Innretning budsjett 2016

Transkript

1 Saksframlegg Innretning budsjett 2016 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 44/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 30.sept Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2015/3700 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek saka om budsjett 2016 til orientering. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal slutter seg til eit mål om effektivisering på 100 mill. kroner i høve til driftsnivået i 2015 Ålesund, 22. september 2015 Espen Remme Adm. direktør

2 2 Saksutgreiing: Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF behandla sak 58/15 Langtidsplan og budsjett i sitt møte 18. juni Det blei gjort følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge understreker at kvalitet, pasientsikkerhet og økonomisk bærekraft er hovedpilarene i foretaksgruppas strategi for perioden. Dette er fundamentet for Strategi 2020 og skal bidra til at foretaksgruppen blir i stand til å innfri befolkningens behov for spesialiserte helsetjenester. 2. Styret vedtar langtidsbudsjett for Det er nødvendig å sikre økonomisk handlingsrom gjennom en styrking av resultater og egen finansieringsevne. Dette må reflekteres i årlige budsjetter og helseforetakenes forbedringsarbeid og langsiktige utviklingsplaner. 3. Styret legger til grunn at samlede investeringsbeslutninger sees i sammenheng med økonomiske handlingsrommet. 4. Årlig investeringsbudsjett vedtas i tilknytning til årlige budsjetter. Beslutning og gjennomføring av investeringer følger av retningslinjer for investeringer og må tilpasses likviditetsmessig handlingsrom 5. Foreløpig inntektsfordeling for 2016 skal legges til grunn for foretakenes arbeid med budsjett Årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital. Finansstrategi for Helse Midt-Norge blei behandla i same møte og det blei gjort følgjande vedtak: 1. Helse Midt-Norge står foran store investeringer og styret vektlegger at ny finansstrategi skal bidra til forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid for helseforetakene og regionen. 2. Styret viser til dialog med helseforetakene og legger til grunn prinsippet om at kapital har en kostnad følges også for interne fordringer og lån. 3. Styret vedtar fremlagt Finansstrategi for Helse Midt-Norge. Strategien legges til grunn i forbindelse med budsjettarbeidet for 2016 og gjøres gjeldende fra Viser også til Sak Langtidsbudsjettet (LTB) HMR og til den langsiktige avtalen om økonomisk omstilling som er gått inn mellom styret i Helse Midt-Norge RHF og styret i Helse Møre og Romsdal HF. Ny finansstrategi, gjeldande langtidsbudsjett og langsiktig avtale om økonomisk omstilling i HMR legger sentrale føringar på budsjett Foreløpig inntektsfordeling for 2016 dannar grunnlaget for arbeidet med budsjett Føresetnader lagt til grunn for budsjett 2016 I tabellen under har vi sett opp førebelse inntektsrammer frå Helse Midt-Norge for 2016 og samanlikna denne med vedteken ramme for Endra ramme knytt til pensjon som vart løyvd

3 3 gjennom revidert nasjonalbudsjett, er ikkje teke inn i tabellen under verken for 2015 eller for Tabell 1: Endring i rammeføresetnader Endring Endring basisramme Ø-hjelpstilskot til kommunane IKT-kostnader (hemit) Auka premie til KLP utover lønnsvekst Internrente (jf finansstrategi) Sum endret rammeføresetnader Prognose budsjettavvik Utfordring med same resultatkrav som i Tabellen over viser at det er ei endring i førebels basisramme på om lag 44 mill. kroner i I tillegg kommer auka utbetaling til kommunane til etablering av ø-hjelpssenger, Auka IKT kostnader frå Hemit og auka KLP kostnader knytt til at KLP har antatt lågare avkastning i 2015 som følgje av uroa i finansmarknaden. Helse Møre og Romsdal vil frå 2016 få renteinntekter på uteståande fordring til HMN jf ny finansstrategi. Dette vil gje ei inntekt på omlag 11 mill. kroner i I tillegg vil det kome andre interne kostnadsendringar. I forlenginga av langtidsbudsjettarbeidet har Helse Møre og Romsdal starta budsjettarbeidet for Leiargruppa har i fellesskap satt eit budsjettmål om å effektivisere netto 100 mill. kroner i 2016 i høve til ei prognose for 2015 på -85 mill. kroner i avvik i høve til resultatkrav. Effektiviseringa er i realiteten høgare da ein har lagt inn styrkingar tilsvarande 10 mill. kroner til endra tilbod i Ei effektivisering på 100 mill. kroner betyr at dagens resultatkrav vil bli redusert med 73,2 mill. kroner. Førebels er det planlagt med eit overskot på 18 mill. kroner (91,2-73,2). Dersom helseføretaket skal oppretthalde same investeringsnivå som vist i langtidsbudsjettet betyr dette at ein må bruke kassakreditt som delfinansiering knytt til investeringar i Førebelse klinikkvise rammer blei fordelt i juni ut frå føresetnaden om ein effektivisering på 100 mill. kroner. Klinikkane har starta budsjettarbeide ut frå denne føresetnaden. Ved utgangen av 2. tertial 2015 er det til dels store variasjonar i prosentvis budsjettavvik mellom dei ulike klinikkane. Utfordringa knytt til klinikkvis rammefordeling har vore å finne ein balanse mellom å redusere dei største utfordringane for å gjere målet om balanse mogleg samstundes som ein ikkje øydelegg motivasjonen til dei klinikkane som er i balanse, nærmar seg balanse eller har gjennomført omfattande effektivisering tidlegare. Som eit minimumskrav har alle klinikkar fått eit krav om effektivisering på 1,5% i høve til driftsnivået i Nokre klinikkar har også fått ein styrking for at effektiviseringskravet ikkje skal bli for høgt. Krav til effektivisering ligg etter dette mellom 1,5% og 6,2% av driftsnivå i Klinikkar med høgt negativt avvik i 2015 vil også ha det høgste effektiviseringskravet for Det er også for 2016 eit krav om at veksten skal vere høgare innanfor områda psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, enn innanfor somatikk. Den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal gjer det vanskeleg å kunne skjerme psykisk helsevern og TSB frå budsjettreduksjonar. Dei må bidra med effektivisering på lik line med dei andre klinikkane. Samtidig har ein foreslått å styrke psykisk helsevern vaksne og TSB med 3 mill. kroner kvar. Dette er meint å dekkje to tilhøve: Pukkelkostnader som Klinikk for psykisk helsevern vaksne ikkje klarer å dekkje sjølv i samband med overgangen frå døgn\poliklinikk til ambulant verksemd. Bidrag til TSB til å etablere et ROP tilbud sammen med PH for de tyngste og vanskeligste pasientene som ofte innlegges på tvang.

4 4 I førebels inntektsrammer frå Helse Midt- Norge er det lagt opp til ei bestilling på DRGaktivitet som er på same nivået som i Helse Møre og Romsdal har i 2015 budsjettert med 1686 fleire DRG-poeng enn kva som låg i bestillinga frå HMN. (Det var gjeve anledning til dette da taket for DRG-poeng vart oppheva i 2015.) For 2016 er føringane ut til klinikkane at dei hovudsakeleg må jobbe med kostnadsreduserande tiltak og ikkje effektivisering gjennom auka aktivitet. Statsbudsjettet vil bli lagt fram i veke 41 og vil danne grunnlag for endeleg inntektsfordeling i Helse Midt-Norge. Dette kan medføre endringar i inntektsrammene for helseføretaket. Endelege inntektsrammer vil bli behandla i styret i Helse Midt-Norge 5. november. Helse Møre og Romsdal har ein langsiktig prosess på omstillingsarbeidet og endra inntektsrammer har difor ikkje avgjerande påverknad på innretninga i budsjettarbeidet. Kjem det store endringar må ein sjølvsagt ta omsyn til dette. Langsiktig planlegging og omstilling Styret har tidlegare handsama Sak Strategisk arbeid med omstilling HMR Det blei gjort følgjande vedtak knytt til saka: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek gjennom denne saka stilling til grunnlaget for fagleg og økonomisk berekraft i langtidsperioden. 2. Styret legg vekt på at pasientbehandlinga i Helse Møre og Romsdal vert driven i hovudsak både fagleg godt og kostnadseffektivt samanlikna med nasjonalt nivå. I perioden fram til 2021 vil det vere monalege endringsbehov, grunna endringar i befolkninga sine behov og fagleg og teknologisk utvikling. Helse Møre og Romsdal står derfor overfor utfordringar i høve til fagleg kvalitet, volum på tenester, rekruttering, struktur og økonomisk utvikling. 3. Styret ber om at kontinuerleg forbetringsarbeid vert gjort til hovudstrategi for kvalitetsforbetring og føretaket si endringsevne. 4. Styret legg til grunn at vesentlege endringar i tenestetilbodet ikkje er mogeleg før Nasjonal helse- og sjukehusplan er vedtatt, og Helse Midt-Norge handsama sin regionale utviklingsplan. Styret ber adm. dir. om å setje i gang prosessar som førebur organisasjonen inntil dette handlingsrommet er tydeleggjort. 5. Saka vert oversend til Helse Midt-Norge RHF. Som det går fram av vedtaket ovanfor vil kontinuerleg forbetringsarbeid vere hovudstrategien for føretaket si langsiktige planlegging og omstilling. Vi skal utføre tenester med høg kvalitet effektivt, og dermed frigjere kapasitet og tid, og styrke økonomien vår til å kunne investere og vidareutvikle tenestetilboda.

5 5 Det er satt i gang/gjennomført pilotprosjekt i alle klinikkar. Det har vært jobba inngåande med tilnærming og metodikk i prosjektgruppa som er sett ned i samband med overordna strategi for kontinuerlig forbetring. Det er vidare gjennomført opplæring av prosessveiledarar som har hjulpet klinikkane i arbeidet. Ein vil no evaluere pilotprosjekta og bredde metodikken ut i heile organisasjonen. Dette sett også krav til overordna administrative prosessar. Som ein del av den samla prosesuelle tilnærminga til leiing av helseføretaket, ønskjer ein å leggje om delar av budsjettprosessen frå 2017 for å skape betre forutsigbarheit og for å legge til rette for ein lengre planleggingshorisont. Modellen under viser eit overordna årshjul for økonomiprosessen i 2017.