brostein Bymisjonsmagasinet 4. årgang juni 2012

Transkript

1 brostein Bymisjonsmaasinet 4. åran juni 2012 NAV-leder: Inen skal stå uten tilbud Undom som faller ut av skolen o blir stående utenfor arbeidslivet er en av de store velferds- utfordrinene her i landet i årene fremover. Omkostninene ved det som er blitt kalt utenfor- skap er høye, både for den enkelte o samfunnet. SIDE 3 Mentor til arbeidstakere fra andre land: Vis hva du kan o ikke i opp Min viktiste oppave har vært å forklare Ramandeep hva han er verdt på det norske arbeidsmarkedet o hvilke muliheter han har her, sier Jan Lie Amundsen. SIDE 4 Ser forhold utenfra Je hadde allerede jobb da je ble med i Global Future-prorammet, men har lært mye av min mentor i prorammet som er leder på et høyt nivå. Det kommer odt med i min arbeids- hverda, sier Gurpreet Kaur Saini. SIDE 4 Tre sider av samme sak TEMA: INKLUDERENDE ARBEIDSLIV En arbeidsjen i Kirkens Bymisjons tilbud Jobb1 består ofte av deltaere, en arbeidsleder o frivillie som sammen utfører et oppdra. Sosialt samvær o å føle at man jør nytte for se står sentralt i tilbudet. SIDE 8-9 Idretten har formet livet mitt Brostein spør syklist, kommentator, proramleder, popsaner, filmskaper o forfatter Da Erik Pedersen. SIDE 10 Ønsker at alle skal få den hjelpen de trener Vi er ambisiøse o ønsker å i tilbud til så mane som overhodet muli, sier seksjonsleder i intererinsseksjonen i Konsber kommune, Cherif Ousman. SIDE 6-7 Fra det verste til det beste SpareBank 1 o Kirkens Bymisjon inviterte nyli til frokostseminar med temaet Livet innimellom sjarmøretapper o motbakker. SIDE 10

2 Foto:InarHolm Åpenhet o forventnin! En od kollea svarte følende på hva han la i slaordet Inen er bare det du ser: Det betyr at je forsøker å møte alle mennesker med åpenhet o forventnin. Dette Brosteinsmaasinet har et tema som oså er et av manfold av kompetente mennesker, o samtidi har Kirkens Bymisjon Konsber sine fokusområder. Det handler forventniner til den enkelte, opplever vi at skaper ode om arbeid: Verdien av arbeid, mulihetene for arbeid o hva arbeidsforhold. Vi opplever det ijen o ijen! vi vet om utfordrinene forskjellie mennesker har med å få arbeid. Noe aner krever det litt ekstra innsats å trye bee parter i en oppstartsperiode, men resultatet er nesten alltid det Je tror at min kollea var inne på noe vikti da han brukte samme: Mennesker får muliheten til å jøre en od jobb o ordene åpenhet o forventnin. skape se et odt liv. Leder NAV-direktør i Buskerud: Inen skal stå uten tilbud Undom som faller ut av skolen o blir stående utenfor arbeidslivet er en av de store velferdsutfordrinene her i landet i årene fremover. Omkostninene ved det som er blitt kalt utenforskap er høye, både for den enkelte o samfunnet. Elisabeth Holen er direktør i NAV Buskerud. Hun sier det ikke er en enhetli undomsruppe som faller utenfor det ordinære arbeids- o samfunnslivet: Mane une sliter med vanskelie sosiale forhold o et sammensatt sykdomsbilde. Vi ser en bekymrinsfull utviklin i antall brukere med psykiske lidelser o rusproblematikk. Samtidi er det en klar forventnin fra samfunnet om at alle skal klare se odt jennom hele skoleanen. De som ikke jør det, faller oså ofte ut av arbeidslivet. Et åpent arbeidsliv Alle arbeidsivere ønsker se enasjerte medarbeidere som lever opp til forventninene o er til å stole på. Det er bra men en del mennesker får ikke muliheten til å vise hva de er ode for. Kirkens Bymisjon samarbeider tett med både nærinslivet o mennesker som er det vi kan kalle marina- lisert fra arbeidslivet. Det vi ofte erfarer er at medarbeidere, som på tross av sin situasjon eller bakrunn blir møtt med tillit, blir verdifulle medarbeidere. Dette maasinet vil i de eksempler på dette. Men ikke uten forventnin Det å ha forventniner til et annet menneske er en måte å vise respekt på. Arbeidsivere som er åpne nok til å ta imot et Vi vet at mennesker som trives o føler se nyttie er med på å bye et odt samfunn. Det byes en felles identitet o positive fellesskap når forkjellie mennesker møtes. Arbeids- fellesskap hvor mennesker tør se forbi fordommene o få noe ijen for det. Arbeid er en av de tinene som ir oss et odt liv o som jør at vi kan leve odt utenom arbeidet. Jon-Ivar Windstad Dette er Kirkens Bymisjon på Konsber: Dali leder i Kirkens Bymisjon Konsber Vi trener nye frivillie til våre avdeliner. Klikk de inn på eller rin Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandasklubben Lavterskeltilbud for dem som trener et måltid mat, varme klær, frisørtjenester eller en samtale i et vanskeli liv. Gratis helsetilbud for rusmid- delmisbrukere over 18 år. Sprøytebytte, sårbehandlin, vurderin av helsetilstand, samtale o informasjon om overdoserisiko, kontakt med Brostein Bymisjonsmaasinet Konsber Kirkens Bymisjon Konsber Kirketoret 2, 3616 Konsber Telefon: E-post: post@skbd.no fastlee, leevakt, tannlee, NAV Lavterskel vaktmestertjeneste til Rusfritt fritidstilbud for tidliere eller andre instanser. Øreaku- mennesker som er i en mellom- rusmisbrukere, undom i fare- punkturbehandlin for uro o fase mellom rus o rusfrihet. sonen for rus o kriminalitet o anst. Arbeidet utføres med innsats fra andre som sliter. våre arbeidstakere o blir ledet av en ansatt arbeidsleder. Ansvarli redaktør: Jon-Ivar Windstad Oppla: Redaksjonen: Kirkens Bymisjon Konsber o Godt Sat Foto: Jon Dahl dersom ikke annet er oppitt Try skole I en rapport som ble laet av Vista Analyse for Barne-, likestillins- o inkluderinsdepartementet i 2010, står det at opp mot 8 % av 25 åriner står i fare for vari utenforskap. Hva skal til for at de kommer inn o med i arbeidslivet? Dét er tusen- (eller milliard) kroners spørsmålet o svaret er sammensatt. Det vi vet er at i da er det i all hovedsak et krav om utdannin for å få innpass på en arbeidsplass. Derfor trener vi en skole som sører for trye sosiale rammer o som leer til rette for ulike behov o utfordriner. De undommene som faller ut av skolen, skal uansett ikke stå uten noe tilbud. Mane virkemidler Holen forklarer at mane instanser arbeider på ulike nivåer med å hjelpe ruppen som dropper ut enten tilbake til skolen ijen, i arbeid eller annen aktivitet. NAV har en rekke virkemidler o samarbeidspartnere for å få de som trener det på rett kjøl: Elisabeth Holen, direktør NAV Buskerud Vi har od erfarin med å i undommer praktisk erfarin o oppfølin i arbeidslivet, slik at de får prøvd ut både kunn- ført direkte til undomsteamet, der de får en samtale med en skap o ferdiheter. For noen er følelsen av mestrin nok til å veileder som kan foreslå muliheter videre. Det kan være karlykkes! riereveilednin, praksis i arbeidslivet eller ulike typer kurs. I rapporten står det oså at det i Nore er spesielt vanskeli Målet er skole, arbeid eller aktivitet så raskt som muli. Ofte å komme inn i arbeidslivet, hvis du blir marinalisert i tidli innebærer det samarbeid med andre offentlie aktører vi har alder. Hva er runnen til det, tror du? mane flinke medspillere, smiler Holen. Det er litt for unyansert å si at det er vanskeliere i Nore Samarbeid med arbeidsivere enn andre land. Men vi har et arbeidsmarked som krever NAV-direktøren understreker helseperspektivet ved å være en utdannin o har høye produktivitetskrav. Dette jør det mer del av et arbeidsfellesskap: krevende. Samtidi har vi en høyere sysselsetninsandel o bedre velferdsordniner enn de fleste andre land vi sammen- Det er helsefremmende å jobbe! Det handler om identitet, liner oss med. Dette jør at vi har mulihet til å hjelpe mane en sosial posisjon o nettverk. Mane vil oppleve tap av undommer inn i arbeid, o søre for å ivareta dem. selvtillit o økonomiske problemer når de står uten arbeid. Vi vet oså at de som starter sin karriere med ledihet, oså se- Undomsteam i Drammen Holen forteller at NAV Drammen har oranisert et eet undomsteam som jobber med dem som er opptil 25 år. De som oppsøker NAV-kontoret i denne aldersruppen blir nere er mer utsatt for perioder utenfor arbeidslivet. I tille er det, spesielt i lys av den aldrende befolkninen, ekstremt vikti at alle som kan bidra får muliheten til å jøre det! Holen er opptatt av et nært samarbeid med arbeidsivere for å få flere une i jobb: NAV alene kan ikke løse de utfordrinene vi står overfor. Je utfordrer derfor arbeidsiverne til å bidra til et mer raust arbeidsliv! Disse undommene utjør en vikti arbeidskraftreserve som vi ikke har råd til å se bort i fra. Sammen kan vi skape et dynamisk arbeidsliv som ir muliheter for alle, oppfordrer hun. Store utfordriner for undom En rapport utarbeidet av Vista viser at opp mot 8 % av 25-åriner står i fare for vari utenforskap o at hvis 100 undommer ikke ender opp utenfor arbeidslivet, sparer staten 1,1 mrd kroner. Rapporten sier oså at det i Nore er spesielt vanskeli å komme inn i arbeidslivet, hvis du blir marinalisert i tidli alder.

3 Foto:TorbjørnTandber Foto:TorbjørnTandber Global Future Mentor i Global Future til arbeidstakere fra andre land: Vis hva du kan o ikke i opp Vellykket møte med norsk arbeidsliv: - Språk er nøkkelen Min viktiste oppave har vært å forklare Ramandeep hva han er verdt på det norske arbeidsmarkedet o hvilke muliheter han har her, sier Jan Lie Amundsen. Jan Lie Amundsen er dali leder i Toyota Drammen o mentor for indiske Ramandeep Sinh Samra. Da de to møttes jennom Global Future-prorammet i NHO jobbet Raman- deep som produksjonsmedarbeider i en liten bedrift utenfor byen. Siden Ramandeep hadde jobbet i bilbransjen i India, var han bestemt på at det var der han hadde sjanse til å få jobb i Nore. Men je var opptatt av at hans kompetanse oså kunne brukes andre steder. Det tok litt tid å få ham til å tro på det, smiler Amundsen. Små nyanser Ramandeep har både teknisk o økonomisk utdannin o dermed solid fali plattform. I møte med arbeidslivet her i landet er det mer norske koder o kultur som må forklares, mener Amundsen. Nordmenn ser ikke bare på formell kvalifiserin, men inn- pakninen er oså veldi vikti! Søker du jobb på et verksted o kommer på intervju i ny blådress, blir det helt feil. Ofte er det små nyanser som skiller kandidatene fra hver- Ser forhold utenfra Je hadde allerede jobb da je ble med i Global Future-prorammet, men har lært mye av min mentor i prorammet som er leder på et høyt nivå. Det kommer odt med i min arbeidshverda, sier Gurpreet Kaur Saini, som selv har ambisjon om en lederstillin på sikt. andre, o for utlendiner som ønsker en plass i norsk arbeidsliv blir det vikti å treffe rikti på de uformelle tinene. Finn rikti miljø Parallelt med veilednin i søkeprosesser har Amundsen o Samra jobbet mye med CV-oppsett, diskutert ulike intervju- scenarier o hva man sier o ikke sier i møte med potensielle arbeidsivere. Je har vært tydeli på at Ramandeep, når han har sett etter jobb, ikke bør sele se for billi. Hvis man har søkt flere sted- er o ikke kommer på intervju, reaerer mane med å søke stilliner de er overkvalifiserte for, tilbyr se å jobbe for lavere lønn etc. Je har oppmuntret ham til å lete etter en stillin der han får brukt bredden i sin kompetanse. I Aker Solutions på Tranby er det et internasjonalt miljø der kvalifikasjonene hans kommer til sin rett o blir satt pris på. Som mentor har Amundsen hele tiden hatt ståltro på at Ramandeep skulle lykkes: Sterk eenmotivasjon er vikti. O så jelder det å ikke i se med en an! Je skjønte fort at inen kom til å banke på døra o tilby me jobb, smiler Ramandeep Sinh Samra. Den indiske ineniøren har jobbet målrettet for fast plass i norsk arbeidsliv. Samra kom til Nore for fem år siden. Selv mener han viljen til å lære språket har vært avjørende for at han i da jobber som ineniør o er del av det internasjonale miljøet i Aker Solutions på Tranby. Motivasjon o interesse Kan du ikke språket o har du ikke jobberfarin, er det inen arbeidsiver som veler de. I beynnelsen opplevde je at det var vanskeli bare å få en sjanse. Je søkte mye for- skjelli o fikk mane avsla. Ønsket var å jobbe o å lære norsk så raskt som muli! I da er bee mål oppnådd for 36-årinen. Gjennom voksen- opplærinen fikk han innførin i språk o samfunnsforhold, o via NAV ble det jobb i en liten produksjonsbedrift. Etter at han ble plukket ut i NHOs nettverk Global Future kom oså jobbmuliheten hos Aker Solutions. Konkurransen om å komme med i Global Future var stor. Alle arbeidsivere ser jo etter folk som er motiverte o vil jøre en innsats. For utlendiner er språket helt klart den viktiste biten som må på plass for å lykkes, sier han. Avslappet o profesjonelt Ramandeep Sinh Samra har bachelor i enineerin o master i administrasjon fra hjemlandet o lan fartstid fra Ramandeep Sinh Samra kom til Nore for fem år siden o har jobbet målrettet for fast plass i norsk arbeidsliv. Internasjonalt miljø Aker Solutions på Tranby er en multikulturell arbeidsplass med ansatte fra 26 nasjonaliteter. Ulike introduksjons- proram, norskkurs o felles fritidsaktiviteter er noen av tilbudene til nyankomne. Dette er en flott mulihet til å bedre kjent med kolleer, Hun jobber til dali som kvalitets- o systemineniør i samme mål, men som ofte har ulik bakrunn o tenkemåte. blant annet Honda-konsernet. smiler Ramandeep. Det er sosialt, variert o vi blir intro- Tar tid å bli kjent Man må erkjenne at det tar lan tid å bli kjent i Nore, sier Ramandeep. I da er han etablert med kone o barn i en nabokommune til Drammen. På veien inn i norsk arbeids- o samfunnsliv er han oså lad for solid støtte fra sin indiske familie. FMC Technoloies på Konsber, o har bodd i Nore i 11 Arbeidsplassen er det beste stedet å motbevise fordommer, dusert til norsk kultur på en annen måte. I tille til jobben Min far er tidliere jaerflypilot, min mor er pensjonert år. Hun forteller at hennes møte med norsk arbeidsliv eent- li ikke var så verst. Bedriftskulturen er mye annerledes enn i India. I India er det mye strenere enn her i Nore, o arbeidstakerne har ikke de samme rettihetene selv om det fins en arbeids- miljølov, sier Gurpreet. Snakker samme språk Je ser ofte at det er forskjell på hvordan folk i India løser et problem o hvordan vi jør det i Nore. Sånn sett har je hatt fordelen av å komme inn o se forhold på en annen måte. Utdannelsen jør det enklere fordi den jør at je snakker samme språk som andre, sier hun. Gurpreet syns det virker som at større bedrifter er flinkere til å ansette personer med utenlandsk bakrunn. Je tror at dette er nøkkelen til suksess hos internasjonale firmaer. Det er berikende å ha medarbeidere som jobber mot sier hun o leer til at hun selv aldri har opplevd at noen har hatt fordommer mot henne. Utfordriner som motivasjon Å flytte fra et land til et nytt er en stor utfordrin i se selv. Språket byr på den største utfordrinen. Je tror det ofte handler om rikti innstillin. Utfordriner jør arbeidsdaen mer ivende. Je føler oså at je har havnet i rikti firma o er blitt tatt veldi odt imot, sier Gurpreet. Hun sier at Nore er et odt eksempel i verdenssammenhen o at arbeidstakere har mane ode rettiheter. Hun føler oså at den indiske o norske kulturen utfyller hverandre, o hun praktiserer bee kulturer i hverdaen. Å være omitt av flere mennesker som ijen bidrar til et mer sosialt liv er noe hun savner. O naturli nok savner hun det varme været. Je ser ofte at det er forskjell på hvordan folk i India løser et problem o hvordan vi jør det i Nore. Sånn sett har je hatt fordelen av å komme inn o se forhold på en annen måte, sier Gurpreet Kaur Saini. Norsk arbeidsliv er mer avslappet, men samtidi mer profesjonelt enn det je var vant til, sier Ramandeep. I India snakket je med toppsjefen to-tre aner i løpet av fem år. Her kan je å o banke på døren til administrerende når je vil. Den uformelle tonen o det nordmenn kaller flat struktur er anske forskjelli fra det je er vant til, smiler han. Roar Flåthen, LO-leder Hva leer du i berepet et inkluderende arbeidsliv? har Ramandeep jennom Global Future tatt styrekom- petansekurs på BI. Med beste karakter som resultat er han motivert for å studere mer. Det var en utfordrin at hele kurset ikk på norsk, men je er lad for at je jennomførte. Je tror det har betydnin for norske arbeidsivere at man viser at man kan utvikle se fali oså utenom jobben. Inkluderende arbeidsliv er bra for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsplassen o for samfunnet. Det innebærer: Trye arbeids- o ansettelsesforhold. Likebehandlin der inen på usakeli runnla skal holdes utenfor eller hindres i arbeidslivet. At det skal være arbeid til alle, o at de som står utenfor arbeidslivet får en reell mulihet til et arbeid. At alle som kan o vil, skal få muliheter til å bidra i samfunnet, o ikke støtes ut i en passiv trydetilværelse. At inen skal diskrimineres eller forskjellbehandles på runn av kjønn, reliion, livssyn, politisk syn, seksuell orienterin, funksjonshemmin eller alder. lærer o min bror er salssjef på Microsoft i Dehli. De er vant til å jobbe o forstår at je har måttet beynne mye på nytt. Når vi snakkes, oppmuntrer de me til å stå på o ikke i opp. Likevel, hvis noen hadde sat, da je ikk ned flytrappen i Nore for første an, at om fem år er du ineniør i Aker Solu- tions, vet je ikke om verken de eller je hadde trodd på det.

4 Hvem er Cherif Ousman? 40 år, opprinneli fra Too (vest Afrika), har bodd i Nore siden Har lærer utdannin (realfa) o har jobbet som fritidsleder siden 2005 o seksjonsleder siden Kan du fortelle kort om hvilke muliheter dere har? Vi har muliheten til å tilby mennesker med spesielle behov ulike tjenester ut fra de behovene de har, for eksempel indi- viduell fritidskontakt, deltaelse i ruppeaktiviteter sammen med flere mennesker (homoene rupper) eller å bli inkludert i la o foreniner med ene aktiviteter. Vi er opptatt av at aktivitetene skal normalisere hverdaen, at brukerne av intererinsseksjonen skal delta i aktiviteter sammen med andre mennesker. Dette fører til at det skapes ode kontakter o ode relasjoner mellom mennesker som ikke er arranert av oss. I tille til de som er i aktivitet, ir vi oså veilednin til mane. Foreldre o barn riner oss for å få hjelp til å finne passende aktiviteter. Vi har od kjennskap til tilbudene i Konsber o finner ofte ode muliheter. Hvem har dere et tilbud til? De som bruker våre tjenester er barn, une o voksne med forskjellie utfordriner. Det kan være en psykisk utviklins- hemmin, fysisk funksjonshemmin, utfordriner i fht psykisk helse o flyktniner. De som trener tjenesten kan ta direkte kontakt, uten henvisnin. Hvordan opplever du at Konsbersamfunnet er til å inkludere alle? Je opplever enerelt at det er stor inkluderin i Kons- ber de ønsker i alle fall å inkludere. For eksempel jør idrettsklubber o la det de kan for at alle kan delta, men vi vet at deltaelse i slike aktiviteter krever en del oppfølin av foreldre. Det er dunader, kjørin til treniner o kamper, deltaeravifter osv. Ikke alle barn o une har foreldre som klarer å bidra like mye det er en utfordrin. Noen klubber har funnet løsniner på dette, med litt hjelp fra oss. For eksempel i fht å ha en pott som dekker deltaeravifter for de som ikke har råd. Det vi opplever som utfordrende er å finne aktiviteter med en lav terskel, hvor man ikke må forplikte se o hvor det ikke kreves at man deltar flere aner i uka, innkjøp av utstyr osv. Mane av de barna o voksne vi jobber med trener å kunne delta så ofte de klarer selv om de ikke klarer å være med så ofte som andre. En del mennesker trener dropin eller lavterskelaktiviteter hvor det er reit å komme når formen er od. Hvilke utfordriner har dere? Selv om vi ir tilbud til mane mennesker, er det oså mane vi ikke når. Vi vet at det er mane barn som har det vanskeli, for eksempel fordi foreldrene sliter i hverdaen mane flere enn de vi har kontakt med. Je tenker spesielt på barn o une av foreldre som har psykiske problemer eller rusutfordriner. Selv om mane av disse ikke nødvendivis har krav på tjenester etter helse- o omsorsloven som vi forvalter, er je opptatt av at barn som faller mellom to stoler skal få den hjelpen de trener. Hvis ikke disse barna får tilbud o tilan til ene aktiviteter kan det få store konsekvenser. Mitt inntrykk er oså at terskelen kan være høy for mane. I Konsber er det mane familier med od økonomi o som har alt de trener. Samtidi er det mane familier som sliter for å få endene til å møtes. Dette påvirker barna, o je tror at mane barn føler på at de ikke har samme muliheter som andre o derfor holder se unna. De vil ikke sette se i en situasjon hvor de må forklare hvorfor de ikke kan være med på for eksempel turer, kamper/cuper osv. Je tror det er store mørketall. Ofte møter je barn som sit- ter hjemme størstedelen av fritiden, spiller TV-spill o ser på TV, men har ikke venner å være sammen med. Det jør me enormt trist. I min oppvekst opplevde je fattidom på en helt annen måte. Mane barn i Nore er så fattie på ode opplevelser, o fattie på å bli sett o hørt. Hvordan prioriterer dere hva dere kan i av tilbud o hvem dere kan i tilbud til? Vi er ambisiøse o ønsker å i tilbud til så mane som overhodet muli. Vi veileder mane flere enn de som blir faste brukere hos oss. Samtidi har vi et stort apparat o samar- beider med mane i lokalmiljøet som hjelper oss til å finne ode løsniner. En prioriterin vi jør er oså at hvis vi må vele er ukent- lie aktiviteter det viktiste viktiere enn enkeltarrane- menter med høye deltaeravifter. Det å ha noe fast å å til, aktiviteter hvor man kan få kontakt med andre mennesker, er viktiere i det lane løp enn å delta i dyre aktiviteter som ikke bidrar til en bedre hverda. Har du en oppfordrin til beboerne i Konsber noe som ville jøre en forskjell for dem vi snakker om? På det er svaret mitt kort o reit å bry se, se andre, i flere smil! Vi har en del å å på, de fleste har det odt o kan koste på se de små tinene som jør en stor forskjell! Om Intererinsseksjonen: Seksjonen er underlat Kultur- o velferdstjenesten i Konsber kommune. Skal lee til rette for at mennesker med ulike bistandsbehov kan ta del i kultur- o fritidsaktiviteter. I tille har de ansvar for bosettin o intererin av flyktniner. Gir tilbud om fritidskontakttjenester til ca 85 barn o une o 168 personer over 18 år på Konsber. I tille bosetter vi 35 flyktniner hvert år o har ansvar for oppfølin av 43 deltaere i introduksjonsproram. Ønsker at alle skal få den hjelpen de trener Vi er ambisiøse o ønsker å i tilbud til så mane som overhodet muli. Vi veileder mane flere enn de som blir faste brukere hos oss. Samtidi har vi et stort apparat o samarbeider med mane i lokalmiljøet som hjelper oss til å finne ode løsniner, sier seksjonsleder i intererinssek- sjonen i Konsber kommune, Cherif Ousman. Selv om vi ir tilbud til mane mennesker, er det oså mane vi ikke når, sier han. Wenche Andersen Strøm, rektor, Konsber norsksenter Hva leer du i berepet et inkluderende arbeidsliv? For me betyr inkluderende arbeidsliv å se hver enkelt ansatt som unik, o som en ressurs for arbeidsplassen. Alle som kan o ønsker å bidra må kunne is anlednin til det. Je har stor tro på at et odt arbeidsmiljø ir økt nærvær. Konsber norsksenter skal i samarbeid med andre etater lee forholdene til rette slik at alle ansatte skal oppleve å være en vikti del av laet vårt.

5 Tre sider av samme sak Deltaer Stian Løver Arbeidsleder Kristin Røsholt Frivilli Eil Westad Hva er Jobb1? Hva har dere jort i da? Hvorfor jobber du sammen med arbeids- En arbeidsjen i Kirkens Bymisjons tilbud Jobb1 består ofte av deltaere, en arbeidsleder o frivillie som sammen utfører et oppdra. Sosialt samvær o å føle at man jør nytte for se står sentralt i tilbudet. Jobb1 er jobb, sosialt samvær, od mat o følelsen av å ha jort en innsats. Samtidi betyr en Jobb1-da en da at I da har vi vært på amle Konsber ravlund o raket o ryddet opp etter vinteren. Det er tredje året på rad vi folkene i Jobb1? Je har jobbet litt innen rusbehandli tidliere; i je ikke jør en masse annet tull, sier Stian o smiler. utfører denne jobben for Konsber kirkelie fellesråd. Utekontakten o i Helse- o sosialutvalet i kommunen, Je hadde ikke klart me uten Jobb1, sier Stian Løwer. Je sover bedre de daene je er på Jobb1 o ikke minst ruser je me mindre, sier han. Stian, arbeidsleder Kristin Røsholt o Eil Westad kan alle fortelle om positive opplevelser jennom Jobb1. Je er en av de faste deltaerne o trives veldi odt. Vi får en motivasjonslønn for arbeidet. Den er ikke stor, men nok til at je får litt mer å rutte med i hverdaen. Je bruker ikke disse penene på rus, men mat o andre tin je trener. Er du fornøyd med innsatsen i da? Absolutt! I da var vi fem stykker ute o jobbet. Abeidsinnsatsen var det ikke noe å si på, o vi hadde det oså veldi moro mens vi jobbet. Humor på arbeidsplassen er o syntes dette var et interessant område å kunne bruke sin nye fritid på etter at je ble pensjonist. Å være med i litt praktisk arbeid er en fin innfallsvinkel. Har du erfarin fra linende/praktisk arbeid? vikti! Hva har dere jort på arbeid i da? Har du noen erfariner eller hendelser fra Jobb1 du har lyst til å trekke frem? Nei, eentli ikke. Je har vært med på en del dunads- arbeid, men aldri oranisert som dette. I da har vi jobbet på kirkeården utenfor Konsber kirke. Det er et fast oppdra vi har o je syntes at alle Hvor ofte bidrar du? som var med i da har jort en od jobb. De har stått på Je har i alle fall erfart at Jobb1 er vikti for dem som er o vi ble ferdie med det vi skulle. med. Je vet at flere av arbeidstakerne som er med passer Så lant har je vært med én an i uka, i tille til at på at møter o.l de skal på ikke blir satt opp på tirsdaer je har vært litt i kaféen. O så er det jo alt det andre: Frokosten før vi beynner, de ode samtalene underveis o den ode middaen når o fredaer da er de nemli opptatt på Jobb1! Det tenker je sier en del om hvor vikti det er å ha et slikt Er du fornøyd med innsatsen i da? vi er ferdie. Je har en od følelse i kroppen je har arbeidstilbud. jort en od innsats i da! Så lant har dette kun vært en positiv erfarin. Je er Hva betyr Haspa o jobb1 for de? Hvorfor er tilbudet vikti? etter hvert blitt litt bedre kjent med arbeidsfolket, o har oså kunnet bidra litt i samtalene som år om alle livets Å, det er mane tin. For å nevne noen synes je tilbu- fasiliteteter. Je hadde ikke klart me uten Haspa o Jobb1. Je får det er vikti fordi det ir folk verdihet, det hjelper dem så mye praktisk hjelp i hverdaen o så mye innhold i med å få struktur på daen, det ir en følelse av å være til daene som jør livet mitt bedre. Søvnen blir bedre de nytte, det er sosialt o man opplever mestrin. Rusavhen- daene det er Jobb1 o je slipper å lae mat o spise ie er en ruppe det er knyttet mane fordommer til alene de daene je kan dra på kaféen. O ikke minst o som for noen er sett på mer som en belastin enn til ruser je me mindre de daene je er på Jobb1. Det er nytte. På Jobb1 får de vist at de innehar mane ressurser vikti for me. bare det blir lat til rette for det. Je har ikke tenkt å fortsette å ruse me. Målet mitt Guttene o jentene som er med på Jobb1 er opptatt av å er å komme inn i Lar, bli rusfri o få me en jobb ijen. jøre en skikkeli jobb, de står på de timene de er i jobb Men akkurat nå har je fysiske berensniner som jør at o de er høflie o hjelpsomme i møte med dem vi jobber je ikke klarer det. Tidliere har je jobbet som tømrer, for. Noen av dem som er med har hatt jobber tidliere, lat asfalt, o jobbet som maler. Mistet alt dette når tin noe som kommer til nytte når de er med på Jobb1. For skjærte se for me. Je vil ha det tilbake ijen! noen kan jobb1 være det første steet tilbake til jobb, o de kan etter hvert være klare for andre typer arbeidstiltak Du trener ikke å være professor for å jobbe i Jobb1, som stiller andre krav i forhold til oppmøte o arbeids- men vi som er der støtter hverandre o jør tune daer mende. litt lettere. Det er mer enn nok! Fakta om Jobb1 Jobb1 er et lavterskel arbeidstilbud til mennesker som lever i aktiv rus eller som av andre runner faller utenom det ordinære arbeidslivet Kan ta på se oppdra for private o nærinslivet som for eksempel haearbeid, male- o oppussinsarbeid, snøryddin, strøin o annet forefallende arbeid Jobber nå tre daer i uken (tirsda, onsda o freda) Tre arbeidstakere + arbeidsleder koster 400 kr timen, mer enn tre arbeidstakere Vi trener flere oppdra, o påtar oss: klippin av plener, hekker ryddin o bortkjørin av haeavfall o søppel lukin enkle maleoppdra + arbeidsleder koster 600 kr timen Jobb 1 er jobb, sosialt samvær, od mat o følelsen av å ha jort en innsats, sier Stian Løwer. Her sammen Frivilli Eil Westad sier det ir mye menin å bidra hos Jobb1. Under ryddesjauen på amle Konsber I arbeidsjenen er deltaere, én arbeidsleder o frivillie Jobb1 en klar for flere oppdra, ta kontakt med Kristin Røsholt, mobil: Hvordan ta kontakt? Rin Kristin på mobil: med arbeidsleder Kristin Røsholt. ravlund ble han bedre kjent med arbeidsjenen.

6 Fra det verste til det beste SpareBank 1 o Kirkens Bymisjon inviterte nyli til frokostseminar med temaet Livet innimellom sjarmøretapper o motbakker. Je har lært at det å ha en klar målsetnin jør det muli å komme tilbake fra det verste til det beste, sa lanrennstrener Steinar Mundal. TV-reporter o tidliere syklist Da Erik Pedersen møtte Steinar o lanrennsløper Vibeke Skofterud til samtale. En fullsatt sal hadde møtt frem på Frokost med menin for å høre lanrenntrener Steinar Mundal (t.v.), lanrennsløper Vibeke Skofterud o TV-reporter o tidliere syklist Da Erik Pedersen samtale om livets motbakker o oppturer. Både Steinar o Vibeke har hatt lede av hverandre jen- nom en tun tid. Steinar har kjempet se ut av alkoholprob- lemer o Vibeke jennom problemer med spiseforstyrrelser o å stå frem med sin lenin. De to møttes for første an på Konnerud i 2006, o har siden den an utviklet et unikt trener- o utøverforhold som er byet på et nært vennskap. Åpen kommunikasjon Je visste hvor je ville, men je visste ikke hvem je var. Steinar er en direkte årsak til at je kom me ut av prob- lemene. Han har en fin måte å kommunisere med me på, o har bidratt til at je i da står støtt o er try på me selv, fortalte Vibeke. Kirkens Bymisjon er et sted je kan stikke innom o ta en kopp kaffe med likesinnede. Je har et miljø rundt me i Bymisjonen, o føler at je kan være til hjelp for andre ved å være ærli om mine problemer, sa Steinar. Det er ikke vanskeli å takke ja til denne type oppdra, la Vibeke til. Det føles odt å kunne være til hjelp for andre, Samarbeid med SpareBank 1 Konsber Kirkens Bymisjon har en samarbeidsavtale med SpareBank 1 Konsber o har nyli innått en samarbeidsavtale med Sparebank1 Drammen. Både Bymisjonen o banken er opp- tatt av at samarbeidet skal i et større enasjement enn kun økonomisk støtte. Vi er opptatt av at vårt bidra skal jøre våre medarbeidere Bee har de lært å sette pris på hver da o bruke hver da o det ir me en od følelse. stolte o bidra til et internt enasjement, sa banksjef i Spare- på å jøre ode tin. Å stille opp for Kirkens Bymisjon er et eksempel på dette. Idretten har formet livet mitt Bank 1 Drammen, Gudrun Beran. Det er nytti for oss å være en del av nettverket til Kirkens Bymisjon det åpner opp for flere relasjoner for oss, sa hun. Brostein spør syklist, kommentator, proramleder, popsaner, filmskaper o forfatter Da Erik Pedersen. Hva trives du best med å holde på med for tiden? Je trives aller best med å være i full trenin ijen. Det er be- friende å ikke ha sendiner, innspillin, foredra, bokskrivin, vinlanserin eller lørdasunderholdnin henende over se hele tiden. For me er det et eventyr bare å få være hjemme her i Heleroa med Selma, min datter på 12. Hva fikk du med de fra din oppvekst som jør livet ditt bra i da? Je ser i da at min oppvekst var vikti for me som den jo er for alle. Den former livet. Je har vært heldi som har hatt verdens beste mamma o pappa. De fulte me opp o vår kontakt ble forsterket da je beynte med syklin. De to ble jo dét støtteapparatet! I tille var je så heldi å få en lillebror som oså beynte å sykle. Vi har vært brødre, treninskame- rater o bestekompiser så lene je kan huske. Idretten samler mane mennesker, oså une. Gjør idrett en positiv forskjell i barn o unes liv? Nores Idrettsforbund er vår største oranisasjon her til lands med nære to millioner medlemmer. Som samfunnsaktør har idretten et enormt ansvar. Min erfarin er at ved å drive idrett så lærer man viktie tin i livet som man tar med se på veien videre. Som for eksempel at hardt arbeid lønner se, for da blir man bedre. Man lærer se at bak en stor idrettspresta- sjon står det et la, man lærer å tape o vinne o dette tror je er så vikti å ta med se videre i livet. Mitt liv er nærmest totalt formet av idretten. Det je har lært, har je lært ved å drive idrett. Je drev min idrett så lant det var muli o endte opp med å være profesjonell sykkelrytter i Italia i 12 år. Det er klart det former et liv. Idretten skaper oså store forskjeller. Er idretten lite enet som arena for barn o une å møtes på like premisser? Je synes å se at idretten selv jør de rep som skal til for at barn o une skal konkurrere på like vilkår, særli i idretter der utstyr er den vesentli del av det hele. Tvert imot vil je si at barn o une er på lik linje når det kommer til idrett, uavheni av status, hudfare o reliion. Vi har et utall av tilfeller opp jennom historien som viser at idretten skapte karrierer for dem som få trodde skulle lykkes. Hva jorde at syklin/idrett ble vikti for de? Det je er stolt av i da, er at je fortsatte å sykle, selv om je fikk en rekke sisteplasser de første årene. Der var min pappa unik; han oppmuntret me alltid til å fortsette, være tålmodi o jobbe målrettet videre. Makan til optimistisk pappa skal du lete lene etter. Da Erik Pedersen, første sykkelbilde at epr e sten Inkluderende arbeid Arbeid ir selvtillit o selvrespekt. Det å ha et arbeid o være en del av et fellesskap jør livet meninsfullt. Dette år ijen i mane av Bibelens forfatteres budskap, arbeid er velsinelse fra Gud o en vikti del av livet. Derfor er det oså vår oppave som samfunn å lee til rette for at alle får en mulihet til å få se et meninsfullt arbeid med en lønn som de kan leve av. Der hvor den private sektor ikke kan tilby arbeidssøkende jobb har myndihetene et ansvar for å skape slike arbeidsplasser. Dette er vel selve prøvesteinen for et demokrati: Om et demokrati er odt, avhener om flertallet behandler mindretallet på en anstendi måte, sitat Karsten Isaksen Arbeid handler ofte om tilretteleelse for å kunne bruke de evner o ressurser som arbeidstakere har. Arbeidsdepartementet skriver i sin intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv at det vil bedre arbeidsplasser o samfunnet, redusere sykefravær o uføretryd, o utvikle den enkelte arbeidstakers ressurser o evner. Inkluderin er ikke bare vikti i betalt arbeid, men oså i frivilli arbeid er det vikti å ha en od holdnin o slippe hverandre til slik at vi får bidratt med våre evner. I en menihet var det en liten flokk med amle damer som utjorde en bevertninskomité, de var beynt å bli slitne o ba om å få forsterknin inn i komiteen ved neste val. Da meldte det se en 17 år ammel utt som kunne tenke se å være med å smøre mat o servere. Neste an det var fest så je ikke denne utten i festkomiteen o spurte etter han. Da kunne disse amle damene fortelle at de ikke hadde innkalt ham for de renet med at det ikk fortere når de jorde dette selv han kom bare til å fly i veien. Å være inkluderende er en holdnin som kan trenes opp fra vi er barn. Lære å se andre, slippe dem til med sine evner, i dem ansvar. Noe av det beste foreldre kan jøre er å hjelpe barna til å få selvtillitt. En runnleende holdnin hvor inkluderin er vikti o erfart vil alltid bli tatt med i voksenlivet o jøre samfunnet vårt bedre i fremtiden. - Gatepresten Kjell Arild Johansen Støtte med menin... Det handler om at din bedrift kan bidra til Kirkens Bymisjons arbeid på Konsber. I da samarbeider vi med flere bedrifter o alle våre samarbeidspartnere bidrar på den måten til å i Konsber et varmere hjerte. Det er vi svært takknemlie for. Ønsker din bedrift å innå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Konsber eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post: jon.dahl@skbd.no Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartner Støttepartner Et lite bidra kan bety mye for noen Ønsker du å i en enansave til Bymisjons arbeid i Konsber, da hjelper du oss i å i andre en mulihet. Kanskje blir det til ferie opplevelse, eller en heletur for en av våre jester. Alt du ir blir brukt i Konsber! Vår avekonto er Mane viser åpent sin sårbarhet på ata Bli Fast Giver! o bidra til å forandre noens liv Som Fast Giver betyr du utroli mye for vårt arbeid! Med 200 kr per måned kan du være med å forandre livet til noen av de mest sårbare i samfunnet. Tlf:

7 Lidenskapeli med kameraet Et skarpt blikk, et stort hjerte o en ivri sjel med stor lidenskap for foto. Slik er Brosteins nye fotoraf, Torbjørn Tandber. For Torbjørn er fotoraferin både jobb o hobby, o nå veler han oså å vie en del av sin tid til oppaven som Brosteins fotoraf o samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon i Drammen o Konsber. Torbjørn bor, virker o har studio i Drammen der han tar brudebilder, portretter, familiebilder o reportasjefoto. Nå er han blant annet i full an med utstillin i sølvruvene på Konsber. Det er hyeli å få være med Kirkens Bymisjon o jøre litt nytte for se, sier Torbjørn.