Temaprosjekt Plasser og gårdsrom

Transkript

1 Sentrumsutvikling Temaprosjekt Plasser og gårdsrom Den historiske utviklingen og plassdannelsen og Fremtidens løsninger Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell-Harry Olausen

2 Innledning: Mysens sentrale plasser og gårdsrom KULTURTORGET OG MYSEN TORG I reguleringsplan for Mysen fra 1899 ble det lagt inn fremtidig utvikling av torgplasser og gårdsrom, noe som ble fulgt opp igjen i reguleringsplanen fra I planen fra 1922 var det lagt inn en fremtidsrettet kvartalsstruktur i Mysen, og man foreslo her å legge et nytt torg mellom Mysen kirke og Storgata. Dette la opp til at den etablerte kirkeparken fra 1904 ble fjernet til fordel for mer kommersiell virksomhet. Nå ble ikke denne planen realisert slik reguleringsplanen la opp til før man igjen utarbeidet en ny reguleringsplan for Mysen i Denne planen la til rette for opparbeidelse av en ny sentrumsgate Torggata som skulle binde sammen Hundstadsgata (Brannstasjonsbakken) og Storgata. Gata ble opparbeidet i 1962/ 63 og raserte kirkeparken slik denne var anlagt i 1904 da Torggata ble lagt fra Storgata og rett mot kirkens inngangsparti. Det ble anlagt et lite parkanlegg mot Korterud sin eiendom, samt at torget nå fikk sin plass mot Storgata. Det nye torget og parken med musikkpavliongen I 1986 ble det igjen utarbeidet en sentrumsplan. I denne planen ble Torggata beholdt, men torget mot Storgata ble tatt ut og nytt tog ble foreslått plassert på sin nåværende plass ved krysset Storgata / Korterudbakken (Anton H. Mysens gate). Når tiden kom for opparbeidelse av torget, ble det revet en bygning som het Solberggården. Dette var en flott Sveitserbygning i 2 etasjer og var bygget i Mysens spede bydannelse før I tillegg ble det revet et tilhørende uthus samt også et bolighus av nyere dato, dvs fra 30- tallet. Det ble også foretatt en endring gjennom en egen bebyggelsesplan som la opp til at Meieriveien ble beholdt. Opparbeidelsen ble utført medio 80- tallet. Samtidig ble torget ved Korterud fjernet, men plassen som nå var regulert til park ble aldri istandsatt til slikt formål. Kirkeparken Imidlertid ble det i ettertid i 1991 utarbeidet en ny plan for opparbeidelse av en ny kirkepark. Torggata som gikk mot kirkens inngangsparti var opparbeidet med 2 kjørefelter og midtrabatt i reneste Boulevardstil. Fra planleggers side ble dette ansett som ødeleggende og sjenerende for kirka, samtidig som Korterud

3 sitt nye forretningsbygg ble beliggende i et grøntområde istedenfor å være beliggende langs en bygate. Det tok noen år før endringen kom, men i 2003 ble veietraseen endret og vi fikk tilbake kirkeparken samtidig som forretningsbygget til Korterud nå fikk sin bygate på rett plass. I tillegg ble kirkeparken opparbeidet slik at det ble en plassdannelse mot Storgata med krakker og sitteplasser. Samtidig fikk også bautaen for David Blid nå en sentral plass i bybildet med front mot Storgata. Om man nå ser på Storgatas struktur med retning fra jernbanen mot Heggin, så var to viktige og sentrale plasser på plass, Mysen torg og kirkeparken. Så er turen kommet til kulturtorget og denne plassens tilblivelse gjennom endringer av bruk av bygninger. Den opprinnelige Mysen skole ble bygget rundt 1880 og var beliggende opp til Storgata. Skolegata ble bygget i 1925, og Mysen skole ble da liggende helt opp i krysset mot disse to gatene. Den gamle skolebygningen ga i flere år etter at Mysen nye skole var ferdig rom for Høyes handelsskole, men ble så revet rundt Kulturtorget med biblioteket sett fra Storgaten Mysen skole slik den fremstår i dag var tegnet av arkitekt Berntsen på Brattås og ble med første byggetrinn bygget først på 20- tallet. Senere er skolen bygget ut gjennom 3 utbygginger, første ombygging i , deretter i og så siste utbygging med gymsalen i I den forbindelse ble den gamle gymsalen fra 40- tallet, samt et uthusbygg revet. Festiviteten kino og kulturhus var i sin tid et samarbeidsprosjekt mellom Mysen og Eidsberg kommuner, og skulle gi et bredt tilbud til befolkningen inne kultursektoren. Bygget skulle også inneholde et offentlig bad og svømmehall som erstatning for det gamle folkebadet/ karbadet som lå i kjelleren på gamle Mysen skole. Festiviteten ble bygget i 1957 og skulle være en erstatning for Mysens tidligere kino og kulturbygg i Smedgata Festiviteten 2005 Arbeidersamfunnet, som hadde vært et samlingssted og kino for Mysen siden tallet. Arbeidersamfunnet inneholdt i sin tid kino/ festsal med galleri i 2 etasje, en mindre sal og kafe i 1 etasje, samt en forretning og to mindre leiligheter. Arbeidersamfunnet står fortsatt og ble etter at Festiviteten åpnet solgt og benyttet av Olafsrud møbelforretning og begravelsesbyrå. I dag er bygningene i ferd med å få tilbake sine opprinnelige vinduer og utseende og gir plass for i hovedsak leiligheter.

4 Under diskusjonen om tomtevalg var det bred enighet om at bygget skulle ha en sentral beliggenhet i Mysens bybilde, og man valgte tilslutt tomta der Mysen kommunes gamle kommunelokaler lå. Dette bygget var en gammel sveitservilla bygget ca Bygningen hadde vært kommunale kontorer for Eidsberg kommune samt banklokale frem til 1927 da Eidsberg kommune flyttet inn i nye bygninger på Heggin. Mysen kommune overtok bygget og var der frem til 1940 da Solheim, eller Hundstad- gården ble tatt i bruk av kommunen. Men fra 1947 ble den nye brannstasjonen base for Mysen kommune og Den gamle sveitservillaen ble et glemselens hus og ikke lengre i bruk som kommunelokale. Den gamle Sveitservillaen samt en gammel tyskerbrakke ble revet for å gi plass til kommunenes nye praktbygg, og byggearbeidene ble igangsatt i 1955 med ferdigstillelse i Festiviteten ble et staslig og monumentalt bygg med en flott fasade mot Storgata som nå ga Mysen et mer urbant preg. Festiviteten ble et flerbrukshus som ga rom for en moderne kino og konsertsal og nytt bad/ svømmehall med 12,5 m basseng. I tillegg ble det etablert en restaurant i 2 etasje som het restaurant Orion, samt at det var selskapslokaler i 3 etasje med en tilhørende leilighet. I 2003 ble det bygget en ny Mysen skole på Opsahljordet, og gamle Mysen skole ble vurdert for fremtidig bruk, samtidig som kommunen måtte finne nye lokaler til bibliotek. Biblioteket hadde i flere år hatt sitt tilhold i Mysen videregående skoles bygninger, men her måtte biblioteket vike for skolens rombehov. Flere alternativer ble vurdert for plassering, bl.a. å legge et nytt bibliotek i Ganæsgården. Tilslutt ble det fattet vedtak om at gamle Mysen skole skulle utvikles til et kulturbygg, samt at man skulle føre opp et tilbygg som skulle gi rom for kommunens nye bibliotek. Kulturtorget: Eidsberg kommune sitt nye bibliotek sto ferdig i 2008 og fremstår som et godt bruksbygg. Arkitektonisk mente juryen den gang at man ikke måtte føre opp et tilbygg som ville komme i konflikt verken med den gamle skolen eller Festiviteten med sitt monumentale uttrykk, men som samtidig skal synliggjøre byggets funksjon. Man anser at den valgte arkitektur ivaretar disse forutsetninger. Kulturtorget vil etter ferdigstillelsen inneholde en rekke funksjoner som bør gi god aktivitet på torget, bl.a. er følgende funksjoner og aktiviteter nå på plass: Festiviteten: Kino, teater- og konsertsal Kommunal musikkskole Fritidsklubb Bad. Gamle Mysen skole: Bibliotek med nødvendige birom Kafe Frikvarter Møterom/ sanglokaler mv. Kontorer

5 Lokale for dans mv. Liten konsertsal/ aktivitetssal Uteanlegg: Under utarbeidelse av planen for kulturtorget ble det vektlagt at hele tomta for gamle Mysen skole samt området der Festiviteten ligger skulle ses på som et helhetlig utomhusanlegg. Samtidig skulle Storgata fortsatt fungere som en trafikkåre og sentrumsgate i Mysen, noe som ga en utfordring knyttet til flerbruk også som et samlet kulturtorg. Det ble utarbeidet en utomhusplan for hele kulturtorget, dvs hele den gamle skoletomta og hele tomta der Festiviteten ligger i Utomhusplanen la opp til at den gamle skolegården skulle kunne fungere som en festplass uten parkering og biltrafikk. Det ble anlagt parkeringsplasser vest og syd for bygget med innkjøring fra Torggata. Festplassen har sin hovedadkomst fra Storgata, med det er også adkomster både fra Torggata og Skolegata. Plassen foran Festiviteten fikk nå sin påkrevde opprusting ved at plassen ble hellelagt og det ble utført slik at man fikk trappefri adkomst til bygget. Parkeringsplasser ble anlagt langs dele mot Røde Kors huset, men plassen foran Festiviteten er bilfri. I planen er det også lagt inn et utvidelsespotensiale for parkering på Røde Kors tomta i fremtiden. Festplassen sett fra kirken Utfordringen knyttet til å få en felles festplass for begge byggene tvers over Storgata, ble løst ved at man la gatestein i et område på Storgata, samtidig som det ble anlagt øyer med fotgjengerfelt ved Skolegata. Tanken er at vi nå også etablerer tilsvarende løsning ved Torggata. En slik løsning vi gi som resultat at farten dempes, samtidig som Storgata kan stenges ved større kulturarrangementer med kjøremønster Storgata Skolegata, samt Storgata Torggata (Indre Ringveisystem). Området nord for gamle Mysen skole ble gjenstand for en tenkeprosess, og man valgte tilslutt en løsning hvor man planla etablering av et parkeringshus på den gamle balløkka ved Skolegata. Et slik parkeringshus kunne etableres i samarbeid med Mørstadsenteret for en mer allsidig bruk over døgnet. Adkomsten vil bli fra Skolegata. Området mellom et fremtidig parkeringshus og skolen kunne deretter opparbeides til å bli en opplevelsespark for barn, noe som derved vil gi kulturtorget sin endelige utforming og fullførelse.

6 Utvikling i et kort og langt perspektiv: Første utfordring blir å skape aktivitet på Kulturtorget, både inne og ute. Vi registrerer at bilblioteket er i meget god aktiv bruk, og kafeen samler mange besøkende både på dagtid og kveld. Det bli også her spennende å se hva den nye konsertsalen / aktivitetssalen i den gamle gymsalen vil medføre av øket aktivitet. Hovedutfordringen blir etter mitt skjønn å få en mer aktiv bruk av utomhusanlegget. Bocabanen blir noe brukt av pensjonister, men har potensiale for en mye mer aktiv bruk. Kanskje bør den ene banen bygges om til minigolf? Selve festplassen har sin store dag 17 mai, men har også enkelte arrangementer ellers i året. Men, dette er ikke nok. Plassen er der og bør brukes. Her kan kanskje en idedugnad være på sin plass, gjerne gjennom media. Hva mener ungdommen? Vil ungdommen bruke plassen, eller har man nok med Måsan fritidspark. Spørsmålene er mange, og kanskje det er mange svar. I et lengre perspektiv vil jeg vise til arbeidsverkstedet i forbindelse med vår deltakelse i prosjektet Trans In Form samt prosjektet Askim Mysen mot 2050 og de ideer som fremkommer her. Kulturtorget er et meget sentralt treffpunkt i Mysen bysenter, noe som i den senere tid er ytterligere forsterket ved at Mysen bysenter og Mørstadsenteret er etablert. Samtidig har vi Mysen gamle sentrum som nå bør videreutvikles med etableringer både på Sagtomta og på Nordre Mysen. Kulturtorget ligger derved sentralt mellom disse to Bysenterene og vil derfor spille en viktig rolle med tanke på å binde sammen disse bydelene. På tenkestadiet har man ideer om å legge en grønn akse fra Høytorp fort, ned til Mysen idrettspark, derfra til Kulturtorget og videre over Nordre Mysen ned til Mysenelva og Kloppa som den blå akse. Løsningen innebærer at den grønne akse møter den blå akse og kan i seg selv gi en god opplevelse. I tillegg må vi finne gode kommunikasjonslinjer mellom Måsanområdet og gamle Mysen sentrum som gjør at besøkende opplever sentrum som positivt. Kanskje kan en løsning være å bygge et sentralt parkeringsanlegg/ parkeringshus i tilknytning til nytt bad med tanke på å få besøkende til å parkere sentralt i Mysen på Kulturtorget med god tilgjengelighete til både gammelt og nytt sentrum? Plassering av nytt bad er et tema som skal utredes, spesielt med tanke på plassering. Det kan være nærliggende å mene at en god plassering er syd for Mysen skole, eller ved hallen i Mysen idrettspark. Men er dette et bidrag til å styrke sentrum og skape liv i gatene? Kanskje ikke. Alternative plasser kan være Nordre Mysen, eller kanskje i direkte tilknytning til Kulturtorget. Nordre Mysen og området ved Hamilbrønnen kan være god, men en plassering på Røde Korseiendommen med direkte innsyn fra Storgata kan være bedre. Plasseringen blir gunstig med tilnærmet lik avstand til våre tre sentrumsskolen, Mysen skole, Eidsberg ungdomsskole og Mysen videregående skole. Ved at elevene kan gå til badet, så vil det bidra til økt liv i gatene. I tillegg kan man fra gata og Kulturtorget se aktiviteten i badet, noe som også kan bidra positivt. Kanskje kan bygget kombineres med kafe og takterrasse, samt andre funksjoner, boliger for eksempel

7 Mysen torg: Mysen torg sto ferdig i 1993 og har fått sin utforming og innhold med torgplass, musikkpavlion og en liten småbarnslekeplass. Men hva mangler vi? Vi mangler aktiviteter som kan skape liv i sentrum. Tidligere år har det vært konserter i pavlionen hver lørdag. Dette er etter hvert falt ut. I tillegg så har vi foreløpig vår faste torg- kjærring som bidrar positivt, samt at lekeplassen er i daglig bruk av småbarn. Utover dette er det enkelte arrangementer som bidrar til liv i byen, men ellers så kan torget daglig virke dødt og kjedelig. Hva som kan skape nytt liv her er også et tema som kan være gjenstand for en idedugnad bland innbyggerne. Mysen mangler VANN i sentrum. Torget er den rette plasser for etablering av basseng og fontene av noe slag. Et slikt vannspeil kan bidra positivt i sentrum rent estetisk, men kan også bidra til at barn og andre synes torget blir noe mer spennende. Torget bør også få tilknytning til et parkbelte ned ved Nordre Mysen med derfra tilgang til den grønne aksen ned til Mysenelva ved Kloppa. Mitt Området mot Kloppa forslag til fremtidig bruk av Kloppaområdet er å etablere en park i samband med ny innfartsvei fra Folkenborg. Det kan da anlegges en tursti langs elva, gjerne asfalter i dette området slik at rullestolsbrukere og andre får god tilgjengelighet til tursti og fiskeplasser. Et slik tiltak vil kunne bidra til å gjenerobre elva og vannet tilbake i sentrumsbildet. Utvikling i kort og langt perspektiv: Torget har med sinsentrale beliggenhet midt i sentrum et potensiale til å bidra til økt aktivitet i byen. Tiltak i et kort perspektiv må bli å skape aktivitet på torget, samt å etablere fontener og vann med hensikt å skape et nytt perspektiv på bruken. I et lengre perspektiv må tilgjengelighet til bypark og elvebredde være et mål som må anses som realistisk da dette kan bidra til å knytte Mysen sentrum mot elva og friområdene i syd helt opp mot Sameie. Det er viktig at Mysen torg, sammen med Kulturtorget bidrar til å aktivisere sentrum hele dagen, og da ikke kun i forretningenes åpningstider. Samfunn & Utvikling, Kjell- Harry Olausen