Program for Områdeløft Saupstad Kolstad Handlingsdel

Transkript

1 Proram for Områdeløft Saupstad Kolstad Handlinsdel De ulike delene av områdesatsinen på Saupstad Kolstad eies o utføres av flere aktører. Denne handlinsdelen er et verktøy for Trondheim kommune i prorammets avsluttende fase, o skal bidra til å synlijøre den sammenhenende innsatsen i områdeløftperioden Hensikten med handlinsdelen er å bidra til et mer helhetli o oversiktli beslutninsrunnla for årlie prioriteriner. Gjennomførin o finansierin av nye tiltak som føle av handlinsdelen vil vurderes i forbindelse med rådmannens forsla til handlins o økonomiplan. Handlinsdelen jenspeiler oså Strateisk plan for offentlie uterom. Mål for Områdeløft Saupstad Kolstad: En bydel som fremmer livskvalitet o helse. Barn o une på Saupstad Kolstad har kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordriner. En bærekrafti bydel med variert bolistruktur o høy kvalitet på infrastruktur o offentlie rom. En bydel med møteplasser o muliheter til deltaelse. Målene skal nås jennom tre satsinsområder: 1

2 Satsinsområde 1: Områdeutviklin I perioden har områdeprorammet jennomført en rekke mindre fysiske tiltak som har synlijort at en områdesatsin er i an. Tiltakene er knyttet til utendørs o innendørs utbedriner på lokalsenteret, utbedrin av turstier, fotjenerunderaner o anveer, o bomiljøtiltak i borettslaenes uteområder. Det er i perioden byet opp et odt samarbeid med borettslaene i området. Perioden har oså vært preet av brede medvirkninsprosesser under planlein av skoleby, kulturskolesenter, ny barnehaestruktur, offentlie uterom, ny an o sykkelbro mot Tiller o superbusstrasé jennom området. Resultatene av disse store o viktie investerinene antas realisert i perioden Bydelens fysiske standard vil da heves betrakteli, o prosjektene vil ha bidratt til en byutviklin som intererer bydelen tettere til byen rundt. De store offentlie investerinene antas oså å bidra til økt interesse for private investeriner i området. Resultatene av medvirkninsprosessene i forhold til den fysiske områdeutviklinen fra 2012 til 2016, ble vurdert o samlet i en strateisk plan for uteområdene på Saupstad Kolstad. Den strateiske planen for uteområder er derfor en oppsummerin av beboernes innspill til områdeutviklinen over flere år, o er et vikti runnla for videre planlein av hele bydelen. Borettsla, fylkeskommune o kommune bruker allerede denne som et verktøy i forbindelse med planlein av større o mindre tiltak i bydelen, o dette har vist se å funere odt i felles diskusjoner o under utviklin av tiltak det må samarbeides om. Strateisk plan for offentlie uterom på Saupstad Kolstad blir framover et verktøy som skal bidra til å se alle fysiske initiativ o prosjekter i sammenhen for å tilføre uteområdene merverdi i form av identitet, aktivitetstilbud o opplevelseskvalitet. Planen er ikke juridisk bindende etter plan o byninsloven, men et fali hjelpemiddel for videre områdeutviklin på tvers av tjenesteområder o eiendomsrenser. Strateier : Overordnet stratei for områdeutviklinen er at nye offentlie investeriner skal bidra til positiv byutviklin i dette området. Samordninen av tiltak i områdeprorammet skal i merverdi for de ulike utbyinsprosjektene. Det jøres tre hovedrep i områdeutviklinen: 1) BYGG OG ANLEGG Nye offentlie by skal tilføre området nye kvaliteter o lees til rette for å være ode møteplasser i bydelen. Lokaler for offentlie tjenester skal lee til rette for sambruk mellom ulike sektorer o frivilliheten. 2

3 2) PARKER OG UTEROM Bydelens offentlie uterom skal is bedre kvalitet o et større manfold av steder med identitet. Her lier strateisk plan for uterom til runn. Det fokuseres på livet mellom husene o å bedre utemiljøet som arena for opphold o fellesskap for beboerne i bydelen. Frodie uterom vil påvirke opplevelsen av bydelen. 3) FORBINDELSER Forbindelsene for ående o syklende i bydelen o til andre bydeler skal styrkes. Gode forbindelser skal øke tiljeneliheten til bydelen. Her lier strateisk plan for uterom til runn. Formålet er at velfunerende beveelseslinjer i bydelen skal i bedre bomiljø o bidra positivt til folkehelse o miljø. Bedre orienterbarhet til/fra o internt i bydelen vil påvirke opplevelsen av bydelen. Tiltak : BYGG OG ANLEGG eier Innhold/kommentar Finansierin Nye Huseby Saupstad Kolstad skoler med kulturskolesenter, avdeliner for minoritetsspråklie o universitetsskole TK v/oppvek st o Planlat ferdistillelse i Nye barnehaeanle til erstatnin for midlertidi o eksisterende barnehaer TK v/oppvek st o Planlat ferdistillelse i Nye Heimdal videreående skole o Kolstad Arena (flerbrukshall). 2 STFK Ferdistilles i 2018 STFK Nye Kolstad klubbhus Kolstad fotball Nytt klubbhus o ny/styrket møteplass sentralt i bydelen. Ferdistilles juni STFK/Kolstad fotball Huseby idrettsanlerehabiliterin o standardhevin Vil oså se på mulihetene for standardhevin uterom, da med ekstra 3 finansierin fra områdeløftmidler Boxåpner kultursenter for barn o une nye lokaler Samlokaliserin med andre kommunale tjenester i området kan være fordelakti, spesielt dersom det oså lees til rette for sambruk av lokaler o andre ressurser. Val av lokaliserin utredes nærmere, o Handlins o økonomiplan 2 Sør Trøndela fylkeskommune 3 =statlie midler via Husbanken 3

4 rådmannen vil fremme sak om dette i løpet av Undersøke muliheter for sambruk av lokaler i bydelenjennom mulihetsstudie TK Sees i sammenhen med lokaler for frivilliheten, bibliotek, undomstilbud, rehabiliterinstilbud, seniortilbud, tilbud til funksjonshemmede m. fl. (behov må vurderes i sammenhen med hvilke tjenester som ikke skal få plass i nye skoleby). Foreslås finansiert med områdeløftmidler i Søbstad helsehus rehabiliterin o vurderin av lokaler Helse o Behov for innvendi rehabiliterin o ny planløsnin. Mulihetsstudie ser på funksjonalitetsforbedriner i sykehjemsetasjene samt mulihetene for arealene i 1. etasje. Mulihetsstudien avsluttes høsten Foreslås av rådmannen i een sak. Utviklin av felleshus o møteplasser Borettsla Bidra med kompetanse til utviklin av lokale initiativ feks. borettslaenes felleshus. Eksisterende ressurser i prorammet. Eiendomsutviklin o sambruksmuliheter i lokalsenterområdet TK, STFK, Private Dialo om mulie utviklinsmuliheter, bidra til initiativ. Eksisterende ressurser i prorammet. PARKER OG UTEROM eier Innhold/kommentar Finansierin Nye Dalen park Initiativ fra undom i bydelen. Ideén er bearbeidet jennom omfattende medvirknin siden Var opprinneli del av HØP Foreslås innarbeidet i HØP Møteplassen nærmiljøanle Kolstadflaten S ak 0296/16 om nærmiljøanle Kunst i offentlie rom Planlees i sammenhen med nye utbyinsprosjekter Oppraderin uteområder barnehaer o Behov for oppraderin av mye benyttet uteområder både på da o kveldstid. Gjennomførin Utviklin av nye skolers uterom, park o tor Samarbeid mellom oppvekst, byutviklin o STFK om uterommene mellom nye HSK skoler o nye Heimdal vs. til planlein 4

5 Uformelle møteplasser Mindre vetiltak Belysnin o borettsla ene Oppfølin av strateisk plan for uterom i samarbeid med borettslaene. Satsin på uformelle møteplasser i uterom kan være dyrkin, benker, videreutviklin av eksisterende steder, m.m. Oppraderin anveer; asfalt, kantstein. Medvirkninsprosesser med beboere påår i Felles lysplan for området ferdistilles i til planlein. Vurderin av nye investeriner jøres med bakrunn i lysplanen. FORBINDELSER eier Innhold/kommentar Finansierin Gan o sykkelbru Saupstad Tiller Miljøpakke n Ny an o sykkelbru, vikti forbindelse til bydelen. Del av Miljøpakkens handlinsproram for Snarveer Miljøpakke n Snarve over Bjørndalen ferdistilles i Nye åtiltak vurderes i perioden. O Del av Miljøpakkens handlinsproram for Superbuss Miljøpakke n Etablerin av stasjoner o omstininspunkt. Del av Miljøpakkens handlinsproram for Underaner ny belysnin Kvalitetshevin av underanene. Samarbeid med Miljøpakken. Miljøpakken o Firbladskoen ny belysnin Tryin av skoleve. Ferdistilles Ganpassasje o uterom Bolistiftelsen bolier Bolistiftel sen for trydeboli er Oppraderin av innansparti o uteområder inkl åpnin av forbindelse mellom byene i Reier Søbstads ve 30 o 32. Ferdistilles Bolistiftelsen for trydebolier Markaforbindelsen sti o lyssettin fra bydelen til marka Ferdistilles i

6 Satsinsområde 2: Tjenesteutviklin I motsetnin til ordinær individrettet innsats, forsøker man i et områdeløft å tilnærme se levekårsutfordriner på områdenivå. Områderettet innsats påvirker i liten rad levekår direkte, men fokuserer på årsaker til utfordrinene o ser tjenester, ressurser, o sosiale o fysiske forhold i sammenhen. For å løse utfordrinene knyttet til opphopnin av levekårsutfordriner må man våe å tenke nytt rundt de offentlie tjenestene, o om hvordan man kan utløse annen lokal innsats. Gjennom områdeprorammet har noen tjenester i bydelen fått mulihet til å prøve ut nye arbeidsformer o virkemidler. Innsatsområdene i perioden har vært: Barn o unes kompetanse o deltakelse Helse o deltakelse Det er jobbet med å skape mestrinsarenaer for barn o une jennom demokratiopplærin, holdninsarbeid, kompetansehevin o medvirkninsarenaer. Gjennom lokalt helsearbeid er det oså utviklet lokale mestrinsarener i forhold til helse o livskvalitet. Folkehelse er et sentralt tema i alle prosjekter, men områdeløftprosjektet Aktive Saupstads tilrettelein for aktivitet o aktivitetstilbud i bydelen har tilført bydelen større bredde av tilbud. Det er tilrettelat for kurs o opplærin, turløyper, turdaer o aktivitetstilbud i samarbeid med frivilliheten, la o foreniner, skolene, biblioteket o Kultureneheten i bydelen. Eksempelvis er det i samarbeid med Vestbyen IL o Boxåpner kultursenter for barn o une utviklet en modell for svømmeopplærin som motiverer mer. Huseby undomsskole vil framover prøve ut modellen overfor elever i mottaksklassen o andre elever som ikke kan svømme. Gjennom valfaet Demokrati i praksis ved Huseby skole o pilotprosjektet Saupstad undomsråd er det byet kompetanse hos undom om demokrati o deltakelse, holdniner o etikk m.m. Prorammet Un Leder er iansatt o tilbyr opplærin i lederskap o holdninsarbeid. Denne innsatsen skaper eierforhold o tilhørihet til een bydel. Samhold o stolthet av een bydel på tvers av kulturer er vikti i et forebyende perspektiv, o vil i ytterste konsekvens forebye voldeli ekstremisme Kulturskolen o Kolstad skole har utviklet en samarbeidsmodell som har resultert i særdeles stor øknin i rekrutterinen til kulturskolen blant skolens elever. Kulturskolesatsinen i bydelen fikk sitt jennombrudd jennom å tilby dans, o har i perioden oså utviklet tilbud i visuelle kunstfa. Barnehaeløftet Mer musikk o bedre språk er et felles prosjekt for barnehaene i området om musikk som innsatsfaktor for språkstimulerin. Gratis kjernetid i SFO er innført o under utviklin. Saupstad bibliotek utvikler et lærinssenter med ekstra tilbud i data o filmopplærin, som skal bidra til kompetansehevin o styrke bibliotekets funksjon som møteplass i bydelen. 6

7 Det er i løpet av siste periode tatt beslutniner om store investeriner i skoleutviklin, som vil være hovedfokus i kommende periode. Saupstad o Kolstad skoler skal bli universitetsskoler i samarbeid med NTNU. Dette ir muliheter for kompetanse o tjenesteutviklin for bedre lærinsresultater i bydelen, o vil kunne få stor betydnin når to skoler skal utvikles til å bli en samlet skole. Nye skoleanle utvikles med tanke på utviklin av skoletjenestene. Hensikten med å etablere nye skoleanle er ikke først o fremst behovet for økt elevkapasitet eller teknisk rehabiliterin, men å tilføre bydelen anle o arenaer for utviklin, lærin, o sosial o kulturell deltakelse. Målsettinen med å investere i et moderne o funksjonelt skoleanle er å øke områdets status o omdømme, samt at en samlin av skolene skal bidra til sosial utjevnin, økt intererin i bydelen, o økt kulturell o sosial deltakelse jennom etablerin av nye o ode møteplasser både for elever, deres familier o andre bosatte i området. Kulturskolen, biblioteket o Kulturenheten har en rekke tilbud o tiltak som bidrar til å utjevne sosiale o økonomiske forskjeller i bydelen. Det er behov for å lee til rette for o videreutvikle samarbeidet mellom disse. Det er dessuten et uforløst potensiale i sosialt o kulturelt entreprenørskap i bydelen. Strateier : 1. Utvikle tjenestetilbudene med et tverrfali fokus på levekårsutfordriner. 2. Utvikle tjenester o tilbud som fremmer mestrin o deltakelse. 3. Forebyin o tidli innsats jennom sosial innovasjon. 4. Bye kompetanse o se mulihetene rundt felles satsin på sosialt entreprenørskap. Tiltak : BARN OG UNGE KOMPETANSE OG DELTAKELSE eier Innhold/kommentar Finansierin Demokrati i praksis o undomsråd o Arbeidet med demokrati i praksis o undomsrådet videreføres i områdeløftperioden. Dette må sees i forhold til Bystyrets vedtak , 2/17: Bystyret ber Rådmannen starte større pilotprosjekter for brede medvirkninsprosesser innen byutviklin i Erfariner fra områdeløft o aktiv bruk av faet "demokrati i praksis" bør innå i pilotene. Målet er å videreutvikle metoder o strateier. Bystyret ber om at Demokrati i praksis er finansiert jennom Huseby skole, men undomsråd o annen medvirknin er finansiert med områdeløftmidler/skjønn 4 smidler kun ut Videre satsin på undomsråd o lokalt nærmiljøarbeid må 4 Tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør Trøndela til realiserin av Områdeløft Saupstad Kolstad, innvilet i 2016 o

8 medvirkninsstrateier heretter presenteres sammen med planforsla. vurderes i HØP Saupstad o Kolstad skole som universitetsskole o Dette prosjektet starter våren 2017, o vil påå samtidi som nye skoleanle byes. et vil ha betydnin for den oranisasjonsutviklin som påår, knyttet til overan fra to til en barneskole i området. et jennomføres som et spleisela mellom NTNU, STFK o Trondheim kommune. Kulturskolesenter sør o Fortsatt satsin på dans o visuelle kunstfa, samt utviklin av tilbud innen musikk o scenekunst. Utvikles som en del av nye skoleanle. utviklin finansiert jennom områdeløftmidler , skjønnsmidler for Gratis kjernetid i SFO o Statli prosjekt til øremerkede bydeler. Iansatt. Statlie midler. Barnehaeløft: mer musikk, bedre språk o Iansatt. I oppstartsfase Finansiert med skjønnsmidler for Un Leder holdninsarbeid undom/sosialt entreprenørskap Prorammet utvikles av Kulturenheten med utanspunkt i Boxåpner kultursenter for barn o une. I oppstartsfase Videreføres ut Finansiert med skjønnsmidler for Lærinssenter Saupstad bibliotek Iansatt. Tilrettelat for filmverksted, kurs o opplærin. Investeriner finansiert med skjønnsmidler i HELSE OG DELTAKELSE eier Innhold/kommentar Finansierin Aktive Saupstad Helse o Aldersvennli bydel Helse o Lokale folkehelsetiltak basert på medvirknin. Aktive Saupstad avsluttes i Deler av prosjektet o den lokale koordinerinsfunksjonen for folkehelse søkes videreført i andre former. Trondheim ble i 2015 med i Verdens helseoranisasjon (WHO) sitt nettverk for aldersvennlie byer. Gjennom nettverket kan vi utveksle ideer o erfariner, slik at byen blir stadi bedre å leve i, oså for eldre innbyere. Rådmannen vil foreslå Saupstad Kolstad som det området i byen hvor kommunen starter arbeidet med Aldersvennli by. Målet er Saupstad Kolstad som Aldersvennli bydel. Det er allerede jort en kartlein av eldres bolipreferanser o deres behov for møteplasser i bydelen. o prioriterin på enhet Satsinen er pr. d.d. ikke finansiert i HØP, men kan danne runnla for søknad om statli støtte til pilotprosjekter i bydelen. 8

9 Møteplasser med aktiviteter for eldre Helse o Satsin på aldersvennli bydel starter med etablerin av nytt møtested i helsehuset, som skal være tiljeneli for alle o som skal koble eldre o andre målrupper i bydelen. Dette må vurderes i sammenhen med påående forstudie til nytt/rehabilitert Helse o ssenter i bydelen. til oppstart av prosjekt. Jobbsjansen Helse o Økt innsats på Saupstad rettet mot rekrutterin av innvandrerkvinner i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, med som mål å veilede dem til arbeid. Innenfor allerede eksisterende ordnin i samarbeid med IMDI. Hybler for frivillie ved Søbstad helsehus/bolistiftelse n Helse o Etter eksempel fra et sykehjem i USA o Nederland, skal vi utforske om vi kan eksperimentere med en boform for studenter som får bo ratis i bytte mot frivilli arbeid med eldre. Må utredes o kostnadsberenes Satsinsområde 3: Lokalsamfunn o ressursmobiliserin En vesentli del av områdeløftmetodikken består i å styrke områdets ene ressurser. Kraften i et områdeløft øker oså når man kobler ressurser sammen. For å mobilisere til et områdeløft må man bli kjent med lokalsamfunnet o finne ut hvilke ressurser det ønskes å bye videre på. Gjennom utstrakt bruk av ulike medvirkninsmetoder, er flere ressurser mobilisert. Alle aldersrupper har bidratt med innspill, o bydelens une har tatt en selvstendi rolle i å sette ulike problemstilliner på dasorden. Områdeprorammet har i denne sammenhen bidratt til kompetanseutviklin o lærin, både blant beboere o planleere. Status Det er i perioden byet opp et nettverk med borettsla, beboere, la o foreniner, aktører for frivilliheten o offentlie o private tjenester. Nettverkene har vært viktie for å mobilisere lokale ressurser til å bidra i områdeløftet. Det er opprettet et proramkontor, slik at områdeprorammet oså er tilstede o tiljeneli i bydelen. Det er lat vekt på kompetansehevin, der borettsla o lokale aktører har blitt invitert med på studieturer o konferanser. Borettsla, skoler o elever, med flere har fått innblikk i bydelens historie o ressurser jennom foredra fra byplankontoret. Dette har vært med på å bye stolthet o styrke stedsidentiteten. Det er lat vekt på å styrke de mane ressursene som allerede finnes i bydelen. Lokaler er tilrettelat med tanke på flere sosiale møteplasser i bydelen. Lokale initiativ til felles festivaler, arranement o aktiviteter er støttet opp om. 9

10 Tiljenelihet på informasjon har vist se å være vikti for å mobilisere til samarbeid o deltakelse. Områdeprorammets erfarin, er at manel på koordinert informasjon om aktiviteter o tiltak kan være en runn til manlende deltakelse i bydelen. Lokalt enasjement rundt områdeløftet avhener oså av od informasjon. Kommunikasjonsarbeid skal tillees større vekt i neste periode. Strateier : 1. Styrke sosial kapital i bydelen jennom samarbeid med beboere, borettsla, frivillie, la o oranisasjoner o private. 2. Lee til rette for sosiale møteplasser. 3. Kunnskapshevin jennom medvirknin. 4. Formidlin av bydelens identitet. 5. Styrke kommunikasjon o informasjonskanaler. 6. Støtte sosialt entreprenørskap. eier Innhold/kommentar Finansierin Sosiale møteplasser La o foreniner, Borettsla Støtte opp om felles initiativ o sosiale møteplasser. Invitere til samarbeid, kompetansebyin, mobilisere lokale ressurser jennom bomiljøtiltak. / skjønnsmidler Allidrett o rabalderdans Idrettsla, kulturskolen Åpne møteplasser for familier. Aktivitetstilbud opp til 6 år. o skjønnsmidler Åpen hall La o foreniner Åpen møteplass for undom. Trondheim kulturnettverk Dyrkin Miljøenheten Støtte dyrkinsinitiativ jennom tilskuddspott for urban dyrkin, der borettslaene kan søke. Kommunikasjon Prorammet Kommunikasjonsarbeidet styrkes med ekstra ressurser Informasjonskanal Lokale tjenester, la o foreniner Utvikle informasjonskanaler. Sosialt entreprenørskap Bye kapasitet rundt sosial entreprenørskap o sosial innovasjon. 10

11 Oppdatert fundament: Kunnskap om utviklin/status for bydelen 2017 Samfunnsøkonomisk analyse (tidl. Damvad Nore) har de siste tre årene jennomført måliner for Husbankens proram for Områdeløft. Det er jennomført sammenlinende 5 måliner mellom storbyenes områdeløft områder i Nore. Kartleinen viser at befolkninen på Saupstad Kolstad over lan tid har vokst meet sakte o saktere enn de fleste områdeløftområdene o lant mindre enn Trondheim samlet. De siste par årene er imidlertid befolkninsveksten tatt se opp o er nå på linje med jennomsnittet av områdeløftområdene i landet. Netto innenlandsk innflyttin var svakt positiv i både 2014 o 2015, etter en neativ balanse i Andelen av befolkninen som er ikke norske statsborere er lavere enn i de fleste områdeløftområdene i landet, men marinalt over andelen i Trondheim. Andelen flatet ut i 2013, men økte noe i Andel barn i skolealder har vært radvis synkende i flere år, men økte svakt i både 2014 o Skolebarnandelen på Saupstad Kolstad er nå høyere enn i Trondheim samlet, som føle av relativ sterk vekst i antall skolebarn de siste par årene. Boliprisene i Saupstad Kolstad er relativt lave o klart lavere enn jennomsnittet for Trondheim. Prisene har de siste par årene økt, men lant saktere enn både i Trondheim for øvri o Nore. Prisøkninen de siste par årene er oså lavest blant områdeløftområder i Nore. Andelen uføretryde er nest høyest blant områdeløftområdene (etter Fjell) o lant høyere enn både Trondheim samlet o Nore. Andelen har oså økt de siste par årene o økt mer enn både i Nore o i Trondheim for øvri. Innslaet av personrettet tjenesteytin i området er svakt voksende, men er enerelt meet lite, noe som tyder på at det er lite privat investerinsvilje for å utvikle området. 5 analyse.no/nye prosjekter/2017/2/28/resultat o effektmlinsverkty for omrdel ft 11