Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Transkript

1 Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen.14 juli 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

2 Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling

3

4

5 Nasjonale forventninger: Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Styrke fylkeskommunenes og kommunenes samfunnsutviklerrolle. (Gjensidige forpliktende avtaler) Mobilisere ulike aktører og å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk

6 Et brudd med silotenkningen

7 Regionale byer vokser frem Monofunksjonelle Herøy skaper et attraktivt sentrum- Multifunksjonelt

8 ARENDAL FÅR TIL MYE BRA, MEN FREMDELES LEGGES MYE UTENFOR SENTRUM, FOR EKSEMPEL NY POLITISTASJON. FOTO: MIKE FULLER- GEE

9 Vi står overfor store utfordringer Hvilken rolle bør politikk og marked spille?

10 Klimaendringer og slutten på oljealderen vi må økonomisere

11 Høy endringstakt Både offentlige og private må se seg selv som utviklingsaktører

12 Flere eldre og uføre Hvem skal betale? Hvem skal vise omsorg? Alene med roboten og skjermen?

13

14 Flere små husholdninger Kommer hjem til tomt hus Stressede eneforsørger Kontaktsøkende barn

15 Dobbeltarbeidende barnefamilier Tidsklemme Stressede overadministrerte barn

16 Bilbasert bystruktur tilbudene er spredt bare en brøkdel bor der tilbudene er ca 50% disponerer ikke egen bil

17 Kultivering av lokalsamfunn Mer bevisst lokalisering Hva skal ligge i nærmiljøet? Hvordan kan en barnehage, en skole eller et helsehus utformes og drives slik at de bidrar til gode lokalsentra? Hvordan hente ut lokalsamfunnets iboende potensial? Skap sosiale boformer

18 Kommunen må bruke egne muskler Egne bygg og tjenester kan bidra til god stedsutvikling Kulturbygg, rådhus, Skoler, barnehager, boliger og omsorgstjenester planlegges som inkluderende arkitektur Høy bruksfrekvens og stor grad av sambruk er sosialt, økonomisk og klimavennlig

19 Ulike eksempler på inkluderende arkitektur

20 Drammen har en inkluderende bystruktur

21 17 mai byen

22

23 Fra bil til folk

24

25 En ny og aldersvennlig bydel i sentrum

26 Landsbyen: Nye tanker for helseknutepunkt i bydelene «I dag fremstår bo- og servicesenterene i stor grad som innadvendte institusjoner. Målet er å skape et nytt sentralt sted i bydelene, med trygge og positive byrom som gjennom mangfoldige funksjoner og uterom henvender seg til alle beboere i nabolaget og bydelen.» Maria Bergli prosjektleder, Drammen kommune

27 «samarbeid og samhandling med andre offentlige funksjoner, lag og organisasjoner, private aktører og næringsdrivende Samarbeid med fastleger, frisør, fotpleie, butikk, kiosk, kafe med flere. Hva som blir en del av helseknutepunktet avhenger av hva som finnes i nærheten og hvilke behov det er i bydelen i dag.»

28 Kafeen det nye hjertet i bydelene «Kafeen er tenkt utviklet som hjertet i helse- og omsorgsdistriktet Kafeen skal være for nærmiljøet Kafeen kan være en lærebedrift for praksiskandidater Det er ønskelig at kafeen skal være åpen 7 dager i uken Kafeen skal sørge for at innbyggere har mulighet for å kjøpe et godt måltid i bydelen Det skal være et sted der man treffer kjente og man kan få nye bekjentskaper»

29 Aktivitetssenter «Et aktivitetssenter og en multifunksjonshall eller samlingslokale som kan være et møtested for bydelens innbyggere, lag, foreninger og beboere» Men disse helseknutepunktene er for en stor del planlagt som videreutvikling av dagens institusjoner er det riktig lokalisering? Hvordan blir samspillet med skolen og butikken? Får vi for mange konkurrerende møteplasser.

30 Gulskogen som eksempel

31

32

33

34

35

36 Tangenten Nesodden alt i ett bygg Bilde: Mette Marit Bratlie Ungdomsskole Ungdomsarena Cafè Bibliotek Kulturskole Møte/konferansesenter Infosenter Helsestasjon Kommuneadministrasjon Ratio Arkitekter vant konkurranse. Skissefase med brukermedvirkning Samspill-entreprise

37 Ullstein arena spiller aktivt sammen med omgivelsene Ullstein Arena, Lund + Slaatto arkitekter

38 Nykirke barnehage Bergen har hele byen som uteområde

39 Prosess Arkitekter må involveres i lokalisering og programmering på kommuneplannivå Programmering av bygg må starte på områdenivå med stor grad av involvering Fagkulturer endres mens prosessen pågår Nye samarbeidsrelasjoner Nye driftsmodeller Prosjektene blir til skreddersydd, men fleksibel byutvikling