Sentral stab Økonomiavdelingen Sentral økonomi SAKSFREMLEGG

Transkript

1 Sentral stab Økonomiavdelingen Sentral økonomi SAKSFREMLEGG Sak 33/17 Langtidsbudsjett Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksansvarlig: Morten Morken Arkivsak: 17/ Arkiv: 119 Innstilling 1. Styret vedtar de foreslåtte prinsipper, forutsetninger og føringer for langtidsbudsjett Styret vedtar at de prioriterte investeringer i perioden er nytt sikkerhetspsykiatribygg til erstatning for Brøset, samt bygningsmessige tiltak på Orkdal. Endelig vedtak er ikke foretatt, og styret forutsetter at begge disse prosjektene fremlegges som egen sak. 3. Styret legger til grunn at arbeidet med realisering av nytt senter for psykisk helse på Øya fortsetter. 4. Styret vedtar opptrapping av investeringsnivået for medisinsk teknisk utstyr og mindre byggeinvesteringer. 5. Styret har som forutsetning at det ikke er tatt høyde for innføring av nasjonalt vedtatte, nye og kostbare medikamenter og behandlingsmetoder uten at det medfølger særskilt finansiering. 6. Styret vil fortsatt legge stor vekt på forbedringsprogrammet som hovedstrategi for å drive foretaket innen de til enhver tid vedtatte rammebetingelser. 7. Styret peker spesielt på at regionens ambisjonsnivå er så stort at det vil kreve strukturelle tiltak i alle foretak og mellom foretakene i regionen. 8. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta mindre justeringer i langtidsbudsjett , før Helse Midt-Norge RHF sitt styrevedtak 22. juni 2017.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Drøftingsprotokoll BAKGRUNN Styret i Helse Midt-Norge RHF (HMN) behandlet i møte 9. mars 2017 prinsipper og føringer for Langtidsplan og budsjett (LTP/LTB) , jfr sak 21/17. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsplan og budsjett. 2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet. 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett. 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB , komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. HMN har meddelt St. Olav foreløpige inntektsrammer for langtidsperioden, og presisert føringene i styresak 21/17: Tallene som benyttes i LTB skal være i 2017-kroner. Helseforetakene skal identifisere og innarbeide nødvendig effektivisering i LTBarbeidet. Helseforetakene skal ta høyde for opptrappingsplan for vedlikehold. Foretakene skal legge til grunn et reelt investeringsnivå iht. til HFets økonomiske rammer. Årlig aktivitetsvekst 1,2 % legges til grunn for hele perioden. FAKTISKE OPPLYSNINGER HMN implementerte våren 2015 en mer omfattende modell for langtidsbudsjett, spesielt knyttet til økt oppmerksomhet mot den samlede likviditet og HFenes ansvar for egen likviditet. Denne er videreført i 2016 og Modellen tar hensyn til at alle deler av foretaksgruppens økonomi henger sammen, herunder at omfattende investeringsplaner krever overskudd i driften og dermed fortsatt effektivisering. Investeringer kan også finansieres med salg av eiendom. Regionale investeringsplaner tilsier at St. Olav i perioden skal bidra med 68 mill kr årlig til regional likviditet. Ved utarbeidelse av forrige LTB ble 160 mill kr årlig lagt til grunn. Den store nedgangen skyldes økt lånefinansieringsandel av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og tilsvarende mindre behov for egenkapital, samt at St. Olav bidrar med nedbetaling av langsiktig lån konvertert

3 fra driftskreditt. Lettelsen i bidrag til regional likviditet som følge av vår nedbetaling, blir fordelt på alle helseforetak ut fra finansieringsmodellen. Det lavere behovet for regional likviditet medfører større handlingsrom og lavere behov for overskudd. Det er likevel nødvendig å planlegge med en betydelig lavere kostnadsvekst enn aktivitetsvekst i hele perioden. Til grunn for vårt arbeid med langtidsbudsjettet ligger vedtak i og føringer fra HMN, malverk utarbeidet av HMN, egne vedtak knyttet til drift og investeringer, samt foreløpig regional inntektsfordeling for budsjettperioden. Det primære mål med utarbeidelse av langtidsbudsjett i perioden er å sikre at man har en fordeling av ressurser mellom investeringer og drift, som er basert på realistiske forutsetninger om effektivisering, og som samlet ligger innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. HMN har for LTB ikke stilt krav om en angitt % årlig effektivisering, men krever at det enkelte foretak sikrer stort nok overskudd til å dekke summen av den likvidoverføring som skal skje til HMN, samt egne investeringsplaner. Det er nødvendig å planlegge med en betydelig lavere kostnads- enn aktivitetsvekst i hele perioden. Investeringer I tråd med HMN sitt styrevedtak, inngår alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden i helseforetakets langtidsplan og budsjett. Det tas forbehold om endelig styrevedtak av nytt sikkerhetspsykiatribygg til erstatning for Brøset, samt bygningsmessige tiltak på Orkdal. I tillegg er det i årene lagt inn økning av nivået på investeringer/reinvesteringer i medisinsk teknisk utstyr (MTU) i tråd med styrevedtak i HMN. Det er også lagt inn beløp til generelle byggeinvesteringer, for å imøtekomme krav og pålegg og ønsker om løpende tilpasninger. Dette gir følgende investeringer i perioden (mill kr): Langtidsbudsjett Bygg: PH Østmarke Nygg Spesialposter/Akutt Diverse bygginvesteringer Sluttføre PET-senter med syklotron Ny sikkerhetsavdeling PH Orkdal - bygningsmessige tiltak SUM investeringer - Bygg MTU Diverse MTU Prosjekt 2 (+) Prosjekt 3 (+) SUM investeringer - MTU Nivået på disse investeringer betraktes som et minimum for sikre en forsvarlig drift i perioden, og hensyntar ikke investeringsbehov som vil komme som følge av medisinsk utvikling. Det er ambisjoner om å starte planlegging av bygging av senter for psykisk helse på Øya i perioden, men dette er ikke lagt inn i tallene. Egenkapitalinnskudd KLP med ca 24 mill kr per år er heller ikke tatt med i oversikten, men er implementert i talloppstillingene for langtidsbudsjettet.

4 Finansiering Det er lagt inn i langtidsbudsjettet salg av eiendom på Østmarka og Brøset, selv om ingen av disse salgene er formelt avtalt og vedtatt ennå. For øvrig forutsettes investeringer finansiert gjennom eget overskudd. Kontantstrøm Den viktigste måleparameter i planperioden er likviditetsutviklingen. I det utarbeidede langtidsbudsjett har St. Olav positiv likviditetsutvikling på totalt 101 mill kr. I tidligere styresaker og 2016 s sak om langtidsbudsjett er det omtalt omgjøring av kassekreditt til langsiktig lån og nedbetaling av dette. Det er i LTB lagt inn nedbetaling av dette lånet med 50 mill kr årlig i perioden , og deretter 71 mill kr årlig. Det er også lagt inn 25 mill årlig nedbetaling i av lån akuttbygg Østmarka. Avdrag på lån genererer som nevnt tilsvarende behov for overskudd. Resultatbudsjett St. Olav har siden 2006 årlig gjennomført store omstillinger. De to første årene ble det gjennomført rene kostnadsreduksjoner, mens hovedgrepet i årene etter 2008 har vært økt aktivitet og dermed økte inntekter, uten tilsvarende kostnadsøkning. Langtidsbudsjettet for bygger på samme angrepsvinkel. Kommentarene til regnskapets hovedposter nedenfor tar ikke hensyn til prisstigning. Denne forutsettes å være lik for inntekter og kostnader og påvirker ikke netto økonomisk utfordring. Driftsinntekter Basisramme er lagt inn som oppgitt fra HMN. Det er gjennomgående lagt inn 1,2 % årlig aktivitetsvekst. Beregnet årlig aktivitetsvekst er justert ned fra 1,5 % LTB Bakgrunnen for det er noe lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Øremerkede tilskudd er lagt inn uendret i perioden. I HMN sin styresak om langtidsbudsjett omtales at det vurderes omlegging av finansieringsmodell vedrørende ambulanse, pasienttransport, selvadministrerte legemidler, utdanning og resultatbasert forskning. Disse skal utredes nærmere og styrebehandles på nytt i februar Eventuelle effekter av dette er ikke hensyntatt i vårt langtidsbudsjett Driftskostnader Kjøp av helsetjenester er lagt inn med årlig vekst på 1,2 %. Dette er i tråd med tidligere vedtak knyttet til samhandlingsreformen. I varekostnader er lagt inn en årlig vekst med 0,5 %. Innføring av nytt økonomi- og logistikksystem og besparelse ved bruk av egen syklotron forutsettes å bidra til lavere vekst i varekostnader. I motsatt retning trekker nye og dyre medikamenter. Det er rom for svært beskjeden økning i personell i perioden. I hele perioden er det lagt inn årlig vekst i lønnskostnader på 0,3 % ut over generell prisstigning. Dette tilsvarer ca 25 årsverk. For IKT-kostnader er det lagt inn økning fra 418 mill kr i budsjett 2017 til 435 mill kr i Økte kostnader til nytt pasientadministrativt system og pasientjournalsystem er ikke inkludert i tallene. Det forventes at innføring av nytt system medfører økte lønnskostnader

5 og nedgang i inntekter før og under innføringsperioden. Leverandørenes planer for ressursbruk og innføring for øvrig er på nåværende tidspunkt så usikre at det ikke er lagt inn effekter av dette. Kostnader knyttet til vedlikehold av bygninger og MTU er lagt inn med en jevn økning i hele perioden, men nivået anses å være lavt i forhold til behovet. Andre driftskostnader er lagt inn med en årlig økning på 1 %. Det forventes effekt av nytt økonomi- og logistikksystem og bedre innkjøpsavtaler. Det er også lagt inn to mill kr i årlig økning i kostnader til klinisk farmasi, etter føringer fra HMN. Finanskostnader og finansinntekter følger av likviditetssituasjonen i det enkelte år og antatt rentenivå. Det er lagt inn effekt av at mellomværende i konsernet renteberegnes, i henhold til ny finansstrategi. Rentesatsen på langsiktige lån er beregnet ut fra virkelig fast og estimert flytende rente i perioden. I 2018 er gjennomsnittet beregnet til 2,98 %, gradvis økende til 4,31 %. Tilsvarende for kassekredittrente er 0,81 % til 3,40 %. For nytt langsiktig lån konvertert fra driftskreditt er brukt samme flytende rentesatser som estimat. Resultat: De årlige resultater som fremkommer for det enkelte år blir dermed en konsekvens av de krav som eier stiller til oss og det som er beskrevet ovenfor. Målt mot budsjettert årsresultat 2017 på 152 mill kr, øker resultatet jevnt i perioden til 516 mill kr i Detaljene for perioden og det enkelte år er tatt inn i tabellen nedenfor. Langtidsbudsjett Resultatbudsjett (beløp i hele tusen) Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (inkl. kostn.krev. legem. utenf. sykeh.) Gjestepasienter Polikliniske inntekter Øyremerkede tilskudd Utsatt inntektsføring (investeringstilskudd) Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger IKT-kostnader Kostnader knyttet til vedlikehold Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Resultat før skatt Skattekostnad Resultat EBITDA (Driftsresultat før avskrivninger)

6 Likviditet HMN har overfor oss påpekt at endring i likviditet skal være positiv i perioden. Linjen «Nto endring likviditet» i tabellen nedenfor viser at dette, med de forutsetninger som er lagt inn, blir oppfylt Nto endring likviditet ( ) ( ) Akkumulert likviditetsutvikling LTB (92 028) (58 213) DRØFTING Ambisjonsnivået når det gjelder effektivisering og investeringsnivå som er lagt til grunn i HMNs langtidsbudsjett er høyt. Beslutninger om store investeringer vil måtte tas før man vet om de omstillinger som er en forutsetning for investeringene, blir realisert. Det er vår vurdering at det ikke er mulig å realisere disse omstillingene innenfor dagens struktur. Tidligere i saken er det redegjort for de forutsetninger som ligger til grunn for vårt langtidsbudsjett. Hovedelementene er fortsatt vekst i aktivitet, samt lav vekst i varekostnader og lønnskostnader. Det er krevende å gjennomføre estimert aktivitetsvekst. Et mulig virkemiddel kan være å legge om mer av pasientbehandlingen til dagbehandling og poliklinikk, for å få behandlet flere pasienter på kortere tid. Dagens ISF-system gir imidlertid svak finansiering av dagbehandling, og er således en hindring for slik omlegging. Effekter av en eventuell omlegging av finansieringsmodell vedrørende fem utvalgte områder er usikre. Omlegging av finansieringsmodellen vil kunne føre til inntektsendringer for St. Olav, og dette er altså ikke hensyntatt i langtidsbudsjettet. For å oppfylle kravene fra eier, må vi i tillegg til effektivisering ut over det som er lagt inn i tabellene overfor, redusere investeringsnivået. De omfattende investeringer i medisinsk teknisk utstyr som ble gjort under byggeperioden på Øya, er i ferd med å bli utrangert. Lavere investeringsnivå vil derfor kunne bli en risiko for forsvarlig pasientsikkerhet. Vårt forbedringsprogram fortsetter og vi arbeider løpende med å finne muligheter for optimalisering av driften i de enkelte enheter. Det er vår klare oppfatning at dette, innenfor dagens struktur, ikke vil være tilstrekkelig til å etablere en drift som tilfredsstiller de resultatkrav som er nødvendig for å imøtekomme eiers resultatkrav og de merkostnader som følger av den medisinske utvikling. For å sikre måloppnåelse er det etter vår oppfatning nødvendig med flere strukturelle tiltak, både lokalt og regionalt. Aktuelle tiltak for utredning kan blant annet være:

7 Tiltak innenfor St. Olav: - Videreutvikling av «St. Olavsmodellen»; Langt tydeligere oppgavefordeling mellom virksomhetene i Orkdal og Øya. Et hovedmål her vil være minst mulig dublering av vaktberedskap og oppgaver. - Større grad av samling av sykehusets aktiviteter på færre geografiske lokaliteter. - Vurdere ny organisering av tilbudet innenfor psykisk helsevern i Trondheimsområdet. - Vurdere andel kjøp fra private innenfor rus- og avhengighetsmedisin. Regionale tiltak: - Noe av den private billeddiagnostiske virksomheten kan gjøres rimeligere og bedre ved utnyttelse av egen infrastruktur, dette gjelder også andre fag. - Redusere antall AMK-sentraler til en. - Drive virksomheten innen laboratoriemedisin og billeddiagnostikk med utgangspunkt i universitetssykehuset. KONKLUSJON Det er administrerende direktørs oppfatning at det er krevende å gjennomføre de effektiviseringstiltak som ligger i langtidsbudsjett for perioden Det er viktig å lykkes med tiltak som ligger i forbedringsprogrammet. Evnen til å legge til rette for at forbedringsarbeid også gir økonomisk gevinst, er av stor betydning. Det vil sannsynligvis ikke være mulig å nå effektiviseringsmålene uten å endre strukturer, både internt i foretaket og i regionen for øvrig. Evne og vilje til å utrede og gjennomføre strukturendringer blir sannsynligvis avgjørende for om resultatutviklingen i langtidsbudsjett oppnås.