Bakgrunn for sak til regionalt planforum : Tre massetak i Stange

Transkript

1 Bakgrunn for sak til regionalt planforum : Tre massetak i Stange Det ble i planutvalget behandlet en prinsippsak for vurdering av innspill til massetak i kommunen. Hensikten var å belyse og drøfte forhold rundt etablering av massetak og de relevante planmessige forhold, samt forslag til planbehandling. Teksten nedenfor er delvis hentet fra prinsippsaken. Statens vegvesen har ved flere anledninger påpekt et stort behov for knuste fjellmasser til samferdselsprosjektene i regionen, spesielt E6 Kolomoen-Moelv og rv3/25 Ommangsvolden- Grundset. Jernbaneverket har ikke kommet så langt i regulering og prosjektering av parsellene i IC-prosjektet gjennom regionen, men har på oppfordring angitt noe om status for massesituasjonen for de strekningene som er regulert eller planavklart i kommunedelplan, det vil si sør for Sørli. Det har kommet til sammen 4 forespørsler om regulering til massetak fra grunneiere. De foreslåtte områdene er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel i og med at de ligger i LNFområder. Dette er initiativ som vanligvis ville blitt behandlet som innspill til rullering av kommuneplanens arealdel, men det vil i den nåværende situasjonen ikke kunne bidra til å avhjelpe det konkrete behovet som nå finnes. Derfor ble det vedtatt en prinsippsak med opplegg for planbehandling som fortsatt skal ivareta alle interesser i slike plansaker og en ansvarlig planbehandling, samtidig med en tilrettelegging for samferdselsprosjektene og samfunnsansvaret det medfører. Massebehov til de store samferdselsprosjektene InterCity, dobbeltspor på Dovrebanen Strekningen Espa Sørli har startet reguleringsplanarbeidet nå og en vil gjjennom denne prosessen få en bedre oversikt over massebehov, men det regnes med et mulig masseoverskudd. (Se for øvrig nedenfor) Videre nordover Sørli Brumunddal er det for tidlig å si noe om massebehov, men det vil bli behov for tilført masser på strekningen gjennom jordbrukslandskapet og Hamar by. E6, Rv3/25 og andre vegprosjekter Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i størrelsesorden 4 millioner m³ i perioden (Se detaljer nedenfor) Nye initiativ Stange næringspark/ masseuttak, sør for Uthus: sør for krysset på vestsiden av E6, næringstomt og masseuttak. Anslått uttaksvolum 1,5-2millm 3. Planprogram er vedtatt og regulering igangsatt. Ytterligere 3 tiltak har nå en parallell behandling, slik intensjonen i prinsippsaken var, ved at forslag til planprogram er ute på høring samtidig:

2 Bakkeberget fjelltak. Området ligger nordvest for avkjøringen fra E6 til Tangen. Forespørselen innebærer å utvide eksisterende massetak til ca. 162 da, med anslått uttaksvolum på 1,6 mill. faste m3. Sætermyrberget. Området ligger sør for fv 232, Sørlivegen. Det foreslås å etablere et nytt massetak med et areal på ca.120 da, og med anslått uttaksvolum på 1,5 2 mill. faste m3. Bryhnsåsen øst. Området ligger ligger øst for rv 3 og sør for Ådalsbruk. Det foreslås etabler nytt massetak med et areal på ca. 90 da. Og med et uttaksvolum på ca. 1,6 mill. m3. Foreslåtte adkomst ligger delvis i Løten kommune. Regionalt perspektiv Store deler av parseller til ny E6 og rv3/25 går gjennom jordbruksareal eller annet landskap med stedlige masser uegnet for vegbygging. Derimot har Stange sør for Uthuskrysset en geologi som tilsier at det er grunnfjell og av svært god kvalitet velegnet for vegbygging og også asfaltproduksjon, samt at området er mindre konfliktfylt enn mange andre. Det er tildels gunstig beliggenhet i forhold til vegprosjektene og særlig E6 parsellen fra Kolomoen, men også IC-utbyggingen. I nordre del av Ringsaker og østre deler av Løten er det også potensiale for slike masser. Administrasjonen var tidlig i kontakt med regionale myndigheter og nabokommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Elverum som alle berøres av samferdselsprosjektene. Det ble avholdt møte den for en gjensidig orientering. De store samferdselsprosjektene gjennom Hamarregionen og uttak av nødvendig masse, er et regionalt ansvar. Det kan vurderes hvor store forpliktelser Stange kommune skal ha i et regionalt perspektiv. Det er fordeler og ulemper ved slik virksomhet og det vil være viktig å ha nettopp dette perspektivet og en god dialog med nabokommuner og regionale myndigheter, selv om det ut i fra det rådende tidsperspektivet, ikke er mulig å utarbeide en regional plan for masseuttak nå. Stange kommunens holdning Satsning på infrastruktur og næringsutvikling finner vi igjen i kommuneplanens samfunnsdel, som slår fast at infrastruktur er en drivkraft i samfunnsutvikling og dessuten at kommunen skal være på offensiven der hvor andre har hovedansvaret, noe som gjelder de store samferdselsprosjektene. Kommunen ønsker altså å ta et samfunnsansvar ved å legge til rette for gjennomføring av infrastruktursatsningen i vårt distrikt. I dette ligger også et ansvar for å sørge for tilgang på nødvendige masser. Det vil allikevel være en viktig del av totalvurderingen hvor mange masseuttak det skal legges til rette for i kommunen. Rådmannen har ønsket å bidra til en realistisk tilnærming og understreke betydningen av å vurdere totaliteten. Dette innebærer ikke bare en vurdering av antall uttak i kommunen, men også uttakenes plassering i forhold til hverandre. De foreliggende forespørslene om regulering har noe ulike forutsetning som er belyst og vurdert i hver enkelt sak. Det de har til felles er stor sannsynlighet for god kvalitet på massene og god lokalisering i forhold til hovedvegnett. De ligger alle mer eller mindre nært markedene, men med noe variasjon. To av områdene ligger nær hverandre og også nær Sørli og Stange næringspark, Uthuskrysset som allerede er under regulering. Når de ligger så nær hverandre, blir det avgjørende å vurdere andre kvaliteter og konfliktpotensialet i forhold til de nærmeste omgivelsene ved det enkelte uttak.

3 I denne situasjonen er det en ekstra utfordring nå både å være imøtekommende overfor det uttalte behovet for knust masse og også ta høyde for et ikke nærmere definert behov til ICutbyggingen, og samtidig ivareta et overordnet perspektiv når det ikke er gjort en helhetsvurdering på forhånd. Som påpekt over er dette noe en vanligvis ville gjort i arbeidet med arealdelen. Farene kan være en overdrevet optimisme, for mange uttak på kort tid, uttak som blir startet, men ikke oppnår leveranser og framdrift som forventet. Markedet og etterspørsel kan her bli utslagsgivende. De tre uttaksområdene har ulikt konfliktpotensial i forhold til sine omgivelser, ulike miljømessige konsekvenser (transportavstand) og ulike muligheter for etterbruk, noe som kan ha betydning i vurderingen av dem og eventuelt mellom dem. Oppsummert er de viktigste vurderingskriterier ved forespørsel om regulering til massetak som følger: Lokalisering Nærhet til overordnet transportsystem Konfliktnivå i forhold til omgivelser Nærhet til markedene Helhetlig vurdering av totaliteten av massetak i kommunen Mulighet for etterbruk Politisk behandling For å tilrettelegge for en rask planprosess og forsøksvis samtidig ivareta behovet for helhetlig vurdering, har Stange kommune tatt på seg en koordinerende rolle. Intensjonen er å kunne samkjøre de sakene tidsmessig. Denne intensjonen er bare delvis oppfylt ved at tiltaket ved Uthuskrysset er i gang med regulering, mens tre andre nå er ute på høring og kan koordineres. I prinsippsaken ble det også slått fast at det er KU plikt for disse tiltakene og dessuten ønsker planutvalget selv å innta en aktiv rolle og følge planarbeidet ved milepæler i prosessen. På denne bakgrunn ble det bestemt at varsling av oppstart og utlegging av forslag til planprogram skulle behandles i planutvalget, som skjedde i møte den De ble godkjent og i vedtakene for alle de tre sakene ble det da fastslått at det ved neste milepæl som er fastsetting av planprogram, vil bli gjort en helhetlig vurdering av totaliteten av massetak i Stange kommune, ved at de ulike alternativene kan sammenlignes og det kan eventuelt gjøres et utvalg av hvilke tiltak som kan fortsette planarbeidet. Framdriften for reguleringsarbeidene et kritisk moment for å få ferdig regulerte områder å tilby i forestående anbudsrunder som er antydet til årsskiftet 2015/ -16 for rv3/25 som det første. Uttaket behøver ikke være igangsatt eller ha driver, men må være regulert. Ved å legge ut forslagene til planprogram vil man kunne få økt kunnskap om de aktuelle områdene som er foreslått til massetak, et inntrykk av eventuelt konfliktnivå som blant annet kan ha betydning for framdriften, bedre oversikt over kompleksiteten i hvert enkelt uttak, men først og fremst for totaliteten i prosjektene som skal være utgangspunkt for en prioritering og siling. Som nevnt anses det som et regionalt ansvar og dermed vil det være svært nyttig også å få innspill fra regionale myndigheter som grunnlag for den helhetlige vurderingen. Det har Stange kommune forventninger til både i gjennom høringsuttalelsene til de enkelte planprogram og gjennom en drøfting i regionalt planforum.

4 Tillegg: NOEN FAKTA Mengder og mål 1m 3 fast =2,65 tonn sprengt masse 1m 3 løsmasse =1,5 tonn 1m 3 fast = 1,65 anbragt m 3 Behov for steinmasser til vegbyggingsformål Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i størrelsesorden 4 millioner m³ i perioden I notat av , skriver Statens vegvesen om massebehov i vegprosjekter: I NTP-perioden skal flere større veganlegg på Hedmarken og i Sør- Østerdal gjennomføres: Ny rv. 3 fra Ommangsvollen i Løten til Grundset i Elverum, med ny rv. 25 til Basthjørnet. Byggestart 2015/-16 Utvidelse av E6 til 4 felt fra Kolomoen til Moelv. Byggestart senest 2018 En rekke trafikksikkerhets- og miljøtiltak på vegnettet i regionen. I tillegg er Intercity-strekningen Kleverud Hamar planlagt gjennomført i samme periode. Behov for steinmasser til vegbyggingsformål Det er behov for store mengder telefrie stein- eller grusmasser til vegbyggingsformål i den neste tiårsperioden. Nye krav til frostsikring av nye veger har økt behovet ytterligere. Forsterkningslag: ca m³ på Rv. 3/25, ca m³ på E6 Frostsikringslag: ca m³ på Rv. 3/25 I tillegg kommer pukk i grøfter, samt tilslag til betydelige mengder asfalt og betong, samt til øvrige veganlegg i området. Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i størrelsesorden 4 millioner m³ i perioden I tillegg kommer behovet for steinmasser til ny dobbeltsporet jernbane Kleverud Hamar. I tillegg kommer andre mindre vegprosjekter i regionen, andre bygg- og anleggsarbeider med behov for masser, og privatmarkedet. Det er et poeng at tilgangen på variert masse utover behovene til de store samferdselsprosjektene, bør være noenlunde konstant. IC dobbeltspor Anne Siri Haugen, prosjektdirektør for InterCity-utbyggingen, opplyser i epost : For framtidig dobbeltspor i Stange kommune vil det være massebalanse/muligens et lite masseoverskudd fram til Sørli dersom utbygging på strekningen Kleverud Sørli sees i sammenheng med strekningen Venjar Eidsvoll i Eidsvoll kommune. Dersom utbygging av Venjar Eidsvoll skjer før utsprenging av Hestnestunnelen v/ Espa slik at masser fra denne ikke kan benyttes sør for Minnesund, så vil det være masseoverskudd på strekningen Kleverud Sørli på i størrelsesorden m3.

5 Status for masseuttak av en viss størrelse i Stange Bakkeberget fjelltak, Tangen: Totalvolum er ca 1 million m 3 (regulert faste m 3 ) og driftsperiode fram til ca 2028 med dagens uttaksmengde Sørli: Ved oppstart i 2011 var det beregnet et uttaksvolum på 8.8 millioner m 3 faste kubikk, med et stipulert årlig uttak på m 3. Bryhnsåsen: Masseuttaket er tilnærmet tømt. Frang: var planlagt avsluttet i løpet av Regulerer nå en utvidelse, men kun til egne byggeprosjekter for driver av uttaket. Nye initiativ: Stange næringspark: anslag 1,5-2mill faste m 3 = 3,3 mill løse m 3 Bryhnsåsen øst: anslag 1mill faste m 3 = 1,65 mill løse m 3 Sætermyrberget: anslag 1,5-2 mill faste m 3 = 3,3 mill løse m 3 Bakkeberget: Samlet ca 2 mill faste m 3 = 3,3 mill løse m 3 AVSTANDER E6: Kolomoen Nydalen 20 km Kolomoen - Brumunddal 30 km Kolomoen - Moelv 43 km Rv3/25: Ommangsvolden Elverum grense 14,5 km Ommangsvolden - Grundset 20 km Dette viser hele utbyggingsstrekningene som har behov for masser. Brumunddal er det lengst mulige å frakte masser fra Stange, mer realistisk ca Arnkvern eller Nydalen, dvs røffli halvparten av hele strekningen Kolomoen Moelv. Altså kan Stange levere halvparten av behovet til E6. I Løten finnes massetak langs østre Fjellveg, ca 6km fra Ebru som er ca midt i utbyggingsstrekningen for rv3/25, regulert for å ta ut 1,8mill faste m 3. Det er 12 km fra Ebru til Ommangsvolden. Uthuskrysset - Kolomoen: 2,5 km Uthuskrysset - Åkersvika: 10 km Uthuskrysset - Ommangsvolden: 14 (via Kolomoenkrysset og Rv3) Bakkeberget - Åkersvika: Bakkeberget- Ommangsvolden: 21 km 20,5 km Sætermyrberget - Åkersvika: Kolomoen- Ommangsvolden: Sætermyrberget- Ommangsvolden: 14 km 17,5 km 11,5 km Bryhnsåsen øst - Ommangsvolden: 1,5 km Bryhnsåsen øst - Kolomoen: 10 km Bryhnsåsen øst - Åkersvika 11,5 km (via fv 116 Kongsvegen)