Rådmannen. Behovsanalyse for idrettsanlegg i Trondheim kommune

Transkript

1 Rådmannen Behovsanalyse for idrettsanlegg i Trondheim kommune Høringsutkast 2008

2 Innholdsfortegnelse: Side Innledning Premisser for behovsanalysen. 5 Kunstgressbaner og haller som er brukt i analysen. 6 Beskrivelse av parametere... 7 Prioriteringsrekkefølge for gress- og grusbaner.. 8 Prioriteringsrekkefølge for kunstgressbaner 9 Prioriteringsrekkefølge for haller 9 Gress/grusbaneanalyse basert på aktivitetstall 10 Gress/grusbaneanalyse basert på dekningsgrad Kunstgressbaneanalyse basert på aktivitetstall 12 Kunstgressbaneanalyse basert på dekningsgrad.. 13 Hallanalyse i hallidretter basert på forventet befolkningstilvekst. 14 Hallanalyse basert på aktivitetstall i hallidretter. 15 Befolkningsprognoser.. 16 Folkemengden i ungdomsskolekretser

3 Innledning: Behovsanalyse for idrettsanlegg tar for seg sannsynlig behov for idrettsanlegg i Trondheim fram til Analysen er gjennomført i regi av delaktige parter i arbeidet med kommunalplan for idrett-og friluftsliv (KIF-plan) ved Idrettsrådet, Rådmannens fagstab, byplankontoret. Ungdomsskolekretser er valgt som områdeskala for analysen. Trondheim kommune ønsker at alle ungdomsskolekretser i byen bør ha minimumstilbud for breddeidrett innenfor tettbebyggelsen når det gjelder arenaer for trening og nærmiljøanlegg. Dette for å redusere behov for transport til idrettsaktiviteter og styrke ungdomsskolekretsene i en idrettsmessig sammenheng. Intensjonen med analysen har dels vært: a) Utvikle kart- og analysemateriale for å kartlegge dagens situasjon b) Kartlegge dagens og fremtidige behov for idrettsanlegg c) Definere en lokal standard for dekningsgrad av bydelsdekkende idrettsanlegg innenfor skolekretsenes tettbebyggelse Analysen er basert på parametrene aktivitetstall, lokalisering av idrettsanlegg i forhold til bosetningsmønster og prognosemateriale for forventet befolkningstilvekst. Det er valgt å legge målbare tall til grunn som indikatorer for å sikre muligheten til å kartlegge utviklingen over tid. Trondheim har generelt behov for flere idrettsanlegg for de fleste idretter. Analysen konsentrerer seg om å få en oversikt over i hvilke ungdomsskolekretser som bør prioriteres ved en fremtidig lokalisering av nye anlegg. Dette for å sikre et minimumstilbud til alle. Analysen tar ikke stilling til hvor mange idrettsanlegg det er behov for i kommende planperiode. Anleggs- og driftsdata viser at kapasiteten i dag er sprengt for mange av kommunens anlegg i perioden mandag-torsdag, men det er god kapasitet i periode fredag-søndag. Samtidig viser erfaringer at oppføring og oppgradering av anlegg stimulerer til økt bruk og dermed genererer et behov for nye anlegg. Følgende er lagt til grunn for definisjon av dekningsgrad: - Bydelsdekkende hall - Kunstgressbane - Gress/ grusbane - Nærmiljøanlegg Det er mange måter å gjøre en behovsanalyse på. Prosjektgruppa for kommunalplan for idrett-og friluftsliv (KIF-plan) har valgt å konsentrere seg om 3

4 aktivitetstall, lokalisering av idrettsanlegg i forhold til bosetning og tall som viser forventet befolkningstilvekst i den kommende 10- årsperiode. Når det gjelder lokaliseringsstudier, er det satt fokus på aldersgruppen barn og ungdom i aldersgruppen 5 til 19 år. Det er disse som regnes som hovedbrukere av idrettsanlegg og som også er et satsningsområde fra Norges idrettsforbund. Vi mener at disse tre parametrene er essensielle for å vurdere av lokalmiljøets mulighet for fremtidig bruk av anleggene. Det er første gang i Trondheim at en idrettsanleggsanalyse er gjort på denne måten, derfor har gruppen valgt å konsentrere seg til tre typer av anlegg, flerbrukshall, kunstgressbaner og grus-og gresbaner. Målet er i fremtiden å få gjort en lignende analyse også for andre idretter. Analysen er ment å være veileder for lokalisering av nye anlegg innenfor de utvalgte kategoriene. Verktøyet er utviklet for å gi administrasjonen nødvendig bakgrunnsinformasjon for vurdering av idrett i utbyggingsspørsmål samtidig som analysen kan benyttes som et retningsgivende beslutningsgrunnlag. Tallene analysen baserer seg på er gjennomsnittstall og kan avvike noe fra år til år. Dette avviket er imidlertid vurdert å ikke ha signifikant betydning på sluttresultatet. Aktivitetsnivå er kalkulert ut fra gjennomsnittlig aktivitetsnivå for antall lag fordelt på skolekrets. Dette er gjort med bakgrunn i begrenset ressursbruk til analysearbeid og den antakelse om at det er en nær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall idrettsanlegg. Følgende datagrunnlag og modeller er benyttet i arbeidet: - KOMPASS- modellen (bosetning og befolkningsprognoser) - ATP-modellen (lokaliseringsstudier) Vi har tatt høyde for å bygge en kunstgress/grus- og gressbane og hall/skolekrets. Det kunne ha vært lagt andre hensyn til grunn for analysen f.eks aktivitetsnivået i idrettslagene, men rådmannen har valgt en generell tilnærming. Det tas heller ikke stilling til hvilken type anlegg som bør bygges først. Denne vurdering må gjøres i samråd med idrettsrådet. 4

5 Følgende premisser er lagt til grunn for analysen: Fotball Antall lag i serien 1072 (tall fra fotballkretsen) Gjennomsnitt antall lag i alle skolekretser 59,5 stk. Kunstgressbane genererer 40 tren. timer/uke gress/grus generer ca. 20 tren. timer /uke, helgene er reservert til kamper. Det er ikke gjort forskjell på banestørrelsen. 7 er og 11 er er sett under ett. Gj. snitt behov for tren. 4 timer/lag Tren. tid delt 50/50 mellom Kunstgressbaner, gress/grus dvs. 2 timer per lag gress/ grus og 2 timer per lag kunstgressbaner. Hallidretten Antall lag i serien, antall klubber, idretter som ikke har egen serie (turn, friidrett etc.) Totalt ca lag Gjennomsnitt antall lag som bruker hall delt i skolekretser 58,27 stk. Tren. tid dager pr. uke, helgene reservert til kamper og er ikke tatt med i analysen. Det er tatt høyde for at hallene kan deles i 3 og at noen av idrettene trenger en hel hall til sin tren. Av 22,5 haller er det gjort en 50/50 fordeling Gj. snitt behov for tren. 2 timer / lag, mindre gjennomsnitt for hallidretter sammenlignet fotball pga at gymsalene (45 stk.) er ikke tatt med i analysen og de minste aldergruppene trener der mens fotball ikke har slik fordeling. flere idretter er helt uten tren. tid i de kommunale idrettshallene f. eks tennis, kampidrettene, etc. 5

6 FØLGENDE ANLEGG ER BRUKT SOM GRUNNLAG TIL ANALYSEN Kunstgressbaner: Charlottenlund kunstgressbane, Charlottenlund SK Flatåsen kunstgressbane, Flatåsen IL Rosenborgbanen, Trond IL Hallset kunstgressbane, Sjetne kunstgressbane, Sjetne IL Tonstad kunstgressbane, Tonstad IL Heimdal kunstgressbane, Heimdal IF Åsheim, Trondheim kommune driftes av Kattem IL Huseby, Kolstad IL Othilienborg kunstgressbane, Othilienborg borettslag Ranheim kunstgressbane 7'er, Ranheim IL Ranheim kunstgressbane 11'er, Ranheim IL Hammersborg kunstgressbane, Havstad kunstgressbane, Havstein kunstgressbane, Lade 9, Lade varmegrusbane AS Ringvebukta. 11, Trygg Lade Ringvebukta. 7, Trygg Lade Eberg kunstgressbane, SK Freidig Klett kunstgressbane, Rye IL Rye kunstgressbane7 er Dalgård 7'er, Trondheim kommune Dalgård 11'er, Byåsen IL Lerkendal 11 er, RBK Lerkendal 7 er, RBK Bratsberg 7 er, Bratsberg IL Nissekollen 11'er, Nardo IL Nissekollen 7'er, Nardo IL Haller: Autronica hallen Byåsen videregående idrettshall Rostenhallen Vikåsenhallen Fokushallen Åsheimhallen Husebyhallen Blussuvollhallen Leangenhallen Charlottenlundhaller 2 haller Nidelvhallen Trondheim Spektrum 7 haller Rosenborghallen KVT- hallen 6

7 Beskrivelse av parametere Aktivitetstall: Aktivitetstallene er hentet fra de forskjellige særkretsene samt NIFs idrettsregistreringssystem Befolkningsprognose: Kilde: SSB/Kompassmodellen Trondheim kommune, Byplankontoret, Svein Åge Relling juni.2008 Dagens situasjon: Basert på offentlig statistisk materiale basert på situasjonen fra Befolkningsprognose. Framskriving av dagens befolkningssituasjon fram til 2018 basert på parametere som byggeområder i kommuneplanens arealdel med tilhørende boligprogram, forventning om en viss grad fortetting basert på statistikk fra tidligere år. Lokaliseringsstudier ATP- modellen Indikator Det er utarbeidet en tilgjengelighetsanalyse som viser dekning i avstand 200 og 400 meter, som er vurdert som akseptabel gåavstand, under 10 minutter. Analysen har tatt høyde for barrierer som jernbane, skrenter og veger med ÅDT>3000. Der det finnes over- eller underganger er disse lagt inn og påvirker tilgjengeligheten i positiv retning. Rostenhallen på Tiller 7

8 PRIORITERINGSREKKEFØLGE GRESS- OG GRUSBANER. (Totalanalyse basert på aktivitetstall, dagens dekningsgrad 1000m og forventet befolkningstilvekst) Prioritering Skolekrets 1 Sjetne 2 Tonstad 3 Markaplassen 3 Spongdal 4 Huseby 5 Selsbakk 6 Charlottenlund 7 Rosten 7 Hoeggen 8 Stabbursmoen 9 Ugla 9 Flatåsen 9 Sverresborg 10 Sunnland 11 Blussuvoll 11 Åsheim 12 Rosenborg 13 Lade Plassering Plassering aktivitet dekningsgrad Plassering pressområder SUM

9 PRIORITERINGSREKKEFØLGE FOR KUNSTGRESSBANER (Totalanalyse basert på aktivitetstall, dekningsgrad 1000m og forventet befolkningstilvekst) Prioriterings Skolekrets Plassering Plassering Plassering SUM rekkefølge aktivitetstall dekningsgrad pressområd 2008 er Markaplassen Spongdal Stabbursmoen Sjetne Huseby Hoeggen Charlottenlund Ugla Rosten Selsbakk Flatåsen Tonstad Rosenborg Blussuvoll Åsheim Sverresborg Lade Sunnland Prioriterings rekkefølge PRIOTERINGSREKKEFØLGE FOR HALLER Skolekrets Plassering aktivitetstall Plassering dekningsgrad 2008 Plassering pressområder Spongdal Markaplassen Hoeggen Sjetne Flatåsen Ugla Huseby Åsheim Lade Sunnland Stabbursmoen Sverresborg Tonstad Selsbakk Charlottenlund Rosten Blussuvold Rosenborg SUM 9

10 ANALYSE BASERT PÅ AKTIVITETSTALL IDRETT SKOLEKRETS ANTALL LAG 11'er 7'er Total gres tren tid Fotball I SERIEN tren.tid gres- gres- tren baner total gj. snitt per lag grus timer grus tid timer 1 Selsbakk 59, Sjetne 59, Tonstad 59, Rosten 59, Stabbursmoen 59, Flatåsen 59, Charlottenlund 59, Huseby 59, Markaplassen 59, Sverresborg 59, Sunnland 59, Hoeggen 59, Rosenborg 59, Ugla 59, Spongdal 59, Åsheim 59, Blussuvoll 59, Lade 59, gj.snitt 59, kolonne; Skolekretsen som har størst behov for et anlegg har fått prioritetstall 1, skolekrets som har minst behov for et anlegg har fått prioritetstall 7 (første kolonne) 2. kolonne; skolekrets 3 kolonne; Det er registrert 1072 fotball-lag i Trondheim kommune. Det blir et gjennomsnitt på 59,5 lag per skolekrets. 4 kolonne; Gjennomsnittlig treningstid per skolekrets (59,5 multiplisert med 2 timer/uke/lag) 5. og 7. kolonne; Antall fotballbaner i skolekretsen 6. og 8. kolonne treningstid/uke basert på dagens anleggsantall. 9. kolonne; sammenlagt 11 er og 7 er gres og grus baner 10.kolonne; total antallet disponibel treningstid 11. kolonne; disponibel treningstid minus behovet for treningstid. 10

11 ANALYSE BASERT PÅ DEKNINGSGRAD. (Trening på grus/gres bane innenfor radius på 1000m) Skolekrets Tilgang til gress/ grusbane aldersgruppe år Totalt ant. Innen 400m Innen 1000m Prosentvis dekning (innen 400m) Prosentvis dekning (innen 1000m) 1 Sjetne % 0 % 1 Tonstad % 0 % 2 Rosten % 1 % 3 Selsbakk % 11 % 4 Spongdal % 12 % 5 Markaplassen % 16 % 6 Huseby % 26 % 7 Charlottenlund % 31 % 8 Sverresborg % 39 % 9 Hoeggen % 40 % 10 Ugla % 46 % 11 Sunnland % 50 % 12 Rosenborg % 59 % 13 Blussuvold % 66 % 14 Lade % 67 % 15 Åsheim % 69 % 16 Flatåsen % 76 % 17 Stabbursmoen % 81 % Totalt Trondheim % 41 % Tabellen baserer seg på sammenligning på befolkningstall i 2008 og dagens idrettsanlegg. Hvor mange har gress eller grus bane innenfor en radius på 400m og 1000m. 11

12 ANALYSE BASERT PÅ AKTIVITETSTALL (Trening på kunstgressbane) Størst Skolekrets 11'er tren. 7'er tren. Total tre. % vis over/under behov KGB tid KGB tid KGB tid dekn. dekning 1 Rosten Stabbursmoen Charlottenlund ,86 % Flatåsen ,86 % Rosenborg ,86 % Selsbakk ,86 % Sjetne ,86 % Tonstad ,86 % Åsheim ,71 % Huseby ,71 % Hoeggen ,71 % Markaplassen ,71 % Sverresborg ,57 % 1 4 Lade ,57 % 1 4 Blussuvoll ,57 % 1 4 Spongdal ,57 % 1 4 Ugla ,57 % 1 5 Sunnland ,14 % kolonne; Skolekretsen som har størst behov for et anlegg har fått prioritetstall 1, skolekrets som har minst behov for et anlegg har fått prioritetstall 7 (første kolonne) 2. kolonne; skolekrets 3 kolonne; Det er registrert 1072 fotballag i Trondheim kommune. Det blir et gjennomsnitt på 59,5 lag per skolekrets. 4 kolonne; Gjennomsnittlig treningstid per skolekrets (59,5 multiplisert med 2 timer/uke/lag) 5. og 7. kolonne; Antall fotballbaner i skolekretsen 6. og 8. kolonne treningstid/uke basert på dagens anleggsantall. 9. kolonne; sammenlagt 11 er og 7 er gres og grus baner 10.kolonne; total antallet disponibel treningstid 11. kolonne; disponibel treningstid minus behovet for treningstid. 12

13 ANALYSE BASERT PÅ DEKNINGSGRAD (Trening på kunstgressbane innenfor radius på 1000m) Skolekrets Tilgang til KGB Totalt Rosten 908 Markaplassen 2097 Spongdal 960 Charlottenlund 2000 Ugla 2470 Hoeggen 2292 Stabbursmoen 698 Rosenborg 2807 Sjetne 1017 Huseby 1473 Blussuvold 2454 Selsbakk 1836 Sverresborg 2523 Åsheim 2188 Lade 776 Flatåsen 1208 Tonstad 829 Sunnland 1763 Totalt innen 400m innen 1000m % vis dekning (innen 400m) 0% 3% 2% 3% 0% 3% 0% 6% 4% 11% 4% 8% 9% 13% 12% 6% 7% 11% 6% % vis dekning (innen 1000m) 5% 14% 15% 17% 20% 24% 27% 40% 49% 53% 56% 63% 64% 65% 69% 77% 83% 83% 45% Plassering

14 HALLANALYSE BASERT PÅ DEKNINGSGRAD (analysen baserer seg på situasjon i Trondheim i 2008 og dekning innen 3000m) Skolekrets Tilgang til hall aldersgruppe år % dekning (innen 1000m) % dekning (innen 3000m) Totalt ant. Innen 1000m Innen 3000m 1 Spongdal ,0 % 0,0 % 2 Hoeggen ,0 % 36,8 % 3 Lade ,0 % 48,1 % 4 Sunnland ,3 % 64,1 % 5 Åsheim ,0 % 70,7 % 6 Sjetne ,0 % 77,2 % 7 Markaplassen ,0 % 82,4 % 8 Ugla ,1 % 91,9 % 9 Sverresborg ,0 % 95,7 % 10 Flatåsen ,0 % 96,3 % 11 Rosten ,0 % 96,5 % 12 Rosenborg ,0 % 99,3 % 13 Huseby ,9 % 99,4 % 14 Charlottenlund ,3 % 99,7 % 15 Blussuvold ,4 % 100,0 % 15 Tonstad ,1 % 100,0 % 15 Selsbakk ,7 % 100,0 % 15 Stabbursmoen ,3 % 100,0 % Totalt Trondheim ,8 % 58,0 % 14

15 HALLANALYSE BASERT PÅ AKTIVITETSTALL I HALLIDRETTER I TRONDHEIM Prioritert Skolekrets antall antall timer antall lag tren. tid over/under idr.haller pr.skolekrets gj. snitt 2 t / uke dekning/uke 1 Flatåsen ,27 116,54-116,54 1 Hoeggen ,27 116,54-116,54 1 Rosten ,27 116,54-116,54 1 Sjetne ,27 116,54-116,54 1 Spongdal ,27 116,54-116,54 1 Sverresborg ,27 116,54-116,54 1 Ugla ,27 116,54-116,54 2 Lade ,27 116,54-81,54 2 Selsbakk ,27 116,54-81,54 2 Markaplassen ,27 116,54-81,54 2 Sunnland ,27 116,54-81,54 3 Stabbursmoen ,27 116,54-11,54 3 Åsheim ,27 116,54-11,54 3 Huseby ,27 116,54-11,54 4 Blussuvoll ,27 116,54 23,46 4 Charlottenlund ,27 116,54 23,46 5 Tonstad ,27 116,54 46,54 6 Rosenborg ,27 116,54 548, ,64 per uke per uke per uke -15,27543 antall lag i serien volleyball 40 innmeldt av volleyball innebandy 76 innmeldt av innebande håndball 600 antall fra Håndballregionen fossal/fotball 20 stipulert tall badminton 3 baskettball 59 Bedriftsidrett 220 TOTAL 1018 idretter uten seriesystem basert på medlemstall og antall klubber antall klub turn (tatt bort 2 klubber som har egne lokaler) bordtennis friidrett casting bueskyting 70 2 fekting , Alle lag i serien + andre idretter. (helg reservert til kamper) /2 parten av haller generer ca. 35 timer x 3 / uke = 105 * 11,25 haller = 1181,25 timer /uke 1/2 parten av haller generer 35 timer dvs. 35 x 11,25haller = 393 timer/uke gj. snitt treningstid 2 timer for alle lag 15

16 Befolkningsprognoser Befolkningen i bydelene gjennomgår endringer som følge av aldring, fødsel og død og flyttinger til og fra eksisterende og nye boliger. Trondheim kommune lager reglemessig befolkningsprognoser på skolekretsnivå med Kompas-modellen hvor disse elementene inngår i beregningene. Nedenfor presenteres resultater fra et av hovedalternativene for framtidig befolkningsutvikling som ble utarbeidet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel i 2007 (prognosealternativ 37A07_15 Fortetting/byomforming ). Prognosen ble utarbeidet med utgangspunkt i befolkningsmengden I tabellene presenteres oppdaterte befolkningstall per sammen med prognosetall for 2008, 2013 og Prognosene viser en beskjeden økning i samlet befolkningstall for aktuell aldersgruppe fra 2008 til 2013 (13-19 år: 0,7%). Fram mot 2008 forventes bortimot nullvekst for aldersgruppa år (svak tilbakegang mellom 2013 og 2018). Prognosen viser videre at befolkningsutviklingen i aldersgruppen kan forventes å variere sterkt mellom ulike ungdomsskolesoner. Den viktigste årsaken til disse variasjonene ligger i hvordan den framtidige boligbyggingen er forutsatt fordelt. For aldersgruppa år viser prognosen sterkest økning for Markaplassen (16,2%), Spongdal (10,1%), Stabbursmoen (8,3%), Sjetne (7,4%) og Huseby (6,2%). Prognosen viser befolkningsnedgang for Rosten (-20,3%), Åsheim (-7,6%), Sunnland (- 5,1%), Sverresborg (-4,8%) og Rosenborg (-4,5%). Nedgangen for Rosten bør ses i sammenheng med forventet økning for Tonstad og nedgangen for Åsheim bør ses i sammenheng med forventet økning for Stabbursmoen i samme periode. Nedgangen for Rosenborg bør ses i lys av den økte tilstrømmingen til sentrumsområdene de siste to årene i forhold til det prognosen forutså. 16

17 Folkemengden år i ungdomsskolekretser Tilnærmet Statistikk ungdomsskolekretser Antall endring % Prioritering Spongdal skole ,45 1. Markaplassen ungdomsskole ,54 2. Huseby ungdomsskole ,98 3. Stabbursmoen skole ,46 4. Sjetne skole ,31 5. Flatåsen skole ,28 6. Tonstad skole ,25 7. Hoeggen ungdomsskole ,11-0,11 8. Ugla ungdomsskole ,37 9. Selsbakk ungdomsskole , Charlottenlund ungdomsskole , Åsheim ungdomsskole , Sverresborg ungdomsskole , Blussuvold ungdomsskole , Sunnland ungdomsskole , Lade skole , Rosenborg ungdomsskole ,8 17. Rosten skole , Uoppgitt Trondheim i alt Grafisk skjema for folkemengden 13-19år i ungdomsskolekretsene Folkemengden 13-19år i ungdomsskolekretser Befolkningsmengden serie 1= 2008 serie 2= 2018 Serie1 Serie2 Rosenborg Lade Charlottenlund Markaplassen Blussuvold Sunnland Hoeggen Sverresborg Ugla Selsbakk Åsheim Huseby Stabbursmoen Flatåsen Sjetne Tonstad Rosten Spongdal Skolekretser 17

18 Rådmannen v/kommunaldirektør for kultur Trondheim kommune 7004 Trondheim Layout og print: Grafisk senter, Trondheim kommune