brostein Bymisjonsmagasinet 6. årgang juni 2012

Transkript

1 Det meste forandrer se jennom årene men ikke Killinen brostein Bymisjonsmaasinet 6. åran juni 2012 Ole-Benjamin o Christian har bee vært på Killinen. Ole-Benjamin har vært der flere aner de siste årene o Christian på slutten av 80-tallet. Brostein tok de med til Killinen en solrik freda i mai for å høre: Hva er det med Killinen barna liker, før o nå? SIDE 8-9 Barnas fulekasseprosjekt 40 barn på Friminuttet har denne våren laet ene fulekasser, hent dem opp, o fult nøye med på de flyende leieboerne sine. SIDE 10 Idretten har formet livet mitt Brostein spør syklist, kommentator, proramleder, popsaner, filmskaper o forfatter Da Erik Pedersen. SIDE 3 Et skattekammer for barn, une o familier Hvordan søre for at alle barn o une har tilan til aktiviteter i Drammen? Gjennom flere år har Bymisjonen sett hvordan familiens økonomi o livssituasjon påvirker barn o unes muliheter. SIDE 7 TEMA: OPPVEKST barn o une i Dram men Gatepresten: Oppvekstvilkår Det er en stor o vikti oppave å se det enkelte barns behov. Mye er med på å pree oss i oppvek- sten, men nå som je kan se tilbake på den med voksne øyne ser je annerledes enn da je vokste opp selv. SIDE 11 Barn o une i Drammen: Vil bedre barn o unes levevilkår Kirkens Bymisjon har snakket med tre personer som vet o kan mye om barn o unes oppvekst- vilkår i Drammensreionen. SIDE 4-6 Leder: Hva er verre enn et barn som ikke får delta eller lykkes? Et barn sa en an til en av mine ledere: Hva tenker de med, de som bestemmer i Drammen? SIDE 2

2 Foto:InarHolm Leder Fra det verste til det beste Hva er verre enn et barn som ikke får delta eller lykkes? Et barn sa en an til en av mine ledere: Hva tenker de med, de som bestemmer i Drammen? Barn kan jo ha mane kommentarer som sitter løst, men det er vel slik at dette spørsmålet er forståeli når man ser at det ene kommunale tilbudet etter det andre for barn o une forsvinner. At vi jobber med skadereduserende arbeid for voksne som sliter med livene sine er en nødvendihet. Men enda viktiere er det at vi berenser skjev utviklin o ir mye muliheter i barne- o undomsårene. I Drammen har vi jennom flere år sett at undomsklub- ber forsvinner, at ode tilbud mister kommunal støtte o forsvinner eller at man starter med deltakerbetalin. Dette utelukker mane barn o une. Mane av tilbudene kunne enasjert barn o une, slik at de ikke behøvde å oppholde se i sentrum. Vi ser oså at ideelle oranisasjoner må lee ned tilbud, fordi de manler økonomisk runnla. Mane barn kommer på skolen uten å ha spist o de har ikke med se matpakke til skoledaen. Det sier se selv at en tom mae ikke er det beste utanspunktet for en aktiv skoleda. Én eller flere av skolene i Drammen hadde stor suksess med å tilby frokost o skolemat til barna oså dette tilbudet ble redusert eller fjernet av økonomiske årsaker. Det skal så lite til for å i et bedre utanspunkt for barn o une, allikevel knytes penesekken ijen. Da er det forståeli at et barn stiller se spørsmålet: Hva er det voksne som bestemmer tenker med? Lavterskeltilbud for dem som trener et måltid mat, varme, klær eller en samtale i Det er mane frivillie oranisasjoner o idrettsla som enasjerer se i forbyende arbeid, med eller uten kommu- nal støtte. Dette funerer o hjelper, o mane barn får det bedre o det hindrer en skjev utviklin i tidlie barneår. Vi ser oså at hvis kommunen i større rad hadde spilt på la med oranisasjonene o sikret tilbudene økonomisk, ville mane kunne ha opprettholdt ode tilbud til barn o une som ellers kanskje ikke vil delta o lykkes. Samfunnsøkonomisk vil dette ha vært et sjakktrekk. Så kanskje det ikke er så dumt å lytte til barn o unes opplevelser? Bymisjonen vil fortsatt tenke forebyende, som ett av de viktiste virkemidlene for å redusere sjansen for at barn o une kommer skjevt ut tidli i livet. Jon-Ivar Windstad Dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Nyby n Prosjekt FRI Drammen aktivitetskafé et vanskeli liv Lønn som fortjent Erlik Drammen o Buskerud Kafé Treninsboli Vaktmester-tjenesten Pilotleiliheter Kurs/skole Arbeidstrenin Aktiviteter Nettverk Pedalen sykkelverksted Veilednin Gjenbruket Brostein - bymisjonsmaasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Braernes / Enene DRAMMEN Tlf: post@skbd.no KB utviklin Attførinsbedrift med 25 APS-plasser Kafé- o serviceavdelin Håndverksavdelin Friminuttet Vi trener nye frivillie til våre avdeliner. Klikk de inn på Fritidstiltak for eller rin barn som trener litt ekstra Møtestedet Konsber Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandasklubben Oasen Tilbud for undom (fra 7. klasse) som trener litt ekstra Camp Killinen Tilbud for barn i Drammensreionen i samarbeid med nærinslivet Feriekoloni, sjøcamp m.m. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i da 38 ansatte o ca. 150 frivillie i Drammen o Konsber. Ansvarli redaktør: Jon-Ivar Windstad Laet av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sat Oppla SpareBank 1 o Kirkens Bymisjon inviterte nyli til frokostseminar med temaet Livet innimellom sjarmøretapper o motbakker. Je har lært at det å ha en klar målsetnin jør det muli å komme tilbake fra det verste til det beste, sa lanrennstrener Steinar Mundal. TV-reporter o tidliere syklist Da Erik Pedersen møtte Steinar o lanrennsløper Vibeke Skofterud til samtale. En fullsatt sal hadde møtt frem på Frokost med menin for å høre lanrenntrener Steinar Mundal (t.v.), lanrennsløper Vibeke Skofterud o TV-reporter o tidliere syklist Da Erik Pedersen samtale om livets motbakker o oppturer. Både Steinar o Vibeke har hatt lede av hverandre jen- nom en tun tid. Steinar har kjempet se ut av alkoholprob- lemer o Vibeke jennom problemer med spiseforstyrrelser o å stå frem med sin lenin. De to møttes for første an på Konnerud i 2006, o har siden den an utviklet et unikt trener- o utøverforhold som er byet på et nært vennskap. Åpen kommunikasjon Je visste hvor je ville, men je visste ikke hvem je var. Steinar er en direkte årsak til at je kom me ut av prob- lemene. Han har en fin måte å kommunisere med me på, o har bidratt til at je i da står støtt o er try på me selv, fortalte Vibeke. Bee har de lært å sette pris på hver da o bruke hver da på å jøre ode tin. Å stille opp for Kirkens Bymisjon er et eksempel på dette. Kirkens Bymisjon er et sted je kan stikke innom o ta en kopp kaffe med likesinnede. Je har et miljø rundt me i Bymisjonen, o føler at je kan være til hjelp for andre ved å være ærli om mine problemer, sa Steinar. Det er ikke vanskeli å takke ja til denne type oppdra, la Vibeke til. Det føles odt å kunne være til hjelp for andre, o det ir me en od følelse. Idretten har formet livet mitt Samarbeid med SpareBank 1 Drammen Kirkens Bymisjon har nyli innått en samarbeidsavtale med Sparebank1 Drammen, o både Bymisjonen o banken er opptatt av at samarbeidet skal i et større enasjement enn kun økonomisk støtte. Vi er opptatt av at vårt bidra skal jøre våre medarbeidere stolte o bidra til et internt enasjement, sa banksjef Gudrun Beran. Det er nytti for oss å være en del av nettverket til Kirkens Bymisjon det åpner opp for flere relasjoner for oss, Brostein spør syklist, kommentator, proramleder, popsaner, filmskaper o forfatter Da Erik Pedersen. Hva trives du best med å holde på med for tiden? Je trives aller best med å være i full trenin ijen. Det er be- friende å ikke ha sendiner, innspillin, foredra, bokskrivin, vinlanserin eller lørdasunderholdnin henende over se hele tiden. For me er det et eventyr bare å få være hjemme her i Heleroa med Selma, min datter på 12. Hva fikk du med de fra din oppvekst som jør livet ditt bra i da? Je ser i da at min oppvekst var vikti for me som den jo er for alle. Den former livet. Je har vært heldi som har hatt verdens beste mamma o pappa. De fulte me opp o vår kontakt ble forsterket da je beynte med syklin. De to ble jo dét støtteapparatet! I tille var je så heldi å få en lillebror som oså beynte å sykle. Vi har vært brødre, treninskame- rater o bestekompiser så lene je kan huske. Idretten samler mane mennesker, oså une. Gjør idrett en positiv forskjell i barn o unes liv? Nores Idrettsforbund er vår største oranisasjon her til lands med nære to millioner medlemmer. Som samfunnsaktør har idretten et enormt ansvar. Min erfarin er at ved å drive idrett så lærer man viktie tin i livet som man tar med se på veien videre. Som for eksempel at hardt arbeid lønner se, for da blir man bedre. Man lærer se at bak en stor idrettspresta- sjon står det et la, man lærer å tape o vinne o dette tror je er så vikti å ta med se videre i livet. Mitt liv er nærmest totalt formet av idretten. Det je har lært, har je lært ved å drive idrett. Je drev min idrett så lant det var muli o endte opp med å være profesjonell sykkelrytter i Italia i 12 år. Det er klart det former et liv. Idretten skaper oså store forskjeller. Er idretten lite enet som arena for barn o une å møtes på like premisser? Je synes å se at idretten selv jør de rep som skal til for at barn o une skal konkurrere på like vilkår, særli i idretter der utstyr er den vesentli del av det hele. Tvert imot vil je si at barn o une er på lik linje når det kommer til idrett, uavheni av status, hudfare o reliion. Vi har et utall av tilfeller opp jennom historien som viser at idretten skapte karrierer for dem som få trodde skulle lykkes. Hva jorde at syklin/idrett ble vikti for de? Det je er stolt av i da, er at je fortsatte å sykle, selv om je fikk en rekke sisteplasser de første årene. Der var min pappa unik; han oppmuntret me alltid til å fortsette, være tålmodi o jobbe målrettet videre. Makan til optimistisk pappa skal du lete lene etter. sa hun. Da Erik Pedersen, første sykkelbilde 1971.

3 Barn o une i Drammen Masud Gharahkhani, medlem av bystyret Jon-Ivar Windstad, dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen Elisabeth Lindber, leder av bystyrekomiteen for oppvekst o utdannin Dere kjenner Drammen odt. Opplever dere at vilkårene for barn o une i Drammen har endret se de siste årene? Elisabeth: Full barnehaedeknin har jort at barnehaen såkalt drop-out fra den videreående skolen. Vi er ikke i mål o må jobbe enda mer offensivt i Drammensskolen for å løfte de svakeste elevene. Så mener je at i den flerkulturelle byen Drammen må vi ta tak i utfordrinene knyttet til språk så tidli som muli. mener je man har manlet en vilje til å innrømme at det finnes et Drammen bak fasaden, o at fattidomsproblematik- ken er betydeli. Dermed har man oså manlet viljen til å innse at et slikt systematisk fattidomsbekjempende arbeid er nødvendi. har fått en større rolle i barns oppvekst, spesielt ved at barne- Det å kunne norsk er avjørende for hvordan man klarer å haene har hatt et kontinuerli fokus på å heve kvaliteten på jennomføre et utdanninsløp. Derfor er je lad for at den Jon-Ivar: Selvsat er det muli. Om en så optimistisk visjon tilbudet. Barnehaene har blitt en vikti intererinsarena for rødrønne rejerinen har jort Drammen til den første byen skal være muli noe sted på kloden, må det være her. Mens nye drammensere, både sosialt o språkli. Sammensetnin- i landet med ratis kjernetid i barnehae for tre-, fire- o resten av Europa stort sett sliter med store underskudd, år en av une drammensere har oså endret se vi har flere femåriner. vi i pluss. Vi har Europas laveste arbeidsledihet. I tille står minoritetsspråklie i da enn for 10 år siden. Dette er først o fremst en berikelse, men byr oså på utfordriner. Masud: Drammen har hatt en fantastisk byutviklin de siste årene, noe som har ført til at innbyerne nå er stolte av byen sin. Dette har oså ført til at vi tiltrekker oss et manfold av kulturtilbud for alle aldersrupper, noe våre barn o une nyter odt av. Samtidi er kampen mot fattidom en Opplever du som leder for en frivilli oranisasjon at Drammen kommune satser på barn o une? Er det lippsoner? Jon-Ivar: Je synes ikke Drammen kommune satser på fore- byende arbeid i den rad de burde. Vi får større o større uverdie lippsoner der barn o une blir satt på utsiden av folk flest lener i jobb her enn andre steder i Europa (j.snitt: til 64 år). Har dere noen erfariner av hvordan barn opplever dette? Opplever de se o sin familie som fattie? Elisabeth: Vi har opplevd at barn synes det er flaut om mor av de største utfordrinene Drammen står ovenfor. Drammen oraniserte aktiviteter, blir marinalisert i tidlie barneår, sti- eller far har utfordriner hjemme, dette ser vi spesielt når det er blant de få storbyene i dette landet som har hatt en svært matisert o opplever en skjevutviklin. Drammen vil oppleve jelder psykiatri. For mane sitter det lant inne å spørre om neativ utviklin i levekår o en øknin i barnefattidom. større utfordriner iht. barn o une i de neste årene hvis man hjelp, o ikke alle tar i mot det de har krav på. Dette er alvorli. Dette har vi fra Arbeiderpartiet påpekt an ikke jobber sammen med oranisasjonene for å dekke opp om på an. Skal vi vi kunne fortsette den positive veksten må vi de lippsonene vi har. Masud: Je har møtt familier som forteller me hvor sårbar nå oså ta tak i Drammen bak fasaden. Det handler om å Den relative fattidommen fattidommen som setter deres økonomi er o hvor vanskeli det er for den enkelte stille opp for dem som trener oss mest o som oså er byens de ute av stand til å delta fullt ut o på lik linje med andre i familie, o spesielt barna, i velstandssamfunnet Nore å falle viktiste ressurs for fremtiden, nemli barna. samfunnet er den det mest av alt handler om i Nore. Denne utenfor. Det er hjerteskjærende. Det viktiste som folkevalt har økt med mellom 20 o 25 % i Nore siden beynnelsen av i en kommune som Drammen, er nettopp å hjelpe de som Jon-Ivar: Svaret er JA. Spesielt har det endret se for un tallet (Harsløf o Seim, red., Fattidommens dynamikk, trener kommunen aller mest. dom ved at flere av fritidstilbudene har blitt lat ned. 2008). Den sosiale o økonomiske ulikheten har altså økt I tille har noen oranisasjonene o firmaer etablert tilbud betydeli i dette landet, der likhetsidealet er noe vi alltid har Jon-Ivar: Vi har mye erfarin med barn o une som opp- med deltakerbetalin som utelukker barn o une der holdt høyt o skrytt av både ute o hjemme. Den rikeste delen lever se som fattie. Som ikke kan delta i aktiviteter, som ikke familien ikke har midler. Løkkeaktivitetene er borte o av befolkninen forsyner se med lant større stykke av kaka tør spørre om pener til julekalenderen på skolen, som ikke oranisert aktivitet tilbys, mot særavifter o deltakerbetalin. enn før. deltar i bursdaer pa. av aven, som ikke feirer een bursda Drammen kommune har barn o une som ett av sine store satsninsområder. Hvor trykker skoen nå hva kan vi vente oss fremover? Er et Nore uten fattidom oppnåeli eller er målet å skape et samfunn der økonomiske o sosiale forkjeller ikke øker? osv. De er lojale mot sin familie o unnskylder jerne dette med at de ikke har tid, ikke trener, vil ikke etc. Det er først når barna blir trye over tid at de lekker slik informasjon. I vår virksomhet opplever vi nesten dali barn som ikke har elementære tin o som selv opplever å bli stående utenfor Elisabeth: Je vil si barnefattidom, frafallet i videreående Elisabeth: Personli tror je det er muli å oppnå at alle fordi de ser på se selv som fattie. Vil bedre barn o unes levevilkår skole o at flere trener ekstra hjelp på skolen. Innen barnefat- tidom har vi et prosjekt i an som har veldi ode resultater. I skolen ser vi at flere barn har en utfordrende skolehverda. Her er det vikti med individuell oppfølnin, i tille til at vi jobber for å få flere sosiallærere ute på skolene. Vi ser oså at altfor mane dessverre ikke klarer å fullføre videreående, o at dette ofte skyldes resultatene på undomsskolen. Det er derfor startet et statli prosjekt, NY GIV, som ir ekstra i det minste får dekket de mest elementære behovene o får hjelp ut ifra der man er. Je mener at skolen er den viktiste arenaen for å sikre at forskjellene ikke øker. Gir vi alle barn like muliheter til å lykkes senere i livet, uavheni av forel- drenes bakrunn, tror je vi kan komme lant. Masud: Je mener alle land bør ha en visjon om å bekjempe fattidommen helt. Samtidi er det slik at Nore er blant de Vi ønsker et samfunn som ikke bare består av offentli ansvar o tiltak, men at nærmiljøet, familien o samfunnet er med å skape/lee tilrette ved eeninnsats. Hvordan er balansen mellom offentli o borernes innsats i Drammen? Kirkens Bymisjon har snakket med tre personer som vet o kan mye om barn o unes oppvekstvilkår i Drammensreionen. Det er en felles oppfatnin at Nore er et odt land å bo i, men i dette intervjuet svarer Elisabeth Lindber, leder av bystyrekomiteen for opp- vekst o utdannin, Masud Gharahkhani, medlem av bystyret, o Jon-Ivar Windstad, dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen på spørsmål om hvordan det eentli står til med levekårene for barn o une i reionen vi bor i. veilednin o støtte til de som trener det mest på 10. trinn. De foreløpie resultatene viser at dette er rikti vei å å. Hva har dere fått til o hva sliter politikerne i Drammen med å få til? Masud: Je mener Drammen har fått til mye innenfor området skole. Målet om Nores beste skole er vikti for Drammens fremtid. Dersom vi ikke klarer å søre for at flest muli fullfører et helhetli utdanninsløp, vil levekårsforskjel- landene i verden hvor det er minst sosiale forskjeller dét har ikke kommet av se selv. I stedet er det noe vi har oppnådd jennom vedvarende fokus på å lee til rette for at det er arbeid for alle, samt at ode velferdsordniner skal jelde for alle, uavheni av om de er barn av direktøren eller renhold- eren. Allikevel er det vikti å huske at når vi lever i det som er et av verdens beste land å bo i, så vil de som faller utenfor fort kunne føle se isolert. Je mener at i Nore, jennom system- atisk arbeid ute i lokalsamfunnene o kommunene, er muli Elisabeth: Drammen kommune har en stram økonomi som jør at kommunen ikke alltid strekker til. Alle som ønsker å hjelpe til tas derfor imot med åpne armer, men det er fortsatt rom for bedre samarbeid mellom kommunen o frivillie. Dette blir sentralt i frivillihetsmeldinen som kommer senere i år. Masud: Je mener kommunen o det offentlie har det overordnete ansvaret for å bekjempe fattidom o andre sosiale utfordriner. Samtidi er det inen tvil om at frivilli- lene øke o å enda mer i arv. Spesielt vikti er det å hindre å bekjempe fattidommen. For Drammens vedkommende heten i Nore på mane måter er det norske samfunnets

4 Barn o une i Drammen Et skattekammer for barn, une o familier Vi må søre for at fellesarenaene er tiljenelie for alle o ordniner som ikke stimatiserer, men leer til rette for at alle barn for eksempel kan delta på møteplassene enten det skulle være i idrett eller kulturlivet. Dette handler om tillit, dialo o systematisk arbeid der vi alltid har fokuset på at inen skal falle utenfor, at vi i Drammenssamfunnet skal lee til rette for at vi blir byen hvor alle er med. Masud Gharahkhani Hvordan søre for at alle barn o une har tilan til aktiviteter i Drammen? Gjennom flere år har Bymisjonen sett hvordan familiens økonomi o livssituasjon påvirker barn o unes muliheter. Vi vet at deltaelse er vikti allerede fra un alder o at manel på deltaelse kan få alvorlie føler. Kjøp av vinterklær, sko, ski o skidresser, skøyter, lebeskyttere, fotballshorts, luer o votter m.m. er utifter som kommer i tille til alle andre utifter. Skal uttunen få lebeskyttere o fotball for å være med på laet eller skal strømreninen betales innen fristen? rymar. Frivillie oranisasjoner som for eksempel Jon-Ivar: Mane av de frivillie oranisasjonene driver med Jon-Ivar: Je tror at en lansikti plan kan endre mye av det Frelsesarmeen o Kirkens Bymisjon vet utmerket hvilke tiltak som vil kunne i klare resultater. Je mener forpliktende sa- marbeid mellom offentliheten o frivilliheten er avjørende for at vi skal kunne bekjempe sosiale forskjeller. Drammen må nå revidere handlinsplanen mot fattidom. Slik vi i Arbeider- partiet ser det må det jøres i samråd med frivilliheten, o hvor man innår et partnerskap som oså forplikter kom- munen ved budsjettprosesser. Jon-Ivar: Vi ser jo at jennom spesielt idrettsla lees det til rette for borernes innsats for aktivitet for barn o une. Dette er den oraniserte aktiviteten som jerne krever sær- avifter o utstyr. Tidliere kunne man i større rad opp- leve løkkeaktiviteter som var uoranisert o som barn o une oppsøkte selv. Dette har blitt mer o mer borte. Vi har allikevel en del tilrettelate aktiviteter i form av skatepark o andre aktiviteter som er bra i Drammen. Turistforeninen har oså mane flotte tilbud som inkluderer o enasjerer borerne. Hvordan passer de frivillie oranisasjonene inn i dette? forebyende arbeid i form av aktiviteter, leksehjelp m.m. Her har vi nok et utviklinspotensial i forhold til å kunne drifte mer hvis det hadde vært et samspill mellom Drammen kom- mune o oranisasjonene. Det er vikti for Bymisjonen å bedre barn o unes opplevelse av sin hverda (med fattidom, familiens sosiale utfordriner etc). Mane aner kan vi ikke jøre tiltak som jør hele deres situasjon annerledes, men kan jøre tiltak som øker tryheten, deltaelsen o trivselen i den situasjonen de lever i. Hva kan lett jøres for å bedre barns opplevelse av een hverda? Elisabeth: Det er vikti at barn opplever mestrin, utviklin o lærin. Skolen er derfor helt sentral for å bedre barns opplevelse av een hverda. Det er vikti at vi har en mobbefri skole, her har foreldre oså en sentral rolle i forhold til hvilke holdniner man har med se hjemmefra. Opplevelser utenfor skolen betyr mye for barn, o derfor er tiltak som bruktsal av for eksempel idrettsutstyr o byttelaer vikti for ikke å ute- stene noen fra aktiviteter. vi ser i da til det bedre i løpet av noen få år. Men det trens handlin i da som et akutt tiltak. Slik je ser det, kan et byt- telaer være til hjelp for mane. Et byttelaer vil kunne i en mulihet til at de som ønsker å i utstyr som barn har vokst ut av, til dem som ikke har råd til å kjøpe slikt utstyr. Flere av or- anisasjonene jobber for å bedre opplevelsen av een hverda. Vårt eet tiltak Friminuttet er svært populært i skoler, familier o ikke minst hos barna. De viser til ode resultater, men sliter med økonomien for å kunne i et fullverdi tilbud. Det er vanskeli å skaffe pener til forebyende arbeid, o de fleste tilbudene opprettholdes ved at oranisasjonen finansierer dette selv. Hvordan kan vi påvirke politikere osv. på en måte som ikke stimatiserer, men fører til en politikk som inkluderer alle? Jon-Ivar: Kommunikasjon, kjennskap o samarbeid er vel stikkord som kan bidra. Mane oranisasjoner, oså de ideelle, driver i da ode tilbud. De er profesjonelle i sitt arbeid med å tilrettelee o markedsføre tilbudene, slik at det ikke stimatiserer. I stedet for å opprette kommunale tilbud, kunne man samarbeide o benytte se av den kompetansen som er Elisabeth: Kommunen har mane lovpålate oppaver vi Masud: Je mener for det første at vi må slutte å bruke ordet tilstede. må prioritere, o da er det vikti med frivillie oranisasjoner som ønsker å bidra. Frivillie oranisasjoner er den beste kanalen for dem som ønsker å bidra i Drammenssamfunnet. I Drammen er vi så heldie å ha mane oranisasjoner, for eksempel Kirkens Bymisjon, som jør en kjempeinnsats. fattie barn. Vi må søre for at fellesarenaene er tiljenelie for alle o ordniner som ikke stimatiserer, men leer til rette for at alle barn for eksempel kan delta på møteplassene enten det skulle være i idrett eller kulturlivet. Dette handler om tillit, dialo o systematisk arbeid der vi alltid har fokuset på at inen skal falle utenfor, at vi i Drammenssamfunnet skal lee til rette for at vi blir byen hvor alle er med. Elisabeth: Snakk med oss, vi er bare vanlie mennesker som ønsker det beste for Drammen. Føl med på saker vi behandler å i beskjed om du mener vi beveer oss i feil retnin. I 2011 startet representantskapet i Kirkens Bymisjon Drammen planleinen av et prosjekt i fellesskap med Den norske kirkes meniheter i Drammen. Samarbeid om et felles prosjekt har vært et ønske over lenre tid. Mane av oss som jobber med barn, une o familier i Det er vikti at det er flere aktører som samarbeider om Drammen ser behovet hver da o vi møter barn som isole- akkurat dette, sier Windstad. Det vil bidra til deltaelse, rer se fordi de føler se annerledes. Det kan vi ikke leve med. enasjement o at flere får opp øynene for forkjellene vi har i samfunnet. Je møter stadi mennesker i Drammen som Vi opplever ukentli at mennesker kontakter oss fordi de smiler litt skjevt når je snakker om fattidom. De mener det Så lant har vi ikke klart å dekke behov for mane av de har noe å i av utstyr, klær etc. De har ryddet i boder o loft, er upassende å snakke om fattidom i et av verdens rikeste familiene vi møter jennom arbeidet o vi ser det er så o unene har vokst ut av det de vil i bort. Hjertevarmen land. mane flere som trener støtte, sier dali leder Jon-Ivar for å hjelpe andre er tilstede i Drammen. Vi trener bare å Windstad. oranisere dette slik at det kommer til nytte for de som trener Da sier je ofte: Bli med me en da på jobb så skal du få se! det, sier Windstad. Så skal du få møte barn, une o voksne som sliter for å få Planene om et tilbud som er tiljeneli for alle som trener endene til å møtes, barn som føler se utenfor o annerledes det i Drammen har han hatt i tankene jennom flere år. Et I da lever 1612 barn i familier som mottar sosialhjelp. Dette o som ikke kan delta på lik linje med andre. Fattidoms- sted hvor barnefamilier kan i, bytte eller få utstyr som jør er en øknin på 50 prosent de siste fem årene. Fra 2000 til bekjempelse i Nore handler om en rettferdi fordelin. Vi at flere barn o une ikke skal hindres i å delta på lik linje 2006 økte oså antall barn som lever i inntektsfattidom etter jobber for å redusere forskjellene i samfunnet. med andre. Skoler, idrettsla o andre jør allerede mye for å EUs mål med 424 barn i Drammen. Drammen er blant de 20 bidra til at flere kan delta men behovet er større enn det som kommunene i landet som har høyest andel barnefattie o Vi vet at barn blir usynlie i fattidommen vi vil jøre alt Elisabeth Lindber, leder av bystyrekomiteen for oppvekst o utdannin (Høyre) Masud Gharahkhani, medlem av bystyret (Ap) Jon-Ivar Windstad, dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen dekkes i da. Folk er frustrerte over at det ikke finnes noe apparat for utdelin av utstyr o linende. Vi har ikke noe distribusjonsnett for slike donasjoner, da det krever laerplass o kapasitet for å barn i familier med sosialhjelp. vi kan for å jøre de synlie. O vi har stor tro på at etablerinen av et byttelaer vil være å ta barna o deres familier Prosjektet er ikke endeli landet o Bymisjonen leter etter en på alvor, samtidi som vi ir barna like muliheter, avslutter form, samarbeidspartnere, lokaler o økonomi som jør det Windstad. muli å drive dette som et samarbeidsprosjekt. sikre at donasjonene kommer til rett sted, sier Windstad.

5 Det meste forandrer se med årene men ikke Killinen! Ole-Benjamin o Christian har bee vært på Killinen Ole-Benjamin har vært der flere aner de siste årene o Christian på slutten av 80-tallet. Brostein tok de med til Killinen en solrik freda i mai for å høre: Hva er det med Killinen barna liker, før o nå? Ole-Benjamin forteller: Da 3, den siste daen Den siste daen så spiste vi frokost først, o etter på så vasket vi rommet. O så pakket vi ned det vi hadde i skapene. Etterpå fikk vi diplom. Mitt rom ble kåret til det hippeste rommet. Så spilte vi kanonball, fotball o vi lekte FBI o anster. Vi bærte baasjen ned på brya. Så kjørte vi i rupper fra Killinen til Bjerkøya o kjørte hjem derifra. Dette var SUPERBRA. Dette liker barn best på Killinen: Ut over navnet er det lite som har endret se siden je var o dekkin av bord etc. Det var kjedeli, men jorde at vi følte Hos Christian kommer de tre ordene kjapt: Ferie, øy o At vi har helt eet rom, nesten som et hotell Å være på brya, je liker vann Å fiske o å tur Se bestevennen min o leke Kjøre båt selv Skotur Få nye venner Ansiktsmalin Det var øy å tulle med at revlinen var med på Limbo Je syntes det var skikkeli morsomt at revlinen luska på oss her en an på 80-tallet, sier Christian. Det høres litt tøffere ut med Camp Killinen o det er bra! Det skal være litt tøft å være på Killinen. Siden tidli på 50-tallet har Drammen kommune arranert leierskole på Killinen. Christian pakket reiseveska o dro på Killinen i 4. eller 5. klasse, han husker ikke helt. Men han husker odt hvordan det var: Det var en drøm å komme fra byen o ut til sjøen. Være sammen med kamerater hele daen o ha hele området til disposisjon. Vi fisket, badet, spilte fotball, lekte boksen år o oss litt voksne. Ole-Benjamin, kjenner du de ijen når Christian forteller? Je har mine ene minner på Killinen, men vi jør nok mane av de samme tinene nå. Det er litt kjipt at vi ikke kan ha med mobil o spill, men det er faktisk deili å ha litt fri fra tinene je pleier å jøre hele tiden o finne på andre tin. Hva finner du på da? Vi jør alle mulie tin. Vi leker oså boksen år, spiller fotball, fisker o bader osv. Je lærte å ro på Killinen. Men noe av det je liker best er maten o det å sove med venner. Vi natur. Det er det je husker best. Ole-Benjamin tenker litt før han svarer: Hyelie voksne, sove med venner o å lure de voksne. O det å kunne løpe rundt på et stort sted, leer han til. Til sommeren skal Camp Killinen ta i bruk nyinnkjøpte seilbåter det leder Ole-Benjamin se til: Je har aldri seilt alene før, det ser vanskeli ut. Men je skal prøve! Avdelinsleder Måns Brænndstrøm har kjørt Ole-Benjamin o Christian ut til Killinen o forteller at de nye båtene er lette å seile. Vi skal i od opplærin o båtene er store nok til at man kan ha med se en voksen i starten. Du kommer var helt utslitt da kvelden kom. Men ikke så utslitte at vi lot har det veldi morsomt på rommene etter vi har lat oss, o helt sikkert til å kaste me på sjøen etter en tur eller to så vil være å holde nattevakta våken, sier han med et smil o leer det er vanskeli å sovne. Som reel er je anske sliten etter å du seile alene, sier Måns med et smil. til at han husker alt som litt større! ha vært her én uke. Måns o Ole-Benjamin jorde avtale om badin før vi skulle Vi bodde på firemanns rom i noen amle brakker, o je Selv om det ikke var lov, husker je odt at det var flere av ta båten tilbake. Ole-Benjamin lot Måns hoppe først, men Ole- husker at det var litt skummelt. Spøkelseshistoriene o rev- oss som snek med litt ekstra odteri o diverse andre saker Benjamin stoppet på bryekanten. Han klarte å jøre noe av linen på øya husker je odt. En kveld skulle vi skremme de som kom frem etter leetid, sier Christian. Hva med dere? det han liker best med Killinen å lure de voksne! andre i klassen o lærerne, men når det kom til stykket var det Det vil je ikke si noe om, for je skal hit til sommeren ijen, Je badet i Blekktjern i år, men dette så for kaldt ut, sier vi som måtte bli hentet ned fra skoen vi turde ikke å hjem sier Ole-Benjamin med et smil. Tenk om noen av de voksne Ole-Benjamin. selv. som skal jobbe her leser dette da får je problemer. Men det Hva tenker du om Killinen før o nå, Christian det finnes er morsomt å prøve å lure de voksne! Camp Killinen så mane andre tilbud til barn nå? Det er selvføleli lett å finne forskjeller på det å være barn på 80-tallet o nå, men samtidi ikke. På Killinen finnes det ikke tv-spill, mobiltelefoner, odteri o alt det som barn o une vanlivis opplever som øy da blir det plass til så mye annet. Je tror at Killinen klarer å lee til rette for at barna blir aktive o mestrer nye tin o det er ikke annerledes nå. Samtidi har barna noen oppaver på kjøkkenet med oppvask Men de voksne er en av de ode tinene ved Camp Killinen, sier Ole-Benjamin. Alle de voksne som er her er så snille. De hjelper oss, er trye o jør at je leder med til å komme hit. Når vi reiser bort hjemmefra er det bra å ha noen voksne som passer litt på. Je riner sjelden hjem, men vet at je kan hvis je har lyst. Hvis dere skal bruke tre ord som sier noe om det å være på Killinen? Kirkens Bymisjon Drammen, Buskerud Idrettskrets o Drammen o Oppland Turistforenin overtok leien av Camp Killinen i I 2012 arraneres det feriekoloni o sjøcamp for alle barn i Drammen o aktiviteter for forskjellie klubber, foreniner, nærinsliv o private rupper. I 2011 ble Camp Killinen besøkt av nærmere 800 barn o une o i 2012 håper vi at tilsvarende mane barn får oppleve perlen i Sandebukta.

6 Bitmaploo: Gråtoner: kule -70% bue -35% tekst-100% Looeneroppløsninsavheni odetkrevesspesiellfilvariantfor innleelseitrykksakfor bibeholdavslaskye. Enersebesttilelektroniske medier Barnas fulekasse-prosjekt 40 barn på Friminuttet har denne våren laet ene fulekasser, hent dem opp o fult nøye med på de flyende leieboerne sine. at epr e sten Flere bedrifter ønsker å støtte Kirkens Bymisjon i Drammen Kirkens Bymisjon i Drammen har en od standin i forhold til samarbeid med det lokale nærinslivet. Flere store avtaler er innått på ulike nivåer i Bymisjonen har fått to nye hovedsamarbeidspartnere, henholdsvis SpareBank 1 o Fevan Boli- o nærinsutleie. Union Eiendomsutviklin AS er ny samarbeidspartner, o Liertoppen kjøpesenter o Maasinet Drammen nye støttepartnere. Ønsker din bedrift å innå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Drammen eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post: jon.dahl@skbd.no Oppvekstvilkår Hovedsamarbeidspartnere Barn, som tidliere ble betraktet som foreldrenes eiendom, anerkjennes nå som fullverdie mennesker med ene rettiheter som samfunnet har særlie forpliktelser overfor. Derfor støtter vi utviklinen av skolesystem o undervisninsmetoder som hjelper barna til fullt o helt å utvikle sin eenverdi. Alle barn har rett til kvalitetssikret utdannin... (sitat fra Metodistkirkens sosiale prinsipper & 162: Det sosiale samfunn). Det er en stor o vikti oppave å se det enkeltes barn behov. Mye er med på å pree oss i oppveksten, men nå som je kan se tilbake på den med voksne øyne ser je annerledes enn da je vokste opp selv. Barndommen er sårbare reier, o når man blir voksen o ser tilbake på den har man bilder av ode o dårlie opplevelser som en bærer med se. Selv var je lei av skolen da je var 16 år o fikk jobb på Horten Verft som hjelpeutt. Tiden på beddinen o i dokka er oså en vikti del av min eenverdi. Je ville ikke vært uten disse 4 årene på verven tror je ble voksen der. De beste minnene fra skole o oppvekst har je fra folk som tok me på alvor o lot me føle at je var betydninsfull. Enkelte hadde evne til å la me oppleve at je hadde mulihetene Ivrie barn på Friminuttet lade denne våren fulekasser o kunne i mai se både e o fuleuner i kassene. foran me o evnene til å utfylle dem de av me håp. Det var nok av folk som pekte på det du ikke Barna på Friminuttet har en hverda som ofte manler de med maletøy, o de nye fuleboliene ble tenet o skrevet han selv byet hener. En hale med barn fulte ivrie etter. lyktes med, men heldivis var noen der o oppveide selvfølelsen min med positive tin. opplevelsene norske jennomsnittsbarn tar for itt. F.eks. er på med stor fantasi: Pip-pip, Home, sweet home, Velkom- Åååå, så fine!, utbrøt én etter én da de fikk se ti hvite e Oppvekstvilkår handler om hjemmet, sosial omannaturopplevelser noe mane Friminutt-barn i utanspunkt- men o Justin Bieber! De ble sinert av kassebyerne selv, med røde prikker, samlet i midten av et reir av myk mose o skrets, skole med mye mer, o under alle omstenet har et fremmed forhold til, o derfor satte vi i an et o fikk til slutt noen strøk med brun beis av den litt jennom- elhår. Kjøttmeis-mor fulte bekymret med fra avstand, men dihetene er verdiene til Kirkens Bymisjon vikti helt fulekasseprosjekt i mars i år. Meninen var at barna våre siktie typen, sånn at teniner o skrift skinner ijennom. fikk snart smette inn i kassa ijen etter at alle hadde fått sett. fra barndommen av: Respekt, nærvær, nestekjærskulle kunne føle en utviklin i naturen, o se med ene 3-4 jenter valte å omjøre naturprosjektet til et kunstprosjekt, To andre kasse-byere fikk fluesnapperen som leietaker, o lihet o tro o håp er noe som påvirker oss i alle øyne hvordan små e med tida blir til store, søte fuleuner o fikk i steden lov til å male kassene i sterke farer o pynte de vakre, turkise eene vekte stor beundrin. I en tredje kasse aldre. Som prest møter je mane mennesker som deler takket være barnas een innsats som husbyere. En stor med litter o blonder. Disse kunstkassene skal senere stilles var unene nyklekket, o det oppsto en diskusjon om hvorvidt sine reliiøse erfariner med me, ikke bare fra min fordel med prosjektet er oså at det er så lanvari. Kassene vil ut sammen med teniner o.a. i DNBs lokaler. de nakne, rosa unene eentli var så veldi fine. Et par uker een kirke o reliion. Det slår me hvor vikti del av hene på Spiraltoppen i mane år framover, til lede for både senere var imidlertid all tvil borte. De små, nakne o blinde livet positive reliiøse erfariner i oppveksten er for amle o kommende Friminutt-barn. To uker etter kjørte vi til Spiraltoppen, oså nå manda til unene er forvandlet til myke, fjærkledde kosedyr med mane mennesker. Dette handler oså om respekt torsda med fire ulike rupper barn. Mane av kassene ble svarte knappenålsøyne. Ååå, så UTROLIG søte!, kan je få o eenverdi. Det samme jelder her som ellers For at barna skal føle mest muli stolthet, mestrin o lede båret i rysekk av husbyerne selv. Vel framme ved det holde en? i livet, i håp o oppmuntrin. Har man en stren jør de nesten alt selv, o føler alle ledd i prosjektet. Vi har første tunet til Friluftsmuseet var det opp med enans- reliiøs oppvekst som peker på alt det du ikke lykkes imidlertid fått od hjelp av KB-Utviklin til innkjøp av mate- rillene, pølser o kakao. Fortsatt lå snøen tjukk mane Etter møtet med fuleunene kom enansrillene fram på med, vil det være stor fare for at du ser på Gud som dommer o aldri kjenner lykken i Gudsforholdet, men rialer o oppkuttin i passende lender. steder, o mars-vinden beit i kjakene. Etter maten fikk barna flaberet, o mens vi ventet på at pølsene skulle bli klare fikk dersom man har Gudsbildet som en od far ser man hene opp sine ene kasser, med ståltråd o litt veilednin. barna låne hver sin håv. Ved tunet, hvor mane av kassene håp, omsor o muliheter, ikke fordømmelse. I mars var det tid for å starte opp. Det ble byet fra manda Vi ikk hele runden rundt Friluftsmuseet o pyntet opp med hener, lier nemli oså en liten dam, med salamandere, Je har sat til mine ene barn at når de blir voksne til torsda i alt fikk ca. 40 barn banke o slå så det jallet i fulekasser både i skoen o rundt alle de fire ulike tunene der rumpetroll, vannkalver, skomakere o mane andre spen- så vil de sikkert se tin fra oppveksten sin som ikke kjelleretasjen i Konnerudata, riktinok bare to av anen. oppe. Nå var det bare å vente... nende dyr. alltid var så bra. Da må de se alt som var positivt o Ikke alle var fortolie med hammer, spiker o drill, men skep- jøre det bedre for sine ene barn der vi ikke lykkes sisen la se når de først fikk prøve, o mestrinsfølelsen kom Ukene ikk, o endeli var det blitt mai! Spenninen ste når Ikke alle ville hjem når daen var over. Mens vi ruslet tilbake helt. På denne måten kan vi alle være med på å jøre barns oppvekstvilkår bedre, ved at vi jør det som var raskt. Særli var det stor stas å få håndtere drillen. vi nærmet oss de første fulekassene. Barna stilte se i kø o til parkerinsplassen, sa Lise (9): vondt for oss over til noe odt. lokket ble tatt av. Tomt! Kanskje det er noe i den neste?, sa Når je er på tur sammen med dere, da føles det akkurat Dette er jo øy jo! Da de 17 kassene var ferdie, var det på Kristian (11), o løp inn i skoen. Han husket odt hvor kassa som når je har bursda! - Gatepresten Kjell Arild Johansen Samarbeidspartnere Støttepartnere Andre støttepartnere HydroBaltic a.s. Samarbeidspartnere Camp Killinen Et lite bidra kan bety mye for noen Ønsker du å i en enansave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å i andre en mulihet. Kanskje blir det til en od opplevelse for barn, eller en heletur for en av våre jester. Alt du ir blir brukt i Drammen! Vår avekonto er

7 Lidenskapeli med kameraet Et skarpt blikk, et stort hjerte o en ivri sjel med stor lidenskap for foto. Slik er Brosteins nye fotoraf, Torbjørn Tandber. For Torbjørn er fotoraferin både jobb o hobby, o nå veler han oså å vie en del av sin tid til oppaven som Brosteins fotoraf o samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon i Drammen. Torbjørn bor, virker o har studio i Drammen der han tar brudebilder, portretter, familiebilder o reportasjefoto. Nå er han blant annet i full an med utstillin i sølvruvene på Konsber. Det er hyeli å få være med Kirkens Bymisjon o jøre litt nytte for se, sier Torbjørn.