Planprogram for detaljregulering av Sætermyrberget masseuttak

Transkript

1 Stange Asfalt Planprogram for detaljregulering av Sætermyrberget masseuttak

2 Planprogram for detaljregulering av Sætermyrberget masseuttak LGGlo ArD ArD Revisjon etter innspill fra kommunens administrasjon og grunneier LGGlo ArD ArD Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 433, NO-2303 Hamar Torggata 22, NO-2317 Hamar n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 2 av 21

3 Planprogram for detaljregulering av Sætermyrberget masseuttak 01 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Planprogrammets formål Om planprogram 7 2 Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer 8 3 Dagens situasjon Planområdet Tiltak og behov for regulering Omgivelsene Tiltak i og rundt planområdet 13 4 Metode prinsipp for videre utredning "0-alternativet" Utredningsalternativer 14 5 Forslag til plan- og utredningsprogram Generelt Avgrensning av omfanget for utredningen Antatte problemstillinger i planarbeidet Naturressurser Kulturminner Næringsliv og sysselsetting Grunnforhold Etterbruk Konsekvensutredningstema Naturmiljø Avrenning/forurensning/støy Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Trafikk og transport Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven Avbøtende tiltak 18 6 Prosess og organisering Organisering av planarbeidet Prosess for planprogram Informasjon og medvirkning Innspill 21 n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 3 av 21

4 Planprogram for detaljregulering av Sætermyrberget masseuttak Framdrift Behandling etter mineralloven 21 n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 4 av 21

5 Sammendrag Stange Asfalt har planer om å utnytte Sætermyrberget som masseuttak. Sætermyrberget ligger langs Sørlivegen i Stange kommune. Tiltaket er ikke innenfor rammene av overordnede planer og medfører dermed krav om konsekvensutredning med tilhørende planprogram. Planprogrammet legger rammene for det videre arbeidet med detaljreguleringsplanen og tilhørende konsekvensutredning. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 5 av 21

6 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN På vegne av Stange Asfalt AS legges det med dette til rette for uttak av fjellmasser fra Sætermyrberget i Stange kommune. Tiltaket omfatter eiendommene gnr/bnr 112/5 og gnr/bnr 96/1, samt deler av eiendom 315/1. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område der friluftsliv, skogbruk og viltinteresser dominerer. Formålet for reguleringsplanen er dermed ikke i tråd med gjeldende plan. Det er tidligere fremmet en forespørsel om regulering av området for Planutvalget i Stange kommune. I vedtaket fra kommunen åpnes det for igangsetting av reguleringsarbeid. Reguleringsarbeidet og tilhørende planprogram utføres av Norconsult AS på vegne av Stange Asfalt AS. Varsel om oppstart av planarbeidet sendes ut samtidig med at planprogrammet for "Detaljreguleringsplan for Sætermyrberget masseuttak" legges ut til offentlig ettersyn. 1.2 PLANPROGRAMMETS FORMÅL I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet vise behov for nødvendige utredninger vise opplegg for informasjon og medvirkning vise organisering og framdriftsplan n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 6 av 21

7 1.3 OM PLANPROGRAM For reguleringsarbeider som faller inn under forskrift om konsekvensutredning skal det utarbeides planprogram. Planprogrammet skal angi utredningsbehov, og skal i tillegg definere premissene for planarbeidet. Grunneiere og rettighetshavere bør så vidt mulig få forslag til planprogram tilsendt. Alternativt kan de tilskrives med opplysning om hvor forslaget til program ligger ute til offentlig ettersyn og hvor det kan finnes på Internett. Planmyndigheten vil være ansvarlig myndighet for fastsetting av planprogram for reguleringsplaner. Ved fastsetting av planprogram kan det gis premisser for arbeidet med forslag til reguleringsplan, herunder vurderinger av alternative utforminger av planen. Videre skal det klargjøres hvilke forhold som skal redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen, herunder hvilke undersøkelser som anses nødvendige for å klargjøre mulige virkninger av reguleringsforslaget. En skal så langt mulig basere seg på foreliggende kunnskap og at det er viktig å begrense innhenting av ny kunnskap til spørsmål som er relevant i forhold til behandlingen av reguleringsplanen. Beskrivelse av prosess i forbindelse med plansaken er angitt i kapittel 6. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 7 av 21

8 2 Rammer og premisser for planarbeidet 2.1 NASJONALE FØRINGER Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Plan- og bygningsloven Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Forurensningsloven Naturmangfoldloven Lov om kulturminner Vannressursloven Rikspolitisk retningslinje T-1442/12 Miljøverndepartementet, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, av Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. T-1475 Den europeiske landskapskonvensjonen 2.2 REGIONALE FØRINGER Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling 2.3 KOMMUNALE FØRINGER Kommuneplanens arealdel for Stange kommune , vedtatt I kommuneplanen er området avsatt til LNF-område der friluftsliv, skogbruk og viltinteresser dominerer. Utsnitt av kommuneplanen er vist under. Kommuneplanen har retningslinjer knyttet til bestemmelsen om plankrav ( 1.3 Områder for råstoffutvinning). Her er det angitt retningslinjer som må ivaretas i arealplanleggingen. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 8 av 21

9 Planområdet er vist med lilla oval sirkel Stange kommunes planstrategi Planstrategien for Stange kommune ble vedtatt I den vedtatte planstrategien er det lagt opp til en helhetlig revisjon av kommuneplanen. Revisjonen av arealdelen er i kommunens planstrategi foreslått gjort i etterkant av endelig vedtak av kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt I samfunnsdelen er det lagt føringer for infrastruktur og langsiktig arealstrategi. Det skal tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnettet og jernbane Nye utbyggingsområder skal, så langt som mulig, utnytte eksisterende infrastruktur. Et overordnet prinsipp for næringsutviklingen i kommunen, er å tenke rett næring på rett n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 9 av 21

10 sted. Prinsippet baserer seg på en hensiktsmessig plassering av næringen ut i fra transportbehov næring som generer minimal, noe og mye biltrafikk. Prinsippsak for massetak i Stange kommune, vedtak i planutvalget, 5. juni 2014 Hensikten med saken som ble behandlet i planutvalget var å belyse og drøfte relevante planmessige forhold rundt etablering av massetak i Stange kommune. Initiativ knyttet til planlegging av masseuttak kom inn til kommunen som en følge av at blant annet Vegvesenet over tid har påpekt at det er behov for steinmasser. De foreslåtte områdene har ikke vært i tråd med kommuneplanens arealdel i og med at de er angitt som LNF-områder. Initiativene ville vanligvis blitt behandlet som innspill til rullering av kommuneplanens arealdel, men det vil i den nåværende situasjonen ikke kunne bidra til å avhjelpe det konkrete behovet som nå finnes. Oppsummert er de viktigste vurderingskriterier ved forespørsel om regulering til massetak som følger: Lokalisering Nærhet til overordnet transportsystem Konfliktnivå i forhold til omgivelser Nærhet til markedene Helhetlig vurdering av totaliteten av massetak i kommunen Mulighet for etterbruk I Rådmannens innstilling heter det: "Ut i fra en vurdering basert på prosjektbeskrivelsene og annen kjent kunnskap, samt sakens kompleksitet, vurderer rådmannen at det er behov for konsekvensutredning for alle de tre områdene. Det redegjøres nærmere opplegg for planprosess og konsekvensutredning i planprogram" Fra vedtaket i planutvalget heter det: "Planutvalget merker seg positivt at grunneiere har vurdert sine muligheter for å imøtekomme etterspørselen etter masser i regionen, det viser et samfunnsansvar. Samtidig har Stange kommune et ansvar for å ivareta helheten i planleggingen. Planutvalget i Stange kommune tar rådmannens orientering til etterretning og slutter seg til vurdering om planprosess for forespørsler om regulering av masseuttak. Kommunen tar en koordinerende rolle i planarbeidet. Det faste planutvalg selv inntar en aktiv rolle, og følger planarbeidet ved milepæler i prosessen. Planutvalget slutter seg til rådmannens vurdering, og finner at det er grunnlag for å kreve konsekvensutredning som del av reguleringsplanprosessen." I samme møte i planutvalget ble forespørslene om regulering av de ulike de tre områdene for massetak behandlet enkeltvis. I saken om Sætermyrberget ble vedtaket at planutvalget legger rådmannens vurdering og prinsippsaken til grunn og åpner for regulering av Sætermyrberget. Planutvalget finner at det er grunnlag for å kreve konsekvensutredning som en del av reguleringsprosessen. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 10 av 21

11 3 Dagens situasjon 3.1 PLANOMRÅDET Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 112/5, 36/1 og mindre deler av eiendom 315/1. Arealet som er foreslått regulert er på omkring 120 dekar. Området ligger rett sør for Sørlivegen (fv.232) og like øst for skogsbilvegen Maurdalsvegen. Området består av kollen Sætermyrberget. Øst for Sætermyrberget ligger Sætermyra, myra avgrenser eventuelt uttaksområde. Omkring 250 meter sør for det foreslåtte området renner Kolobekken. Uttaksområdet er i hovedsak grunnlendt skogvokst fastmark. Skogen er på størsteparten av det foreslåtte området beskrevet å være av lav bonitet. Det foreslåtte området berører ikke arealer med dyrkbar jord. Området ligger skjermet fra bebyggelse, den nærmeste boligbebyggelse er over en kilometer unna. Det er ikke registrert spesielle forhold knyttet til naturmangfold innenfor planområdet. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller SEFRAK-registrerte bygninger i tilknytning til området. 3.2 TILTAK OG BEHOV FOR REGULERING Som en følge av at Statens vegvesen ved flere anledninger har påpekt at det er et stort behov for gode fjellmasser til de store samferdselsprosjektene i regionen, i hovedsak utbyggingen av E6 n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 11 av 21

12 nordover fra Kolomoen og rv. 3/25 fra Ommangsvollen til Grundset. Som en følge av de store samferdselsprosjektene har vegvesenet oppfordret til at det legges til rette for nye og/ eller utvidelse av eksisterende masseuttak. Det er gjort en grov vurdering av hvilket område som kan være aktuelt å ta ut masser. Sætermyrberget er en åsrygg med høyeste punkt på i overkant av 220 moh. Langs østsiden av området ligger Sætermyra, denne ligger under kote 190. Selve uttaksområdet er avgrenset til omkring 120 daa. Det er lagt til grunn at uttaket legges noe over grunnvannsnivået noe som trolig vi gi et nedre uttaksnivå på moh. Med en forsiktig antatt gjennomsnittshøyde på uttaket på 15 meter vil dette gi et mulig uttaksvolum på i størrelsesområde 1,5 til 2 millioner faste m 3 fjellmasser. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 12 av 21

13 3.3 OMGIVELSENE Arealene rundt planområdet består av noe myrlendt terreng mot øst, og ellers i hovedsak skogkledd mark med varierende bonitet. Sætermyra er grøftet og betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Nord og vest for planområdet ligger henholdsvis fv. 232, Sørlivegen og skogsbilvegen Maurdalsvegen 3.4 TILTAK I OG RUNDT PLANOMRÅDET Ingen kjente tiltak i og rundt planområdet n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 13 av 21

14 4 Metode 4.1 PRINSIPP FOR VIDERE UTREDNING Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket. Formålet med tiltaket og viktige målsettinger for tiltak skal ivaretas. Konsekvensutredningen skal beskrive dagens situasjon i området og konsekvenser ved gjennomføring av tiltak. Konsekvensutredningen skal jf. 9 ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og om nødvendig oppdatere den. Planlegging og konsekvensutredning tar utgangspunkt i bestemmelsene om bærekraftig bruk i Naturmangfoldlovens kap. II. Beslutningene i saken skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmiljøet. Håndbok V712 Konsekvensanalyser, utarbeidet av Statens vegvesen gir en metodisk plattform for arbeidet med konsekvensutredning og legges til grunn for det arbeidet som her skal gjøres "0-alternativet" 0-alternativet skal beskrives, og benyttes som sammenlikningsgrunnlag for å få fram de ulike konsekvensene. Med 0-alternativet menes at det aktuelle tiltaket ikke gjennomføres som forutsatt. En utredning/beskrivelse av 0-alternativet kan omfatte konsekvensene sett fra tiltakshavers ståsted (dvs. en nærmere begrunnelse for at tiltaket gjennomføres), og utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres Utredningsalternativer Innenfor den valgte lokaliseringen bør det vurderes flere alternative løsninger. Dette gjelder i dette tilfellet i hovedsak uttaksomfang. På detaljplannivå vil alternativvurderinger som oftest dreie seg om alternative tiltak for utforming eller avbøtende tiltak for å redusere ulemper. For reguleringsplaner i strid med oversiktsplan vil det imidlertid normalt være aktuelt å stille krav om utredning av alternativ lokalisering. Det vil her være naturlig å nevne de andre massetak-områdene som utredes parallelt med Sætermyrberget. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 14 av 21

15 5 Forslag til plan- og utredningsprogram 5.1 GENERELT I planprogrammet har man forsøkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt på problemstillinger knyttet til planforslaget og temaer som skal konsekvensutredes. 5.2 AVGRENSNING AV OMFANGET FOR UTREDNINGEN I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. 5.3 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses i forslagsstillers planbeskrivelse. Følgende problemstillinger er kjent i denne fasen av planarbeidet: Naturressurser Sætermyrberget består i hovedsak av skog med lav bonitet. Det foreligger skogbruksplaner i området, og skogen innenfor planområdet er vurdert å være i hogstklasse 5. Det er produktive skogsarealer rundt planområdet, tiltakets påvirkning på skogsarealene synliggjøres i planbeskrivelsen Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området. En vurdering av behovet for nærmere undersøkelser foretas av Hedmark fylkeskommune i forbindelse med høring av planprogram Næringsliv og sysselsetting Planområdet genererer i dag ingen sysselsetting. Tilrettelegging av området og uttak vil generere sysselsetting i driftsperioden. Uttaksvolumet er foreløpig beregnet til i størrelsesorden 1,5-2 mill faste m 3 fjellmasser. Forholdene vil bli omtalt i reguleringsbeskrivelsen Grunnforhold Behovet for grunnundersøkelser kartlegges i forbindelse med reguleringsplanen n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 15 av 21

16 5.3.5 Etterbruk Området ligger i LNF-område der friluftsliv, skogbruk og viltinteresser dominerer. Arealene ligger utenfor SMAT samordnet plan for miljø, areal og transportutvikling. På grunn av områdets gunstige plassering i forhold støy mot omgivelsene kan området egne seg godt for ulike formål som gjerne er vanskelig å finne lokaliteter til. Dette kan være støyende industri, skytebaner, motorsport etc. Norsk industri er opptatt av at eksisterende industriområder er under press på grunn av boligområder som bygges nærmere eksisterende bedrifter og problemer med å finne egnede nye områder. Alternativt kan området istandsettes i tråd med dagens bruk som LNF-område. Landskapsformen gjør at inngrepet ikke nødvendigvis blir så synlig etter at uttaket er avsluttet. Forholdene til etterbruk omtales i reguleringsbeskrivelsen. Det bør dokumenteres behov for evt. bruk til næringsområde etter endt uttak av masser. 5.4 KONSEKVENSUTREDNINGSTEMA Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. Tiltaket er her vurdert opp mot vedlegg IV i forskriften og følgende temaer er vurdert å være aktuelle å utrede: Naturmiljø Alle offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter naturmangfoldsloven 8-12, og vurderingene skal fremgå i reguleringsplanforslaget. Tiltakets påvirkning av plante og dyreliv i området skal vurderes. Planarbeidet skal redegjøre for hvordan prinsippene for ivaretagelse av naturtyper og arter i Naturmangfoldloven er hensyntatt. Det tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap fra Miljødirektorates naturbase og artsdatabanken som viser evt. registreringer i området. I databasene til Skog og landskap "Kilden" er det registrert gammel skog (barskog) på Sætermyrberget, og det finnes lokaliteter med liggende og stående død ved sør for tiltaksområdet. Grunnlagsdata og behov for datainnsamling Det er usikkert om tiltaksområdet er kartlagt tidligere, men på bakgrunn av ovenfor nevnte registreringer vurderes området å potensielt inneha naturverdier. Det gjennomføres en befaring i området, for å få en bedre oversikt over hvilke verdier som kan bli berørt Avrenning/forurensning/støy Kolobekken og Sæterbergsmyra avgrenser uttaksområdet i sør og øst. Det er også et mindre bekkedrag på nordsiden av planområdet ned mot Sætermyra. Uttak av masser gir risiko for avrenning, og det vil kunne forekomme spredning av finstoff fra produksjonen som følge av avrenning av naturlig overflatevann. Den nærmeste bebyggelse ligger i vest for uttaksområdet langs vegen Tallbergroa, det er over 1,2 kilometer til nærmeste eiendom med bebyggelse (Lindstadsvea). Denne bebyggelsen ligger likevel nærmere andre støykilder som massetaket på Sørli, Dovrebanen og Sørlivegen. Det er ingen bebyggelse langs Sørlivegen og fram til E6. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 16 av 21

17 Temaer som skal belyses: En enkel støyvurdering av tiltaket i henhold til T-1442/12 skal gjennomføres basert på erfaringstall. Tiltak ved støvflukt fra uttaks- eller lagringsområdet skal gjøres rede for i planforslaget. Det skal vurderes behov for tiltak for håndtering av overvann fra uttaksområdet. Grunnlagsdata og behov for datainnsamling Terrengmodellen vil være grunnlag for støyvurdering Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv er begreper i dagligtalen, men er samtidig begreper som kan defineres på flere ulike måter. Begge begrepene er knyttet til mennesker som brukere og/ eller beboere, og til de fysiske omgivelsene som har betydning for dem. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Temaer som skal belyses er: Tiltakets påvirkning på mulighetene for uteopphold og rekreasjon så som orienteringskart, turstier osv. Evt. behov for avbøtende tiltak Grunnlagsdata og behov for datainnsamling Vurdering av uteopphold og rekreasjon baseres på tilgjengelige data i kommunen Landskapsbilde Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. I tillegg skal landskapet sett fra uttaksområdet vurderes. Landskapsbilde omfatter alle våre omgivelser, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Temaet landskapsbilde skal ta for seg de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene. Fjernvirkningen og nærvirkningen av alternativene må være med i utredningen. Kvalitet og verdier i landskapet skal beskrives og kartfestes. Innenfor temaet landskapsbilde, skal også eventuelle avbøtende tiltak vurderes og beskrives. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 17 av 21

18 Massetak framstår gjerne som sår i landskapet og kan være godt synlig. Det aktuelle uttaksområde vil ligge lite synlig for omgivelsene. Fjernvirkningen vil pga. det relativt flate terrenget og at områdene rundt er skogbevokst trolig være liten. Temaer som skal belyses er: Innsyn og skjerming Terrengsår skjæringer Tilbakeføring og istandsetting av området Grunnlagsdata og behov for datainnsamling Grunnlagsdata vil være kartgrunnlag i form av en terrengmodell. Befaring av området vil være en viktig del av grunnlaget for vurdering av landskapsbilde Trafikk og transport Det skal i planprosessen avklares hvordan atkomst til og fra masseuttaket skal løses. Aktuelle problemstillinger er: Hensiktsmessig atkomstforhold og trafikksikkerhet Transportarbeid av lokaliseringen i forhold til markedet. Grunnlagsdata og behov for datainnsamling Behov for masser i større samferdselsprosjekter og avstand til disse kartlegges Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3 Det må vurderes tiltak både i anleggsfasen og i driftsfasen for å stå best mulig rustet mot eventuelle ulykker. Temaer som spesielt belyses er: Sprengning. Brann i maskiner og fare for spredning til skog Temaet belyses gjennom en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) iht pbl 4.3. og hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/forsyning med mer Avbøtende tiltak Eventuelle avbøtende tiltak beskrives i den grad det er nødvendig. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 18 av 21

19 6 Prosess og organisering 6.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Tiltakshaver for planarbeidet er Stange Asfalt AS. Norconsult AS er engasjert for å bistå tiltakshaver med utarbeidelse av planmaterialet. En representant for grunneierne, som eier området som tenkes utnyttet, holdes orientert i planprosessen og tas med på vurderinger rundt etterbruk av området. 6.2 PROSESS FOR PLANPROGRAM Under følger en illustrasjon av prosessen med utarbeidelse av planprogram fram til utarbeidelse av planmateriale og konsekvensutredning. Spesielt for sakene om massetak i Stange kommune er at planutvalget inntar en aktiv/koordinerende rolle og behandler også planprogrammet før det legges ut til høring. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 19 av 21

20 6.3 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Det legges vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. I tråd med PBL 5-2 sendes planprogrammet ut til berørte parter og til statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Høringsperioden for planprogrammet er 6 uker. Lag, foreninger og offentlige myndigheter varsles med brev og gis anledning til å komme med uttalelser til planprogrammet. Berørte parter inviteres med dette til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av legges forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endelig planprogram fastsettes av planutvalget på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Ved fastsettingen kan planutvalget gi nærmere retningslinjer for planarbeidet herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. Igangsetting av planarbeidet kunngjøres i lokalpressen og på kommunens internettsider, og samtidig legges forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og legges ut på Gjennom planprosessen vil relevante plandokumenter bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelig i servicetorget i rådhuset. Orientering om eventuelle åpne møter bør også legges til her. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart/berørte grunneiere/parter varsles med brev Høring av planprogram Møter med berørte naboer og grunneiere, samt offentlige myndigheter med særlige interesser i området. Fastsetting av planprogram - utsending av fastsatt planprogram til de som har gitt uttalelser Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Vedtak reguleringsplan som offentliggjøres n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 20 av 21

21 6.4 INNSPILL Frist for innspill til reguleringsplanen og planprogrammet er Etter høringsperioden for planprogrammet vil innspillene bli vurdert før det blir lagt frem et revidert planprogram for politisk behandling. Innspill kan sendes: - Per post: Norconsult AS, Pb 433, 2303 Hamar - Per e-post: arnstein.dale@norconsult.com eller lars.gudbrand.glotvold@norconsult.com 6.5 FRAMDRIFT Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. Mars 2015 Mai 2015 Mai - juni 2015 Juni eller september 2015 September - oktober 2015 Juni eller september 2015 Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging, høring av forslag til planprogram, møter med berørte naboer og interessenter, evt. framlegging i planforum og evt. særmøter med berørte offentlige myndigheter. Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av reguleringsplan og KU 2. gangs behandling i planutvalget. Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan og KU (alternativt juni juli 2015) Åpent informasjonsmøte September november 2015 Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan og KU 6.6 BEHANDLING ETTER MINERALLOVEN Tiltakshaver må søke om driftskonsesjon i henhold til Mineralloven. Direktoratet for mineralforvaltning gir konsesjon og vil ha ansvar for tilsyn av virksomheten. n:\515\08\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planprogram\planprogram for sætermyrberget.docx Side 21 av 21