SIKKERHET STATUS OG SIGNALER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKKERHET STATUS OG SIGNALER 2014-2015"

Transkript

1 SIKKERHET STAT U S O G S I G N A L E R

2 KJÆRE LESER INNHOLD Vi har et mål. Vi ønsker å skrive så enkelt som muli om saker som ikke er spesielt enkle. Motivet er å øke kunnskap, skape enasjement o forståelse for selve fundamentet i petroleumsvirksomheten: Sikkerhet for mennesker, miljø o materielle verdier. Trykksaken du har foran de, er Ptils årsrapport i maasinform. Sikkerhet status o sinaler utis for å oppsummere året som ikk o se inn i krystallkula for perioden som lier foran oss. Kula inneholder sterke bilder, tøffe ord o tydelie merkelapper ved innanen til Kostnadspress o oljeprisfall er hyppi repetert i rødt. Levetidsforlenelse o vedlikeholdsbehov beveer se krafti o krevende i sentrum - mens uttrykk som muliheter o forenklin leer en mer yllen aura rundt det hele. Ptil hamrer for tida inn noen hovedbudskaper så ofte som muli: Innsparin skal ikke skje på bekostnin av sikkerhet. Endrinsprosesser skal styrke satsinen på sikkerhet, ikke motsatt. Ansvaret for å drive forsvarli o søre for kontinuerli forbedrin av sikkerheten lier fast. Hos selskapene. Les mer om dette i intervjuet med direktør Anne Myhrvold på side 4. I maasinet kan du oså sette de inn i Ptils nye hovedprioriterin for 2015; Sikker senfase. Vi oppsummerer sju år med stor oppmerksomhet på Risikoutsatte rupper, o vi lar de møte saker o personer som vil pree Nores største nærin en od stund framover. God lesin! Iner Anda Sjefredaktør Foto omsla: Veard Breie Hovedsinaler 4 SIKKER SENFASE: Til siste dråpe 8 Smarte spørsmål 14 Falee fasettar 15 Sentrale utfordriner 18 RISIKOUTSATTE GRUPPER: Risiko på ramme alvor 22 Søkelys på stillas 23 Hva påvirker risiko? 24 Med rett til å meina 25 AKTUELLE SAKER: 500 års boreerfarin 28 Mulihetsrommet 32 Krever sikkerhet for Statoils Step 36 Ansvar for store o små 40 Innenfor o utenfor 43 Ptils ukjente alias 44 Lykkele landan 45 Kontinuerli koordinerin 46 Stødi kurs for SUT 49 Forkortelser i publikasjonen: Ptil: Petroleumstilsynet HMS: Helse, miljø o sikkerhet RNNP: Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet IKT: Informasjons- o kommunikasjonsteknoloi ISO: Isolasjon, stillas o overflatebehandlin KPI: Key Performance Indicators NTNU: Nores teknisk naturvitenskapelie universitet PUD: Plan for utviklin o drift UiS: Universitetet i Stavaner Ospar: Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlie Atlanterhavet. Den ble sinert i 1992 o kombinerer Oslokonvensjonen fra 1972 om dumpin i sjøen o Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensin. Navnet Ospar er en sammentreknin av Oslo Paris. 2 PTIL

3 AV: INGER ANDA Dramatiske endriner preer norsk olje- o assvirksomhet. Ptil-direktør Anne Myhrvold er imidlertid klar på én tin: Sparin skal ikke ramme den kontinuerlie forbedrinen av sikkerheten. Men hun ser jerne at selskapene reduserer den uhorvelie menden av dokumenter o prosedyrer som ofte laes. Oljeprisfallet i 2014 o videre inn i 2015 har itt petroleumsbransjen et nytt ansikt, der trekkene prees av bekymrin o sparekrav. - Nærinen er inne i en meet vikti periode på flere områder. Avjørelser som fattes nå, skal vi leve med lene. Derfor er det vikti at selskapene tar val som ivaretar sikkerhet o arbeidsmiljø både på kort o lan sikt, sier Myhrvold. - I bunn for alle beslutniner skal særli to hensyn ivaretas: Krav til forsvarlihet o kontinuerli forbedrin av sikkerheten. - Heller ikke i tider med kutt o INGEN SPAREKNIV FOR SIKKERHET innsparin er det anlednin til å å på akkord med disse runnleende prinsippene, understreker hun. SELSKAPSINTERNE PROSEDYRER I forbindelse med diskusjonene rundt kostnadspress o omstillin rettes det ofte kritikk mot den store menden dokumentasjonskrav o prosedyrer som verserer i oljebransjen. Innvendinene støttes av Ptil-direktøren. - Over tid har vi sett at mane selskaper utvikler en kultur der nye dokumenter o prosedyrer blir lat på toppen av eksisterende dokumenter o prosedyrer. I sum kan dette bli uhåndterli o lite hensiktsmessi. - Petroleumsreelverket er funksjonelt; det beskriver hvilket nivå sikkerheten skal ha o henviser til enkelte prosedyrekrav. Hvordan man veler å møte sikkerhetskravene, er i stor rad opp til selskapene. Det er de som laer styrinssystemene o som ofte veler å utvikle tillesprosedyrer o dokumentasjonskrav. - Selskapene bør benytte denne omstillinsfasen til å forenkle systemene sine. Det kan ane både sikkerheten o effektiviserinen. - Oså i forbindelse med risikoanalyser har nærinen en vei å å. Vi ser at det utføres mye arbeid som ikke nødvendivis styrker sikkerheten. Vår oppfordrin til selskapene er å vurdere om analysene o prosedyrene tjener hensikten. Ptil vil jobbe med disse problemstillinene framover. SIKKER SENFASE Nærinens arbeid med å kutte kostnader blir ikke enklere av at norsk sokkel får stadi flere felt o innretniner i senfase. Resultatet er marinal fortjeneste som føle av redusert produksjon o økte kostnader. For 2015 har Ptil definert Sikker senfase som ny hovedprioriterin. - Målet for Ptil er å bidra til at felt, innretniner o anle i senfase drives forsvarli o i samsvar med reelverket, sier Myhrvold. - Utfordrinen vår til nærinen er at kravet om forsvarli virksomhet skal føle innretniner o aktivitet jennom hele livsløpet. - Selskapene skal utarbeide robuste planer, prioritere vedlikehold o søre for teknisk sikkerhet o interitet; kort sat styre mot framtiden. - Vedlikeholdsstyrin er meet sentralt i så måte. La oss lære av UK, der flere felt har måttet stene ned for tidli på runn av manlende vedlikehold o modifikasjoner. - Det er ikke slik man skaper størst muli verdier for samfunnet. MOT NORD Oså i 2014 lanserte Ptil en ny hovedprioriterin, Nord. Denne står fast i Vi forventer at nærinen jobber med definerte problemstilliner i Barentshavet, blant annet de som ble presentert av Norsk olje o ass i november Ptil arbeider oså aktivt med ene prosjekter rettet mot sikker aktivitet i nord. - Samarbeid om sikkerhetsmessie utfordriner er en vikti oppfordrin til industrien. Vi vet at selskapene kan når de ser en hensikt hele 33 av dem ikk sammen om innsamlin av 3Dseismikk i Barentshavet sørøst. - Å kunne er ikke nok; de må oså ville. Dette handler om å være framtidsrettet, påpeker direktøren. Som et ledd i Ptils satsin på Barentshavet, skal myndihetene arranere en Arctic Safety Summit i Tromsø på senhøsten Vi har ambisjoner med arranementet. Målet er å jøre opp status o tenke framover. Med dette formålet vil vi innlede summiten med en topplederkonferanse som samler de viktiste beslutninstakerne o premissleverandørene for sikker aktivitet i nord: Nærinens toppledere, statsråder, øvrie myndihetsrepresentanter, faforeninsledere o internasjonale aktører med erfarin fra Arktis.* SIKKERHET OG SAMARBEID Ptils overordnete vurderin er at sikkerheten i petroleumsvirksomheten ANNE MYHRVOLD Kompetanse er en nøkkel til å kunne jennomføre endriner på en sikker o forsvarli måte. har hatt en rekke positive resultater de siste årene. Vi har ikke hatt dødsfall i nærinen siden 2009, o RNNP dokumenterer mane ode trender. - Men RNNP peker oså på flere områder som må forbedres, sier Myhrvold. - Særli innenfor selskapenes barrierestyrin ser vi store variasjoner. Her må det jøres en jobb, o Ptil kommer med nye initiativer på dette området. - Støyskader er fremdeles en stor utfordrin o hydrokarbonlekkasjer er en faktor vi bekymrer oss for. Vi ser at det har vært store variasjoner i størrelse o antall lekkasjer de siste årene, o etterlyser et stabilt lavere nivå. Enhver asslekkasje er én for mye. Trepartssamarbeidet er en runnpilar for RNNP. Sikkerhetsforum er opp-drasiver for arbeidet, o Ptil har de siste to årene styrket satsinen på forumet som arena for sentrale sikkerhetsdiskusjoner mellom partene. - Trepartssamarbeidet er svært vikti for Ptil, understreker Myhrvold. - Vi kommer til å føle opp at oså selskapene ivaretar sine forpliktelser på dette området i tiden framover. - Arbeid med effektiviserin betyr ikke at man kan kutte hjørner eller droppe partsinvolverin. Ansvarli virksomhet avhener av odt samarbeid mellom berørte parter. * Se nærmere omtale av Arctic Safety Summit 2015 på side PTIL

4 SIKKERT I ALLE FASER LANGT LIV PÅ FIRE HJUL: Biler er en rei metafor når vi skal forklare Ptils nye hovedprioriterin Sikker senfase. I likhet med felt o innretniner på norsk sokkel, kan biler ha ulikt utstyr o ulik alder, uten at dét er avjørende for sikker drift. En veteranbil kan kjøres forsvarli, forutsatt at sikkerhetskritiske systemer o utstyr er i orden. Bruken må selvsat berenses til hva bilen er enet for. Sentralt for sikkerheten er oså hvem som sitter bak rattet. Det handler om kunnskap, erfarin o risikoforståelse, om ansvarlihet, oppmerksomhet o evnen til å ta de rette beslutninene. Om bilen er splitter ny eller snart skal skrotes; all kjørin må uansett foreå forsvarli o i henhold til krav o reler. (Foto: Veard Breie) 6 PTIL

5 AV: ØYVIND MIDTTUN SIKKER SENFASE TIL SISTE DRÅPE Når marinene minker, kan sikkerheten bli satt på prøve. Ptils nye hovedprioriterin handler om hva som må til for å drive virksomheten sikkert oså i senfase. KOST Alt til sin tid, oså oljeo assproduksjon. Etter 10, 20 eller 50 års drift kan det være stopp. Ikke fordi reservoarene er tømt, men fordi det ikke lønner se å utvinne mer. I den siste fasen, når felt o innretniner nærmer se nedstenin, volumene minker, kostnadene øker o inntektene svinner, kan det være utfordrende å opprettholde sikker drift. - Det er vikti for oss å slå fast at kravene til sikkerhet er de samme i alle faser. Men betinelsene er annerledes, o vi ser at nærinen står overfor utfordriner i senfase, sier tilsynsdirektør Invill H. Foss i Ptil. - Dette er bakrunnen for at Ptil i 2015 har definert Sikker senfase som én av våre fire hovedprioriteriner. Målet med prioriterinen er å bidra til at felt, innretniner o anle i senfase drives forsvarli o i tråd med reelverket, forklarer hun. - En stor o økende andel av norsk petroleumsvirksomhet er preet av marinal fortjeneste, som føle av redusert produksjon o økte kostnader. På flere områder ser vi at reelverkskrav o forsvarli virksomhet utfordres. Det er sterkt press for å opprettholde sysselsettin o produksjon. - Alle vil ha drift lenst muli. Men når alle ode hensyn skal balanseres, kan sikkerheten bli satt på prøve, sier tilsynsdirektøren. - Selskapene o nærinen må vise at de består prøven. Det finnes inen kjapp-kjapp-løsnin. INNSATSVILJE - Ptils oppfølin av nærinen er risikobasert, det vil si at vi retter innsatsen mot områder der vi mener risikoen er størst. I senfase ser vi klare utfordriner o oppaver som må håndteres. Her er det ekstra vikti at nærinen jør en innsats i årene som kommer. Dette jelder for de SENFASE PRODUKSJON TID 8 PTIL

6 SIKKER SENFASE ansvarlie selskapene, partene i nærinen o oss som tilsynsmyndihet, påpeker Foss. - Nærinen må sikre at utfordriner knyttet til senfase ikke kommer i konflikt med forsvarli virksomhet. Det er ikke aktuelt å å på akkord med sikker drift, sier tilsynsdirektøren o poenterer: - Produksjonen kan falle, inntektene kan minke, men vi odtar ikke at det år ut over sikkerheten. ALDRING Sikker senfase byer videre på arbeidet som ble jort jennom Ptils tidliere hovedprioriterin Aldrin o levetidsforlenelse. Dette var et prioritert område for myndihetene fra 2006 til o med I løpet av disse årene ble viktie resultater nådd, blant annet med tanke på økt kunnskap, standardiserin o utviklin av felles retninslinjer o metodikk. - Aldrende innretniner o utfordriner knyttet til drift ut over opprinneli planlat desinlevetid, er et sentralt punkt oså i den nye hovedprioriterinen, opplyser Ptils Eivind Jåsund. - Men tilnærminen jennom Sikker senfase er mer helhetli o dekker det store bildet feltplanlein, oranisatoriske forhold, arbeidsmiljø, beredskap, konstruksjonssikkerhet, vedlikeholdsstyrin o borin o brønnteknoloi, sier Jåsund. Sammen med kollea Sivart Zachariassen leder han prosjektruppen for den nye hovedprioriterinen. LEVETID Desinlevetiden for innretninene på norsk sokkel varierer, avheni av utvinninspotensiale o produksjonsprofil. Mane innretniner er i utanspunktet desinet for en levetid på mellom 15 o 25 år. Ny teknoloi o nye utvinninsmetoder har jort det muli å øke utvinninen o forlene levetiden på mane felt. Dermed har amle innretniner fått utvidet levetiden både én o to aner i forhold til opprinneli plan. Grovt renet kan vi si at cirka halvparten av innretninene på norsk sokkel nå har nådd levetiden de opprinneli var desinet for. Dette betyr imidlertid ikke at innretninene ikke oppfyller kravene til forsvarli virksomhet. ØKONOMI Senfase dreier se om restverdier: De siste fatene med olje, de siste kubikkmeterne ass, de siste kronene inn på konto. Med reduserte driftsmariner kommer press for å redusere kostnader. Vedlikehold, investeriner o oranisasjon kan bli utsatt for kutt for å skvise ut siste rest av lønnsomhet. - Vår bekymrin er at beslutninsrunnlaet for reduksjon av for eksempel vedlikehold, ikke er tilstrekkeli - fordi kunnskapen om vedlikeholdsbehovet er manelfull. Dette har vi Rammeforskriften 10 - forsvarli virksomhet Virksomheten skal være forsvarli både ut fra en enkeltvis o samlet vurderin av alle faktorer som har betydnin for planlein o jennomførin av virksomheten når det jelder helse, miljø o sikkerhet. Det skal oså sett tendenser til i våre ranskiner o andre tilsynsaktiviteter, sier Jåsund. - Bruk av eksisterende innretniner på norsk sokkel vil være od økonomi for både samfunnet o nærinen. Men dette forutsetter at man opprettholder høy reularitet, som vi ijen vet hener nøye sammen med odt vedlikehold. - På britisk sektor er det dokumentert at innretniner i senfase har urovekkende lav reularitet. Dette er en situasjon vi ikke ønsker oss i Nore, understreker han. PLANLEGGING - God planlein er et vikti stikkord. Det jelder å tenke lansikti. Ha planene klare for senfase så tidli som muli. Bye robust o vedlikeholde rikti, sier Zachariassen. - Det er muli å ta høyde for en eventuell levetidsforlenelse allerede når felt o innretniner er på tenebrettet, fastslår han. - Eldre innretniner er satt sammen av komponenter o systemer fra ulike tidsepoker. De er med andre ord svært komplekse, o dette stiller spesielle krav til kompetansen i oranisasjonen som skal forstå o håndtere risikobildet, sier Zachariassen. - Granskin av alvorlie hendelser på eldre innretniner i senfase viser at denne kompetansen har avjørende betydnin. - Senfaseproduksjon kan være motivasjonsmessi krevende. Man kan lett miste fokus når produksjonen år mot tas hensyn til de enkelte virksomhetenes eenart, stedlie forhold o operasjonelle forutsetniner. Et høyt nivå for helse, miljø o sikkerhet skal etableres, opprettholdes o videreutvikles. nedstenin. Mane ansatte vil kanskje orientere se mot jobber med bedre framtidsutsikter. - I denne sammenhenen betyr det mye at selskapene opprettholder o videreutvikler arbeidsmiljøet, i tille til å fokusere på sikker drift, sier Zachariassen. BESLUTNINGSGRUNNLAG I henhold til reelverket skal det jennomføres risikovurderiner o -analyser i alle faser av virksomheten. Analysene funerer som beslutninsrunnla, o er viktie for å opprettholde et forsvarli sikkerhetsnivå o bidra til kontinuerli forbedrin av sikkerheten. - Dette jelder oså i senfase. Nærinen bør merke se at risikoberepet i reelverket er endret, o i større rad vektleer usikkerhet. - Vi har sett eksempler på at risikoanalyser brukes o oppfattes som eksakt vitenskap, uten at man tar tilstrekkeli hensyn til usikkerheten i underlaet o metoden analysen byer på. - Betinelsene i senfase, med sterkt press for å opprettholde produksjon, kan i insentiver til å framskaffe de «riktie» risikoanalysene, framholder Zachariassen. - Nærinen må søre for at analysene som blir utført, er formålstjenlie o i tråd med reelverkets prinsipper. KARTLEGGING OG TILSYN En vikti del av arbeidet med hovedprioriterinen Sikker senfase er å bidra med kunnskap o omsette den i et faktabasert risikobilde. Ptils arbeid vil i første fase handle om å kartlee situasjonen, få oversikt over utfordrinene, systematisere kunnskapen o definere eventuelle kunnskapsbehov. Mane av utfordrinene er likevel kjente, o vil føles opp jennom konkrete tilsynsaktiviter. I 2015 vil Ptil særli lee vekt på følende tema: Planlein o styrin på feltnivå for å møte utfordriner i senfase. Selskapenes styrin av vedlikehold i senfase. Bore- o brønnaktivitet i senfase med vekt på pluin o forlatin av brønner. Planlein, prioriterin o jennomførin av modifikasjoner i senfase. ALDER IKKE ALT Alder kan være en vikti faktor når det jelder utfordriner i senfase. Men inen reel uten unntak. Huldrafeltet, et lite asso kondensatfelt i nordli del av Nordsjøen, er eksempelet på at senfase ikke bare dreier se om eldre innretniner o felt. Huldra ble satt i produksjon i 2001 o stent ned i Etter bare 13 år i produksjon kan Huldra vanskeli kalles en aldrende innretnin. Huldrafeltet falt likevel inn under definisjonen senfase den siste tiden fram til produksjonen ble stanset i beynnelsen av september i fjor. Iføle operatørselskapet Statoil er Huldra-innretninen i så od stand at den kan brukes på nytt. 10 PTIL

7 AV: MORTEN GJERSTAD & THOR GUNNAR DAHLE SIKKER SENFASE SENFASE Det finnes inen entydi definisjon av berepet senfase. I praksis år et felt eller innretnin inn i senfase når forholdet mellom inntjenin o kostnader beynner å utfordres. Det betyr at senfase ikke kan tidfestes til en bestemt alder, men vil avhene av en rekke faktorer som reservoarforhold o utbyinsløsnin. FORLENGET LEVETID Når rettihetshaverne leer fram plan for utbyin o drift (PUD) for et felt, skal det jøres rede for hvor lan levetid innretninene blir konstruert for. Dersom rettihetshaverne ønsker å drive innretninene lener enn planlat, må det søkes om samtykke til bruk ut over opprinneli planlat levetid. BEGREPSFORKLARINGER: DESIGNLEVETID Desinlevetid er den tiden innretninen er konstruert for å vare med hensyn til utmattin, korrosjon o linende. FORVENTET LEVETID Forventet levetid er den tiden innretninen antas å være i produksjon. Den kan være både kortere o lenre enn desinlevetiden. Eksempel: Betonunderstellet på Troll A har en desinlevetid på 70 år. Konstruksjoner i overbyninen har imidlertid kortere desinlevetid, fordi de er enklere å skifte ut i løpet av innretninens forventede levetid. PUD PUD odkjennes av Olje- o eneridepartementet eller av Stortinet, avheni av størrelsen (utbyinskostnaden) til prosjektet. PUD skal blant annet beskrive desinlevetid for innretninene. Ptil har myndihetsansvar for å vurdere PUD-søknader opp mot kravene i HMS-reelverket, o i en anbefalin til departementet basert på dette. Ptil kan i samtykke for bruk av innretniner o landanle ut over levetiden o de forutsetninene som ble lat til runn for odkjennelse av opprinneli PUD. Søknad om slikt samtykke må sendes inn minst ett år før den planlate levetiden utløper. Første funn av hydrokarboner på norsk sokkel på det som i da er Balderfeltet. Første drivverdie funn på Ekofiskfeltet. De eldste innretninene som ennå er i drift, ble ferdistilt: Ekofisk A, B, C o FTP. Innførin av krav i norsk reelverk om at operatøren skal søke om samtykke for å bruke en innretnin ut over opprinneli planlat levetid. FAKTORER MED PÅVIRKNING: Produksjonsprofil o reservoareenskaper Tillesressurser Oljepris Boreaktivitet Kostnadsnivå Ny teknoloi Nye driftsmodeller Nye aktører Endret formål for innretnin Investerinsvilje Klima- o miljøtrender ANTALL INNRETNINGER PÅ NORSK SOKKEL PER 1. JANUAR bunnfaste overflateinnretniner (mindre strukturer som brostøtte, flammetårn etc. er ikke medrenet). flyttbare innretniner med SUT (inkluderer oså innretniner som i da ikke er på norsk sokkel). rørledniner. Til sammen kilometer. havbunnsinnretniner (brønnrammer, manifolder, samlestrukturer for stierør, asskompresjonsenheter). Første samtykke til forlenet levetid for tre innretniner på Ulafeltet. SAMTYKKE TIL LETE- BORING TIDLIGFASE/ DOKU- MENTASJON BRUKS- SAMTYKKE SAMTYKKE(R) TIL FORLENGET LEVETID SAMTYKKE TIL STØRRE OM- BYGGING/ ENDRET BRUK SAMTYKKE TIL DISPO- NERING FJERNING TIDSLØP 12 MILEPÆLER VED PETROLEUMSAKTIVITET PLAN FOR UTVIKLING OG DRIFT (PUD) PTIL

8 SIKKER SENFASE AV: ØYVIND MIDTTUN SMARTE SPØRSMÅL Utfordrinene knyttet til sikker drift i senfase år dypt inn i enkeltdisipliner o på tvers av faområder i Ptil. Problemstillinene det jobbes med, er mane o sammensatte: FAGLEGE FASETTAR Sikker drift i seinfase vil by på ei rekke utfordrinar o problemstillinar for selskapa. Å handtera dei vil krevja fale prioriterin, samarbeid på tvers o stor merksemd frå leiarane si side. Kan redusert vedlikehold som føle av kostnadskutt i økt risiko? Kan manel på kompetanse jøre det krevende å ivareta kombinasjon av nytt o ammelt utstyr o systemer? Blir det jort nok for å identifisere ukjente risikofaktorer? Kan oranisatoriske endriner føre til svekkelse av sikkerhetsnivået? Kan kutt i bemanninen o økt individuell belastnin føre til neative konsekvenser for arbeidsmiljø o sikkerhet? Er selskapene tilbøyelie til å analysere se bort fra risiko? Vil arbeidet med å opprettholde o videreutvikle sikkerhetsnivået stanse? od risikostyrin er sentralt for aktivitet i seinfase. For sikker drift, i alle fasar, er det vikti å ha kontroll på kva for barrierar som trenst o kor ode dei er. I seinfase er det rimele å rekna med at spesielt tekniske system nærmar se aldersmessie utfordrinar. Sat med andre ord: At enkelte barrierar blir svakare. Då blir det desto viktiare å føla dei opp. Reelverket sitt krav til kontinuerli forbetrin jeld like fullt i seinfase. Aktørane må difor sikra at nødvendi forbetrinsarbeid ikkje stoppar opp. KONSTRUKSJON Konstruksjonssikkerheit er runnlejande for sikker drift. Innretninar o anle må til ei kvar tid møte krava i forskriftene. Når økonomien i et felt blir svakare o produksjonen snart skal stenjast, kan det bli meir merksemd om korleis ammalt utstyr, vedlikehald o inspeksjon skal handterast, eventuelt reduserast. Det er vikti å ha oversikt over endrinar i permanente o variable lastar o korleis desse verkar på innretninar o utstyr. Oriinale føresetnader for drift kan bli endra jennom levetida til eit felt, av til dømes meir korrosjon i brønnstraum eller transportrøyrleidninar. Det er vikti å vita kva konsekvensar dette kan få når det jeld auka korrosjon o erosjon. Endrinar i inspeksjon o vedlikehald kan ò føra til svekka sikkerheit på runn av auka korrosjon o redusert sjanse for å finna defektar i konstruksjon, røyrleidninar, fleksible røyr, maritime system o forankrin. VEDLIKEHALD I petroleumsverksemda kan styrin av vedlikehald vera ei krevjande oppåve. Vi veit at innretninane tren meir vedlikehald etter som dei blir eldre. Vedlikehald o reularitet hen tett saman. Innretninane på norsk sokkel har tradisjonelt hatt stabil o hø driftsreularitet. Dette er eit vikti fortrinn ò i seinfase. Om styrina av vedlikehaldet ikkje er od nok, kan konsekvensane bli svekka reularitet, tapte inntekter o dermed mindre ressursar til å vedlikehalda innretninane. God produksjonsreularitet vil derimot je stabil o føreseiele inntekt, slik at planlad vedlikehald kan jennomførast o sikkerheitsnivået oppretthaldast. Risikoen er høare ved start o stenin av anle enn i normal drift. Svekka reularitet kan derfor ò ha neativ innverknad på risikonivået. RISIKOSTYRING I seinfase kan etablerte prosessar for styrin av verksemda bli utfordra. Låare produksjon o auka kostnader kan føra til behov for redusert bemannin eller kutt i budsjett. Svak styrin kan je manlande oversikt over risiko. Endrinar i driftsmønster, rammevilkår, oranisasjon o system krev od risikostyrin o merksemd frå leiina. Leiina må difor sette av tilstrekkele ressursar til styrin, inspeksjon o vedlikehald for å unnå at risikoen aukar. God risikostyrin o -forståin i samband med planlein, prioriterin o jennomførin av eventuelle modifikasjonar i seinfase er oså sentralt. BRØNNINTEGRITET Kartlein av tilstand o vedlikehald for å oppretthalda brønninteriteten er ei vikti oppåve. Vedlikehald o oppraderin av utstyr for borin, rekompletterin o pluin av brønnar er sentralt. Ein må ò vera oppmersam på endrinar som kan ha skjedd jennom levetida til feltet, o som kan påverka risikobildet i seinfase. 14 PTIL

9 SIKKER SENFASE For nokre felt kan endrinar som samantrykkin av reservoara o innsynkin av havbotnen jera brønnarbeid meir krevjande, blant anna med tanke på å nå tilstrekkele ned i brønnar for å utføra målinar o vedlikehalda utstyr. Større endrinar i reservoara som følje av mane år med produksjon o injeksjon, kan i nokre tilfelle jera det vanskele å bora sideste frå ei eksisterande eller ny brønnslisse, fordi reservoara har endra eienskapar. PLUGGING Boreutstyr tren vedlikehald o nødvendie utskiftinar for å vera funksjonelle nok. Reservedelsstratei for amle boreanle kan være krevjande å oppretthalda. Full utskiftin av eksisterande boreanle er ò krevjande å jennomføra under full produksjon. Ei sentral utfordrin er knytt til pluin av brønnar. Dette jeld både førebuin o jennomførin. Tidleare desin av brønnar tok i liten rad omsyn til framtidi pluin. ARBEIDSMILJØ På eldre innretninar er arbeidsmiljøforhold enerelt ei utfordrin, sjølv om Ptil har sett store forbetrinar i samband med handsamin av søknader om utvida levetid. Eldre innretninar er i mindre rad tilpassa od materialhandterin o od tilkomst for betjenin o vedlikehald, o kan je auka risiko for muskel-/skjelettsjukdom. Seinfase må ikkje i se sjølv bli eit arument for redusert standard o drift som baserer se på unntak frå krava til arbeidsmiljø. KOMPETANSE Sikker seinfase handlar mykje om oranisasjonen o dei som skal driva innretninane sikkert fram til feltet eller innretnina skal stenast. Det må etablerast robuste oranisasjonar med od interitet o ode mekanismar for å handtera saker der sikkerheitsmessie omsyn kan vera i konflikt med økonomiske omsyn. Oranisasjonen må ha kompetansen som trenst, spesielt med tanke på eldre utstyr o kombinasjonen nytt o ammalt som ofte prear innretninar i seinfase. Ein vikti del av immunforsvaret i oranisasjonar er arbeidstakarmedverkin o samarbeid mellom leiin o tillitsvalde. God praksis på dette området er vikti - o eit suksess- kriterium for sikker drift ò i seinfase. BEREDSKAP Innanfor beredskap kan det vera seinfase-utfordrinar både når det jeld oranisasjonen o dei tekniske systema som innår i beredskap. Det er vikti at risiko- o beredskapsanalysar blir oppdaterte med eventuelle endrinar. Dimensjonerin av beredskapen må sjølvsat justerast for å møta den til ei kvar tid jeldande situasjonen om bord. Om bemannina blir redusert, må ein passa på at dei som er ijen, ikkje får doble beredskapsfunksjonar som ein ikkje kan samordna i en naudsituasjon. Tekniske system, som utstyr for evakuerin o rednin, helikopterdekk o utstyr til brannsløkkin, må vera tiljenelee o fullt funerande så lene innretnina er i drift. Antall timar uteståande korrektivt vedlikehald (KV) KV uteståande antall timar HMS-kritisk KV uteståande antall timar totalt Kjelde: RNNP Foto: Morten Berentsen PTIL

10 AV: MORTEN GJERSTAD & THOR GUNNAR DAHLE SIKKER SENFASE LEVER STADIG LENGER Omtrent halvparten av innretninene på norsk sokkel har nådd den levetiden de opprinneli var planlat for. Samtidi har en rekke innretniner de siste årene fått samtykke til forlenet levetid. SIKKERHET I SENFASE Utfordrinene er mane for en innretnin i senfase. Her er en oversikt over noen av dem. ARBEIDSMILJØ Eldre innretniner er i mindre rad tilpasset od materialhåndterin o tilkomst for betjenin o vedlikehold. Støynivået blir jerne opprettholdt, selv om produksjonsvolumet synker. Krav til nattarbeid o skiftordniner kan komme under press o øke risikoen for feilhandliner. GAMLE LØSNINGER Tekniske systemer, som for eksempel kontrollromløsniner, får aldersmessie utfordriner i senfasen. Tilstanden på disse systemene må vedlikeholdes o føles opp for å unnå svekkelse av barrierene. INNSYNKING & BORING Utvinnin av hydrokarboner o injeksjon av vann o ass kan i noen tilfeller føre til sammentrykkin av reservoarene o innsynknin av havbunnen. Endriner i underrunnen kan jøre det utfordrende å komme tilstrekkeli lant ned i brønnene for å utføre måliner o vedlikeholde utstyr. ORGANISERING Lavere produksjon o økte kostnader kan utfordre etablerte systemer for oranisatorisk styrin av virksomheten. Svakere styrin kan føre til manlende oversikt over risikobildet. Det er vikti å sikre nødvendi kompetanse på både nytt o aldrende utstyr. KONSTRUKSJONER Endriner i inspeksjon o vedlikehold kan i redusert sannsynlihet for å finne defekter i konstruksjon, rørledniner, fleksible rør, maritime systemer o forankrin. Nye produksjonsbetinelser kan i mer korrosjon i brønnstrøm o transportrørledniner. VEDLIKEHOLD Vedlikeholdsbehovet vil stie når innretninene blir eldre. Reularitet bør prioriteres, slik at vedlikeholdet jennomføres til planlat tid o ikke bidrar til etterslep. Forutsibart vedlikehold er nødvendi for å opprettholde sikkerhetsnivået o vil samtidi bidra til stabil inntekt o lønnsomhet på sikt. BÆRESTRUKTUR Endriner på topside kan i vektøknin på bærestrukturen. Havbunnsinnsynkin kan jøre at bærestrukturen synker o at deler av dekket blir eksponert for mer bøler enn det opprinneli var planlat for. BRØNNER Boreutstyr slites ut o trener vedlikehold o utskiftnin for å funere tilfredsstillende. Full utskiftin av eksisterende boreanle kan være krevende å jennomføre under full produksjon. Pluin av brønner kan være en utfordrin. Vale Petrojarl Var Var A Syna N Vidis G Vidis F Vidis D Vidis E Vidis B Balder FPU Vidis C Veslefrikk B Veslefrikk A Statfjord Øst M Statfjord Øst L Statfjord Øst K Åsard C Ekofisk K Statfjord Nord F Statfjord Nord E Statfjord Nord D Valhall Q Valhall DP Heimdal Ekofisk H Eldfisk FTP FL Eldfisk FTP-BS Eldfisk FTP Eldfisk B-FL Eldfisk B Tor FL Tor Eldfisk A Gyda Ekofisk Q Ula QP Ula PP Ula DP Ekofisk FTP Ekofisk C Embla Brae Statfjord A Statfjord C Ekofisk B Statfjord B Diarammet viser opprinneli desinlevetid pluss innvilet forlenet levetid for innretniner på norsk sokkel (per september 2014). ÅR Desinlevetid Forlenet levetid pr. september PTIL

11 RISIKOUTSATTE GRUPPER Risikoutsatte rupper er en betenelse på yrkesrupper som er spesielt utsatt for arbeidsbetinet sykdom o skade. Temaet var én av Ptils hovedprioriteriner i sju år. Mye er oppnådd i perioden, o fra 2015 år oppfølinen av risikoutsatte rupper inn som en del av Ptils vanlie arbeid. Nå er det opp til nærinen å videreføre innsatsen for disse ruppene, med tett oppfølin fra myndihetene. På de neste sidene oppsummerer vi arbeidet med hovedprioriterinen. Vi ser på områder der det har skjedd forbedriner - o områder som fremdeles har behov for høy oppmerksomhet. (Foto: Veard Breie) 20 PTIL

12 AV: EILEEN BRUNDTLAND RISIKOUTSATTE GRUPPER RISIKO PÅ RAMME ALVOR Noen rupper blant arbeidstakerne er mer utsatt for arbeidsbetinet skade o sykdom enn andre. Årsakene er mane, men ofte handler det om rammebetinelser. isikoutsatte rupper er en betenelse på yrkesrupper som er ekstra utsatt for å bli skadet eller syke som føle av jobben sin. Kostnadene ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men oså for selskapene o samfunnet for øvri. TO VERDENER - Det var velkjent for Ptil at risiko er ulikt fordelt mellom ulike arbeidsrupper offshore, men etter hvert beynte vi å se at risikofordelinen var urimeli skjevfordelt. Dette ville vi se nærmere på, forteller sjefineniør Sivart Zachariassen i Ptil. - La oss ta et eksempel på skjevheten: To elektrikere har lant på vei de samme arbeidsoppavene, men er likevel ulikt eksponert for risiko. Hva er det som skiller de to? Svaret er ofte å finne i rammebetinelsene. - Den ene elektrikeren arbeider for en operatør, etter et nøye planlat o ressurssatt vedlikeholdsproram. Operatøren har ode systemer for å vurdere o styre risiko, o har økonomi til å iverksette forbedrinstiltak. - Den andre elektrikeren er ansatt i et innleiefirma med et kortsikti oppdra for en vedlikeholdsentreprenør, o driver kampanjevedlikehold med ensidi arbeid o høyt arbeidspress. Innleieselskapet har berensede oppfølinsressurser o svake systemer for risikostyrin. Med andre ord: Samme arbeidsoppaver, ulike rammebetinelser. O dermed ulik risiko, påpeker Zachariassen. FOR ALLE I 2007 definerte Ptil Risikoutsatte rupper som en hovedprioriterin, o har jennomført en rekke tilsynsaktiviteter i løpet av de sju årene prioriterinen sto. Alle landanleene, så vel som faste o flyttbare innretniner, har vært omfattet av satsinen. Selskapene har vurdert se selv, i tille til Ptils tradisjonelle tilsyn med verifikasjon. Viktist av alt; arbeidet har itt resultater. - Det å tenke i rupper når det kommer til risikostyrin, er nå anerkjent i nærinen. De fleste selskapene har i da et forhold til berepet risikoutsatte rupper, sier Zachariassen. KONTRAKTER Ptil har i mane av tilsynene vært spesielt opptatt av rammebetinelser i kontrakter, altså vilkår som typisk fastsettes av operatøren overfor entreprenøren. - I beynnelsen møtte vi stor skepsis da vi ville se nærmere på kontraktene. Dette har endret se. Nå ser vi at både operatører o entreprenører er blitt mer bevisste på at det ikke er nok å ha de riktie HMS-kravene i kontrakten, men at det i større rad er andre forhold som bestemmer om det er muli å oppnå et fullt forsvarli arbeidsmiljø, sier Irene B. Dahle, som sammen med Zachariassen har jobbet med hovedprioriterinen siden starten i Bruk av fastpris o prestasjonsbaserte indikatorer, såkalte KPIer, kan for eksempel skape økt press for rask jennomførin, påpeker hun. - Det har oså blitt mer vanli at ISO-entreprenørene har direkte kontrakt med operatørene. Erfariner viser at jo lener ut i kontraktkjeden man kommer, dess mer forverres vilkårene for od risikostyrin. Derfor er det som reel bra at kontraktledd kuttes, sier Dahle - Entreprenørene har oså blitt bedre til å styre risiko for sine rupper. For noen år siden hadde vi tilsyn med et ISO-selskap som da ikke hadde ode systemer for risikostyrin. I da har selskapet opparbeidet se od innsikt på området. LEDELSESANSVAR Til tross for positiv utviklin mener både Dahle o Zachariassen at det er et stykke ijen før alle selskapene har rammer som jør det muli å styre risiko på en od måte. Ptil kommer derfor til å ha ulike typer oppfølin framover. - Selv om risikoutsatte rupper ikke lener står som en een hovedprioriterin, vil Ptil fortsette arbeidet, understreker Dahle. - Rammevilkår står for eksempel sentralt i den nåværende hovedprioriterinen Ledelsesansvar, som omfatter både storulykke- o arbeidsmiljørisiko. - Risikoutsatte rupper er oså en vikti del av arbeidet i Ptils hovedprioriterin Nord, påpeker hun. - Tilnærminen er enerelt så odt innarbeidet i Ptil at oppmerksomheten mot denne ruppen arbeidstakere blir med oss videre - fra mane innfallsvinkler, sier Zachariassen. Den 7. mai 2009 blir en 24 år ammel stillasarbeider drept i en fallulykke fra et stillas på Oseber B-innretninen i Nordsjøen. I ranskninsrapporten etter dødsulykken retter Ptil sterk kritikk både mot Statoils o entreprenørenes håndterin av sikkerheten for stillasarbeiderne. Ptil fant blant annet at verken prosedyrene eller sjekklistene for byin av stillas i bransjen, var knyttet til risiko for yrkesruppen som byer stillaser. I stedet var alle systemer, IRENE B. DAHLE - Erfariner viser at jo lener ut i kontraktkjeden man kommer, dess mer forverres vilkårene for od risikostyrin. SØKELYS PÅ STILLAS opplærin, rutiner o sjekklister rettet mot omivelsene o brukerne av stillasene. HÅNDBOK Dødsulykken på Oseber B førte til storopprydnin på dokumentasjonsområdet, både på selskapsnivå o i resten av bransjen. Statoil laet blant annet en een håndbok for stillasbyere, o Norsk olje o ass utviklet en een retninslinje for området. Standard Nore arbeider for tiden med å utvikle en bransjestandard for SIGVART ZACHARIASSEN - Etter hvert beynte vi å se at risikofordelinen var urimeli skjevfordelt. Dette ville vi se nærmere på. Satsinen på risikoutsatte rupper har skapt stor oppmerksomhet om arbeidstakere med høy risiko. Gruppen som har blitt mest synli, er stillasarbeideren. Men dessverre måtte det en dødsulykke til. stillas knyttet til opplærin av personell o eenkontroll. Ptil har oså hatt ekstra oppmerksomhet mot stillasområdet de siste årene. En rekke tilsyn er jennomført. Omfanet av hendelser knyttet til fallende jenstander o personskader viser at oppfølin av selskapenes risikostyrin knyttet til stillas, fremdeles er aktuelt. Flere konkrete tilsynsaktiviteter er planlat for PTIL

13 RISIKOUTSATTE GRUPPER HVA PÅVIRKER RISIKO? RISIKOFAKTORER EKSEMPLER PÅ FARER SOM GIR RISIKO FOR SKADE OG SYKDOM: Kjemisk eksponerin Støv Kutt- o klemfare Fall o fallende jenstander Arbeidsstilliner; vanskeli tilkomst til arbeidssted RAMMEBETINGELSER EKSEMPLER PÅ RAMMEBETINGELSER SOM KAN PÅVIRKE RISIKO OG RISIKO- HÅNDTERING: Tidspress Ansettelsesforhold Nomadetilværelse Arbeidsoraniserin Status Ressurser til oppfølin Kontraktsforhold Bemannin Fastpris eller timepris MED RETT TIL Å MEINA Den som blir eksponert for risiko, skal ta del i val som betyr noko for helse, miljø o tryleik. Dette er eit runnlejande prinsipp i Nore. Likevel er det framleis utfordrinar knytt til arbeidstakarmedverknad. Reelverket for petroleumsverksemda er i hovudsak basert på funksjonskrav, noko som inneber at ei rekkje løysinar blir tatt på lokalt nivå. Dette understrekar kor vikti det er at alle involverte partar har reell muliheit til å bli høyrde. Som ein del av satsina på risikoutsette rupper, o som tema innanfor styrin av arbeidsmiljø, har Ptil difor jennomført ei rekkje tilsyn retta mot arbeidstakarmedverknad. Resultata sprikar. KAN PÅVERKA - Dei etablerte, lovpålade foruma er i stor rad til stades. Me ser samstundes at det er stor variasjon i tidsbruk, opplærin o kompetanse, o på kva tid arbeidstakarane sine representantar blir involverte, fortel Tone Guldbrandsen i Ptil. - Me ser ò at det er varierande rad av utvekslin av informasjon mellom arbeidsmiljøutvala hos operatør o entreprenør, seier Guldbrandsen, som er Ptil sin kontaktperson for arbeidstakaroranisasjonane. KUNNSKAP - Verneomboda hos entreprenørselskapa deltek jerne i avjersler rundt det som skjer i den såkalla skarpe enden på arbeidsstaden, medan dei i liten rad er med på det førebyjande arbeidet. Noko av årsaka til dette er at dei veit for lite om korleis dei kan bruka reelverket for å utføra rolla si, påpeiker ho. - Mane ser det heller ikkje som karrierefremmande å bli verneombod. Det er synd, fordi posisjonen ir store moeleheiter for å byja kompetanse o påverka HMS-arbeidet. Guldbrandsen meiner at mykje av løysina li hos faforeininane. Sjølv om det er arbeidsivaren som har ansvar for å lea til rette for arbeidstakarmedverknad, er det jennom arbeidsmiljølova ei sterk koplin mellom faforeininane o vernetenesta. Faforeininane har ei vikti rolle i utpeikina av verneombod o medlemmer til arbeidsmiljøutvala, o faforeininane kan jennom opplærin o auka merksemd bidra til å styrka vernetenesta. RESSURS - Vernetenesta er ein ressurs både faforeininane o arbeidsivarane i større rad kan ta i bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet, meiner Guldbrandsen. Arbeidstakarmedverknad vil vera tema for tilsynet jennom 2015, o ein sentral del av Ptil si oppfølin av Statoil sitt forbetrinsproram Step (les meir om dette på side 36). TONE GULDBRANDSEN Tune løft, statisk arbeid Støy o vibrasjoner Vær o vind Språkforskjeller Rolle o ansvarsavklarin Opplærin o samtrenin Tiljeneli teknoloi Arbeidstid/hvile SOKKELENS TØFFESTE YRKE? Arbeidstakere innenfor ISO-faene er blant yrkesruppene som ofte trekkes fram i forbindelse med risikoutsatte rupper. Disse er entreprenøransatte, o kontraktsbetinelsene deres har jerne insentiver som kan motvirke et høyt HMS-nivå. De ansatte i ISO-faene har ofte lavere lønn o utdanninsnivå enn mane andre i petroleumsnærinen. Behovet for arbeidskraft sviner mye, o fordi billi arbeidskraft er lite drivende for teknoloiutviklin, er manuelt arbeid med håndholdt utstyr ennå mye brukt i denne ruppen. Nålepikkeren, et håndholdt verktøy som brukes til å klarjøre overflater for malin, er blant verstinene når det jelder utstyr med høy arbeidsmiljørisiko. De høye støy- o vibrasjonsverdiene - Vernetenesta er ein ressurs både faforeininane o arbeidsivarane i større rad kan ta i bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet. jør at det kun kan utføres arbeid med nålepikker i én time om anen. Ptil undrer se over at deler av nærinen fremdeles bruker verktøy med slike bruksberensniner framfor automatisert utstyr, når man vet hvordan utstyret påvirker risikoen for arbeidsbetinet sykdom. 24 PTIL

14 RISIKOUTSATTE GRUPPER KAMP MOT STØY OG KJEMIKALIER Omfattende prosjekter rettet mot kjemikaliebruk o støy har fult i kjølvannet av arbeidet med risikoutsatte rupper. Etter massiv mediedeknin, oppmerksomhet i politiske miljøer o innsats fra Ptil, ble det i 2007 satt i an et industriprosjekt for forbedrin av kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Prosjektet påikk til Et vikti bakteppe for satsinen var Ptils jennoman av selskapenes praksis på kjemikalieområdet. Oppsummerinen viste at industrien hadde manelfull risikostyrin. Kjemikalieprosjektet a flere resultater. Arbeidet førte blant annet til utivelse av flere retninslinjer, o det ble utviklet ny kunnskap om kjemikalierisiko. Prosjektet bidro oså til økt etterspørsel av ny teknoloi. Samtidi ble teknoloi for rensin av boreslam tiljeneli ved hjelp av en metode som bedrer arbeidsmiljøet betydeli for flere typer borepersonell. STILLERE Ptil har i flere år etterlyst handlin o konkrete tiltak for å redusere risikoen for støyskader i petroleumsvirksomheten. I 2011 satte nærinen i an storsatsinen Støy i petroleumsindustrien. Ambisjonene for arbeidet var store. Målet var å identifisere de viktiste løsninene innenfor støyskaderisiko. Støyprosjektet har ført til forbedriner når det jelder selskapenes risikoforståelse, o ikke minst itt et løft til satsinen på støyreduserende tiltak. Det er blant annet utviklet en database med opplysniner om verktøy, støy o vibrasjoner knyttet til ulike arbeidsoperasjoner som jør det enklere å prioritere tiltak for ruppene med størst belastnin. Ene prosjekter for å utvikle bedre metoder for overflatebehandlin er oså i an. FELLES LØFT De store bransjeprosjektene knyttet til kjemikalier o støy er jennomført som direkte føle av Ptils hovedprioriterin Risikoutsatte rupper. Bee prosjektene var forankret i Sikkerhetsforum, o de ble oranisert som partssammensatte prosjekter med Norsk olje o ass i førersetet. Ptil forventer at nærinen tar i bruk kunnskapen fra prosjektene. FLYTTBAR FARE De to siste årene har en stor del av Ptils tilsyn knyttet til risikoutsatte rupper vært rettet mot ansatte innenfor borin o brønn, med hovedvekt på flyttbare innretniner. Arbeidet fortsetter i I 2013 ble det jennomført en tilsynsaktivitet hvor samtlie boreentreprenører på norsk sokkel, sammen med operatører o brønnserviceselskaper, ble satt sammen for å vurdere risiko for skade o sykdom i ulike yrkesrupper o hvilke rammebetinelser de mener har betydnin for risiko. Tilsynsserien viste at mane av selskapene manlet oversikt over risiko på flere arbeidsmiljøområder. Ansvar o roller knyttet til risikohåndterin var ikke klart nok definert eller kommunisert. Ptil fulte opp funnene med flere offshoretilsyn i TOTALBILDE - Selskapene har anske od oversikt over områderisiko, men manler ofte eksponerinskartleiner. Det jør at de ikke vet nok om den totale eksponerinen de enkelte ruppene blir utsatt for, sier Eva Hølmebakk fra Ptils faområde Arbeidsmiljø. - Det er for eksempel ikke nok å ta høyde for støyen i et område hvor arbeidere skal oppholde se. Eenprodusert støy må oså renes inn, sammen med alle andre risikofaktorer knyttet til arbeidsoperasjonene som utføres. Først når en slik oversikt er klar, er det muli å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Her har selskapene fremdeles mye å jobbe med, understreker Hølmebakk, som har deltatt på flere av tilsynene. - Ptil er ikke ferdi med oppfølinen av risikoutsatte rupper o arbeidsmiljørisiko på flyttbare innretniner. Det blir flere tilsyn i 2015, opplyser hun. STØY OG KJEMIKALIER har vært årsak til mane tilfeller av arbeidsrelatert sykdom o skade i petroleumsvirksomheten. 26 Etter påtrykk fra Ptil satte nærinen i an to store bransjeprosjekter for å redusere risikoen på disse områdene. (Foto: Veard Breie) PTIL

15 AKTUELLE SAKER 500 ÅRS BOREERFARING (Foto: Veard Breie) DE ANSATTE I PTILS FAGOMRÅDE BORING OG BRØNNTEKNOLOGi har lan erfarin fra petroleumsvirksomheten. Det kommer odt 28 med når krevende beslutniner skal tas. Fra venstre Mette Elise Vintermyr, Reidar Hamre, Siv Ee, Eiil Sørensen, Svein Horn, Hilde-Karin Østnes, Kristen Kjeldstad, Norunn Helen Braa, Sven Arve Askedal, Gustav W. Dunsæd, Arne Mikal Enoksen, Eivind Hovland, Amir Gererechi, Øyvind PTIL Tuntland, Johnny Gundersen, Ola Heia o Monica Ovesen (faleder). Tore Endresen o Roar Sonnes var ikke til stede da bildet ble tatt. 29

16 AV: EILEEN BRUNDTLAND AKTUELLE SAKER For Ptils faeksperter innenfor borin o brønnteknoloi er bred kunnskap o lan erfarin viktie verktøy når en hel nærin skal føles opp. Gjennom hele levetiden til et felt står ett område sentralt: Borin o brønn. Fafeltet er omfattende, med mane ulike disipliner. Så oså i Ptil. For å føle opp at nærinen driver virksomheten forsvarli, trener myndihetene ode fafolk med lan o sammensatt erfarin. Det kan Monica Ovesen, faleder for faområdet Borin o brønnteknoloi, tryt slå fast at Ptil har. - Våre 18 faeksperter har totalt 527 års fartstid fra oljebransjen, et jennomsnitt på utrolie 29,3 år per person. Samtlie har jobbet offshore, o mane har lan fartstid fra operasjonelle miljøer, sier hun. - Selv om faruppen har lan erfarin, prioriterer vi fali utviklin o bruker en del tiljeneli tid på viktie prosjekter, kurs, konferanser o videreutdannin. Det er vikti å være oppdatert, understreker falederen. De 18 ekspertene i faområdet hennes er spredt rundt i Ptils ulike tilsynsla som føler opp operatører, entreprenører o flyttbare innretniner. Her arbeider de med revisjoner, ranskiner o samtykkebehandliner, o bidrar ellers med sin faekspertise i reelverksutviklin, standardiserin, PUD-behandlin, konsekvensutredniner o annen saksbehandlin. - Den brede erfarinen i laet kommer odt med når krevende beslutniner skal tas, påpeker Ovesen. LÆRING Lærin etter hendelser er sentralt for Ptil. Så oså innenfor borin, som er en del petroleumsvirksomheten med betydeli storulykkepotensial o mane alvorlie hendelser på rullebladet. De siste årene har borejenen i Ptil brukt mye ressurser på å oppsummere o dele erfarinene etter alvorlie situasjoner på norsk sokkel - som den undersjøiske assutblåsinen på Snorre A i 2004 o den lanvarie brønnsituasjonen på Gullfaks C i Oså storulykken på Montara utenfor Australia i 2009 o på Deepwater Horizon/ Macondo i Mexicoolfen i 2010 har vært bearbeidet jennom et omfattende Ptil-prosjekt. Det ble ledet av Hilde- Karin Østnes fra faområdet Borin o brønnteknoloi, o prosjektet avla sin siste rapport i februar 2014 etter nesten fire år med rundie analyser av ulike aspekter ved de to ulykkene. - Ptil så raskt at vi var nødt til å lære av erfarinene etter Montara o Macondo, o nedsatte prosjektet kort tid etter ulykken i USA. Bee hendelsene er relevante for den totale sikkerhetstilnærminen o har spesielt mane lærepunkter innenfor borin. Dette er erfariner vi fremdeles jobber med å få innarbeidet i virksomheten i Nore, sier Ovesen - På bakrunn av det vi nå vet, arbeider Ptil sammen med nærinen om et lærinsprosjekt for robust brønndesin. Vi er oså opptatt av å etablere od beredskap for å drepe eventuelle utblåsiner på norsk sokkel så fort som muli. - Stikkord her er val av boreinnretnin, tilan på ri o nødvendi utstyr for å håndtere en utblåsin o samordnin av boreoperasjonene. Sistnevnte er ikke minst relevant for Barentshavet, påpeker falederen. FORVENTER PLUGGEBØLGE Et annet område som har stått høyt på Ptils aenda de siste årene, er pluin o forlatin av brønner. Tilsynet har særli jobbet for å få selskapene til å kvitte se med midlertidie brønner som har blitt stående over flere år. Fra årsskiftet 2015 er reelverket på området innskjerpet. Nye letebrønner kan ikke lener forlates midlertidi i mer enn to år, mens reservoardelen i utvinninsbrønner må plues perma- nent innen tre år, så fremt brønnen ikke overvåkes kontinuerli. - Selskapene erkjenner nå i større rad at det kan være fordeler med å plue brønnene så fort som muli, sier sjefineniør o boreekspert Johnny Gundersen. RIGGTILGANG Én av utfordrinene for å få pluet brønner, har vært manel på tiljenelie rier. Nå har situasjonen i rimarkedet snudd. Det har ført til spørsmål om myndihetene bør pålee nærinen å benytte ledi rikapasitet til å plue brønner. - Vi oppfordrer til permanent pluin, men vi påleer ikke. Ptil har inen hjemmel i reelverket for å kunne pålee en operatør å plue brønner permanent, med mindre brønnen har store utfordriner knyttet til brønninteritet, sier Gundersen. - Vi forventer likevel at selskapene forholder se til reelverket o enten pluer eller reetablerer barrierer i brønner som ikke møter kravene i reelverket. TEKNOLOGIUTVIKLING - Det kan virke som om det store omfanet av framtidie plueoperasjoner har ått opp for selskapene først de siste årene, påpeker Gundersen. - Da er det bra at flere aktører er i an med å utvikle nye o mer effektive metoder for brønnpluin. Blant annet påår det flere prosjekter knyttet til utviklin av ny teknoloi for brønnpluin i rei av Nores forskninsråd. - Nærinen må oså se nærmere på hvordan de kan dokumentere at barrierene som skal hindre lekkasjer, er tilstrekkeli robuste. Her er det fremdeles utfordriner som må løses. Gundersen oppfordrer industrien til å jobbe sammen for å komme opp med nytt utstyr o nye pluemetoder. - Selv om pluebølen ikke treffer alle samtidi, står alle selskapene overfor de samme utfordrinene. Brønnene deres skal på ett eller annet tidspunkt plues, så de har mye å tjene på å samarbeide, understreker han. AUTOMATISERT FRAMTID Når faleder Ovesen skuer inn i framtiden for fafeltet sitt, ser hun et boredekk helt fritt for mennesker. - Det at mennesker er involvert i manuelle operasjoner på boredekket, medfører økt risiko for hendelser. Derfor er automatiserte boredekk framtiden, mener hun. - Automatiserte operasjoner vil ikke bare ha stor betydnin for sikkerheten. De er oså mer kostnadseffektive, fordi operasjonene kan repeteres nøyakti. Ovesen ser med forventnin fram til at nye konsepter skal prøves på testrier i Stavaner i løpet av o medir at den stadie utviklinen innenfor faet er med på å jøre jobben i Ptil både spennende o ivende. - Det er vikti for Ptil å føle opp nye boremetoder, delta i fali tune prosjekter o hele tiden jobbe med å holde oss fali på høyde med nærinen. - For oss som jobber her, betyr det mye å kunne bidra til bedre sikkerhet på sokkelen, konkluderer Ovesen. MONICA OVESEN - Det er vikti for Ptil å føle opp nye boremetoder, delta i fali tune prosjekter, o hele tiden jobbe med å holde oss fali på høyde med nærinen. 30 PTIL

17 AV: INGER ANDA AKTUELLE SAKER MULIGHETSROMMET Alle vil til nord, var konklusjonen ved innanen til Ett år senere er utsiktene for Barentshavet atskilli mer sammensatte. Men selv om bekymriner rundt oljepris o lønnsomhet preer debatten, påpeker Ptil at pusterommet i nord kan være positivt. Er det faktisk slik at kostnadskuttene i bransjen på sikt kan være bra for sikkerheten i Barentshavet: - Ja, mener fadirektør Finn Carlsen i Ptil. - Men ikke ubetinet. - Det avhener av at bransjen bruker mellomfasen fornufti o framtidsrettet. Selskapene, myndihetene, arbeidstakerne, bransjeoranisasjonene o forskninsmiljøene må utnytte situasjonen o jobbe målrettet for å ta ut evinsten av en periode med lavere aktivitet enn forventet, sier han. Carlsen understreker at sikkerhetsrelaterte prosjekter som er iansatt, må jennomføres. - Utfordrinene som ble definert av Norsk olje o ass på tampen av 2014, var knyttet til kommunikasjon, værvarslin, beredskap, arbeidsmiljø, loistikk o desin. Oppavene prosjektet pekte på, må løses. Ptil forventer at selskapene prioriterer o ir støtte til arbeidet o at de utnytter kapasiteten i inneværende år. I tille til behovene som ble oppsummert av Norsk olje o ass, har Ptil etablert seks ene arbeidsrupper knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Arbeidet i ruppene skal i hovedsak jennomføres i 2015 (se oversikt på side 35). - I sum ser vi at Ptils o nærinens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er vikti at disse prioriteres, påpeker fadirektøren i Ptil. LANGSIKTIG Troen på nord som ressursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummerin av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaet. I januar 2015 lyste Olje- o eneridepartementet ut 23. konsesjonsrunde. Runden omfatter totalt 57 blokker eller deler av blokker, o 34 av disse lier i Barentshavet sørøst, som er det tidliere omstridte havområdet mot Russland. Petroleumsaktivitet her vil innebære utforskin av et helt ny del av norsk sokkel. Søknadsfristen for 23. runde er 2. desember, med planlat tildelin i første halvdel av var for øvri et år med forholdvis stor aktivitet i Barentshavet, sier Ptils faekspert på nordområdene, Siurd Robert Jacobsen. - Fra et sikkerhetsmessi ståsted kan vi oppsummere med at aktiviteten foreikk uten uhell eller ulykker av betydnin, påpeker han. Jacobsen understreker at 2015 vil bli en milepæl i nord ved at Goliat etter planen starter opp. Dette blir det første oljefeltet som kommer i produksjon i norsk del av Barentshavet. - Vi er imidlertid urolie for at flere av selskapene som etablerte avdeliner i Nord-Nore for å forberede økt aktivitet, i ettertid har redusert bemanninen eller stent kontorene som konsekvens av oljeprisfallet. Det er vikti at industrien nå tenker lansikti o er odt forberedt på oppavene som etter hvert skal løses i Barentshavet, sier fadirektør Carlsen SAMARBEID Han understreker at tilsynet fortsetter med hovedprioriterinen Nord for fullt i Vi jobber med en rekke innfallsvinkler o utfordriner knyttet til Barentshavet. - Overordnet er Ptils sinal til selskapene at samarbeid er veien å å for å sikre forsvarli drift lenst nord på sokkelen. - Ptil jobber ellers med å vurdere utfordriner knyttet til vinteriserin av rier o tilan på avlastninsri. Det er et reelverkskrav at en eventuell utblåsnin skal kunne bekjempes året rundt. Avlastninsrien må derfor være desinet for helårsbruk, selv om leteborinen skal jennomføres i sommerhalvåret. Selskapene skal ta høyde for at en eventuell utblåsin kan påå over tid, sier Carlsen. - Samarbeid er løsninen oså på dette området. Selskapene bør planlee for å å inn i samme område samtidi - for å sikre tilan på avlastninsri. Samtidihet vil oså være mer kostnadseffektivt. - Ptil forventer at det enkelte selskap planleer for samarbeid i forbindelse med tildeliner i 23. runde. Dette bør etableres tidlist muli i prosessen. STANDARDISERING Inneværende år vil for øvri prees av standardiserin for Arktis i rei av ISO. Gruppen ISOTC67 har startet arbeidet med seks konkrete standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Dette er en satsin Ptil er svært positiv til. - Standardiserin, både enerelt o for nordområdene spesielt, er vikti for sikkerheten o et høyt prioritert tema for Ptil, understreker Carlsen. Han er oså er opptatt av å videreføre det internasjonale samarbeidet i Arktis. - Internasjonalt myndihetssamarbeid vil styrkes i Ptil skal blant annet delta aktivt i ruppen Arctic Offshore Reulators Forum (AORF). I tille vil vi jobbe direkte med relevante problemstilliner via våre bilaterale avtaler med Russland, USA o Canada. ARCTIC SAFETY SUMMIT I slutten av oktober 2015 skal Ptil arranere konferansen Arctic Safety Summit 2015 i Tromsø. En topplederkonferanse vil innlede arranementet, som totalt skal å over tre daer. Konferansens første da blir et toppledermøte rettet mot de viktiste beslutninstakerne o premissleverandørene for sikker petroleumsvirksomhet i nord. Hit vil Ptil invitere de øverste lederne i nærinen, statsråder, andre myndihetsrepresentanter i Nore o internasjonale aktører med erfarin fra Arktis. Målet er å se de sikkerhetsmessie utfordrinene i Barentshavet i sammenhen med mulihetene for området. De tre daene i Tromsø vil rette se mot tre ulike hovedmålrupper. På da to, etter den innledende topplederkonferansen, avholdes det en fakonferanse. Her skal man blant annet presentere o vurdere status for de viktiste sikkerhetsrelaterte prosjektene som påår i Nore. Tredje da vil koordineres av Universitetet i Tromsø o vies til forsknin o forskninsbehov tilknyttet petroleumsvirksomhet i Arktis. FINN CARLSEN - I sum ser vi at Ptils o nærinens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er vikti at disse prioriteres. Troen på nord som ressursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummerin av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaet. 32 PTIL

18 AV: MORTEN GJERSTAD AKTUELLE SAKER DYKK I DYKKING For å være fali forberedt på mulie dykkeoperasjoner lenst nord på sokkelen, har Ptil innhentet erfarin fra kanadisk petroleumsindustri. I Canada har man høstet verdifulle erfariner knyttet til dykkin i kaldt klima i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor Newfoundland. I oktober 2014 dro fapersonell fra Ptil til St. John s for å innhente kunnskap. - Her har de utført bemannede undervannsoperasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt siden 1980-tallet. For oss var det vikti å få innspill som kunne bekrefte eller avkrefte antatte problemstilliner, sier Olav Hauso. De lave temperaturene kan utjøre en stor utfordrin ved dykkin. I Canada er det reistrert havbunnstemperaturer under frysepunktet, ned mot -0,7 C, i sommersesonen. - Kanadierne hadde hatt problemer knyttet til blant annet dykkeres pusteass på runn av de lave sjøvannstemperaturene, o man brukte derfor oppvarmin av pusteassen som standard prosedyre. Dette vil vi se nærmere på, sier Hauso, som er én av Ptils eksperter på dykkin. HYPERBART Noen av hovedutfordrinene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet, er de lane avstandene o manelen på infrastruktur. I tille til dette påpeker Hauso at et hyperbart mottaksanle må på plass før man kan starte dykkevirksomhet i nord. Et slikt anle må inneholde et trykkammer som dykkerne overføres til når spesialbyde, hyperbare livbåter kommer til land. Anleet må knyttes opp mot enede fartøyer som kan plukke opp en hyperbar livbåt fra sjøen. ÅPENHET OM LUKKING Kulde øker behovet for innelukkede områder på innretniner i nordområdene. Ptil har satt i an en studie for å se hvilke konsekvenser innelukkin kan ha for risiko knyttet til brann o eksplosjonsfare ved en eventuell hendelse. Bitende vind o lave temperaturer vil jøre arbeidshverdaen tøffere for offshorearbeidere i arktiske områder. For å skjerme mennesker o utstyr fra de tøffe elementene, kan det bli behov for mer lukkede moduler enn det vi ser på eksisterende innretniner på norsk sokkel. Faren er imidlertid at mer innelukkin kan øke brann- o eksplosjonsrisikoen vesentli. - Standardløsninen ved en asslekkasje er at naturli ventilasjon sører for den beste luftinen, sier faleder for prosessinteritet i Ptil, Torleif Husebø. - Selv små lekkasjer, som ellers ville ventileres bort naturli, kan i brennbare asskyer når modulene lukkes med veer o paneler. Vi har derfor satt i an en studie som skal i oss økt kunnskap om risikoen ved innelukkin o hvilke tiltak som kan kompensere for dette. OLAV HAUSO - I Canada har de utført bemannede undervannsoperasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt siden 1980-tallet. For Ptil var det vikti å få innspill som kunne bekrefte eller avkrefte antatte problemstilliner. Tiltak som har kommet fram, er blant annet mekanisk ventilasjon ved deteksjon av ass. Studien viser oså at en tilpasset løsnin, der man tillater noen åpniner i veene, kan i vesentli reduksjon i eksplosjonstrykk. Mye kan for øvri jøres med selve utforminen av prosessområdet. Eksplosjonspaneler som ir etter for trykk, strateisk plasserin av utstyr, isolerin av tennkilder samt inertass o vannspray som kan redusere eksplosjonstrykk, er eksempler som har kommet fram i studien. - Man må nå se på hvordan snø o is kan redusere effektiviteten av disse tiltakene. Det er oså usikkerheter knyttet til hvordan en brann vil spre se i et lukket område. Dette jobbes det videre med, sier Husebø. KJØLIGE KONSEKVENSER Når petroleumsaktiviteten flytter lener nord, oppstår nye utfordriner knyttet til borin. Polare lavtrykk, drivis, store avstander o manetisk misvisnin er forhold som må takles av nærinen. De fleste boreoperasjoner i Barentshavet er utført i sommerhalvåret. - Vi vet foreløpi ikke nok om hvordan klimaet vinterstid kan komme til å påvirke borinen, sier Ptils Svein Horn. Det jobbes nå med å samle inn kunnskap om de unike situasjonene som kan oppstå i nordområdene knyttet til bore- o brønnteknoloi. - Polare lavtrykk kan oppstå raskt o uten varsel. De kan medføre alvorlie brønnkontrollutfordriner i kritiske faser av operasjonen. Dersom borestrenen ikke blir hent av i utblåsninssikrinsventilen (BOPen), kan det i verste fall medføre at stierøret slites av, sier Horn, som er tilknyttet familjøet for Borin o brønnteknoloi i Ptil. - Vi ser derfor at det er vikti å ha ode prosedyrer for å sikre en brønn umiddelbart ved plutselie skiftniner i været, sier han. At de polare lavtrykkene er vanskelie å forutse, skyldes til dels manelen på værmålinsstasjoner i Barentshavet. Det påår nå et samarbeid med Meteoroloisk Institutt for å se på hvilke muliheter industrien har for å forbedre varslinen. USIKRE FAKTORER Små drivende isblokker, oså kalt knult, kan komme inn under rien o true brønnkontrollutstyret. - Stierør o kontrollinjer til BOPen kan bli forstyrret. Knulten utjør dermed en risiko for boreinnretninen. De lane mørkeperiodene i vinterhalvåret kan jøre det vanskeli å oppdae knulten i tide, påpeker Horn. Anle, systemer o utstyr kan bli utsatt for lavere temperaturer enn det er konstruert for. - Nedisin kan oså i større vektbelastnin enn det utstyret er berenet for. Fallende is fra kran o boretårn kan ha alvorlie konsekvenser. Forstyrrelser fra elektriske strømmer i ionosfæren kan føre til manetisk misvisnin o dermed påvirke målinen av brønnbaner. - Problemet øker jo lener nord boreaktiviteten foreår, sier Horn. - Nøyaktie retninsdata er avjørende med tanke på plasserin av den opprinnelie brønnbanen, o ved borin av avlastinsbrønn øker usikkerheten ytterliere. Men det utvikles utstyr o metoder som kan i mer nøyaktie retninsdata o dermed redusere risikoen for at problemet oppstår. Store avstander betyr for øvri at boreoperasjonene må planlees ekstra nøye, siden innretninene vil være lant unna forsyninstjenester o baser. Horn mener at det er snakk om overkommelie utfordriner, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til klima i de nordlie o østlie delene av Barentshavet. ARBEID SOM SIER SEKS Ptil vil i 2015 arbeide med noen av de sentrale utfordrinene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet jennom seks ene arbeidsrupper. Samtidie operasjoner Arbeidet skal se på nytten av samtidie operasjoner i et berenset område i Barentshavet med hensyn til delte beredskapsressurser, oljevernressurser, loistikkløsniner o evne til raskt å sette i an en avlastninsborin dersom det er påkrevd. Kartlein av is- o snøforhold Ptil skal bidra til å innhente kunnskap om forekomst av isfjell, knult (rowlers), mindre isbiter o snøfall som kan true operasjoner nord for 73. bredderad. Is som er vanskeli å oppdae i dette området, representerer en risiko for sikre boreoperasjoner. Enede boreinnretniner Ptil skal bidra til å utrede risikopotensialet ved bruk av nedsenkbare boreinnretniner sammenlinet med boreskip i områder der det kan forekomme knult o mindre isbiter som kan true interiteten til bore- o brønnkontrollutstyr i havoverflaten. Arbeidet skal blant annet vurdere behov for ulike typer boreinnretniner o forenklet flyttin av innretniner mellom flere sokler. Risikoutsatte rupper, arbeidsmiljø Arbeidsruppen skal bidra til å innhente kunnskap om arbeidsmiljørisiko for arbeidstakere som jobber på innretniner i nordområdene. Kunnskapen skal danne runnla for Ptils stratei o prioriteriner innenfor arbeidmiljøområdet o bidra til å identifisere behov for forsknin o utviklin. Konstruksjonssikkerhet Ptil skal bidra til å utrede utfordriner knyttet til konstruksjonssikkerhet. Noen av temaene for ruppen, er beveelse av semier o skip i islat farvann, last på konstruksjoner ved forekomst av isklumper i bøler, bedre modeller for isin o sprekkvekst/brudd i materialer ved temperaturer under -20 C. Alternative transport- o evakuerinsløsniner Denne arbeidsruppen skal se på alternativer for transport o evakuerinsmetoder for flyttin av personell til o fra innretniner ved hjelp av løfteutstyr. Dette er metoder som kan være aktuelle når helikopter ikke er tiljeneli (f.eks ved lanvari tåke), eller dersom helikoptertransport er lite enet (f.eks som føle av avstand). 34 PTIL

19 AV: ØYVIND MIDTTUN AKTUELLE SAKER KREVER SIKKERHET FOR STATOILS STEP Den største operatøren på norsk sokkel arbeider nå hardt for å få kostnadene ned o effektiviteten opp. Ptil føler nøye med på at tiltakene Statoil jennomfører, oså bidrar til at sikkerheten forbedres. tatoil satte i 2014 i an flere proram for å øke effektiviteten o kutte kostnader. Ptil fører tilsyn med at forbedrinsaktivitetene jennomføres i henhold til kravene i reelverket. - Vi skal se til at Statoil jør se kjent med o føler opp risikoforhold jennom aktivitetene som er en del av prorammet, sier Kjell Marius Auflem, tilsynskoordinator i Ptil med ansvar for oppfølin av Statoil på sokkelen. - I tille er vi opptatt av at mulie sikkerhetsevinster identifiseres o realiseres, påpeker Auflem. TETT PÅ STEP: Kjell Marius Auflem (fra venstre), Tone Guldbrandsen o Rolf H. Hinderaker 36 er sentrale i Ptils oppfølin av de store endrinsprosessene i Statoil. (Foto: Anne Lise Norheim) PTIL

20 AKTUELLE SAKER AV: MORTEN GJERSTAD LANGVARIG Ptil har jennom flere år fult opp helse-, miljø- o sikkerhetsmessie aspekter ved Statoils forbedrinsaktiviteter. Tilsynet har særli vært rettet mot interasjonsprosessen o oranisasjonsendrinene i forbindelse med fusjonen mellom Statoil o Hydro i 2007 o mot større forbedrinsprosesser o tiltak i kjølvannet av alvorlie hendelser som brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C o asslekkasjen på Gullfaks B, bee i Statoil har nå samlet sine sentrale forbedrinsaktiviteter i to prorammer rettet mot forbedrin av teknisk effektivitet (Step) o oranisatorisk effektivitet (OE). Aktivitetene ble startet i 2014 o skal etter planen fortsette inn i Step tar opp i se en del eksisterende forbedrinstiltak. Elementer av dette er derfor kjent for oss fra før, men det er oså mye nytt, ikke minst det tydelie fokuset på kostnadskutt o effektiviserin, sier Ptils Rolf H. Hinderaker, leder for det tverrfalie tilsynsteamet som føler opp Statoils forbedrinsaktiviteter. AMBISIØSE MÅL Ptil var tidli ute med å etterlyse klare mål med arbeidet, oså på sikkerhetsområdet. - Statoil har flere aner uttrykt at det ikke er noe misforhold mellom å kutte kostnader o forbedre sikkerheten. Det er vel o bra, men vårt poen er at økt sikkerhet ikke er noe som kommer av se selv. Det må settes klare o ambisiøse mål for sikkerhetsforbedrinen, understreker Auflem. - Statoil er nødt til å søke aktivt etter kontinuerli forbedrin o vurdere lansiktie konsekvenser av tiltakene de iverksetter, sier han. MEDVIRKNING Tilsynsaktiviteten med forbedrinsaktivitetene i Statoil har tre hovedtema: Selskapets een oppfølin, selskapets risikostyrin o arbeidstakermedvirknin. Høsten 2014 så Ptil nærmere på hvordan Statoil har lat til rette for arbeidstakermedvirknin i forbedrinsaktivitetene. - Det ble tidli klart for oss at ansattes representanter o faforeninene var bekymret for manlende arbeidstakermedvirknin. Vi valte å føle opp dette temaet høsten Det viste se da at selskapets involverin av arbeidstakerne ikke var i tråd med reelverket, sier Tone Guldbrandsen fra faområdet Arbeidsmiljø i Ptil. Ptil påpekte avviket i et brev til Statoil i januar I brevet ba Ptil om svar på hvordan avviket knyttet til manelfull arbeidstakermedvirknin ville bli håndtert. I sin tilbakemeldin opplyste Statoil at de har opprettet et nytt samarbeidsoran, o beskrev hvordan de framover vil ivareta forholdene Ptil påpekte i brevet. STORT OG FORT - Medvirknin er vikti helt fra planleinsstadiet for slike endrinsprosesser. Hensikten med arbeidstakermedvirknin er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap o erfarin for å sikre at saker blir tilstrekkeli belyst før det treffes beslutniner som anår helse, miljø o sikkerhet. Medvirknin skal oså i arbeidstakerne muliheten til å ha innflytelse på een arbeidssituasjon, utdyper Guldbrandsen. - Noe av utfordrinen ved arbeidstakermedvirknin i Statoils endrinsaktiviteter, er at prosessene har stort omfan o at de år fort. I en slik situasjon kan det være krevende å lee til rette for reell arbeidstakermedvirknin, men reelverket er helt tydeli på dette området. Det er avjørende at den som blir eksponert for risiko, får medvirke i beslutninsprosessene som har betydnin for sikkerheten, understreker Guldbrandsen. INNSIKT OG OVERSIKT For Ptil er det spesielt vikti å se på Statoils een oppfølin (monitorerin) av forbedrinsprosjekter, både iansatte aktiviteter o nye prosesser for å redusere kostnader o øke effektivitet. - Vi har reistret at Step-prorammet år svært raskt. Selskapet føler opp forbedrinsprorammene ved å bruke sine etablerte måleindikatorer for sikker o effektiv drift. I tilsynsaktiviteten har Ptil fått opplyst at selskapet valte å ikke jennomføre interne revisjoner o verifikasjoner av endrinsarbeidet i fjor. Dette vil vi se nærmere på, sier Hinderaker. - Statoils etablerte systemer for risikostyrin brukes i endrinsarbeidet, men vi har foreløpi ikke sett at mulie HMS-evinster er identifisert o realisert i jennomførinen av prorammene. ANSVARLIG LEDELSE Prosessene som nå påår i Statoil, omfatter hele selskapet, både til havs o på land. - Ansvaret for at sikkerheten blir ivaretatt, år helt til topps i Statoil, understreker Auflem. - Det er selskapsledelsen som sitter med nøkkelen til at endrinsprosessene jennomføres på en od måte. Statoil må vise hvordan de måler effektene av forbedrinstiltakene o dokumentere hvilke utsla endrinene får i praksis, sier tilsynskoordinatoren. - Ledelsen må forsikre se om at det ikke blir jort endriner som øker risikonivået, men at løsninene de veler, er robuste, slik at resultatene på kort o lan sikt bidrar til et enda bedre sikkerhetsnivå enn i da. Ptils oppfølin av Statoils forbedrinsaktiviteter fortsetter jennom hele GRANSKINGAR Ptil sette i verk fire ranskinar etter alvorlie hendinar i petroleumsverksemda i GASSLEKKASJE PÅ MELKØYA Lekkasje i ein pakkboks på ei pumpe førte til utslepp av ass på Statoil sitt LNG-anle på Melkøya i Finnmark i januar Ptil si ranskin viste at hendina hadde stort ulykkepotensial. Simulerinar i etterkant har vist at lekkasjen var på mellom 250 o 750 kilo ass, med ei lekkasjerate på mellom 0,1 o 0,3 kilo per sekund. Tennin av assen kunne forårsaka ein eksplosjon. Denne kunne iføle analysane ha medført to dødsfall. Ein eksplosjon kunne ò ha itt skade på utstyr o struktur o lanvari stans av anleet. Hydrokarbonlekkasjen på Hammerfest LNG førte ikkje til personskade eller materielle skader. OLJELEKKASJE PÅ STATFJORD C Oljelekkasjen på Statfjordfeltet skjedde under overførin av stabilisert olje frå Statfjord A til Statfjord C 26. januar Granskina identifiserte fleire alvorlee brot på reelverket. Inen av dei 270 personane om bord på Statfjord C blei skada, men produksjonen sto i fire daar etter hendina. Operatørselskapet Statoil har berekna at inntil 42 kubikkmeter stabilisert olje lakk ut i om la 37 minutt, med ei lekkasjerate på 20,8 kilo per sekund. Det er berekna at 40 kubikkmeter olje hamna i sjøen. Ptil si ranskin identifiserte seks avvik. Tre av dei jaldt drenerinssystemet på Statfjord C. Etter ranskina a Ptil påle til Statoil om å å jennom avvika o sette i verk nødvendie tiltak. OLJELEKKASJE PÅ ELDFISK Då dei skulle starte opp ijen etter straumstans o naudavstenin, slapp innretnina Eldfisk FTP (Field Terminal Platform) ut olje til sjø. Ptil vurderte saka som så alvorle at det blei sett i verk ranskin. Brønnhovud- o prosessinnretnina Eldfisk FTP høyrer til Eldfiskfeltet, som li sør i norsk del av Nordsjøen. Lekkasjen blei oppdaa o stansa tidle om moronen 7. auust I føle informasjon frå operatørselskapet ConocoPhillips blei ein ventil ståande open under oppkøyrin av anleet, slik at kubikkmeter stabilisert olje jekk i havet. Rapporten frå ranskina var ikkje ferdi då Sikkerhet status o sinaler jekk i trykken, men vil bli publisert på ptil.no ARBEIDSULYKKE PÅ MONGSTAD Ein person blei alvorle skada i ei arbeidsulykke på Monstad-anleet i Hordaland 29. november Hendina blir ranska av Ptil. Ulykka skjedde i forbindelse med klarjerin for vedlikehaldsarbeid på ein kompressor i krakkeranleet på Monstad. Under arbeidet fall ein operatør om la tre meter ned frå ein stie o blei hardt skada. Granskina var ikkje sluttført då denne publikasjonen jekk i trykken. Rapporten vil bli publisert på vår nettstad. Les alle ranskinsrapportane på ptil.no/ranskiner 38 PTIL

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innlednin til areal..... A - Grunnleende om areal A - 3 Hvordan finne arealet til eometriske fiurer A - 3 3a arealet til kvadrat..

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008. (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017

FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008. (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017 por L.E FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008 Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: 07/3054 FM GKB (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017 OM REVISJONSPLIKT CLAES ZANGENBERG, FOR SMÅ

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET

SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Ark.: 223 U01 Lnr.: 5988/09 Arkivsaksnr.: 09/616-3 Saksbehandler: Jon Sylte SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Vedle: Inen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknadene med vedle.

Detaljer

Pedagogiske utviklingsområder.

Pedagogiske utviklingsområder. EVALUERING AV VIRKSOMHETSPLANEN 04 05 1. GENERELL INNLEDNIG UFORANDRET 2. EVALUERING AV SATSINGSOMRÅDENE FRA REKTOR FOR HØSTEN OG FRA ARBEIDSLAG FOR HELE ÅRET. ( TIL HØYRE I HVER TABELL ) 3. REKTORS OPPSUMMERING

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Sikkerhetsforums årskonferanse 12.6.2008 Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Farer Risiko for skade og sykdom? Overflatebehandlere

Detaljer

Saksframlegg. Statusrapport for teknisk utvikling av kvalitetsregistre.

Saksframlegg. Statusrapport for teknisk utvikling av kvalitetsregistre. Saksframle Møtedato 13.12.2010 Saksnr 46/10 Saksbehandler Per Olav Skjesol, Tittel: Statusrapport for teknisk utviklin av kvalitetsreistre. Bakrunn for saken: I henhold til tidliere vedtak så skal det

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

Kan vi spore forbedring?

Kan vi spore forbedring? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/kongsberg 4. årgang juni 2012

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/kongsberg 4. årgang juni 2012 brostein Bymisjonsmaasinet www.bymisjon.no/konsber 4. åran juni 2012 NAV-leder: Inen skal stå uten tilbud Undom som faller ut av skolen o blir stående utenfor arbeidslivet er en av de store velferds- utfordrinene

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2007-2010 PTIL skal bidra til: - at potensielt risikoutsatte grupper i petroleumsnæringen

Detaljer

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler Irene B. Dahle Petroleumstilsynet Jeg skal snakke om: Databaser og aktiviteter i Ptil som gir

Detaljer

BESKRIVELSE / DIAGRAMMER

BESKRIVELSE / DIAGRAMMER BARDU PLU IN TUN(E) MÅLSETTIN Forslaets målsettin er å sikre at Fremtidstunet kan byes ut over tid, i en fleksibel plan- o jennomførinsprosess. Rammene i prosessen skal i et bærekrafti o funksjonelt anle,

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Ola Kolnes

Begrenset Fortrolig. T-1 Ola Kolnes Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med oppfølging av støyskaderisiko Statfjord 999065 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Status og kunnskap kjemisk arbeidsmiljø 13.12.11 Steinar Våge, styreleder OLF HMS - Kunnskap, erfaring og kompetanse Praktisk gjennomføring Kontinuerlig

Detaljer

1.1 Valg av potensielt risikoutsatte grupper Innretning/anlegg Operatør Gruppe Entreprenør Gruppe

1.1 Valg av potensielt risikoutsatte grupper Innretning/anlegg Operatør Gruppe Entreprenør Gruppe Tilsynsrapport 1 Oppsummering av resultater fra den tverrgående tilsynsaktiviteten Selskapene har i denne tilsynsaktiviteten bidratt positivt til å innhente, sammenstille og analysere data for å gi et

Detaljer

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 6. årgang juni 2012

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 6. årgang juni 2012 Det meste forandrer se jennom årene men ikke Killinen brostein Bymisjonsmaasinet www.bymisjon.no/drammen 6. åran juni 2012 Ole-Benjamin o Christian har bee vært på Killinen. Ole-Benjamin har vært der flere

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Irene B. Dahle. Deltakere i revisjonslaget Irene Dahle, Eva Hølmebakk, Hilde Nilsen og Brit Gullesen 04.07.

Begrenset Fortrolig. T-2 Irene B. Dahle. Deltakere i revisjonslaget Irene Dahle, Eva Hølmebakk, Hilde Nilsen og Brit Gullesen 04.07. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Vedlegg 1- Rapport etter tilsyn med risikoutsatte grupper 027153020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 19.3.28 Reistrerinsstatistikken for 27 Notatet tar for se bestanden av kjøretøy reistrert på taxiløyve ved årsskiftet 27/8. Videre behandles nyreistreriner o bruktimport av slike

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Revisjonsrapport etter tilsyn Fjerning av B11 003000023 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden 2016 2021. Kontakt:

Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden 2016 2021. Kontakt: Vannreion Trøndela Overvåkninsproram for planperioden 2016 2021. Kontakt: Vannreion Trøndela Sør-Trøndela fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 74 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndela fylkeskommune, Fylkeshuset,

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator, flyttbare innretninger Bakteppe om Petroleumstilsynet

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med identifisering og oppfølging av risikoutsatte grupper på Kollsnes Aktivitetsnummer 003911003 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje og energidepartementet 16. August 2012 Eivind Reiten Mandatet Identifisere eventuelle hindre som

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsårene 2013-2015

ORGANISASJONSUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsårene 2013-2015 ORGANISASJONSUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsårene -2015 Komiteleder: Inrid Selvik Henriksen Komitelemmer: Inrid Louise Grøntvedt, Marie Aamnes Mostue Oversikt: Del 1: Faste arbeidsoppaver Del 2: Strateiske

Detaljer

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler 2009 / 2010 PETROLEUMSTILSYNET 10.02.2010 Program Hovedsignaler 2009-2010 Ptils hovedprioriteringer for 2010 Nøkkeltall og perspektiver Paneldiskusjon

Detaljer

20.6 Farlig avfall ALVHEIM

20.6 Farlig avfall ALVHEIM 20.6 Farlig avfall Rapporteringsår Annet 76.90 Batterier 0.75 Blåsesand 0.47 Kjemikalieblanding m/halogen 0.17 ALVHEIM Lysrør/Pære 0.14 Maling 0.05 Oljeholdig avfall 3.55 Rene kjemikalier m/halogen 0.27

Detaljer

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap 1 De enkelte aktørers viktige elementer i samhandlingen på arbeidsplassen

Detaljer

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solgt. 6 131 m² 3 115,1 Solgt

Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solgt. 6 131 m² 3 115,1 Solgt Lyetoppen felt D Prisliste Dato: 27.03.2014 Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli 2 131 m² 3 115,1 Solt Tomannsboli 3 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli 4 131 m² 3 115,1

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn Tid Emne Kompetansemål Eleven skal kunne: Uke 34- jere reie for kva for 38 Demokrati - Barns rettiheter - Utforskarm ål i forbindelse med val/stemm in/opptellin. KIS III Lesin av statistikk moleheiter,

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Risiko, resultater og ambisjoner

Risiko, resultater og ambisjoner Hørselsskadelig støy i petroleumsvirksomheten * Risiko, resultater og ambisjoner Norsk Akustisk Selskap 2.11.2012 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Rapporterte hørselsskader Hva vet vi om risiko

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Roar Sognnes, Ola Heia, Rune Schwebs, Jan Erik Jensen 7.11.2014

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Roar Sognnes, Ola Heia, Rune Schwebs, Jan Erik Jensen 7.11.2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport etter tilsyn med beredskap, boring og brønnteknologi på West Venture Aktivitetsnummer 404005003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 007/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 007/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalet 3.2.215 7/15 Arkivnr: K2 - L12 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.1.215 Arkivsaksnr.: 14/1814-7 Tittel: arealleer Omreulerin Lunteviksletta

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

MUF 2015. Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

MUF 2015. Olav Akselsen Sjøfartsdirektør MUF 2015 Olav Akselsen Sjøfartsdirektør Maritim utdanning på Filipinene Inspeksjon frå EMSA Trua med å underkjenna utdanningssystemet Tilbod frå Noreg om bistand Fleire studieturar/ korrespondanse Fast

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med ConocoPhillips og Subsea 7 vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer 009018002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Utbygging og drift FAKTA 2013 37

Utbygging og drift FAKTA 2013 37 Utbygging og drift 6 Lista omformarstasjon. Valhallfeltet sør i Nordsjøen blir drive 1 prosent av elektrisk strøm frå land via ein 295 kilometer lang kraftkabel frå Lista. (Foto: BP) FAKTA 213 37 I 212

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall. OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick

Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall. OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick Innhold Innledning Bakgrunnsinformasjon om Valhall Samtykkesøknader utarbeidet Utarbeidelse av søknadene Erfaringen

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn innen beredskap og boring på Rowan Stavanger Aktivitetsnummer 414002002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivåprosjektet fase 7 Risikonivåprosjektet fase 7 26. april 2007 Hovedtrekk i presentasjonen Om prosjektet Landanleggene Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Sokkelen Indikatorer

Detaljer

Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen?

Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen? Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen? ESRA Norge s seminar 7. april 2011 Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Utarbeidet av: Øyvind Lauridsen, Jorunn Tharaldsen og Vidar Kristensen Deepwater

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Irene B. Dahle

Begrenset Fortrolig. T-2 Irene B. Dahle Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn Risikoutsatte grupper ved disponeringsarbeid på Albuskjell 1/6 A Aktivitetsnummer 009018650 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Lyetoppen. Prisliste. Dato: 03.07.2014. Type ID BRA Sov. P-Rom Pris. Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solgt

Lyetoppen. Prisliste. Dato: 03.07.2014. Type ID BRA Sov. P-Rom Pris. Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solgt Lyetoppen Prisliste Dato: 03.07.2014 Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli Marikåpev. 9 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli Marikåpev. 131 m² 3 115,1 Solt 11 Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solt 13

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Entreprenørseminar 18.10.2011 Tone Guldbrandsen Innhold Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Formålet med arbeidstakermedvirkning Regelverkskrav Hva er Petroleumstilsynets

Detaljer

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 6. årgang november 2012

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 6. årgang november 2012 Illustrasjon:KarlGunderse n brostein Bymisjonsmaasinet www.bymisjon.no/drammen 6. åran november 2012 TEMA: EN NY TILVÆRELSE - avdekke,, Møtestedet i Enene; et øyeblikksbilde Blikket hans er flakkende o

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Hilde Nilsen

Begrenset Fortrolig. Hilde Nilsen Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter revisjon med risikoutsatte grupper på Mongstad 001902017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. Nestleder OFS Stavanger i Lokalene til BI, Hesbyg 5) Petroleum foregangsnæring? HMS på en moden sokkel 11:20-11:40 - I et arbeidstakerperspektiv

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer