Satsing på barn og unge i et områdeperspektiv - Hvordan involvere unge i nærmiljøtiltak/-utvikling?

Transkript

1 Satsing på barn og unge i et områdeperspektiv - Hvordan involvere unge i nærmiljøtiltak/-utvikling? Fylkesmannens dialogkonferanse Røros 30.august v/programleder Hilde Våbenø Markussen, rådmannens fagstab, Trondheim kommune.

2 BILDE AV BYDELEN Arbeidet med områdesatsingen på Saupstad-Kolstad har vakt nasjonal oppmerksomhet, og er fremhevet av blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med idéhåndbok, nasjonale- og internasjonale erfaringskonferanser og presseoppslag. Flere forskningsmiljøer forsker på ulike deler av programmet, blant annet NTNU.

3 Områdeprogram i Trondheim for Saupstad-Kolstad Visjon: En attraktiv og mangfoldig bydel HVORFOR: Bakgrunn for å jobbe områderettet, og hva dette betyr for samordning av innsats. HVA: Trondheim kommune prøver ut nye måter å jobbe på som skal ha overføringsverdi. HVORDAN: eksempler på hvordan unge inkluderes i nærmiljøtiltak og -utvikling! Kan dette være den bydel i Trondheim som vil ligne mest på framtidens bydeler?

4 Hvorfor? Bystyret har i samarbeid med staten initiert et områdebasert utviklingsarbeid på tvers av alle fagområder, og det skal baseres på aktive medvirkningsprosesser i bydelen. Bakgrunn for områdeløftet i Trondheim, Saupstad-Kolstad bydel; Levekår og demografi, med tilhørende sosiale og helsemessige utfordringer. Fysiske forhold. Gjelder møteplasser, kvalitet på offentlige rom og bygninger, infrastruktur, grønnstruktur, ensidig boligstruktur. Ønske om å få erfaring og kompetanse knyttet til program som arbeidsmetode, og til helhetlig og langsiktig områdebasert innsats.

5 4 hovedmål m/ delmål/effektmål - Områdeinnsatsen skal bidra til at alle steder i kommunen oppleves som gode steder å bo og vokse opp Operasjonalisering (eller konkretisering) av kommuneplanens samfunnsdel i et levekårsutsatt område. Livskvalitet og helse Møteplasser og deltakelse Barn og unges kompetanse for framtida Bærekraftig bydel med høy kvalitet HVORFOR: Utprøving av troen på at levekårsvariabler kan påvirkes gjennom målrettet innsats! Trondheim kommune skal lære av områdeløftmetodikk/ denne måten å jobbe på overføringsverdi til resten av kommunen.

6 Områdeprogrammet er ikke juridisk bindende etter plan- og bygningsloven, men er et faglig styringsdokument som skal: Være retningsgivende for tiltak og satsinger i bydelen. Være retningsgivende for utarbeidelsen av offentlige planer i bydelen og behandling av andre innsendte planer. Legge grunnlaget for rullerende handlingsplaner som implementeres i kommunens handlings- og økonomiplan. Synliggjøre felles målsettinger og legge grunnlaget for samarbeid mellom offentlige, frivillige og private aktører i bydelen

7 Kort om organisering av arbeidet PROGRAMEIER: Bystyret i Trondheim. Programmet er besluttet igangsatt av et enstemmig Bystyre i Trondheim. En rekke politiske vedtak og - føringer ligger til grunn for satsingen. STYRINGSGRUPPE: Rådmannen v/5 kommunaldirektører styrer innsatsen på oppdrag fra Bystyret. PROGRAMLEDELSE: (2 stk. i rådmannens fagstab): Koordinerer helhetlig innsats i samarbeid med programgruppen (5 stk) oppnevnt fra ulike fagområder. Leder arbeidet på vegne av rådmannen. Programgruppen har et spesielt ansvar for den sektorvise forankringen og er bindeledd mellom sine fagmiljøer og programmet. PROSJEKTANSVARLIGE: enheter med virksomhet i denne bydelen. Tildels frivillige organisasjoner. (Programledelsen utarbeider prosjektavtale med de aktuelle). Lokalt i bydelen: Ressursgrupper, Faglig forum, Ungdomsråd, Borettslagsforum, prosjektgrupper og åpent programkontor. RAPPORTERING om framdrift i arbeidet: Formannskapet i Trondheim. Husbanken Fylkesmannen Forøvrig; alle tiltak som skal gjennomføres og som har økonomiske konsekvenser for kommunen skal følge ordinær saksgang.

8 Områdeutvikling Tjenesteutvikling Ressursmobilisering -en politisk vedtatt Handlingsdel styrer innsatsen i programperioden. Områdeprogram Viktige elementer i gjennomføring av et områdeprogram! Vi må samarbeide om gode løsninger som virker. helt avhengig av åpenhet for nytenking og at det jobbes på tvers av fag Og - at flere forvaltningsnivå tenker på tvers av fag og målsettinger.

9 Hvorfor er medvirkning viktig? Gode medvirkningsprosesser er viktig for å kunne utvikle mer attraktive steder. Prosessene styrker kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget, forebygger og reduserer konflikter, gir forankring og legitimitet til arbeidet, samt vitaliserer lokaldemokratiet. Kilde: regjeringen.no VÅRT SVAR: Fordi vi bygger identitet sammen! Fordi mestring kan styrkes! Fordi utenforskap kan motvirkes! Fordi områdeløft, integrering og folkehelse er sider av samme sak!

10 Ressursmobilisering En vesentlig del av områdeløftmetodikken består i å styrke områdets egne ressurser. Kraften i et områdeløft øker også når man kobler ressurser sammen. For å mobilisere til et områdeløft må man bli kjent med lokalsamfunnet og finne ut hvilke ressurser det ønskes å bygge videre på. Gjennom utstrakt bruk av ulike medvirkningsmetoder, er flere ressurser mobilisert. Alle aldersgrupper har bidratt med innspill, og bydelens unge har tatt en selvstendig rolle i å sette ulike problemstillinger på dagsorden. Områdeprogrammet har i denne sammenheng bidratt til kompetanseutvikling og læring, både blant beboere og planleggere.

11 Hva? Fylkesmannens skjønnsmidler har sammen med Husbankens områdeløft-tilskudd, bidratt til Trondheim kommunes utvikling av mestringsarenaer for barn og unge, i samarbeid med lokalsamfunnet: Barnehageløft, bedre språkutvikling gjennom sang og musikk. Allidrett, tilbyr barn 4-6 år opplevelse av glede ved fysisk aktivitet Ad. Kulturskolesenter sør: Kulturskoledans, rabalderdans og visuell kunst er etablert. Læringsverksted på Saupstad bibliotek: filmverksted, datakurs etc. Gratis Wifi ved bydelssenteret, utendørs. Ung Borger og medvirker; Ungdomsråd og medvirkning i bydelen - bygge kompetanse for deltakelse i nærmiljøet. 80 % minoritetsspråklige deltar i valgfaget Demokrati i praksis. Ung Leder: et kompetansegivende program for ungdom - arrangementskompetanse, debatt-kompetanse, søknadsskriving, markedsføring m.m. Utlånssentral i bydelen er styrket - slik at barn, unge og familier kan låne utstyr og delta på ulike aktiviteter - forbygge utenforskap. Kompetansebygging/-deling i nettverk for alle som jobber med barn og unge i bydelen.

12 Hva ser vi? Unge engasjerer seg og deltar i sitt lokalsamfunn. Økt tillit til demokratiske prosesser. Det fremmer fysisk og psykisk helse - eierskap til eget nærmiljø. Mulighet til reell medvirkning - økt kunnskap - større verktøykasse Øker tilknytning til eget nærmiljø og forebygger utenforskap! Hvordan, her presentert av ungdommene i bydelen: Video - Demokrati i praksis

13 Det handler ofte om øyet som ser! Hjelpe til slik at selvbilde styrkes gjennom arbeid med identitet - verdier og holdninger Lære noen triks om å gjøre seg større og ta sin plass selv om kanskje ikke tør! (- ressursmobilisering i ungdomssatsingen )

14 Medvirkning, befaring og prøvebelysning før tiltak foreslås F.eks pågår prosjekt i samarbeid med borettslagene i bydelen, om belysning og universell utforming. Nå arbeides det med felles lysplan som del av områdeløftet.

15 DELTAKELSE OG MIDLERTIDIGE TILTAK MENS BYDELEN VENTER... Grill Bordtennis Parkour Maling LYSFEST! Viktig å holde motivasjonen oppe! Ting tar tid...

16 Tjenesteutvikling I motsetning til ordinær individrettet innsats, forsøker man i et områdeløft å tilnærme seg levekårsutfordringer på områdenivå. Områderettet innsats påvirker i liten grad levekår direkte, men fokuserer på årsaker til utfordringene og ser tjenester, ressurser, og sosiale og fysiske forhold i sammenheng. Fra Familiedag i bydelen; Områdeløft i samarbeid med Kolstad Fotball, Frivlligsentralen og Kvinner Sammen. For å løse utfordringene knyttet til opphopning av levekårsutfordringer må man våge å tenke nytt rundt de offentlige tjenestene, og om hvordan man kan utløse annen lokal innsats.

17 Aktive Saupstad - et stort paraply-prosjekt der vi jobber på tvers av sektorer Eks. Oppgradering av Skileiken, ved inngangen til marka fra bydelen. Nå etableres tursti med belysning fra Bydelen og inn mot marka.

18 Aktive Saupstad, et prosjekt som inkluderer bydelens ressurser og ønsker - og hjelper til med utprøving Søbstad vandresti Kolstaddagen med safari Friluftslivets år turdag for alle Barnas skidag Svømming for innvandrerkvinner Svømmetilbud for ungdom Sykkelkurs Basket i SFO Jentebasket Nærturer Stitrase inn til Skileiken Oppgradering av Skileiken Etablere sykkeltraseer i området Etablering av sykkelverksted Anlegg for fysisk aktivitet Aktivitetsparken Dalen VM på ski og Folkehelse Allaktivitet for jenter Flere idrettsaktiviteter Skituropplegg for ungdom Internasjonal dans Allidrett og Åpen hall Oversikt over aktivitetstilbud

19 Tilrettelegging for nærturer og turdager Viktig: tiltak utvikles i samarbeid med den enhet eller de frivillige organisasjoner som kan ta ansvar for tiltaket seinere.

20

21 Saupstad og Kolstad blir universitetsskoler Trondheim får to nye universitetsskoler. Skolene skal samarbeide tett med NTNU om forskning og utvikling. En spennende prosess fram mot samlokalisering i bydelen - og helt nytt skolelokale og kulturskolesenter. Kopling av områdeutvikling og tjenesteutvikling; Her utvikles framtidens skole!

22 Samarbeidet mellom Trondheim kommunale kulturskole, Kolstad skole og Områdeløft Saupstad-Kolstad har resultert i at Kolstad skole i dag er den offentlige skolen i Trondheim som har flest elever i kulturskolen! Adressa : Hver tredje elev ved Kolstad skole går på kulturskolen.kolstad skole har gått fra bunnivå til å bli den skolen i Trondheim med flest elever i kulturskolen.

23 Svømmekurs for ungdom som ikke kan svømme i bydelen Tilbakemeldinger etter kurs: Jeg kan ikke svømme godt men til nødssituasjon trygghet i vann enda bedre ferie utland og i Norge. Jeg er ikke perfekt svømmer men jeg er trygg! Forstår hvor viktig det er til jobb til forsvaret har lært av dette. aldri gi opp. det en frykter - bedre å lære det når en er ung mange i verden som har samme problem - du er ikke alene..

24

25

26 Åpen Hall i Husebyhallen -et samarbeid mellom aktive saupstad, ungdomsrådet og Kolstad Håndball godt samarbeid med private og frivillige aktører er avgjørende for godt resultat.

27 Vi er på god vei til å lykkes med program som arbeidsform i Trondheim kommune Gjennomføring av en programsatsing handler i stor grad om evne til helhetlig styring av ressurser som allerede brukes i et område, ikke om merbruk Det handler om forbedring av arbeidsprosesser på tvers av fagområder. Det handler om vilje og evne til arbeid mot felles mål. Det handler om å trekke i felles retning! o Det handler om at alle sektorer, lokalbefolkning, lag og foreninger sammen bidrar til å nå målene for områdeløftet. Det vi lærer og utvikler skal ha overføringsverdi til andre områder og programsatsinger seinere. Områdeløftmidlene fra Husbanken og Fylkesmannens skjønnsmidler stimulerer til utprøving av nye måter å jobbe på, og er kun en del av den store områdesatsingen!

28 Områdeutvikling - strategisk plan for offentlige uteområder i bydelen - basert på innspill fra bydelen over flere år.

29 Strategisk plan for offentlige uterom - presentert i ett bilde:

30 Illustrasjonsbilder under -kun ved spørsmål eller tid.

31

32

33

34

35

36

37

38

39