Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2011-2012"

Transkript

1 Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Mer kunnskap i skolen - krever mer kunnskap om skolen Trondheim mai

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Resultater... 6 Lesing... 7 Kartlegging av leseferdighet trinn... 7 Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Regning Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet trinn Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Engelsk Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Resultater mot levekårsindeks Kilder

3 Innledning Fremtidens kunnskapsmål dannes ut fra det vi vet om dagens kunnskapsnivå. Utdanningsløpet er som en lang skolevei. Dersom vi aldri løfter blikket for å se hvor vi er på veien, vil vi aldri nå dit vi satte kursen mot. Harald Victor Hove, Byråd for barnehage og skole i Bergen, kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen For å vite mer om dagens kunnskapsnivå har Trondheim Høyre valgt å legge frem en egen kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim kommune. Rapporten er et supplement til kommunens kvalitetsmelding og vil kunne gi politikere, foreldre og ansatte bedre innsyn i kvaliteten i grunnopplæringen i Trondheim kommune. Alle resultater knyttet til enkeltskoler er publisert på nettstedet Trondheim kommunes kvalitetsmelding Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. St. melding 31 ( ) Kvalitet i skolen. Selv om kommunens melding ivaretar alle innrapporteringskrav til skoleeier som Utdanningsdirektoratet krever, preges den av lite åpenhet omkring resultatene på kartleggingsprøver og nasjonale prøver på skolenivå. Kommunens kvalitetsmelding er i det vesentlige presentert på kommunenivå, og forskjellene mellom skolene er i liten grad problematisert og er unntatt politisk behandling. På skolenivå viser det seg at resultatene fra noen skoler i kommunen er svært gode, helt på topp nasjonalt, mens andre skoler presterer urovekkende svakt. Et kommunalt gjennomsnitt skjuler dermed mange av utfordringene som er i trondheimsskolene. Trondheim kommune som skoleeier I rapporten Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet utført av Senter for økonomisk forskning på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, blir Trondheim brukt som eksempel på en kommune som ikke klarer å ta ut effekten av å være en storby med et høyt gjennomsnittlig utdannings- og inntektsnivå hos innbyggerne. Rapporten karakteriserer Trondheim kommune som en «lite krevende skoleeier». 3

4 Mens Oslo har politisk vedtatt fokus på elevresultater og ansvarsplassering, har Trondheim politisk vedtatt fokus på læringsmiljøet - og uten at elevresultater nevnes. Trondheims målsettinger innebærer at en styringsform med fokus på resultatoppnåelse blir vanskelig å praktisere, som kanskje videre betyr at Trondheim er en lite krevende skoleeier. (Bonesrønning, Pettersen et al. 2010, side 12) Med andre ord: Elever i trondheimsskolen er i større grad prisgitt sine foreldres bakgrunn, enn elevene er i osloskolen. Det kan synes som om osloskolen lykkes bedre i å kompensere for elevenes sosiale bakgrunn, noe som også understøttes i rapporten Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? utført av Nordisk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU): Det ser ut til at Oslo-skolen fungerer kompensatorisk i barneskolen. Her er prestasjonsutviklingen mest positiv blant de svakeste elevene i alle tre fag mellom 5. og 8. trinn. Hvis en av skolens hovedoppgaver er å kompensere for ressursforskjeller elevene har med seg inn i skolen, gjøres det noe riktig i barneskolen i Oslo. (Wiborg, Arnesen et al. 2011, side 103) Sentrale funn i Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding Etter en gjennomgang av resultatene fra kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er det noen hovedtrekk som utpeker seg: Nasjonale prøver og kartleggingsprøver viser at det er svært store forskjeller på kvaliteten på opplæringen av grunnleggende ferdigheter mellom skolene. Dette kan være et resultat av manglende helhetlig styring og ledelse av grunnskolesektoren i kommunen. Variasjonen mellom skolene gjør at det ikke er meningsfullt å operere med et kommunalt gjennomsnitt; f.eks. i regning på 5. trinn varierer andelen elever som presterer på høyeste mestringsnivå fra 7,7 % til 71,9 %, mens tilsvarende tall for lesing varierer fra 4,8 % til 58,5 %. Resultatene på de nasjonale prøvene viser at noen skoler har prestert svakt over mange år. Det er urovekkende at skoleeier i liten grad har problematisert dette ovenfor foreldre og politikere. Ved noen skoler er det store variasjoner mellom årskull noe som kan indikere at resultatene er læreravhengige og at det i liten grad er etablert en felles praksis ved skolen. På bakgrunn av disse funnene mener vi at kommunen som skoleeier må sørge for følgende tiltak: Styringsdialogen mellom skoleeier og skolene må være konkret opp mot klare faglige målsetninger, hvor det settes tydelige mål, stilles klare krav om måloppnåelse og hvor resultatene for hver enkelt skole tas på alvor. Trondheim kommune som skoleeier må sikre at barn og unge behersker grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving etter ti år skolegang. Det må etableres tydelige systemer for ansvarliggjøring av den enkelte skole opp mot elevenes faglige prestasjoner. 4

5 Skal debatten om skolenes innhold og resultater faktisk føre til gode beslutninger er det viktig at både skoleledere, lærere, foreldre, elever, politikere og offentligheten har mest mulig innsyn i dens virksomhet. Offentlig debatt og engasjement rundt kvaliteten i skolen virker skjerpende og er i seg selv et bidrag til kvalitetsløft. Mens det finnes mye kunnskap om betydningen av foreldrenes utdanningsnivå for barnas faglige resultater i norske grunnskoler, vet vi mindre om hvordan denne sammenhengen varierer mellom skoler. I rapporten Value added - indikatorer - Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler? utført av Statistisk Sentralbyrå, vises det til at familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 prosent av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. Samtidig er det et stort rom for andre forhold. Tross alt kan 70 prosent av variasjonen i karakterer tilskrives annet forhold enn hva vi kan kartlegge om familiene. Ved å trekke ut den delen av resultatene som skyldes elevenes familiebakgrunn herunder foreldrenes utdanning, inntekt, familiestørrelse osv. vil man sitte igjen med det karaktergjennomsnittet man forventer skolen ville hatt dersom elevsammensetningen ved skolen var lik gjennomsnittet i landet. På denne måten kan vi få en oversikt over hvor stort potensial skolen har for å kompensere for elevenes ulike sosiale bakgrunn. I tillegg vil dette være et forsøk på å begrense betydningen av tilfeldig variasjon. Resultatmål som tar hensyn til at skoler har ulik elevsammensetning gir betydelig tilleggsinformasjon sammenlignet med ujusterte resultater. (Hægeland, Kirkebøen et al. 2011, side 64) Trondheim Høyre oppfordrer kommunens politiske ledelse til å iverksette dette arbeidet for med det å komme nærmere et svar på hva skoler som har snudd en negativ trend eller forsterket en positiv utviking, har gjort. 5

6 Resultater Denne rapporten bruker samme mal for offentliggjøring av kartleggingsprøvene og nasjonale prøver som Oslo kommune. Kvalitetsmeldingen i Trondheim kommune presenterer i vesentlig grad gjennomsnittet av alle elever. Oslo kommune har valgt å fokusere på andel elever ved den enkelte skole som faller over eller under en grense. I kvalitetsmeldingen fra Trondheim kommune blir resultatene fra delprøvene i kartleggingsprøvene slått sammen til et gjennomsnitt selv om hver enkelt delprøve har en egen bekymringsgrense. Denne meldingen vil presentere resultatene på samme måten som Oslo kommune som viser andel elever på/eller under bekymringsgrense på utvalgte delprøver. Resultatene for kartleggingsprøvene kan samlet vise tendenser i utviklingen, men gir ikke noe eksakt bilde av elevenes lesekompetanse. De sier ikke noe om hvor godt elevene leser, men noe om hvor stor andel elever som kan stå i fare for å utvikle lesevansker eller har lesevansker. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene fordi de tar utgangspunkt i kompetansemål i et fag. Nasjonale prøver blir gjennomført om høsten, kort tid etter at elevene starter på 5., 8. og 9. trinn. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivå. Fordeling av elever på mestringsnivå oppgis i prosent. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivå, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Denne meldingen vil presentere resultatene av de nasjonale prøvene på samme måte som Oslo kommune som viser andel elever på mestringsnivå 3 på 5. trinn og andel elever på mestringsnivå 4 og 5 på 8. og 9. trinn. Trondheim kommune har i budsjett- og økonomiplanen for 2011 fastsatt følgende resultatmål for trondheimsskolen, etter forslag fra Høyre: 5 % færre elever under bekymringsgrensen i lesing på kartleggingsprøver, 1. og 2. trinn og 10 % færre på 3. trinn 5 % flere elever i øverste kategori i regning på nasjonale prøver, og 9. trinn 5 % bedre score på eksamensresultater i matematikk, 10. trinn. 6

7 Vi tolker bruken av ordet øverste kategori som mestringsnivå 3 for 5. trinn og mestringsnivå 5 for 8. og 9. trinn. På nasjonale prøver i regning har andelen elever på det øverste mestringsnivået økt med 6, 26 og 13 prosent på henholdsvis 5., 8. og 9. trinn. Dette viser alt i alt at trondheimsskolen samlet har innfridd resultatmålene for nasjonale prøver i Kartleggingsprøver for trinn har en slik fordeling: Andel elever på eller under bekymringsgrensen 1. trinn 2. trinn 3. trinn Lesekartlegging 11,8 9,7 13,6 12, ,2 Tallforståelse og regneferdigheter 13, ,8 24,5 I lesing er det 22 prosent færre elever på eller under bekymringsgrensen på 1. trinn, 6 prosent på 2. trinn mens det er 6 prosent flere på 3. trinn i 2011 i forhold til I regning er det 21 prosent færre elever på eller under bekymringsgrensen på 2. trinn, mens det er 3 prosent flere på 3. trinn i 2011 sammenliknet med Dette viser alt i alt at trondheimsskolen har innfridd resultatmålene for kartleggingsprøver på 1. og 2. trinn. På 3. trinn var målsetningen 10 % færre, mens resultatene viser at flere elever nå er under bekymringsgrensen. I Stavanger har skoleeier satt en målsetning om at 90 % av elevsvarene i stavangerskolen, skal være over bekymringsgrensen. Lesing Kartlegging av leseferdighet trinn Andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Nasjonale prøver 5. trinn mestringsnivå 1 i lesing og regning Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Lesekartlegging 6,8 12,5 10,3 15,1 16,2 24,0 19,0 24,2 Andelen elever på eller under bekymringsgrensen i leseferdighet øker for hvert trinn, andelen gutter litt mer enn andelen jenter. Langt flere gutter enn jenter er på eller under bekymringsgrensen på lesekartlegging. Variasjon i andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 for skolene - begge kjønn (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Fra Til Fra Til Fra Til Lesekartlegging 0 66,7 2,6 28,9 0 49,4 7

8 Fra og med skoleåret 2008/2009 ble alle elever på 1., 2. og 3. trinn kartlagt ved hjelp av materiellet Kartlegging av leseferdighet (Senter for leseforskning). Disse prøvene er obligatoriske i hele landet. Etter samme mal som Oslo kommune velger vi å presentere andel elever på/under bekymringsgrensen på følgende delprøver: Kartlegging av leseferdighet 1. trinn: Delprøve 4: Identifisere første lyd i ord. Kartlegger elevenes ferdigheter i å identifisere første lyd i de målordene læreren leser høyt. Delprøve 8: Setningsforståelse. Elevene skal sette kryss på det bildet som passer best til setningen som læreren leser. Kartlegging av leseferdighet 2. trinn Delprøve 5: Å lese ord - fra bilde til ord. Sammenholde en illustrasjon med fire ulike ord og finne det ordet som passer best. Delprøve 7: Å lese setninger. Elevene skal lese en setning og krysse av på det av fire bilder som passer til setningen. Kartlegging av leseferdighet 3. trinn Delprøve 3: Elevene blir presentert for en tekst, et bilde og 9 flervalgsspørsmål knyttet til teksten og bildet. Å lese med forståelse innebærer både at en kan finne informasjon som er eksplisitt uttrykk i teksten, at en kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon og vurdere forholdet mellom språk, innhold og virkemidler i teksten. Delprøve 5: Elevene blir presentert for en faktatekst. Den skal elevene lese selv og svare på 7 flervalgsspørsmål. Fem av disse forutsetter at elevene kan finne informasjon som er direkte uttrykt et bestemt sted i teksten. For å svare på de to andre må de også kombinere informasjon fra ulike steder i teksten og egne erfaringer. Se tabell på neste side for resultater fra disse delprøvene. Tabellene er for oversikten sin skyld presentert alfabetisk. De delprøvene som er markert med blått er delprøver der skolen har et resultat bedre enn gjennomsnitt for Oslo kommune, dvs. en lavere andel elever på/under bekymringsgrensen. 8

9 Kartlegging av leseferdighet Andel elever på/under bekymringsgrensen 1. trinn 2. trinn 3. trinn Delprøve Delprøve 8: 4: Setnings Identifisere forståelse første lyd i ord, Delprøve 5: Å lese ord Delprøve 7: Å lese setninger Delprøve 3: Lese med forståelse Delprøve 5: Faktatekst Oslo kommune 7,9 9,5 4,8 5,6 15,2 11,2 Trondheim kommune 9,7 12,2 10,8 12,3 22,1 17,9 Berg skole 10,6 4,3 2,3 4,7 29,3 14,6 Bispehaugen skole 21,6 8,1 13,5 24,3 18,8 15,6 Bratsberg skole 0 0 7,7 23,1 0 21,4 Breidablikk skole 9,4 3,1 8,8 14,7 5,9 8,8 Brundalen skole 6,3 10,4 20,4 18,2 17,7 11,8 Byåsen skole 5,0 9,3 11,3 15,5 12 9,3 Charlottenlund barneskole 5,0 0 4,1 3,1 18,2 26,1 Dalgård skole 10,3 15,5 1,6 6,4 34,3 28,4 Eberg skole 13,7 11,8 2,7 0 11,9 7,1 Flatåsen skole 10,9 17,4 18,5 16,9 30,4 30,4 Hallset skole 5,0 4,7 3,6 5,5 20,3 25,4 Hårstad skole 5,0 11,1 18,3 13,3 7,7 9,6 Ila skole 9,8 13,7 20,9 20,9 21,1 15,8 Kattem skole 25 21,4 0 2,6 0 0 Kolstad skole 32,5 22,5 26,5 29,4 56,1 29,3 Lade skole 5,9 5,9 16,7 14,6 23,8 30,9 Lilleby skole ,7 85,7 Nardo skole 9,3 14,8 14,9 12,8 22,5 17,5 Nidarvoll skole , ,8 10,5 Nyborg skole.. 17,1 22,9 35,1 21,6 Nypvang skole ,5 18,5 12,5 16,7 Okstad skole ,4 15,4 18,8 12,5 Ranheim skole 8, ,8 10,2 12,5 Romolslia skole 25,8 3,2 12,5 4,2 32,3 41,9 Rosten skole 17,7 5,9.... Rye skole 21,1 21,1 12, ,8 33,3 Saupstad skole 18,2 15,2 22,2 29,6 55,6 25,9 Singsaker skole 9,3 11, ,5 Sjetne skole ,6 14,3 Solbakken skole 16,7 0 16,7 16,7 15,8 5,3 Spongdal skole.. 5,9 5,9 27,3 27,3 Stabbursmoen skole 8,7 2,2 0 3,6 20,4 0 Stavset skole 15,7 7,8 4,4 4, Steindal skole 9,1 9,1 7,7 10,3 16,7 16,7 Strindheim skole 6,3 3,8 18,8 20, Tonstad skole 9,1 0 7,5 12,5 23,9 23,9 Utleira skole 0 3,2 3,5 7 27,1 20,3 Vikåsen skole 8,5 6,4 10,5 3,5 46,8 27,7 Åsheim barneskole 4 2 9,8 11,5 19,6 15,2 Åsvang skole 4,7 4,7 10,6 12,8 26,6 18,8 Åsveien skole.. 12,5 12,5 12,8 10,3 9

10 Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing 5. trinn. Det skiller hele 54 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på høyeste mestringsnivå i Åsheim og Breidablikk har størst fremgang på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 28 skoler med barnetrinn har en forbedring av resultatet sammenliknet med gjennomsnittet for de 5 årene, derav 8 skoler som har en forbedring på mer en 10 prosentpoeng. Åsheim har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år, deretter følger Romolslia og Breidablikk. Åsveien har minst variasjon mellom resultatene. Det må sies at resultatene for Romolslia er betydelig bedre dersom en ser på gjennomsnittet for de siste fem årene enn hva leseprøven for 2011 viser. 10

11 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på lesing 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 22 av skolene i Trondheim presterer på eller over denne målsetningen. 11

12 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på mestringsnivå 4+5 på nasjonale prøver i lesing 8. trinn. Det skiller 27,7 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på de to høyeste mestringsnivå i Nasjonale prøver i lesing 8. trinn mestringsnivå 4+5 Birralee Int. School 60, Blussuvoll skole 41,6 43,4 Charlottenlund skole 30,6 33,4 Flatåsen skole 39,4 29 Hoeggen skole 48,8 38,4 Lade skole Markaplassen skole 40,2 38,4 Rosenborg skole 44,9 41,3 Rosten skole 44,2 36,3 Selsbakk skole 46,4 38,8 Sjetne skole 27,7 31,2 Spongdal skole 45,3 40,5 Stabbursmoen skole 42,8 32,3 Sunnland skole 38,7 35,2 Sverresborg skole 42,1 44,1 Tonstad skole 23,3 31,2 Trondheim kommune 40,3 37,6 Ugla skole 41,8 41,6 Åsheim skole 35,7 28,8 Flatåsen, Hoeggen og Stabbursmoen har alle 10,5 prosentpoeng bedring i resultatet for årets prøve sammenliknet med et gjennomsnitt for årene Lade, Rosten og Tonstad skole har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på lesing 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 11 av trondheimsskolene presterer på eller over denne målsetningen. 12

13 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale leseprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi bruker følgende formel =(Resultat-2) 2+3. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i lesing avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,2 3 Bispehaugen skole 2,9 2,8 Bratsberg skole 2,9 3,2 Breidablikk skole 2,8 2,8 Brundalen skole 3,1 3,2 Byåsen skole 3,5 3,6 Charlottenlund skole 3,1 3 Eberg skole 3,2 3,2 Hallset skole 3,4 3,6 Kattem skole 2,7 3,2 Lade skole 3,4 3 Lilleby skole 3,3 3,2 Nardo skole 3,2 3,2 Nyborg skole 3,4 3,2 Nypvang skole 3,6 3,4 Rye skole 3,3 2,2 Singsaker skole 3,7 3,8 Solbakken skole 2,5 2,8 Steindal skole 3,5 3,6 Strindheim skole 3,4 3,2 Utleira skole 3,2 3,2 Vikåsen skole 3,2 3,2 Åsvang skole 3,7 3,6 Elevene som tidligere gikk på Rye, Lade eller på Berg er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet. 16 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i lesing. 13

14 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Elevene på de to trinnene har fått samme prøve i På denne måten kan resultatene gi en indikasjon på progresjon i leseferdighet. Figuren nedenfor, med resultater fordelt på trinn og mestringsnivå for trondheimsskolen samlet, viser at høyt presterende elever øker prestasjonene mer i løpet av et år enn lavt presterende elever. Dette vil si forskjellen i leseprestasjoner mellom de sterkeste og de svakeste elevene øker fra 8. til 9. trinn. Fordeling av elever på 8. og 9. trinn, på kjønn og mestringsnivå (se figur nedenfor), viser at det er de høyt presterende jentene som bidrar mest til at skillet mellom høyt og lavt presterende elever øker fra 8. til 9. trinn. 14

15 Figuren nedenfor viser en sammenlikning mellom jenter på 8. trinn i lesing sammenliknet med gutter på 9. trinn. 15

16 Regning Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet trinn Andel elever på eller under bekymringsgrensen trinn 2. trinn 3. trinn Nasjonale prøver 5. trinn mestringsnivå 1 i regning Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Tallforståelse og regneferdigheter 20,7 21,9 11,2 10,8 27,5 21,6 26,6 23,9 Andelen elever på eller under bekymringsgrensen i regneferdighet holder seg konstant på et ganske høyt nivå gjennom barneskolen, i tillegg til at vi ser en økning utover i skoleløpet. Langt flere jenter enn gutter er på eller under bekymringsgrensen på regneferdigheter. Den største andelen som er på eller under bekymringsgrensen finner vi for jenter i 3. trinn på regnekartleggingsprøven, med hele 27,5 prosent. I Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet for 2. årstrinn og Vg1 sies følgende: ( ) hvor en større del enn 20 prosent av elevene er under den kritiske grensen, bør det undersøkes om det bør iverksettes særlige tiltak på klassenivå. (Alseth, Throndsen, Turmo 2009, side 13). Variasjon i andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 for skolene - begge kjønn (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Fra Til Fra Til Fra Til Tallforståelse og regneferdighet 4,8 58,5 0 33,3 0 65,5 Kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn er obligatorisk for skolene. Likevel er det flere skoler som i 2011 ikke har gjennomført prøven eller at resultatene ikke er registrert. Det er ikke gitt noen opplysninger om dette i Trondheim kommunes kvalitetsmelding. Nedenfor ser vi den prosentvise andelen elever på/under bekymringsgrensen på kartleggingsprøve av regneferdighet 2. trinn. De fleste skolene har et resultat der antallet elever som presterer på eller under bekymringsgrensen er langt flere enn gjennomsnittet for Oslo kommune. 16

17 Kartlegging av regneferdighet Andel elever på/under bekymringsgrensen Oslo kommune 6,1 2. trinn Trondheim kommune 10,5 Berg skole 9,5 Bispehaugen skole 18 Bratsberg skole 7,7 Breidablikk skole 5,9 Brundalen skole 13,3 Byåsen skole 16 Charlottenlund barneskole 3 Dalgård skole 4,8 Eberg skole Flatåsen skole 3 Hallset skole 5,3 Hårstad skole 16,7 Ila skole 23,3 Kattem skole 5,1 Kolstad skole 30,6 Lade skole 12,5 Lilleby skole Nardo skole 9,3 Nidarvoll skole 6,8 Nyborg skole Nypvang skole 15 Okstad skole Ranheim skole 13 Romolslia skole 25 Rosten skole Rye skole Saupstad skole 14,8 Singsaker skole 14,3 Sjetne skole 14,6 Solbakken skole 10,5 Spongdal skole 5,9 Stabbursmoen skole 3,5 Stavset skole 6,7 Steindal skole 5,3 Strindheim skole 11,8 Tonstad skole 15,8 Utleira skole 5,4 Vikåsen skole 3,6 Åsheim barneskole 9,5 Åsvang skole 10,6 Åsveien skole 17

18 Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning 5. trinn. Det skiller hele 64,2 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 5. trinn på høyeste mestringsnivå i Åsheim, Stavset og Strindheim har størst endring på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. Bratsberg, Åsheim og Ila har størst variasjon i sine resultater over 5 år. Byåsen og Charlottenlund har minst variasjon mellom resultatene. Halvparten av skolene har resultater for 2011 som er bedre enn gjennomsnittet, resten dårligere enn snitt. Singsaker og Ila har størst nedgang i resultater på prøven i 2011 sammenliknet med gjennomsnittet. Deretter følger Brattsberg og Berg. 8 skoler har en økning på mer en 10 prosentpoeng, der Åsheim og Stavset har størst økning. Det må sies at resultatene for Tonstad er betydelig bedre dersom en ser på gjennomsnittet for de siste fem årene enn hva regneprøven for 2011 viser. 18

19 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på regning 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 15 av skolene i Trondheim har resultater bedre eller lik 30 prosent. 19

20 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning 8. trinn, for mestringsnivå 4+5. Det skiller hele 30,9 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på høyeste mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning 8. trinn mestringsnivå Birralee Int. School 78,6 Blussuvoll skole 37,3 39,8 Charlottenlund skole 35,6 31,6 Flatåsen skole 31,9 27,4 Hoeggen skole 38,3 35,2 Huseby skole 16,1 17,8 Lade skole 40,4 39,4 Markaplassen skole 37,7 33,4 Rosenborg skole 36,9 38,2 Rosten skole 47,0 35,8 Selsbakk skole 40,2 34,4 Sjetne skole 24,6 32,6 Spongdal skole 25,0 29,4 Stabbursmoen skole 29,4 35,0 Sunnland skole 34,7 43,4 Sverresborg skole 42,6 42,0 Tonstad skole 24,3 23,8 Trondheim kommune 35,8 35,4 Ugla skole 42,8 42,6 Åsheim skole 31,3 28,8 Rosten og Selsbakk har størst endring på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 10 andre skoler har også positive forbedring i resultatene for årets prøve sammenliknet med gjennomsnittet selv om endringene er svært små. Det er ganske stor variasjonsbredde mellom resultatene på nesten samtlige skoler. Spesielt store er variasjonene på følgende skoler (størst utslag først): Lade, Rosten, Selsbakk, Sjetne, Ugla og Åsheim. Blussuvoll og Sverresborg har minst variasjon mellom resultatene. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. Det er bare 5 skoler i Trondheim som har resultater bedre enn 40 prosent. Når vi regner med gjennomsnitt over 5 år er sannsynligheten for tilfeldige utslag utjevnet i stor grad. 20

21 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Samtidig som det avholdes nasjonale prøver på 5. trinn, arrangeres det også nasjonale prøver for elevene på 8.trinn. Fra Utdanningsdirektoratet er det mulig for den enkelte barneskole å hente ut resultatene for de elevene skolen har avgitt til ungdomstrinnet. Dermed kan man se hvordan utviklingen har vært fra 5 trinn og ut barneskolen for elevene. Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale regneprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,0 2,6 Bispehaugen skole 2,8 2,6 Bratsberg skole 2,7 2,6 Breidablikk skole 2,8 2,8 Brundalen skole 3,3 3,2 Byåsen skole 3,4 3,2 Charlottenlund skole 3,2 3,4 Eberg skole 3,4 3,4 Hallset skole 3,5 3,6 Kattem skole 2,8 2,4 Lade skole 3,3 2,8 Lilleby skole 2,9 3,0 Nardo skole 3,1 3,2 Nyborg skole 3,5 3,2 Nypvang skole 3,2 2,6 Rye skole 2,9 2,6 Singsaker skole 3,7 3,6 Solbakken skole 2,8 1,8 Steindal skole 3,4 3,6 Strindheim skole 3,2 3,2 Utleira skole 3,1 2,8 Vikåsen skole 3,4 3,0 Åsvang skole 3,5 3,6 Elever ved Vikåsen, Lade, Berg, Nypvang og Solbakken er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet, trinn. 17 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i regning. 21

22 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Nasjonale prøver på 9. årstrinn i regning ble avholdt for første gang høsten De nasjonale prøveresultatene på ungdomstrinnet gir, sammen med annen informasjon, mulighet til å vurdere i hvilken grad ungdomstrinnet har bidratt til å bedre elevenes kompetanse i lesing og regning i løpet av det første året på ungdomsskolen. Elevene på de to trinnene har fått samme prøve i På denne måten kan resultatene gi en indikasjon på progresjon i lese- og regneferdighet. Figuren nedenfor, med resultater fordelt på trinn og mestringsnivå for trondheimsskolen samlet, viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Det betyr at høyt presterende elever øker prestasjonene mer i løpet av et år enn lavt presterende elever. Noe som igjen betyr at forskjellen i regneprestasjoner mellom de sterkeste og de svakeste elevene øker fra 8. til 9. trinn. Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figuren under, viser at utviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. 22

23 Figuren under visen gutter på 8. trinn i regning sammenliknet med jenter på 9. trinn. 23

24 Engelsk Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i engelsk 5. trinn. Det ble ikke arrangert nasjonale prøver i engelsk 5. trinn i 2011, slik at grafen viser tall for 2010 og et gjennomsnitt for årene Det skiller hele 52,3 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på høyeste mestringsnivå i Åsheim og Nidarvoll har størst fremgang på fjorårets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 11 skoler med barnetrinn har en forbedring av resultatet sammenliknet med gjennomsnittet for de 5 årene, derav 4 skoler som har en forbedring på mer en 10 prosentpoeng. Kolstad, Nidarvoll, Romolslia og Åsheim har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. Singsaker, Nardo, Sjetne og Steindal har minst variasjon mellom resultatene. De andre skolene har svært små endringer fra år til år. 24

25 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på lesing 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 7 av trondheimsskolene presterer på eller over denne målsetningen. Likevel ser vi at svært mange av skolene presterer tett opp til målsetningen. 25

26 Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på mestringsnivå 4+5 på nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, for alle skoler med andel høyere enn gjennomsnittet for trondheimsskolen. Det skiller 22,1 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på de to høyeste mestringsnivå. Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn mestringsnivå Birralee Int. School 94,1 Blussuvoll skole 27,6 36,4 Charlottenlund skole 19,3 26,6 Flatåsen skole 24,0 21,8 Hoeggen skole 37,5 30,8 Huseby skole 23,4 19,0 Lade skole 52,2 39,6 Markaplassen skole 30,4 30,2 Rosenborg skole 44,7 41,4 Rosten skole 31,4 33,0 Selsbakk skole 47,1 31,8 Sjetne skole 27,7 29,4 Spongdal skole 33,3 25,0 Stabbursmoen skole 38,2 31,6 Sunnland skole 32,0 36,2 Sverresborg skole 35,9 37,4 Tonstad skole 35,3 26,8 Trondheim kommune 32,9 31,4 Ugla skole 33,8 32,0 Åsheim skole 23,2 23,2 Selsbakk, Lade, Tonstad og Spongdal har alle bedringer i resultatet for årets prøve sammenliknet med et gjennomsnitt for årene Selsbakk, Lade og Blussuvoll skole har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 3 trondheimsskoler presterer på eller over denne målsetningen. Mange av skolene ligger likevel tett opp til målsetningen. 26

27 Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale engelskprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i engelsk avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,0 3,0 Bispehaugen skole 3,0 3,0 Bratsberg skole 3,0 3,4 Breidablikk skole 2,6 3,4 Brundalen skole 3,1 3,2 Byåsen skole 3,4 3,4 Charlottenlund skole 2,7 2,8 Eberg skole 3,0 3,2 Hallset skole 3,4 3,6 Ila skole 3,0 3,0 Kattem skole 2,6 3,0 Lade skole 3,4 3,8 Lilleby skole 3,4 3,2 Nardo skole 2,8 3,0 Nyborg skole 3,2 2,8 Nypvang skole 3,1 2,8 Rye skole 3,0 2,6 Singsaker skole 3,8 4,0 Solbakken skole 2,4 3,0 Steindal skole 3,4 3,4 Strindheim skole 3,2 3,2 Utleira skole 3,1 2,8 Vikåsen skole 3,0 3,2 Åsvang skole 3,5 3,4 Elever ved Nyberg og Rye er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet. 11 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i regning. 27

28 Resultater mot levekårsindeks Nasjonale prøver for alle skoler Levekårsindeks Levekårsindeks går fra 1 4, der 1 er best. Bystyresak Endringer i budsjettfordelingsmodellen for grunnskolen beskriver hvilke levekårskriterier som ligger til grunn for fordeling av midler til sosial utjevning. Antall arbeidsledige med barn, antall med inntekt under 3G med barn, samt antall mødre med kun grunnskoleutdanning/ingen utdanning oppgitt med barn, blir tatt hensyn til i lavinntektsindeksen. Utflyttingsindeksen er en indikator for et lite stabilt nærmiljø med særlige problemer knyttet til for eksempel kriminalitet, rusmisbruk og lignende faktorer. Når man vurderer skolenes resultater, ser man at resultatene på de enkelte skolene fortsatt varierer fra år til år. Ved enkelte skoler er denne variasjonen stor. Likevel ser det ut til å være et mønster der de skolene som tildeles midler ut fra elevenes sosioøkonomiske bakgrunn er overrepresentert i bunnen av rangering en, mens skoler med elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn, er overrepresentert i toppen av rangeringen. Enkelte skoler over-/ underpresterer i forhold til sosioøkonomisk bakgrunn som kriterium. 28

29 Kilder Bonesrønning, H., Vaag Iversen, J. M., Pettersen, I. (2010). Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet - Med spesielt fokus på økt bruk av spesialundervisning. SØF -rapport nr. 07/10 Trondheim kommunes kvalitetsmelding for grunnskolen Alseth, B., Throndsen, I., Turmo, A. (2009). Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet for 2. årstrinn og Vg1. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling - Universitetet i Oslo Wiborg, Ø., Arnesen, C. Å., Grøgaard, J. B., Støren, L. A., Opheim, V. (2011). Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Nordisk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) rapport 35/2011. Hægeland, T., Kirkebøen,T. L., Bratsberg, B., Raaum, O. (2011). Value added-indikatorer Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler? Statistisk sentralbyrå rapport 42/2011. Offentliggjøringen av resultater fra de nasjonale prøvene for den enkelte skole skal, som tidligere, utøves i tråd med alminnelige personvernhensyn. Derfor vil det i denne meldingen ikke fremkomme resultater som kan spores tilbake til enkeltelever. Datatilfanget som vi presenterer i denne rapporten, har vi mottatt fra rådmannen for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, etter begjæring om innsyn i henhold til offentlighetsloven. 29

Turnéplan: Steinalder- 2015/16

Turnéplan: Steinalder- 2015/16 38 Ti 15.09.2015 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole 3 86 21 Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene bruker 9t2 ved 38 Ti 15.09.2015 11:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole

Detaljer

Turnéplan: Leselyst - 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig guri.dodig@trondheim.kommune.no 72548703

Turnéplan: Leselyst - 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig guri.dodig@trondheim.kommune.no 72548703 42 Ma 17.10.2016 09:00 Utleira skole Utleira skole 1 66 18 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen deler 42 Ma 17.10.2016 10:30 Utleira skole Utleira skole 1 66 19 1. trinn: Elevene går til

Detaljer

Turnéplan: Hva har hendt, 8. trinn

Turnéplan: Hva har hendt, 8. trinn 39 Ma 26.09.2016 09:00 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Nidelven skole 8-9 0 Tomasskolen 8 7 39 Ma 26.09.2016 10:30 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Selsbakk skole 8 110 25 Skolen deler trinnet i 4

Detaljer

Turnéplan: Edith Lundebrekke, 8. trinn

Turnéplan: Edith Lundebrekke, 8. trinn 11 Fr 18.03.2016 09:00 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Steinerskolen i Trondheim 8 22 11 Fr 18.03.2016 10:30 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Åsheim ungdomsskole 8 141 24 Skolen deler trinnet i 4

Detaljer

Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold

Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold Miljø Trafikksikkerhet Miljøpakkens innhold Sykkel Kollektivtransport Hovedvegnett STORMØTE TRAFIKKSIKKERHET SKOLER/FAU/BYPLANKONTORET WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP BYDEL WORKSHOP

Detaljer

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag Vedlegg 4b Boligfeltbase for Trondheim sortert etter: - reisekonsekvens - konfliktgrad landbruk 07.05.2010 NB: Boligfelt med kommuneplanstatus

Detaljer

Arbeiderpartiet 882 39,57. Demokratene i Norge 1 0,04. Fremskrittspartiet 90 4,04. Kristelig Folkeparti 102 4,58. Miljøpartiet De Grønne 201 9,02

Arbeiderpartiet 882 39,57. Demokratene i Norge 1 0,04. Fremskrittspartiet 90 4,04. Kristelig Folkeparti 102 4,58. Miljøpartiet De Grønne 201 9,02 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 215 16 Sør-Trøndelag fylke 161 Trondheim kommune Sverresborg Arbeiderpartiet 882 39,57 Demokratene i Norge 1,4 Fremskrittspartiet

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V16

Turnéplan: En liten beat, V16 Man 4. apr. 2016 kl. 09:30 Ringve Museum Rye skole: trinn: 4, antall: 14 Kontakt Rye skole: 72 54 36 20 Reidun Overøye Reidun.Overoye@trondheim.kommune.no 72543620 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 DKS har bestilt

Detaljer

Turnéplan: Samisk kultur V17

Turnéplan: Samisk kultur V17 Man 6. feb. 2017 kl. 09:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Brundalen skole: trinn: 6, antall: 72 Kontakt Brundalen skole: 72 54 11 00 Anne Grethe Indrebø anne-grethe.indreboe@trondheim.kommune.no 72541100

Detaljer

Skolenes uteareal - arealnormer

Skolenes uteareal - arealnormer Skolenes uteareal - arealnormer Foto: Geir Hageskal Brage Risstad, Rådmannens fagstab Rapport utgitt november 2003 Trondheim kommune Bakgrunn: Lengre oppholdstid på skolen Arealer under press- særlig i

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V2017

Turnéplan: En liten beat, V2017 Man 27. mar. 2017 kl. 09:30 Ringve Museum Stavset skole: trinn: 4, antall: 41 Kontakt Stavset skole: 72 54 52 00 Vibeke Gresseth vibeke.gresseth@trondheim.kommune.no 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 Man 27.

Detaljer

Turnéplan: Musika Mobile H16

Turnéplan: Musika Mobile H16 Tir 30. aug. 2016 kl. 10:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Berg skole: trinn: 2 3, antall: 96 Bispehaugen skole: trinn: 2 3, antall: 62 Breidablikk skole: trinn: 2 3, antall: 90 Brundalen skole: trinn:

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V2017

Turnéplan: En liten beat, V2017 Man 27. mar. 2017 kl. 09:30 Ringve Museum Stavset skole: trinn: 4, antall: 41 Kontakt Stavset skole: 72 54 52 00 Vibeke Gresseth vibeke.gresseth@trondheim.kommune.no 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 Man 27.

Detaljer

Turnéplan: Samisk kultur V17

Turnéplan: Samisk kultur V17 Man 6. feb. 2017 kl. 09:00 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Brundalen skole: trinn: 6, antall: 36 Kontakt Brundalen skole: 72 54 11 00 Anne Grethe Indrebø anne-grethe.indreboe@trondheim.kommune.no 72541100

Detaljer

Turnéplan: En liten beat, V16

Turnéplan: En liten beat, V16 Man 4. apr. 2016 kl. 09:30 Ringve Museum Rye skole: trinn: 4, antall: 14 Kontakt Rye skole: 72 54 36 20 Reidun Overøye Reidun.Overoye@trondheim.kommune.no 72543620 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 DKS har bestilt

Detaljer

Turnéplan: Katedral og orgelklang, H16

Turnéplan: Katedral og orgelklang, H16 Ons 21. sep. 2016 kl. 10:00 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) Bispehaugen skole: trinn: 6, antall: 37 Kontakt Bispehaugen skole: 72 54 46 50 Ingeborg Johnsen ingeborg-hilde.johnsen@trondheim.kommune.no

Detaljer

Statens vegvesen. Eberg trafikkgård i Trondheim kommune - Invitasjon til brukerkurs for lærere på trinn høsten 2016

Statens vegvesen. Eberg trafikkgård i Trondheim kommune - Invitasjon til brukerkurs for lærere på trinn høsten 2016 Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-6 12.08.2016 Eberg trafikkgård

Detaljer

Turnéplan: Katedral og orgelklang, V16

Turnéplan: Katedral og orgelklang, V16 Ons 2. des. 2015 kl. 10:00 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) Viggja skole: trinn: 3 7, antall: 40 Kontakt Viggja skole: 906 24 710 Severina Aasen severina.aasen@skaun.kommune.no 986 88 135

Detaljer

Turnéplan: Steinalder- 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig

Turnéplan: Steinalder- 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig Tir 6. sep. 2016 kl. 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Hallset skole: Kontakt Hallset skole: 72 54 53 00 Tordis Schei tordis.schei@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237

Detaljer

Turnéplan: Fantasia, 7. trinn

Turnéplan: Fantasia, 7. trinn Byåsen skole: trinn: 7, antall: 53 Kontakt Byåsen skole: 72 54 71 00 Dag Helle Bysting dag-helle.bysting@trondheim.kommune.no 72547100 Trinnet deles på to hendelser og fordeles på to dager. Kjøpmannsgt.

Detaljer

Turnéplan: Steinalder- 2015/16

Turnéplan: Steinalder- 2015/16 Tir 15. sep. 2015 kl. 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole: Kontakt Strindheim skole: 72 54 10 00 Vibeke Sandvik vibeke.sandvik@trondheim.kommune.no Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene

Detaljer

Turnéplan: Du er en del av kunsten V17

Turnéplan: Du er en del av kunsten V17 Man 16. jan. 2017 kl. 09:40 TKM- Gråmølna Strindheim skole: Kontakt Strindheim skole: 72 54 10 00 Vibeke Sandvik vibeke.sandvik@trondheim.kommune.no Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene

Detaljer

Turnéplan: Påmeldingstilbud:"Urbane dyr" - Naturens byggmestere

Turnéplan: Påmeldingstilbud:Urbane dyr - Naturens byggmestere Tir 24. jan. 2012 kl. 09:45 Steindal skole: Kontakt Steindal skole: 72 54 03 30 Kristin Ludvigsen kristin.ludvigsen@trondheim.kommune.no 3. trinn Erling Skakkes gate 47c, 73592144 / 73592237 (direkte)

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/ Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-7 19.09.2016 Eberg trafikkgård

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15 Åsvang skole: Kontakt Åsvang skole: 72 54 01 00 Lillian Nerdal lillian.nerdal@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237 (direkte) Solbjørg Pedersen solbjorg.pedersen@vm.ntnu.no

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I

H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I Trondheim eiendom H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 3 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 % I D E T F Ø R S T E H A L V Å R E T 2013

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m. R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5.

B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m. R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5. B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r 2 0 0 5. Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim kommune, avd. oppvekst og utdanning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL

BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling 26.08.2010 Innledning Formålet med dette notatet er å belyse sentrale sammenhenger mellom bolig- og befolkningsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE Plassering Skolenavn Postnr Kommune Antall elever Andel bestått Andel deltatt 1 Odda Barneskole 5750

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE Plassering Skolenavn Postnr Kommune Antall elever Andel bestått Andel deltatt 1 Odda Barneskole 5750 RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006 - 1. KLASSE 1 Odda Barneskole 5750 Odda 74 100 % 100 % 2 Åse skole 6025 Ålesund 53 100 % 100 % 3 Kyrkjebygd Skule 4540 Åseral 15 100 % 100 % 4 Nordberg skole 2690 Skjåk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mot et helhetlig system for individvurdering Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et

Detaljer

Besparelser for første halvår 2014 mot første halvår 2013

Besparelser for første halvår 2014 mot første halvår 2013 Trondheim eiendom HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2014 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 1,3 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2014 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt 600 000 m 2 energioppfulgt hver

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Trondheim kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologiledelse Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens veg 5 Telefon: 73 59 03 00 Telefax: 73 55 13 26 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Delrapport:

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Turnéplan: Leselyst /17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig

Turnéplan: Leselyst /17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig Man 17. okt. 2016 kl. 09:00 Spillested ikke bestemt Utleira skole: Kontakt Utleira skole: 72 54 39 00 Kurt Tollaksen k4t@trondheim.kommune.no 72543903 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen

Detaljer

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A

RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A RESULTATER SKOLESVØMMEN 2005-2006, SKOLER, KATEGORI A 1 Vestly skule 4340 Time 20 100 % 100 % 2 Fjerdum 2651 Gausdal 18 100 % 100 % 3 Flatraket skule 6717 Selje 16 100 % 100 % 4 Utvorda skole 7777 Flatanger

Detaljer

Besparelser for første halvår 2015 mot første halvår 2014

Besparelser for første halvår 2015 mot første halvår 2014 Trondheim eiendom HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2015 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 3,3 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2015 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt 650 000 m 2 energioppfulgt hver

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15

Turnéplan: Kaupang- Middelalderbyen Trondheim, 6. trinn, påmeldingstilbudh15 Åsvang skole: Kontakt Åsvang skole: 72 54 01 00 Kristin Sunde Brockman kristin-sunde.bockman@trondheim.kommune.no 72540100 Erling Skakkes gate 47c, 7491 TRONDHEIM 73592144 / 73592237 (direkte) Åsheim barneskole:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Turnéplan: Fra ungdommen, 8. trinn, H15

Turnéplan: Fra ungdommen, 8. trinn, H15 Man 9. nov. 2015 kl. 09:30 Selsbakk skole Selsbakk skole: trinn: 8, antall: 110 Selsbakkveien 31, 7004 TRONDHEIM 72 54 53 50 Ingrid Erlandsen ingrid.erlandsen@trondheim.kommune.no 72545350 Man 9. nov.

Detaljer

Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup

Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup 2013 982 27.04 08:20 - Bane 04 G9 Ranheim Fotball 2 - Flatås 2 Dommer nr: 1 985 27.04 08:40 - Bane 04 G9 Astor 3 - Byåsen Dalgård 1 Dommer nr: 1 981

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Turnéplan: The Fjords (soloversjon) & Pekka Stokke, V17 U-Trondheim Kontaktperson DKS: Greta Onsøien greta.onsoien@stfk.

Turnéplan: The Fjords (soloversjon) & Pekka Stokke, V17 U-Trondheim Kontaktperson DKS: Greta Onsøien greta.onsoien@stfk. Erling Skakkesgate 14, Man 9. jan. 2017 kl. 09:30 Charlottenlund ungdomsskole Charlottenlund ungdomsskole: trinn: 8 10, antall: 196 Charlottenlund, 7058 JAKOBSLI 72 54 89 50 Tora Bragstad tora.bragstad@trondheim.kommune.no

Detaljer

Turnéplan: Kirsti & Vigleik, V16 U-trinn Trondheim

Turnéplan: Kirsti & Vigleik, V16 U-trinn Trondheim Man 18. jan. 2016 kl. 09:00 Spongdal skole Spongdal skole: trinn: 8 10, antall: 162 Byneset, 7074 SPONGDAL 72 54 58 80 Svein Arve Våge svein-arve.vage@trondheim.kommune.no 72545880 Man 18. jan. 2016 kl.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4

Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4 1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 4 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 P R O S E N T I 2 0 1 4 Av Trondheim kommunes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2586 A20 Jan Samuelsen. Skala og mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2586 A20 Jan Samuelsen. Skala og mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver. SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2586 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER 2008 RÅDMANNENS FORSLAG: Rapporteringen tas til orientering. Vedlegg: Skala og mestringsbeskrivelser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 av Hans Bonesrønning og Per Tovmo SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JUNI 2008 På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Senter for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - GRUNNSKOLER... 2 INNLEDNING...

DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - GRUNNSKOLER... 2 INNLEDNING... DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - GRUNNSKOLER... 2 INNLEDNING... 2 FORKLARINGER TIL PUBLISERINGEN... 2 NØKKELTALL... 3 Årsverk...

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Skolesvømmen

Skolesvømmen Skolesvømmen 2007-2008 Resultater Kategori A-skoler (1-49 elever) Pl. Skole Antall elever Antall deltatt Antall bestått Antall svømmedyk tige Andel bestått 1 Hovet skole 42 42 42 22 Råkollen 2 skole 40

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer