Vedtak Oppsummering Satsninger i budsjett 2018 og økonomiplanperioden Adminstrasjon og fellesutgifter Barnehage...

Transkript

1 ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Rådmannens runnlasdokument

2 ole kommune Økonomiplan INNOLDSFORTEGNELSE 1 Vedtak Oppsummer Satsner i budsjett 2018 o økonomiplanperioden Admstrasjon o fellesutifter Skole Barnehae else NAV ole Pleie, rehabiliter o omsor Tiltak for funksjonshemmede Samfunnsutvikl Kultur o fritid Status o pronose Mål om stabil o bærekrafti økonomisk utvikl... 9 Målstyr Bye opp buffer bærekrafti økonomi Investersbehov - strukturelle endrer - nye utfordrer for økonomien... 9 Styre etter kvalitet o resultat... 9 Status Kommunens fansielle situasjon Netto driftsresultat i % av brutto driftsntekter Disposisjonsfond i % av brutto driftsntekter Netto lånejeld i % av brutto driftsntekter Kostnadsutviklen

3 ole kommune Økonomiplan Kvalitet på tjenestene Status o pronose for Utfordrer i økonomiplanperioden Befolknsvekst o vekst i målrupper Noen konkrete vekstutfordrer Morendaens utfordrer nye muliheter o løsner Skole o barnehae Behovet for kommunale bolier Folkehelse Samhandlsreformen Innovasjon o ny praksis til brukernes beste Andre utfordrer Kompetanse/-rekruttere o beholde Sykefravær Beredskap Økonomisk tilpasn o bærekraft Budsjettprosessen Kommunens styrssystemer olemodellen Kommuneplanmeld/årsmeld Årshjul Økonomiske rammebetelser Statsbudsjettet Driftsbudsjettet Økonomiske oversikter drift Sentrale ntekter / frie ntekter Eiendomsskatt

4 ole kommune Økonomiplan Andre enerelle statstilskudd sentrale ntekter Fansntekter o - utifter Inndekn av akkumulert underskudd Lånejeld til vesterer Fondsbeholdn Drift av kommunens tjenester Politisk vedtatte strateier for å nå mål Admistrasjon o fellesutifter Skole Barnehae else kl KPPT NAV ole Pleie, rehabiliter o omsor Tiltak for Funksjonshemmede (TFF) Samfunnsutvikl Kultur o fritid Kirken Strateisk samarbeid, eierskap o prosjekter Interkommunale samarbeid Eierteresser Investersplan Kommunale ebyrer

5 ole kommune Økonomiplan Vedtak 1. Skattet for 2018 fastsettes til den høyeste lovlie sats i henhold til Stortets vedtak. 2. Økonomiplanens fste år jelder som årsbudsjett for Årsbudsjett 2018 o økonomiplan vedtas som det fremår av kap budsjettskjema 1a o 1b drift. Rammene is som netto utiftsramme, dvs. etter fradra av de ntekter o nbetaler som er direkte henfbart til rammeområdet. 4. Eiendomsskatt: Det lees opp til å viderefe eiendomsskatt på bolier o fritidseiendommer med laveste sats (2 promille) o bunnfradra på kroner i Eiendomsskatt på nær o andre by nfes ikke i Eiendomsskatten fjernes fra Kommunale avifter o ebyrer vedtas i tråd med budsjettdokumentet kap 11 Kommunale ebyrer. 6. ole kommune opphever kommunens tidliere vedtak om husleiereduksjon for tryde o omsorsbolier, herved at det for 2018 likebehandles med sats på 35%. 7. ole kommune melder se ut av Gjøvikreionen adeland Rerike reiseliv. 8. Rådmannen har fullmakt til å fordele avsetnen til lønnsoppjet på tjenesteområdene med kr kl sosiale utifter. 9. Investersbudsjettet vedtas med brutto vestersutift på kr fordelt med kr på ikke-rentable vesterer o kr på rentable vesterer. Investersbudsjettet er bdende på vestersprosjekt o planlat fansier. 10. For fansier av vestersbudsjettet for 2018 vedtas følende låneopptak forutsatt fylkesmannens odkjenn: a. Låneopptak til vesterer med ntil kr b. Avdra betales i hht ordær nedbetalsplan for det enkelte lån. c. Serielån. d. Rådmannen is fullmakt til å vele fansierskilde o akseptere lånevilkår jf. fansrelementet. 5

6 ole kommune Økonomiplan Oppsummer Rådmannens forsla til årsbudsjett 2018 o økonomiplan har fokus på å opparbeide handlsrom o ruste kommunen for fremtiden. I budsjettet for 2018 viderefer ole kommune stramme driftsrammer for å opparbeide handlsrom til fremtidie vesterer. Rådmannen leer vekt på at tjenestetilbudet fortsatt skal være odt o forutsibart. I 2018 er målet at kommunen setter av en buffer på 9,8 mill. kroner (2 % av driftsntektene), slik at vi får handlsrom til blant annet stre vesterer. Økonomiplanen for de neste fire årene er nrettet på å møte behovet for en stre undomsskole, ny barnehae, utvidelse av kirkeården, betydeli opprader av kommunale veier o veilys, nye vann- o avløpsledner samt utvikl av velferdsteknoloiske tjenester. Rådmannen foreslår et brutto driftsbudsjett i 2018 på 487 mill. kroner, o et netto driftsresultat på 5,2 mill. kroner. Budsjettet øker med om la 7 mill. kr. i forhold til Økte skattentekter er det stste bidraet til ntektsøknen. Nærsutvikl ole kommune vil fremover øke satsnen på nærsutvikl, blant annet for å møte mulihetene som kommer med Reriksbanen o ny E16. Rerike Utvikl er vår forlenede arm når det jelder å øke verdiskapnen i kommunen o reionen. Kommunen har oså vitert lokalt nærsliv til møter for å styrke dialoen, o for å avklare hva kommunen må je for å bli en bedre tilretteleer. ovedutfordrer Utby av Reriksbanen o ny E16 ir store muliheter o noen utfordrer for kommunen. Gode planer er en forutsetn for at kommunen kan styres i ønsket retn. Fremover vil de tekniske områdene kludert plan, byesak o oppmål, være de tjenesteområdene som fst møter vekstutfordrene, jennom ansvaret for tilrettele o saksbehandl. Oranisasjonen har over tid vært, o er fortsatt i omstill. Dette fer til økt sårbarhet for å takle akutte hendelser o behov, o reduserer fleksibiliteten i driften. Det er en vikti ledersats at medarbeiderne opprettholder motivasjon o enasjement framover. Spesielle satsner Kommunen ønsker å lee til rette for en lansikti o klok vekst- o utviklsstratei som føle av ny E16 o Reriksbanen. Ved å styrke plankapasiteten o planarbeidet vil kommunen arbeide for od bokvalitet for alle. Rådmannen foreslår oså å styrke området velferdsteknoloi med kompetansehev, utprøv av blant annet medikamentdispensere, diitalt tilsyn o diital konsultasjon med totalt 3 mill. kr. Det kommunale veettet oppraderes med totalt 4 mill. kr. Dette er en betydeli forbedr fra tidliere år. Kirken får totalt 5 mill. kroner til vesterer i jordvarme samt utvidelse av kirkeården. 6

7 ole kommune Økonomiplan Satsner i budsjett 2018 o økonomiplanperioden er føler de store ljene for prioriterer som anår nbyernes hverda, samt foreslåtte priser på tjenestene: Admstrasjon o fellesutifter Admistrasjonen skal fortsatt vektlee tiltak for kostnadseffektiv drift jennom motiverte medarbeidere, odt lederskap o ode omstills- o effektivisersprosesser. Det er i forsla til budsjett o økonomiplan satt av midler til formasjonsteknoloi som vil kunne bidra til ytterliere effektiviserer Skole Arbeidet med en helhetli oppvekststruktur er prioritert, o midler til utvidelse av undomsskolen lier i vestersbudsjettet med 60 mill. kr i SFO- plass føler prisvekst på 2,4 %. Barn o une med spesielle behov er økende, o stramme driftsrammer j det utfordrende å møte sammensatte behov. Men, det skal etableres en een enhet på en av skolene som vil styrke opplæren for barn med store o sammensatte behov Barnehae ole har en høy barnehaedekn. olebarnehaene arbeider med ulike prosjekter som ir kvalitet i arbeidet med barn o barns utvikl. Prosjektet "rønne tanker lade barn", er et forebyende tiltak som kan være til hjelp for alle barn for å takle vanskelie situasjoner o ubehaelie følelser tidli i livet. Prosjektet ble nft i fjor o ir resultater, slik at arbeidet fortsetter i En ny o moderne barnehae lier i vestersplanen i 2021 med 56 mill. kr. Pris på barnehaeplass føler makspris i statsbudsjettet, foreslått til kr else Befolknsveksten i kommunen fer til mer komplekse helsebehov, herunder økende psykososiale utfordrer. For å møte dette er forebyende arbeid vikti. Vi opprettholder satsn på helsestasjon o skolehelsetjenesten. Psykisk helse, livsmestr o avdekk av vold o seksuelle overrep er oså prioritert. Avdelen jobber for å styrke det allmenpedaoiske perspektivet slik at flere barn favnes i den ordære opplæren NAV ole Barn som utsettes for omsorssvikt i tidli alder får ofte problemer senere i livet. Det er derfor vikti å arbeide med forebyende tiltak. I 2017 ble det etablert en dønåpen barnevernsvakt i samarbeid med seks kommuner. Dette tiltaket fortsetter i Pleie, rehabiliter o omsor Kommunen vil styrke demensomsoren for hjemmeboende i tråd med Demensplan I 2018 styrkes funksjonen demenskoordator, o sammen med ene arbeidsla i hjemmetjenesten vil 7

8 ole kommune Økonomiplan oppfølen av hjemmeboende demente forbedres. Kommunen satser nen velferdsteknoloi, o vil i samarbeid med andre kommuner søke om deltakelse i et nasjonalt implementersproram. Konseptet for livsledehjem utvides o utvikles Tiltak for funksjonshemmede Kommunen opplever et økende behov for tjenester til familier med barn o une som trener hjelp o avlastn. Pr. i da har ikke kommunen enede lokaler for å møte kravene til lekeplasser o aktivitetsrom. Vi arbeider med å fne løsner som møter kravene til lekeplass o aktivitetsrom i eksisterende bolimasse. Gjennom Thon -stiftelsen er kommunen etter søknad tilkjent kr til å anlee lekeplass ved sykehjemmet. Dette arbeidet iansettes våren Samfunnsutvikl Kommunens byesaksavdel deltok i reionens novasjonsprosjekt - "Innovasjonsløft" i En rekke forbedrer er utft som nye hjemmesider, bedre tiljenelihet på saksbehandlere o stre forutsibarhet i saksbehandlen. I 2018 skal arbeidet med ruller av kommuneplanen ferdistilles slik at vi har et verktøy som er basert på daens rammebetelser. Med dette o flere andre tiltak skal vi oppfattes som en "JA"- kommune blant nbyere o utbyere. Kommunen vil vestere i å lee nye vann- o avløpsledner, samt oppradere frastrukturen med 5 mill. kr i løpet av de neste fire årene. En revidert VA-plan vil oså styre vesterene på området fremover Kultur o fritid Tilskudd til de reionale kultur- o fritidstilbudene som Buskerudmuseene, Rerike kultursenter o flerbrukshallen ønefoss Arena viderefes. I tille viderefes tilskudd til lokale la o forener nen velferd, kultur o idrett. Bibliotek o kulturskole viderefes med et nøkternt budsjett. Kulturopplevelser i skolen skjer jennom tilbud i den kulturelle skolesekken, o tilsvarende til eldre jennom den kulturelle spaserstokken. Prisen for en plass i kulturskolen vil koste kr pr. halvår fra høsten Status o pronose 2017 Resultater for 2016 viser at kommunen fra 2013 til 2016 har forbedret kostnadsforskjellen i forhold til sammenlbare kommuner med hele 39 mill. kr. Vi har fortsatt od kvalitet på tjenestene o er i 2017 på 13. plass i Kommunebarometeret. Samtidi har det vært få klaesaker o fraværet blant medarbeidere var på 6,6% i 2016, noe som var lavere enn året f o lavere enn snittet for kommunene. Reulert budsjett 2017 tilsier ndekn av resterende akkumulerte underskudd med 30,177 mill kr. 8

9 ole kommune Økonomiplan Mål om stabil o bærekrafti økonomisk utvikl Målstyr Kommunen har i 2016 o 2107 hatt od nytte av deltaelse i KS Utviklsnettverk. Nettverket har som formål å bistå kommunene i å jenskape økonomisk balanse o styre på resultat o kvalitet. Nettverket byer på ode erfarer med effektivisersnettverk enerelt o erfarer fra tidliere ROBEK-nettverk spesielt. Endr av styrssystem nebærer å lee til rette for at kommunestyret kan styre på kvalitet o resultat framfor rammestyr. Kommunenes plansystem er vikti som styrsverktøy. For å kunne styre på kvalitet o resultat, må mål som fastsettes o resultater som forventes oppnådd, ha basis i de til enhver tid jeldende planer. Det er et mål å avsette 2% av budsjetterte brutto driftsntekter til disposisjonsfond årli. Det er et mål å ha et disposisjonsfond på 10% av brutto driftsntekter (mimum 40 mill. kr) Det er et mål å betale låneavdra fullt ut i henhold til nedbetalsplan for det enkelte lån, dvs ikke tilpasse låneavdraene til mimumskravet i Kommuneloven 50 nr 7. Det er et mål å ha lansikti jeld på forsvarli nivå i forhold til driftsntektene Bye opp buffer bærekrafti økonomi Kommunestyrets vedtak om ndekn av akkumulert underskudd i renskapsåret 2017 vil i mulihet til å beynne å sette av til disposisjonsfond o bye opp buffer til å tåle uforutsette utifter o sviktende ntekter Investersbehov - strukturelle endrer - nye utfordrer for økonomien Innenfor en rekke områder må det vesteres i nye o mer funksjonelle byner for å kunne ta driften ytterliere ned. Investerer som fansieres med låneopptak enererer nye utifter i driftsrenskapet i form av renter o avdra. Det betyr at f vi kan ta store kostnadskrevende vesterer så må driften ned for å oppnå handlsrom til å kunne tåle økn i rente- o avdrasutifter. I tille er det nødvendi å bye opp en buffer for å kunne takle uforutsette utifter o sviktende ntekter. 2.4 Styre etter kvalitet o resultat Budsjettet er utarbeidet på bakrunn av funn o analyser som lier til runn i KOSTRA- tall o eksterne evaluerer, mht. hvilke handlsrom som fnes på tjenesteområdene. Kommunens mål er at tjenestekvalitet o resultater skal være styrende for hvordan vi bruker ressursene. 9

10 ole kommune Økonomiplan Status 3.1 Kommunens fansielle situasjon Fra fylkesmannens tilstandsrapport fremår at kommuner med lite bærekrafti økonomi kjennetenes ved lave eller en frie tiljenelie midler, dvs disposisjonsfond under 5 prosent av driftsntektene. et netto driftsresultat under 1,75% av driftsntektene o en jeldsbelastn over 75% av driftsntektene Netto driftsresultat i % av brutto driftsntekter Netto driftsresultat er hoveddikator for mål på økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter o avdra er betalt, o er et uttrykk for hva kommunen sitter ijen med til netto avsetner o vesterer. Netto driftsresultat i kommunekonsernet utjorde 7,5 prosent av driftsntektene i ole i Det er over bransjenormen på 2 prosent er det beste året kommunene har hatt siden 2006 når det jelder driftsresultater. 10

11 ole kommune Økonomiplan Disposisjonsfond i % av brutto driftsntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til fansier både i drifts- o vestersrenskapet. Disposisjonsfondet er kommunens reserver for å dekke uforutsette utifter o sviktende ntekter. Det b utje 10% av driftsntektene. ole hadde et disposisjonsfond på 0,1 prosent pr Det er et meet lavt resultat på landsbasis. Det er lavt i forhold til kommuneruppen. Gjennomsnittet i Kommuneruppe 8 er 8 prosent. ole er lavest blant sammenlskommunene. ole kommune har pr i da, etter disponer av renskapsmessi mdreforbruk (overskudd) i 2017 et disposisjonsfond på 2,6 mill kr. I økonomiplanen er det lat opp til å starte jenoppby av disposisjonsfondet med avsetn tilsvarende 2% av brutto driftsntekter årli. 11

12 ole kommune Økonomiplan Netto lånejeld i % av brutto driftsntekter Netto lånejeld b holdes under kontroll for å unnå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånejeld b helst være under 50 prosent av årlie driftsntekter. ole har mer lånejeld enn anbefalt. Netto lånejeld i konsernet er 71 prosent av driftsntektene i Lånejelden (jeldsraden) har mket de siste fire årene. 12

13 ole kommune Økonomiplan Kostnadsutviklen Kommunestyret fikk på Plan- o perspektivkonferansen i juni presentasjon av en økonomisk analyse utarbeidet av Framsikt der en sammenlet behovskorrierte netto driftsutifter i ole 2016 med andre kommuner. Oversikt nsparsmulihet ift sammenlskommuner (mill. kr): Rerike Jevnaker Modum Bærum Skaun Pleie o omsor Grunnskole Barnehae Adm, styr o fellesutifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur o idrett Plan, kulturmner, natur o nærmiljø Andre områder Brann o ulykkesvern Kommunale bolier Samferdsel Nærsforv. o konsesjonskraft Kirke Totalt -1,3 12,4-6,3 1,4-4,1 0,9-1,7 4,9 2,0 14,5 0,4-3,5-0,1-2,1-2,5-3,1-4,2 1,7-0,1-1,0-9,2 2,8 0,1-2,4-3,6-2,1 4,5-4,3-2,1 0,7-2,7 1,3-0,7 1,4 2,6-3,0-1,0-2,9-2,0-2,2-1,4 3,9-1,1-9,2-15,4 13 NordAurdal Kostraruppe 08-22,1 6,7-1,1 8,1-3,8-5,1-2,8-1,1 1,0 4,0 3,6-5,8 6,3-4,2-2,1-0,8-0,8 1,6-12,5 11,2-5,4-1,6-5,2-3,6 2,7-3,0 0,5 15,2-0,8-6,7 2,2-2,5-0,6 4,3 0,4-0,3 1,7 1,6-0,9-2,4-0,4 2,9 2,4-1,2-0,3 2,0 1,8 0,4-1,1 3,6 0,0-2,8-1,0-1,0-0,8-2,2 3,9 1,6 0,0-0,6-0,1-0,7-2,2-1,2 10,5-22,6 1,5

14 ole kommune Økonomiplan Fiuren over viser kostnadsforskjeller mellom ole o andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye ole kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrierte netto driftsutifter var 1,5 millioner kroner høyere enn jennomsnittet i Kommuneruppe 8 i ole drev tjenestene 10,5 millioner kroner dyrere enn Skaun o 3,9 mill kronter dyrere enn Rerike. Fiuren viser oså hvilke tjenester som drives dyrt o billi sammenlet med Kommuneruppe 8 o de andre kommunene. I forhold til kommuneruppen bruker ole mer pener på disse tjenestene: PLO ( 4 mill), runnskole (4 mill), adm (6 mill), plan/byesak (2 mill) o brann (2 mill). Utiftene er lavere nenfor barnehae ( 6 mill), sosial (4 mill), helse (2 mill), barnevern (1 mill), samferdsel (1 mill), kultur (1 mill) o kirke (1 mill). Kostnadsnivået i ole er redusert krafti siden 2013, sammenlet med jennomsnittet i kommuneruppe 8. I 2013 var kostnadene i ole 39 millioner kroner høyere enn jennomsnittet i kommuneruppe 8, iføle berener jort av Aenda Kaupan. I 2016 er utiftene i ole bare 2 millioner kroner høyere, iføle Framsikt-analysen. Metodene i de to analysene er tilnærmet lik. Fiuren under viser hvor mye utiftene i ole ville øke med kostnadsnivået i kostraruppe 8 i årene Utiftsforskjellen til kommuneruppe 8 redusert fra 39 mil kr i 2013 til 2 mill kr i Millioner kroner Admistrasjon Teknisk 2013 Barnevern Sosial else Pleie o omsor Kultur o kirke Grunnskole Barnehae Fiuren over viser at kostnadsnivået har sunket nenfor alle tjenester utenom admistrasjon, sammenlet med jennomsnittet i kommuneruppe 8. Utiftene har sunket mest nenfor runnskole, PLO o teknisk. Det er tidliere ft stiller på KOSTRA funksjon 120(admistrasjon) som ikke her hjemme der, dette er rettet fra 2017 jf. retnsljer i KOSTRA veileder o praksis i sammenlbare kommuner. 14

15 ole kommune Økonomiplan Kvalitet på tjenestene Kommunebarometeret utarbeides årli av Kommunal Rapport o er en sammenlikn av landets kommuner, basert på 141 nøkkeltall nen 12 ulike sektorer. ensikten er å i beslutnstakere særli lokalpolitikere en lettfattli o tiljeneli oversikt over hvordan kommunene drives. ole havner på en 13. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korriert plasseren med hensyn til økonomiske rammebetelser. Kommunen havner helt i toppen av totaltabellen. Ser vi bare på nøkkeltallene o orerer økonomiske forutsetner, er kommunen på en 26. plass. Nøkkeltallene er samlet sett meet ode målt mot resten av landet. ole er helt i toppsjiktet nen vann, avløp o renovasjon o runnskole. Kommunen er oså ne på Topp 100-lista hva jelder barnevern o enhetskostnader. Kommunen har se svakeste plasserer nen kultur (328. plass) o barnehae (316. plass). Kommunal Rapport j noen endrer i metoden hvert år. Nye o bedre nøkkeltall kommer til, mens andre fjernes. Dette påvirker kommunen. Det er i tille vikti å huske at mane t ikke blir målt. En od plasser et enkelt år kan skyldes tilfeldiheter - på samme måte som en dårli plasser. Likevel: I hovedsak vil kommuner som lier lant nede på en tabell, som reel ha en del å lære av kommunene som er i toppen av den samme tabellen. 3.4 Status o pronose for 2017 Økonomirapporteren pr 2. tertial viser en årspronose på merforbruk på 2,6 mill kr. Slår pronosen til må det i hht renskapsforskriften jennomfes resnkapsmessie strykner f renskapet avlees. Det fste som vil bli jenstand for strykner er budsjettert avsetn til disposisjosnfond med ntil 2,6 mill kr. Dersom strykn av avsetn dispososjonsfond ikke er nok til å oppnå renskapsmessi balanse, så må renskapet bres i balanse ved å (delvis) stryke ndekn av akkumulert merforbruk. Mål for 2017 er å dekke n rest akkumulert underskudd med 30,177 mill kr slik at vi etter behandl av årsrenskapet 2017 formelt kommer ut av ROBEK. Det vil være usikkerhet rundt det endelie renskapsresultatet helt frem til renskapet avlees 15. februar

16 ole kommune Økonomiplan Utfordrer i økonomiplanperioden 4.1 Befolknsvekst o vekst i målrupper Vekst i andelen av eldre over 80 år, betyr et økende press på tjenester. Sykehjemsplass er - etter ekstern kjøp av spesialplass - den dyreste tjenesten i omsorstrappa. Plass på sykehjem skal tildeles pasienter med et omfattende, dønkontuerli behov for bistand o hjelp Befolknen i Nore lever lener enn f. I takt med økende levealder øker oså antallet demente. Demens er en kronisk, dødeli sykdom med et tidsforløp på ca år. I jennomsnitt vil de siste 3-4 årene i sykdomsforløpet kreve stitusjonsplass eller tilsvarende. Pr nå har rundt 80% av pasientene på sykehjemmet en demensdianose. For at flest muli skal kunne bo lenst muli i eet hjem, er det vikti at tjenester som hjemmesykepleie, korttidsopphold, hverdasrehabiliter, ulike aktivitetstilbud, avlastn o ulike former for velferdsteknoloi kan tilbys o tilpasses den enkeltes situasjon. Forskn o erfar viser at etabler av bolier o omsorsbolier i umiddelbar nærhet til butikker o tjenester er en klar forutsetn for mestr i hverdaen. Omsorssats er derfor oså aktiv o bevisst bolietabler (jfr demensplan). Etabler av "demensvennlie bolier" fordrer en bolipolitikk med krav til utbyere. Boliene må lie tett slik at driften blir rasjonell o kvalitativt od. Boliene kan enten være selveiet eller kommunale. Det er vikti at alle tiltak nen folkehelse, helse o omsor støtter opp om målsetten å kunne bo lenst muli i eet hjem o oppleve tryhet o mestr. Innen målruppen barn o une, øker andelen med dianoser nen autismespekteret spesielt. Funksjonsnivået til disse barna varierer, men mane trener både tilrettele o tett oppføl jennom årene i barnehae o skole. Som voksne vil de fortsatt være en risikoruppe hvor mane vil trene spesiell tilrettele i hverdaen. Psykiske lidelser er i da en av de store helse- o samfunnsutfordrene i Nore o i vår kommune. Omtrent halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet. Psykisk helse er valt som Folkehelsestratei i ole kommune o handler om iverksett av tiltak for hele befolknen, jfr pkt om folkehelse. 16

17 ole kommune Økonomiplan Noen konkrete vekstutfordrer Morendaens utfordrer nye muliheter o løsner Samhandlsreformen o den nye Folkehelseloven har bl.a. satt ekstra fokus på foreby framfor reparer i årene som kommer. Dette betyr tjenester i form av ulike nye tiltak o satsnsområder til nbyere i ole. Et eksempel er utvikl av velferdsteknoloiske løsner o muliheter. Slike løsner kan bidra til å forenkle o i økt livskvalitet til mennesker som er avheni av bistand o hjelp for å få hverdaen til å funere. ole kommune er i an med to prosjekter, hvorav det ene er et reionalt prosjekt som støttes økonomisk av Fylkesmannen. Det lokale prosjektet i år er nye sensorer på sykehjemmet, test av medikamentdispensere, o oppstart av plan for nf av velferdsteknoloi. Det reionale prosjektet handler om elektronisk samhandl over elsenett, for senere å teste ut nettbasert konsultasjon. Videre vil omsorstjenestene teste ut diitalt nattilsyn. I tille vil den reionale arbeidsruppen forberede søknad om nasjonale midler til kompetansehev. Så lant er 3 medarbeidere utdannet nen dette feltet i ole kommune. Et annet eksempel er samspillet med frivilli sektor nen flere områder o på nye måter. Forskn viser at frivilli arbeid skaper bedre helse både hos iver o mottaker. ole jobber med å videreutvikle kommunens Frivillihetspolitikk. østen 2017 er det planlat jennomft en konferanse med temaet frivillihet. Dette tiltaket er et ledd i utviklen av en frivillihetspolitikk Skole o barnehae For å sikre bærekraft framover, er det nødvendi å ha en struktur som sikrer od kvalitet o økonomisk lønnsom drift nen alle tjenesteområder. Utredn av økonomiske forskjeller i drift av to framfor tre barneskoler, viser at det er lønnsomt - både i forhold til drift o kvalitet at antallet driftsenheter reduseres. Det samme er tilfellet for barnehaene. Du b bare se de tilbake for å lære.. Etabler av ny stor kommunal barnehae, utby av undomsskolen o by av ny skole som erstatn for Røyse o Vik, er framtidie vesterer nen oppvekstsektoren. Nye befolknspronoser som tar n i se vekst, tilflytt o sannsynli effekt av jernbane/e16, er et runnleende verktøy i planarbeidet framover Behovet for kommunale bolier Mennesker med pleie- o omsorsbehov, funksjonshemmede, mennesker med psykiske helseplaer/ rusproblematikk o mennesker som har behov for ulike former for sosiale støtteordner Kommunen har behov for flere kommunale bolier, deriblant omsorsbolier. De viktiste målruppene er demente o ynre funksjonshemmede. Gruppene mennesker med psykiske lidelser o rusavhenie er oså mennesker som er avhenie av boli o bomiljøer som fremmer helse o mestr. Det samme jelder mennesker som for kortere eller lenre tid har behov for sosiale 17

18 ole kommune Økonomiplan støttetiltak o ordner. Bo-veiledn er et aktuelt o nødvendi tiltak for mane i disse målruppene. Antall demente som er i behov av spesialiserte tjenester, øker raskere enn tidliere antatt. Det samme j antallet barn med ulike dianoser nen autismespekteret med behov for avlastnstiltak. Vedtatte planer må derfor realiseres så snart det er muli. Tomt i Vik sentrum, ervervet til formålet, vil kunne dekke det meste av omsorsbolibehovet til de ulike målruppene. Etabler av jernbane, ny E 16 o at ole kommune er i ROBEK, j det nødvendi å vurdere ulike modeller o muliheter knyttet til by o vester. Det står til enhver tid flere personer på venteliste til kommunale bolier Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets nsats for å påvirke faktorer som direkte eller direkte fremmer befolknens helse o trivsel forebyer psykisk o somatisk sykdom, skade eller lidelse beskytter mot ytre helsetrusler I tille er folkehelsearbeid aktiviteter for å sikre en jevnere fordel av faktorer som direkte eller direkte påvirker helsen. Grunnlasdokumentet er basis for utarbeidelse av et styrsdokument for folkehelsestrateier o tiltak. Grunnlasdokumentet ble ferdistilt høsten 2016, o neholder faktaformasjon fra mane ulike databaser. Grunnlasdokumentet er utarbeidet jennom en omfattende prosess hvor alle kommunale tjenesteområder har kommet med nspill o synspunkter. I tille har det vært medvirkn o volver fra nbyere o brukere. I juni 2017 ble psykiske lidelser politisk vedtatt som folkehelsestratei for ole. Berunnelsen for dette er at psykiske lidelser er i da en av de store helse- o samfunnsutfordrene i Nore. Dette er tilfelle enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastn, tapte arbeidsår eller kostnader til ufetryd o sykefravær. Inen sykdomsruppe stjeler flere arbeidsår. alvparten av kostnadene skyldes depresjon o anstlidelser. alvparten av disse lidelsene oppstår i barne- o undomsalder. Mellom 15 o 20% av barn o une har nedsatt funksjon på runn av psykiske plaer. Denne nasjonale helse- o samfunnsutfordren jenspeiles i oversiktsdokumentet for ole kommune. Antall personer med dianostisert stemns lidelse (depresjon) er høyere i ole enn i landet for øvri. 18

19 ole kommune Økonomiplan Andelen av undommer i ole med et depressivt stemnsleie lå i 2014 på et høyere nivå enn landet. Undata-undersøkelsen i 2017, viste at undom med depressive symptomer nå lier lavere enn Buskerud o landet. Andel undommer som føler se ensomme i 2017, er høyere enn landet, men lavere enn Buskerud. Erfarskunnskap hentet fra tjenesteområdene o befolknen i ole antyder noen forhold som kan bidra til økt risiko for psykiske plaer. - Ensartethet kontra sosial påvirkn som styrer tenkn o atferd - Stereotypier - Å merke andre mennesker neativt i sosial sammenhen - "Det kommer an på de selv"-holdn - Ensomhet - Det er utfordrende å bli kludert - Krav til vellykkethet, suksesskultur o prestasjonspress (materielt o psykososialt) - Stress De mest kostnadskrevende psykiske lidelsene kan forebyes. I sitt helsefremmende o sykdomsforebyende arbeid må kommunen ta utanspunkt i kjente faktorer som ir økt risiko for enkeltmennesker, o oså faktorer som ir beskyttelse. Mest effektivt for samfunnet er de brede befolknsrettete tiltakene. Jo tidliere vi setter n nsatsen, desto mer får vi ijen for penene. Derfor er helsesøstertjenesten, barnehaen o skolen de viktiste arenaene for psykisk helsefremmende o sykdomsforebyende arbeid i tille til familien. Det er vikti å fortsette o dreie bruken av ressurser mot å forebye framfor å reparere. Likedan å sikre mestr o aktiv deltaelse framfor passivitet o avhenihet. Forebyende arbeid ir stst evst i et lansikti perspektiv. Det krever politisk nsikt o lansikti tenkn å prioritere forebyende tiltak i en situasjon hvor driften skal tilpasses en endret økonomisk situasjon o det oså er store behov for reparerende tiltak Samhandlsreformen Ulike ordner o tiltak er prøvd ut o evaluert siden oppstarten av reformen 1. januar i Mottak av ferdibehandlede pasienter fra sykehuset funerer fremdeles bra. Dette samhandlstiltaket fortsetter framover. ole kommune etablerte et terkommunalt øyeblikkeli-hjelp-tilbud i september De aktuelle pasientruppene er kronikere med kjente dianoser o avklart tilstand. Tiltaket består av tilbud på ole bo- o rehab (rehabilitersavdelen) med dønkontuerli sykepleierbemann o styrket leeressurs Kommunal akutt dønenhet med 2 plasser (KAD) 19

20 ole kommune Økonomiplan KAD-plassene driftes fom 2016 av den terkommunale leevakten. Så lant viser erfaren at flere pasienter enn f benytter se av KAD-senene som er knyttet til observasjon. Totalt sett er det likevel mye ledi kapasitet i tiltaket. Pleie-, rehabiliter o omsor opplever at stadi flere pasienter med kompliserte o sammensatte behov skal sikres behandl o oppføl i sitt hjemmemiljø. Det samme jelder personer med psykiske lidelser. Gruppen demente med omfattende hjelpebehov øker stadi i omfan. I 2017 ble kommunene pålat å etablere kommunal akutt dønplass til mennesker med psykiske lidelser. Denne etableren har skjedd etter samme modell som for de somatiske akuttplassene o i samhandl med kommunene i reionsamarbeidet. Behovet for en slik plass reionalt er satt til 0,89 plass. Det føler en statlie midler med denne satsen Innovasjon o ny praksis til brukernes beste Innen alle sektorer skjer det kontuerli endrsarbeid o utvikl av nye ruter o systemer til beste for brukerne. Flere av disse satsene er fansiert med eksterne midler. Livsledehjem er fansiert jennom avemidler. Dette er nødvendi sats for å beholde o styrke motivasjon hos de ansatte i en tid med driftsreduksjoner o betydelie økonomiske utfordrer. God ledelse er den viktiste forutsetnen for å lykkes med novasjon o endret praksis. Eksempler på nye prosjekter o arbeidsmåter er beskrevet nærmere under overskriften "Satsnsområder i 2018" knyttet til det enkelte tjenesteområde. 4.3 Andre utfordrer Kompetanse/-rekruttere o beholde ole kommune står primært ovenfor to utfordrer hva jelder kompetanse de nærmeste årene. I fste rekke knyttet til omstillskrav, hvor utfordren blir å beholde de medarbeiderne med den kompetansen kommunen trener o med best skikkethet til å utfe arbeidsoppavene som skal løses etter tilpasnen til daens økonomiske situasjon. Etter tilpasnen, blir utfordren å beholde, utvikle o å rekruttere den kompetansen som er nødvendi for å løse oppavene som venter oss, samt å skaffe tilstrekkeli med arbeidskraft. Ved moderat befolknsvekst i ole vil behovet for arbeidskraft o kompetanse øke. Det er ikke usannsynli at befolknsveksten i ole vil være stre enn dette de neste årene. 20

21 ole kommune Økonomiplan Sykefravær Sykefraværet for medarbeidere i ole kommune lier høyere enn målsetten på 5% (6,6% i 2016). Et flertall av enhetene i ole kommune har et sykefravær som lier lavere enn målsetten på 5%. Enkelte enheter har et sykefravær over tid som vi kan anta er et problem for kvaliteten på tjenestene. Admistrasjonen har endret arbeidet med målsetten for sykefraværsarbeidet til dividuell pr enhet i stre rad. Det vil si at hver enkelt enhet skal utarbeide mål for sykefraværsarbeid, o beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet Beredskap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet o beredskap. Denne rollen er tydelijort jennom kommunal beredskapsplikt (jf. Sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten påleer kommunen å arbeide helhetli o systematisk med samfunnssikkerhet o beredskap, o understreker samtidi kommunens viktie rolle som samordner o pådriver i dette arbeidet. Grunnlaet for et odt arbeid med samfunnssikkerhet i kommunen, er kunnskap om risiko o sårbarhet. Utarbeidelse av helhetli ROS skal i en slik oversikt. Analysen skal videre danne runnlaet for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko o sårbarhet - jennom forebyende arbeid, styrket beredskap o bedre evne til krisehåndter. Krav til kommunal beredskapsplikt erstatter ikke, men utfyller beredskapspliktene itt i annet reelverk. Overordnet kommunal ROS-analyse forelier revidert o oppdatert i desember 2017, o vil danne runnlaet for revider o ruller av kommunens beredskapsplan. Det er opprettet en prosjekto arbeidsruppe som skal viderefe dette arbeidet i 2018 o oppdatere o utarbeide ny kommunal beredskapsplan. 4.4 Økonomisk tilpasn o bærekraft Mål for od økonomistyr er å sikre en stabil o bærekrafti utvikl hvor økonomiske ressurser o aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Dette som runnla for et forsvarli o forutsibart tjenestetilbud i et enerasjonsperspektiv. I årsbudsjettet o økonomiplanperioden lees opp til tilpasn av driften jennom både kostnadsreduksjoner o ntektsøkner: Viderefe sats på forebyende tiltak jennom tidli nsats. Opprettholde nødvendi vedlikehold av kommunale by o anle. Investerstakt som er bærekrafti i forhold til driftsntektene. I ruller av økonomiplanen lees det opp til å jenvne økonomisk balanse o starte oppby av økonomisk buffer i form av disposisjonsfond. Følende handlsreler er lat til runn: 21

22 ole kommune Økonomiplan Mål om netto driftsresultat på 1,75-2% av driftsntektene for å takle svner både på ntekts- o utiftssiden oså etter at akkumulert underskudd er nedbetalt. For ole kommune utj dette ca mill kr årli. Sette av 2% av brutto driftsntekter til disposisjonsfond for å bye opp ijen reserverer for å kunne møte svner. Målet er å ha et disposisjonsfond mimum på 10% av driftsntektene (40 mill kr). Betjene låneavdra i tråd med nedbetalsplan for det enkelte lån, dvs ikke berense til mimumsavdra jfr Kommuneloven. Lansikti jeld må holdes på et forsvarli nivå. Det settes som mål at lånejelden på sikt skal holdes på under 75% av driftsntektene. Det vil oså fremover være sentralt å jobbe med strukturelle tiltak som oppvekststruktur o mer kostnadseffektive driftsformer nen pleie o omsor samt tiltak for funksjonshemmede. Kommunens attraktive belienhet i forhold til statlie vesterer i vei o bane ir muliheter for vekst o utvikl. Kommunestyret vedtok i 2016 å nfe eiendomsskatt for på kort sikt å bidra til å jenvne sunn kommuneøkonomi. 22

23 ole kommune Økonomiplan Budsjettprosessen Kommunestyret skal en an i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte mst de fire neste år. Økonomiplanen skal synlije økonomiske konsekvenser de etterfølende år av tiltak i årsbudsjettet o i uttrykk for kommunestyrets mål o strateier de nærmeste årene basert på kommuneplanens lansiktie del. Årsbudsjettet er fste året i økonomiplanen o en bdende plan for kommunens midler o anvendelsen av disse i budsjettåret. Budsjettet består av en driftsdel o en vestersdel. Det er krav til balanse i årsbudsjettet for det enkelte år i økonomiplanperioden. Rådmannen har ansvar for å utarbeide runnlasdokumentasjon vedrende årsbudsjett o økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme nstill til kommunestyret i budsjettsaken. Innstill til årsbudsjettet skal lees ut til almneli ettersyn tidli nok til at allmennheten får anledn til reelt å vurdere de fremsatte forsla o senest 14 daer f nstillen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes nen utanen av året. Fylkesmannen fer kontroll med kommunene på vene av staten. ROBEK kommuner må få odkjent låneopptak o lansiktie leiekontrakter fra fylkesmannen f budsjettet er endeli. 23

24 ole kommune Økonomiplan Kommunens styrssystemer 6.1 olemodellen "olemodellen" er kommunens ene styrsverktøy, lederstruktur o holdnsarbeid, satt i system for å få til en bedre o mer balansert tjenesteproduksjon. Vi har nft lederplakaten, som ir et odt bilde av hvilke forventner som stilles til ledere o medarbeidere i kommunen. 24

25 ole kommune Økonomiplan Kommuneplanmeld/årsmeld ensikten med kommuneplanmelden er blant annet å i politikerne best muli forståelse for kommunens drift, hvilke utfordrer en står ovenfor o runnla for å vele de riktie strateier videre. Det lees oså vekt på å se sammenhenen med overordna mål når det skal jes prioriterer. 6.3 Årshjul Årshjulet viser i rove trekk hva det skal lees vekt på jennom året o samhandlen mellom politikk o admistrasjon på ulike nivåer. 1. kvartal 4. kvartal Rapporter/ Vedtak 3. kvartal Status Stratei Plandokumenter 2. kvartal 25

26 ole kommune Økonomiplan Økonomiske rammebetelser 7.1 Statsbudsjettet Stortet fastsetter rammene for kommunesektorens ntekter jennom statsbudsjettet. Det overordnede formålet med ntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetner for å i et likeverdi tjenestetilbud til nbyerne. Budsjettet er basert på revidert nasjonalbudsjett 2017 o st.prop for Det kan bli endrer som føle av statsbudsjettet 2018 o Stortsbehandlen av dette. 7.2 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er lat frem i løpende priser, der det er narbeidet en årli vekst i frie ntekter. På utiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst o prisjuster av eksterne kontrakter. Økonomiske oversikter drift (Tall i 1000 kr) Driftsntekter Driftsutifter ekskl avskrivner Brutto driftsresultat Netto fanskostnader Netto driftsresultat Anvendes til: Bruk av tidliere års mdreforbruk Dekn av tidliere års merforbruk Bruk/avsetn dispfond (netto) Bruk/avsetn bunde fond (netto) Årsresultat (+underskudd/- overskudd) Renskap Renskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Netto driftsresultat i % av driftsntektene ,41 % 7,63 % 2,22 % ,08 % 1,21 % 1,23 % 1,37 % Budsjettforslaet nebærer pronose for netto driftsresultat på 2,22% av driftsntektene i 2017 o 1,08% i Det er videre lat til runn et årli driftsresultat på 1,21% i 2019, 1,23% i 2020 o 1,37% i Dette ir, sammen med bruk av fondsmidler på selvkostområdet, rom for opparbeid av disposisjonsfond, som kan funere som buffer i forhold til svner i utifter o ntekter (robust økonomi). Det er et mål o øke netto driftsresultat over tid, utover det som lier i økonomiplanen. 26

27 ole kommune Økonomiplan Budsjettskjema 1A ramme til fordel drift Renskap Årsbudsj Skatt på ntekt o formue Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Øvrie enrelle statstilskudd Sum sentrale ntekter Rententekter o utbytte Renteutifter eksisterende lån Renteutifter nye lån Netto renteutifter Avdrasutifter eksisterende lån Redusere avdra ned mot mimumsavdra Avdrasutifter nye lån Netto avdrasutifter NETTO FINANSUTGIFTER TIL FORDELING OG AVSETNING Pronose Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Budsjettskjema 1B fordel av rammer til tjenesteområdene o avsetner (Tall i 1000 kr) Renskap Årsbudsj Pronose Årsbudsj Til driftsrammer: Admistrasjon o fellesutifter Pleie, rehabilter o omsor Tiltak for funksjonshemmede else kl KPPT NAV ole Skole Barnehae Samfunnsutvikl kl Eiendomsskattekontor Kultur o fritid, kirken Demorafikompensasjon Avsetner (adm o fellesutifter) avsatt lønnsoppj kl fp, pensjon o aa premieavvik kl aa ovf fra premiefond kl aa SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER Dekn renskapsmessi merforbruk tidliere år Avsetn til disposisjonsfond / buffer Avsetn til disposisjonsfond - vestersformål Bruk av tidliere renskapsmessi mdreforbruk Bruk av disposisjonsfond Overf vestersbudsjettet Netto disposisjoner Sum fordelt Merforbruk + /- mdreforbruk Økonomiplan Det er avsatt midler sentralt til å dekke forventet årli lønnsvekst på 3,1%. Det er stor usikkerhet knyttet til premieavvik pensjon for økonomiplanperioden, budsjettet er basert på KLP's o SPK's pronoser for Budsjettforslaet nebærer å starte oppby av disposisjonsfond med 2% av brutto driftsntekter årli. 27

28 ole kommune Økonomiplan Sentrale ntekter / frie ntekter Skatt o rammetilskudd utj ca 76% av kommunens driftsntekter. Disse disponeres fritt i motsetn til emerkede midler som år til bestemte formål. For å kunne i et likeverdi tilbud til nbyerne omfordeles skattentektene mellom kommunene jennom såkalt skatteutjevn. På runn av dette b skatt o rammetilskudd sees under ett. ole kommune har hatt svært høye skattentekter pr nbyer i forhold til landsjennomsnittet. For perioden var snittet på 157% av landsjennomsnittet. Etter endrer knyttet til særskilt skatteyter o etteroppj havnet kommunen i 2014 på 92% av landsjennomsnittet o i 2015 på 84,5%. Deler av dette ble kompensert jennom høyere rammetilskudd. På sikt har man lat til runn at kommunen må tilpasse driften til et nivå på nærmere landsjennomsnittet o 2015 var preet av både nedan i skattentektene for det aktuelle år o etteroppj som føle av lsoppjet året f. I 2017 forventes det fortsatt lavere ntekter enn tidliere, men ikke et tilsvarende etteroppj. Det er for 2017 lat til runn et ntektsforutsetn på 105% av landsjennomsnittet. For 2018 er det lat til runn 214 mill kr i brutto skattentekter o 155 mill kr i netto rammetilskudd (etter skatteutjevn på ca 10 mill kr) Eiendomsskatt ole kommune nfte eiendomsskatt på bolier o fritidsbolier i 2016 med laveste promille (2). Budsjett for 2018 er basert på pronose for 2017 på 13 mill kr. Det er ikke lat til runn økn i eiendomsskatten i Eiendomsskatt på verker o bruk er ikke foreslått nft fra I budsjettforslaet er eiendomsskatten fjernet fra o med Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten skal vurderes årli Andre enerelle statstilskudd sentrale ntekter Kommunen mottar etter søknad rentekompensasjonstilskudd fra staten vedrende skolelån, omsorsbolier m.v. ole kommune har benyttet kommunens ramme for skolelån nenfor jeldende ordn for perioden 2009 til 2016 til tiltak knyttet til Vik o Røyse skoler. Utj ca 1,6 mill kr årli fra Fansntekter o - utifter Kommunens fansntekter består av rententekter på nskudd kapital (likviditet), evt plasserer av overskuddslikviditet o utbytte fra selskaper. Utbytte fra Reriks-kraft AS er budsjettert til 3 mill kr årli. Det er i tråd med resultatet for de senere årene. 28

29 ole kommune Økonomiplan Fansutiftene består av avdra o renteutifter til betjen av kommunens lån til vestersformål samt renteutifter til betjen av kommunens lån til videreutlån (startlån). Pa kommunens økonomiske situasjon er det de seneste årene lat til runn å nedbetale låneavdra i tråd med mste tillatte avdra på lån jf. kommuneloven 50 nr 7. Det lees da til runn et mstekrav til avdra som tilsvarer avskrivner (kapitalslit) på lånefansierte anlesmidler. F kommunen foretar vesentlie vesterer for strukturelle rep er det vikti å kunne betjene renter o avdra på allerede opptatte lån fullt ut. I budsjett 2018 o økonomiplanen er det lat til runn betal av låneavdra fullt ut i henhold til ordære nedbetalsplaner for det enkelte lån. Lånerente Saler fra Nores Bank dikerer fortsatt lansikti lavt rentenivå. I budsjettvedtaket er følende renteforutsetner lat til runn for jennomsnittli lånerente. 1,9% 2,2% ,2% 2,2% 2019 Budsjett Inndekn av akkumulert underskudd Kommunestyret har vedtatt en plan for å dekke n akkumulert underskudd på 44,2 mill kr i perioden I fbm disponer av renskapsmessi overskudd 2016, ble det fattet vedtak om ndekn av resterende underskudd i Forutsatt at målet for 2017 nås blir akkumulert underskudd dekket n i renskapsåret Opprneli plan kommunestyret , K-044/16 14,0 mill kr 19,4 mill kr 10,1 mill kr 44,2 mill kr Kommunestyret ,0 mill kr 13,0 mill kr 17,2 mill kr 44,2 mill kr 14,0 mill kr 30,2 mill kr Akkumulert underskudd Kommunestyret mai 2017 Sum 44,2 mill kr Dersom planen jennomfes vil ole kommune være ute av ROBEK når renskapet for 2017 er endeli fastsatt våren

30 ole kommune Økonomiplan Lånejeld til vesterer 1000 kr Budsjetterte låneopptak Ekstraordære avdra Avdrasutifter Lån pr Pronose Årsbudsjett o økonomiplan Pronose for kommunens lansiktie jeld til vestersformål er for 2017 på 357 mill kr. Kommunen har lite handlsrom for vesterer i 2018, da det må prioriteres å bye opp økonomisk buffer o handlefrihet. Det er vikti å jenvne økonomisk handlefrihet o kunne eenfansisere mest muli av de vesterer som vil være nødvendi å jennomfe de nærmeste årene. Det er lat n midler til utby US samt ny barnehae mot slutten av øk.planperioden. 7.4 Fondsbeholdn ole kommune har pr i da 2,6 mill kr på disposisjonsfond. Målet er å bye dette opp til en buffer tilsvarende 10% av brutte driftsntekter (ca 40 mill kr) jennom årlie avsetner tilsvarende 2% av brutto driftsntekter. Kommunen har 9,8 mill kr på ubundet vestersfond. Disse midlene kan benyttes til fremtidie vesterer. 30

31 ole kommune Økonomiplan Drift av kommunens tjenester Kommunestyret skal selv vedta fordel av driftsrammer o mål for fastsatte tjenesteområder (styr o prioriter). I tilfeller hvor kommunestyret vedtar omstill for et område, skal denne så lant som muli konkretiseres. Kommunen har følende tjenesteområder: Admistrasjon o fellesutifter (kl folkevalte o kontrolloraner) Skole Barnehae else NAV ole Pleie, rehabiliter o omsor Tiltak funksjonshemmede Samfunnsutvikl Kultur o fritid (kl tilskudd til kirken) Det er netto utiftsramme for hvert tjenesteområde som er bdende ovenfor kommunestyret. Det nebærer at tjenesteområdet kan disponere evt merntekter o omdisponere nenfor rammen så fremt dette ikke bder opp kommunestyret fremover o de fastsatte mål for året oppfylles. Rådmannen har i tråd med økonomirelementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliende enheter/avdeler i henhol til admistrativ lederstruktur, f.eks den enkelte skole o barnehae. Rådmannens fullmakter er videredeleert til tjenesteleder. 31

32 ole kommune Økonomiplan Politisk vedtatte strateier for å nå mål I tille til Kommuneplanens hovedmålsetter, er det politisk vedtatte planer o strateidokumenter som viser vei o retn for å nå mål. For å kunne i best muli tjenester til ole kommunes nbyere nå o framover nenfor vedtatte økonomiske rammer er det avjende at det jobbes o tenkes samstemt i forhold til følende hovedstrateier: Medvirkn fra medarbeidere, brukere o lokalsamfunn Foreby framfor reparasjon Tidli nsats Mestr o kluder Vi-kultur o relasjoner Tverrfalihet o helhet Fra mdre til stre enheter Disse strateiene skal være fende ift arbeidsprosesser o tiltak uavheni av tjenestested. 32

33 ole kommune Økonomiplan Admistrasjon o fellesutifter Området leverer tjenester til alle tjenesteområder, folkevalte o nbyere. Omfatter admistrativ ledelse, fellesutifter o støtteenheter (formasjon, IT, personal o økonomi). Godtj til folkevalte o kontrolloraner. Fellesutifter som KS-kontient, personellforsikrer, bedriftshelsetjeneste, lærlordn, lisenser o vedlikeholdsavtaler. Det er totalt 19,8 årsverk knyttet til området. I tille kommer folkevalte, lærler o tillitsvalte. Overordnede mål Admistrasjonen skal drives i samsvar med lover, forskrifter o overordnede strukser, o være jenstand for betryende kontroll. Admistrasjonen skal se for at saker som lees fram for folkevalte oraner, er forsvarli utredet, o at vedtak blir iverksatt. Admistrasjonen skal vektlee tiltak for kostnadseffektiv drift jennom motiverte medarbeidere, odt lederskap o ode omstills- o effektivisersprosesser. Målekort Tilfredse, dre motiverte medarbeidere som mestrer jobben o skaper ode resultater Mestrsorientert ledelse Selvstendihet/autonomi God service til nbyerne Brukere Målemetode Renskap Intern statistikk Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeidere Perspektiver Mål Måledikator Økonomi olde vedtatt budsjett Avvik i forhold til budsjett Friske o produktive medarbeidere som er Sykefravær på jobb Mestrstro God service til politikerne Gode terne støttefunksjoner Fornøyde nbyere Saker behandlet nen frist Godt beslutnsrunnla Saker oversendt nen frist Fornøyd med terne støttefunksjoner Oppetid på datasystemer Medarbeiderundersøkelse Bedre kommune ,24% 4, Mål % 0% 2,5 3% (pr sep) Ikke målt 4,3 4,5 Ikke målt 4,1 4,5 Ikke målt 4,4 4,5 Rapport Undersøkelse Rapport Bedre kommune Rapport Utfordrer ROBEK odt nok renskapsresultat 2017 til at vi unnår strykner av budsjettert ndekn av akkumulert underskudd Ve/bane store statlie vesterer ir store muliheter for ole kommune for vekst o utvikl, men utfordrer oså i forhold til plankapasitet o tiltak for å møte tiltakene på en best muli måte 33

34 ole kommune Økonomiplan Driftsbudsjett 1000 kr (1 048) (808) (1 049) (884) (1 237) (1 067) Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Batteribytte server Boreli visel Larsløsn for servere Opprader møterom erredshuset Prosjekt diitaliser/effektiviser Selvbetjent passord-reset Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller Ramme Økonomiplan

35 ole kommune Økonomiplan Skole Om tjenesteområdet Tre barneskoler kludert SFO med henholdsvis 148 elever (SOS), 165 elever (Røyse), 266 elever (Vik), o ole undomsskole 223 elever. Tjenesteleder har ansvar for flyktner o nvandrere som er på Lærssenteret for voksne i Rerike o barn plassert i andre kommuner. Overordnet skolene er Opplærslova o Kunnskapsløftet 06 med kompetansemål som er nasjonale dokumenter. Strateiplan for Oppvekst o Plan for oleskolen er overordnet kommunale dokumenter. oleskolen er nå et berep, hvor det jobbes for å få et felles mål o en felles stratei. Overordnede mål Dannede/ans mennesker som jennomfer videreående skole o mestrer livet. 35

36 ole kommune Økonomiplan Målekort Målemetode Renskap Intern statistikk ,52% 5,1 Medarbeidertilfredshet Mestrstro Tilfredse, dre motiverte Medarbeidertilfredshet medarbeidere som Mestrsorientert ledelse mestrer jobben o skaper ode resultater Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Ikke målt % 4,6 (pr sep) 4,4 Ikke målt 4,3 Ikke målt Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Elevene opplever et tryt Skåre over 4 på o kluderende miljø på elevundersøkelsen på trivsel skolen Skåre på 1 eller lavere på mobb på elevundersøkelsen * Flere elever som svarer positivt på mobb - svarer at de opplever at de får hjelp * Elevenes skåre på opplevd fysisk miljø over 4 *Sosioram - alle elevene har en eller flere som ønsker å være sammen med dem (år ut fra 2018, for mane feilkilder i svarene) Elevene opplever ut fra Skåre over 4 på se ene forutsetner at elevundersøkelsen, på elever lær er mensfylt o som opplever å mestre vikti o ir mestr o *Andel elever med od psykisk helse spesialundervisn år ned til samme nivå som Buskerud Skåre over 4 på elevundersøkelsen, på elever som opplever å være motivert for lær Fravær hos elevene Resultat på Psykisk helse undata 2017 bedre enn landssnittet *Over 80 % deltar på Undataundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse Elevundersøkelsen Klassetrivsel.no/ Spekter Ikke målt 4,1 Ikke målt * 4,5 b.sk o 4,3 u.sk (er bedre enn nasjonalt) * Sosioram ikke startet på *1,1 (bedre enn nasjonalt) * 4,3 b.sk o 4,4 u.sk * 1,5 på b.sk o 1,3 på u.sk, jobbes mye med, for høyt * når skolen vet om det, opplever 85% å få hjelp * Fysisk miljø - skåre på 2,9 om noe blir reparert med en an, 3,7 om at det er rent o ryddi *Skåre på over 4 * 95% svarer at de har en eller flere som ønsker å være sammen med dem (vanskeli å måle, mane feilkilder, år ut fra 2018) * < 1 o bedre enn nasjonalt nivå) Se forøvri 16-tallene, da ny elevundersøkelse tas i slutten av 2017 Nivå på leseferdihet på eller over landssnittet på nasjonale prøver o 80% av elevene over kritisk rense på nasjonale kartlesprøver Gjennomsnittskåre på nasjonale prøver på 5., 8. o 9. trn på nasjonalt nivå eller høyere 80% av elevene bedre enn kritisk rense på nasjonale kartlesprøver på 1., 2. o 3. trn (anbefalt %-tall fra nasjonalt hold - hadde 90% for 2017). Nasjonale prøver Nasjonale kartlesprøver Snitt på runnskolepoen o eksamensresultat oppis hver høst for 10. trn som har ått ut. Foreldreundersøkelsen - andel på over 80% som er tilfreds kl. spsmål om tilfredshet på foreldremøte Grunnskole* 1,1 poen bedre enn poen landssnitt o 1 poen Eksamensbedre enn snitt i resultat Buskerud Foreldre-under- * ikke målt søkelsen Elevundersøkelsen Undataundersøkelse 2017 *antall elever med bekymrsfullt fravær * 4,2 (er bedre enn nasjonalt) * 12,5 --> 10,5 (flere enn Buskerud o nasjonalt) * 4,2 b.sk o 3,7. u.sk * Ikke målt * Ikke målt Nivå runnskolepoen o eksamensresultat - på eller over landssnitt o snittet i Buskerud. Andel foresatte som er tilfreds med Tilbakemelder/ samarbeid med skolen Elevenes lær Innholdet på foreldremøtene Mål % Ikke målt Måledikator Avvik i forhold til budsjett Sykefravær *4,0 b.sk o 4,1 u.sk * 10,5--> 10,6 * 4,1 b.sk o 3,9 u.sk (bedre enn nasjonalt) * Ikke talt *Svært od skåre, bedre enn landssnittet *> 4 - bedre enn nasjonalt *mål om å få andel elever med spes.ped likt med nivået i Buskerud * > 4 - bedre enn nasjonalt *95 % av elevene har mdre enn 10 daer fravær skoleåret 2016/2017 *bedre skåre enn landssnittet ole har høy svarprosent, o vi har svært ode resultater på undata-undersøkelsen. På et område er vi lavere enn landssnittet, men her har vi som en av svært få kommuner fod framan i tallene, slik at dette likevel blir positivt. * 5. trn bedre enn nasjonalt nivå 8. trn likt med nasjonalt nivå 9. trn likt med nasjonalt nivå, men flere midt på. * 1. trn mål ikke nådd, flere under kritisk rense 2. trn mål ikke nådd, flere under kritisk rense 3. trn mål ikke nådd, flere under kritisk rense * 5., 8. o 9. trn bedre enn nasjonalt nivå * 90% av elevene på 1., 2. o 3. trn er bedre enn kritisk rense *ikke offentli-jort enda * bedre enn landssnitt o snitt i Buskerud Brukere Medarbeidere Perspektiver Mål Økonomi olde vedtatt budsjett Friske o produktive medarbeidere som er på 36 * 5. trn bedre enn nasjonalt nivå 8. trn likt med nasjonalt nivå 9. trn likt med nasjonalt nivå * 1. trn mål ikke nådd, flere under kritisk rense 2. trn mål ikke nådd flere under kritisk rense 3. trn ikke resultat *rundt 35% svar, av disse *80 % er tifreds lier snittet på odt over 4, dvs over 80% fornøyd o 4,2 er skåren på nhold i foreldremøter

37 ole kommune Økonomiplan Utfordrer som påvirker driften Alle skolene jobber med å få til od oraniser i f.h.t. barn med spesielle behov, o skolene jobber kontuerli sammen med KPPT for å få ned behovet for spesialundervisn. Vi ser at i den rad vi ikke får til od nok styrk for elever som sliter o har lave prestasjoner i ordær undervisn, slår dette ut i henvisner til KPPT o mer spesialundervisn. I budsjettforslaet er det lat n midler til opprettelse av en forsterket enhet på en av skolene slik at vi kan oppnå en mer rasjonell, kostnadseeffektiv o treffsikker bruk av ressurser. I tille vil vi oppnå en samlet fakompetanse o et bedre nettverk for elevene dette jelder. Barn o une som sliter med psykisk helse er en økende utfordr. Dette jelder ikke bare elever på undomsskolen, men oså de ynre elevene. Skolene har flere elever hvor helsesøstrene er koblet på, o oså elever med så store utfordrer at andre farupper oså må n. Når barn flyttes til andre kommuner av barnevernet, får kommunen en ren på en runnressurs pr elev i tille til evt. spesialundervisn. Driftsbudsjett Når det jelder voksne fremmedspråklie, er det nå nått en ny vertskommuneavtale med Rerike kommune. Denne avtalen er bedre i fht. forutsibarhet på utifter o rapporter tilbake til ole kommune, men den er oså ca 1,5 2 mill. dyrere pr år. Økonomiplan 1000 kr Konsekvensjustert budsjett Omstiller: Antall elever med spesialundervisn ned 1% Morenåpen SFO på SOS Morenåpen SFO på Vik SFO-leder n i bemann Røyse SFO-leder n i bemann SOS SFO-leder n i bemann Vik -349 Forsterket enhet Sekretærer eller annen drift på skolene Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller (2 076) (4 121) (4 133) (4 640) Ramme Betalssatser SFO satsene økes i tråd med forventet prisvekst, ønsker å nfe betal for morenåpent der det is tilbud om dette. Investersbehov o tiltak Vedrende bærbare pc-er til elevene på ole undomsskole ønsker vi nå å å fra leas til nkjøp, da det viser se at det nå er billiere å kjøpe enn å leie. 37

38 ole kommune Økonomiplan Satsnsområder i 2018 Redusere spesialundervisn o styrke tilpasset opplær Etablere en een enhet for styrket opplær for barn med store o sammensatte behov Fortsette forsknsprosjektet "Two teachers" 38

39 ole kommune Økonomiplan Barnehae Kort om tjenesteområdet Syv kommunale barnehaer, to private barnehaer, en privat familiebarnehae, tjenesteleder barnehae, ressurser til spesialpedao o assistenter. Bemannsnorm: Barn under 3 år opptar 2 plasser 9 barn ole kommune har pr. auust barnehaeplasser. Av disse er 451 kommunale plasser o 98 private. Mane 3 voksne barn som har rett til plass, ønsker o benytter plass. 98 % av Barn over 3 år opptar 1 plass barn mellom 3-5 år har barnehaeplass jfr. Kostra tall fra 18 barn Etter flere år med økt behov i antall plasser, var det ved hovedopptaket for barnehaeåret 2017/2018 en 3 voksne nedan i antall søkere o behovet for barnehaeplass. Dette til tross for Barnehaelovens utvidelse av rett til barnehaeplass, som sier at barn født t.o.m november har rett til plass nen utanen av den måneden barnet er født. For barnehaene nebærer dette at antall årsverk til enhver tid må tilpasses antall barn jfr vedtatt bemannsnorm. Overordnede mål Barnehaens samfunnsmandat er, i samarbeid o forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsor o lek, o fremme lær o dann som runnla for allsidi utvikl. Barnehaen skal tilby barn under opplærsplikti alder et omsors- o lærsmiljø som er til barns beste. Økonomiplanens målsetner for Opprettholde full barnehaedekn o imøtekomme utfordrer med eventuell overkapasitet i perioder justere bemann opp/ned i forhold til antall barn Revider av Lokal rammeplan sett i forhold til ny nasjonal rammeplan o Overordnet sektorplan for oppvekst i ole kommune implementersperiode Utvikle o skape et odt lærsmiljø i barnehaene Barnehaens primæroppave er å jobbe forebyende o tilrettelee for ode utvikls- o aktivitetsmuliheter for alle barn ut fra barnets forutsetner jennom tidli nsats. o o vorfor fokus på språk? Barn som mestrer områdene i målekortet har bedre forutsetn for å lære å lese o skrive når de beynner på skolen. vorfor fokus på psykososial utvikl? Barn som mestrer områdene i målekortet har bedre forutsetn for bedre psykisk helse jennom hele livet. 39

40 ole kommune Økonomiplan Målekort Perspektiver Mål Medarbeidere Økonomi olde vedtatt budsjett Friske o produktive medarbeidere som er på jobb Måledikator Målemetode 2015 Avvik i forhold til budsjett Sykefravær Renskap Intern statistikk 6,17% 10.0 Mestrstro Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Tilfredse, dre motiverte Mestrsorientert ledelse medarbeidere som mestrer jobben o skaper ode resultater Selvstendihet/autonomi Barns språk utvikl Foreldres opplevelse av formasjon Mål % 8.0 Ikke målt 4.3 Ikke målt 4.5 Ikke målt 4.2 Ikke målt 4.4 Ikke målt 4.2 Ikke målt Ikke målt i tall 4.4 * 80 % Brukerundersøkel se; Snitt som landet eller høyere Brukerundersøkel se; Snitt som landet eller høyere Meldte avvik; 0 * 4.5 * 4.6 * 80 % Innenfor måloppnåe lse, med noen manler * 80 % * 4.7 * 4.8 Måles i november * 4.2 Inen meldte avvik * 80 % Innenfor måloppnåe lse, med noen manler Observasjon Ikke målt i BarnesamtalePsyk tall oloisk fstehjelp; Grønne tanker lade barn Foreldres opplevelse av fysisk miljø Fravær av alvorlie hendelser % 8,3 9,2 (pr sep) (pr sep) Brukere Barns psykososiale utvikl *Ved skolestart skal 80 % av alle barn kunne rime, skrive fornavnet sitt o fne fste lyd i ord. *Ved skolestart skal 80 % av alle barn kunne bereper som over, under, ved siden, flest, færres,mest o mst *Ved skolestart skal 80 % av alle barn kunne sette ord på ene følelser som; være st, lad, lei se osv. *Ved skolestart skal 80 % av alle barn vite hva en tanke o følelse er. *Opplevelse av formasjon om eet barn *Informasjon om det som skjer i barnehaen * Andel foreldre som er fornøyd med barnehaens neområde (med hensyn til barns utvikl, lek o lær)? *Fravær av barn som blir borte/forsvner, som barnehaen må lete etter utenfor barnehaens område? *Fravær av alvorlie ulykker (eks. man trener assistanse fra nødetater)? Medarbeiderundersøkelse TRAS observasjon 2016 * 4.7 Måles i november *0 *0 Inen meldte avvik Kommentarer til målekortet: Sykefravær; Meet bra at 3 av barnehaene er under kommunens mål på 5 % o 1 er litt over. 3 barnehaer har for høyt fravær som drar opp samlet prosent, det jobbes med tiltak o oppføl. Barns psykososiale utvikl; Vanskeli å måle i barnehaen. Ønskeli at skolen føler opp o måler i 1.trn. Fravær av alvorlie hendelser; Inen meldte avvik, men personalet (o foreldre) har imidlertid oppsøkt tannlee/lee med mdre skader et par aner i forbdelse med fall. Utfordrer som påvirker driften Befolknsvekst / nye brukere som flytter til kommunen utenfor hovedopptaket Strukturelle endrer / nye lovpålate oppaver/sentrale fer Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Kompetanse 40

41 ole kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Økonomiplan 1000 kr 2018 Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Økt makspris barnehaer* -200 Refusjon flyktn barn med vedtak -150 Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller -350 Ramme * vet når statsbudsjettet er behandlet Tilrettele av det allmennpedaoiske tilbudet for barn som trener ekstra støtte, med utanspunkt i lokal utarbeidet plan "Fra undr til handl" o Kompetansehev i læreplanteori didaktisk analyse, for at personalet bedre skal kunne omsette planer o styrsverk til praksis o Pedaoisk ledelse o Satsnen på språk o psykososial utvikl fortsetter Satsnsområder i 2018 Implementer av ny Rammeplan for barnehaenes nhold o oppaver, med vekt på Barnehaens primæroppave er å jobbe forebyende o tilrettelee for ode utvikls- o aktivitetsmuliheter for alle barn ut fra barnets ene forutsetner. Barn som mestrer språkområdene i målekortet har bedre forutsetn for å lære å lese o skrive når de beynner på skolen. Barn som mestrer områdene psykososial utvikl i målekortet har bedre forutsetn for å ha en od psykisk helse jennom hele livet. Kort om budsjettet: Konsekvenser av budsjettet 2018, som direkte berer barnehaene; - Fortsatt mimalt bruk av vikarer kompensert ved sykerefusjoner. - Kun helt nødvendi nkjøp av varer o tjenester Betalssatser Maksimal pris for foreldrebetal økes i tråd med forsla til statsbudsjettet til kr for full plass. 41

42 ole kommune Økonomiplan Investersbehov o tiltak Innen 2-3 år må det byes en ny kommunal barnehae som erstatn for Vik formsbarnehae, Sollihøda barnehae o Sundvollen barnehae på enet tomt i Viksområdet. Val av tomt må utredes o iansettes snarest. Rådmannen anbefaler en løsn dimensjonert for ntil 138 barn/180 barnehaeplasser. Det b være fokus på ode, praktiske o fleksible løsner for den videre planleen. 42

43 ole kommune Økonomiplan else kl KPPT Kort om tjenesteområdet elsestasjon med helsesøstre, helsestasjonsleer, skolehelsetjeneste, Jordmortjeneste, Fysioterapitjeneste o Friskliv. Kommunelee, Kommunepsykolo, Kommunal pedaoisk o psykoloisk tjeneste (KPPT). elseavdelen er en tjenesteleverand til andre tjenesteområder o til befolknen. elseavdelen har 14,7 årsverk fordelt på 23 ansatte. 1,5 årsverk er prosjektstiller som helt - eller delvis er fansiert av elsedirektoratet. I tille har avdelen turnuslee o turnusfysioterapeut, samt 1 årsverk arbeidspraksis fra NAV. Fysioterapitjenesten mottar fastlønnstilskudd fra ELFO tilsvarende kr pr årsverk. Tjenesten utbetaler driftstilskudd til ole fysioterapi (2,2 årsverk ) tilsvarende kr pr årsverk. 50 % looped kjøpes av Rerike (vertskommuneavtale) Målekort Perspektiver Mål Målemetode Avvik i forhold til budsjett Sykefravær Renskap Intern statistikk 8,06% 0% 2,7 (pr sep) Medarbeidertilfredshet Mestrstro Medarbeidertilfredshet Mestrsorientert ledelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse olde vedtatt budsjett Friske o produktive medarbeidere som er på jobb Måledikator Tilfredse, dre motiverte medarbeidere som mestrer jobben o skaper ode resultater Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Psienter, klienter o Andel pasienter/ samarbeidspartnere opplver å få klienter/samarbeidspartnere den hjelpen de trener som opplever å få den hjelpen de trente fra elseavdelens enheter. KPPT veiledn/kurs skole Barn / undom opplever at Andel barn/undom på helsessøter er tiljeneli for se skolen som opplever at på skolen. helsessøter er tiljeneli for se. Pasientene har nådd målsetten Andel pasienter som satt ved behandlsstart Friskliv o opplever måloppnåelse i hverdasrehabiliter o forhold til oppsatt plan hjemmefysioterapi 75% av de ravide i ole benytter Andel ravide som benytter jordmortjenesten jordmortjenesten Andel henvisner til KPPT har ått Antall henvisner divid i ned i antall. envisnene fskole/barnetrn.antall omhnadler i hovedsak fskolealder henvisnier undomsskole. o barnetrn. Andel barn med spesialundervisn Andel i % har ått ned med 1% Brukere Medarbeidere Økonomi ovedmål Tjenesteområde helse skal lees til rette for at ole kommunes nbyere i stst muli rad kan oppleve en tilstand av trivsel o velvære o mestre normale livsutfordrer. De skal jennomfe skolean, arbeide o være i stand til å bidra til samfunnet rundt se. 43 3,5 WMed journal K-data Mål % 3 Ikke målt 4,3 4,4 Ikke målt 4,3 4,4 4,4 4,5 MedarbeiderIkke målt undersøkelse Bedre kommune / brukerundersø Ikke målt kelse på tjenesteområd ene. Elevundersøkel se Ikke målt Coop Wonca pre/post test % 70% Ikke målt 70% 47% 41 75% Barnehae 8 Barnetrn 18 Undomstrn 3 35 KOSTRA 10,6% 9,6%

44 ole kommune Økonomiplan Utfordrer som påvirker driften Befolknsvekst / nye brukere Befolknsvekst betyr flere barnefamilier. Statistisk vil det bli flere barn med dianoser/spesielle behov o funksjonshemmer. Økt andel tjenestebrukere o økte krav fra brukerne -uten tilf av nye ressurser - setter avdelen under en stadi økt press. Kommunen har en økt tilflytt av barn med spesielle behov. I tille reistreres et økende omfan av barn nen autismespekteret, psykososiale vansker o komplekse familiesaker som krever mye oppføl o samarbeid. Denne type arbeid er tidkrevende o fordrer kompetanse. Økt etterspsel fra skole o barnehae, samt påan fra foreldre med barn med spesielle behov utøver trykk på tjenesten. Å få prioritert tidli nsats fra elseenheten kludert PP-tjenesten jennom å være tiljeneli i barnehae o skole, er avjende. Samarbeid mellom skole, barnehae o PP-tjenesten for å styrke den allmennpedaoiske tilnærmen er nødvendi for å redusere andel elever med behov for spesialundervisn jennom skoleløpet. Antall fremmedspråklie som søker helsetjenesten medfer behov for annen kompetanse enn den helseenheten besitter. Dette betyr økn i tidsbruk o tolkeutifter. Foreby o tidli nsats Tidli nsats forutsetter at problemer avdekkes så tidli som muli, o at det iverksettes oppfølstiltak. Tidli oppdaelse av vansker o avdekk av rus/ vold medfer økt ressursbruk i tiltaksdelen. En utfordr er at når et problem er avdekket i hvor stor rad har helseenheten mulihet til å i oppføl? Å prioritere foreby betyr at nødvendi "reparasjonsarbeid" må nedprioriteres i den rad det er forsvarli. Dette setter tidvis enheten i et etisk prioriters-dilemma. Kompetanse/rekrutter Kommunene har fått utvidet ansvar for helsefremm, foreby, utredn, behandl o habiliter/rehabiliter. Dette medfer økte krav til kompetanse o rekrutter av personell med "rikti" kompetanse. elseavdelen har rekruttersvansker ift PP-rådivere, psykolo, looped, jordmor o helsesøster. Strukturelle endrer / nye lovpålate oppaver / sentrale fer Samhandlsreformen medfer at oppaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Foreby o tidli tervensjon skal prioriteres. Den nye kommunerollen medfer enerelt økte krav til ressurser o kompetanse lokalt. elseavdelens krav til endr o utvikl fordrer oså tid o kompetanse. Det samme jelder dersom vi skal lykkes med implementer av nye arbeidsformer. 44

45 ole kommune Økonomiplan Nasjonale fer stiller i stre rad enn f krav til system- o samfunnsrettet arbeid. Plan- o utviklsarbeid, veiledn o fastøtte til øvri personell/ tjenester når i dette arbeidet. Systemarbeid er tidkrevende o ansatt-ressursen må dreies fra divid til systemrettet arbeid. I en overansfase, f den antatte evsten fra systemarbeid kan nhentes, skal det oså utfes dividuell oppføl. Dette er utfordrende for tjenesteområdene. Systemrettet arbeid i tjenester som KPPT o kommunepsykolo medfer økt press på dividuell oppføl fra elsesøstertjenesten. elseavdelen har som mål å være synli o tiljeneli der hvor barn o une oppholder se i hverdaen. Dreen i arbeidsform med helsesøster tilstede på skolen o avsatte utedaer for KPPT i barnehae o skole, er med å avdekke flere problemer enn tidliere. Dermed øker oså kravet til oppføl o iverksett av tiltak. Psykisk helse som prioritert folkehelsestratei Implementer av psykoloisk fstehjelp i barnehae o skole medfer økt bruk av personalressurser o tid. Det samme j Fellesprosjektet bane/vei. Dette prosjektet fordrer i tille kompetanse som kommunen ikke nehar selv. Sentrale fer: Oppføl o styrk av helsestasjonstjenesten o skolehelsetjenesten. Implementer av ny veiledere Styrk av kompetansen på helsemessie forhold ved skolemiljøer Endrer i barnehaeloven som jelder fskolebarn med særskilte behov. Endrene startet å virke fra 1. auust Endrene jelder flytt av allerede eksisterende rettiheter for barn o foreldre fra opplærsloven til barnehaeloven. Nye rettiheter har kommet til. For Kppt som tjeneste påvirker dette: KPPT s rolle i arbeidet med kompetanse o oranisasjonsutvikl i barnehaen ( 19c) KPPT sitt arbeid i forhold til å sikre retten til spesialpedaoisk hjelp for barn under skoleplikti alder ( 19c) PP-tjenesten skal arbeide mer systemrettet o være tettere npå den enkelte barnehae PP-tjenesten skal bistå med kompetanse - o oranisasjonsutvikl PP-tjenesten skal nrette s virksomhet slik at den både ivaretar s rolle som sakkyndi stans, samtidi som den bistår med kompetanse- o kvalitetsutvikl andlsplan o stratei for å avdekke vold i nære relasjoner skal implementeres Pakkeforløp nen psykisk helse o rus skal implementeres i løpet av 2018 De kommunale frisklivssentralene skal tilby et utvidet oppfølstilbud for endr o mestr av levevaner i tråd med ny veileder. Sentralene skal bidra med kunnskap o data i forskn relatert til endr av levevaner. Føle opp tilskuddsordn o satse på rekrutter av psykoloer til kommunen. 45

46 ole kommune Økonomiplan Kommunene skal ut fra lokale hensyn benytte kompetansen til itte formål: Kommunen skal se for ruter som sikrer løpende oversikt over helsetilstand o påvirknsfaktorer, jf fireåri oversiktsdokument Psykisk helse o livskvalitet skal tereres i folkehelsearbeidet o bidra til å skape mestr på livets ulike arenaer Brukerperspektivet skal ivaretas i tjenestetilbudet o utvikl av tjenestetilbud. Driftsbudsjett Økonomiplan 2018 Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Innsett av vikar - lavere lønnskostnad/vakanse Vakanse Veilednspener Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller Ramme Permisjon kr Satsnsområder i 2018 Utvikle en tverrfali samhandlsmodell på systemnivå (systemrettet samarbeid) for elseavdelen, barnehaer, skoler o foreldre/foresatte (ole-modellen) elseavdelen skal bidra n i barnehaer o skoler med planle av forebyende tiltak på divid-, ruppe,- o universelt nivå. elsestasjon o Skolehelsetjenesten skal i tråd med ny veileder styrke fokuset på "vold o seksuelle overrep" i konsultasjoner på helsestasjon o skoler, samt i undervisn på skolene Fysioterapitjenesten som en fast akt i skolehelsetjenesten Styrke det allmenpedaoiske perspektivet i skole jennom systemrettet arbeid Stabilisere o fortsette implementer av tiltaket psykoloisk fstehjelp i skole o barnehae elsekonsekvensutredn Fellesprosjektet vei/bane Psykisk helse som satsn o folkehelsestratei planle o iverksett av tiltak Tilpasse helsestasjonslokaler til bruk som venterom for elseavdelens brukere, samt tilpasse lokalene til nye driftsformer - utvidete ruppetilbud o felleskonsultasjoner på helseundersøkelsene 46

47 ole kommune Økonomiplan Reduksjon leeressurs Kommunelee reduseres med 10 % still i januar-februar Reduksjon i praksiskompensasjon 10 % av Kommuneleestill har stått vakant siden mars 2017 o konsekvensene forblir de samme ntil vi har lee tilbake i stillen fra mars 2018 elsestasjonslee reduksjon med 8 % Reduksjon i praksiskompensasjon elsestasjonslee kun annenhver uke fra januar april Turnuslee vil ta konsultasjonene o tiltaket anses som forsvarli i perioden januar- februar. I mars/april vil det komme ny turnuslee o rad av veiledn må vurderes. En erfaren helsestasjonslee vil besitte stre erfarskompetanse enn en nyutdannet lee. Normalt jobber helsestasjonslee o turnuslee parallelt. Flere barn på listen pr.da Krevende timeloistikk. Erfar viser at reduksjon i leeressurs medfer økt press på helsesøsterkonsultasjonene. Kommunefysioterapeut vakanse i to måneder Inen autorisert fysioterapeut i PRO en fysioterapirepresentant på ntaksmøte i PRO mister fysioterapikompetanse n i tverrfalie rupper i PRO Turnusfysioterapeut vil jobbe uten den veilednen som lier til denne stillen. Turnusveiledn må da utfes av annen fysioterapeut o dette vil påvirke totalkapasitet. Sannsynli økt arbeidsbelastn på jenværende personell. Fysioterapitjenesten har stått et år med vakanse pa rekruttersvansker. Konsekvens av spareforslaet knyttet til konsulenttjenester: Lovpålat veiledn av psykolo i KPPT løses ternt ved å benytte Kommunepsykolo som veileder i stedet for å nhente veilederkompetanse eksternt. Veilednens omfan er berenet til 4 t pr måned. Direkte konsekvens av dette er at Kommunepsykoloen reduserer tilsvarende timeantall på sitt tilbud om lavterskel psykolosamtaler til barn, une o deres familier. Dette medfer at tiljeneliheten til en allerede liten tjeneste (40 %) vil bli ytterliere redusert. 47

48 ole kommune Økonomiplan NAV ole Kort om tjenesteområdet Tjenesteområdet har totalt 25,5 kommunale årsverk fordelt på 33 personer. Disse jobber nenfor områdene sosialhjelp, rus/psykiatri, bosett av flyktner, barnevern samt usbankens ordner (startlån, bostøtte m.v.). Innenfor psykisk helse har vi dønkontuerli tilbud. I tille er det 3,9 statli ansatte årsverk som arbeider i forhold til statlie ytelser o tiltak; oppføl av arbeidsledie, sykefravær, arbeidsavklarspener (AAP) m.v. Det er de kommunale faområdene som omhandles i budsjettdokumentet. Samtidi som tjenestestedets faområder i stor rad har som oppave "reparasjon"/behandl av allerede oppstått problematikk, har de ulike faområdene lovverk hvor formålspararafene i stor rad omhandler foreby, o utjevn av sosiale forskjeller. Prsippet om hjelp til selvhjelp o tidli tervensjon er fremtredende nenfor alle områdene. Overordnede mål 1- Lov om sosiale tjenester i NAV "Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskelistilte, bidra til sosial o økonomisk tryhet, herunder at den enkelte får mulihet til å leve o bo selvstendi, o fremme overan til arbeid, sosial kluder o aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at barn o une o deres familier får et helhetli o samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd o likestill o forebye sosiale problemer. Lov om barneverntjenester 1-1 Formålet med denne loven er -å sikre at barn o une som lever under forhold som kan skade deres helse o utvikl, får nødvendi hjelp o omsor til rett tid -å bidra til at barn o une får trye oppvekstvilkår." Lov om kommunale helse- o omsorstjenester 1-1 Lovens formål er særli å forebye, behandle o tilrettelee for mestr av sykdom, skade, lidelse o nedsatt funksjonsevne. Videre å fremme sosial tryhet, bedre levekårene til vanskelistilte, sikre den enkelte mulihet til å leve o bo selvstendi, ha en aktiv o mensfull tilværelse m.v. (ikke sitat) Lov om troduksjonsordn 1 "Formålet med denne loven er å styrke nyankomne nvandreres mulihet for deltakelse i yrkes- o samfunnslivet, o deres økonomiske selvstendihet". 48

49 ole kommune Økonomiplan Målekort Medarbeidere Perspektiver Mål Måledikator Økonomi olde vedtatt budsjett Avvik i forhold til budsjett Friske o produktive medarbeidere som er Sykefravær på jobb Medarbeidertilfredshet Mestrstro Tilfredse, dre motiverte medarbeidere som mestrer jobben o skaper ode resultater Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Tiltaksplaner i saker Treffsikre tiltak nefor barneverntjenesten Kvalifiser av flyktner Brukere Medarbeidertilfredshet Mestrsorientert ledelse Målemetode Renskap Intern statistikk % 1,6 Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 2017 Mål % 0% 1,2 3% Ikke målt Ikke målt MedarbeiderIkke målt undersøkelse Telles i fasystem 90% 95% Flyktnier i jobb/utdann etter 3 år Manuell tell i troproram Alle sosialhjelpsmottakere er i- eller Tell jennom har tilbud om aktivitet fasystem Arbeid o aktivitet 96% 95% Målekortet er ikke oppdatert. Vil i all hovedsak være aktuelt med de samme målene oså i Utfordrer som påvirker driften Redusert ramme sett i forhold til behov for økn av drift på bakrunn av lovpålate oppaver; eksempelvis økt behov for bemann overfor enkeltbrukere nenfor psykiatritjenesten medfer at tilbudet til de øvrie brukerne med noe mdre behov reduseres i betydeli rad. Det er ikke tatt budsjettmessi høyde for aktivitetsøkn (dvs iverksett av nye tiltak) nenfor barneverntjenesten. Lovendr vedrende statli ytelse (AAP) fra 2018 kan fe til at flere som tidliere har hatt "tryd" blir berettiet sosialhjelp. Dette vil medfe økte utifter nenfor sosialhjelpsområdet. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Vi ser flere une voksne (17-25) nenfor alle faområdene våre, med lavt funksjonsnivå, konitivt, emosjonelt o materielt, hvor vi må n med omfattende tverrfali bistand. Dette er ressurskrevende både økonomisk o personellmessi. Opprettholde o skape enasjement i personalruppen; både hva anår arbeid nenfor disse områdene samt evne o vilje til kompetansehev. Dette jelder både formell o uformell kompetanse. Driftsbudsjett 1000 kr Konsekvensjustert budsjett Økonomiplan Nye tiltak: Vakanse (60) Generelt effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller Ramme (758) (761) (898) (758) (761) (898)

50 ole kommune Økonomiplan Satssområder i 2018 Arbeid o aktiviser Innenfor et hvert faområde skal tanken om den helsefremmende o forebyende effekten ved arbeid o aktivitet være fremtredende. Det være se i foreldreruppen av de som mottar barneverntjenester, flyktner eller hos personer med ulike psykiske lidelser Foreby o tidli tervensjon Dette er forpliktelser som jenspeiles i lovverk, jfr ovenfor, men som ytterliere skal understøttes jennom val av arbeidsform o tiltak nenfor de ulike faområdene; alt fra barnevern ved tidli nripen, til treffsikker hjelp o samarbeid rundt den voksne brukerruppen av ulike faområder. 50

51 ole kommune Økonomiplan Pleie, rehabiliter o omsor Kort om tjenesteområdet Tjenesteområdet leverer helse, pleie- o omsorstjenester til den eldre delen av befolknen i eet hjem, omsorsboli o på stitusjon. Personer over 67 år utj ca. 14 % av kommunens nbyere. Tjenesteområdet har i da tilstrekkeli kapasitet, med unntak ressurser i demensteamet o i perioder til hverdasrehabiliter. Behovet enerelt varierer over året med høy- o lavaktivitets perioder. Demensteamet føler opp 24 hjemmeboende. Det er et stort press på eroterapitjenester til tross for at det har blitt konvertert still ternt for å styrke denne tjenesten. ole bo- o rehabiliterssenter ble sertifisert som Livsledehjem i april Sundjordet bofelleskap starter opp prosessen mot sertifiser høsten Tjenesteområdet er preet av flere år med omstill o nedbemann. I 2016 hadde 28 brukere fått hverdasrehabiliter. 25 av disse fikk bedret sitt funksjonsnivå. ittil i år har kun 6 fått hverdasrehabiliter på runn av høy aktivitet i hjemmetjenesten o berenset kapasitet. Per var det 35 brukere som hadde omsorsboli med o uten bemann, 23 beboere hadde lantidsplass på sykehjemmet. I tille har sykehjemmet 11 korttidsplasser kludert kommunal øyeblikkeli hjelp. jemmetjenesten (hjemmesykepleie o hjemmehjelp) a tjenester til 171 brukere. ole kjøper en ekstern lantidsplass i omsorsboli. Tjenesteområdet har ansvar for fastleer til hele befolknen. For tiden er kapasiteten svært od etter etableren av "Leene på Sundvollen". Overordnede mål Tjenestene som ytes skal ivareta brukerens verdihet o bidra til at brukerne mestrer eet liv, o være tilpasset brukerens hjelpebehov. Det er et mål å kunne bo i een boli så lene som muli o mestre een hverda. 51

52 ole kommune Økonomiplan Målekort Perspektiver Mål Friske o produktive medarbeidere som er på jobb Styrke kontuitet til bruker ved at en stre andel ansatte har høyere still. Styrket kompetanse til bruker ved å høyne andelen personale som har høyskoleutdann Styrket kompetanse til bruker ved å høyne andelen personale som har fautdann Måledikator Målemetode Avvik i forhold til budsjett Sykefravær Renskap Gjennomsnittli stillsprosent ,87 % 0% 10,3 10,4% (pr sep) Ikke målt Intern statistikk/ Visma Intern statistikk/ Arena. Måles årli i desember Andel personale som Intern statistikk/ Visma. har høyskoleutdann Måles årli i desember Andel personale som har fautdann 2015 Intern statistikk/ Visma. Måles årli i desember Relevant kompetansehev Medarbeiderundersøkelsen. Måles annethvert år, neste våren 2018 Medarbeidertilfredshet MedarbeiderMestrstro undersøkelse. Måles Tilfredse, dre motiverte annethvert år, neste våren medarbeidere som mestrer 2018 jobben o skaper ode Medarbeidertilfredshet Medarbeiderresultater Mestrsorientert undersøkelse. Måles ledelse annethvert år, neste våren 2018 Medarbeidertilfredshet MedarbeiderSelvstendihet/ undersøkelse. Måles autonomi annethvert år, neste våren 2018 verdasrehabiliter skal Andel deltakere som Eet skjema/uttrekk fra heve funksjonsnivå i tråd har bedre score på Cosdoc. Måles hvert halvår med brukers behov funksjonstester etter R Redusere unødvendi Antall faste Gjennoman Cosdoc. medikamentbruk for medikamenter Måles årli lantidsbeboere på sykehjem Redusere unødvendi Antall faste Gjennoman Cosdoc. medikamentbruk for beboere medikamenter Måles årli i hjemmetjenesten Brukere/pasienter skal ikke Fravær av alvorle I ordær rapporter på være utsatt for alvorlie avvik avvik til tjenesteleder avvik Liesår skal ikke oppstå på Fravær av liesår Eet reistrers-skjema. stitusjon oppstått på stitusjon Måles hvert kvartal jemmeboende (kl. Antall fall Uttrekk Cosdoc. Måles Sundjordet) skal unnå hvert kvartal brudd som føle av fall Pasienter/beboere på Antall fall Uttrekk Cosdoc. Måles sykehjem skal unnå brudd hvert kvartal som føle av fall. Beboer på Rapport fra tanhelselantidsavdelen skal ha tjenesten. Måles årli i tilfredsstillende tannhelse. BSI status desember. Brukere skal være fornøyd Brukernes score på Bruker-undersøkelsen. med formasjon o formasjon o Måles annethvert år, neste medvikrn medvirkn våren 2018 Pårende skal være Pårendes score på Bruker-undersøkelsen. fornøyd med formasjon o formasjon o Måles annethvert år, neste medvikrn medvirkn våren Mål % 13,1% 10,7% <10 62,3 % 63,9 >65 % Ikke målt 26 % 31 % 35 % Ikke målt 50 % 45 % 50 % Ikke målt 3,7 Måles våren 2018 >4 Ikke målt 4,3 Måles våren 2018 > 4,4 Medarbeidere Økonomi olde vedtatt budsjett 3,8 Måles våren 2018 > 4,2 Ikke målt 4,2 Måles våren 2018 >4,4 89 % ( % (3 av 66 % ( 2 av av 28 3 deltakere) 3 deltakere) deltakere) >90% Ikke målt Ikke målt 8,3 7,7 Ikke målt 7,5 8, Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Brukere Ikke målt 52 Måles desember ,6 Ikke målt 4,1/5,4 4,3/4,7 Måles våren 2018 Ikke målt 4,2/4,5 Måles våren 2018 <6,5 3,6

53 ole kommune Økonomiplan Utfordrer som påvirker driften Behovet for pleie- o omsorstjenester varierer over tid ut fra helsetilstanden til befolknen. Kommunens hovedutfordr nenfor eldreomsoren er å møte omsorsbehovet til flere eldre med demens. Utkast til demensplan fram mot 2040 behandles i levekårsutvalet høsten Behovet for endrede tjenester til hjemmeboende o for heldøns omsorsplasser vil øke i årene som kommer. Kommunen har o vil i økende rad få flere brukere med krevende atferd o som har behov for skjermet lantidsplass. ittil har kommunen løst dette med å kjøpe ekstern plass. Dette er en relativt dyr løsn pr. plass i tille til at vi ikke får byd opp denne typen kompetanse nenfor demensomsoren. Det er oså relativt få plasser å få kjøpt. Det er nødvendi å planlee etabler av en liten skjermet enhet for denne pasientkateorien i tilknytn til omsorsboliene på Vik Syd. Fiur 1: Oversikt over befolkns utviklen i ole 67+ Fiur 2: Ansla utviklen på personer med demens i ole Eldre i ole (Rambøll) Ansla personer med demens i ole kommune Peroner/bolier år år Velferdsteknoloi Utvikl av velferdsteknoloiske tjenester er et bidra til at nbyerne kan mestre eet liv o een helse i trye rammer i eet hjem. Ved hjelp av eksterne tilskudd har ole nå kommet i posisjon til å beynne å arbeide med denne tjenesteovasjonen. Utvikl av trye o ode velferdsteknoloiske tjenester vil å over flere år med en radvis kompetansehev o implementer av løsner. Innovasjonene vil bli krevende ressursmessi. Det er berenset hva kommunen kan forvente av tilskudd til arbeidet, o det is ikke tilskudd til nkjøp eller leie av utstyr. Kommunen må berene å prioritere noe midler til lønn o utstyr i årene framover dersom den skal lykkes med omstill. Oppaveforskyvn o kompetansebehov Kommunen er avheni av å ha styrket kompetanse for å møte eksisterende o nye oppaver som føle av Samhandlsreformen. I tille har tjenesteområdet mane arbeidstakere som har passert 60 år. Det jelder særli på sykehjemmet o Sundjordet. Ved rekrutter må det vurderes om stiller skal konverteres til still med høyere kompetanse for å møte brukernes behov. Det er særli behov for å styrke kompetansen nenfor områdene demens, eroterapi, psykisk helse, velferdsteknoloi o ldrende behandl. Kommunen må iverksette tiltak for å styrke kompetansen til ene ansatte i tille til nyrekrutter. 53

54 ole kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Økonomiplan 1000 kr 2018 Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Nye kriterier for vurder av hjemmehjelp (285) (285) (285) (285) Redusert kjøp av plasser til ldrende behandl (248) (248) (248) (248) Redusert kontortjeneste med 20% (201) (201) (201) (201) Styrke demenskoordator Utvikl velferdsteknoloiske tjenester - drift Generelt effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller (2 831) (3 322) (2 011) (1 822) (2 704) Ramme (2 812) Betalssatser Det foreslås juster av de fleste betalssatser i.h.h.t forventet prisvekst. Satser for hjemmehjelp o sal av krykker justeres over dette for å være mest muli lik eenandelene i våre nabokommuner. Tjenestenovasjon e-helse. Kompetansehev, utprøv o implementer av velferdsteknoloi. For 2018 er det planlat å prøve ut medikamentdispensere, diitalt tilsyn o diital konsultasjon. ole kommune vil sammen med andre kommuner søke deltaelse i det nasjonale implementersprorammet. Velferdsteknoloisk handlsplan for ole utarbeides i løpet av Satsnsområder i 2018 Styrke demensomsoren til hjemmeboende i tråd med Demensplan I 2018 vil demenskoordator styrkes o hjemmetjenesten vil prøve ut arbeidsla som arbeidsform for å føle opp hjemmeboende demente. Styrke den samlede kompetansen for å møte brukernes/pasientenes endrede behov. Ved ledihet konverteres stiller til sykepleiestiller. Mål er andel sykepleiere på 35 %. Andel fautdannede på videreående nivå b lie på 50 %. Livsledehjem breddes til Sundjordet. 54

55 ole kommune Økonomiplan Investersbehov o tiltak VIK Syd omsorsbolier o behov for færre driftsenheter ole kommune har mane små driftsenheter nen PRO, TFF o psykisk helse. Dette ir en relativt dyr drift, spesielt på natt. Det er et forventet økende behov for tilrettelate omsorsleiliheter for ruppen demente. Miljøterapi er det beste virksomme tiltaket for demente, o omsorsleiliheter er et meet vesentli tiltak for å mske behovet for stitusjonsplasser. Demensplan 2040 foreslår å samle mest muli bolier, både private o kommunale sentralt i kommunen. Det vil bidra til bedrede mestrsmuliheter for beboer o mer rasjonell drift. I forbdelse med etabler av Reriksbanen o ny E-16 vil det bli behov for erstatnsby for Sundjordet bofellesskap. Planle av stre driftsenheter nenfor alle typer omsorsbolier o nye bolier må prioriteres. Velferdsteknoloi Utvikl av velferdsteknoloiske tjenester starter høsten I 2018 o 4-5 år framover må kommunen forvente å vestere i kunnskap, prosjektmedarbeidere o utprøv o implementer av utstyr. Gevst ved nf av teknoloien er bedre tryhet for den hjemmeboende, bedre mestrsmuliheter o dermed bidra til å bremse det økende behovet for kommunale tjenester som vil komme av befolknsveksten av eldre. Gevsten vil komme radvis etter hvert som nye tjenester implementeres, men det vil ta tid vil i hovedsak være preet av vester o omstill. Det vil i løpet av 2018 utarbeides en handlsplan for nf av velferdsteknoloi i ole. 55

56 ole kommune Økonomiplan Tiltak for Funksjonshemmede (TFF) Kort om tjenesteområdet Kommunen har 3 omsorsbolier med totalt 14 leiliheter. Omsorsboliene har pt. dønbemann. Av 13 brukere er 7 ressurskrevende brukere med omfattende o sammensatte behov. Pt. brukes den ene leiliheten som avlastnsboli for flere hjemmeboende barn o une, som rullerer på å ha opphold i bolien. TFF har siden juli 2015 måtte kjøpe plass på Austjord avlastnsenhet, da kapasiteten er sprent. Tjenesten yter: Praktisk bistand Brukerstyrt personli assistanse(bpa) Støttekontakt Avlastn Omsorslønn Fra januar 2016 har TFF disponert 5 leiliheter i fste etasje på Vikstunet, hvor det bor undom med berenset behov for oppføl. Omsorslønn Arbeidssenter (praktisk bistand) Det is i tille tjenester til barn o voksne med ulike funksjonshemner som bor rundt omkr i ene private hjem i ole. Personer med psykisk utviklshemm, ofte med fysisk funksjonsnedsettelse i tille. Flere brukere med ervervet hjerneskade. Alvorlie lantkommende fysiske funksjonsnedsettelser f.eks. MS Dianoser nen autismespekteret (autisme, Tourettes, AD/D) Brukerruppen er barn o voksne: Kommuneplanens overordnede mål Imøtekomme brukernes behov for tjenester, øke kompetansen til ansatte. Omsorsleilihetene skal være attraktive. Tilby mensfylte o alternative aktiviteter. ovedmål nen de 4 perspektivene: Brukere: Den enkelte bruker skal ha mulihet til å leve o bo selvstendi, samt mulihet til å ha en aktiv o mensfylt tilværelse i fellesskap med andre. Medarbeidere: Den enkelte medarbeider skal oppleve o leve opp til de verdier som lier i Vi-kulturen (RÅLF, ledersetner o relasjonsledelse) Samfunn: TFF skal jobbe aktivt for å skape odt omdømme av tjenesten o faet, sikre brukerne mulihet for deltakelse i almnelie aktiviteter i nærmiljøet. Økonomi: Tjenestetilbudet skal is nenfor de itte økonomiske rammer o jeldende lovverk. 56

57 ole kommune Økonomiplan Målekort Sikre kontuitet Tilfredse, dre motiverte medarbeidere som mestrer jobben o skaper ode Brukere Opplevd brukermedvirkn med totalskåre over 4 Opplevd medbestemmelse Fravær av alvorlie avvik Stillsprosent Medarbeidertilfredshet Mestrstro Medarbeidertilfredshet Mestrsorientert ledelse Intern statistikk Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Målt hos brukere o pårende Medarbeiderundersøkelse Bruker undersøkelse Bruker undersøkelse Bruker undersøkelse Bruker undersøkelse Telles Bestemmer selv hvilke klær man skal ha på se Bestemmer selv når du skal lee de Bestemmer over een fritid Medisavvik Vold Seksuelle overrep ATA-tid Klaesaker ,61% ,13% Pr ,41% Mål % 9,0% 6,8% 9,2% 6% Ikke målt 60% >65% Ikke målt 4,4 59% ikke målt i 2017 Ikke målt 4,0 Ikke målt 4,1 Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt >4,4 ikke målt i 2017 >4,0 ikke målt i 2017 måles uke 42 o 43 måles uke 42 o 43 måles uke 42 o 43 måles uke 42 o 43 > 90% svarer bekreftende > 75% svarer bekreftende > 75% svarer bekreftende >4,1 80% % 100% 100% 100% Telles Telles Samsvar mellom tildelte timer i vedtak o faktisk tilbud Fravær av omjorte vedtak hos Fylkesmannen Målemetode Renskap Intern statistikk Medarbeidere Perspektiver Mål Måledikator Økonomi olde vedtatt budsjett Avvik i forhold til budsjett Friske o produktive Sykefravær medarbeidere som er på jobb Utfordrer som påvirker driften Vekst Økn i tjenester til familier med barn som har omfattende behov for hjelp o avlastn. ole kommune har i da ikke nok kapasitet på avlastnsenheten. Dette skyldes de fysiske rammer (midlertidi tatt i bruk en omsorsleilihet), det er uhensiktsmessi ift ressursbruk, da man bare kan ta imot et o et barn om anen. Det fs ikke lekeplass eller avrenset lekeområde ute, o ikke aktivitetsrom ne. Avlastnsenheten i ole oppfyller dermed ikke de statlie anbefalene. Økn i bistand til fremmedspråklie familier/brukere. Økn i brukerruppen som har dianose nen Autismespekteret som: autisme, Asperer, Tourette o AD/D 57

58 ole kommune Økonomiplan Strukturelle endrer/ nye lovpålate oppaver o sentrale fer Det er varslet at det vil komme endrer i refusjonsordnen til ressurskrevende tjenester, o man ser at nslaspunktet stadi øker for hvert år. Dette betyr at kommunen må ta en stre del av renen knyttet til brukere med omfattende o sammensatte behov selv. Endr i Khol i forhold til kommunens ansvar overfor pårende som har særli tynende omsorsarbeid. Kommunen skal kunne tilby pårende nødvendi støtte i form av: Opplær o veiledn Avlastnstiltak Omsorsstønad Driftsbudsjett Økonomiplan 2018 Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Bolileder dekker miljøvakter ferieavviklen Bolileder dekker miljøvakter ferieavviklen Gan mellom Gamleveien 2B o Sundjordet Kjøp av ekstern avlastnsplass 20% still fansieres med prosjektmidler Generelt effektiviserskrav Ramme (60) (60) (60) (800) (800) (800) (800) (949) (952) (1 123) 300 (121) (801) (1 749) (1 752) (1 923) Nye tiltak o omstiller Bolileder dekker miljøvakter sommerferieen kr Området har i 2017 opplevd en vesentli økn i behov for tjenester, særli avlastn, samtidi som tilskudd ressurskrevende tjenester reduseres pa dødsfall o alder. I 2014 fikk 52 nbyere tjenester fra TFF. Dette tallet er pr september 2017 ca 80, i tille til at flere nåværende brukere radvis får økte behov. For å møte krav til omstill o reduksjoner foreslås å redusere vikarutifter jennom kutt o at boliledere dekker vikarbehov i ferier. Investersbehov o tiltak I forbdelse med etabler av Reriksbanen o ny E-16 vil det bli behov for erstatnsby for Gamleveien 2B. Behovet for en enet o stre avlastnsenhet er stort. Sammen med eiendomsforvalter ser enheten på om det er muliheter i den nåværende bolimassen med tilpasner ift aktivitetsrom o lekeplass. 58

59 ole kommune Økonomiplan Systematisk jobb med kompetansehevende tiltak o verdier Gjennom etisk refleksjon, opplær o veiledn økes ansattes handlskompetanse, vurdersevne o falie bredde. erunder er det oså fokus på brukermedvirkn, kommunens plikter o brukers rettiheter. Satsnsområder verdasmestr Ansatte blir enda bedre o mer bevisst ressurser hos brukeren, o motivere til å mestre dalie jemål o aktiviteter Barn o une Sikre et odt o fali sterkt tilbud til barn o une med spesielle behov. Tiltak som jes allerede i da: TFF har en stabs- o støttefunksjoner. Enhetslederne er ansatt i 100% stiller, men i snitt har de tilsvarende 40% arbeidstid ute i miljøet. Antall vedtakstimer er jenspeilet i antall årsverk, driften tas opp o ned. På enhetene er det personalmøter kun 1 time hver 3. uke. Avdelsledermøter hver 14 da. Nøktern drift, vedtak som bare er fali forsvarlie o ikke noe ut over det. Søkt om o fått nvilet eksterne kompetansemidler fra FM. Benytter VLT (vari tilrettelat tilskudd) medarbeider Bruker lærler n så mye det er fali forsvarli, mer enn det som er ventet ift verdiskapnen. 59

60 ole kommune Økonomiplan Felles natt-tjeneste Gamleveien 2B o Sundjordet Endr i behov hos bruker j at man nå ser at det er muli å ha felles natt-tjeneste. For å få til dette er det nødvendi med en forbdelse mellom de to byene, samt mulihet for sikker tilkall av nattevakten på Sundjordet ved behov i Gamleveien 2B. PRO o TFF er enie om at løsnen er od o jennomfbar i forhold til driften. Investersbehovet for prosjektet er om la kr. Oppstart i 2017 slik at en ferdi løsn kan stå klar til bruk fra nyttår. Dette vil i en årli nspar over driftsrenskapet på ca kr fra o med

61 ole kommune Økonomiplan Samfunnsutvikl Tjenesteområdet omfatter overordnet- o detaljplanle, herunder reionalt plansamarbeide i felles plankontor på Rerike, behandl av bye- o delesaker, oppmålssaker, GIS o kart, naturforvaltn, friluftsliv o miljø. Videre omfattes de tekniske tjenestene, produksjon, rens, kontroll, drift o vedlikehold av vann o avløp. Forvaltn, drift o vedlikehold av kommunale by/ bolier o idrettsanle. Tjenesteområdet omfatter oså planle o jennomf av prosjekter knyttet til eiendom o drift. Drift, vedlikehold av kommunale veier. Beredskap o admistrasjon vedrende brann/ ulykker o drift av lokal jenvnsstasjon. Overordnede mål Målsetnen for området er å lee til rette for fremtidi utvikl jennom ruller av kommuneplanen basert på daens rammebetelser, herunder økonomi, befolknsvekst o nasjonale samferdselstiltak. Utvikle o oppradere kommunal frastruktur for å tilrettelee for vekst som føle av nasjonale samferdselstiltak, herunder ruller av VA-plan. Kommuneplanens planproram vedtas i 2017 o etterfølende arbeid med ruller av areal- o samfunnsdel fortsettes for Det er et mål å lee til rette for ny nærsvirksomhet o bye opp under eksisterende nær, samt lee til rette for å utnytte de rike kultur- o naturkvalitetene i kommunen til beste for befolknen o i et odt folkehelseperspektiv. Nærslivet er vitert til møter for å opprette od kontakt o forankre den videre nærspolitikken i konkrete behov o nspill fra denne ruppen. Funnene implementeres i kommuneplanens samfunnsdel. Saksbehandlen skal være forutbereneli, jennomfes nenfor lovpålate frister o baseres på jeldende reelverk, kommunale planer o RÅLF. Saksbehandlen skal videre utfes kostnadseffektivt o til brukernes tilfredshet jf. mål beskrevet i målekortet. Målekort Målemetode Renskap Intern statistikk Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse KOSTRA skjema Forutsibarhet i byesaksbehandlen Fornøyd med byesaksbehandlen ,76% % Mål % 4,0% 3,8% <4,0% ikke målt 4,3 4,4 ikke målt 4,4 4,5 ikke målt 4,0 4,2 10,9 (daer) 13 (pr sept) <15 (daer) 190 (daer) 139 (pr sept) 0 (daer) Intern statistikk Brukere Medarbeidere Perspektiver Mål Måledikator Økonomi olde vedtatt budsjett Avvik i forhold til budsjett Friske o produktive medarbeidere som er Sykefravær på jobb Medarbeidertilfredshet Mestrstro Tilfredse, dre motiverte medarbeidere Medarbeidertilfredshet som mestrer jobben o skaper ode Mestrsorientert ledelse resultater Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Saksbehandlstid byesaker 3 ukers frist Utøve tjenesten i henhold til lovens krav, Etterslep oppmål på en kostnadseffektiv måte, o til brukernes tilfredshet. Bedre kommune Bedre kommune 4,0 4,0

62 ole kommune Økonomiplan vordan skal vi jobbe for å nå målene? For avdelen areal- o byesak er det utarbeidet en virksomhetsplan med konkrete justerende tiltak som planlees jennomft for å oppnå målene. Vi har tatt utanspunkt i medarbeiderundersøkelsen som ble jennomft i 2016 for å etablere status for målsettene nenfor arbeidsmiljø o medarbeidertilfredshet. Videre har vi jennomft en prosess med areal- o byesaksavdelen hvor vi har prioritert o etablert tiltak for måloppnåelse nenfor disse områdene. Innenfor byesaksområdet er det jennomft et eet prosjekt i rei av novasjonsløftet, med tittelen "By de lad", for å kartlee behov o identifisere tiltak. For å danne et enda bedre bilde av situasjon o status i avdelene planlees det i løpet av 2018 å jennomfe en brukerundersøkelse, både for å klarlee daens situasjon o for eventuelt å justere målene for perioden. Utfordrer som påvirker driften Utby av Reriksbanen o ny E16 (FRE16) er en utfordr som påvirker store deler av driften nenfor ulike spekter o er en utfordr spesielt for Teknisk o det planfalie miljøet. Det benyttes mye av kapasiteten til kommunens planleere til å føle opp o medvirke til reuler av de store samferdselsprosjektene kommunen vår beres av. Vi har oranisert oss bredt på det admistrative planet for å se for tilrettele o påvirkn fra alle kommunens tjenesteområder, men det er ikke til å unnå at mye av ressursene nen arealplanleen år med til å forankre o ta vare på vårt lokale ansvar ovenfor FRE16. Gode planer er en forutsetn for at kommunen kan styres i den retn man ønsker o det er i planstrateien vedtatt ruller av kommuneplanen, herunder både samfunns- o arealdelen. Gjeldende kommuneplan er ikke oppdatert etter jeldende reelverk o tar ikke n over se den veksten vi kan se for oss. Dette vanskelij od strateisk planle o er en utfordr for kommunens saksbehandlere i behandl av enkeltsaker. Vi møter i da disse utfordrene nenfor flere faområder nen tjenesteområdet. Vakante stiller har i neværende år oså jort dette særli sårbart. De tekniske områdene, kludert plan, byesak o oppmål, vil være påvirket av vekstutfordrene oså fremover jennom ansvar for tilrettele o saksbehandl. Manel på nye tilrettelate boliområder har resultert i nedan av byesaker. Dette ansees imidlertid å være midlertidi, i påvente av ny utvikl blant annet som et resultat av ruller av kommuneplan o kommunedelplaner o som resultat av planlat utby av Reriksbanen o ny E16. 62

63 ole kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Økonomiplan 1000 kr 2018 Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: Gamleveien 17 - eenandel for jenoppby 125 Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller 125 Ramme (1 323) (1 328) (1 566) Kort om budsjettet: Nøktern videref fra 2017 Suksessiv økn til jens husleie vil i økte leientekter oså i 2018 Avvikl av kommunens vedtak om husleiereduksjon for tryde o omsorsbolier, herved at det for 2018 likebehandles med sats på 35% Reduksjon i betal av leiekontrakt Kjellerberet Forpliktelser ifm. felles reionalt plankontor Nøktern videref av ebyrntekter byesak Avsatt ,- for kommunens eenandel for jenoppby av Gamleveien 17. Betalssatser Gebyrreulativ for oppmål, plan o byesaker er revidert med mdre justerer nenfor de ulike sakstypene. Dokumentet er videre strukturelt endret for å je det mer brukervennli o lettere å forstå. Målsett for 2018 er blant annet å jennomå ebyrreulativet i s helhet o kartlee medått tid o direkte kostnader for de ulike sakstypene, i tråd med selvkostprsippet. Det er utarbeidet ny forskrift for vann o avløp som tar utanspunkt i jeldende reelverk. De vesentliste endrene anir blant annet endrer for håndter av tilknytnsebyr hvor det lees opp til en fast sats, o videre et todelt årsebyr med en fast o en variabel del. Dette vil bedre fane opp tjenestenes kostnadssammensetn o i en forskrift som er rettferdi, tydeli o forutbereneli. Utover dette endres relene vedrende vannmålere, stipulert forbruk o midlertidi tilknytn. Forutsatt at den nye forskriften blir vedtatt, vil denne danne runnla for et nytt ebyrreulativ. Renovasjonsebyret tilpasses etter nspill fra RA. usleie økes til jens leie der det forelier tidsubestemte leiekontrakter, i tråd med usleielovens prsipper. Det nås i hovedsak rutemessi 3 års kontrakter. Målsetten er ikke full markedsleie på kommunale bolier, men at husleien lier på et nivå som ir mdre ap enn daens nivå ir. Tiltaket vil i stre ntekter til kommunen, men vil oså bidra til at vi når en målsett om stre omløp av leieboere i kommunale leiliheter. 63

64 ole kommune Økonomiplan I forbdelse med dette foreslås det oså å avvikle kommunens vedtak om redusert husleiebetal for tryde- o omsorsbolier, herved at det for 2018 jennomfes likebehandl for prosentvis reduksjon med lik sats på 35%, o videre at dette for 2019 avvikles i s helhet. Vedtaket er basert på arumentasjon som ikke er aktuell i da, o ir klare ulikheter o skjevheter i betal av husleie som neppe er tilsiktet. Investersbehov o tiltak Bolisosial handlsplan Et tiltak i Bolisosial handlsplan er at kommunen kjøper 1 2 bolier pr. år med tanke på prosjekt «eie til leie». Ubenyttet beviln i 2017 vil bli søkt overft til Div. prosjekter runneiererstatner mm. Prosjektene der det er etablert anveier ved Tyrifjord skole o Svendsrud, er ikke blitt endeli avsluttet med tanke på oppmål o utbetal av rest til runneiererstatn. Renskapene for de to prosjektene er avsluttet, det må derfor etableres et nytt prosjekt for å få jennomft jenstående arbeider/utbetaler. Dette arbeidet er påbeynt i 2017, o restbeløp for jenstående runnerverv bes overft til Opprader kommunale by Det er et kontuerli behov for opprader av den kommunale bynsmassen. De stste tiltakene jennomfes som vesterstiltak. Det er etablert et tern kontroll system (IK-by) som kartleer o dokumenterer statusen på eiendomsmassen o rapporter fra dette vil oså kunne benyttes som runnla for prioriterene. Investerer vann- avløp Det planlees utskifter o le av nye vann- o avløpsledner, samt opprader av frastruktur. For 2018 er det et målet revider av VA-plan o vesterer vil etter hvert prioriteres ut fra dette. Området omfattes av retnsljer for selvkost. Opprader av kommunale veier Det er nødvendi med en opprader av det kommunale veettet, da det her forelier et stort etterslep. Det settes derfor av midler til opprader av kommunale veier som prioriteres brukt etter betraktner om trafikksikkerhet o fremkommelihet. Det avsettes videre vestersmidler til kjøp av nyere traktor, som benyttes bredt av kommunens veiavdel, herunder til både vter- o sommervedlikehold. Tiltak ihht. trafikksikkerhetsplanen o ladestasjon EL-bil Tiltak etter trafikksikkerhetsplanen vurderes o prioriteres. Det er videre etablert ladestasjoner for EL-bil på erredshuset o Vik tor. Disse oppraderes til nye krav fra Tak ole undomsskole Taket på skolen har ved befar vist se å ha skade både i selve takbeleet, membranen o tretaket på undersiden. Det er i budsjettet avsatt midler til å utbedre dette ved å lee nytt tak. 64

65 ole kommune Økonomiplan Gan/sykkelvei Gomnesfeltet - Stadum Gan-/sykkelvei fra Gomnesfeltet til Stadum er høyt prioritert fra ole kommune. Prosjektet er imidlertid ikke planlat på noe nivå, o manler prioriter fra Buskerud fylkeskommune. Gan/sykkelvei Sandbyfeltet Kirkebakken Gan-/sykkelvei fra Sandbyfeltet til Kirkebakken er ferdi reulert, men er avheni av bevilner oså fra Buskerud fylkeskommune. Foreløpi er ikke prosjektet blitt prioritert. VA-løsn for Lohreåsen/erøya (rentabel) Overfsledn i sjø til Framdal pumpestasjon i Rerike kommune. Ref. kommunstyrevedtak 076/14, pkt. 4 «VA-løsn for Lohreåsen/erøya byes ikke f privat del av anleet med sikkerhet blir byet». Det ble i 2017 avsatt 5 millioner til anleet, midlene søkes overft til Avløp/renseanle Sollihøda (rentabel) Det må planlees utbedr/utvidelse av renseanleet på Sollihøda, ut fra daens situasjon o ut i fra en fremtidi utby. Anleet prosjekteres i 2017, men vil ikke bli tatt med som vesterstiltak for 2018 idet området skal utredes for rensejuster mellom ole o Bærum kommuner. 65

66 ole kommune Økonomiplan Kultur o fritid Om tjenesteområdet Tjenestestedet Kultur o fritid har «et rikere liv jennom opplevelse o deltaelse» som mål. Kultur o fritid omfatter kulturvern, biblioteket, frivillisentralene, fritidsklubben ihfive, kunstformidl, den kulturelle skolesekken o - spaserstokken, tilrettele for pilerimsleden, kulturskolen, samarbeid med kulturakter, idretten, la o forener, spillemiddelordnen, sal av bydebøker, deler av friluftslivet o tilskudd til Kirkeli fellesråd o andre trossamfunn. Kulturloven tydelij kommunens ansvar for å lee til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet o å sikre at alle kan få anledn til å delta i kulturaktiviteter. Kultursatsn ir en attraktiv kommune med manfold av tilbud, som ir bolyst, deltaelse, opplevelser o positiv oppvekst. Kommuneplanens overordnede mål Komuneplanens samfunnsdel borer for "det ode liv" basert på kultur o natur. Det ode liv er utbrodert med særli satsn på; Ivaretaelse av konehistorie o pilerimsleden Oppvekstsvilkår for barn o une år Samarbeid med frivillie Kulturskole Idrett i bredde Et sted å være, fritidsklubbaktivitet o uoranisert idrett Medvirkn av barn o une Ressursfordel o handlekraft til de som jobber med barn o une Målekort Brukere Medarbeidere Perspektiver Mål Måledikator Økonomi olde vedtatt budsjett Avvik i forhold til budsjett Friske o produktive Sykefravær medarbeidere som er på jobb Medarbeidertilfredshet Mestrstro Tilfredse, dre Medarbeidertilfredshet motiverte medarbeidere Mestrsorientert som mestrer jobben o ledelse skaper ode resultater Medarbeidertilfredshet Selvstendihet/autonomi Innbyetilfredshet med Tilbud om kulturtjenestene kulturopplevelser o deltaelse for barn, voksne o eldre Opprettholde antall utlån Bruk av biblioteket av medier o besøk til biblioteket Målemetode Renskap Intern statistikk Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innbyerunder søkelse ,45% % Mål % 2,2 3,8 (pr sep) mdre enn 5% Ikke målt 4,3 4,3 Ikke målt 3,4 3,9 Ikke målt 4,5 4,5 58,9 poen i nbyerundersøkelsen i Dette var et fall på -10,8 fra Utlån Biblioteket reistreres har ca Biblioteket har ca utlån Tell av besøk utlån o ca 14 utlån o ca besøk besøk Kostra500 besøk. rapporter Deltaelse i kulturskolen Muliheter til deltaelse i Elevlister o 278 elevplasser o ca kulturskolen ventelister. barn på venteliste i 285 elevplasser Elevplasser skoleåret 2016/

67 ole kommune Økonomiplan Utfordrer som påvirker driften Kompetanse o ressurser NOU:Kulturutrednen 2014 viser at ansvaret for lokal kultursatsn i stor rad hviler på kommunene. Midler til kulturaktivitet o samarbeid med la o forener o arbeid med det øvrie kulturområdet er redusert. Kultur- o fritidsaktiviteter betyr mye for nbyere. Behovet antas å være likt i alle kommuner. Driftsbudsjett Befolknsvekst / nye brukere Kulturtilbud er vikti for helhetli oppvekst med aktiv fritid, kulturliv, opplevelser, muliheter til deltaelse o manfold. For barn o une ir kultur o fritid muliheter til mestr, lær, utfoldelse, møteplasser, nettverk i oranisert o uoranisert aktivitet. Som pendler-kommune o en kommune med mane tilflyttere har ole kommune behov for en felles identitet o kulturaktiviteter som bder byda sammen. Ivaretaelse av kulturhistorie o kulturmner har betydn for kommunens identitet. Det er økt oppslutn om idrett i ole (Undata) Det er svært lav satsn på uoraniserte aktivitetstilbud for barn o une. Det er høye utifter til kulturskole, som føle av svært høy oppslutn om kulturskolen. I kulturskolen er det ventelister på flere tilbud. Kulturskolen har ca 330 elevplasser o ca. 70 barn på venteliste. Planer for vei o bane deler stier o løyper. Økonomiplan 1000 kr Konsekvensjustert budsjett Nye tiltak: (50) (50) (50) (50) økt pris i kulturskolen (33) (65) (65) (65) delvis reduksjon i den kulturelle skolesekken Generell effektiviserskrav Nye tiltak o omstiller Ramme Kort om budsjettet: Nøktern drift av bibliotek. Føler stratei Bedre liv med biblioteket-mer liv i biblioteket. Biblioteket har oså funksjon som skolebibliotek. Nøktern drift av kulturskole. Implementer av nasjonal rammeplan for kulturskolene Manfold o fordypn. Kulturopplevelser ut i skolen o PRO jennom den kulturelle skolesekken o -spaserstokken. 67

68 ole kommune Økonomiplan Videref av tilskudd; Buskerudmuseene, Rerike kultursenter, Flerbrukshallen ønefoss Arena, DNT o Skiforenen. Nøktern videref av tilskudd til la o forener nen velferd, kultur o idrett. Konsekvenser av budsjettets ramme: Fortsetter satsnen på den kulturelle skolesekken, men med noe reduserte midler i forhold til tidliere år. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et profesjonelt opplevelse o aktivitetstilbud i runnskolen. Tilbudet er satt sammen både av fylkeskommuen o Kultur o fritid nen sjanerene musikk, teater, litteratur, film o des. Alle trn i runnskolen har hittil mottatt tilbud. Tilbudet er fansiert etter søknad/rapporter av spillemidler kr o over kultur o fritid kr I nstillen er DKS redusert fra kr til kr Konsekvensen er reduksjon i kulturopplevelsene i runnskolen. Kulturmøter j elever mer istand til å møte kulturelle utfordrer ida o i fremtiden på en reflektert o konstruktiv måte. Økn semesteravift i kulturskolen 10% fra o med høsten Innspar i helårseffekt kr fra Kulturskolen vil da øke i pris per semester fra kr 1503 til Materialavift kr o eventuell transport kommer i tille. Kulturskolen vil i pris fortsatt være på lje med andre kulturskoler. Betalssatser alleie i Kleivhallen økes med 2,5% (Inntekten fes til tjenesteområde Samfunnsutvikl) Innkomne søknader Rerikes museum søker om kr i driftstøtte i tråd med tidliere vedtak i Kommunestyret. Vedtatt i kommunstyret: Kommunestyret odkjenner et årli tilskudd til Buskerudmuseene på kr , emerket til Rerikes museum for en periode på 2 år i påvente av tiltak for å øke besøkstall o ene ntekter. I Rådmannens nstill til budsjett viderefes kr i driftsstøtte til Rerikes museum. Tilskudd kirken o andre trosretner Tilskuddet til kirken er tuftet på Kirkeloven 15. Loven er ikke konkret på strelsen på ressursene kommunen skal bidra med til kirken. Kirken skal ha en admistrasjon som drifter kirker o kirkeård. Utifter til by, drift o vedlikehold av kirker o utifter til anle o drift av kirkeårder er lovpålate oppaver for enhver kommune. Kirken skal lee fram budsjett o renskap. Fra biskopen er det forordnet et antall udstjenester som skal avholdes i ole i løpet av året o som kommunen i føle loven skal bevile midler til. I tille må oså nødvendie kirkelie tjenester som dåp, konfirmasjon, bryllup o beravelser kunne utfes tilfredsstillende, med ode arbeidsforhold for de kirkeli ansatte. Kirkeloven sier oså at kirkens budsjettforsla skal neholde utifter til kirkeli undervisn, diakoni, kirkemusikk o andre kirkelie tiltak. Dette er utifter som kommunen ikke er pålat å dekke, men skal til behandl i kommunen. Rådmannens nstill til driftstilskudd 2018 er tuftet på vedtak i Kommunestyret o Formannskapet. 68

69 ole kommune Økonomiplan Kirken Vedtak i Kommunestyret Bevilnen til Kirkeli fellesråd ble økt i budsjett 2017 for å lee til rette for forsvarli drift av kirkeli virksomhet, nødvendi vedlikehold av kirkelie byner o en verdi ravplassforvaltn i henhold til kirkeloven. Merknader knyttet til budsjettvedtak for 2017 I kr av bevilnen skal benyttes til dekn av akkumulert underskudd. II. Det forutsettes at kirkeårdsarbeiderstillene o kontorsekretærstillen økes i tråd med budsjettsøknaden. Av driftstilskuddet er kr ekstraordære midler i 2017; I.Kr er emerket ndekn av akkumulert underskudd II.kr er emerkede midler til vedlikehold. Fra sak i Formannskapet 009/17 om revider av tjenesteytsavtale: Ved revider av tjenesteytsavtale mellom kommune o kirkeli fellesråd fant bee parter det hensiktsmessi å ta undervisnsdelen av kantorstillen ut av tjenesteytsavtalen o overfe den fra kirkeli fellesråd til kulturskolen. Dette jelder samlede lønnskostnader kr Undervisnsdelen som har vært en del av tjenesteytsavtalen viderefes i kulturskolen. Gjennom avtalen mottar kirkeli fellesråd tjenester fra ole kommune til kalkulatorisk verdi kr , som er utover driftstilskuddet. vedtatt for 2017 forsla for 2018 Ordært driftstilskudd i Økn ordært driftstilskudd Ekstraordært tilskudd i % still kantor - ut av tjenesteytsavtalen Sum driftstilskudd I Rådmannens nstill til budsjett er det narbeidet et driftstilskudd på kr, noe som er lavere enn nkommet søknad fra ole kirkelie fellesråd. 69

70 ole kommune Økonomiplan Kirken søker oså om et ekstraordært drifttilskudd på til sammen til bruk i Dette fremkommer av tabellen under. De rønne feltene har summer som kan kan utå hvis kirken får tilsla på ekstern fansier som er søkt til ndekn av utifter til taket på Bønsnes kirke. Det ekstraordære tilskuddet er ikke narbeidet i rådmannens budsjettforsla Driftssplan utift ole kirke : Panel tårnet Drenere ml. Kirken Kalke ml. kirken, ute. Pusse opp kjøkken, kl vaskemask til moppevask. Ettersyn tak med lift Gravplassen Skyveressklipper ole kapell: Vedlikehold Sollihøda kapell: Vaske/male utvendi Bytte jerde rundt hele eiendommen Bønsnes kirke: Lys ute Tilrettelee for beveelseshemmede Annet: Noter Sum driftsplaner eksl mva Tilskudd andre trosretner føler tilskudd til kirken etter antall medlemmer i kommunen. Investersbehov Kirken Kirken søker om midler til andre halvdel av kirkeårdsutvidelsen kr i Dette krever midler til planle i 2018 kr Andre halvdel av kirkeårdsutvidelsen er tidliere omtalt som trn 3 o 4. Det er mye leire i runnen o masser må skiftes ut for å kunne benyttes til raver. Masseutskiften er den mest kostbare delen av arbeidet. Kirkeårdsutvidelsen er narbeidet i nstillen. o Med fortsatt lav befolknsvekst vil vi etter fste halvdel ha nok ravplass fram til Lovverket krever 3% antall ledie raver etter nbyertall. Gravplassen vil fortsatt manle områder til navnet/felles mnelund, Mecca-vendte raver o eet område for barneraver fram til andre halvdel av ravplassutvidelsen blir jennomft o Det er tidliere nvilet midler til fste halvdel av kirkeårdsutvidelsen kr Kirken ber oså om vestersmidler i 2018 til jordvarme i ole kirke, kr ole kirke har oljefyr som b byttes ut med en alternativ enerikilde. ole kirke har årlie utifter til fyrsolje på kr Tiltaket er narbeidet i nstillen. 70

71 ole kommune Økonomiplan Tiltak i søknaden som ikke er narbeidet i nstillen; o Sollihøda kapell, Isolasjon o toaletter, sum o Menihetshus, sum Konsekvenser for brukere, pårende, ansatte o samfunn: Kirken i ole trener handlsrom til å utfe sitt mandat på tilfredsstillende måte. Kirken er avheni av at kommunen beviler midler til drift o vedlikehold i samsvar med kirkeloven. Kart ny kirkeård 71

72 ole kommune Økonomiplan Strateisk samarbeid, eierskap o prosjekter 9.1 Interkommunale samarbeid ole kommune samarbeider med flere kommuner om blant annet produksjon av ulike kommunale tjenester. Noen av samarbeidsområdene har økonomisk konsekvens ift driftsbudsjettet ved at kommunen kjøper tjenestene av andre kommuner. Disse tjenestene erstatter kommunal eenproduksjon helt eller delvis. Interkommunal leevakt Brann o redn, feiertjenester Samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen Renovasjon (RA AS) Revisjon (Buskerud Kommunerevisjon IKS) Interkommunalt arkiv (IKA IKS) Landbrukskontoret for Rerike o ole SLT-prosjektet, krimalforebyende arbeid rettet mot barn o une BTV-nkjøp, nkjøpssamarbeid (rammeavtaler) Leie av omsorsplasser Krisesenteret 9.2 Eierteresser Kommunen har oså teresser i andre samarbeidsprosjekter o selskaper, som eksempler nevnes Reriks-kraft AS o KLP. Ved positive resultater i selskapene kan kommunen motta utbytte fra disse. Reriksbadet AS er eksempel på samarbeid nen nærsutvikl mellom kommunen o nærslivet hvor resultatet vil komme kommunens nbyere til ode. Eierskapsmeld for ole kommune ble vedtatt i 2011 o oppdateres årli. 72

73 ole kommune Økonomiplan Investersplan Skille mellom vesterer o drift For at det skal være en vester forutsettes blant annet at tiltaket: ar en økonomisk levetid på mimum 3 år. ar en anskaffelseskostnad på mimum kr (i løpet av prosjektperioden). Er en påkostn som øker anleets bruksverdi, kapasiteten, funksjonaliteten eller endrer bruksområdet. Investerstakten må stå i samsvar med kommunens driftssituasjon. Økonomiplanen må synlije kommunens evne til å betjene jelden. Investerene kan fansieres jennom eenkapital (avsatte midler fra tidliere år, tilskudd, overf fra drift, salsntekter) eller ekstern fansier i form av lån. Investerer vil kunne medfe driftskonsekvenser i form av økte rente- o avdrasutifter. Invester i nye byner vil i tille medfe økte FDV utifter (forvaltns-, drifts- o vedlikeholdsutifter). For å skape rom for driftskonsekvensene av nye vesterer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles vikti å vurdere nødvendiheten av hver ny vester f den vedtas. Det skal utarbeides en lansikti vestersplan med prioriter av vesterer fremover. 73

74 ole kommune Økonomiplan Investersplan ikke rentable vesterer (beløp kl mva i 1000 kr) Adm o fellesutifter Ny server o larsløsn Opprader til Office 2016/17 Sentral lar FKB Sikker lønnsslipp Trådløst nett Visma budsjettmodul Skoler Bærbare PC til elevene på US ole undomsskole Ny barneskole kl kulturskole Barnehaer Ny barnehae (erstatn for Sundvollen, Sollihøda o Vik) Kultur o fritid, kirken Kirkeårdsutvidelse trn 3+4 ole kirke - jordvarme Pleie, omsor, tjenester for funksjonshemmede Utvikl av velferdsteknoloiske tjenester Omsorsbolier for eldre kl dasenter Tiltak funksjonshemmede Avlastnsboli barn o une Vedkløyver Samfunnsutvikl Fundament Kleivbekken Gatelys armaturer Kjøp av ny traktor Ladestasjoner foe El-biler erredshuset Opprader kommunale veier Opprader kommunale by Tak ole undomsskole Tiltak i hht Trafikksikkerhetsplanen Fremskutt enhet brann Sollihøda renseanle Sum ikke-rentable vesterer Sum Rentable vesterer o sum vesterer (beløp kl mva i 1000 kr) ovedplan vann vann - saner Loreåsen ovedplan vann Sum rentable vesterer Sum vesterer totalt Sum Investerene ndeles i to kateorier: ikke rentable o rentable vesterer. Investerer nenfor vann o avløp samt byesak er rentable, idet de på sikt fansieres jennom avifter o ebyrer fra kommunens nbyere (selvkost). Øvrie vesterer renes som ikke rentable. Tiltakene er nærmere omtalt under de enkelte tjenestestedene. 74

75 ole kommune Økonomiplan Investersplan - totaloversikt klusiv fansier (beløp i kr) Investerer i anlesmidler Eenkapitaltilskudd KLP Kjøp av aksjer Utlån o forskutter Avdra på utlån - startlån Ekstraordær avdra på lån omsorsolier Avsetn ubundet vestersfond Avsetner tilskudd omsorsbolier - alt nedbet lån FINANSIERINGSBEOV Bruk av lånemidler vesterer Bruk av lånemidler startlån Momskompensasjon vesterer Inntekter fra sal av anlesmidler Tilskudd til vesterer omsorsbolier Mottatte avdra på utlån - startlån Avskriv av utlån til oleværen IL Sal av aksjer Sum ekstern fansier Overft fra driftsbudsjettet Bruk av ubundet vestersfond SUM FINANSIERING Udekket / udisponert (7 447) (11 574) (5 000) (5 000) (1 174) (2 456) (5 702) (2 450) (738) - (931) (931) (180) (180) (1 000) (14 733) (21 141) (10 001) (931) (180) Sum (79 420) ( ) (12 450) (23 818) (28 186) (8 000) (8 000) (931) (3 724) (180) (720) (1 000) ( ) ( ) (11 942) (15 962) ( ) ( ) - (1 340) (1 340) (1 340) (16 073) (22 481) (11 341) - Totalt fansiersbehov i 2018 er 16,073 mill kr, herav 5 mill kr til videreutlån fra usbanken (startlån). I tille til vesterer i by o anle skal kommunen årli nbetale eenkapitaltilskudd KLP (pensjonsleverand). Pronose for 2018 er 1,3 mill kr. Eenkapitaltilskudd o kjøp av aksjer kan ikke lånefansieres. Låneopptak, utbetaler o nbetaler i form av avdra startlån skal oså fes i vestersrenskapet. Det er ikke planlat med nytt låneopptak (til videreutlån) i 2018 fordi vi har ubrukte lånemidler. Investerstilskudd Momskompensasjonstilskudd fra staten knyttet til vesterer er med å bidra som eenkapital til fansier av vestersutiftene. 75

76 ole kommune Økonomiplan Kommunale ebyrer MV 2018 Ekskl mva Inkl mva Endr Ja Ja Ja Ja Ja Ja 17,73 29, , , ,00 129,00 Ja Ja 3 162, , , , ,50 0,00 % 1 250,00 0,00 % Ja 506,25 405,00 506,25 0,00 % Ja Ja Ja Ja Eet relement Nei Nei Eet relement Eet relement 2 730, ,00 30 % 221,00 133,00 195,00 116, , ,00 30 % 233,00 140,00 207,00 123, ,00 6,59 % 2 185,00 6,59 % 233,00 140,00 207,00 123,00 5,43 % 5,26 % 6,15 % 6,03 % 2 929, , , , ,20 25 % 221, , , , , ,00 25 % 226, , , , , ,00 25 % 226,00 2,42 % 2,50 % 2,35 % 2,35 % 2,34 % 1 503, ,00 15 % 25 % 15 % 25 % 1 650,00 9,77 % 15 % 25 % 355,00 178,00 178,00 89,26 364,00 182,00 182,00 91,00 Vann o avløp Årsavift vann kr./m3 Årsavift avløp kr/m3 Tilkoplsavifter vann Tilkoplsavifter avløp Tilkoplsavifter vann o avløp Leie av vannmåler, kr. pr år Renovasjon (RA) Bolirenovasjon, stativ/kr pr år (Note 1) ytterenovasjon, oppsatte samledunker kr pr år (Note 1) For mer formasjon se Feieavift (Brann o redn, Rerike kommune) Feie o tilsynsavift kr pr pipeløp pr år (Note 1) (for mer fo se Byeebyrer Gebyrer kart o oppmål Gebyrer behandl av private reulersplaner Sal av kartdata Gebyr delssamtykke etter jordloven Barnehaer pr måned: Endr maksimalpris fra 1. januar 2018 (Note 2) 100% plass 60 % plass Søskenmoderasjon barn nr 2 Kostpener hel plass, kr./måned Kostpener 60% plass kr/måned Kostpener naturbarnehaen Kostpener 60% plass naturbarnehaen Skolefritidsordn pr mnd - 11 mnd: 100 % 80 % 60 % 50 % 40 % Søskenmoderasjon Kostpener hel plass, kr./måned Kulturskole: Kulturskolekontent pr halvår (Note 3) *Skyssordn o materialavift kommer i tille Søskenmoderasjon, 1. søsken i % Søskenmoderasjon, 2. søsken i % alleie Kleivhallen: Ordær timepris hele hallen Ordær timepris halve hallen Ordær timepris hele hallen Ordær timepris halve hallen 2017 Inkl mva Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei ,00 182,00 182,00 91,00 2,26 % 2,54 % 2,25 % 2,25 % 1,95 %

77 ole kommune Økonomiplan MV Pleie, rehabiliter, omsor: Trydebolier Omsorsbolier Vikstunet, Sundjordet o Vik Tor Levekostnader Sundjordet Tryhetsalarm diital, kr/måned Brannalarm tilknyttet tryhetsalarm Tryhetsalarm - analo (ammel type) Middasombr jemmehjelp, under 2 G *statli bestemt (Note 2) jemmehjelp 2-4 G * jemmehjelp 4-5 G * jemmehjelp over 5 G * Timesats Dosepakk av medikamenter pr mnd Transport til dasenter Dasenter Lantidsopphold sykehjem Korttidsopphold kr / døn - statli reulert (Note 2) Da/nattopphold på stitusjon - statli reulert (Note 2) Vask av tøy - selvkost Sal av krykker Doppsko til krykker Ispier til krykker Gebyr skjenkebevill Enkeltanledner - ambulerende beviln (Note 2) Msteebyr skjenkebevill, omsetnsavheni (Note 2) Salsbevill (handel, omsetn), msteebyr (Note 2) Bevillsebyr sal av tobakk, msteebyr Bevillsebyr sal av tobakk (midlertidi salssted), msteebyr Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei 2018 Ekskl mva Inkl mva 340, , ,00 340, , , , ,00 Nei Nei Nei * G=folketrydens runnbeløp= kr pr Note 1: Satser for 2018 er ikke kjent pr Note 2: Fastsettes av staten i forbdelse med endeli vedtak STB2018 Note 3: Gjelder fra o med høsten Endr % av ntekt 35% av ntekt 35% av ntekt 33-35% av ntekt 35% av ntekt 35% av ntekt 6 700, , ,00 2,51 % 355,00 364,00 364,00 2,54 % 23,00 24,00 24,00 4,35 % 288,00 92,00 94,00 94,00 2,17 % 200,00 200,00 200,00 0,00 % 1 436, , ,00 32,31 % 2 155, , ,00 39,21 % 2 770, , ,00 8,30 % 410,00 420,00 420,00 2,44 % 308,00 316,00 316,00 2,60 % 51,00 52,00 52,00 1,96 % 113,00 116,00 116,00 2,65 % Statli bestemt 155,00 155,00 155,00 0,00 % 80,00 80,00 80,00 0,00 % 86,00 211,00 250,00 250,00 18,48 % 106,00 110,00 110,00 3,77 % 148,00 155,00 155,00 4,73 % Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei 2017 Inkl mva 340,00 0,00 % 4 800,00 0,00 % 1 540,00 4,05 % 4 500, ,00

78 Tlf Post- /besøksadresse: ole herredshus, Viksveien 30, 3530 Røyse Ekspedisjonstid: Alle hverdaer kl Føl oss på o