Sentrumsutvikling Mysen byområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentrumsutvikling Mysen byområde"

Transkript

1 Sentrumsutvikling Mysen byområde Historisk utviklingstrekk og fremtidig utvikling Diskusjonsgrunnlag

2

3 Innledning Byutvikling Mysen sentrum/ Mysen byområde Mysen sentrumsområde har hatt en omfattende utvikling siden dennes spede opprinnelse tilbake til tidlig tallet. Fra å være en landsbygd med opprinnelig 3 gårdsbruk i sentrum, har stedet utviklet seg til en trivelig og aktiv småby. Opprinnelsen var nevnte gårdsbruk, Søndre Mysen, Mellom Mysen (Hjemmet) og nordre Mysen. Størsteparten av sentrumsområde kommer fra Nordre Mysen. I tillegg til disse gårdsbrukene var det flere mindre småbruk. Dette var Høytorp gård på Høytorpjordet, Søreng gård ved Bakkeliveien og Vandug gård på Vandugjordet. Alle gårdsbrukene var aktive bruk også en periode etter krigen og fremover mot slutten av 50- tallet. I dag er det bare Søndre Mysen som kan betraktes som et aktivt gårdsbruk da arealene til de øvrige brukene stort sett er nedbygd. Mysen besto i starten av en mindre trehusklynge i området rundt dagens kryss Storgata - David Blid`s gate med gården Nordre Mysen som det sentrale punkt. Imidlertid hadde Mysen også den gang en sentral regional rolle som et trafikknutepunkt da kongeveiene nord/ syd og øst/ vest passerte området. I tillegg var Momarkedet allerede fra tallet et sentralt marked og møteplass for hele regionen. Eidsberg kommune og Mysen bør i mye sterkere grad markedsføres som festningsby der vi har Høytorp fort som en sentralt og iøyenfallende område i byen. Grensene rundt fortområde bør fortsatt ha samme stratus som markagrensen har i Oslo da dette stedet som historisk monument har stor lokal, regional og nasjonal betydning. Viktig for oss er også det faktum at Mysen bynære område er fødested for en av Norges største konger gjennom tidene, Håkon Håkonsen. Dette faktum sammen med Eidsberg kirke og Valdisholm bør være viktige markeringspunkter for vår kommune. Byutviklingen tok først fart i tiden etter 1882 når jernbanen kom gjennom regionen og Mysen derved ble et trafikknutepunkt. Anton H. Mysen ble en drivende kraft for å få jernbanen gjennom Mysen og med anlegg av et stasjonsanlegg her. Mysen ble et sentralt knutepunkt med anlegg av lokomotivstallen for reparasjon og vedlikehold av rullende

4 materiell, samt at også banemesteren fikk sitt sete på Mysen. Som en kuriositet kan nevnes at det i 1929 var 29 ansatte med tilknytning til Mysen stasjon, noe som dokumenterer Mysen og Mysen stasjon sin betydning på østre linje. Dette forholdet er ivaretatt gjennom kommunens planverk ved at lokomotivstallen og selve banemesterboligen er vernet. Imidlertid er selve stasjonsbygningen med pakkhus revet på tallet og gitt plass for en mer moderne bebyggelse. Jernbanen kom som nevnt hit til Mysen i 1882, og Mysen fikk en så rask utvikling som hendelssenter at man allerede i 1899 fikk utarbeidet en reguleringsplan for sentrumsområdet. Utviklingen fortsatt imidlertid raskt videre i Mysenområdet, noe som nødvendigjorde en ny og mer omfattende reguleringsplan som kom i I denne planen ble Mysens bystruktur fastlagt og danner i dag grunnlaget for den tette kvartalstrukturen og gatebilde vi i dag har i Mysen. Mysen stadfestet nå sin regionale betydning som handelssenter og trafikknutepunkt. Utviklingen i Mysen hadde som sagt en rivende utvikling spesielt i årene, noe som klart fremgår av befolkningsveksten. I 1891 var det 121 mennesker bosatt i Mysen, men allerede i 1900 var dette tallet steget til 676. Fra 1920, når Mysen ble skilt fra Eidsberg som egen kommune, steg tallet frem til 1960 fra 1545 til 2570 innbyggere. Eksempelvis kan nevnes at det i 1922 ble ført opp nærmere 30 nybygg. Det ble ført opp samme antall i 1923 og i 1924 ble det ført opp nærmere 20 nybygg. Det kan antas at denne veksten hadde en sammenheng med at Mysen ble skilt fra Eidsberg som egen kommune i 1920 slik at Mysen derved kunne konsentrer seg om egen vekst og utvikling som handelssenter og regionalt knutepunkt. Veksten både i byggenæringen og befolkningsveksten stanset nærmest opp i krigsårene, men fra 1945 og fremover kom veksten i gang igjen med et som mål og ta igjen etterslep med boligbygging og sentrumsutvikling. Utviklingen har gått i bølgedaler i perioden med sterk vekst i tallet med deretter stagnasjon like før og under krigen. Som nevnt var det en vekstperiode fra 1945 og utover tallet. Eidsberg og Mysen kommuner ble slått sammen til en kommune igjen i 1960, noe som resulterte i en ny hektisk utvikling i det første 10- Storgaten mot Citadell

5 året. Mysen fikk derved større handlingsrom med arealer, og byggevirksomhet og veibygging fikk et løft i denne perioden fra slutten av tallet og fremover til i dag. Det er også viktig i denne sammenheng å peke på den politiske vilje det har vært etter at bystatusen var et faktum i 1997 til å satse på utvikling av Mysen til å bli et travelt og trivelig handelssenter og regionsenter i Indre Østfold. Eidsberg kommune har i dag vokst seg til å ble regionens nest folkerike kommune hvor befolkningen raskt nærmer seg innbyggere. I medhold av tall for befolkningsvekst fra ssb vil denne utviklingen fortsette i de kommende år. Planutvikling av Mysen sentrum: Utviklingen av Mysen kan som nevnt deles opp i flere epoker i tiden fra 1882 og fremover til i dag. Innledningsvis kan dette nevnes ut fra følgene forhold og historiske hendelser: Tettsted med gårdsbruk og sporadiske husklynger før Jernbanens etablering 1882 Mysenbyens utbygging med bygårder og større tegelstensbygg/ murbygg med urbane kvartalsstrukturer. Mysenbyens første reguleringsplan for videre byutvikling i Mysenbyens andre reguleringsplan som følge av en rivende byutvikling i 1912.

6 Mysenbyens tredje reguleringsplan etter at Mysen ble egen bygningskommune i Mysenbyens fjerde reguleringsplan etter at bilismens tidsalder var nådd Mysen i Mysenbyens femte helhetlige reguleringplan kom deretter i 1986 og denne planen la opp til en mer strukturert og fremtidsrettet utvikling av sentrumsområdet Siste og fjerde helhetlige plan for Mysen er Kommunedelplan Mysen fra Grøntstrukturplanen for Mysen byområde. I tillegg til disse overordnede og helhetlige planene er det gjennom årene utarbeidet en rekke kvartalsplaner- områdeplaner. Verdt å nevne i denne forbindelse er at Mysen i 1997 fikk bystatus, noe som ga starten til en debatt omkring Mysens fremtidige utvikling og oppbygging. Kommunen fikk drahjelp fra Østfold byoffensiv som ga tilskudd til en igangsetting av et omfattende arbeid med en sentrumsanalyse som skulle ta opp en debatt omkring Mysens identitet og fremtidige struktur. Arbeidet ble igangsatt med hjelp av landskapsarkitekt Hindhamar AS, og planen lå ferdig til politisk behandling i Det var stor enighet mellom kommunen og grunneiere/gårdeiere og forretningsdrivende i Mysen om planen, og selve opparbeidelsen ble utført som et spleiselag med 50/50% fordeling av kostnader mellom kommunen og den enkelte gårdeier. Sentrumsutvikling i 10- års perioden : Det ble stor enighet om planens innhold blant politikere, Mysenbyen og gårdeiere/ næringsdrivende, og etter at kommunestyret sommeren 1999 ga sin tilslutning til planen startet arbeidet med Nye Mysen by. Noe av det grunnleggende i analysen var at vi ønsket at Mysen skulle fremstå som en trivelig småby med vektlegging på materialvalg i gategulv samt at vi skulle ha en helhetlig møbleringsplan og få til en grønn profil. Det ble derfor bestemt gjennom politiske vedtak at det skulle plantes trær i alle gateløp, fortauskanter og omkransing Kirkeparken rundt grøntrabatter skulle utføres med granitt, fortauer skulle få belegg med heller mens gateløp ble asfaltert. Samtidig ble gatebreddene noe redusert slik at fortauer ble bredere med god tilgjengelighet for gående, eldre og småbarnsforeldre. Videre ble det lagt en mal for type gatemøbler som krakker, søppelkasser, sykkelstativer, gatebelysning mv.

7 Hindhamar AS ble gitt i oppdrag å prosjektere første utbyggingsetappe som ble David Blid`s gate. Første utbyggingsetappe ble bestemt å være David Blid`s gate nord fra Torggata (Diskerud) til Storgata. Denne delen skulle være Mysens års sted og sto ferdig i november 1999 til julegateåpningen. Deretter ble søndre del opparbeidet fra Storgata til Leif Mysen bygget og ferdigstilt i Videre prosjektering av gateløp ble utført i egen regi, og følgende kommunale gateløp er nå ferdigstilt etter at bystatus ble vedtatt: Storgata fra Jernbanegata til Torget. Anton H. Mysens gate fra Storgata til Torggata Storgata fra torget til Torggata Østre del Meieriveien fra David Blid`s gate til Storgata Korterudbakken fra Storgata til Torggata Anton H. Mysens gata (Havnåsbakken) fra Torggata til Bergerkrysset, samt del av Torggata Del av Torggata /ny veitrase fra Storgata til Mysen kirke Storgata fra kryss Torggata til Skolegata Ombygging av nedre del Ordfører Voldens vei/ gang- og sykkelvei I løpet av inneværende år er arbeider med istandsetting og opprusting av Skolegata med nytt fortau igangsatt i egen regi. Etter dette prosjektet står istandsetting av Industriveien for tur, og deretter en opprusting av Bakkegata med nytt fortau. Mørstadkvartalet vil etter en slik opprusting fremstå som en ny og positiv urban bydel Skolegata i Mysen by-område med god kvartal-struktur og god tilgjengelighet fra sentrum og Ringveisystemet. Med sin beliggenhet langs Smedgata/ Rv22 med stor gjennomgangstrafikk, kan området nå bidra til øket handel fra tilfeldige kunder på gjennomfart. Etter dette vil det gjenstå to større prosjekter som omfatter Torggata fra Storgata til jernbanegata, samt Jernbanegata i sentrumskjernen. I medhold av tidligere planer på tallet er det opparbeidet ringveisystem som benevnes som Ytre Ringvei som går fra Bergerkrysset, Folkenborgveien, Jernbanegata, Kapellveien, Storgata til rundkjøring på Heggin og deretter Smedgata tilbake til Bergerkrysset. Kommunens store investering her var forlengelsen av Jernbanegata og ny vei forbi Mysen kapell og frem til Storgata.

8 Indre Ringvei er i dag definert å være traseen som går fra Bergerkrysset, Folkenborgveien, Jernbanegata, Storgata, Torgata, Anton H. Mysens gate (Havnåsbakken) og til Bergerkrysset igjen. I tillegg til opprusting av kommunale gater har kommunen gjennom bruk av sideveismidler fått opparbeidet ny rundkjøring i Bergerkrysset, samt at Smedgata i en lengde av 970 m mellom Bergerkrysset og Heggin rundkjøring nå er ferdig opprustet. Dette har fra kommunens Bergerkrysset side vært et etterlengtet prosjekt da gata for et par år tilbake ble kåret til Østfold`s styggeste innfartsvei i en bykåring. Gata fremstår nå som et positivt element i bybildet og er en del av byens ytre ringveisystem. Videre utvikling av veisystemet- tilførselsveier- parkering: I medhold av kommunale vedtak er neste prioriterte tiltak med bruk av sideveismidler ny innfartsvei fra Folkenborg. Denne traseen er fastlagt å gå fra innkjøringen til Haga (tidligere landbruksskole) fram til eksisterende jernbanebru, deretter ned til Kloppa med ny bru over Mysenelva og med tilknytning til Ringveien med etablering av rundkjøring. Dette prosjektet vil etter mitt skjønn ha stor betydning for tilgjenglighet til Mysen samtidig som dette er et trafikksikkerhetstiltak da nåværende Folkenborgvei er lite sikker både for bilister og gående/ skolevei. I tillegg er jeg av den formening at løsningen vil bidra positivt til revitalisering av det gamle Mysen sentrum og Nordre Mysen. Prosjektet er delt i 2 etapper hvorav etappe 1 blir strekningen fra ny rundkjøring ved Kloppa og frem til jernbanebrua på Folkenborg. Etappe 2 vil være omlegging av traseen fra jernbanebrua og frem til innkjøringen til Haga. Her skal vegen legges syd for eksisterende bebyggelse og Folkenborg museum. Det er også fremmet planforslag for etablering av rundkjøring i krysset Storgata/ Kapellveien(Ringveien)/ Bakkegata. Dette vil gi god tilgjengelighet til sentrum fra Ringveien, samtidig som dette vil gi en stor trafikksikkerhetsmessig gevinst. Det vises her også til egen utredning benevnt Trafikkutvikling Mysen byområde forslag til løsninger/ strategiske valg.

9 Denne utredningen tar for seg trafikkutviklingen i Mysen sentrum generelt gjennom de siste 50 år, og fremsetter noen forslag til strategiske valg fremover knyttet til gatestrukturen. I denne planen foreslår vi å endre fremtidig bruk av Kloppaområdet fra bilparkering til park- friluftsområde. Min begrunnelse for et slikt forslag er selve plassens beliggenhet litt perifert i sentrum, noe som jeg tror vil medføre lite bruk. Mitt forslag er derfor at man som alternativ vurderer Stegenområdet som parkeringsareal. Denne plassen ligger mer sentralt og kan benyttes mer aktivt som langtidsparkering for pendlere, samt at vi kunne etablere en trailerparkering her. Tilgjenglighet til sentrale parkeringsplasser er vesentlig for å kunne få et aktivt sentrum. I den strategiske trafikkplanen er det listet opp hvilke parkeringsplasser som finnes og hvilke føringer som er gitt ved oppføring av nye bygg. Disse vil etter mitt skjønn ivareta en forsvarlig egendekning av Ulovlig parkering er parkeringsbehovet. Krav til ikke noe nytt fenomen. kjellerparkering i sentrumsgårder bør fortsatt være et ufravikelig krav. Jeg vil også foreslå at gjeldende parkeringsvedtekter tas opp til revisjon da disse nå er ca 25 år gamle. Kollektivtrafikken- dagens situasjon og videre utvikling: Mysen er et knutepunkt når det gjelder kollektivtrafikk ved at både bane og buss går gjennom sentrum, noe som har som konsekvens at det må tilrettelegges gode løsninger både når det gjelder tilgjengelighet og stoppmuligheter. Det bør således legges til rette for en tilnærmet samlokalisering av holdeplasser for tog, buss og taxi. Når det gjelder togtrafikk er Mysen i denne forbindelse en viktig stasjon på østre linje som går mellom Oslo og Sarpsborg og at Mysen stasjon nå er endestasjon på østre linje ved flere avganger. Videre har Mysen god forbindelse til eksterne steder både mot Østfoldbyene, samt også Oslo og Stockholm med flere bussavganger i døgnet. Buss og bane gjør derfor sitt til at Mysen har et aktivt kollektivtrafikkmiljø med direkte tilknytning til både E18 og Rv22. I tillegg har vi busstrafikken til- og fra Mysen videregående skole, samt øvrig busstrafikk til Eidsberg ungdomsskole, noe som medfører at spesielt busstrafikken med hensyn til tilgjengelighet og busstoppeplasser må gis gode vilkår.

10 I tidligere utarbeidede skisseutkast til ny bussterminal er det foreslått å legge denne til et ubebygd område syd for Citadell på NSB sin eiendom. Forhandlingsmøter med representant for eier Sameiet Citadell har ikke ført frem så langt, men det er viktig å finne en løsning på dette trafikale problemet. Det er ingen tvil om at plassen er godt egnet da man vil få direkte adkomst til Ringveien med adkomst både nord og sydover. En bussterminal på denne sentrale tomta vil kunne utvikles positivt for sentrum, samtidig som man kan se at tomta kan utbygges til fordel for eierne. En bussterminal etter modell fra Sarpsborg er her mulig med bussterminal på marknivå, parkeringsdekk for biler over denne og deretter eksempelvis leiligheter i 2 etasjer. Alternativt kan det anlegges parkeringskjeller under terminalen og deretter 3 etasjer med boliger. Plassen syd for Citadell En lokalisering av bussene i egen terminal vil i sin tur frigjøre busslommen langs Jernbanegata slik at denne kan bli benyttet til kantstensparkering for besøkende til forretningene i denne delen av Mysen. I tillegg vil også boforholdene for beboerne i Citadell I bli vesentlig bedret. Løsningen vil også medføre en god bedring av samordningen buss- bane og taxi, noe som ikke minst de reisende vil dra nytte av. Mysenbyens videre utvikling, premisser og muligheter: Etter at Mysen ble egen kommune i 1920 ble det registrert en meget hektisk utbyggings- og utviklingsperiode, spesielt gjennom hele tallet. Mysenbyens struktur ble fastlagt i denne perioden, og gateløp og utbyggingsmønstret som den gang ble fastlagt danner basis for dagens sentrumsutvikling. Gjennom en bevisst holdning til etterlevelse til utarbeidede planer, så kan vi nok selv i dag si at man den gang hadde en fremtidstro på at Mysen ville bli en sentral handelsby i regionen, og man la planer for opprettelsen av en urban bykjerne med hyggelige byrom og tett kvartalsstruktur. Derom man i dag tar en byvandring og virkelig ser Mysen by, vil man kunne nikke gjenkjennende til denne påstanden.

11 Dersom man i dag vandrer gjennom Mysen`s vest/øst- akse med utgangspunkt i Mysens sentrale trafikk- knutepunkt ved jernbanen, vil man først vandre gjennom en tett bystruktur med aktivt gateløp og med tung sentrumsbebyggelse i fortausliv frem til torget. Deretter åpner gatløpet seg mot syd med Mysen torg som et større gatetun omkranset av sentrumsbebyggelse. Mysen torg fremstår i dag som en hyggelig grønn lunge i sentrumsbilde med lekeapparater, musikkpavlion og torghandel, noe som bidrar til å skape en aktiv bykjerne. Imidlertid ser jeg at vi burde søke å inspirere og tilrettelegge for mer Mysen torg med parkområdet aktiv bruk. Gateløpets urbane kvartalsstruktur kommer deretter tilbake med store forretningsgårder på begge sider av gata før vi igjen oppdager et nytt hyggelig gatetun med grønn gress og skyggefulle trær mot Mysen kirke. Neste opplevelse er vårt nye kulturtorg med hyggelige utearealer og med gamle Mysen skole og vårt monumentale storbygg Festiviteten som en storslagen ramme rundt torget. Biblioteket skaper mange aktiviteter, og uteserveringen bidrar til en positiv opplevelse. Når man også opplever at utetorget blir benyttet til friluftsudstjeneste og samlinger på nasjonaldagen m.v, har torget oppfylt sin fysiske og bruksmessige verdi. Biblioteket sett fra Storgaten Etter passering av kulturtoget vil vi se Heggin med sine vakre og verneverdig bygninger og samtidig se et aktivt parkanlegg - Heggin fritidspark med mulighet for aktiviteter og rekreasjon.

12 Samme opplevelse vil en vandring langs David Blid`s gate gi med start fra Havnåsgården som i dag danner et hyggelig gatetorg i nord. Vi vandrer deretter gjennom en tett bebygd bygate frem mot Storgata. Underveis på denne strekningen har vi to hyggelige gatetun med spisesteder og uteservering, Kvartingen og MIM, samt at vi også her har to tversoverveier fram til Anton H. Mysens gate. David Blids gate mot Havnåsgården Etter passering av et travelt kryss mellom David Blids gate og Storgata vandrer vi videre sydover gjennom en ny urban bygate med tett bebyggelse frem til krysset med Meieriveien. Imidlertid stanser Mysen sentrum opp i dette krysset og har derved ingen bymessig tilknytning til Ringveien da man på denne siste strekningen passerer bolighus og landbruksområde. Nordre Mysens landbruksområder bør derfor nå etter mitt skjønn vurderes lagt ut til utbygging som tidligere foreslått i David Blid`s gate er som nevnt en sentral bygate, men det kunne med fordel vært etablert flere spesialforretninger her. Fasaden mot Diskerud og Andresen i nord har ingen forretningsfasade og bidrar derved til at aktivitetsnivået ikke er som det burde være i denne delen av sentrum. Et annet element med denne byvandringen er at man også kan oppleve hva Mysen egentlig er og hvilken rolle byen har i Eidsberg. Står vi ved kulturtorget og ser mot vast vil vi oppdage BYEN med dens urbane oppbygging og bymessige trekk med trafikkknutepunktet som blikkfang mot vest, og med kommunens administrasjonsbygg i øst. Dersom vi gjentar dette i David Blids gate med utgangspunkt i krysset David Blid`s gate/ Storgata vil vi nord se silhuetten av Monaraet i nord, og vender vi oss mot syd vil blikket fanges opp av skog- og landbruksarealer. Når blikket deretter fanges av et markant bygg, Mysen kornsilo, vil vi forstå at byen har en viktig rolle som bysenter i en kommune med store naturressurser.

13 Bygningsmessig historikk: Når det gjelder Mysens bygningsmessige historie, så er denne ganske spennende og kan lett deles opp i tidsepoker som gjenspeiler stedets historiske utvikling. Før 1882 og jernbanens inntreden i Mysens historie, besto sentrum av enkeltstående trehus. De store tunge tegelhusene i sentrumskvartalene kom imidlertid i perioden 1882 til Mysen ble i denne perioden en BY. Alle disse byggene er nå gjennom Kaupanggården kommunedel-planen for Mysen avsatt som bevaringsverdige. Av andre bygninger og bygningsmiljøer som defineres som vår kulturarv kan vi nevne bl.a. Apoteker-gården, Kaupang, Banemesterboligen, Lokomotivstallen, Arbeiderboligene i kvartalet ved Festiviteten, Noragårdene i Smedgata mv. Neste periode frem mot 1940 hadde Mysen en utvikling med fortetting og urbanisering av bykjernen, noe som fremgår av historiske opptegnelser over byggeaktiviteten i Mysenområdet, spesielt på tallet. Etter krigen fra 1945 ble det iverksatt en del boligbygging i Mysenområdet, spesielt på 50 og 60- tallet da flere borettslag og sosial boligbygging ble igangsatt i nærområdene til sentrum. Dette bidro sterkt til at Mysen raskt igjen ble et sentralt bysenter i regionen. I denne perioden ble også Indre Østfold høgre almenskole til bygget rundt 1953, samt at Mysen kornsilo og mølle fikk sin første utbygging i samme periode. Av viktige bygningsmessige kulturminner som viser Mysens utvikling fra ca 1900 er lok-stallen og banemesterboligen, apotekergården (nå fotograf Grinna), som gjenspeiler borgerskapets bygård, Kaupang med sitt bakgårdsmiljø, byens forretningsgårder langs Jernbanegata og Storgata samt også trehusbebyggelsen i arbeiderkvartalet øst for Festiviteten. Dette området er en del ødelagt bygningsmessig, men noe kan fortsatt tilbakeføres og reddes. Det kan her vises til den opprusting Ester Olsenvillaen har fått med sin nye eier. Verdt å nevne er også at borgerskapets villaer vest for Mysen kirke nå er borte. Her lå villaene til dr. Gangnæs, kjøpmann Holmsen, tannlege Røyne m.fl. Disse hadde store hager og tilhørende tennisbane.

14 Mysen var også en travel industriby med flere mindre og store trevarebedrifter. De mest kjente er Kleshenger`n til Syversen (Knuppsyver) og Bjørgar`s fabrikk i Fabrikkveien, Gullaksen trevare i Industriveien, Mørstad i Skolegata m.fl. Totalt var det bedrifter i Mysenområdet, hvorav de fleste nå er forsvunnet. I sentrum er det i dag kun en mindre igangværende bedrift igjen, Korperudverkstedet i Fabrikkveien. Gangnesvillaen Imidlertid har eier av Mørstadbygget beholdt fasader og bygningsmessig uttrykk ved ombygging til kjøpesenter, noe som jeg anser som meget positivt. Likeså har vi klart å bevare den gamle tunge sentrumsbebyggelsen langs Storgata og Jernbanegata, noe som viser at Mysen var by allerede tidlig på tallet. Som en kuriositet kan nevnes at eieren av Norønagården hadde sin byleilighet i denne forretningsgården, mans han hadde sin sommerbolig på Folkenborg. Et av våre viktigste bygningsmessige kulturskatter er etter mitt skjønn Hegginbygningene som i dag er kommunens administrasjonssenter. Disse bygningen har en helt sentral og dominerende beliggenhet som gjør at disse legges merke til. I bykjernen kan vi i dag ut fra bygningenes arkitektur lese tidsepokene disse ble ført opp i. Mest markant er kanskje Citadell hvor jappeperioden på tallet viser seg frem. Øvrige sentrumsbygg har også sin tidsbestemte utforming, noe som kanskje kan bidra til å skape et mangfold i bybildet, samtidig som dette dokumenterer en Citadell ut mot Jernbanegaten god utvikling av stedet. I en slik sammenheng er det likevel viktig å bevare kulturarven/ bygningsarven vår ved å bevare både enkeltstående hus og bygningsmiljøer. Kaupang er her et godt eksempel på at bevaring er viktig da dette gårdstunet forteller om bygård og gårdsrommenes betydning i bykjernen.

15 Eidsberg kommune deltok for øvrig i et Interreg- prosjekt i 2005 benevnt Metropolitan Areas + (MA +). Dette prosjektet tok for seg bl.a. byutvikling i regionens byer i Østfold og Buskerud. I etterkant av dette ble det utarbeidet et prosjektskriv om byenes attraktivitet og byutvikling som grunnlag for profilering og markedsføring. Rapporten ble utarbeidet av NIBR (Norsk Institutt for By og Regionalforskning) v/ Guri Mette Vestby. I denne rapporten heter det bl.a.: Kvaliteten av bygdesamfunnet i Eidsberg kan vi vanskelig ta stilling til. Påstanden om Mysen som by derimot, har vi lyst til å teste. Vi stiller oss avventende skeptisk til byimaget idet vi svinger ned fra riksveien. Hva tenkes det på med formuleringen utviklet fra egne tradisjoner? Ingen av oss har vært i Mysen før, og vi har bange anelser. Men vi overraskes positivt! Mysen har byform, men til forskjell fra Askim har tydligvis landbruket og ikke industrien vært drivkraften bak bydannelsen. Landbrukets betydning signaliseres umiddelbart gjennom store silobygninger. Vi imponeres over det gilde kommunehuset i bondebarokk. Slik skal offentlige bygninger i bygdebyen se ut. Sentrumsområdet ligger fritt på en liten åsrygg. Mysen er regulert med gater i små kvartaler. Kontrasten mellom den urbane kjernen og landskapet rundt griper oss. Den urbane karakteren er forsterket gjennom en nennsom behandling av byrommene. Den offentlige Fra trappa i Havnårgården fattigdommen ser ut til å være på retur her. Gater og bygninger er velholdt. Parken med musikkpaviljonen tyder på et visst offentlig liv. Likevel finner vi ikke noe byrom som skiller seg ut som stedet. Den siste utbyggingen, en ny Lidlbutikk, plassert ute på et jorde, tyder på at fremelsking av urbankultur også har sine klare grenser. Burde et slikt kjøpehus vært lagt slik at det bidrar til den eksisterende handelen? Parolen må være å forsterke de tilløpene til urbanitet som finnes. Spredning av et så lite sentrum bør være bannlyst. Og hva blir svaret på om Mysen er by? Jo, Mysen er en bygdeby med urban karakter, ikke noen by i generell forstand. Men velpleiet og hyggelig er den. Konklusjon: At Mysen er en velholdt liten Kardemomme by. Dette er den største overraskelsen, og kommunen klarer jammen å holde det godt skjult Sentrum har også byboliger. Det bør det bygges flere av, men her må kommunen passe på å holde skalaen og et visst arkitektonisk nivå. Vi håper boligkomplekset ved jernbanestasjonen var et engangsfenomen. Som det fremgår av dette er det mye bra i Mysen, og intensjonen i sentrumsanalysen fra 1998 hvor vi har konkludert med at vi ønsker å være en

16 trivelig småby med urbane kvaliteter og et kraftsenter i en livskraftig region har slått til. Jeg er også enig i at en ikke planlagt spredning av sentrum kan være negativ for den videre fortetting av sentrum. Fra administrasjonens side ble det derfor på tallet anført at sentrum ikke burde utvikles mer mot øst, men at fortetting i eksisterende byrom burde prioriteres. Likevel ble Rema 1000 i sin tid godkjent gjennom en avtale med avståelse av grunn til Mysen idrettspark slik at man i etterkant av det ser en naturlig sentrumsgrense lagt til Opsahlåsveien. Mørstadkvartalet som derved får en beliggenhet midt i byen vil derfor naturlig bli en del av sentrum og fremstår i dag som en ny urban bydel. I etterkant av avslutning av Handel på Opashljordet MA+ prosjektet ble det søkt å innlede et tettere samarbeid med Askim gjennom et nytt prosjekt benevnt Askim og Mysen søskenbyer i sburbia utarbeidet av forsker Tor Selstad ved høyskolen i Lillehammer. Tanken var at de 2 byene i regionen skulle utfylle hverandre og bidra til å videreutvikle og komplettere regionens samlede tilbud. Det ble her startet et administrativt samarbeid hvor de to byenes samlede tilbud ble analysert, og fra min side hadde jeg stor tro på et slikt samarbeid. Dette samarbeidsprosjektet har dessverre stanset helt opp, ukjent av hvilken grunn, og blir så langt ikke videreutviklet. Fra min side ser jeg at dette er beklagelig da en felles plalegging knyttet til etablering av næring og publikumstilbud kunne gi hele regionen et markert løft. Sett ut fra dagens realitet må derfor Mysen fremme sin egen strategi for å videreutvikle sin bystatus og regionale betydning som skole og handelssenter. Det er en kjensgjerning av Mysen er en viktig by i regionen da flere statlige og andre offentlige institusjoner har sitt tilhold i byen. Det vises til bl.a. tingretten, biltilsynet/ vegstasjonen, fengsel og Mysen videregående skole m.v. har sitt regionale tilhold her. Et viktig element i Mysenbyen er som nevnt kvartalsstrukturen med god tilgjengelighet til hele byens kjerneområde. Viktig her er de mange smug og smett / tversoverveier som vi ser er et viktig bidrag til et trivelig sentrum og som gir en god urban bystruktur. Blant kommunes innbyggere er det kommet mange tanker om byens forskyvning ned mot Smedgata. Til dette er å bemerke at en slik vandring av sentrum ikke er noe særfenomen for Mysen. Dette har skjedd i alle de andre byene i Østfold (og landet for øvrig), noe som selvsagt skaper utfordringer i

17 byplanleggingen. Verdt å merke seg er at de øvrige større byene i Østfold har klart å gjenskape et aktivt sentrum på sikt. Moss har i dag et travelt sentrumsområde, noe som også både Fredrikstad, Halden og Sarpsborg har lykkes med. På 50 og 60- tallet var for øvrig Smedgata Mysen sentrale akse og en travel handelsgate hvor til og med sentrumsforretninger hadde filial der, bl.a. Diskerud. Utover på 60- tallet kom den første etableringen med ny forretningsgård på Sagtomta, noe som bidro til at Mysen begynte å utvikle seg mot syd. Smedgata fikk øket trafikk som Riksvei 22, og dette sammen med parkeringsforbud la gata tilnærmet død som handelsgata, og Sagtomtaområdet og det gamle sentrum overtok handel og aktivitet. Bergerkrysset Auto er unntaket og har gjennom årene hatt en rivende utvikling. Næringsvirksomheten i Mørstadkvartalet døde ut, og området ble preget av forfall. Mysen hadde behov for små varehus, og Mørstadkvartalet utviklet seg til å bli en travel ny bydel, men det uheldige var at noen spaialforretninger valgte å følge flyttingen med det resultat at Mysen nå har tomme lokaler i sentrum. Likevel er jeg av den formening av vi vil følge trenden fra de andre byen med revitalisering av sentrum igjen. Viktig å merke seg er at det nå ikke er utviklingsmuligheter i sentrum verken nord for Smedgata, mot øst eller noe vesentlig mot vest. Mot syd har vi Ringveien og elva som barriere, men Nordre Mysen ligger som et godt utviklingsområde og kan bli et aktiv ny bydel som kan bidra til igjen å aktivisere sentrum. Forretningsdannelsen må likevel ikke skje der, men gjennom utbygging av Sagtomta og gjennom fortetting. Noen tanker om byens kvaliteter og videreutvikling: Etter at industrien i Mørstadkvartalet ble avviklet, kom selvfølgelig tanken om hva området og bygningene skulle brukes til i fremtiden. Etter en del planarbeid og vurderinger ble det vel klart at områdets bruk måtte bli handel og boliger, og resultatet er etablering av to mindre kjøpesentre. Parkeringsplassen ved Eidsberghallen I utgangspunktet er dette positivt for Mysen da slike senter ikke var tilstede. Det anføres at man fra tidligere hadde etablert Rema 1000 på Opsahljordet, samt også en dagligvareforretning både i Hegginkrysset og på Sand. Spesielt Rema 1000 har en uheldig plassering og har bidratt til at sentrum har forskjøvet seg langt mot øst, noe som i seg selv er uheldig med tanke på vitalisering av det gamle sentrum. Imidlertid er dette bygget etablert og man la en østre

18 byutviklingsgrense mot Opsahlåsveien. Som kjent ble det ikke gitt anledning til etablering av detaljhandel på industrifeltet Sand. Med dette som utgangspunkt var det naturlig at Mørstadkvartalet utviklet seg til en ny bydel i Mysen med etablering av handel/ forretninger og boliger da industrivirksomhet ikke er akseptabelt i dette sentrumsomsområdet. Mysens sentrumskjerne kan i dag defineres etter følgende begrensningslinjer: Opsahlåsveien i øst. Smedgata med eksisterende forretningsvirksomhet langs nordsiden. Jernbanen i vest, men med mulighet for sentrumsrelaterte aktiviteter i gamle næringsbygg vest for jernbanelinjen. Mysenelva mot syd. Sett ut fra en slik naturlig og naturgitt avgrensning så ser man at ledige og tilgjenglige arealer i randsonen av Mysen gamle sentrum nå er bebygd slik at videre utvikling må inn i sentrum igjen gjennom fortetting på ledige sentrumsarealer og gjennom utvikling på bl.a. Sagtomta og Nordre Mysen (kommunal eiendom) som i dag ligger som åkerland. Det er viktig å merke seg at det i kommunedelplanen for Mysen er avsatt utbyggingsarelaer også syd for Mysenelva på Heggin ved Småbruveien. Her bør det imidlertid legges tilrette for virksomheter som trenger sentrumsnære tomter, men ikke forretningsetableringer som vil komme i konkurranseforhold til Mysen sentrum. Etablering av forretningsarealer for arealkrevende kapitalvarer kan være aktuelt, samt at sentrumsnære tomter kan tilbys dersom statlige myndigheter vil etablere virksomhet i Mysenområdet. Enhver byutvikling må ha klare og definerte målpunkter. For Mysen i dag vil et klart mål være å gjenvinne sentrum og byens posisjon som regionalt handelssenter. Hvordan og hvilke virkemidler som skal tas i bruk bør og må derfor bli gjenstand for en videre utredning politisk diskusjon. I enhver bykjerne er det sosiale liv med møteplasser og aktiviteter av vital betydning slik at vi får et pulserende og levende sentrum. Det er ikke nok i seg selv å skape fysiske omgivelser når aktiviteten ikke er tilstede. Et viktig virkemiddel til å skape det sosiale liv er bosetting i sentrum, noe som vi i stor grad har og fortsatt gjennomfører. Hvilke rammebetingelser må vi oppfylle for å lykkes med dette? Tilgjenglighet, skape attraktive møteplasser, gode parkeringsvilkår og gi godt rom for myke trafikkanter er nøkkelord i denne debatten om den videre utvikling. Her har vi også etter mitt skjønn likevel så langt lykkes med tanke på den aktivitet det nye kulturtoget har medført hvor biblioteket med nærliggende kafe og aktivitetsrom har bidratt til stor aktivitet.

19 Mysen torg blir også i stor grad benyttet til samlinger, sommerkonserter og torghandel samt andre positive aktiviteter. Videre er det i de senere år etablert gatetun med uteserveringer og kveldsaktiviteter, noe som bidrar positivt i det urbane byliv. Sentrumsutvikling og fysiske tiltak startet som nevnt i 1997 med igangsetting av det første fysiske tiltak i Tiltaket var opprusting av David Blid`s gate fra Havnåsgården til Leif Mysen bygget ved Meieriveien. Hvorfor skal vi så videreutvikle David Blid`s gate? Hvorfor skal vi ønske å gå der? Hva opplever jeg og hva forventer jeg? Ved enhver utvikling av gateløp, må dette ha en start og en slutt. Slutten på David Blid`s gate er Kapellveien, eller er dette punktet starten- som ikke er der likevel. Eller er starten ved gatetorget ved Havnåsgården og slutten ved Kapellveien, eller er slutten ved Leif Mysen bygget?? Spørsmålene henger noe i luften, og jeg skal forsøke å forklare hva jeg mener med disse spørsmålene. Utfordringen er etter mitt skjønn at David Blid`s gate ikke har et definert byrom ved slutten av veien ved Kapellveien. Det er viktig i en bystruktur at man skal føle at man er i et byrom som er klart definert. David Blid`s gate har i dag et slikt definert rom fra Havnåsgården til Leif Mysen gården, men deretter forsvinner man ut på landet. Utvikling av landbruksområdene på Nordre Mysen er nå etter mitt skjønn meget aktuelt da dette sammen med ny innfartsvei til Mysen over Kloppa vil kunne bidra til at søndre del av David Blid`s gate igjen blir en naturlig del av sentrumskjernen. David Blidsgate fra krysset ved Meieriveien Fra kapellet Går vi til Storgata, så mener jeg at dette gateløpet har sin klare start og slutt, samt at dette som tidligere nevnt er en opplevelsesgate. Storgata er etter mitt skjønn en levedyktig handelsgate med hyggelig og urbant bymiljø med gode parkeringsmuligheter, brede fortauer og med grønne miljøskapende elementer. Begge disse gatene, samt også øvrige sentrumsgater inklusive Smedgata har nå etter hvert fått sin nødvendige opprusting og gitt et godt grunnlag for

20 allsidighet og er gode arenaer for handel og bosetting med gode levevilkår, samt at man har lagt vekt på trygghet og trafikksikkerhet i byen. Sett ut fra dette så har kommunens overordnede strategi utviklet gjennom sentrumsanalysen fra 1998 og senere planverk blitt iverksatt og har tilnærmet hat den effekt man håpet på. Imidlertid må det legges tilgrunn en overordnet strategi for en videre utvikling av sentrumsområdet. Her er fortetting og utvikling av Nordre Mysen et sentralt tema. Verdt å nevne er at det er rom for en vesentlig fortetting i sentrum langs Torggata. I en slik sammenheng er det viktig å ha visjoner og en klar målsetting i det videre planarbeidet i sentrum med vektlegging på koordinering mellom offentlig myndighet og private aktører, samt at det er en klar koordinering internt i den kommunale forvaltning. Viktige elementer i byens liv er som nevnt gateløpenes kvaliteter og bidrag til et urbant byliv. Verdt å nevne er også i denne sammenheng de aktiviteter som er skapt i Måsan fritidspark og Mysen idrettspark med sin strategiske og sentrale plassering. Måsan fritidspark rustes opp ytterligere nå slik at dette blir et fint og positivt Aktivitet i fritidsparken innslag i bybildet. Når nå Mysen idrettspark med tilhørende parkeringsplass også rustes opp så bidrar dette til en vesentlig forskjønnelse i hele kvartalet, samt at fasaden mot Smedgata blir et positivt bidrag til Mysens forskjønnelse. Når man så i en helhetstenking ser forbindelseslinjer fra Mysen sentrum mot Høytorp Fort og med de kvaliteter og muligheter dette anlegget gir for Mysens befolkning både som opplevelser og rekreasjon, samt mot øvrige rekreasjonsområder som Trømborgfjella og Lundebyvannet, og mot Glommaområdet, så ser man at bybefolkningen i festningsbyen kan gis et bredt spekter av opplevelser i nærområdet. Det er nevnt forhold knyttet til Mysens basisoppbygging med god tilgjengelighet både med bane, buss og privatbiler. Viktig i denne sammenheng er hvordan tilreisende opplever byens innfallsporter og om disse bidrar til å skape forventninger og et ønske om å besøke byen. Mye er utført med hensyn til fysiske tiltak de senere årene. Ringveien ble opparbeidet på tallet og bidro til å minske uønsket trafikk i sentrumskjernen. Det ble etablert rundkjøring ved Heggin som derved er Mysens byport fra øst. Opparbeidelsen av vår neste byport kom gjennom ferdigstillelsen av rundkjøringen i Bergerkrysset som i dag fremstår som et positivt lokkemiddel for trafikanter i Rv22/ Smedgata.

Temaprosjekt Plasser og gårdsrom

Temaprosjekt Plasser og gårdsrom Sentrumsutvikling Temaprosjekt Plasser og gårdsrom Den historiske utviklingen og plassdannelsen og Fremtidens løsninger Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell-Harry Olausen Innledning: Mysens sentrale plasser

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Mysen kapell / Mysen nye kirkegård. Diskusjonsgrunnlag

Mysen kapell / Mysen nye kirkegård. Diskusjonsgrunnlag Mysen kapell / Mysen nye kirkegård Diskusjonsgrunnlag Innledning: Mysen kapell / Mysen nye kirkegård. Området som benevnes Mysen kapell/ Mysen nye kirkegård består av et område ved Nordre Mysen og som

Detaljer

Kommunedelplan for Mysen 2006 2018

Kommunedelplan for Mysen 2006 2018 Kommunedelplan for Mysen 2006 2018 Strategisk del Datert 07.06.06, revidert 07.01.07 og sist revidert 22.02.07 KOMMUNEDELPLAN FOR MYSEN 2006-2018 STRATEGISK DEL DATERT 07.06.06 REVIDERT 07.01.07 SIST REVIDERT

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

Temaprosjekt smugene i Mysen

Temaprosjekt smugene i Mysen Sentrumsutvikling Temaprosjekt smugene i Mysen Den historiske bakgrunn og fremtidens løsninger Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell- Harry Olausen Innholdsfortegnelse. Byutvikling og smugenes betydning

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Området Familiesenteret Velferdssenteret - Kløverveien. Diskusjonsgrunnlag

Området Familiesenteret Velferdssenteret - Kløverveien. Diskusjonsgrunnlag Området Familiesenteret Velferdssenteret - Kløverveien Diskusjonsgrunnlag INNLEDNING: Eidsberg velferdssenter/ Kløverveien Området som her har fått benevnelsen Eidsberg velferdssenter/ Kløverveien består

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser Tandberg Eiendom AS Familieselskap fra Asker, base i Asker og Oslo

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato Side 1 av 10 Eidsberg kommune Kommunestyret SÆRUTSKRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato 39/06 Det faste utvalg for plansaker 19.06.06 60/06 Hovedutvalg for kultur og oppvekst 06.09.06 39/06 Hovedutvalg

Detaljer

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu En samferdselspolitisk nøtt Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu - En gave til samordnet ATP? Over 3000 dekar byggegrunn 7 km fra Oslo sentrum Flatt som en pannekake

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA 1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Bakgrunn. Solem Arkitektur AS er engasjert av Amfi Bygg Verdal AS til å fremme reguleringsplan (detaljregulering) for utvidelse av AMFI Verdal.

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl Rakkestad Torg Avtale med Kopperud og Murtnes Eiendom AS.

SAKSFRAMLEGG. 1. Høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl Rakkestad Torg Avtale med Kopperud og Murtnes Eiendom AS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 15/996 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato SALG AV TOMTER - RAKKESTAD TORG Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no Eksempler på gode prosesser knyttet til bolig-og sentrumsutvikling Utgangspunkt å få til ønsket utvikling i et område med: Mange grunneiere

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund - ekstramøte Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelle

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer