Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden Kontakt:

Transkript

1 Vannreion Trøndela Overvåkninsproram for planperioden Kontakt: Vannreion Trøndela Sør-Trøndela fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 74 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndela fylkeskommune, Fylkeshuset, Erlin Skakkes t Trondheim e-post: Nettside: Foto forside: Side 1 av 60

2 Innholdsfortenelse Vannreion Trøndela... 1 Overvåkninsproram for planperioden Forord... 4 Kart over vannreion Trøndela med vannområdene... 6 Tabelloversikt... 6 Innlednin om overvåkin etter vannforskriften... 7 Bakrunn... 7 Ulike typer overvåkin definert i vannforskriften... 8 Basisovervåkin... 8 Tiltaksovervåkin... 9 Problemkartlein Kvalitetselementer o påvirkninstyper Kostnader Ansvarsfordelin Basisovervåkin Tiltaksorientert overvåkin Problemkartlein Manler Innspill fra sektormyndiheter Vannforekomster hvor overvåkin ikke er relevant Fiskeinteresser i reulerte vassdra Leirpåvirkede vassdra Sammendra av alle vannområdenes overvåkinsproram Sammendra av hvert vannområdes overvåkinsproram Vannområde Gaula Oversikt Basisovervåkin KOPIET FA OVESIKT FA IVE Tiltaksorientert overvåkin Problemkartlein Oversikt over relevante konsesjoner o utslippstillatelser Kostnader o finansierin Side 2 av 60

3 Vannområde Nea-Nidelva Oversikt Basisovervåkin Tiltaksorientert overvåkin Problemkartlein Oversikt over relevante konsesjoner o utslippstillatelser Kostnader o finansierin Stasjonsnett Side 3 av 60

4 Forord Dette dokumentet ir en oversikt over behovet for overvåkin etter vannforskriften i Vannreion Trøndela i planperioden som år fra 2016 til Grunnlaet finnes i overvåkinsprorammene som er utarbeidet av Fylkesmannen for vannområdene i reionen. Det reionale overvåkinsprorammet inneholder oså de norske delene av vattendistrikt Bottenhavet i Sverie; Ånermanälven, Indalsälven o Dalälven delområder. Arbeidet med overvåkinsprorammene er utført av fylkesmennene i samarbeid med vannreionmyndiheten. Tabell 1: oversikt over vannområder o ansvar for utarbeidelse av overvåkninsproram Vannområde Ytre Namdal Ytre Namsen Namsen Ånermanälven Indalsälven Inn-Trøndela Stjørdalselva Nea-Nidelva Gaula Orkla Søndre Fosen Nordre Fosen Dalälven Ansvarli Fylkesmann Nord-Trøndela Nord-Trøndela Nord-Trøndela Nord-Trøndela Nord-Trøndela Nord-Trøndela Nord-Trøndela Sør-Trøndela Sør-Trøndela Sør-Trøndela Sør-Trøndela Sør-Trøndela Hedmark Overvåkinsprorammet føler i hovedsak mal utarbeidet av Miljødirektoratet, o med bakrunn i malen framstår vannområdenes overvåkinsproram i form av 7 tabeller i excelformat, som lier som vedle til overvåkninsprorammet på Tabellene omfatter detaljerte oversikter over: Problemkartlein Tiltaksovervåkin Basisovervåkin Oversiktstabell Konsesjon-påle Finansierinsplan Stasjonsnett I dette dokumentet blir oversiktstabeller for overvåknin for hvert vannområde presentert. For detaljert informasjon henviser vannreionmyndiheten til vedleene. Side 4 av 60

5 Vannforekomster (VF) hvor det ikke finnes overvåkinsresultater å lee til runn for tilstandsvurderinen er lat i kateorien problemkartlein. Vannreionen antar det er sannsynli at mane av disse kommer over i kateorien tiltaksovervåkin senere. Side 5 av 60

6 Kart over vannreion Trøndela med 12 vannområder (inkludert rensevassdrasområdene) I dette reionale overvåkinsprorammet blir oversiktstabeller fra hvert vannområde presentert (BUK TABELLE KODET «3» FA IVE). De resterende tabellene er vedle som kan lastes ned fra Vannportalen ( Tabelloversikt (BUK TABELLE KODET «3» FA IVE) Side 6 av 60

7 Innlednin om overvåkin etter vannforskriften Bakrunn Kravet til utarbeidelse av overvåkinsprorammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltninen (vannforskriften) 18. En detaljert beskrivelse av de ulike typer overvåkin er itt i avsnittene 1.3 o 2.4 i vedle V til vannforskriften, som beskriver følende: Utformin av basisovervåkin Utformin av tiltaksorientert overvåkin Utformin av problemkartlein Grunnvannsovervåkinsnett Basisovervåkin (runnvann) Tiltaksovervåkin (runnvann) eionale overvåkinsprorammer skal laes for alle vannreioner o sendes på hørin sammen med forvaltninsplan o tiltaksproram senest 1.juli. Prorammene laes for hvert vannområde o føler den malen som ble sendt ut av Direktoratet for naturforvaltnin i Endeli utarbeidelse o hørin er ikke jort i vannreion Trøndela før nå. Vannreionmyndiheten bekrefter at runnlaet for overvåkninsprorammet var på plass i tide til ordinær hørin i, o at dette er jort kjent i vannreionen. Vannreionmyndiheten (VM) er ansvarli for at overvåkinsprorammet blir utformet, jf. vannforskriften 21, o det skal tas inn en oppsummerin av dette i forvaltninsplanen. Videre skal VM stå for rapporterinen til sentrale myndiheter. Det praktiske arbeidet med å lae overvåkinsprorammet ledes av Fylkesmannen, i samråd med VM, sektorene o vannområdene. Vanndirektivet setter som mål at minst od tilstand/odt potensial i vannforekomstene skal være oppnådd seinest 15 år etter at direktivet er trådt i kraft. Tilstanden vurderes først i karakteriserinsarbeidet ved hjelp av eksisterende data. Senere kontrolleres tilstandsvurderinen med overvåkin. Når tilstandsvurderinen viser at miljømålet ikke er oppnådd, dvs. dårliere enn od tilstand eller odt potensial, skal det settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden. I slike tilfeller benyttes overvåkin for å måle om tiltakene virker etter hensikten. Prosess fram mot tiltak, samt prioriterin mellom tiltak, beskrives i en forvaltninsplan. Forvaltninsplanen skal vedtas som fylkesdelplan etter plan- o byninsloven o lees fram for Konen til odkjennin. For sterkt modifiserte vannforekomster skal overvåkin vise om odt økoloisk o kjemisk potensial er oppnådd. Overvåkinen skal oså kontrollere effektene av avbøtende tiltak. I overflatevann overvåkes hydromorfoloisk, økoloisk o kjemisk tilstand, mens for runnvann overvåkes kjemisk o kvantitativ tilstand. For områder avsatt til uttak av drikkevann o vernede naturtyper o arter som innår i reister for beskyttede områder etter 16 i Vannforskriften, kreves overvåkin basert på runnlaet for beskyttelsen. For drikkevann overvåkes kvalitet på råvannet. Side 7 av 60

8 Ulike typer overvåkin definert i vannforskriften Overvåkninen deles inn i basisovervåknin, tiltaksorientert overvåknin, o problemkartlein. Dersom det er uklart hva som er problemet, eventuelt hvor stort problemet er, skal det jennomføres problemkartlein i vannforekomsten. Tiltaksorientert overvåknin jennomføres der kunnskapsrunnlaet er odt nok til å planlee eller iverksette tiltak. Basisovervåkina vil overvåke lansiktie utviklinstrender o blir planlat av sentrale myndiheter. Basisovervåknina vil omfatte vannforekomster med od eller svært od økoloisk tilstand. epresentativ overvåkin kan benyttes i vannforekomster som er like i eenskaper o påvirkninsbilde. Det betyr at resultatene fra en vannforekomst kan brukes for å vurdere tilstand i en annen vannforekomst av samme type med tilsvarende påvirknin. I forhold til overvåknin brukes berepet «mest følsomme kvalitetselement». Dette har sammenhen med at ulike kvalitetselement vil reaere ulikt på ulike påvirkniner. Et kvalitetselement kan imidlertid respondere på flere ulike påvirkninstyper, o kan dermed brukes i flere påvirkninssituasjoner. I tiltaksorientert overvåknin er det ikke hensiktsmessi å overvåke kvalitetselement som ikke responderer på den påvirkninen tiltaket rettes mot. Under er en liste over kvalitetselement som benyttes i overvåkninsplanen: Tabell 2: Oversikt kvalitetselementer o forkortelser for disse Kvalitetselement Fysiskkjemiske Hydromorfoloi Planteplankton Vannplanter Makroinvertebrater Dyreplankton Fisk Fastsittende aler Åleras Ikkesyntetiske miljøifter Syntetiske miljøifter Forkortelse Hy PP VP Mi DP Fi FA Ål IM SM Side 8 av 60

9 Basisovervåkin Basisovervåkinen skal skaffe data om den enerelle tilstanden i ferskvann, kystvann o runnvann i Nore. Ved hjelp av data fra basisovervåkinen skal vi kunne fastslå den naturlie tilstanden i uberørt norsk natur, føle de naturlie lansiktie endrinene, o skaffe fram runnlasdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelie påvirkniner på vannforekomstene. Et vikti formål med basisovervåkinen er oså å skaffe runnla for videreutviklin av de evaluerins- o klassifiserinssystemene som brukes til å vurdere miljømåloppnåelse o fastsette miljøtilstand. Basisovervåkin kjennetenes av at den jennomføres i et nettverk av faste overvåkinsstasjoner, at det skal tas prøver av alle viktie kvalitetselementer (aler, fisk, bunndyr, vannplanter o kjemi, samt miljøifter), o at den skal foreå over lan tid for å avdekke mulie tidstrender. Basisovervåkin skal jennomføres i et utval av vannforekomster minimum hvert sjette år i runnvann o overflatevann. Overvåkinsnettverket skal omfatte de vanliste vanntypene, de største innsjøene, vassdraene o runnvannsforekomstene i den enkelte vannreion o skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster o i vannforekomster som er påvirket av menneskeli virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så odt som upåvirket av menneskeli påvirknin vil altså være en vikti del av basisovervåkinsnettverket. I overvåkinsnettverket for kyst blir det definert områder der det lees ut referansestasjoner o påvirkede stasjoner. Tiltaksovervåkin Tiltaksovervåkin skal jennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene o for å kunne vurdere endriner i tilstanden som føle av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåkin skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer (miljøifter). Ved tiltaksovervåkin skal det mest følsomme bioloiske kvalitetselementet for belastninen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om overvåkin av minst ett følsomt bioloisk kvalitetselement jelder ikke for prioriterte stoffer. Tiltaksorientert overvåkin skal utføres med sikte på å: Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, o Vurdere eventuelle endriner i tilstanden til slike vannforekomster som føle av tiltaksprorammer. Det er altså de overflate- o runnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen, de som er satt i risiko, som er kandidater for tiltaksorientert overvåkin. Ved planleinen skal det tas utanspunkt i karakteriserinsresultatene o tiltaksorientert overvåkin skal planlees i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårliere. Side 9 av 60

10 I tiltaksorientert overvåkin skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkninen som vannforekomsten utsettes for overvåkes. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårli tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parameterne som viser ten på de aktuelle belastninene. Tiltaksorientert overvåkin skal jennomføres etter standard overvåkinsmetoder o det er vikti at resultatene er sammenlinbare med resultatene fra basisovervåkinen. epresentativ overvåkin (resultatene fra en vannforekomst brukes for å vurdere tilstand i flere vannforekomster) kan benyttes der det finnes sammenlinbare vannforekomster med hensyn på vanntype o belastnin. Problemkartlein Problemkartlein er kortvarie overvåkins- eller FoU-undersøkelser som jennomføres når det er behov for å klarlee årsak til o omfan av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlein skal jennomføres der det er behov for tiltaksovervåkin, men der dette ikke er etablert. Problemkartlein kan oså benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanet o konsekvensene av forurensninsuhell. Problemkartlein kan for eksempel være supplerende undersøkelser o screeninsundersøkelser. Problemkartleinen skal i hovedsak jennomføres etter standard overvåkinsmetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan oså være nødvendi for å klarlee årsaksforhold o det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert overvåkin. Problemkartlein skal utføres Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, Dersom basisovervåkinen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, o tiltaksorientert overvåkin ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller For å fastslå omfanet o konsekvensene av forurensinsuhell. Kvalitetselementer o påvirkninstyper Veileder for tilstandsvurderin (klassifiserin) veileder 02: redejør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser o parametere som er enet for å måle effekten av forskjellie påvirkniner i elver o innsjøer. Dette har blitt lat til runn ved utarbeidelsen av overvåkinsprorammet. Side 10 av 60

11 Tabell 3: kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkniner Påvirknin Bioloisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overjødslin (nærinssalter) Oranisk belastnin (kloakk, industriutslipp med mer) Forsurin Hydroloisk (vannførin) Miljøifter Påvekstaler (elv) Planteplankton (innsjø) Bunndyr (elv) Heterotrof beroin (elv) Påvekstaler (elv) Bunndyr (elv o innsjø) Fisk, elvemuslin (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) Tot-P, Tot-N, ammonium, oksyen, TOC, BOF, oksyen ph, ANC, LAL Konsentrasjon av aktuelle stoffer Kostnader Kostnadene knyttet til overvåkinen av de ulike kvalitetselementene vil variere, avheni av oppdrastaer, tiljenelihet, omfan, eeninnsats med mer. Det foreslås derfor sjablonverdier der dette er muli. Disse byer på erfarin fra jennomført overvåkin. Tabell 4: sjablonverdier brukt til berenin av kostnader for overvåkin Påvirknin Vanntype Kvalitetselement Frekvens Kostnad Overjødslin Innsjø Planteplankton,kjemi 9/år 6/år 70./år 50./år Elv Påvekstaler, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år 10./an, 40./år Kyst Bunndyr, vannkjemi?? 1./år Oranisk belastnin Elv Bunndyr Hvert 3. år 10./an (makroinvertebrater) Elv Heterotrof beroin Hvert 3. år 10./an (bakterier o sopp) Forsurin Elv Påvekstaler Hvert 3. år 10./an Hydroloisk (vannførin) Miljøifter Elv, Innsjø Elv, innsjø Bunndyr (makroinvertebrater) Fysisk-kjemisk oppfølin av kalkin Hvert 3. år 1/år 10./an 25/år Innsjø Vannplanter Hvert 6. år 15./an Elv Fisk Hvert 3. år 20./an Elv, innsjø Im 4/år-hvert 2.år 9./år Basisovervåkin (alle Elv Økoloi, Miljøifter Hvert 6. år 125./an, Side 11 av 60

12 kvalitetselementer) 65./an Innsjø Økoloi, Miljøifter Hvert 6. år 250./an, 1./an (50. for fisk) Ansvarsfordelin Basisovervåkin Miljødirektoratet har ansvar for å utarbeide o jennomføre basisovervåkin i samarbeid med andre relevante nasjonale myndiheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde reionale myndiheter informert om basisovervåkina som jennomføres i de ulike vannreionene. Miljødirektoratet har utarbeidet forsla til basisovervåkin, disse listene er lat til runn i dette dokumentet. Tiltaksorientert overvåkin Tiltaksorientert overvåkin skal i utanspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålate overvåkinsundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte overvåkina bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er vikti at planlein skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndiheter. I tilfeller der finansierin ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillie ordniner o f.eks. jennom spleisela. Spleisela mellom flere aktører i samme område, offentlie o private, kan enerelt være en fornufti ordnin for en rasjonell jennomførin av vannovervåkina i en vannreion eller et vannområde. Problemkartlein Problemkartlein må ses i sammenhen med den tiltaksorienterte overvåkina o det vil være lidende overaner mellom de to typene overvåkin, avheni av hvor klare problemstillinene er. Problemkartlein vil som reel være av kortvari karakter o opple o metodikk må i større rad tilpasses den enkelte problemstillin enn ved tiltaksorientert overvåkin. Hensikten med problemkartlein er å avklare årsak o problemomfan for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskeli å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» o det vil i større rad være behov for å finansiere problemkartlein jennom offentlie myndiheter. I de tilfeller hvor problemkartleinen jennomføres for å fastslå omfanet o konsekvensene av forurensinsuhell, vil den som har forårsaket uhellet måtte finansiere undersøkelsene. Manler Innspill fra sektormyndiheter Tabellene viser foreslått overvåkin på de faområder hvor Fylkesmannen o delvis Miljødirektoratet er ansvarli myndihet. I berenset rad innår oså vannforekomster hvor vannområdene o andre ansvarlie myndiheter har kommet med innspill til overvåkinsprorammet, men vannreionmyndiheten anser denne informasjonen å være manelfull. Side 12 av 60

13 Vannforekomster hvor overvåkin ikke er relevant I enkelte vannforekomster i risiko er det knapt muli å jennomføre noe relevant overvåkin o det er heller ikke særli realistisk å kunne jennomføre tiltak som ir od økoloisk tilstand eller odt økoloisk potensiale. Et eksempel er der hvor det er itt tillatelse til å overføre elver o bekker jennom tunnel for å produsere kraft. Slike «vannforekomster», som i praksis består av tørrlate elver et odt stykke nedenfor inntakspunktene, er utelatt. Det samme jelder tørre elveleier nedenfor demniner til kraftverksmaasinene, hvor det ikke er satt krav om minstevannførin. Fiskeinteresser i reulerte vassdra I en del innsjøer som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon vil det ikke være muli å oppnå målet om od økoloisk tilstand. Det vil troli heller ikke være realistisk å oppnå et odt økoloisk potensial, dersom dette oså skal innebære at disse innsjøene skal være attraktive for vanli fritidsfiske. I slike sterkt modifiserte vannforekomster har vannreion Trøndela lat mer vekt på brukerinteressene enn økoloisk o kjemisk tilstand ved vurderin av aktuelle tiltak o ved vurderin av tiltaksovervåkin. Brukerinteressene er i stor rad knyttet til fiskemulihetene o statusen til fiskebestandene. Av den runn, o fordi fisk er arter på toppen av økosystemene i vassdraene, finner vi det rikti å konsentrere overvåkinen til undersøkelser av fiskebestandene i innsjøene. Fisk er oså en mer stabil parameter jennom året enn eksempelvis bunndyr o plankton. Ved undersøkelse av maeinnholdet i fisk, vil det for øvri være muli å få artsbestemt nærinsdyr som er tilstede i vassdraene på den tiden av året undersøkelsene blir jennomført. Vannreionmyndiheten jør oppmerksom på at daens konsesjonsvilkår for flere av de reulerte vassdraene ikke ir hjemmel for å pålee den overvåkinen som her blir foreslått. Overvåknin må ev. skje som føle av vilkårsrevisjoner eller frivillie ordniner. Leirpåvirkede vassdra Mane av vassdraene i vannreion Trøndela lier i områder under marin rense hvor det er stort innsla av leire i nedbørfeltet. I disse elvene o bekkene er det veldi utfordrende å lae et overvåkinsproram som dekker kravene i vannforskriften. Bunnforholdene består for det meste av leirsedimenter hvor det er vanskeli å finne enede prøvestasjoner. De kvalitetselementene man vanlivis ønsker å undersøke, bunndyr o påvekstaler, trener rovere substrat av rus o stein. Oså når det jelder støtteparametere som nærinsstoffer (fosfor o nitroen) o partikler er det vanskeli å få ode, representative data i leirpåvirkede vassdra. Forholdene varierer mye over kort tid som føle av varierende vannførin i nedbørsperioder. Det vil derfor kreve et omfattende overvåkinsproram for å fane opp variasjonen o få representative data i denne typen vassdra. En annen utfordrin er at klassifiserinssystemet o klasserensene ikke er tilpasset leirvassdra, o resultatene blir vanskelie å tolke. Vannreion Trøndela påpeker dette i reional vannforvaltninsplan Miljødirektoratet bekrefter at det jobbes med å utarbeide retninslinjer for overvåkin o klassifiserin av leirpåvirkede vassdra. Inntil dette forelier vil man prøve å tilpasse de eksisterende systemene så odt det lar se jøre. Erfarinene viser at det vil være vannforekomster hvor det er umuli å finne enede prøvetakinsstasjoner eller få tilfredsstillende overvåkinsresultater. Side 13 av 60

14 Sammendra av alle vannområdenes overvåkinsproram Oversikt over behovet for tiltaksorientert overvåkin o problemkartlein i vannområdene. Tabell 4 viser antall vannforekomster der det er foreslått basisovervåknin (B), tiltaksorientert overvåkin (T), o problemkartlein (P). Tabell 5: samletabell med antall stasjoner for basisovervåknin (B), tiltaksorientert overvåknin (T) o problemkartlein (P) for alle vannområdene i vannreion Trøndela. Noen forekomster har flere stasjoner o/eller forsla om både B, T o P. Tall i parentes henviser til usikker vannforekomst-id. Vannområde B - B- B - B - T T - T T - P P - P - P - elv innsjø kyst runnvann elv innsjø kyst runnvann elv innsjø kyst runnvann Total Ytre Namdal (1) (1) (1) (1) 25 Ytre Namsen (1) (1) (1) (1) 20 Namsen (1) Ånermanälven 0 Indalsälven 0 Inn-Trøndela (1) Stjørdalselva Nea-Nidelva Gaula (+4) (+4) 17 (+1) Orkla Søndre Fosen Nordre Fosen SUM: Det er ført opp 17 overvåkninsstasjoner til for kystvann i VO Søndre Fosen, men disse manler spesifiserin av B, T eller P. Side 14 av 60

15 Sammendra av hvert vannområdes overvåkinsproram esten av dette dokumentet består av planer for overvåkin i hvert av vannområdene. Det presenteres oversiktstabeller som viser hvilke vannforekomster som trener overvåkin, hvilke typer overvåkin som er planlat o stipulert kostnad for dette. Oversiktstabellene byer på tabeller som viser basisovervåkin, tiltaksorientert overvåkin o problemkartlein. Disse underliende tabellene er tiljeneli på vannportalen ( Vannområde Gaula Oversikt Det skal etter vannforskriften jennomføres overvåkin i alle overflate- o runnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Overvåkninsplanen for Gaula vannområde inneholder foreløpi kun overflatevannforekomster. Hovedutfordrinene for vannkvaliteten i Gaula vannområde er knyttet til diffus forurensnin o hydromorfoloiske påvirkniner. Punktutslipp, vannuttak o fremmede arter er oså reistrerte påvirkniner, men i mindre omfan enn de foreående. Hovedsakeli er vannkvaliteten i hovedvannstrenen moderat til od, mens det i tilførselssystemene er reistrert mane vannforekomster med dårliere enn od tilstand i da. Hyppiheten øker nedstrøms vassdraet. Belastninen på vassdraet stammer i hovedsak fra avløp o landbruk (ca. 65% av påvist påvirknin), deretter vannkraft (ca. 17%). I overvåkinsprorammet har det blitt tatt utanspunkt i vurderinene av påvirkniner slik disse er presentert i Vann-Nett. Side 15 av 60

16 Tabell 6: oversikt over overvåknin i Gaula vannområde med antatt kostnad Navn på vannforekomst ID Vann-Nett 2021 Tilstand 2013 Buvika C Moderat Påvirknin Type overvåknin Annen landbrukskilde T Havner T enseanle 2 PE T Spredt bebyelse T Søppelfylliner T Børsa C Inen risiko God Byer/tettsteder T Fulldyrket mark T enseanle 2 PE T Gaulosen c Inen risiko God B Trondheimsfjorden - Trondheim C Inen risiko Moderat B Navn på vannforekomst ID Vann- Nett 2021 Tilstand 2013 Påvirknin Påvirkninsrad Type overvåknin Børselva sidebekker nedre vest Møsta Svært dårli Byer/tettsteder Ukjent rad P Annen landbrukskilde Middels rad Bekkelukkin Svært stor rad Svært dårli Annen landbrukskilde Middels rad T Spredt bebyelse Stor rad Side 16 av 60

17 Gruvbekken ved eitan Spjeldbekken Enanbekken osmobekken Storvassbekken Stordalsbekken (Storbekken) Glubekken Svært dårli Gruver Stor rad T Svært dårli enseanle 2 PE Middels rad T Spredt bebyelse Middels rad Fysisk endrin av elveløp Stor rad Fiskevandrinshinder Stor rad Svært dårli enseanle 2 PE Liten rad P Industri (ikke-ippc) Stor rad Flomverk o forbyniner Stor rad Svært dårli Spredt bebyelse Middels rad P Søppelfylliner Middels rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Svært dårli enseanle 2 PE Ukjent rad P Byer/tettsteder Ukjent rad Annen landbrukskilde Middels rad Spredt bebyelse Stor rad Fiskevandrinshinder Svært stor rad Svært dårli enseanle 2 PE Liten rad P Fulldyrket mark Stor rad Spredt bebyelse Middels rad Annen diffus forurensnin Middels rad Fiskevandrinshinder Stor rad Svært dårli Byer/tettsteder Middels rad T Fulldyrket mark Ukjent rad Side 17 av 60

18 Spredt bebyelse Middels rad Søppelfylliner Ukjent rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Bekkelukkin Svært stor rad Kaldvella, øvre del Svært dårli Annen landbrukskilde Middels rad T Spredt bebyelse Middels rad Gruver Stor rad Fiskevandrinshinder Svært stor rad Djupdalsbekken Svært dårli Vannuttak til vannkraftverk Svært stor rad P Sætervatnet, tilløpsbekk nord Svært dårli Fulldyrket mark Stor rad P Bekkelukkin Stor rad Skørru / Storbekken Svært dårli Gruver Stor rad T Svært istbekken - istanbekken dårli Fulldyrket mark Stor rad T Annen landbrukskilde Middels rad Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Ukjent rad Fiskevandrinshinder Liten rad Søra Svært dårli enseanle 2 PE Stor rad T Annen punktkilde Liten rad Fulldyrket mark Liten rad Søppelfylliner Stor rad Flomverk o forbyniner Middels rad Fiskevandrinshinder Middels rad Sæterbekken Overførin av vann Stor rad P Side 18 av 60

19 Bekkelukkin Stor rad Bjøra Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Bekkelukkin Svært stor rad yesbekken Fulldyrket mark Stor rad P Annen landbrukskilde Liten rad Spredt bebyelse Middels rad Annen diffus forurensnin Stor rad Bekkelukkin Middels rad Lanbekken med Brubakkbekken Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Stor rad Fiskevandrinshinder Middels rad Kroabekken Søppelfylliner Stor rad P Lyna Annen landbrukskilde Middels rad T Spredt bebyelse Ukjent rad Fiskevandrinshinder Middels rad Elsetbekken (Byabekken) enseanle 2 PE Liten rad T Fulldyrket mark Stor rad Spredt bebyelse Middels rad Fiskevandrinshinder Stor rad Annen påvirknin Ukjent rad Haukdøla Industri (ikke-ippc) Liten rad P Side 19 av 60

20 Gravbekken Kvernbekken med Leirbekken Sørtømmesbekken i Gaua Bråbekken - Bekker på Byneset Myrinsbekken Lauen, tilløpsbekker Annen landbrukskilde Stor rad Spredt bebyelse Middels rad Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Annen landbrukskilde Middels rad P Annen diffus forurensnin Middels rad Overførin av vann Middels rad Annen landbrukskilde Middels rad p Spredt bebyelse Middels rad Drikkevannsforsynin Middels rad Flomverk o forbyniner Ukjent rad Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Bekkelukkin Stor rad Fulldyrket mark Liten rad P Beite o en Liten rad Spredt bebyelse Liten rad Annen diffus forurensnin Ukjent rad Forsøpplin Svært stor rad Fulldyrket mark Middels rad P Beite o en Middels rad Spredt bebyelse Middels rad Side 20 av 60

21 Annen diffus forurensnin Ukjent rad Dalsbekken Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Skjellbekken Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Stor rad Sætervatnet, utløpsbekk Uten minstevannsførin Stor rad P Buskleinbekken Annen landbrukskilde Middels rad P/T Spredt bebyelse Middels rad Fiskevandrinshinder Middels rad Buru Hytter Ukjent rad P Uten minstevannsførin Stor rad Gaula, Gaulhåen - eitan, tilløpsbekker nord Gruver Stor rad P Stordalsbekken fra Muruva Gruver Stor rad Brattvollbekken Gruver Ukjent rad P Skurru, tilløpsbekker nord Transport/infrastruktur Ukjent rad P Spredt bebyelse Liten rad atbekken Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Middels rad Fiskevandrinshinder Middels rad Vida nederste del Annen punktkilde Ukjent rad P Fulldyrket mark Middels rad Uten minstevannsførin Stor rad Side 21 av 60

22 Fysisk endrin av elveløp Stor rad Sidebekker nedre Børselva Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Stor rad Flomverk o forbyniner Stor rad Sidebekker til Vida -østsiden Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Stor rad Sandbekken Søppelfylliner Ukjent rad P oa Spredt bebyelse Liten rad T Fiskevandrinshinder Stor rad Vondbekken i Drøya Moderat Fysisk endrin av elveløp Stor rad P Grøsetbekken Moderat Fulldyrket mark Middels rad T Spredt bebyelse Stor rad Fiskevandrinshinder Middels rad Bekker fra Lanbera Moderat Industri (ikke-ippc) Ukjent rad P Fysisk endrin av elveløp Stor rad eitanbekken Moderat Nedlat industriområde Stor rad P Annen reulerin Liten rad Soknesbekken Moderat enseanle 2 PE Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Fysisk endrin av elveløp Stor rad Andre introduserte arter Liten rad Skjerva Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Ukjent rad Side 22 av 60

23 Skårvollbekken Gyllbekken Gresja inåa Ulva -Kleivabekken Bjørkbekken Skilbreia i Lundesokna Havsbakkbekken Moderat enseanle 2 PE Liten rad P Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Middels rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Fiskevandrinshinder Middels rad Dumpin/fyllin av masser Liten rad Moderat Fulldyrket mark Liten rad P Spredt bebyelse Liten rad Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Moderat Annen punktkilde Ukjent rad P Fulldyrket mark Middels rad Bekkelukkin Svært stor rad Moderat Annen landbrukskilde Ukjent rad T Spredt bebyelse Liten rad Annen diffus forurensnin Ukjent rad Fiskevandrinshinder Middels rad Moderat Spredt bebyelse Ukjent rad P Moderat Uten minstevannsførin Stor rad Moderat Annen reulerin Ukjent rad Moderat Annen punktkilde Ukjent rad T Side 23 av 60

24 Spredt bebyelse Liten rad Fiskevandrinshinder Middels rad Eidåa Moderat enseanle 2 PE Middels rad T Annen landbrukskilde Middels rad Flomverk o forbyniner Ukjent rad Fiskevandrinshinder Middels rad emna Moderat Spredt bebyelse Ukjent rad T Fiskevandrinshinder Middels rad Annen påvirknin Ukjent rad Øyabekken Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Annen diffus forurensnin Ukjent rad Fiskevandrinshinder Stor rad Nedre del av Gaula Moderat Fulldyrket mark Middels rad P / J Spredt bebyelse Middels rad Flomverk o forbyniner Stor rad Ila nedre del, bekkefelt Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Annen diffus forurensnin Middels rad Ila, nedre del Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Annen diffus forurensnin Middels rad Grøftin av landområder Ukjent rad Bjørbekken Moderat Transport/infrastruktur Ukjent rad P Spredt bebyelse Middels rad Annen diffus forurensnin Ukjent rad Side 24 av 60

25 Buvatnet, bekkefelt Grinnibekken Børselva øvre del Vennabekken Mora Mora, tilløpsbekker nord-øst Setra Hammerbekken Sidebekker til Hammerbekken Meia Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Moderat enseanle 2 PE Middels rad T Fulldyrket mark Middels rad Uten minstevannsførin Stor rad Moderat enseanle 2 PE Uvesentli rad P Fulldyrket mark Stor rad Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Beite o en Middels rad Spredt bebyelse Middels rad Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Flomverk o forbyniner Middels rad Uten minstevannsførin Middels rad Moderat Bekkelukkin Svært stor rad P Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Side 25 av 60

26 Håen, tilløpsbekker Sama Lundesokna Samsjøen, tilløpsbekker Holta Hukla, nedre del Stavilla nedre del, tilløpsbekker Stavilla, nedre del Søppelfylliner Ukjent rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Annen reulerin Middels rad Fiskevandrinshinder Liten rad Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Uten minstevannsførin Stor rad Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Uten minstevannsførin Stor rad Annen reulerin Liten rad Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Annen reulerin Middels rad Fiskevandrinshinder Stor rad Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Uten minstevannsførin Stor rad Fiskevandrinshinder Middels rad Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Uten minstevannsførin Stor rad Fiskevandrinshinder Middels rad Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Fysisk endrin av elveløp Middels rad Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Side 26 av 60

27 Sokna, tilløpsbekker amstadsjøen, tilløpsbekker Verma Litjburusjøen, tilløpsbekker Moabekken Litjbælinsjøen, tilløpsbekker Bælina, nedre del Avfallsdeponi - bekk i Holta Holta med sidebekker Aunerenda, bekker Annen diffus forurensnin Middels rad Vannuttak til vannkraftverk Middels rad Andre introduserte arter Ukjent rad Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Fysisk endrin av elveløp Middels rad Moderat Annen landbrukskilde Liten rad P Spredt bebyelse Stor rad Moderat Annen landbrukskilde Liten rad P Spredt bebyelse Stor rad Moderat Annen reulerin Middels rad P Fiskevandrinshinder Liten rad Moderat Beite o en Liten rad P Spredt bebyelse Liten rad Dumpin/fyllin av masser Ukjent rad Moderat Annen reulerin Ukjent rad P Moderat Hytter Ukjent rad P Uten minstevannsførin Ukjent rad Moderat Søppelfylliner Ukjent rad P Moderat enseanle 2 PE Liten rad P Husdyrhold/husdyrjødsel Stor rad Spredt bebyelse Stor rad Side 27 av 60

28 Holda, midtre del Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Fysisk endrin av elveløp Stor rad Dyråa - Saksvollbekken Moderat Industri (ikke-ippc) Liten rad P Spredt bebyelse Middels rad Søppelfylliner Ukjent rad Mindre bekker i nedre Melhus Moderat Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Ukjent rad Gaula jennom Ålen Moderat enseanle 2 PE Middels rad P / J Spredt bebyelse Middels rad Gruver Middels rad Ørekyt Middels rad Gaula, Gaulhåen til eitan Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Gruver Ukjent rad Hesja, sidebekker i Hesetrenda, øst Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Gruver Ukjent rad onsåa Moderat Annen landbrukskilde Middels rad T / J Uten minstevannsførin Middels rad ula Moderat Spredt bebyelse Middels rad P Gruver Middels rad Søppelfylliner Middels rad Hesja, nedre del Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Gruver Middels rad Side 28 av 60

29 Gaula mellom Holta o Hesja Bekker på Byneset (Aunbekken,Lausetbekken,mfl) Vadbekken Ebekken- Eanbekken Gaula, små landbruksbekker ved Hovin Sokna Sokna Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Gruver Stor rad Annen diffus forurensnin Middels rad Moderat Fulldyrket mark Stor rad P Spredt bebyelse Middels rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Moderat Annen landbrukskilde Middels rad T / J Annen diffus forurensnin Liten rad Fiskevandrinshinder Liten rad Moderat enseanle 2 PE Stor rad P Fulldyrket mark Stor rad Spredt bebyelse Middels rad Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Moderat enseanle 2 PE Middels rad P Fulldyrket mark Middels rad Spredt bebyelse Middels rad Annen diffus forurensnin Middels rad Flomverk o forbyniner Stor rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Moderat enseanle 2 PE Middels rad P Fulldyrket mark Middels rad Side 29 av 60

30 Spredt bebyelse Middels rad Annen diffus forurensnin Middels rad Flomverk o forbyniner Stor rad Fysisk endrin av elveløp Middels rad Gammelelva Støren Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Annen diffus forurensnin Middels rad Gaula, landbruksbekker Helemo-Kvål Moderat Fulldyrket mark Stor rad P Annen landbrukskilde Middels rad Spredt bebyelse Liten rad Gaula øvre del Moderat Gruver Stor rad P Med minstevannsførin Middels rad Holta ved auberfossen Moderat Med minstevannsførin Middels rad P Fiskevandrinshinder Ukjent rad Sidebekker til Vida-vestre o øvre Moderat Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Vida - midtre del Moderat enseanle 2 PE Middels rad T Flomverk o forbyniner Stor rad Uten minstevannsførin Stor rad Kvålsbekken Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Liten rad Flomverk o forbyniner Middels rad Konstadbekken Moderat Spredt bebyelse Middels rad T Annen reulerin Middels rad Bøvra Moderat enseanle 2 PE Middels rad P Annen landbrukskilde Middels rad Fiskevandrinshinder Middels rad Side 30 av 60

31 Børselva, nedre Moderat Flomverk o forbyniner Stor rad T Uten minstevannsførin Stor rad Loddbekken Moderat Fulldyrket mark Stor rad P Annen landbrukskilde Middels rad Annen diffus forurensnin Stor rad Fiskevandrinshinder Liten rad Loa Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Annen diffus forurensnin Middels rad Uten minstevannsførin Stor rad Herjåa God Annen landbrukskilde Liten rad P Kraftverksdam Ukjent rad Annen påvirknin Liten rad Andre introduserte arter Middels rad Drøya i Haltdalen God Skobruk Ukjent rad T Almlibekken God Fulldyrket mark Ukjent rad P Fysisk endrin av elveløp Middels rad Bekkelukkin Stor rad Fiskevandrinshinder Stor rad Kaldvella, nedre del God Annen landbrukskilde Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Fiskeoppdrett Middels rad Sama, tilløpsbekker God Spredt bebyelse Middels rad P Gaula, sidebekker sør, Gilset - Almås God Skobruk Ukjent rad P Gaula, tilløpsbekker Enan - Svøljatunellen God Fulldyrket mark Middels rad P Side 31 av 60

32 ølja Gaula, tilløpsbekker fra HV treninsfelt Gaula, tilløpsbekker Svøljatunnelen - Holda Gaula, Støren-Lundamo Gaula fra Gruvbekken - Sya Navn på vannforekomst Gruvdamman Lille Gruvdammen Inntaksmaasin Lundesokna Spredt bebyelse Middels rad God Spredt bebyelse Liten rad P Gruver Ukjent rad God Transport/infrastruktur Ukjent rad P Spredt bebyelse Ukjent rad Vannuttak til snøproduksjon Ukjent rad Annen påvirknin Ukjent rad God Spredt bebyelse Ukjent rad P God Industri (ikke-ippc) Middels rad P / J Byer/tettsteder Ukjent rad Annen landbrukskilde Middels rad Transport/infrastruktur Ukjent rad Spredt bebyelse Liten rad Muli risiko Udefinert Gruver Middels rad P ID Vann- Tilstand Type Nett Påvirknin Påvirkninsrad overvåknin L Gruver Stor rad T L Gruver Stor rad T L Vannkraftsdam Stor rad P Nydammen 122- Vannkraftsdam Stor rad P Side 32 av 60

33 Våddån Buvatnet Djupsjøen Gammelelva Gaustadvatnet Holtsjøen Håen Lauen L Vannuttak til vannkraftverk Stor rad L Udefinert Fulldyrket mark Middels rad P Spredt bebyelse Ukjent rad L Moderat Annen diffus forurensnin Liten rad P Industrier Ukjent rad Transport/infrastruktur Ukjent rad L Moderat Vannførinsreulerin Stor rad P Vannkraftsdam Stor rad L Moderat Annen diffus forurensnin Ukjent rad T Fulldyrket mark Middels rad L Moderat Annen landbrukskilde Middels rad P Fiskevandrinshinder Liten rad enseanle 2 PE Middels rad L Moderat Grøftin av landområde Ukjent rad P Spredt bebyelse Liten rad Vannførinsreulerin Liten rad L Moderat Vannførinsreulerin Stor rad P L Moderat Annen landbrukskilde Stor rad P Vannførinsreulerin Stor rad Side 33 av 60

34 Lille Bellinsjø ossvatnet Samsjøen Store Burusjøen Sætervatnet Ånøya Forolsjøen amstadsjøen ulsjøen Vannkraftsdam Stor rad L Moderat Andre introduserte arter Ukjent rad P/J Vannkraftsdam Middels rad L Moderat Drikkevannsforsynin Middels rad P L Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Vannførinsreulerin Stor rad L Moderat Spredt bebyelse Liten rad P Vannførinsreulerin Liten rad L Moderat Vannkraftsdam Stor rad P Vannuttak til vannkraftverk Stor rad L Moderat Beite o en Middels rad P Spredt bebyelse Middels rad Vannkraftsdam Middels rad L God Fiske Liten rad P L God Annen landbrukskilde Liten rad P Spredt bebyelse Middels rad L God Spredt bebyelse Stor rad P Side 34 av 60

35 Basisovervåkin KOPIET FA OVESIKT FA IVE Nasjonale myndiheter har ansvar for å planlee o søre for å jennomføre basisovervåkin. Basisovervåkina skal jennomføres i et fast nettverk av overvåkinsstasjoner o skal omfatte både referansestasjoner i vannforekomster med inen- eller lite menneskeli påvirknin, o overvåkinsstasjoner i påvirka vannforekomster. Ved planlein av de reionale overvåkinsprorammene er det vikti å være klar over eventuelle stasjoner for basisovervåkin i samme vannområde o hvordan disse prøvetas, med tanke på samordnin av all overvåkin i reionen. Miljødirektoratet har ansvar for å oppdatere de nasjonale databasene med overvåkinsnettverk o overvåkinsresultater for basisovervåkinen. I vannområde Gaula er det basisovervåknin i utvalte kyst-, elve- o innsjøforekomster. Dette er vist i tabell 2. Tabellene er presentert pr vannkateori; kystvann, elv o innsjø. Tabell2: Oversikt over basisovervåkin i vannområdet Gaula Tabeller Gaula\Tabell 2a kystvann Gaula.xlsx Tabeller Gaula\Tabell 2b elv Gaula.xlsx Tabeller Gaula\Tabell 2c innsjø Gaula.xlsx Fi. 1: Basisovervåkin i vannområde Gaula (kartene skal produseres av NVE sentralt) Tiltaksorientert overvåkin Tiltaksorientert overvåkin jennomføres for å planlee tiltak o overvåke effekten av jennomførte tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirknin skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkateoriene o påvirkninene er itt i Klassifiserinsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåkin skal det benyttes standard overvåkinsmetodikk slik at resultatene er sammenlinbare med resultatene fra basisovervåkinen. En tiltaksorientert overvåkin skal jennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakinsfrekvens o omdrev vil kunne variere over tid, avheni av vannforekomstens eenskaper o problemets eller tiltakets art. («Frekvens» er antall prøver pr. år, «omdrev» anir med hvor mane års mellomrom overvåkina jennomføres; 1 er hvert år, 2 er annethvert år osv.) Planlat prøvetakinsfrekvens o omdrev for den enkelte vannforekomst er itt i tabell 3. Overvåkninen i tabell 3 er i stor rad standardisert. Endeli oversikt over behovet for antall overvåkninsstasjoner, parametere, frekvens o omdrev får man ikke før man har startet opp med detaljplanlein/befarin av vannforekomsten. I tille er vannforekomstene med svært dårli Side 35 av 60

36 tilstand satt øverst. Det er ikke dermed sat at tiltak skal jennomføres først der, men det er naturli at disse har en høy prioritet. Tabellene er presentert pr vannkateori; kystvann, elv o innsjø. Tabell 3: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåkin i Gaula vannområde. Tabeller Gaula\Tabell 3a kystvann Gaula.xlsx Tabeller Gaula\Tabell 3b elv Gaula.xlsx Tabeller Gaula\Tabell 3c innsjø Gaula.xlsx Fi. 2:Tiltaksorientert overvåkin i Gaula vannområde. (Kart over lokaliteter for tiltaksorientert overvåkin i vannområdet. Kartene skal produseres av NVE sentralt) Problemkartlein Desin for problemkartlein vil være avheni både av vannforekomstens eenskaper o problemets art. Det bør så lant som muli brukes standard overvåkinsmetodikk, men ved problemkartlein kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utanspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det forelier kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlein i en vannforekomst vil vanlivis være mer kortvari enn tiltaksorientert overvåkin. Planlat prøvetakinsfrekvens o omdrev («Frekvens» er antall prøver pr. år, «omdrev» anir med hvor mane års mellomrom overvåkina jennomføres; 1 er hvert år, 2 er annethvert år osv.) for den enkelte vannforekomst er itt i tabell 4. Overvåkninen i tabell 4 er i stor rad standardisert. Endeli oversikt over behovet for antall overvåkninsstasjoner, parametere, frekvens o omdrev får man ikke før man har startet opp med detaljplanlein/befarin av vannforekomsten. I tille er vannforekomstene med svært dårli tilstand satt øverst. Det er ikke dermed sat at overvåkin skal iverksettes først der, men det er naturli at disse har en høy prioritet i forhold til å senere kunne iverksette tiltak. Tabellene er presentert pr vannkateori; elv o innsjø. Det er ikke planlat problemkartlein i kystvannforekomster i Gaula vannområde. Tabell 4: Detaljert plan for problemkartlein i vannområde Gaula. Tabeller Gaula\Tabell 4b elv Gaula.xlsx Tabeller Gaula\Tabell 4c innsjø Gaula.xlsx Fi. 3: Problemkartlein i vannområde Gaula. Side 36 av 60

37 (Kart over lokaliteter for tiltaksorientert overvåkin i vannområdet. Kartene skal produseres av NVE sentralt) Oversikt over relevante konsesjoner o utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåkin o til dels problemkartlein skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er itt en konsesjon eller tillatelse til påvirkninen eller innrepet er det som reel itt vilkår som ir hjemmel for å pålee konsesjonshaver å betale for overvåkin eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike reistre hos de ansvarlie pålesmyndihetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser o itte påle. Det er disse reistrene det vises til i tabellen under. Id for konsesjoner o tillatelser finnes hos konsesjonsiver, NVE, Klif (nå Miljødirektoratet), Fiskeridirektoratet osv. Hver myndihet har sine systemer for reistrerin av enkeltsaker, slik at oppsettet for konsesjons ID vil variere i tabellen. Pr inneholder tabellen kun informasjon innenfor Fylkesmannen i Sør-Trøndela sitt myndihetsområde. Tabell 5: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner o påle for Gaula vannområde. Tabeller Gaula\Tabell 5 konsesjoner Gaula.xlsx Kostnader o finansierin Ansvaret for finansierin varierer for de ulike typer overvåkin. Basisovervåkina skal i hovedsak finansieres av nasjonale myndiheter mens problemkartlein o tiltaksorientert overvåkin i utanspunktet skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». For alle typer overvåkin kan det være aktuelt med ulike typer av spleisela mellom flere offentlie o private aktører. Tabell 6 ir en oversikt over utifter for problemkartlein o tiltaksorientert overvåkin pr. vannforekomst, både årlie utifter o totale utifter for planperioden Finansierinsplanen i tabell 6 er oså tilpasset et opple med spleisela med fordelin av utifter på ulike aktører. Det er mane forhold som vil påvirke kostnadene ved et overvåkinsproram. Tallene i tabellen må derfor betraktes som kostnadsansla som kan være nyttie å ha med se i den videre planlein av overvåkin. Tabellen er presentert med alle vannkateoriene (kystvann, elv o innsjø) samlet. Tabell 6: Kostnader o finansierin for Gaula vannområde. Tabeller Gaula\Tabell 6 kostnad_finansierin Gaula.xlsx Stasjonsnett Side 37 av 60

38 Tabell 7 ir en oversikt over eksisterende stasjoner pr utanen av Stasjonen (vannlokalitetene) er oppitt med det navnet de har i Vannmiljø, som er miljøforvaltninens system for kartleins- o overvåkinsdata i vann. Dersom stasjonen enda ikke er reistrert i Vannmiljø, er den itt et navn som den senere blir reistrert med i Vannmiljø. Stasjonene er stedfestet med koordinater i UTM 33. For vannlokaliteter der hele eller deler av en innsjø utjør stasjonen, er det i stedet for koordinater oppitt innsjønummer fra NVEs innsjøreister eller småvann-id fra DNs (nå Miljødirektoratet) småvannsreister. Både innsjønummer o småvann-id er lett tiljeneli i Vannmiljø, o kan søkes opp for å finne ijen stasjonene o alle reistrerte data i systemet. Tabell 7: Stasjonsnett for Gaula vannområde. Tabeller Gaula\Tabell 7 stasjonsnett Gaula.xlsx *oppis fra liste over SamplinMethodID i **oppis fra liste over AnalysisMethodID i Fi. 4: Basisovervåkin, tiltaksorientert overvåkin o problemkartlein i vannområde Gaula. Basisovervåkin: rønn, tiltaksorientert overvåkin: rød, problemkartlein: ul. (Dette kartet viser all overvåkinsaktivitet i vannområdet samla, de ulike overvåkinsaktivitetene skilt med ulike farer. Kartet skal produseres av NVE sentralt) Vannområde Nea-Nidelva Oversikt Det skal etter vannforskriften jennomføres overvåkin i alle overflate- o runnvannsforekomster som har risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Denne overvåkninsplanen inneholder foreløpi kun overflatevannforekomster. Overvåkninen deles inn i problemkartlein, tiltaksorientert overvåknin o basisovervåknin. Dersom det er uklart hva som er problemet, eventuelt hvor stort problemet er, skal det jennomføres problemkartlein i vannforekomsten. Tiltaksorientert overvåknin jennomføres der kunnskapsrunnlaet er odt nok til å planlee eller iverksette tiltak. Basisovervåkina vil overvåke lansiktie utviklinstrender o blir planlat av sentrale myndiheter. Basisovervåknina vil omfatte vannforekomster med od eller svært od økoloisk tilstand. epresentativ overvåkin kan benyttes i vannforekomster som er like i eenskaper o påvirkninsbilde. Det betyr at resultatene fra en vannforekomst kan brukes for å vurdere tilstand i en annen vannforekomst av samme type med tilsvarende påvirknin. I forhold til overvåknin brukes berepet «mest følsomme kvalitetselement». Dette har sammenhen med at ulike kvalitetselement vil reaere ulikt på ulike påvirkniner. Et kvalitetselement kan imidlertid respondere på flere ulike påvirkninstyper, o kan dermed brukes i flere Side 38 av 60