Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 % I

Transkript

1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 % I Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt m 2 energioppfulgt hver uke. Energiforbruket i 2013 var på rundt 105 millioner kwh for disse byggene. Dette arealet har godt dokumenterte målinger tilgjengelige for evaluering, og det er disse bygningene som er omtalt i denne rapporten. I 2013 ble det årlige målet om 2,5 % energieffektivisering 1 nesten nådd. Den samlede besparelsen var på 2,3 %. Figur 1 viser /besparelser i forhold til 2012 for bygningene delt opp i fem kategorier. Alle resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigerte for utetemperatur og gjelder spesifikt forbruk (kwh/m 2 ). 4 % Besparelser fordelt på bygningskategori 2013/ % 0 % -2 % -0,9 % 4,2 % -2,6 % -2,5 % -5,4 % -4 % -6 % -8 % -10 % Barnehager Idrettsanlegg Skoler Sykehjem Andre bygg Figur 1: Besparelser/ fordelt på bygningskategori 2013/ Det er satt et mål om en besparelse på 7 % pr år i perioden Reduksjon av totalt energiforbruk med 2,5 prosent i økonomiplan og budsjett for 2013.

2 1 BEREGNINGENE Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiforbruket øker i takt med økt areal. I denne rapporten fremstilles energiforbruket per kvadratmeter oppvarmet bygningsmasse, også kalt spesifikt forbruk. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det gjort temperaturkorrigering av temperaturavhengig energiforbruk. Energiforbruket er ikke korrigert for eventuell endret brukstid, da det ikke finnes data for brukstid for de ulike årene. 2 RESULTATENE Den totale besparelsen i 2013, kontra 2012, var på 2,3 %. I årene før 2012 har nye bygg gitt vesentlige bidrag til å senke kommunens spesifikke energiforbruk. Det var kun ett nytt bygg i 2013 (Sandmoen Brannstasjon) og det kan konkluderes med at besparelsene hovedsakelig er resultater av investeringer i energieffektivisering. Enøk-tiltak er presentert i avsnitt 4.3. i både kwh og prosent presenteres for hvert enkelt bygg i vedlegg B. Enkelte bygg er tatt bort fra /besparelses-beregningene på grunn av ikke registrert forbruk eller ikke representativt forbruk (vedlegg A). 2.1 BYGNINGSKATEGORIENE Barnehager: Byggkategorien barnehager består av 114 barnehager som til sammen utgjør et areal på nærmere m 2. Det er fem nye barnehager som kun har drift i siste del av 2013, og de er unnlatt fra besparelsesberegningene for Barnehagene står for 11,4 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total energibesparelse for 2013 for barnehagene er 0,9 %. Idrettsanlegg: Kategorien består av 14 bygg med drøyt m 2 bruksareal. Idrettsanleggene står for 11,4 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Totalt for 2013 for idrettsanleggene er 4,2 %. Det ble registrert vesentlige besparelser i tidligere år for denne bygningskategorien, men i 2013 har enkelte idrettsbygg slitt med tekniske feil (Ranheim Friidrettshall) og skader (Munkvollhallen). Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 2

3 Skoler: Kategorien består av nærmere m 2 fordelt på 56 skoler. Skolene står for 41,5 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total energibesparelse for 2013 for skoler er 2,6 %. Sykehjem: Byggkategorien består av 26 bygninger som utgjør nesten m 2. Sykehjemmene står for 28,2 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total energibesparelse i 2013 for sykehjem er 2,5 %. I de tidligere årene var det ikke registrert vesentlige besparelse i denne bygningskategorien. I 2013 ble det registrert en vesentlig besparelse som kan tilskrives enøk-investeringer på slutten av 2012 og starten av Andre bygg: Byggkategorien består av 14 bygg som utgjør nesten m 2. Andre bygg står for 7,5 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Dette er Bolig-Ranheimveien 149, Breidablikk utbyggingsområde- bygg D, Folkebiblioteket, Hornemannsgården, Håkon Magnussonsgt 5 (bilskolen), ISAK adm., Leangen gård, LKV(Mellomv.5, Lademoen Kunstnerverksted), Mellomveien 32 adm. (Trikkestallen), Produksjonskjøkkenet, Ranheim brann og ambulansestasjon, Risvollan Helsestasjon, Rådhuset og Sandmoen brannstasjon. Besparelsen i 2013 var på 5,4 %. Ranheim brann og ambulansestasjon kun har drift i siste del av 2013 og er utelatt fra beregningene. 3 FORDELING ENERGIBÆRER I følge Energi- og klimahandlingsplanen skal bruk av olje fases ut, og det skal legges om til vannbåren varme. Dette åpner for økt bruk av fjernvarme, bioenergi, varmepumper og andre fornybare kilder. Oljekjelene i mange kommunale bygg er utstyrt med målere slik av oljeforbruket kan avleses. Disse avlesningene ble tidligere levert automatisk til energioppfølgingssystemet til Trondheim eiendom. Etter at Trønderenergi Nett overtok som nettleverandør falt denne ordningen bort, og det eksisterer svært få oljemålinger for perioden etter september Det eksisterer imidlertid innkjøpstall, hvor kjøp av olje kan gi en god indikasjon på olje brukt innen de ulike kategoriene. Som ledd i kommunens mål om økt bruk av bioenergi, arbeides det med oppføring av lokale bioenergisentraler i områder hvor fjernvarme ikke er et alternativ. Et prosjekt er igangsatt på Spongdal, med helse og velferdssenter og skole som varmekunder. Dette prosjektet blir ferdigstilt første kvartal i Tekniske forskrifter krevet at 60 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Innenfor Statkraft Varme sitt konsesjonsområde kan kravet enkelt fylles med bruk av fjernvarme. Utenfor fjernvarmeområdet er varmepumpe et alternativ, og i 2013 kom for eksempel byggene Haukåsen barnehage og boliger i Skjermveien 45 med varmepumpe. Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 3

4 4 ENERGIARBEIDET - HOVEDAKTIVITETER Det arbeides med energi på flere områder i Trondheim kommune. I de påfølgende kapitlene er hovedaktivitetene beskrevet. 4.1 ENERGIOPPFØLGING/ENERGILEDELSE I de energioppfulgte byggene følges energiforbruket nøye fra uke til uke. Hvert bygg har et ET-diagram (Energi-Temperatur-kurve; Figur 2) som viser et forventet energiforbruk ut i fra hvilken utetemperatur det har vært. Hvis energiforbruket ligger over forventet forbruk en uke, letes det etter årsak til dette. Mulige årsaker kan være økt bruk av bygget (for eksempel en skole der det har vært loppemarked i helga), feil på tekniske anlegg på bygget eller liknende. Gjennom energioppfølging oppdages feil raskt og kan utbedres før de gir vesentlig. Driftsoperatørene, Sentral Drift og energirådgiverne ved Trondheim eiendom samarbeider gjennom definerte oppgaver om å energioppfølge byggene. Figur 2: ET diagram for E.C. Dahls helse- og velferdssenter Figur 2 viser energiforbruk pr uke for E.C. Dahls helse- og velferdssenter. Ukeforbruket for 2013 (de blå prikkene) ligger vesentlig lavere enn ukeforbruket for 2012 (gule og grå prikker). Grunnen til dette er at det i august 2013 ble installert roterende gjenvinner på ventilasjonsanlegget. Energiforbruket ble redusert med cirka kwh per uke. Per år utgjør dette en besparelse på kwh. Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å tilpasse driftstid til faktisk bruk av bygget. Ventilasjon og varme som står på når bygget er tomt, er et unødvendig energisluk. Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 4

5 Ved energimerking evalueres målt energiforbruk opp mot det simulerte energibehovet for å sjekke om bygget bruker mer en det burde. Nybygg følges opp for å se til at energiforbruket er i tråd med energimålene i byggeprosjektet. Lønnsomhet av investeringer i energibesparende utstyr som varmepumper, solfangere og andre tiltak følges opp. Det jobbes for at vannbåren varme skal prioriteres ved rehabiliteringer og tilbygg. 4.2 ENERGIMERKING ENØK-ANALYSER Energimerkeforskriften tilsier at alle bygg med oppvarmet areal over 1000 m² skal energimerkes. For Trondheim kommune innebærer dette i underkant av 100 bygg. Energimerkingen knyttes tett opp mot bygningenes hovedvedlikehold ved at energimerking og vurdering av enøk-tiltak gjøres i forkant av dette. Gjennomføring av enøk-tiltak koordineres deretter med den ansvarlige for hovedvedlikeholdet på det respektive bygget. I 2013 ble det gjennomført energimerking av totalt 39 bygg (8 skoler og 11 helse- og velferdssenter, 3 barnehager, 7 idrettshall og 10 andre bygg). Totalt er nå 90 bygg energimerket. 4.3 INVESTERINGSMIDLER TIL ENØK, SAMT ENOVA-MIDLER Trondheim kommune har i de senere år satt av investeringsmidler til å gjennomføre energibesparende tiltak i egen bygningsmasse. Følgende prosjekter ble støttet i 2013: Bygg Tiltak Tilskudd fra Enova SF (norske kroner) Produksjonskjøkkenet Varmegjenvinning fra kuldeanlegg Tilskudd enøkmidler (norske kroner) Energi-gevinst pr. år Åsveien skole Passivhus skole Tempe HVS Lysstyring. Ombygning aggregat Nedre Flatåsen skole Åstadhagen barnehage Munkvoll HVS Buran HVS Selsbakk skole (paviljong) Tiriltoppen barnehage Oppgradering SD Behovsstyring av ventilasjonsaggregat Lavenergi nybygg Ombygning aggr. til roterende gjenvinner Ombygning aggr. til roterende gjenvinner Tilkobling varmestyring/ventilasjon til SD Lavenergi barnehage Schneider. Oppgradering til Windows Lade alle 80 Lavenergi nivå SUM Tabell 1 Tiltak støttet av enøk-investeringsmidler i Tiltaket omfatter oppgradering av software for SD-anlegg levert av Schneider AS. Oppgraderingen av software omfatter Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 5

6 I 2013 er det tildelt støtte til 11 prosjekt. Totalt støttebeløp er kr inkl mva. Enova SF har flere støtteprogram som tilbyr investeringsstøtte til enøk-tiltak. Trondheim eiendom og Utbyggingsenheten har gjennom prosjektene i tabell 1 fått tilsagn på kr i støtte gjennom Enovas støtteprogram. Beregnet årlig energibesparelse på prosjektene er ca kwh/år. 4.4 ENØK DRIFTSMIDLER For 2013 ble Trondheim eiendom tildelt 2,3 millioner kr som driftsmidler til enøk-tiltak. Midlene var øremerket: 1,0 mill.kr. til feilretting automatikk 0,3 mill.kr. til ombygging sentralvarmeanlegg 1,0 mill.kr. til etterisolering av fyrrom Når det gjelder etterisolering av fyrrom ble brorparten av rommene etterisolert i I 2. tertialrapport ble det rapportert en omdisponering av midlene hvor posten for etterisolering ble redusert til 0,3 mill. kr og post for feilretting av automatikk ble økt tilsvarende. Totalt er det gjennomført 48 tiltak med følgende fordeling: 1,51 mill.kr til feilretting og oppgradering av automatikk 0,24 mill.kr til ombygning av sentralvarmeanlegg 0,25 mill.kr til etterisolering av fyrrom Det er gjennomført prosjekter for totalt 2,0 mill.kr. På grunn av manglende kapasitet på entreprenørsiden er enkeltprosjekter ikke sluttført i Det er overført 0,3 mill.kr til 2014 for sluttføring av prosjektene. Gjennomførte prosjekter er vist i vedlegg D. 4.5 ENØK MIDLER TIL IDRETTSBYGG I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan for ba bystyret rådmannen fremlegge en plan for å videreføre kommunens gode innsats på enøk samt forsterke denne for idrettsbygg. Rådmannen fikk tidsfrist i første halvdel av 2013 til å legge frem denne planen for formannskapet, noe som resulterte i en bevilgning på 10 millioner kroner til enøk-investeringer for dette formålet. Saksframlegg Enøk-midler til idrettsbygg, arkivsak 13/14889, beskriver planlagte tiltak med investeringsbehov samt beregnede besparelser. Prosjektene er under gjennomføring og planlegges sluttført i 2014/2015. Det gjennomføres til sammen 22 tiltak ved 7 idrettsbygg/anlegg. Ved gjennomføring av alle tiltak beregnet samlet årlig energibesparelse blir kwh/år. Trondheim eiendom vil utarbeide en egen sluttrapport på prosjektet. 4.6 ENOVA SØKNADER FOR EKSISTERENDE BYGG I 2013 fikk Trondheim eiendom innvilget tre søknader til Enova: kroner for kartlegging av enøk tiltak, kroner for enøk-prosjekter i Idrettsbygg og kroner for installering av varmepumpe på Solbakken skole i en samlesøknad med tiltak i flere bygg. 4.7 NYBYGG/REHABILITERINGER Trondheim kommune har et selvpålagt krav om et forbedret energinivå i forhold til forskriftskravene. Dette kravet gjør at nye bygg vil bidra til å redusere det spesifikke energiforbruket. Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 6

7 Nybyggene kan i en startfase ha et høyere energibruk enn tiltenkt. Dette er på grunn av at man i en startfase lar ventilasjonsanlegget gå kontinuerlig hele døgnet for å lufte ut byggestøv og emisjoner. Dette er et nødvendig. Trondheim eiendoms erfaring er at også innregulering og optimalisering av tekniske anlegg vil bidra til et noe høyere forbruk når et nytt bygg tas i bruk, og det arbeides derfor aktivt for å redusere slikt overforbruk til et minimum. Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 7

8 VEDLEGG - BESPARELSER PÅ HVERT ENKELT BYGG Under følger en oversikt over besparelser/ for hvert enkelt bygg som blir energioppfulgt. Noen av byggene har det dessverre ikke vært mulig å ta med i beregningene av ulike grunner, som målerfeil, endring av bruksareal, ujevn drift eller tilsvarende. For bygg der det har vært vanskelig å korrigere slike feil, er det valgt å utelate bygget fra evalueringen. Det totale arealet av de utelatte bygningene i denne rapporten er m 2. Det tilsvarer 22,35 % av den energioppfulgte bygningsmassen m 2 er totale arealet av de utelatte skoler som er stor sett utelatt på grunn av manglende oljemålinger. Følgende bygg er utelatt fra evalueringen: Barnehager Ferista Friluftsbarnehage Firkanten Barnehage Hammersborg Barnehage A. BYGG UTELATT FRA EVALUERINGEN Kommentar Lagt varmekabel langs vannledninger(200m, 3kw) for å unngå frostskade. Varmekablene ble installert for å beskytte varmtvannsledninger mot frysing En del av barna fra Selsbakkhøgda barnehage har flyttet inn i Cramo bygget på Hammersborg barnehage. Dette gir ujevnt bruk. Krinkelkroken Barnehage Fastkraft forbruk ble ikke registrert før november 2013 Nidarvoll barnehage Rehabilitering i 2012 Midlertidig barnehage på Utleira hg brakke) Bygget står tomt. Stabburet barnehage Mangler fjernvarme data fra til Viktor Baumannsvei 37 (Midlertidig Hammersborg bhg) Idrettsanlegg Hammersborg barnehage bruker dette bygget midlertidig i tillegg til deres egne to brakke bygg. Dette gir ujevnt bruk. Dalgård Ishall Kjøleanlegg ble skiftet i sommer 2012 Granåsen skianlegg Energibruk avhengig av snøproduksjon Huseby badet Fjernvarmemåler ble installert i desember 2012 Huseby hallen Fjernvarmemåler ble installert i desember 2012 Leangen ishall Anlegget er under rehabilitering Vikåsenhallen Varme fra Markaplassen skole ble målt først fra april 2013 Skoler Berg b.skole Manglende målinger for oljeforbruk i 2012 Bispehaugen b.skole Brøset Interim skole Skole rehabiliteres Midlertidig skole med ujevn bruk. Hoeggen u.skole Manglende målinger for oljeforbruk i 2012 Huseby skole Fjernvarme måler ble installert i desember 2012 Markaplassen skole Manglende måledata grunnet bytte av målerstruktur Nypvang b.skole Manglende målerverdier fra pelletsanlegget Energioppfølgingssystemmet vårt til februar Ranheim gamle skole Bygget har redusert drift. skolesskole(ranheimsvegen Sjetne b/u skole Rehabilitering i løpet av sommer 2012 Solbakken b.skole Skole rehabiliteres Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 8

9 Spongdal b/u skole Manglende målinger for forbruk av bioenergi Stabbursmoen b/u skole Manglende målerdata for paviljonger før februar 2012 Sverresborg (mid. skole) Midlertidig skole med ujevn bruk. Tonstad skole Rehabilitering i løpet av 2012 Ugla u.skole Manglende målinger for oljeforbruk i 2012 Sykehjem Byneset helse- og velferdssenter Forbruk ble ikke registrert i juni og desember 2013 Nypantunet helse- og velferdssenter Manglende målerverdier fra pelletsanlegget i energioppfølgingssystemet vårt til februar Persaunet helse- og velferdssenter Ujevnt bruk Tyholt helse- og velferdssenter Brukere på Tyholt helse- og velferdssenter har flyttet ut i 2013 Andre bygg Bolig-Ranheimveien 149 Fastkraft måler ble installert i desember 2012 Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 9

10 B. BYGG I EVALUERINGEN Under følger en oversikt over hvor mye hvert enkelt bygg i beregningen har hatt i besparelse/. Barnehager Areal (m 2 ) forbruk i 2013 forbruk i 2012 (%) Angelltrøa barnehage ,5 % Blomsterbyen Barnehage ,1 % Brannhaugen Barnehage ,9 % Breidablikk (gml) barnehage ,9 % Breidablikk-ny-barnehage ,0 % Brinken barnehage ,3 % Bromstad barnehage ,9 % Brøset(Marikåpa) Barnehage ,8 % Brøset(Prestekragen) Barnehage ,1 % Cecilienborg barnehage ,2 % Charlottenlund barnehage ,2 % Dalsenget barnehage ,9 % Festningen(Rosenborg park) barnehage ,3 % Flatåsen barnehage ,9 % Furutoppen barnehage ,5 % Gartneriet (Elgeseter) Barnehage ,6 % Gjørtlervegen barnehage ,4 % Havsteinaunet (Gulthus) barnehage ,5 % Havsteinaunet (Rødthus) Barnehage ,6 % Haukåsen Barnehage ,4 % Hårstad Barnehage ,3 % Ila barnehage ,0 % Iladalen barnehage ,1 % Jotunheimen barnehage ,8 % Klæbuveien Barnehage ,1 % Kolstad barnehage ,2 % Kongsgården barnehage ,8 % Korsvika barnehage ,9 % Kulsås Barnehage ,7 % Kystadåsen barnehage ,4 % Kyvatnet naturbarnehage ,5 % Leistad Barnehage ,9 % Lian naturbarnehage ,8 % Lidarende Barnehage ,7 % Lohove Barnehage ,7 % Majorstuen Barnehage ,9 % Moltmyra Barnehage ,3 % Munkvoll barnehage ,6 % Myrskogen Barnehage(Gjerlovsv2) ,1 % Møllebakken (Møllestua) Barnehage ,5 % Møllebakken barnehage ,9 % Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 10

11 Barnehager Areal (m 2 ) forbruk i 2013 forbruk i 2012 (%) Møllenberg barnehage ,1 % Nedre Flatåsen Barnehage ,5 % Nordslettveien barnehage ,2 % Nypvang barnehage ,5 % Okstad barnehage ,5 % Okstadvegen Barnehage ,4 % Persaunet barnehage ,9 % Porsmyra Barnehage ,8 % Presthus gård barnehage ,7 % Ranheim barnehage ,0 % Ringen barnehage ,1 % Risvollan midlertidige barnehage ,1 % Rognbudalen barnehage ,5 % Romemyra barnehage ,1 % Romolslia(Gammelbygg) barnehage ,1 % Romolslia(Nybygg) Barnehage ,8 % Rye barnehage ,8 % Rønningen barnehage ,0 % Saupstad Barnehage ,4 % Sekskanten Barnehage ,9 % Singsaker barnehage ,6 % Sjetne barnehage ,0 % Skjermveien barnehage ,4 % Skytterveien barnehage ,2 % Smidalen Barnehage ,3 % Sollia barnehage ,3 % Spongdal barnehage ,3 % Sunnland (gulthus) barnehage ,2 % Sunnland (rødthus) barnehage ,0 % Sverresli barnehage ,7 % Teglverket barnehage ,8 % Thyra (avdustmyra) barnehage ,5 % Thyra (Torvsletta) barnehage ,8 % Tonstad barnehage ,7 % Tordenskjold barnehage ,6 % Trolla barnehage ,0 % Utleir Barnehage ,8 % Valentinlyst barnehage ,9 % Valset barnehage ,1 % Vesletun barnehage ,8 % Vestlia (Arnehuset) barnehage ,8 % Vestlia (Bjarnehuset) barnehage ,8 % Voldsminde barnehage ,7 % Østmarkneset barnehage ,8 % Åsvang (Bergslia) Barnehage ,8 % Åsvang (Grønnstein) Barnehage ,8 % Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 11

12 Idrettsanlegg Areal (m 2 ) forbruk i 2013 forbruk i 2012 (%) Dalgård Idrettsanlegg ,8 % Lade Idrettsanlegg ,0 % Leangen Garderobebygg ,9 % Munkvollhallen ,6 % Ranheim Friidrettshall ,7 % Rosenborg Idrettshall ,4 % Rostenhallen ,0 % Åsheimhallen ,3 % Skoler Areal (m 2 ) forbruk i 2013 forbruk i 2012 (%) Blussuvoll u.skole ,8 % Bratsberg b.skole ,5 % Breidablikk barneskole ,0 % Brundalen b.skole ,0 % Byåsen b.skole ,5 % Charlottenlund b.skole ,2 % Charlottenlund u.skole ,6 % Dalgård b.skole ,8 % Eberg b.skole ,8 % Flatåsen b/u skole, Nedre ,6 % Flatåsen b/u skole, Øvre ,9 % Hallset b.skole ,6 % Hårstad b.skole ,9 % Ila b.skole ,6 % Kalvskinnet b.skole ,4 % Kattem b.skole ,2 % Kolstad b.skole ,4 % Lade b.skole ,6 % Lilleby b.skole ,0 % Nardo b.skole(ny) / Barnehage ,0 % Nidarvoll b.skole ,5 % Nyborg b.skole og Barnehage ,3 % Okstad b.skole ,2 % Ranheims kole (ny skole) ,4 % Romolslia b.skole ,7 % Rosenborg U.skole (NY) ,4 % Rosten b/u skole ,8 % Rye b.skole ,9 % Saupstad b.skole ,8 % Selsbakk u.skole ,9 % Singsaker b.skole ,4 % Stavset b.skole ,4 % Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 12

13 Skoler Areal (m 2 ) forbruk i 2012 forbruk i 2011 (%) Steindal b.skole ,0 % Strindheim b.skole ,9 % Sunnland u.skole ,6 % Sverresborg u.skole ,7 % Ugla u.skole ,8 % Utleira b.skole ,0 % Vikåsen b.skole ,5 % Åsheim b.skole ,3 % Åsheim u.skole ,0 % Åsvang b.skole ,0 % Sykehjem Areal (m 2 ) forbruk i 2013 forbruk i 2012 (%) Bromstad helse- og velferdssenter ,0 % Brundalen helse- og velferdssenter ,4 % Buran helse- og velferdssenter ,0 % Charlottenlund H&Vsenter ,4 % E C Dahls helse- og velferdssenter ,4 % Havstein Helse og velferdssenter ,6 % Havsteinekra helse- og velferdssenter ,0 % Ilevollen helse- og velferdssenter ,7 % Ilsvika helse- og velferdssenter ,6 % Kattem helse og velferdssenter ,3 % Kystad sykehjem ,1 % Moholt helse- og velferdssenter ,4 % Munkvoll helse- og velferdssenter ,4 % Nidarvoll helsehus ,5 % Olavsgården rehab. senter ,0 % Ranheim helse- og velferdssenter ,2 % Søbstad helsehus ,8 % Tempe helse- og velferdssenter ,5 % Tiller helse- og velferdssenter ,1 % Valentinlyst helse- og velferdssenter ,6 % Østbyen helsehus - Leistad ,6 % Øya Helsehus ,9 % Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 13

14 Andre bygg Areal (m 2 ) forbruk i 2012 forbruk i 2011 (%) Breidablikk utbyggingsområde- bygg D ,5 % Folkebiblioteket ,6 % Hornemannsgården ,2 % Håkon Magnussonsgt 5 (bilskolen) ,5 % ISAK adm ,7 % Leangen gård ,5 % LKV(Mellomv.5, Lademoen ,2 % Kunstnerverksted) Mellomveien 32 adm. (Trikkestallen) ,6 % Produksjonskjøkkenet ,5 % Risvollan Helsestasjon ,6 % Rådhuset adm ,8 % Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 14

15 D. PROSJEKTER FINANSIERT MED ENØK-DRIFTSMIDLER I 2013 Tabell E1. Prosjekter finansiert av driftsmidler til enøk i Poster merket med gult er ikke sluttfakturert. Årsrapport energi 2013, Trondheim kommune Side 15