Saksprotokoll. Utvalg: Det faste planutvalg Møtedato: Arkivsak: 16/ /16 Arkiv: PLA Sak: 45/16

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Det faste planutvalg Møtedato: Arkivsak: 16/ /16 Arkiv: PLA Sak: 45/16 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL Behandling: Nils Ener Lundsbakken (AP) la fram følgende tillegg til rådmannens innstilling: I tillegg til et ekstra fokus på utvikling rundt knutepunktene Tangen, Stange og Ottestad, skal det utredes muligheter for å tilrettelegge for nye boligområder på Ilseng. Det skal legges vekt på å utnytte potensialer som ligger i nærheten til Hamar og togforbindelse til Elverum og Hamar. Forslaget ble vedtatt mot 1 stemme (V) Terje Vestheim (AP) la fram følgende tillegg til rådmannens innstilling: Hva som ligger i bevaring av grendene er utfordrende å beskrive. Grendene er små, slik at politiske endringer kan gjøre store utslag. Å definere hva som sikrer livskraftige grender gjennom plan perioden må vies den nødvendige oppmerksomhet og konkrete faktorer må beskrives og forklares. Forslaget falt mot 2 stemmer. (2AP) Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med tillegg Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar det faste utvalg for plansaker at forslaget til planprogram for kommuneplanens arealdel legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Samtidig varsles oppstart av planarbeidet. I tillegg til et ekstra fokus på utvikling rundt knutepunktene Tangen, Stange og Ottestad, skal det utredes muligheter for å tilrettelegge for nye boligområder på Ilseng. Det skal legges vekt på å utnytte potensialer som ligger i nærheten til Hamar og togforbindelse til Elverum og Hamar.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingeborg Storbæk Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 16/ Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar det faste utvalg for plansaker at forslaget til planprogram for kommuneplanens arealdel legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Samtidig varsles oppstart av planarbeidet. Stange, den Stein Erik Thorud Rådmann Frode Haugan kommunalsjef

3 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag Stange kommune har satt i gang arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven (2009) 4-1 er det utarbeidet et planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av planarbeidet. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Dette planprogrammet er et forarbeid til en arealdelen som skal være en fysisk og juridisk bindende plan for den arealmessige utviklingen i Stange kommune de neste 12 årene. Den vil først og fremst gjelde disponering av arealer og aktiviteter knyttet til disse, samt andre fysiske forhold, på en slik måte at kommunale, regionale og nasjonale planer og føringer blir ivaretatt. Arealdelen er en oppfølging av samfunnsdelen (vedtatt ) og til sammen utgjør disse kommuneplanen. I samfunnsdelen ble det gjort et grundig utrednings- og medvirkningsarbeid som det kan trekkes veksler på og bygges videre på i arbeidet med arealdelen. Det er en logisk og sterk sammenheng mellom de to planene. Planutvalg og kommunestyre skal involveres i planarbeidet. Selve planarbeidet med innspill, vurdering, utredninger og involvering gjøres i 2017, før planmaterialet sammenstilles og produseres før høring. Det legges opp til at kommuneplanens arealdel kan vedtas høsten Planprogrammets formål Hovedformålet med planprogrammet er å tilrettelegge for et best mulig planlagt arbeid. I følge Forskrift om konsekvensutredning, skal planprogrammet redegjør nærmere for hvordan arbeidet er tenkt gjennomført: Formålet med planarbeidet Planprosess med frister og deltagere Problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn Beskrivelse av hvilke alternativer som eventuelt vil bli vurdert Opplegg for medvirkning med deltagere og frister Behovet for utredninger Planprogrammet setter rammene for arbeidet og er en plan for planen. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammets rolle er å definere og begrense omfanget på reguleringsplanen, for å gjøre planarbeidet forutsigbart og målrettet innenfor rimelig tids- og ressursbruk. Planprogrammet skal sendes ut på høring i minst 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret.

4 Bakgrunn Det forutsettes at planprogrammet leses i sin helhet, slik at saksframlegget kun gjør en kortfattet oppsummering. Planprogrammet omtaler nasjonale og regionale føringer for planarbeidet, i tillegg til kommunens egne føringer og ambisjoner, samt en omtale og begrunnelse for utredningstemaer. Kommuneplanens samfunnsdel legger altså mange premisser for utvikling i Stange og relevans for arealplanlegging er vist. Slik er det tilrettelagt for målsetningen om en sterk kobling mellom arealdel og samfunnsdel. De langsiktige målsetningene er slått fast i kommuneplanens samfunnsdel Følgende satsningsområder er vedtatt for planperioden: Folkehelse Utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår Bolyst og attraktivitet Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud Barnehage, skole utdanning Kultur for læring og utdanning Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur For hvert av satsningsområdene er det også underliggende delmål med strategier for å nå målene og disse er igjen knyttet til den fysiske planleggingen der det er relevant, ved å synliggjøre relevans for arealdelen. Slik blir sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen overførbar på en lett tilgjengelig måte. Målsetningen om en befolkningsvekst på 1,2 % fastsatt i samfunnsdelen, er styrende for de fleste temaer i arealdelen. Alle satsningsområdene gjengitt ovenfor, er relevante for å oppnå en vellykket vekst. Det må tilrettelegges for en slik ambisiøs vekst og et overordnet stikkord er attraktivitet. Planprogrammet legger opp til å utforske hva attraktivitet er for ulike mennesker og aktører, særlig innenfor boligutvikling. Medvirkning i en tidlig fase for å finne fram til gode arealmessige strategier er beskrevet. Dette skal også ses i sammenheng med blant annet et eventuelt kommunalt tomteselskap og ikke minst kommunedelplan for boligpolitikk som skal utarbeides parallelt. Den skal synliggjøres behov, strategier og tiltak innenfor dette feltet. Dette gjelder også boligsosiale tiltak. Samfunnsdelen slår også fast en langsiktig arealstrategi med tre tiltaksområder for å kunne oppnå 1,2 % -målsetningen. Disse er: Satsning på tettstedene langs IC- strekningen. Opprettholde tettsteds- og grendestrukturen. Kulturlandskapet og Mjøsa. Planprogrammet utfordrer gjennom noen spørsmål (4.2.1 s. 19), innholdet i disse og noen andre temaer. Blant annet spørres det om hva som menes med satsning og opprettholdelse, sammenheng med andre strukturelle vurderinger som gjøres, mulige konflikter og virkemiddelbruk for å oppnå ønsket utvikling. Utredninger Planprogrammet tar for seg en liste over utredningstemaer. Alle temaer er ikke like omfattende og flere temaer griper inn i hverandre. De fysiske og arealmessige konsekvensene av målsetninger i kommunens samfunnsdel, gjør at boligutvikling og vurdering av utbyggingsområder er det viktigste temaet og at de fleste andre bygger i større eller mindre grad oppunder dette. Med økt boligbygging og større befolkning, kreves også at det følges

5 opp med infrastruktur. Det legges opp til en tett kontakt med interessenter som har innspill og boligutviklere som ønsker å bidra til boligbygging i kommunen. Det er foreslått et sett med vurderingskriterier som skal ligge til grunn for vurderinger både av innspill til nye boligområder, i kommunens egne søk etter egnede områder og også i en revurdering av gjenværende områder satt av til boligområder i gjeldende kommunedelplan som enda ikke er regulert. Næringsutvikling er satt tydeligere på dagsorden, blant annet gjennom strategisk næringsplan (vedtatt ). Det er store forventninger til utvikling av et attraktivt og framtidsrettede næringsliv også i Stange kommune. Foruten å vurdere arealbehov og utviklingsmuligheter innenfor tradisjonelle næringsområder, er det viktig å vurdere næringsutvikling i tilknytning til knutepunktene. Planprogrammet påpeker også muligheter ved å «tenke utenfor boksen» og å utvikle en «større palett» av tilbud til næringsvirksomhet ved for eksempel å vurdere mulighetene i kulturlandskapet langs Mjøsa, eller mulighetene som ligger i utvikling av Malungen. Landbrukstemaet omhandler i tillegg til arealforvaltning, også næringsutvikling innenfor landbruket. Jordvern og omdisponering av dyrket mark til boligområder vil bli et viktig tema og planprogrammet fastslår at arealdelen er riktig sted for å gjøre slike avveininger. I mindre skala er det utfordringer knyttet til ulik type bebyggelse innenfor LNF som medfører dispensasjonssøknader. Det kan være til spredt boligbygging, fritidsbebyggelse og landbruksbasert næring. Planprogrammet legger opp til å arbeide med disse temaene for å avklare og fastsette bestemmelser eller retningslinjer. Kommunalteknisk infrastruktur,bredbånd, samferdsel og trafikk er temaer som henger sammen med annen utvikling. Særlig når det gjelder veg og trafikkløsninger ligger det an til nye veger og kjøremønstre i og rundt Stangebyen som en konsekvens av bygging av dobbeltspor på Dovrebanen. Her kan det åpne seg nye gode løsninger, men også krevende utfordringer. Planprogrammet formidler at Stange kommune er tydelige overfor Jernbaneverket, Hedmark fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som vegforvalter, om et felles ansvar og tar initiativ til samarbeid om et utrednings og analysearbeid som knyttes til flere parallelle planarbeider. Annen nødvendig infrastruktur for å tilrettelegge for en økt befolkning, er for eksempel friområder og grøntstruktur. Planprogrammet foreslår en egen gå- og sykkelstrategi for å bedre forbindelsene på tvers av Stangebyen og ut i skogsområder og ikke minst ut i kulturlandskapet i vestbygda. Tilgjengelighet til Mjøsa henger sammen med dette og også i en foreslått strandbruksplan. De rike rekreasjonsområdene i kommunen er attraktive og planprogrammet foreslår en egen strandbruksplan med intensjon om økt tilgjengelighet til Mjøsstranda. Videre er fritidsbebyggelse et tema som skal utredes. Planprogrammet forutsetter at det vil dreie seg om høystandardhytter i felt og med utbygd teknisk infrastruktur. Også her legges det opp til et samarbeid med interessenter som grunneiere og utbyggere. Ut i fra definerte behov og vedtatte strategier skal det også gjøres søk etter egnede arealer innfor helse og omsorg, og skole og barnehage. Med forankring i politisk behandlede prinsippsaker, er det gjort avvik fra kommeplanens arealdel, for masseuttak. Flere aktuelle uttaksområder ble utredet og regulert med primær

6 hensikt å legge til rette for leveranser til de store samferdselsprosjektene. Disse kan sammenfattes og innlemmes i kommuneplanens arealdel. Det kan komme nye innspill på uttak og det kan være aktuelt å gjøre søk og utredninger av mulige deponiområder. Ikke bare samferdselsutbyggingen gjennom Stange utløser slike behov, men også annet utbygging av blant annet boliger kan medføre behov for å kunne deponere ulike typer masser. Planprogrammet foreslår å innlemme dette temaet i arealdelen. Alle innspill, resultat av arealsøk og mulige arealformål i arealdelen skal underlegges utredninger. Det foreslås å foreta siling underveis og konsekvensutredning (KU) på de som vurderes å støtte opp under uttalte målsetninger og arealstrategier, og som anses å være mest realistiske å få utviklet. Det skal gjøre konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning (KU), inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Medvirkning Med en nylig vedtatt samfunnsdel hvor det ble gjort et grundig medvirkningsarbeid, er det mye innspill og vurderinger av disse å støtte seg til i forestående planarbeid med arealdelen. Planprogrammet vurderer at det brede og generelle folkelige medvirkningsarbeidet er gjennomført i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel. Det skal gjennomføres åpne møter med informasjon og dialog og åpne kontordager i forbindelse med høringsperiodene for planprogram og planforslag. Prosjektgruppe for arealdelen skal også være tilstede ved enkelte store arrangementer for å kunne informere og snakke med folk i en mindre formell setting. Det legges det opp til en mer spisset og direkte involvering av aktører som utbyggere, investorer, grunneiere, samt spesifikke fag- og interessegrupper, da de anses å være viktige ressurser ved realisering av den utvikling som det legges til rette for i arealdelen. Interessentkontakt og interessentseminarer med ulike utviklingsaktører foreslås som medvirkningstiltak. Både disse og andre medvirkningsmøter foreslås også å inneholde faglige innspill som en felles inspirasjon og kunnskapsgrunnlag. Videre er velforeninger, brukerorganisasjoner og råd i kommunal regi som rådet, eldrerådet og integreringsrådet, samt landbruksrådet naturlige arenaer for informasjon om og innspill til planarbeidet. Barn og unges medvirkning sikres gjennom involvering av ungdomsrådet, og eventuelt Barn- og unges kommunestyret (BUK), samt gjennomføring av barnetråkkregistreringer. Uansett arena, målgruppe og metode for medvirkning, skal det være tydelig hva som er kommunens forventninger til det konkrete medvirkningsarbeidet og hva som er resultat av medvirkningen. Konsekvenser for barn og unge Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for barn og unge. Planprogrammet redegjør for hvordan de kan delta i planarbeidet gjennom medvirkning. Konsekvenser for klima og miljø Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for klima og miljø. Det vektlegges å bidra både til å redusere utslipp gjennom helhetlig planlegging av av miljø, areal og transport, samt

7 å gjøre tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. Det er blant annet lagt vekt på karetlegging og lokal overvannshåndtering. Dette er temaer som skal utredes blant annet gjennom ROS analyse. Tiltak kan fastslås gjennom planbestemmelser eller retningslinjer. Konsekvenser for folkehelse: Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for folkehelse. Intensjonen er at det skal ha positive konsekvenser. Dette er et sammensatt tema, men blant de arealmessige tiltak er det særlig tilrettelegging for gode møteplasser og muligheter for fysisk aktivitet som er relevant. Delatkeles i foreslått medvirkningsarbeid er en mulighet for å påvirke dette. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel ivaretar de krav som offentlige myndigheter stiller. Videre er det rådmannens mening at planprogrammet svarer på -og utfordrer, de forventninger politikerne i Stange har uttrykt om prioriterte politikkområder, slik det er vedtatt i gjennom kommuneplanens samfunnsdel Forslag til planprogram synliggjør muligheter og utfordringer utløst av målsetningen om befolkningsvekst på 1,2 % og den langsiktige arealstrategien med tre tiltaksområder. Rådmannen mener at det er vist nødvendige sammenhenger mellom disse overordnede målsetninger og at utvikling av blant annet næring, skole og barnehage, infrastruktur, gå- og sykkelstrategier, landbruk, tilgjengelighet til kulturlandskap og til Mjøsa, vil være med å underbygge attraktivitet, boligutvikling, tilflytting og vekst. De spørsmålene som er knyttet til vedtatt langsiktig arealstrategi med tre tiltaksområder som det refereres til, vil etter rådmannens mening være viktig grunnlag for diskusjon for å gjøre noen av de prinsipielle valg som planprogrammet legger opp. Rådmannen anbefaler at disse spørsmålene diskuteres i politiske fora tidlig i planprosessen. Planprogrammet viser til et opplegg for medvirkning fra så vel sektorinteresser som fra folk flest. Det faste utvalg for plansaker og til en viss grad kommunestyret, vil bli involvert ved å få referert planarbeidets utvikling, gjennom drøfting og ved å kunne fatte vedtak av prinsipiell betydning. Slik mener rådmannen at det sikres god politisk forankring underveis i prosessen. Kommuneplanens arealdel er et viktig verktøy for å oppnå målsetninger om vekst og utvikling innenfor forutsigbare rammer. Rådmannen mener det er viktig at planarbeidet igangsettes nå. Rådmannen anbefaler at planprogrammet for kommuneplanens arealdel nå legges ut til offentlig ettersyn og at det samtidig meldes oppstart slik at planarbeidet formelt kan starte. Vedlegg: Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel