlige budsjetter og helseforetakenes forbedringsarbeid og langsiktige utviklingsplaner. Helse Midt-Norge skal ha en bærekraftig drift i alle foretak og en innretning av virksomheten som oppfyller målsettingene i Strategi Videre ble det lagt til grunn behov for årlig forbedringsarbeid med fokus på omstilling, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. Det er lagt til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens samlede likviditet. Samlet likviditet til regionale investeringer ligger på samme nivå som i gjeldende langtidsbudsjett. Det er imidlertid bekymringsfullt at driften i det enkelte helseforetak i 2017 ikke genererer tilstrekkelig likviditet til planlagte investeringer. Det er derfor sentralt at det i arbeidet med langtidsbudsjett i det enkelte helseforetak vektlegges å legge opp drift og investeringer som gir en god økonomisk bærekraft. 2

3 2 Resultatbudsjett 2017 I statsbudsjett for 2017 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. For å kunne gjennomføre planlagte investeringer samt spare til fremtidige investeringer er det behov for å skaffe likviditet gjennom overskudd. Samtlige helseforetak omtaler 2017 som et krevende budsjettår. Aktiviteten og eventuell planlagt økning må gjennomføres med reduserte økonomiske ressurser, og forutsetter en høyere produktivitet i pasientbehandlingen. Det er innarbeidet betydelige tiltak i budsjettene, som krever ytterligere spesifisering og tett oppfølging. Som det fremgår av tabell 2.1 nedenfor har Helse Midt-Norge for 2017 budsjettert med driftsinntekter på 21, 025 mrd. kr og totale driftskostnader på 20, 740 mrd. kr, som gir et positivt driftsresultat på 284,63 mill. kr. Et negativt finansresultat på 62 mill. kr gir et budsjettert årsresultat for 2017 på 221,365 mill. kr for foretaks-gruppen samlet. Det vises til vedlegg for detaljer omkring inntekter og kostnader i budsjett Tabell 2.1 Resultatbudsjett 2017 HMN Resultatbudsjett HMN Budsjett Konsolidert 2017 Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Skattekostnad Årsresultat I henhold til langtidsplanen for er det lagt inn en sentral forutsetning om en generell effektivisering av driften på 1 % for hvert år i langtidsbudsjettperioden. I tillegg ligger det inne en forutsetning om at ny aktivitet skal gjennomføres til en lavere kostnad, slik at samlet effektivisering ligger på 1,13 %. Effektiviseringen skal muliggjøre økt satsing på IKT og vedlikehold, samt bidra til bedring av foretakenes resultater, og dermed et handlingsrom til egne investeringer samt sparing til større regionale investeringer. Sykehusforetakene har innarbeidet vesentlige tiltak i budsjett 2017 for å håndtere det økonomiske utfordringsbilde. Helse Nord-Trøndelag HF har skissert en utfordring på mill kr, og hvor de har beskrevet tiltak for om lag 80 mill kr. Manglende tiltak i drift med tilstrekkelig økonomisk effekt i 2017 har medført at foretaket har sett seg nødt til å redusere sitt resultatkrav i 2017 med 20 mill kr. Helse Møre og Romsdal HF har i sitt budsjett fore 2017 skissert en utfordring på om lag 145 mill kr. Foretaket hadde i langtidsbudsjettet innarbeidet en effektivisering på om lag 100 mill kr i 2017, i henhold til avtale mellom styret i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal HF. Helseforetaket jobber med kontinuerlig forbedring som en del av omstillingen, men må i budsjett også spesifisere andre tiltak utover forbedringsprosjektet for å håndtere sitt utfordringsbilde. Samlet er det skissert omstillingstiltak på 132 mill kr, og foretaket sier de i lys av det totale utfordringsbildet har behov for å finne ytterligere tiltak for mill kr. 3

4 St. Olavs Hospital HF har i sitt budsjett jobbet med et utfordringsbilde på om lag 180 mill kr. Foretaket har lagt inn tiltak for 80 mill kr i klinikkene. Gjenstående utfordring er håndtert gjennom en reduksjon i resultatkravet på 65 mill kr samt øvrige tiltak på rundt 35 mill kr. St. Olavs Hospital HF har gjennom flere år hatt en høy driftskreditt som ved inngangen til 2017 er konvertert til et langsiktig lån på rundt 1,5 mrd kr. For å lette utfordringsbildet i 2017 har foretaket fått avdragsfrihet på 50 mill kr knyttet til det nye lånet, som er benyttet til redusert resultatkrav jf omtale over. Foretaket er samtidig innvilget en driftskreditt på 200 mill kr i 2017 for å håndtere svingninger i likviditeten gjennom året. 3 Budsjettert resultat per helseforetak 2017 I sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 i Helse Midt-Norge ble det vedtatt at nivå på budsjettert resultat for 2017 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplan i langtidsplan og budsjett I henhold til ny finansstrategi og langtidsbudsjett er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av dette må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner, tilgjengelig likviditet og effektiviseringskrav vurdere behov for resultat i Utgangspunkt for fastsettelse av resultat for 2017 skal være de investeringsplaner og resultat som ble satt for 2017 i langtidsplan (LTB) Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon. Budsjettert resultat for foretaksgruppen i 2017 er 221,365 mill kr, og innebærer en reduksjon på 93 mill. kr i forhold til langtidsplan , se tabell 3.1. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak en reduksjon i budsjettert resultat for de tre sykehusforetakene, St. Olav Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord Trøndelag HF som et resultat av utfordringsbilde i drift. Tabell 3.1 Resultat pr foretak 2017 (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit HMN Budsjettert resultat Det tas forbehold om at endringer knyttet til pensjon vil kunne påvirke resultatkravet. 4 Likviditet Foretaksgruppen står foran store investeringer i årene fremover. Gjeldende investeringsregime forutsetter at foretaksgruppen på egen hånd er i stand til å generere likviditet fra drift for helt eller delvis å finansiere investeringene. Det er derfor avgjørende å kunne opparbeide tilstrekkelig likviditet i forkant. Gjeldende langtidsbudsjett og pågående investeringer stiller store krav til overskudd for å sikre tilstrekkelig likviditet. Tilgjengelig likviditet for foretaksgruppen innebærer maksimalt opptrekk av driftskredittrammen i Norges Bank. Pr har Helse Midt-Norge er driftskredittramme på 116 mill. 4

5 Det er beregnet at HMN samlet ved utgangen av 2017 har tilgjengelig likviditet på 2,179 mrd. kr til finansiering av investeringer samt avsetning til fremtidige investeringer, jfr. tabell 4.1 nedenfor. Tabell 4.1 Beregnet tilgjengelig likviditet HMN (tall i 1000) Kontantstrøm (beløp i hele tusen) - Budsjett LTB HMN Konsern * Endring Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Forskjell premie og kostnad pensjon Kontantstrøm fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringer Endring likviditet IB likviditetsbeholdning UB likviditetsbeholdning Ubenyttet kredittramme i Norges Bank 0 Samlet likviditet Likviditetsbuffer Tilgjengelig likviditet UB * LTB beløp er i 2016-kr Samlet har foretaksgruppen en positiv endring i likviditeten i 2017 på rundt 194 mill kr. Store deler av denne kan tilskrives pensjon. Helse og Omsorgsdepartementet justerer driftskredittrammen med 742 mill kr knyttet til pensjon, mens den reelle effekten av pensjon i Helse Midt-Norge er 889 mill kr (forskjell premie og kostnad pensjon i tabell 4.1). Dette gir et positivt bidrag til foretaksgruppens likviditet i 2017 på 147 mill kr. Endring i likviditet knyttet til operasjonelle aktiviteter i budsjett 2017 målt mot langtidsplanen (LTB) for skyldes i hovedsak lavere budsjettert resultat for St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF. Reduksjon i kontantstrøm fra investeringer i 2017 målt mot LTB skyldes et noe lavere investeringsnivå i foretakene, delvis som en konsekvens av nedjusterte resultatkrav. I tillegg er det lagt inn en positiv effekt av salg av eiendom ved St. Olavs Hospital HF. Endringen i kontantstrøm fra finansiering skyldes i hovedsak at det regionale helseforetaket (RHF) har lagt inn en nedbetaling av driftskreditt i Norges Bank. Driftskredittrammen i Norges Bank er justert som følge av endringer i pensjon og bruk av premiefond i KLP til betaling av deler av pensjonspremien i Bruk av premiefond påvirker også helseforetakene. RHFet har derfor justert tilsvarende for likviditetseffektene av pensjon ovenfor sykehusforetakene, ihht vedtatt finansstrategi. Kontantstrøm fra finansiering er også endret da det i langtidsbudsjettet er lagt inn et lån fra Helse- og Omsorgsdepartementet til nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Lån til nytt sykehus vil være aktuelt tidligst fra Tabell 4.2 viser at helseforetakene legger opp til en reduksjon av tilgjengelig likviditet i budsjett Dette innebærer at helseforetakene genererer ikke nok likviditet til å finansiere egne investeringer og samtidig bidra til regionale investeringer. Finansstrategien åpner for at helseforetakene i enkelte år kan ha en negativ utvikling i likviditeten knyttet til naturlige svingninger, men et slikt bilde vil ikke være bærekraftig over tid. 5

6 For å nøytralisere pensjonseffekter justeres foretakenes tilgjengelige likviditet ved at driftskredittramme reduseres eller ved at likviditeten trekkes inn, jf tabell 4.2. Org.nr Helseforetakene er innvilget en driftskredittramme i 2017 for å håndtere svingninger i likviditet gjennom året. St. Olavs Hospital HF har som tidligere nevnt en driftskreditt på 200 mill kr, Helse Nord-Trøndelag HF har en driftskredittramme satt til 50 mill kr, mens Helse Møre og Romsdal HF sin ramme er videreført på sammen nivå som 2016, og som er på 174 mill kr ved utgangen av Tabell 4.2Endring i tilgjengelig likviditet HF (tall i 1000) Budsjett 2017 Kontantstrøm (tall i 1000) - Helseforetak STO HMR HNT APO Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Forskjell premie og kostnad pensjon Kontantstrøm fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringer Endring likviditet Redusert driftskreditt / Likviditet trukket inn Endring i tilgjengelig likviditet (92 798) ( ) (26 317) Investeringer Forslag til investeringsbudsjett 2017 for HMN samlet er på 909,3 mill kr og vises samlet og fordelt pr foretak i tabellen under. Tabell 5.1 Planlagte investeringer 2017 samlet og fordelt pr foretak (tall i 1000) Investeringer 2017 STO HMR HNT APO HEMIT RHF HMN Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) PH Østmarka Nybygg Psykiatribygg Levanger Tiltak ved Molde Sjukehus Investeringer bygg IKT investeringer MTU Forsering av vedlikeholdsinvesteringer - tiltakspakke Annet (inventar + tr.biler) Sum investeringsplaner Bygg/HMS Det er samlet budsjettert med 472 mill kr i investeringer til bygg i Investeringsnivået er noe høyere enn siste langtidsplan, men skyldes i hovedsak investeringer overført fra 2016 og endring i periodisering på når investeringen påløper. Det er lagt inn 155 mill kr til investeringer til nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal i St. Olavs Hospital HF fortsetter byggingen på Østmarka med en planlagt investering på 92 mill kr i Av dette er om lag 28 mill kr overført fra I Helse Nord-Trøndelag er det planlagt byggestart av nytt psykiatribygg i Levanger med en investeringsramme på 90 mill kr i For tiltak ved Molde sykehus er det lagt inn en investeringsrammer på 15 mill. kr i 2017 knyttet til pålegg brann og utbedringer i forhold til inneklima. 6

7 Øvrige investeringer i bygg ligger på totalt 145 mill kr i I tillegg er Helse Møre og Romsdal HF tildelt 15 mill kr i øremerkede midler til forsering av vedlikeholdsinvesteringer tiltakspakke. IKT Investeringsbudsjett for 2017 er noe lavere enn nivået i siste langtidsplan (LTB ). Dette skyldes i hovedsak forskyvning i periodisering av investeringene. Det kan bli endringer mellom drifts- og investeringsmidler innenfor vedtatte prosjektrammer i Helseplattformen (EPJ/PAS) budsjetterer for 2017 med midler som kostnadsføres og disse inngår derfor ikke i investeringstabellen. Medisin Teknisk Utstyr (MTU) Det er samlet lagt til grunn en investeringsramme på 208,4 mill. kr til MTU-investeringer i Dette er en reduksjon på om lag 40 mill kr i forhold til siste langtidsplan. St. Olav hospital HF har budsjetter med 105 mill kr til MTU, en reduksjon på 15 mill kr fra langtidsbudsjettet. Helse Nord-Trøndelag HF har sett seg nødt til å redusere MTU investeringer i 2017 med 30 mill kr, og har kun lagt inn investeringer for sammenbrudd på 15 mill. kr, men har i tillegg planlagt å benyttet seg av leasing. Helse Møre og Romsdal har et investeringsnivå i tråd med LTB på 82 mill kr. Sykehusapotekene budsjetterer med en økning i investeringene fra langtidsbudsjettet på om lag 5 mill kr, og skyldes forskyvning fra 2016 til Prehospitale tjenester I tråd med gjeldene langtidsplan er det lagt inn en ramme til reinvestering av ambulansebiler på til sammen 13 mill. kr i Risiko i budsjett De økonomiske resultatene for 2016 angir inngangsfarten i Rapporteringen fra foretakene i 2016 viser et høyere kostnadsnivå enn planlagt innenfor enkelte områder. Negative avvik fra budsjett i 2016 gir en økt utfordring i 2017, og øker risikoen for om foretakene klarer å holde seg innenfor sine planlagte rammer det kommende året. Foretakene rapporter om et stramt driftsopplegg i budsjett Det er innarbeidet betydelig tiltak for å tilfredsstille krav til et budsjett i balanse, med en betydelig usikkerhet knyttet til realiseringsgraden og effekten av tiltakene. Det er behov for en tett oppfølging av de planlagte tiltakene både internt i helseforetakene og fra regionalt nivå. Dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres kan det også få konsekvenser for langtidsbudsjettet. Årlig effektivisering med varig effekt er en sentral forutsetning for at regionene og foretakene skal klare å gjennomføre vedtatte satsninger og investeringer. Andre momenter som kan medfører økt usikkerhet og risiko i budsjett 2017 er blant annet innføringen av nøytral merverdiavgiftskompensasjon, hvor det blir viktig å ha fokus på å sende inn komplette og riktige kompensasjonskrav for å sikre at regionen får tilbake de midlene som er trukket på inntektssiden. Helse Midt-Norge har inngått ny bankavtale og skifter bankforbindelse i mai 2017, og kan innebære noe endring i rentebetingelsene på innskudd og konserninterne finansposter. Det er for 7

8 øvrig lite risiko knyttet til renter og avdrag på Helse Midt-Norges langsiktige lån, da disse i stor grad har fastrente. Pensjonskostnadene for 2017 er budsjettert med utgangspunkt i aktuarberegning fra KLP pr juni Oppdaterte anslag på pensjon 2017 foreligger i aktuar i januar 2017, og kan innebære en endring i pensjonskostnadene og -premien for Helse og omsorgsdepartementet kan velge å justere inntektsrammen og driftskreditten til Helse Midt-Norge ved endring i pensjon, som tidligere år er gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) i juni. Eventuelle endringer knyttet til pensjon vil bli innarbeidet i prognosen for 2017 så raskt disse er kjent. 7 Administrerende direktørs vurdering Alle helseforetak signaliserer at 2017 vil være et krevende år. Foretakene har selv ansvar for å finne riktig nivå på drift og investeringer innenfor sitt handlingsrom, og om nødvendig justere dette gjennom året. Administrerende direktør vektlegger at foretaksgruppen samlet har en positiv likviditetsmessig utvikling i 2017, denne er imidlertid i stor grad knyttet til pensjon. I forhold til langsiktige mål om gjennomføring av større investeringer er det sentralt at vi sparer den likviditeten som er mulig. Det er imidlertid bekymringsfullt at driften i det enkelte helseforetak i 2017 ikke genererer tilstrekkelig likviditet til planlagte investeringer. Det er derfor sentralt at det i arbeidet med langtidsbudsjett i det enkelte helseforetak vektlegges å legge opp drift og investeringer som gir en god økonomisk bærekraft 8