Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/3-64/2017 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/3-64/2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling til styremøte Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF 9. februar 2017 kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes i Stjørdal sentrum. AGENDA SAK 01/17 Referatsaker Referat fra møte i regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i Styrets revisjonsutvalg Brev fra ordførere i Nordmøre og Romsdal av «Barneavdeling ved Kristiansund sykehus, og framtidig sykehustilbud for barn i Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR)» SAK 02/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 03/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 04/17 Lånesøknad Sykehus Nordmøre og Romsdal (SNR) SAK 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017 SAK 06/17 Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå (felles alle RHF) SAK 07/17 Årlig gjennomgang av styrende dokumenter i Helse Midt-Norge RHF SAK 08/17 Oppfølging av Oppdragsdokument 2017 og protokoll fra foretaksmøtet Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2017 SAK 09/17 Styringskrav og rammer 2017 til helseforetak i Helse Midt-Norge

2 SAK 10/17 Stifting av Luftambulansetjenesten HF (felles alle RHF) SAK 11/17 Stifting av Pasientreiser HF (felles alle RHF) SAK 12/17 Temasak Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten (NOU 2016:25) Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? SAK 13/17 Orienteringssaker Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen KPIer 2017 Statusrapport Innovasjon 2016 Riktig og redusert bruk av tvang i psykisk helsevern Compliancefunksjon ved Helse Midt-Norge RHF IKT sikkerhet SAK 14/17 Eventuelt SAK 15/17 Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 Til Styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt- Norge. Nordmøre/Romsdal 20.desember 2016 Barneavdeling ved Kristiansund sykehus, og framtidig sykehustilbud for barn i Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) Med bakgrunn i uttale fra Eide kommunestyre, vedtatt og tidligere uttalelser angående sykehustilbudet for barn ved Kristiansund sykehus, ønsker undertegnede ordførere på Nordmøre og i Romsdal å gi følgende uttale: Som ordførere er vi bekymret for spesialisthelsetilbudet våre barn tilbys na r de er syke på helg og i høytider. Barneavdelingen i Kristiansund har halvert bemanning pa helg, og er helt stengt åtte uker om sommeren og i pa sken. Da ma alle unge pasienter reise til A!lesund, og for enkelte av disse barna er ikke reisen gjennomførbar, rett og slett fordi de ikke ta ler den lange transporten. I tillegg bor vi et fylke med mye «vær», og svært ofte kan ikke luftambulanse lette pa grunn av ta ke og vind. I slike tilfeller ma den lokale helsetjenesten ta ansvar for pasientene som ikke kommer seg til sykehus, og gi dem et tilbud, f.eks tilsyn via hjemmesykepleie. Det er et stort ansvar og tilleggsbelastning på helsetjenestene i våre kommuner. Vi er dessuten bekymret for den ekstra påkjenning familiene til syke barn får, når de må reise til A!lesund for å få hjelp. Vi er kjent med flere foreldre med kronisk syke barn som opplever dette som ei utrolig stor belastning, og er redde for sine barns liv. I tillegg kommer praktiske utfordringer med å være langt borte fra resten av familen. Disse foreldrene har mistet troen pa politikere, direktører og helseforetak, og opplever at deres barn ofres for sparing av sma penger. Barna pa Nordmøre og Romsdal fortjener den samme tryggheten som barna pa Sunnmøre. Som lokale folkevalgte er vi sterkt opptatt av a ta vare pa barneavdelingen i Kristiansund, og det er va r plikt og ansvar å si i fra at vi ikke aksepterer at dette viktige tilbudet stadig blir redusert. Det planlagte nye sykehuset SNR på Hjelset, skal være et felles akuttsykehus for hele regionen Nordmøre og Romsdal, med et opptaksområde på omlag mennesker. Likevel legges det opp til at SNR skal ha et svært begrenset tilbud for barn. Det planlegges at døgnsenger for barn skal sentraliseres i Ålesund, og at SNR kun skal ha 2-3 fleksible senger tilpasset barn for å kunne ha et Ø-hjelptilbud på dag/ kveld. Med de lange reiseavstandene vi har internt i Møre og Romsdal, vil dette gi et langt dårligere tilbud for barn nord i fylket, enn de som bor sør i fylket. I tillegg vil redusert tilbud til barn også gi et dårligere tilbud til fødende og nyfødte, slik vi oppfatter det. Dette er svært negativt, og er med på å svekke attraktiviteten for å få unge til å bosette seg i våre kommuner.

4 Undertegnede ordførere vil med dette brevet uttrykke vår bekymring til styrene Helse Møre og Romsdal og Helse Midt- Norge. Vi krever at tilbudet ved barneavdelingen i Kristiansund blir forsterket, og at avdelingen driftes med ordinær bemanning på helg og i høytider, og at man ikke stenger avdelingen i påske og sommerferien. Vi krever også at tilbudet for barn i det planlagte fellessykehuset blir utredet på nytt, og at barn i nordfylket får samme tilbud som barn sør i fylket. Underskrevet av ordførere fra 17 kommuner i Nordmøre og Romsdal Ingunn O. Golmen Ingrid Rangønes Knut Sjømæling Kjell Neergaard Ordfører Aure(Sp) Ordfører Averøy(Sp) Ordfører Gjemnes(Sp) Ordfører Kristiansund(Ap) Ola Rognskog Roger Osen Ståle Refsli Lilly Gunn Nyheim Ordfører Halsa (Sp) Ordfører Smøla(Ap) Ordfører Sunndal(Ap) Ordfører Surnadal(Ap) Milly Bente Nørsett Bernhard Riksfjord Egil Strand Tove Henøen Ordfører Tingvoll(Ap) Ordfører Aukra(Ap) Ordfører Eide(H) Ordfører Fræna(Sp) Odd Helge Gangstad Torgeir Dahl Rolf Jonas Hurlen Lars Olav Hustad Ordfører Midsund(Sp) Ordfører Molde(H) Ordfører Nesset(H) Ordfører Rauma(H) Geir Inge Lien Ordfører Vestnes(Sp)

5 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 02/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/3 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

6 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,8 % lavere enn planlagt men 1,8 % høyere enn tilsvarende periode i Samlet aktivitet for psykisk helsevern er 0,3 % lavere enn planlagt hittil men 2,3 % høyere enn i TSB har hatt 1,3 % høyere aktivitet enn planlagt. Ventetidene er fortsatt gode, og alle helseforetak ligger godt innenfor måloppnåelse for gjennomsnittlig ventetid for avviklede. Gjennomsnittlig ventetid for ventende har økt mellom en og to dager for alle helseforetak den siste måneden. For avviklede er det fortsatt en nedgang i gjennomsnittlig ventetid. Dette gjelder særlig for Helse Nord-Trøndelag, men også St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal. Variasjonen mellom helseforetakene er redusert betraktelig de siste månedene, både samlet og innenfor fagområdene. For antall fristbrudd er det større variasjoner mellom helseforetakene. Samlet er antall fristbrudd lavere i november enn i oktober, noe som i all hovedsak skyldes en reduksjon for St. Olavs Hospital innenfor somatikk. For TSB er det kun ett fristbrudd i regionen. Helse Midt-Norge samlet har et resultat hittil som er 69 mill kr bedre enn revidert resultatmål. I november er resultatprognosen økt med 21 mill i forhold til rapportering oktober. For Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag er kostnadsnivået inn i 2017 for høyt. Dette følges tett opp i dialogen med helseforetaket og de er bedt om å lage en plan for hvordan dette håndteres videre inn mot Samlet resultatprognose for regionen er likevel 87 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det er også denne måneden et avvik på på brutto utbetalte månedsverk på 1,8 prosent. Dette utgjør et overforbruk på 298 brutto månedsverk. Foretakene har bedre oversikt over hvor bemanningenen er høyere enn planlagt og har flere konkrete tiltak for å oppnå samsvar mellom budsjettert og faktisk bemanning. Administrerende direktør arbeider for å videreutvikle KPI på avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i AML. Dette tas med i arbeidet med å definere KPIer for

7 Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30. november: Status for et utvalg indikatorer, jf sak 15/16 KPIer 2016 for HMN KPI matrise november 2016 Resultat Hittil i år Mål Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning Prioritet psykisk helsevern og TSB Somatikk - DRG-poeng Kap Psykiatri - vektet samlemål Kap TSB - vektet samlemål Kap Reduksjon venting og variasjon Ventetid pasienter behandlet Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,1 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % - Kap Finans Økonomisk resultat Kap 3.1, 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 HR Sykefravær 7,8 % 6,5 % 1,3 % 1,6 % - Kap 4.3 Avvik arbeidstidsbestemmelsen Kap 4.4 * Utvikling i forhold til forrige periode. For DRG-poeng, samlemål aktivitet PH, TSB og sykefravær er utvikling målt mot samme periode i fjor. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på kvalitetsindikatorene ventetider og fristbrudd, samt aktivitetstall. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Kvalitetsindikatorer Ventetider Ventetider vises per fagområde; samlet, somatikk, psykisk helsevern og TSB. Dette gjelder gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste og ventende pasienter, samt antall fristbrudd. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 55 dager i november, se tabell 2.1. Alle HF ligger under kravet på 65 dager. Ventetiden har gått ned, samtidig som variasjonen mellom HFene har blitt redusert. I tabell vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se tabell 2.5) kan gi en indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Samlet har alle HF hatt en relativt kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende siden høsten 2015, og i september 2016 lå den på 52 dager, 4 dager lavere enn tilsvarende periode i Variasjonen mellom HFene har minsket gradvis, og siden juli 2015 har HFene hatt tilnærmet like ventetider for alle fagområdene 3

8 samlet. For psykisk helsevern og særlig TSB er det fortsatt en del variasjon, og få ventende gjør at utslagene kan bli store. Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.2: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 4

9 Figur 2.3: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 5

10 Figur 2.5: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.6: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 6

11 Figur 2.7: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 7

12 2.1.2 Fristbrudd Org.nr Tabell viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste, samlet og etter fagområde. Totalt mottok 113 pasienter behandling/utredning etter frist i november. Andelen fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Den var høyest i august (1,6 prosent), men har gått ned til 1,1 prosent i november. For rus var det kun ett fristbrudd i november (Kristiansund sjukehus). Figur 2.9: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 8

13 Figur 2.10: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: Psykisk helsevern; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 9

14 Figur 2.12: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 2.2 Aktivitet Somatikk «Sørge for» og egen produksjon (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1 som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten som befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabell 2.2 viser HFenes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF-ene har utført for pasienter i HMN og øvrige pasienter (med bosted utenfor HMN). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2016, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2016 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per november 2016 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge over nivået for 2015 i samme periode, men 1,8 prosent under planlagt nivå. Helse Nord-Trøndelag har akkumulert en aktivitet omtrent i tråd med plan, mens St. Olavs Hospital og særlig Helse Møre og Romsdal ligger under budsjettert aktivitet (henholdsvis -1,3 og -1,7 prosent). Helsekjøp fra private ligger hittil 20 % lavere enn budsjettert men er økt med 16 % i forhold til samme periode i

15 Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN. Hittil i år Totalt for året 2015 DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Hittil realisert St Olavs Hospital (1 272) -1.3 % % Helse Møre og Romsdal (1 101) -1.7 % % Helse Nord-Trøndelag (52) -0.2 % % Kjøp fra private (1 138) -20 % % Sum aktivitet "Sørge for" (3 563) -1.8 % % Tabell 2.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF. Hittil i år Samlet aktivitet HMN DRG-poeng Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Totalt Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (819) -0.8 % Helse Møre og Romsdal HF (1 219) -1.9 % Helse Nord-Trøndelag HF (137) -0.4 % Kjøpt fra private (1 010) % Totalt HMN (3 185) -1.5 % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.3 Tabell 2.5 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet for Det sees på tre aktivitetsmål spesielt: V-konsultasjoner, voksne: Med dette menes antall refusjonsberettigede konsultasjoner, hvor takstene er benyttet som vekter for å veie sammen f.eks. telefonkonsultasjoner og førstegangskonsultasjoner. Vi gjør oppmerksom på at v-konsultasjoner som er aktivitetsmålet i dette avsnittet (og for TSB), ikke er det samme som det tertialvise aktivitetsmålet i den gylne regel V-konsultasjoner, barn og unge (samme metodikk som over) PH-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og liggedøgn, for VOP og BUP samlet (Tabell 2.3) I tillegg viser Tabell 2.4 og Tabell 2.5 tall for utskrivninger totalt og oppholdsdøgn. For psykisk helsevern (PH) brukes samlemålet PH-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventningen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HFene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HFene. Det er derfor rimelig at veksttakten innenfor PH vil variere. Tabell 2.3 viser at aktiviteten per november 2016 for hele regionen, for voksne samt barn og unge, var noe lavere enn planlagt (-0,3 prosent). Helse Møre og Romsdal har en lavere aktivitet enn planlagt (-4,7 prosent) mens St. Olavs Hospital og særlig Helse Nord-Trøndelag har en høyere aktivitet enn forventet (henholdsvis 1,2 og 5 prosent). 11

16 Tabell 2.3: Aktivitet i PH. Samlemål per november. Samlemål: PH-aktivitet Utført Planlagt (Hittil i år) Org.nr Utført hittil 2015 St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal (15 597) -4.7 % Helse Nord-Trøndelag % Sum Helse Midt-Norge (2 313) -0.3 % Sammenliknet med aktiviteten i samme periode i 2015 har hele regionen rundt fire prosent økning i poliklinisk aktivitet, både for voksne samt barn og unge. St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag har økt aktivitet for voksne, mens Helse Møre og Romsdal har gått ned sammenliknet med 2015, se Tabell 2.4. For barn har St. Olavs Hospital og særlig Helse Møre og Romsdal økt sin polikiniske aktivitet, mens Helse Nord-Trøndelag har gått ned, se Tabell 2.5. Tabell 2.4: Aktivitet i PH. Voksne per november. Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Polikliniske v-konsult. Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utskrivninger * Avvik Utvik ling ift samme periode i fjor Oppholds- døgn* Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % % % Sum Helse Midt-Norge % % % * Sum sykehus og DPS Tabell 2.5: Aktivitet i PH. Barn og unge per november. Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvik ling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % % % Sum Helse Midt-Norge % % % * Sum sykehus og DPS Rusbehandling (TSB) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Tabell 2.6 og Tabell 2.7 gir en oversikt over aktiviteten i TSB for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det fokuseres særskilt på følgende aktivitetsmål: V-konsultasjoner (samme metodikk som for PH, beskrevet over) TSB-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn I tillegg gis også en oversikt over antall utskrivinger og oppholdsdøgn. For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HFene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HFene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB vil variere. TSB-aktiviteten samlet er 1,3 prosent høyere enn planlagt nivå per november Aktiviteten ved St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal er henholdsvis 0,4 og 4,4 prosent høyere enn planlagt, mens Helse Nord-Trøndelag er omtrent 5 prosent etter plan. Sistnevnte skyldes blant annet reduksjon i antall henvisninger. 12

17 Samlet aktivitet for poliklinikk er 1,4 % høyere enn samme periode i Det skyldes en stor vekst i Helse Møre og Romsdal, grunnet reduksjon i sykefravær og målrettet arbeid med å øke aktiviteten. St. Olavs Hospitals aktivitet har gått ned, mens Helse Nord-Trøndelag ligger på samme nivå som i fjor. Selv om den polikliniske aktiviteten ved St. Olavs Hospital er høyere enn forventet i nesten hele 2016, ble det gjort en feil i bestillingen av aktiviteten. Ettersom de private aktørene rapporterer aktivitet gjennom St. Olav, ble det ved en inkurie også beregnet vekst i poliklinisk aktivitet hos disse. Dette har vi ikke avtaler om, og vekst kan da heller ikke forventes. Dette betyr at vekstkravet for 2016 målt i TSB-aktivitet er noe for høyt på St. Olavs Hospital. Tabell 2.6: Aktivitet i TSB, Samlemål TSB per november. Samlemål: TSB-aktivitet Aktivitet TSB Hittil i år Hittil i år Avvik utført forventet ift forventet nivå Hittill 2015 St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal % Helse Nord-Trøndelag (365) -5.1 % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per november. Aktivitet TSB Polikliniske v- konsultasjoner Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utskrivninger Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Oppholds døgn Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % 44 0 % % Sum Helse Midt-Norge % % % 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer, likviditet og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 50/16 Revidert resultat, endring i basisramme og driftskreditt for 2016 som følge av endring pensjonskostnader og pensjonspremie. 3.1 Resultat Fra 2. desember er 4 av 6 foretak i regionen over i nytt økonomi- og logistikksystem. Inntil alle er over på nytt system har vi ikke ny løsning for konsolidering av konserninterne regnskapsposter. Vi jobber derfor med en manuell løsning for dette. Tabell 3.4 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er resultat 69 mill kr bedre enn revidert resultatmål pr november. 13

18 Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil november 2016 Denne periode Hittil i år 2015 Resultat 2016 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat hittil St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat St. Olavs Hospital HF har et resultat som er 31 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Lavere aktivitet enn planlagt har gitt lavere inntekter. I tillegg er kostnader til medikamenter og innleie av helsepersonell høyere enn planlagt. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 59,6 mill kr dårligere enn nytt styringsmål. Avviket skyldes hovedsakelig høyere lønnskostnader enn budsjettert. I tillegg er varekostnader 10 mill høyere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er 59 mill kr dårligere enn nytt styringsmål. Foretaket har høyere kostnader til bemanning og medikamenter enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 16,5 mill kr bedre enn nytt styringsmål. Det skyldes lavere vareforbruk og andre driftskostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 102,6 mill kr bedre enn nytt styringsmål. Om lag 75 mill kr skyldes lavere kostnader i rammefinansierte utviklingsprosjekter. Hittil i år er det mindreforbruk i forhold til plan på 23 mill for Helseplattformen og 28 mill for HMN-LØ. I tillegg er det overskudd på drift på 34 mill kr som skyldes lavere kostnader til administrasjon, lønn og avskrivninger enn budsjettert Helse Midt-Norge RHF har et resultatet 100 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Prognose Tabell 3.5 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Prognosen er samlet sett økt med 21 mill i forhold til rapportering oktober. Helse Midt-Norge RHF har økt sin prognose med 40 mill kr fra forrige rapportering. Det skyldes forventet lavere finanskostnader og lavere kostnader eksterne tjenester. Helse Nord-Trøndelag HF har forverret sin prognose med 20 mill kr fra forrige rapportering. Det skyldes høyere kostnader til varer og bemanning. 14

19 Helse Midt-Norge IT har økt sitt forventede resultat med 1,3 mill som følge av lavere aktivitet enn planlagt. Det er ingen endringer i prognosen for de øvrige foretakene i november. Tabell 3.2: Prognose resultat mot revidert resultatmål 2016 Prognose 2016 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Nytt resultatkrav Avvik - styringskrav og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Arbeid med tiltak I Helse Møre og Romsdal er det planlagt og satt i verk en rekke tiltak i Tiltakene er nærmere omtalt i deres styresak 4/2016 Oppfølging av budsjett Av totalt planlagte tiltak pr november på 80 mill kr er måloppnåelse hittil på 71 %. Om lag halvparten av tiltakene gjelder lønnskostnader. 4 HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per november I november hadde foretaksgruppen et avvik på 298 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk. Overforbruket i sykehusforetakene fordeler seg i oktober slik: St. Olav 69, HMR 147, HNT 67 og APO 16. Avvik på brutto utbetalte månedsverk er denne måned 1,77 %. St. Olav: Korrigert for pensjon er den reelle lønnskostnaden 12,3 mill kr høyere enn budsjett i november. Akkumulert er det et merforbruk på lønn 6 mill kr. Lønnskostnadene har økt i andre halvår, og foretaket er kjenner at det må iverksettes tiltak for å endre utviklingen i I november var brutto månedsverk Bemanningen har økt med 128 månedsverk sammenlignet med tilsvarende måned i 2015 og er 69 månedsverk høyere enn budsjett. Økningen skyldes dels opptrapping av bemanning innen anestesi, intensiv og kirurgi, samt 15

20 eksternt finansierte prosjekter. I tillegg har bemanningen økt i Divisjon psykisk helsevern og i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin. HMR: Korrigert for pensjon er den reelle lønnskostnaden 13,7 mill kr høyere enn budsjett i november. Akkumulert er det et merforbruk på lønn 68 mill kr. Helseforetaket må ned i forbruk av netto månadsverk, men har hittil ikke klart dette. Prognose lønnskostnader er forverret med 8 mill. kr som skyldes høyt forbruk på variabel lønn over tid. Korrigert for pensjon er prognose merkostnad lønn samlet på 81 millioner kroner. Bemanning og forbruk av timar (brutto månadsverk) for november er 163 månedsverk over budsjett. Det er ingen reduksjon siden januar. Tiltak for å redusere forbruk av brutto månedsverk er reduksjon av stillinger i klinikkene. Netto månedsverk har økt med 59 fra oktober 2016 og 79 månedsverk samanliknet med november i Bruken av overtid er redusert med timer (akkumulert) samenliknet med tilsvarende måned i 2015, men har økt fra oktober til november Det er en økning i bruk av meirtid med timar i Det er et mål å redusere bruk av både meirtid og overtid. HNT Korrigert for pensjon er den reelle lønnskostnaden 6,5 mill kr høyere enn budsjett i november. Akkumulert er det et merforbruk på lønn 39 mill kr. Samlet brutto månedsverk i november viser et merforbruk på 67 månedsverk i forhold til plan. Akkumulert er merforbruket 657 månedsverk hittil i APO Korrigert for pensjon er den reelle lønnskostnaden akkumulert pr november 5,3 mill lavere enn budsjettet. Av avviket skyldes 3,7 mill høyere refusjon syke- og fødselspenger. 4.2 Deltid Figur 4.2.1: Andel deltid pr november 16

21 4.3 Sykefravær Figur 4.3.1: Sykefraværsprosent per november 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 4.4.1: Antall avvik per november med ambulanse 17

22 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 04/17 Lånesøknad Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Reidun Martine Rømo Anne-Marie Barane Dato for styremøte 9. februar 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar å søke Helse og Omsorgsdepartementet om lån tilsvarende 70% av mill kr (P85) (2016-kr)til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. 2. Bruk av ramme utover P70 skal forankres i styret i HMN RHF 2. Styret vedtar å tildele Helse Møre og Romsdal et regionalt lån på 115 mill kr til gjennomføring av forprosjektfase til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

23 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Sak 95/16 Lånesøknad nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) INNLEDNING Styret i Helse Midt-Norge RHF behandlet i desember 2016 grunnlag for søknad om lån til HOD gjeldende nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. I etterkant av styremøte 15. desember er Helse Midt-Norge blitt informert fra HOD om at betingelsene for lån i 2018 er endret. Det fremlegges derfor grunnlag for en ny søknad om lån til nytt sykehus i Møre og Romsdal. HELHETLIG DRØFTING Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde i sitt møte følgende vedtak i sak 95/ Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar å søke Helse og Omsorgsdepartementet om mill kr i lån (2016-kr)til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. 2. Styret vedtar å tildele Helse Møre og Romsdal et regionalt lån på inntil 100 mill kr til gjennomføring av forprosjektfase til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Grunnlag for søknad og beløp fremlagt i desember 2016 var basert på muligheten til å søke om 70% lånefinansiering av investeringens nivå P50. Helse Midt-Norge har mottatt ny informasjon fra HOD om at det nå gis anledning til å søke om 70% lånefinansiering av investeringens nivå P85. Styret i HMN RHF vedtok i tilknytning til behandling av konseptfasen alternativ 2A, SNR Kristiansund med dagkirurgi i dagens sykehus. Dette alternativet har en estimert investeringsramme på mill kr (P50)som vil være forprosjektets styringsmål. Usikkerhetsanalyse viser tilsvarende en verdi for P85 på mill kr. I tillegg kommer 200 mill kr i investering knyttet til sammenheng mellom SNR og andre bygningsmessige tiltak i utviklingsplanen og pågående prosesser knyttet til organisasjonsutvikling. Alle tall er oppgitt i 2016-kr. Endelig avklaring av økonomiske rammer for gjennomføringen vil besluttes gjennom vedtak av forprosjektet i desember

24 Helse Midt-Norge gis i den sammenheng anledning til å søke om 70% lånefinansiering av mill kr. Det forutsettes at lånerammen prisjusteres årlig. Det legges til grunn at disponering av ramme utover P70 skal forankres i styret i HMN RHF. Regionalt lån Styret har lagt til grunn oppstart av forprosjektfase fra januar Denne fasen er en del av investeringen og vil bli aktivert på byggeprosjektet. Styret vedtok i sak 95/16 et lån på inntil 100 mill kr til gjennomføring av forprosjektfasen i Helse Møre og Romsdal har i brev av 22. desember 2016 søkt om et regionalt lån på 115 mill kr knyttet til forprosjektfasen i I tillegg til budsjett for forprosjektfasen på 95 mill kr har foretaket søkt om 20 mill kr til å starte etablering/utvidelse av prosjektkontor og riving av bygningsmasse på Hjelset som kommer i tillegg. Det vurderes som hensiktsmessig at de beskrevne aktivitetene blir startet allerede i 2017 og at foretaket får et regionalt lån på 115 mill i ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Administrerende direktør viser til styrets tidligere behandling av søknad om lån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Muligheten til å søke om ekstern lånefinansiering tilsvarende 70% av P85 gir foretaksgruppen et økt økonomisk handlingsrom. Det understrekes at prosjektets styringsmål er P50 og det vurderes som viktig at bruk av ramme utover P70 blir lagt frem for det regionale styret. Av hensyn til videre fremdrift anbefaler administrerende direktør at Helse Møre og Romsdal innvilges et regionalt lån til gjennomføring av forprosjektfasen i 2017 på 115 mill kr. 3

25 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Marianne Bidtnes Støre Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende budsjetterte resultat for foretaksgruppen: (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit HMN Budsjettert resultat St. Olavs Hospital HF tildeles 4, 498 mill kr i midler til resultatbasert forskning i 2017 knyttet til ubrukte midler fra tidligere år. 3. Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2017 i henhold til tabell: Investeringer (tall i tusen kr) 2017 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) PH Østmarka Nybygg Psykiatribygg Levanger Tiltak ved Molde Sjukehus Øvrige investeringer bygg IKT investeringer MTU Forsering av vedlikeholdsinvesteringer - tiltakspakke Annet (inventar + tr.biler) Sum Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og styrer virksomheten innenfor sitt økonomiske handlingsrom. Foretakene må sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på laveste nivå Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

26 SAKSUTREDNING: GJELDENDE FORUTSETNINGER Budsjettavtale Stortinget ( ) Prop. 1 S Tillegg 4 ( ) Prop. 1 S ( ) Sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 Sak 51/16 Langtidsplan og budsjett Vedlegg Vedlegg 1: Konsolidert resultatregnskap 2017 for HMN HELHETLIG DRØFTING 1 Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i juni 2015 ny finansstrategi for foretaksgruppen. Finansstrategien skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid. Dette er gjeldende både for det enkelte helseforetak og for foretaksgruppen samlet. Helse Midt-Norge RHF(HMN RHF) fastsetter økonomiske rammer og forutsetninger for det enkelte helseforetak, som blant annet omfatter inntekter og likviditet. Samtidig er det helseforetaket selv som disponerer og prioriterer tildelte midler til drift og investeringer, og fastsetter behov for resultat. Helseforetaket har da ansvar for å styre virksomheten innfor tilgjengelige rammer til drift og investering. I sak 51/16 Langtidsplan og -budsjett vedtok styret at foretakene tidlig i perioden klarer å etablere nødvendig økonomisk handlingsrom gjennom styrking av resultat og egen finansieringsevne. Driftsrelaterte tiltak må konkretiseres for å sikre nødvendig overskudd og likviditet til drift og investeringer i det enkelte foretak. Dette må reflekteres i årlige budsjetter og helseforetakenes forbedringsarbeid og langsiktige utviklingsplaner. Helse Midt-Norge skal ha en bærekraftig drift i alle foretak og en innretning av virksomheten som oppfyller målsettingene i Strategi Videre ble det lagt til grunn behov for årlig forbedringsarbeid med fokus på omstilling, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. Det er lagt til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens samlede likviditet. Samlet likviditet til regionale investeringer ligger på samme nivå som i gjeldende langtidsbudsjett. Det er imidlertid bekymringsfullt at driften i det enkelte helseforetak i 2017 ikke genererer tilstrekkelig likviditet til planlagte investeringer. Det er derfor sentralt at det i arbeidet med langtidsbudsjett i det enkelte helseforetak vektlegges å legge opp drift og investeringer som gir en god økonomisk bærekraft. 2

27 2 Resultatbudsjett 2017 I statsbudsjett for 2017 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. For å kunne gjennomføre planlagte investeringer samt spare til fremtidige investeringer er det behov for å skaffe likviditet gjennom overskudd. Samtlige helseforetak omtaler 2017 som et krevende budsjettår. Aktiviteten og eventuell planlagt økning må gjennomføres med reduserte økonomiske ressurser, og forutsetter en høyere produktivitet i pasientbehandlingen. Det er innarbeidet betydelige tiltak i budsjettene, som krever ytterligere spesifisering og tett oppfølging. Som det fremgår av tabell 2.1 nedenfor har Helse Midt-Norge for 2017 budsjettert med driftsinntekter på 21, 025 mrd. kr og totale driftskostnader på 20, 740 mrd. kr, som gir et positivt driftsresultat på 284,63 mill. kr. Et negativt finansresultat på 62 mill. kr gir et budsjettert årsresultat for 2017 på 221,365 mill. kr for foretaks-gruppen samlet. Det vises til vedlegg for detaljer omkring inntekter og kostnader i budsjett Tabell 2.1 Resultatbudsjett 2017 HMN Resultatbudsjett HMN Budsjett Konsolidert 2017 Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansresultat Skattekostnad Årsresultat I henhold til langtidsplanen for er det lagt inn en sentral forutsetning om en generell effektivisering av driften på 1 % for hvert år i langtidsbudsjettperioden. I tillegg ligger det inne en forutsetning om at ny aktivitet skal gjennomføres til en lavere kostnad, slik at samlet effektivisering ligger på 1,13 %. Effektiviseringen skal muliggjøre økt satsing på IKT og vedlikehold, samt bidra til bedring av foretakenes resultater, og dermed et handlingsrom til egne investeringer samt sparing til større regionale investeringer. Sykehusforetakene har innarbeidet vesentlige tiltak i budsjett 2017 for å håndtere det økonomiske utfordringsbilde. Helse Nord-Trøndelag HF har skissert en utfordring på mill kr, og hvor de har beskrevet tiltak for om lag 80 mill kr. Manglende tiltak i drift med tilstrekkelig økonomisk effekt i 2017 har medført at foretaket har sett seg nødt til å redusere sitt resultatkrav i 2017 med 20 mill kr. Helse Møre og Romsdal HF har i sitt budsjett fore 2017 skissert en utfordring på om lag 145 mill kr. Foretaket hadde i langtidsbudsjettet innarbeidet en effektivisering på om lag 100 mill kr i 2017, i henhold til avtale mellom styret i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal HF. Helseforetaket jobber med kontinuerlig forbedring som en del av omstillingen, men må i budsjett også spesifisere andre tiltak utover forbedringsprosjektet for å håndtere sitt utfordringsbilde. Samlet er det skissert omstillingstiltak på 132 mill kr, og foretaket sier de i lys av det totale utfordringsbildet har behov for å finne ytterligere tiltak for mill kr. 3

28 St. Olavs Hospital HF har i sitt budsjett jobbet med et utfordringsbilde på om lag 180 mill kr. Foretaket har lagt inn tiltak for 80 mill kr i klinikkene. Gjenstående utfordring er håndtert gjennom en reduksjon i resultatkravet på 65 mill kr samt øvrige tiltak på rundt 35 mill kr. St. Olavs Hospital HF har gjennom flere år hatt en høy driftskreditt som ved inngangen til 2017 er konvertert til et langsiktig lån på rundt 1,5 mrd kr. For å lette utfordringsbildet i 2017 har foretaket fått avdragsfrihet på 50 mill kr knyttet til det nye lånet, som er benyttet til redusert resultatkrav jf omtale over. Foretaket er samtidig innvilget en driftskreditt på 200 mill kr i 2017 for å håndtere svingninger i likviditeten gjennom året. 3 Budsjettert resultat per helseforetak 2017 I sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 i Helse Midt-Norge ble det vedtatt at nivå på budsjettert resultat for 2017 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplan i langtidsplan og budsjett I henhold til ny finansstrategi og langtidsbudsjett er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av dette må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner, tilgjengelig likviditet og effektiviseringskrav vurdere behov for resultat i Utgangspunkt for fastsettelse av resultat for 2017 skal være de investeringsplaner og resultat som ble satt for 2017 i langtidsplan (LTB) Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon. Budsjettert resultat for foretaksgruppen i 2017 er 221,365 mill kr, og innebærer en reduksjon på 93 mill. kr i forhold til langtidsplan , se tabell 3.1. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak en reduksjon i budsjettert resultat for de tre sykehusforetakene, St. Olav Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord Trøndelag HF som et resultat av utfordringsbilde i drift. Tabell 3.1 Resultat pr foretak 2017 (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit HMN Budsjettert resultat Det tas forbehold om at endringer knyttet til pensjon vil kunne påvirke resultatkravet. 4 Likviditet Foretaksgruppen står foran store investeringer i årene fremover. Gjeldende investeringsregime forutsetter at foretaksgruppen på egen hånd er i stand til å generere likviditet fra drift for helt eller delvis å finansiere investeringene. Det er derfor avgjørende å kunne opparbeide tilstrekkelig likviditet i forkant. Gjeldende langtidsbudsjett og pågående investeringer stiller store krav til overskudd for å sikre tilstrekkelig likviditet. Tilgjengelig likviditet for foretaksgruppen innebærer maksimalt opptrekk av driftskredittrammen i Norges Bank. Pr har Helse Midt-Norge er driftskredittramme på 116 mill. 4

29 Det er beregnet at HMN samlet ved utgangen av 2017 har tilgjengelig likviditet på 2,179 mrd. kr til finansiering av investeringer samt avsetning til fremtidige investeringer, jfr. tabell 4.1 nedenfor. Tabell 4.1 Beregnet tilgjengelig likviditet HMN (tall i 1000) Kontantstrøm (beløp i hele tusen) - Budsjett LTB HMN Konsern * Endring Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Forskjell premie og kostnad pensjon Kontantstrøm fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringer Endring likviditet IB likviditetsbeholdning UB likviditetsbeholdning Ubenyttet kredittramme i Norges Bank 0 Samlet likviditet Likviditetsbuffer Tilgjengelig likviditet UB * LTB beløp er i 2016-kr Samlet har foretaksgruppen en positiv endring i likviditeten i 2017 på rundt 194 mill kr. Store deler av denne kan tilskrives pensjon. Helse og Omsorgsdepartementet justerer driftskredittrammen med 742 mill kr knyttet til pensjon, mens den reelle effekten av pensjon i Helse Midt-Norge er 889 mill kr (forskjell premie og kostnad pensjon i tabell 4.1). Dette gir et positivt bidrag til foretaksgruppens likviditet i 2017 på 147 mill kr. Endring i likviditet knyttet til operasjonelle aktiviteter i budsjett 2017 målt mot langtidsplanen (LTB) for skyldes i hovedsak lavere budsjettert resultat for St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF. Reduksjon i kontantstrøm fra investeringer i 2017 målt mot LTB skyldes et noe lavere investeringsnivå i foretakene, delvis som en konsekvens av nedjusterte resultatkrav. I tillegg er det lagt inn en positiv effekt av salg av eiendom ved St. Olavs Hospital HF. Endringen i kontantstrøm fra finansiering skyldes i hovedsak at det regionale helseforetaket (RHF) har lagt inn en nedbetaling av driftskreditt i Norges Bank. Driftskredittrammen i Norges Bank er justert som følge av endringer i pensjon og bruk av premiefond i KLP til betaling av deler av pensjonspremien i Bruk av premiefond påvirker også helseforetakene. RHFet har derfor justert tilsvarende for likviditetseffektene av pensjon ovenfor sykehusforetakene, ihht vedtatt finansstrategi. Kontantstrøm fra finansiering er også endret da det i langtidsbudsjettet er lagt inn et lån fra Helse- og Omsorgsdepartementet til nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Lån til nytt sykehus vil være aktuelt tidligst fra Tabell 4.2 viser at helseforetakene legger opp til en reduksjon av tilgjengelig likviditet i budsjett Dette innebærer at helseforetakene genererer ikke nok likviditet til å finansiere egne investeringer og samtidig bidra til regionale investeringer. Finansstrategien åpner for at helseforetakene i enkelte år kan ha en negativ utvikling i likviditeten knyttet til naturlige svingninger, men et slikt bilde vil ikke være bærekraftig over tid. 5

30 For å nøytralisere pensjonseffekter justeres foretakenes tilgjengelige likviditet ved at driftskredittramme reduseres eller ved at likviditeten trekkes inn, jf tabell 4.2. Org.nr Helseforetakene er innvilget en driftskredittramme i 2017 for å håndtere svingninger i likviditet gjennom året. St. Olavs Hospital HF har som tidligere nevnt en driftskreditt på 200 mill kr, Helse Nord-Trøndelag HF har en driftskredittramme satt til 50 mill kr, mens Helse Møre og Romsdal HF sin ramme er videreført på sammen nivå som 2016, og som er på 174 mill kr ved utgangen av Tabell 4.2Endring i tilgjengelig likviditet HF (tall i 1000) Budsjett 2017 Kontantstrøm (tall i 1000) - Helseforetak STO HMR HNT APO Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Forskjell premie og kostnad pensjon Kontantstrøm fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringer Endring likviditet Redusert driftskreditt / Likviditet trukket inn Endring i tilgjengelig likviditet (92 798) ( ) (26 317) Investeringer Forslag til investeringsbudsjett 2017 for HMN samlet er på 909,3 mill kr og vises samlet og fordelt pr foretak i tabellen under. Tabell 5.1 Planlagte investeringer 2017 samlet og fordelt pr foretak (tall i 1000) Investeringer 2017 STO HMR HNT APO HEMIT RHF HMN Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) PH Østmarka Nybygg Psykiatribygg Levanger Tiltak ved Molde Sjukehus Investeringer bygg IKT investeringer MTU Forsering av vedlikeholdsinvesteringer - tiltakspakke Annet (inventar + tr.biler) Sum investeringsplaner Bygg/HMS Det er samlet budsjettert med 472 mill kr i investeringer til bygg i Investeringsnivået er noe høyere enn siste langtidsplan, men skyldes i hovedsak investeringer overført fra 2016 og endring i periodisering på når investeringen påløper. Det er lagt inn 155 mill kr til investeringer til nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal i St. Olavs Hospital HF fortsetter byggingen på Østmarka med en planlagt investering på 92 mill kr i Av dette er om lag 28 mill kr overført fra I Helse Nord-Trøndelag er det planlagt byggestart av nytt psykiatribygg i Levanger med en investeringsramme på 90 mill kr i For tiltak ved Molde sykehus er det lagt inn en investeringsrammer på 15 mill. kr i 2017 knyttet til pålegg brann og utbedringer i forhold til inneklima. 6

31 Øvrige investeringer i bygg ligger på totalt 145 mill kr i I tillegg er Helse Møre og Romsdal HF tildelt 15 mill kr i øremerkede midler til forsering av vedlikeholdsinvesteringer tiltakspakke. IKT Investeringsbudsjett for 2017 er noe lavere enn nivået i siste langtidsplan (LTB ). Dette skyldes i hovedsak forskyvning i periodisering av investeringene. Det kan bli endringer mellom drifts- og investeringsmidler innenfor vedtatte prosjektrammer i Helseplattformen (EPJ/PAS) budsjetterer for 2017 med midler som kostnadsføres og disse inngår derfor ikke i investeringstabellen. Medisin Teknisk Utstyr (MTU) Det er samlet lagt til grunn en investeringsramme på 208,4 mill. kr til MTU-investeringer i Dette er en reduksjon på om lag 40 mill kr i forhold til siste langtidsplan. St. Olav hospital HF har budsjetter med 105 mill kr til MTU, en reduksjon på 15 mill kr fra langtidsbudsjettet. Helse Nord-Trøndelag HF har sett seg nødt til å redusere MTU investeringer i 2017 med 30 mill kr, og har kun lagt inn investeringer for sammenbrudd på 15 mill. kr, men har i tillegg planlagt å benyttet seg av leasing. Helse Møre og Romsdal har et investeringsnivå i tråd med LTB på 82 mill kr. Sykehusapotekene budsjetterer med en økning i investeringene fra langtidsbudsjettet på om lag 5 mill kr, og skyldes forskyvning fra 2016 til Prehospitale tjenester I tråd med gjeldene langtidsplan er det lagt inn en ramme til reinvestering av ambulansebiler på til sammen 13 mill. kr i Risiko i budsjett De økonomiske resultatene for 2016 angir inngangsfarten i Rapporteringen fra foretakene i 2016 viser et høyere kostnadsnivå enn planlagt innenfor enkelte områder. Negative avvik fra budsjett i 2016 gir en økt utfordring i 2017, og øker risikoen for om foretakene klarer å holde seg innenfor sine planlagte rammer det kommende året. Foretakene rapporter om et stramt driftsopplegg i budsjett Det er innarbeidet betydelig tiltak for å tilfredsstille krav til et budsjett i balanse, med en betydelig usikkerhet knyttet til realiseringsgraden og effekten av tiltakene. Det er behov for en tett oppfølging av de planlagte tiltakene både internt i helseforetakene og fra regionalt nivå. Dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres kan det også få konsekvenser for langtidsbudsjettet. Årlig effektivisering med varig effekt er en sentral forutsetning for at regionene og foretakene skal klare å gjennomføre vedtatte satsninger og investeringer. Andre momenter som kan medfører økt usikkerhet og risiko i budsjett 2017 er blant annet innføringen av nøytral merverdiavgiftskompensasjon, hvor det blir viktig å ha fokus på å sende inn komplette og riktige kompensasjonskrav for å sikre at regionen får tilbake de midlene som er trukket på inntektssiden. Helse Midt-Norge har inngått ny bankavtale og skifter bankforbindelse i mai 2017, og kan innebære noe endring i rentebetingelsene på innskudd og konserninterne finansposter. Det er for 7

32 øvrig lite risiko knyttet til renter og avdrag på Helse Midt-Norges langsiktige lån, da disse i stor grad har fastrente. Pensjonskostnadene for 2017 er budsjettert med utgangspunkt i aktuarberegning fra KLP pr juni Oppdaterte anslag på pensjon 2017 foreligger i aktuar i januar 2017, og kan innebære en endring i pensjonskostnadene og -premien for Helse og omsorgsdepartementet kan velge å justere inntektsrammen og driftskreditten til Helse Midt-Norge ved endring i pensjon, som tidligere år er gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) i juni. Eventuelle endringer knyttet til pensjon vil bli innarbeidet i prognosen for 2017 så raskt disse er kjent. 7 Administrerende direktørs vurdering Alle helseforetak signaliserer at 2017 vil være et krevende år. Foretakene har selv ansvar for å finne riktig nivå på drift og investeringer innenfor sitt handlingsrom, og om nødvendig justere dette gjennom året. Administrerende direktør vektlegger at foretaksgruppen samlet har en positiv likviditetsmessig utvikling i 2017, denne er imidlertid i stor grad knyttet til pensjon. I forhold til langsiktige mål om gjennomføring av større investeringer er det sentralt at vi sparer den likviditeten som er mulig. Det er imidlertid bekymringsfullt at driften i det enkelte helseforetak i 2017 ikke genererer tilstrekkelig likviditet til planlagte investeringer. Det er derfor sentralt at det i arbeidet med langtidsbudsjett i det enkelte helseforetak vektlegges å legge opp drift og investeringer som gir en god økonomisk bærekraft 8

33 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 06/17 Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Kjell Åge Nilsen Mette Nilstad Dato for styremøte 09. februar 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar felles retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå i helseforetak, med vedlegg om regionale tilpasninger. 2. Helseforetakene gis i styringsdokumentene for 2017 krav om å implementere retningslinjene. 3. Styret ber adm. direktør om å følge opp retningslinjene, og at de økonomiske rammene for brukermedvirkning vurderes i budsjettprosessen i årene fremover. Stjørdal 02. februar 2017 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

34 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Utkast Felles retningslinjer for brukermedvirkning BAKGRUNN Formålet med saken er å få vedtatt felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå for de fire regionale helseforetakene med underliggende foretak. Bakgrunnen er at helseforetakene har ulike rutiner og praksis for brukermedvirkning på systemnivå. Dette gjelder for eksempel rutiner ved oppnevning av brukerutvalg og brukermedvirkning i styrene. Brukermedvirkning på systemnivå er et viktig virkemiddel for å sikre at pasienter og pårørende sine stemmer blir hørt, og rutiner for brukermedvirkning bør derfor være felles på tvers av helseforetak. I 2015 stilte derfor Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) krav om at prinsipper og rutiner bør være like. I protokoll fra foretaksmøte den 7. januar 2015 ble det i kap stilt følgende krav til de fire regionale helseforetakene: Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å etablere felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå for regionale helseforetak og helseforetak innen den 1. juni Det blir lagt til grunn at arbeidet skjer i samarbeid med de regionale brukerutvalgene. I 2016 fulgte HOD opp med et tilleggskrav om at det skulle etableres ungdomsråd i helseforetakene, og følgende krav ble stilt i protokoll fra foretaksmøte den 12. januar Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om at det i felles retningslinjer for brukermedvirkning for regionale helseforetak og helseforetak tas inn bestemmelser om at alle helseforetak skal etablere ungdomsråd. FAKTISKE OPPLYSNINGER Det er Helse Nord RHF som har ledet arbeidet med å utarbeide felles retningslinjer. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av ledere av og sekretærer for de fire regionale brukerutvalgene, og som med utgangspunkt i eksisterende retningslinjer i de fire helseregionene har utarbeidet et forslag til retningslinjer for brukermedvirkning og enhetlig praksis på systemnivå. De administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene har samarbeidet om felles høringsprosess, og de regionale brukerutvalgene, brukerutvalg ved sykehusforetakene og sykehusforetakene ble invitert som høringsinstanser med svarfrist den 5. desember

35 RHF-ene ble i oppdraget fra HOD i 2015 bedt om å etablere forslag til felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå for regionale helseforetak og helseforetak. Dette forslaget til retningslinjer innebærer felles prinsipper og en mer helhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå i de fire regionale helseforetakene og i helseforetakene. Samtidig er det gjennom år etablert ulik praksis på enkelte områder som de enkelte RHF-ene er fornøyd med, og som det av den grunn har vært vanskelig å komme til felles enighet om. Dette dreier seg i hovedsak om honorering av brukerrepresentanter. Det legges derfor opp til at hvert enkelt RHF kan gjøre noen regionale tilpasninger. Fastsetting av økonomiske rammer for brukermedvirkning og godtgjørelse til brukerutvalgene i RHF-et og HF-ene vil derfor være opp til det enkelte RHF. Når det gjelder honorering av ungdomsråd legger retningslinjene opp til at disse søkes samstemt i hver region, og fastsettes av det enkelte helseforetak. Det presiseres at retningslinjene her gjelder for brukerutvalg, mens det er opp til hvert enkelt HF å etablere retningslinjer og mandat for sine ungdomsråd. «Retningslinjer for ungdomsråd ved Helse Midt-Norge» er lagt inn som vedlegg 4 i de felles retningslinjene. Høringsinstansene er positive til at det blir utarbeidet felles retningslinjer for brukermedvirkning, og de stiller seg også i hovedsak bak forslaget. Det er likevel noen hovedtrekk i uttalelsene som viser at det er ulike synspunkt på blant annet forslag til oppnevningsprosess, funksjonsperiode, brukergrupper og honorering. Når det gjelder oppnevning av nye brukerutvalg legger forslaget til retningslinjer opp til at leder- og nestleder av regionale brukerutvalg og brukerutvalg oppnevnes av styret etter innstilling fra administrerende direktør. En del av høringsuttalelsene angir at det er ønskelig at brukerutvalget konstituerer seg selv på første møte i funksjonsperioden, og at de selv velger leder og nestleder. Når det gjelder honorering av brukerrepresentanter er det ingen uenighet rundt forslaget om at de økonomiske rammene fastsettes av det enkelte regionale helseforetak og helseforetak, men enkelte tilbakemeldinger fra brukerutvalg gir uttrykk for at det på sikt er ønskelig med et likt honoreringssystem på tvers av regionene. Den vesentligste endringen i forhold til tidligere praksis er at brukerutvalgets representanter også får forslagsrett i styremøtene. REGIONALE TILPASNINGER I HELSE MIDT-NORGE Helse Midt-Norge har lagt opp til regionale tilpasninger i følgende forhold: I tråd med tidligere praksis opprettholder Helse Midt-Norge at brukerutvalget har to representanter som kan møte i styremøtene. Helse Midt-Norge har alltid praktisert at leder møter i styremøtene. En representant fra brukerutvalget deltar på omgang. Dette er et viktig prinsipp for å gi alle representantene innsyn i arbeidet som foregår på styrenivå. Dessuten øker det den generelle interessen for brukermedvirkning. I tråd med tidligere praksis ønsker ikke Helse Midt-Norge å sette noen grense for medlemmenes maksimale funksjonstid. Pasientorganisasjonene SAFO, FFO, Kreftforeningen, RIO og Pensjonistforbundet har alltid regulert funksjonsperioden selv i sine forslag til 3

36 kandidater. Basert på pasientorganisasjonenes forslag er det styret i Helse Midt-Norge RHF som oppnevner brukerutvalgets medlemmer, for en funksjonsperiode på to år. De regionale tilpasningene er gitt i vedlegg 1 til retningslinjene. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Ut fra de foreslåtte felles retningslinjene vil det foreligge felles prinsipper og oppgaver som skal implementeres i alle de regionale helseforetakene og helseforetakene. Andre føringer vil det være opp til det enkelte RHF og HF å avgjøre. Implementering av de foreslåtte tiltakene innebærer at vi oppnår gode, felles systemer for brukermedvirkning på systemnivå. Dette forslaget innebærer et felles minstemål for brukermedvirkning, som bidrar til en mer helhetlig praksis for brukerutvalgene. 4

37 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 07/17 Årlig gjennomgang av styrende dokumenter for Styret i Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Rita Bjørgan Holand Mette Nilstad Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Ved årlig gjennomgang av styrende dokumenter for Helse Midt-Norge har styret i Helse Midt-Norge RHF fattet følgende vedtak Styreinstruks for styret i Helse Midt-Norge RHF Instruks for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF Instruks for internrevisjonen i Helse Midt- Norge Instruks for styrets revisjonsutvalg Helse Midt- Norge RHF Instruks for godtgjøringsutvalget i Hele Midt- Norge RHF Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå Reglement bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge Stadfestes med fremlagte forslag til endring Stadfestes Stadfestes med fremlagte forslag til endring Stadfestes med fremlagte forslag til endring Stadfestes Stadfestes Stadfestes Stadfestes Stadfestes Stadfestes med fremlagte forslag til endring 1

38 2. Øvrige styrende dokumenter framlagt for Styret i Helse Midt-Norge RHF tas til etterretning Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør SAKSUTREDNING: 2

39 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Vedtekter for Helse Midt-Norge RHF av 10. januar Veileder «Styrearbeid i regionale helseforetak» med vedlegg 3. Brev fra HOD datert «Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel» med retningslinjer fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med virkning fom som vedlegg 4. Styreinstruks for styret i Helse Midt-Norge RHF 5. Instruks for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF 6. Instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge 7. Instruks for styrets revisjonsutvalg Helse Midt-Norge 8. Instruks for godtgjøringsutvalget i Helse Midt-Norge RHF 9. Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF 10. Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge 11. Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge. 12. Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge 13. Utkast felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå 14. Reglement bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge 15. Fullmaktstruktur for administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF 16. Organisasjonskart for Helse Midt-Norge RHF Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen BAKGRUNN Styret har uttrykt ønske om at styrende dokumenter legges fram for styret årlig. Administrerende direktør har lagt framleggelse av foretakets styrende dokumenter til styret som en del av Helse Midt-Norge RHF sine årshjulsprosesser. Fom 2018 vil den bli lagt fram i styremøtet som avvikles mars. Denne styresak har som formål å sikre god kunnskap og oversikt, samtidig som det legger til rette for at man jevnlig kan fange opp endringer eller tilpasninger i gjeldende styrende dokumenter. I tillegg til dokumenter som ble framlagt i 2016 omhandler denne styresak «Reglement for byggeog eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge», Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge, og Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge. I tillegg er felles retningslinjer for brukermedvirkning vedtatt i sak 06/17 foreslått som en del av styrets årlige gjennomgang av styrende dokumenter FAKTISKE OPPLYSNINGER Det er Lov om helseforetak som sammen med annet lovverk knyttet opp til spesialisthelsetjenesten som danner det overordnede rammeverket for virksomheten. I tilknytting til opprettelse av helseforetak har eier, - Helse og omsorgsdepartementet fastsatt vedtekter for de 3

40 regionale helseforetakene. Eier utøver overordnet eierstyring gjennom foretaksmøter og årlig oppdragsdokument. Dokumenter som er fastsatt av Staten/eier Vedtektene for Helse Midt-Norge RHF ble siste gang endret i foretaksmøtet 10. januar Det ble i denne endringen gjort et tillegg til 12 Låneopptak slik at det framgår at alle OPSavtaler må forelegges foretaksmøtet og innpasses statens rammeverk for OPS-prosjekter. Helse og omsorgsdepartementet ga i 2011 ut veilederen «Styrearbeid i regionale helseforetak». Denne gir en kort orientering om styrearbeid i de regionale helseforetakene og er et bidrag til styrene sin rolleforståelse og rolleutøving. Veilederen oppsummerer gjeldende regelverk og gitte styringskrav i tillegg til en beskrivelse av styrearbeid som er ment å være av mer rettledende karakter. I vedlegg til veilederen er gjengitt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene av 30. juni 2015 vedrørende tolking av helseforetakslovens bestemmelser om eierstyring, kommunikasjon og åpenhet i møter. I utarbeidelse av årlig erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte skal "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel", fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet følges. Org.nr Dokumenter som styret selv har fastsatt Styret i Helse Midt-Norge RHF har rådighet over og har selv fastsatt følgende dokumenter: - Styreinstruks for styret i Helse Midt-Norge RHF - Instruks for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF - Instruks for internrevisjon i Helse Midt-Norge - Instruks for styrets revisjonsutvalg Helse Midt-Norge - Instruks for godtgjøringsutvalget i Helse Midt-Norge RHF - Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF - Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge - Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge - Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge - Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå - Reglement bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge Dokumenter hvor det foreslås endringer Styreinstruks for styret i Helse Midt-Norge RHF Helse og omsorgsdepartementet stiller krav til at styret i regionalt helseforetak skal fastsette en instruks for styre og for administrerende direktør. Instruks for Styret i Helse Midt-Norge RHF ble stadfestet av styret i Helse Midt-Norge RHF I styresak 06/17 ble det gjennom felles styresak for alle regioner vedtatt retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå. I disse retningslinjene ble brukerrepresentanter gitt tale og forslagsrett i styremøter. I tidligere styreinstruks er det nedfelt at 4

41 brukerrepresentanter har møte og talerett. Administrerende direktør foreslår at Instruks for Styret i Helse Midt-Norge RHF endres i tråd med nye retningslinjer. Org.nr Instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge Instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge ble revidert 14. mai 2013 som en konsekvens av endret Lov om helseforetak som trådte i kraft 1. januar Styret stadfestet gjeldende instruks for internrevisjonen i styremøtet 4. februar I samme styremøte behandlet styret sak 11/16 «Evaluering av internrevisjonen i Helse Midt-Norge Rapport fra Deloitte». Styret ba revisjonsutvalget om å følge opp at det blir etablert tiltak i forhold til de skisserte avvik i rapporten og at påpekte forbedringspunkter blir gjennomført. Internrevisjonssjefen har gjort en full gjennomgang av instruksen og foreslår en revidering av instruksen som både svarer ut funn i ekstern evaluering og ivaretar grensesnitt mot Helseforetakslovens 37a, 21a og Finansdepartementets gjeldende rundskriv R-117 om internrevisjon i statlige virksomheter. Instruks for styrets revisjonsutvalg- Helse Midt-Norge Instruks for styrets revisjonsutvalg ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge 14. januar 2009 og siste gang revidert 14. mai 2013 som en konsekvens av endret Lov om helseforetak som trådte i kraft 1. januar Det er en vesentlig kobling mellom internrevisjonen, styrets revisjonsutvalg og de respektive instruksene. Det er derfor naturlig å se på revisjon av instruksene samlet. Styret forelegges et forslag til revidert Instruks for internrevisjonen. Forslaget til endringer i revidert instruks for styrets revisjonsutvalg omfatter i stor grad redaksjonelle endringer. Vesentlige endringer er at myndighet og ansvar endres fra «drift» til «drift og investeringer» i instruksens kap. 4 Reglement bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge Administrerende direktør legger fram et forslag til revidering av bygge- og eiendomsreglement (sist revidert ) og reglement for omsetting av eiendom (sist revidert sak 80/02) samles i ett reglement. I framlagte forslag er reglementene forenklet, og det er tydeligere rammer for tiltak på vernede bygg. Det er innarbeidet koblinger til Sykehusbygg og bruk av felles nasjonale standarder som standardrom, BIM og ENØK-krav mv i nye prosjekter. Videre er fullmaktsgrensen til helseforetakene økt i tråd med vedtatt Finansstrategi, fra 30 til 50 mnok for investeringer og fra 1 (2) mnok til 5 mnok for årlig leie. I tillegg sikres økt oppfølging av de største prosjektene i regionen gjennom rapporteringskrav og krav om regional deltakelse i styringsgruppe for store byggeprosjekt. Dokumenter hvor det er satt i gang arbeid med revidering Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtak 11. desember 2007 «Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge». Administrerende direktør har satt ned et arbeid for å revidere disse retningslinjene. Dokumenter hvor det ikke foreslås endringer Instruks for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF I styremøtet vedtok styret i sak 12/16 «Instruks for administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF» ny instruks for administrerende direktør. Det blir ikke foreslått endringer for denne instruks. 5

42 Instruks for godtgjøringsutvalget i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok å opprette et godtgjøringsutvalg i styremøtet 16. april 2015 i sak 37/15 «Opprettelse av godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge». Instruks for utvalget ble vedtatt i samme møte. Denne ble stadfestet av Styret i Helse Midt-Norge RHF i styremøtet 4. februar Det foreslås ikke å revidere denne instruks. Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF Styret fastsatte fordeling av oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i henhold til vedlegg «Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF i styremøtet 8. oktober 2015 i styresak 79/15 «Ansvars- og fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF». Disse ble stadfestet i styremøtet 4. februar Det blir ikke foreslått endringer i fordeling av oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og daglig leder i Helse Midt-Norge RHF i denne styresak. Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge Etiske retningslinjer for Helse Midt-Norge ble vedtatt av Styret i Helse Midt-Norge RHF i styremøtet 21. juni 2013 i sak 56/13 «Etiske retningslinjer i Helse Midt-Norge». Styret ba administrerende direktør innarbeide antikorrupsjon i de etiske retningslinjene. Styret stadfestet Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge i styremøtet 10. mars Det blir ikke foreslått endringer i etiske retningslinjer. Administrerende direktør vil imidlertid sette i gang et arbeid for å se på mulighet for e-læringsprogrammer for å styrke bevissthet rundt etikk og antikorrupsjon blant ansatte. Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge I styremøtet 6. februar 2014 i sak 06/14 vedtok Styret i Helse Midt-Norge RHF «Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge». Det foreslås ingen endringer i disse retningslinjene. Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå Forslag til felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå er lagt fram som en egen sak til styret. Organisering av virksomheten Fullmaktstruktur for administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF I oktober 2015 i sak 79/15 «Ansvars- og fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge» tok styret i Helse Midt-Norge RHF til orientering framlagte fullmaktstruktur for administrasjonen i Helse Midt- Norge RHF. I styremøtet 10. mars 2016 stadfestet styret i Helse Midt-Norge RHF framlagte fullmaktstruktur. Administrerende direktør ser behovet for å foreta en justering i delegering. Dette innebærer at programdirektør Helseplattformen gis myndighet på nivå 3 i fullmaktstrukturen. Organisasjonskart for Helse Midt-Norge RHF For å gi styret en oversikt over organisering av virksomheten følger gjeldende organisasjonskart med som vedlegg til denne styresak Org.nr ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING I tillegg til denne årlige gjennomgang av styrende dokumenter i Helse Midt-Norge RHF har styret uttrykt ønske om at det som et ledd i administrasjonens kvalitetssikring etableres en compliancefunksjon ved Helse Midt-Norge RHF. Dette arbeidet er startet. 6

43 Compliancefunksjonen ved Helse Midt-Norge vil blant annet bidra til å sikre at Helse Midt- Norge RHF overholder gjeldende regelverk, interne retningslinjer og instrukser. Med bakgrunn i ovenstående foreslår administrerende direktør at Styret i Helse Midt-Norge RHF stadfester dokumenter som tidligere er fattet/stadfestet. Dokumenter som legges fram for styret i denne styresak med forslag til endringer foreslås også stadfestet av styret. Øvrige styrende dokumenter lagt fram for styret i denne styresak tas til etterretning. Org.nr

44 Vedlegg Styrende dokumenter Helse Midt-Norge RHF Dokument Eier Sist vedtatt Sist stadfestet Endringer 2017 Dokumenter som er fastsatt av Staten/eier Vedtekter for Helse- og X Helse Midt-Norge RHF omsorgs- Veileder «Styrearbeid i regionale helseforetak» med vedlegg departementet Helse- og omsorgsdepartementet Brev fra HOD datert «Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel» med retningslinjer fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med virkning fom som vedlegg Helse- og omsorgsdepartementet Dokumenter vedtatt av Styret i Helse Midt-Norge RHF Styreinstruks for styret i Styret i Helse Helse Midt-Norge RHF Midt-Norge RHF X Instruks for Styret i Helse administrerende direktør Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF Instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge Instruks for styrets revisjonsutvalg Helse Midt-Norge RHF Instruks for godtgjøringsutvalget i Helse Midt-Norge RHF Samlet oversikt over oppgaver og tilhørende myndighet for foretaksmøtet, styret og Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF X X

45 Dokument Eier Sist vedtatt Sist stadfestet daglig leder i Helse Midt-Norge RHF Endringer 2017 Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge Retningslinjer for intern varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold i helseforetakene i Helse Midt-Norge Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge Felles retningslinjer og enhetlig praksis for brukermedvirkning på systemnivå Reglement bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styret i Helse Midt-Norge RHF Styresak 06/ X Organisering av virksomheten Fullmaktstruktur for administrasjonen i Helse Midt-Norge Organisasjonskart for Helse Midt-Norge RHF Administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF Administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF X X 9

46 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 08/17 Oppfølging av oppdragsdokument 2017 og protokoll fra foretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2017 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2017/03 Dato for styremøte 9. februar 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet 2017 og protokoll fra fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2017 til orientering. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar administrerende direktørs oppfølgingsregime til orientering. Stjørdal 2. februar 2017 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

47 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg i saksmappen - Oppdragsdokument 2017 Helse Midt-Norge RHF. - Protokoll fra foretaksmøte Helse Midt-Norge RHF Krav og rammer mv. for 2017, 10. januar Vedlegg 1 til foretaksprotokoll til Helse Midt-Norge RHF. SAKENS HENSIKT Oppdragsdokument fra Helse og omsorgsdepartementet og protokoll fra foretaksmøte ble overlevert Helse Midt-Norge RHF i foretaksmøte 10. januar Saken legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF for å gjøre styret kjent med det samlede oppdraget fra eier og hvordan administrerende direktør følger dette opp. OVERORDNA STYRINGSBUDSKAP FRA HOD Styringsmålene for spesialisthelsetjenesten i 2017 er i oppdragsdokumentet formulert under tre overordnede mål, med tilhørende mål (også kalt «plakaten»): 1) Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2) Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3) Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Dette er en videreføring av målene fra Under hvert av de overordnede målene er det i tillegg også satt krav om en rekke andre oppgaver som skal gjennomføres i Videre er det i foretaksmøte stilt en rekke krav knyttet til organisatoriske og økonomiske krav og rammer. OPPFØLGING OG RAPPORTERING Det regionale helseforetaket har operasjonalisert mål og styringsparametere gitt i oppdragsdokument og krav fra foretaksprotokoll i forhold til hvor det er mest hensiktsmessig at oppgavene løses. Det er definert oppfølgingsform og ansvar for alle oppgaver. Utføring av en stor del av oppdragene er videreført til ett eller flere helseforetak; jf. sak 09/17 Styringskrav og rammer 2017 til helseforetaket i Helse Midt-Norge. Forventninger til private avtalespesialister gis i egne årlige brev til disse. En rekke av oppgavene skal løses av de regionale helseforetakene i samarbeid. Helse Midt-Norge RHF har eksempelvis fra 2017 overtatt lederansvaret for regionenes videre arbeid med å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Departementet vil følge opp styringsmålene i de månedlige og tertialvise oppfølgingsmøtene med Helse Midt-Norge RHF. Videre rapporteres det månedlig til Helse- og omsorgsdepartementet gjennom ØBAK (økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet) I tillegg har departementet bedt om særskilt rapportering knyttet til flere av styringsmålene- og kravene. Alle mål, oppgaver og styringskrav som er stilt i oppdragsdokument og foretaksmøte skal rapporteres til departementet gjennom «Årlig melding». 2

48 Rapportering til styret i Helse Midt-Norge RHF inngår i den ordinære måneds- og tertialrapporten, i tillegg til rapporteringen i årlig melding. Status og utviklingen innenfor enkelte av styringskravene innenfor helsefag, økonomi og bemanning gis i månedlige og tertialvise statusrapporter. Det ble i 2016 vedtatt et overordna rammeverk for risikostyring i foretaksgruppa. Risikostyring skal implementeres gradvis som en integrert del av virksomhetsstyringen. Helseforetakene skal i 2017 identifisere alle risikoområder for å nå styringsmålene for 2017 og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på riktig nivå. Dette rapporteres tertialvis og inngår i statusrapportene til styret. I tillegg skal Helseforetakets ti på topp risikoer identifiseres, og det skal utarbeides tiltaksplaner for de områder som er forbundet med uakseptabel risiko. Det vises til sak 13/17 KPIer 2017 med orientering om hvilke indikatorer som inngår i KPImatrisen for Det er foreslått å ta inn noen nye indikatorer som er knyttet opp mot mål i oppdragsdokumentet for Styret vil også bli orientert om rapporteringen fra Helse Midt- Norge RHF til Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til spesielle styringsbudskap. Helse Midt-Norge RHF vil også gjennom direktørmøter og dialogmøter med de enkelte helseforetak følge opp mål 2017 og andre forhold ved behov. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Oppdragsdokument 2017 og protokoll fra foretaksmøte 10. januar 2017 utgjør det samlede styringskrav fra vår eier. Med henvisning til oppdragsdokumentet og protokollen fra foretaksmøtet, anbefaler administrerende direktør at styret tar Helse- og omsorgsdepartementets samlede styringsbudskap til Helse Midt-Norge RHF til orientering. Administrerende direktør viser til at oppgavene som er gitt oss fra vår eier er omfattende og krevende, og vil kreve stor innsats på alle nivåer i organisasjonen. Administrerende direktør anser at det arbeidet som er gjort og vil bli gjort i forhold til å gjennomgå, operasjonalisere og vurdere eiers styringsbudskap, og nedfelle dette i individuelt utformede styringsdokumenter til foretakene, samt den interne virksomhetsplan i det regionale helseforetaket, bidrar til god oversikt over oppgaver som skal utføres inneværende år. Herunder vil administrerende direktør vektlegge arbeidet med risikostyring. God risikostyring og internkontroll bidrar til måloppnåelse både når det gjelder god pasientbehandling, effektiv drift, riktig rapportering og overholdelse av regelverket. Effekten av god risikostyring og internkontroll er også bedre ressursutnyttelse ved at styret og ledelsen bruker tid og ressurser på de viktigste forholdene. 3

49 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 09/17 «Styringskrav og rammer 2017» til helseforetakene i Midt-Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Mette Nilstad Dato for styremøte 9. februar 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2017 for Helse Møre og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2017 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2017 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2017 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2017 for helseforetakene. Stjørdal 2. februar 2017 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

50 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Utkast til Styringskrav og rammer Helse Møre- og Romsdal HF 2. Utkast til Styringskrav og rammer Helse Nord-Trøndelag HF 3. Utkast til Styringskrav og rammer St. Olavs Hospital HF 4. Utkast til Styringskrav og rammer Sykehusapotekene Midt-Norge HF 5. Styringsmål 2017 i Helse Midt-Norge («Plakaten») BAKGRUNN Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Norge RHF gi helseforetakene et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Dokumentet gjøres gjeldende som helhet i helseforetakenes foretaksmøter 10. februar Styringskrav og rammer har blitt diskutert i Helse Midt-Norge RHFs direktørmøte, fagsjefsmøte, personalsjefsmøte, økonomisjefsmøte, dialog- og drøftingsmøte med KTV/KVO og i møte med regionalt brukerutvalg. DOKUMENTENES INNHOLD Helseforetakene skal i 2017 (som i fjor) innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende overordnede mål: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 4. Økonomisk bærekraft De tre overordnede målene gitt fra Helse og omsorgsdepartementet er videreført til helseforetakene. I tillegg er økonomisk bærekraft lagt til som et overordnet mål som gir føringer og rammer for virksomheten. Styringskrav og rammer 2017 til Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Møre- og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF har en felles oppbygging. Innholdsmessig er de punktene som inkluderer de helsefaglige styringskravene, ressursgrunnlaget og økonomiske krav og rammevilkår, tilpasset det enkelte helseforetak. Styringskrav og rammer 2017 til Sykehusapotekene HF følger i hovedtrekk samme oppbygging som for sykehusforetakene, men er kortet ned og tilpasset at disse har et særskilt og avgrenset ansvar. Mål, andre oppgaver og styringskrav er hovedsakelig utledet av styringsbudskapet departementet har stilt overfor det regionale helseforetaket. På enkelte områder går styringskravene til våre helseforetak også lenger enn kravene som Helse- og omsorgsdepartementet har stilt Helse Midt- Norge RHF. Det er i styringsdokumentene til sykehusforetakene satt krav til ventetider spesifisert for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og somatikk. Sammen med krav til aktivitetsnivå og økonomisk prioritering, skal dette bidra til at vi innfrir «den gylne regel.» Videre er sykehusforetakene også bedt om å utarbeide en plan for hvordan de skal oppnå riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern. I tillegg er det med basis i Helse Midt-Norge RHF s styrevedtak spesifisert enkelte oppgaver og krav, eksempelvis knyttet til innføring av HMN LØ, risikostyring og HMS-arbeid. Som en 2

51 oppfølging av styresak om systematisk arbeid med Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) i Helse Midt-Norge (sak 98/16) er det lagt inn styringsmål knyttet til HMS-arbeidet. Dette for å underbygge det overordnede HMS målet om å skape et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø som bidrar til høyt nærvær, fravær av skader og god pasientsikkerhet. I styringskrav og rammer blir det stilt krav til hvordan helseforetakene gjennom rapportering skal gjøre rede for hvordan de krav som blir stilt, har blitt fulgt opp eller planlagt fulgt opp. Helhetlig rapportering skal skje i eierlinja. Det vises for øvrig til sak 08/17 for ytterligere redegjørelse av måten oppfølging og rapportering skjer på. Mange av styringsbudskapene fra tidligere års styringsdokument vil kreve fortsatt oppfølging uten at de er spesielt nevnt i årets dokument. Dette gjelder eksempelvis krav/oppdrag som ikke er gjennomført som forutsatt. Selv om det ikke stilles krav om rapportering for disse områdene vil status for arbeidet kunne etterspørres av Helse Midt-Norge RHF i den faste oppfølgingen av helseforetaket. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Helse Midt-Norge RHF fastsetter økonomiske rammer og forutsetninger for det enkelte helseforetak, som blant annet omfatter inntekter og likviditet. Samtidig er det helseforetaket selv som disponerer og prioriterer tildelte midler til drift og investeringer, og fastsetter behov for resultat. Helseforetaket har da ansvar for å styre virksomheten innfor tilgjengelige rammer til drift og investering. Det vises til sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett Helseforetakene skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. ADM. DIREKTØRS VURDERING OG ANBEFALING Det er omfattende og krevende mål og oppgaver som våre helseforetak skal utføre innenfor de rammer og ressurser som er stilt til rådighet. De fire hovedmålene med tilhørende mål for 2017 (jf. vedlegg 5) krever et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i hele foretaksgruppa og det forventes at hele organisasjonen har høy oppmerksomhet rettet mot disse. Helse Midt-Norge RHF vil ha en tett dialog med helseforetakene om utviklingen av styringsmålene gjennom året. Kravet knyttet til den gylne regel om høyere vekst innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk i regionen er videreført som et krav til hvert av sykehusforetakene. Videre er det tydelige styringskrav knyttet til reduksjon og mindre variasjon i bruken av tvang. Unødig variasjon skal reduseres, og identifiserte fagområder og indikatorer for dette skal brukes i den styringsmessige oppfølging av helseforetakene. Etter administrerende direktørs vurdering er det fortsatt et stort potensiale for læring på tvers av sykehusene ut fra beste praksis. Administrerende direktør vurderer styringskrav og rammer 2017 til å ivareta styringsbudskapet eier har stilt overfor det regionale helseforetaket i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoll og Helse Midt-Norge RHFs viktigste prioriteringer og krav til aktivitet overfor helseforetakene. Helse Midt-Norge RHFs strategiske planer og styrevedtak er innarbeidet. Administrerende direktør anbefaler at styret godkjenner de enkelte helseforetakenes Styringskrav og rammer for Det bes om at administrerende direktør gis fullmakt til å foreta mindre korrigeringer i styringsdokumentene fram til ferdigstillelse og overlevering i foretaksmøte 10. februar

52 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 10/17 Stifting av Luftambulansetjenesten HF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Gunn Fredriksen Jan Eirik Thoresen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å stifte Luftambulansetjenesten HF i henhold til vedlagte stiftelsesdokument, som omfatter styresammensetning, vedtekter og valg av revisor. Vedlagte foretaksavtale godkjennes. Det regionale helseforetakets administrerende direktør gis fullmakt til å signere dokumentene på vegne av styret. 2. Styret slutter seg til at Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Vest RHF skal ha en eierandel på 20 prosent i Luftambulansetjenesten HF, mens Helse Sør- Øst RHF skal ha en eierandel på 40 %. 3. Som ledd i stiftelsen skyter hver av eierne (de fire regionale helseforetak) inn sin andel av selskapet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (selskapets eiendeler). 4. Opprettelsen av Luftambulansetjenesten HF skjer i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og i henhold til likelydende styrevedtak. Helseforetaket vil formelt være stiftet på det tidspunkt hvor samtlige av de fire likelydende styrevedtak er fattet. Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

53 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Vedtekter 2. Foretaksavtale 3. Stiftelsesprotokoll Oppsummering Saken fremmes på bakgrunn av styresak 143/16 Omdanning av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF). På samme måte som for nevnte styresak fremmes foreliggende sak likelydende for de fire RHF-styrene. Hverken selskapsloven eller helseforetaksloven har regler som tillater direkte selskapsrettslig omdanning fra ansvarlig selskap til helseforetak, og det må derfor gås veien om nystifting av to nye helseforetak og avvikling av de ansvarlige selskapene. Denne saken omhandler stifting av Luftambulansetjenesten HF. Fakta Styrene i de regionale helseforetakene gjorde i desember 2016 likelydende vedtak i felles styresak vedrørende omdanning av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF), jf. også sak om styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, fremmet for de fire RHF-styrene i november/desember I tillegg til å gå inn for omdanning som foreslått ble det i styremøtene i desember 2016 gjort vedtak om at Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS endrer navn til Pasientreiser HF, og at Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS endrer navn til Luftambulansetjenesten HF. Følgende vedtak er protokollert: 1. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS omdannes fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF). 2. Stiftelsesdokumenter for de to selskapene forelegges styret tidlig i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS skal ved omdanning til helseforetak endre navn til Pasientreiser HF. 4. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS skal ved omdanning til helseforetak endre navn til Luftambulansetjenesten HF Hverken selskapsloven eller helseforetaksloven har regler som tillater direkte selskapsrettslig omdanning fra ansvarlig selskap til helseforetak, og det må derfor gås veien om nystifting av to nye helseforetak og avvikling av de ansvarlige selskapene. Det er lagt opp til følgende prosess for å gjennomføre omdanningen: 2

54 1. De regionale helseforetakene stifter nye felleseide helseforetak i medhold av helseforetaksloven 9. I stiftelsesdokumentet fastsettes det som eiers innskudd at helseforetaket skal overta den samlede virksomheten i det aktuelle ansvarlige selskapet og at overføringen skjer i henhold til helseforetaksloven 50. Helseforetaket må registreres i foretaksregisteret som nytt foretak. 2. Virksomheten i det ansvarlige selskapet overføres til det nystiftede helseforetaket som følger: Virksomheten (selskapets eiendeler) deles ut til eierne i medhold av selskapsloven 2-26 (4) som via stiftelsesdokumentet for HFet, skyter virksomheten inn som eiers innskudd i HFet. Selskapsloven 2-26 (4) fastsetter at: Selskapets eiendeler kan ikke deles ut eller kreves utdelt til deltakerne så langt dette åpenbart ville skade selskapets eller kreditorenes interesser. Som utdeling av selskapets eiendeler regnes enhver overføring som direkte eller indirekte kommer en deltaker til gode. Utdeling i strid med bestemmelsen i dette ledd skal tilbakeføres selskapet. En utdeling og påfølgende overføring av virksomheten (samtlige eiendeler) i medhold av helseforetaksloven 50 innebærer at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket. Helseforetaksloven 50 innebærer at også kreditorer følger med over til det nye helseforetaket (jf. bestemmelsens annet ledd) og innebærer således at kreditorenes interesser er like godt sikret ved utdeling/overføring av virksomheten til et nytt helseforetak som i det eksisterende ANS. Det vises her også til helseforetaksloven 7 som fastsetter at eier hefter ubegrenset for et helseforetaks forpliktelser. Også dette innebærer at kreditorer er like godt sikret i et helseforetak som i et ANS. Etter at selskapets virksomhet er overført fra ANSet til det nystiftede helseforetaket avvikles det tomme ANSet i tråd med selskapslovens regler. Det følger av helseforetaksloven 30 første ledd nr. 5 at antall helseforetak i helseregionen skal vedtas i foretaksmøte. Etter at bestemmelsen kom inn i loven med virkning fra 1. januar 2013, har det hersket en viss usikkerhet knyttet til om bestemmelsen også vil gjelde når de regionale helseforetakene etablerer felleseide helseforetak. Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet som i sin tilbakemelding har uttrykt at loven må forstås slik at bestemmelsen ikke setter krav om at etablering av felleseide helseforetak skal behandles i foretaksmøtet. Kommentarar Stiftelsesprosessen Stiftelse av Luftambulansetjenesten HF følger tidligere praksis ved etablering av felles eide helseforetak og skjer ved at styrene i de regionale helseforetakene fatter likelydende vedtak om å opprette helseforetaket i henhold til fremlagte stiftelsesdokument, herunder vedtekter, 3

55 og for øvrig med det innhold som fremgår av helseforetaksloven 9. Selskapet er formelt stiftet når alle RHF-styrene har vedtatt stiftelsen. Stiftelsesdokumentet (stiftelsesprotokoll) Stiftelsesdokumentet inneholder vedtekter for Luftambulansetjenesten HF, angivelse av det innskudd stifterne skal tilføre helseforetaket ved stiftelsen, og angivelse av valgte styremedlemmer, samt angivelse av valgt revisor for helseforetaket. Som det fremgår av stiftelsesdokumentet punkt 3 tilrås det at Luftambulansetjenesten HF stiftes ved at hver av eierne (de fire regionale helseforetakene) skyter inn sin andel av selskapet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (selskapet eiendeler). Dette sikrer at det foreligger regnskapsmessig kontinuitet mellom det ansvarlige selskapet og helseforetaket som helseforetakslovens 50 bygger på. Den eierbrøken som er etablert for Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS videreføres for Luftambulansetjenesten HF. Foretaksavtale Ved opprettelse av et felles eid helseforetak stiller helseforetakslovens 9 krav til at det etableres en felles foretaksavtale. Foretaksavtalen følger samme struktur som tidligere stiftede felles eide helseforetak. Foretaksstyre Det foreslås at styret for Luftambulansetjenesten HF sammensettes av de samme representanter som per dato utgjør styret for Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Helseforetakets revisor KPMG AS, org.nr foreslås valgt som revisor for det nye helseforetaket. Villighetserklæring vil bli vedlagt stiftelsespapirene. 4

56 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/17 Stifting av Pasientreiser HF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Gunn Fredriksen Jan Eirik Thoresen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å stifte Pasientreiser HF i henhold til vedlagte stiftelsesdokument, som omfatter styresammensetning, vedtekter og valg av revisor. Vedlagte foretaksavtale godkjennes. Det regionale helseforetakets administrerende direktør gis fullmakt til å signere dokumentene på vegne av styret. 2. Styret slutter seg til at Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Vest RHF skal ha en eierandel på 20 prosent i Pasientreiser HF, mens Helse Sør-Øst RHF skal ha en eierandel på 40 %. 3. Som ledd i stiftelsen skyter hver av eierne (de fire regionale helseforetak) inn sin andel av selskapet Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (selskapets eiendeler). 4. Opprettelsen av Pasientreiser HF skjer i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og i henhold til likelydende styrevedtak. Helseforetaket vil formelt være stiftet på det tidspunkt hvor samtlige av de fire likelydende styrevedtak er fattet. Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

57 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Vedtekter 2. Foretaksavtale 3. Stiftelsesprotokoll Oppsummering Saken fremmes på bakgrunn av styresak 143/16 Omdanning av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF). På samme måte som for nevnte styresak fremmes foreliggende sak likelydende for de fire RHF-styrene. Hverken selskapsloven eller helseforetaksloven har regler som tillater direkte selskapsrettslig omdanning fra ansvarlig selskap til helseforetak, og det må derfor gås veien om nystifting av to nye helseforetak og avvikling av de ansvarlige selskapene. Denne saken omhandler stifting av Pasientreiser HF. Fakta Styrene i de regionale helseforetakene gjorde i desember 2016 likelydende vedtak i felles styresak vedrørende omdanning av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF), jf. også sak om styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, fremmet for de fire RHF-styrene i november/desember I tillegg til å gå inn for omdanning som foreslått ble det i styremøtene i desember 2016 gjort vedtak om at Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS endrer navn til Pasientreiser HF, og at Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS endrer navn til Luftambulansetjenesten HF. Følgende vedtak er protokollert: 1. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS omdannes fra ansvarlig selskap (ANS) til helseforetak (HF). 2. Stiftelsesdokumenter for de to selskapene forelegges styret tidlig i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS skal ved omdanning til helseforetak endre navn til Pasientreiser HF. 4. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS skal ved omdanning til helseforetak endre navn til Luftambulansetjenesten HF Hverken selskapsloven eller helseforetaksloven har regler som tillater direkte selskapsrettslig omdanning fra ansvarlig selskap til helseforetak, og det må derfor gås veien om nystifting av to nye helseforetak og avvikling av de ansvarlige selskapene. Det er lagt opp til følgende prosess for å gjennomføre omdanningen: 2

58 1. De regionale helseforetakene stifter nye felleseide helseforetak i medhold av helseforetaksloven 9. I stiftelsesdokumentet fastsettes det som eiers innskudd at helseforetaket skal overta den samlede virksomheten i det aktuelle ansvarlige selskapet og at overføringen skjer i henhold til helseforetaksloven 50. Helseforetaket må registreres i foretaksregisteret som nytt foretak. 2. Virksomheten i det ansvarlige selskapet overføres til det nystiftede helseforetaket som følger: Virksomheten (selskapets eiendeler) deles ut til eierne i medhold av selskapsloven 2-26 (4) som via stiftelsesdokumentet for HFet, skyter virksomheten inn som eiers innskudd i HFet. Selskapsloven 2-26 (4) fastsetter at: Selskapets eiendeler kan ikke deles ut eller kreves utdelt til deltakerne så langt dette åpenbart ville skade selskapets eller kreditorenes interesser. Som utdeling av selskapets eiendeler regnes enhver overføring som direkte eller indirekte kommer en deltaker til gode. Utdeling i strid med bestemmelsen i dette ledd skal tilbakeføres selskapet. En utdeling og påfølgende overføring av virksomheten (samtlige eiendeler) i medhold av helseforetaksloven 50 innebærer at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket. Helseforetaksloven 50 innebærer at også kreditorer følger med over til det nye helseforetaket (jf. bestemmelsens annet ledd) og innebærer således at kreditorenes interesser er like godt sikret ved utdeling/overføring av virksomheten til et nytt helseforetak som i det eksisterende ANS. Det vises her også til helseforetaksloven 7 som fastsetter at eier hefter ubegrenset for et helseforetaks forpliktelser. Også dette innebærer at kreditorer er like godt sikret i et helseforetak som i et ANS. Etter at selskapets virksomhet er overført fra ANSet til det nystiftede helseforetaket avvikles det tomme ANSet i tråd med selskapslovens regler. Det følger av helseforetaksloven 30 første ledd nr. 5 at antall helseforetak i helseregionen skal vedtas i foretaksmøte. Etter at bestemmelsen kom inn i loven med virkning fra 1. januar 2013, har det hersket en viss usikkerhet knyttet til om bestemmelsen også vil gjelde når de regionale helseforetakene etablerer felleseide helseforetak. Spørsmålet er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet som i sin tilbakemelding har uttrykt at loven må forstås slik at bestemmelsen ikke setter krav om at etablering av felleseide helseforetak skal behandles i foretaksmøtet. Kommentarar Stiftelsesprosessen Stiftelse av Pasientreiser HF følger tidligere praksis ved etablering av felles eide helseforetak og skjer ved at styrene i de regionale helseforetakene fatter likelydende vedtak om å opprette 3

59 helseforetaket i henhold til fremlagte stiftelsesdokument, herunder vedtekter, og for øvrig med det innhold som fremgår av helseforetaksloven 9. Selskapet er formelt stiftet når alle RHF-styrene har vedtatt stiftelsen. Stiftelsesdokumentet (stiftelsesprotokoll) Stiftelsesdokumentet inneholder vedtekter for Pasientreiser HF, angivelse av det innskudd stifterne skal tilføre helseforetaket ved stiftelsen, og angivelse av valgte styremedlemmer, samt angivelse av valgt revisor for helseforetaket. Som det fremgår av stiftelsesdokumentet punkt 3 tilrås det at Pasientreiser HF stiftes ved at hver av eierne (de fire regionale helseforetakene) skyter inn sin andel av selskapet Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (selskapet eiendeler). Dette sikrer at det foreligger regnskapsmessig kontinuitet mellom det ansvarlige selskapet og helseforetaket som helseforetakslovens 50 bygger på. Den eierbrøken som er etablert for Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS videreføres for Pasientreiser HF. Foretaksavtale Ved opprettelse av et felles eid helseforetak stiller helseforetakslovens 9 krav til at det etableres en felles foretaksavtale. Foretaksavtalen følger samme struktur som tidligere stiftede felles eide helseforetak. Foretaksstyre Det foreslås at styret for Pasientreiser HF sammensettes av de samme representanter som per dato utgjør styret for Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. I tillegg kommer styremedlemmer valgt av og blant de ansatte i henhold til helseforetaksloven. Helseforetakets styre sammensettes som det fremgår av stiftelsesprotokollen. Brukerperspektivet ivaretas gjennom to observatørrepresentanter basert på valg blant de regionale brukerutvalgene. Helseforetakets revisor Pricewaterhousecoopers AS, org.nr foreslås valgt som revisor for det nye helseforetaket. Villighetserklæring vil bli vedlagt stiftelsespapirene. 4

60 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 12/17 Temasak Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten (NOU 2016:25) Hvordan bør statens eierskap innrettes framover Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Daniel Haga Saksmappe 2017/3 Dato for styremøte 9. februar 2017 SAKENS HENSIKT Utvalget (ledet av Stener Kvinnsland) som har vurdert hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten skal organiseres, leverte sin innstilling i form av NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten, i desember Utredningen er nå på høring, med høringsfrist 3. mars I denne saken gis det en oppsummering av hovedforslagene fra utvalget. Det legges i dette styremøte opp til en temadiskusjon, der styret i denne omgang inviteres til å gi innspill til administrerende direktørs arbeid med å utforme forslag til en høringsuttalelse. Det legges derfor ikke opp til at styret gjør noe vedtak i dette styremøte. I styremøtet vil administrerende direktør gi et oppspill til styrets temadiskusjon om Helse Midt-Norge RHFs høringsuttalelse. Basert på diskusjonen i styremøte 9. februar vil det utformes et forslag til høringsuttalelse fra Helse Midt-Norge RHF. Det legges opp til at høringsuttalelsen vil bli behandlet på et ekstraordinært styremøte i slutten av februar. Dette for å rekke høringsfristen. Regjeringen har varslet at deres anbefalinger kommer i revidert nasjonalbudsjett i mai UTVALGETS INNSTILLING Alternative modellvalg Utvalget har i tråd med mandatet vurdert tre alternativer til dagens organisering, som alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles. Alternativene er: 1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet 2. Opprettelse av et nytt direktorat til erstatning for dagens regionale helseforetak. 3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene. 1

61 De alternative modellene er vurdert opp mot sentrale vurderingskriterier som legitimitet, effektivitet, samhandling og medvirkning og implementeringsrisiko. Utvalget mener en modell med ett nasjonalt helseforetak er det beste alternativet av disse tre. Utvalget har også vurdert en alternativ modell; 4. De regionale helseforetak og underliggende helseforetak blir samme rettssubjekt. I denne modellen opprettholdes de regionale helseforetakene som et regionalt beslutningsnivå, men helseforetakene er ikke lenger selvstendige rettssubjekt, og styres direkte av det regionale nivået. Det vil da ikke være styrer på helseforetaksnivå. Sykehusene vil være organisert i egne resultatenheter, benevnt som sykehusgrupper. Modellvalg Nasjonalt eller regionalt beslutningsnivå? Utvalget har da vurdert modell 3 (nasjonalt helseforetak) opp mot modell 4 (fortsatt regionalt beslutningsnivå). Et stort flertall i utvalget (13 av 16 medlemmer) mener det fortsatt bør være selvstendige beslutningsorganer på regionnivået. Flertallet mener overføring av viktige beslutninger om inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling fra regionalt til nasjonalt nivå, innebærer en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til styringsmodellen. Modellen med ett nasjonalt helseforetak gir videre så sterk maktkonsentrasjon til én nasjonal leder og ett styre at den vil kunne utfordre den rollefordelingen som systemet er bygget på. Flertallet mener at en styringsmodell med beslutningsorganer på regionnivået legger det beste grunnlaget for å videreføre prinsippet om regional planlegging og dimensjonering av spesialisthelsetjenesten. Tre medlemmer anbefaler at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Et nasjonalt nivå bør ivareta nasjonale oppgaver, herunder overordnede strategiske oppgaver og eierskap. Dette kombineres med utvidede fullmakter til helseforetakene, og sykehus organisert som selvstendige enheter under disse. Modellvalg Fortsatt selvstendige rettssubjekt og styrer på to nivå? Halvparten av utvalget, inkludert lederen, støtter en modell der helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter. Det legges vekt på at dette vil klargjøre ansvarsforhold og legge til rette for mer effektive styrings- og beslutningslinjer. Lederne for sykehusgruppene vil få en klarere rolle i styringslinjen og økt mulighet til direkte å påvirke beslutninger på regionnivået. De skal inngå i ledergruppen på det regionale nivået. Slik legges det også til rette for bedre samarbeid mellom sykehusene internt i helseregionen. Modellen forutsetter at det etableres samhandlingsarenaer på lokalt nivå, og at sykehusene gis økt autonomi i driftsspørsmål. Den andre halvparten av utvalget går imot en slik endring, og mener den vil bidra til sentralisering av makt og beslutninger. Svekket lokal ledelse er et sannsynlig utfall, med negative konsekvenser for sykehusdrift og samhandling. Modellen vil også kunne føre til at vedtak ikke blir tilstrekkelig opplyst og forankret, og svekket medbestemmelse. Medlemmene er særlig bekymret for negative følger for virksomheten i Helse Sør-Øst, 2

62 som har ansvar for 56 % av befolkningen og pasientbehandlingen. Disse medlemmene ønsker derfor å beholde dagens modell med selvstendige rettssubjekter og styrer på to nivå. Organiseringen av eiendomsforvaltningen 11 av de 13 medlemmene som mener det bør videreføres en styringsmodell med et regionalt beslutningsnivå, anbefaler å etablere egne eiendomsenheter på regionalt nivå, og at det innføres en ordning med kostnadsdekkende husleie. Disse medlemmene har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold. Midler brukt til vedlikehold i helseforetakene ligger klart under det som er faglig anbefalt nivå. Samling av virksomheten regionalt vil også legge til rette for profesjonalisering av eiendomsforvaltningen. De tre medlemmene som mener en nasjonal modell bør vurderes, mener at eierskapet til bygningsmassen bør overføres til et nasjonalt helseforetak. Det bør etableres en nasjonal eiendomsforvaltningsenhet og en kostnadsdekkende husleieordning. Oppsummering Det er flertall i utvalget for å videreføre et regionalt beslutningsnivå, men utvalget er delt i spørsmålet om helseforetakene skal videreføres som egne rettssubjekt. Et flertall i utvalget foreslår videre å legge om eiendomsforvaltningen ved å etablere egne eiendomsenheter på regionalt nivå og å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Utvalget har også vurdert inndelingen i helseregioner, og det er flertall for å videreføre helseregionene slik de er i dag. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING I denne saken er det kun gitt en oppsummering av forslagene fra Kvinnslands-utvalget. Administrerende direktør vil på styremøte 9. februar presentere sine vurderinger knyttet til utvalgets forslag og hvilket «leie» høringsuttalelsen foreslås utformet. Dette som grunnlag for en diskusjon i styret. Basert på styrets innspill vil administrerende direktør utforme et konkret forslag til høringsuttalelse som foreslås behandlet av styret i Helse Midt-Norge RHF. For å rekke høringsfristen 3. mars vil det legges opp til et ekstraordinært styremøte (telefonmøte). 3

63 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 13/17 Orienteringssaker Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Rita Bjørgan Holand Mette Nilstad Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF tar framlagte saker til orientering Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

64 I styremøtet 9. februar 2017 blir Styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Helseplattformen status - KPIer Statusrapport Innovasjon Riktig og redusert bruk av tvang i psykisk helsevern - Compliancefunksjon ved Helse Midt-Norge RHF - IKTsikkerhet 2

65 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 14/17 Eventuelt Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/3 Rita Bjørgan Holand Mette Nilstad Dato for styremøte Saker tatt opp under eventuelt vil ligge som et vedlegg 1