SOM VOKSNE. Slank BARN KAN BLI SPRØ. med melk? Knut-Inge Klepp: Nordmenn har blitt sunnere. meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap.

Transkript

1 MELK_1.06_zg :48 Side 1 Nr meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap Slank med melk? Knut-Inge Klepp: Nordmenn har blitt sunnere BARN KAN BLI SPRØ SOM VOKSNE

2 MELK_1.06_zg :48 Side 2 4 innhold Unngå å bli sprø som voksen Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder osteoporose (benskjørhet). Sykdommen skyldes tap av kalsium fra skjelettet. Allerede i barneårene er det viktig å starte forebygging. 8 8 Hva gjør Ernæringsrådet? Knut-Inge Klepp er leder for Nasjonalt råd for ernæring. Han forteller at nordmenn har et godt kosthold, men at barn og unge spiser for mye fett og sukker. 10 Vekk med magefettet Forskning viser at kalsium kan være en viktig faktor for å gå ned i vekt. Ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen forklarer hvordan mineralet ser ut til å kunne binde fett i tarmen, og også ha effekt på fettforbrenningen. 12 Her er Melk.no På Tøyen i Oslo jobber en entusiastisk gjeng med å spre en frisk blanding av kalde melkefakta og nyttige mattips. Les intervju med daglig leder Ida Berg Hauge. 14 Søte små Undersøkelser viser at norske fireåringer får i seg for mye sukker hver dag. Vi gir deg oppskrifter på noen gode alternativer til de største sukkerbombene. 10 Utgiver: Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter, postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: post@melk.no, internett: Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN, telefon: , e-post: marianne@melk.no Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Forsidefoto: Johner/Scanpix Creative Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, ta kontakt med Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Telefon: MELK 1.06

3 MELK_1.06_zg :48 Side 3 LEDER På verdenstoppen? Kjære leser av melk! Du sitter nå med første utgave av melk i hendene. Navnet forteller mye om hva bladet inneholder men melk er ikke bare en drikk, men også forkortelsen for ordene Meieriprodukter Ernæring Livsstil Kunnskap! Vi i Melk.no ønsker å være en viktig bidragsyter innenfor disse fire temaene og gi deg oppdatert kunnskap om ernæring og matlaging generelt, samtidig som vi er eksperter på meieriprodukter. Med bladet henvender vi oss først og fremst til fagfolk som jobber med ernæring og kosthold til daglig. Enten du er lege, klinisk ernæringsfysiolog eller helsesøster håper vi at du vil oppleve stoffet som inspirerende, lærerikt og nyttig i jobben din. I tillegg håper vi at temaene også er av interesse for andre som er opptatt av kosthold. Ernæring angår oss alle hver eneste dag. Forskning viser at i løpet av de siste årene har kostholdsbevisste kvinner valgt å kutte mer og mer ned på melk. Det er et paradoks. Melken inneholder mer enn 10 verdifulle næringsstoffer, og det finnes i dag mange varianter å velge mellom. Velger du magre meieriprodukter får du i deg lite fett, men samtidig alle de viktige næringsstoffene. Med dette bladet håper vi at leseren finner relevant kunnskap om meieriprodukter presentert på en saklig og vitenskapelig måte. Mange nordmenn tror at vi ligger på toppen i verden når det gjelder melkeforbruk, men det er ikke riktig. Sverige, Finland, Island og Irland er eksempler på land der inntaket av melk er høyere enn i Norge. På kontinentet får de i seg næringsstoffene i melk gjennom å spise meieriprodukter i stedet for å drikke dem. Frankrike ligger langt foran Norge i totalforbruk fordi franskmenn spiser mye ost og yoghurt. I dette første nummeret kan du lese om osteoporoseepidemien, og om hvilke faktorer som er viktige for å forebygge denne. Artikkelen forteller også om hvordan det står til med inntaket av kalsium hos dagens barn og ungdom. Du finner også siste nytt om forskning i forhold til melk og slanking. I tillegg kan du lese om kostholdet til nordmenn sett gjennom Knut- Inge Klepps briller. Klepp er leder for Nasjonalt råd for ernæring. Det er også mulig å bli litt bedre kjent med oss i Melk.no, se artikkel lenger bak i bladet. Jeg ønsker deg hyggelig lesning! «Det er et paradoks at kostholdsbevisste kvinner har valgt å kutte ned på melkeforbruket i løpet av de siste årene.» IDA BERG HAUGE daglig leder Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter MELK

4 MELK_1.06_zg :48 Side 4 Uten kalsium kan du bli sprø Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder osteoporose. Allerede i barneårene er det viktig å bygge opp et sterkt skjelett for å unngå sykdommen. Men hvordan får vi barn og ungdom til å bry seg om helsen år frem i tid? Tekst: klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen PERSONER MED OSTEOPOROSE (BENSKJØRHET) HAR redusert tetthet i benvevet og dermed en mye større risiko for å oppleve ett eller flere brudd, sier professor Unni Syversen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun treffer daglig osteoporosepasienter i alle aldre. Professoren forteller videre at man sjelden merker symptomer på at man har osteoporose før man får et benbrudd. Så mange som én av tre norske kvinner over 50 år rammes i dag av sykdommen og én av fem norske menn. Osteoporose skyldes tap av kalsium fra skjelettet. For å unngå osteoporose er det viktig å bygge opp et sterkt skjelett i barne- og ung- domsårene, og deretter vedlikeholde skjelettet best mulig. Bentettheten øker mye i de årene man vokser. I tenårene er derfor behovet for kalsium spesielt høyt. Bentettheten når sitt maksimumsnivå når vi er rundt 25 år gamle. Etter 35-årsalderen kommer det en gradvis reduksjon i benmassen. Men jo høyere bentettheten er i utgangspunktet, jo mer har vi å tære på. Derfor er det svært viktig å oppnå en så høy bentetthet som mulig i oppveksten. Ungdom dropper melk 72 prosent av kalsiumet i norsk kosthold får vi gjennom melk og meieriprodukter. En undersøkelse gjennomført av Synovate MMI for Melk.no viser at hele 74 prosent av jenter i alderen år ikke får i seg nok melkeprodukter hver dag. Jo eldre disse jentene blir desto dårligere blir kostholdet. Mange gutter får også i seg for lite meierivarer. I aldersgruppen gutter 8-11 år er det nesten gutter som daglig får i seg mindre enn tre porsjoner med meieriprodukter. Undersøkelsen viser at det er flere årsaker til at ungdom dropper melkeprodukter. Stadig flere kutter ut frokosten der meieriproduktene har sin naturlige plass. Enten fordi de ikke orker mat om morgenen, eller fordi de ikke har tid. Mange jenter svarer dessuten at de ikke liker melk. Disse barna/ ungdommene er i en alder hvor de skal bygge opp benbygningen. Problemet er at jentene ikke bekymrer seg for hvordan helsen vil være år frem i tid. Spis vitamin D Vi vet ikke alle årsakene til osteoporose, men vi vet at kalsium og vitamin D er viktige for å bygge opp et sterkt skjelett. En landsdekkende kostholdsundersøkelse, Ungkost 2000, avdekket at inntaket av vitamin D var for lavt hos mange barn og unge. Undersøkelsen viste at kun 10 prosent av 4-åringene tok tran daglig. Omtrent like mange tar Sanasol, som også inneholder vitamin D. Anbefalingene for vitamin D økte i 2004 for både barn og voksne. For mange er 4 MELK 1.06

5 MELK_1.06_zg :48 Side 5 BARN OG UNGDOM det nødvendig med et kosttilskudd, som for eksempel tran, for å dekke dagsbehovet. I tillegg til kalsium og vitamin D, viser senere års forskning at vitamin K sannsynligvis også spiller en viktig rolle for at skjelettet skal bli sterkest mulig. Både i Norge og internasjonalt har det foregått forskning rundt dette. Befolkningsstudier som sammenligner forekomsten av benbrudd i Japan og i vesteuropeiske land har avdekket at det er langt færre brudd i Japan. En av forklaringene kan være at man i Japan bruker mye Natto. Det er fermenterte soyabønner som er meget rike på akkurat vitamin K. Andre forklaringer kan være genetiske forskjeller og ulikheter i fysisk aktivitet. Trim er bra for skjelettet Uten nok trim i perioden når skjelettet vokser og utvikler seg vil det bli svakere. Det «får Uten nok trim i perioden når skjelettet vokser og utvikler seg vil det bli svakere. Det får også en lavere tetthet enn normalt. også en lavere tetthet enn normalt. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet er viktig for å vedlikeholde skjelettet gjennom hele livet. Det er bekymringsfullt at mange unge får i seg for lite kalsium og vitamin D i kostholdet kombinert med en stillesittende livs- Mat som inneholder kalsium og vitamin D Uten meieriprodukter er det vanskelig å få i seg nok kalsium. Tre porsjoner med meieriprodukter om dagen sikrer inntaket, hvis man ellers spiser variert kost. Det aller beste alternativet er tre glass med mager melk, men du kan også variere mellom for eksempel ett glass melk, en yoghurt eller en brødskive med gulost. For dem som ikke spiser meieriprodukter i det hele tatt, vil det for de fleste være nødvendig å ta et kalsiumtilskudd. Grønne bladgrønnsaker, brokkoli, mandler, sardiner, skalldyr og korn inneholder også kalsium. Problemet er at du må spise store mengder av disse produktene for å sikre inntaket. Det er for eksempel like mye kalsium i en halv liter stil preget av mye TV-titting, video og dataspill. Vi frykter at antall personer med osteoporose vil bli enda høyere i fremtiden, og at sykdommen også vil kunne opptre hos yngre aldersgrupper. melk som i 1,2 kg brokkoli. Det er få kilder til vitamin D i kosten. Vitaminet finnes i fet fisk og tran, og spor finnes også i egg. Vitamin D er tilsatt i noen produkter som smør, margarin og enkelte typer melk (blant annet ekstra lett melk og noen typer smaksatt melk). Sollys er en annen kilde til vitamin D. Vitaminet dannes i huden når solen skinner på den. Problemet for oss så langt nord er at det deler av året er lite sollys. Personer med mørk hudfarge er utsatt fordi huden har liten evne til å danne vitamin D. De er derfor ekstra avhengige av å få tilført vitamin D gjennom kosten. Det samme gjelder eldre på institusjon, og andre som er lite ute. MELK

6 MELK_1.06_zg :48 Side 6 Skal bli stor og sterk Å forebygge benskjørhet starter allerede på fosterstadiet. Mor bygger et sterkt skjelett for barnet og tar vare på sitt eget. DE FLESTE NORSKE KVINNER FÅR barn like før eller like etter 30-årsalderen. Da er skjelettet på det sterkeste. Under graviditeten overføres kalsium til barnet og etterpå gjennom morsmelken. Derfor trenger kvinner ekstra mye kalsium i disse fasene av livet. For å bygge og bevare et sterkt skjelett trenger mor og barn først og fremst kalsium, vitamin D og fysisk aktivitet. Melk.no har samlet informasjon om dette temaet i brosjyren «Bygg og bevar», spesielt utviklet for kvinner i fertil alder. Her kan du også få praktiske råd og kostholdstips for barn i alle aldre. Brosjyren er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom tidligere Landforeningen for kosthold og helse (LKH), Norsk Osteoporoseforening (NOF) og Melk.no. Hvordan bestille? Ønsker du brosjyren «Bygg og bevar» tilsendt bestill på eller på grønt nummer Du kan også kontakte oss på e-post: post@melk.no, eller laste ned brosjyren som en pdf-fil fra nettsiden vår. 6 MELK 1.06

7 MELK_1.06_zg :49 Side 7 SMÅSTOFF Frokost viktig for å gå ned i vekt Mange tror de går ned i vekt hvis de dropper et måltid. Hopper du over frokosten oppnår du det motsatte. Studier viser at personer som spiser frokost daglig er slankere enn personer som ikke spiser noe om morgenen. Det er mindre sannsynlig at frokostspisere kaster seg over en kake eller sjokolade før lunsj. Samtidig viser forskning at du spiser mindre mat til lunsj hvis du har spist om morgenen. «Lær som om du skulle leve evig. Lev som om du skulle dø i morgen.» Mahatma Gandhi ( ) Populær skolemelk Nå står et nytt skoleår for døren, og en ny mulighet for å melde barna på skolemelkordningen. Synovate MMIs barne- og ungdomsundersøkelse fra 2006 viser at det er en sammenheng mellom gode måltidsvaner og skolemelkordning. De som drikker skolemelk er flinkere til å spise frokost og ha med matpakke hver dag. Ca 50 prosent av alle barn i alderen 8-11 år er med i ordningen, og ca 21 prosent av barn mellom 12 og 15 år deltar. Totalt sett er 59 prosent registrert å være med, men dette inkluderer også barnehager. Regionsmessig er elevene i Midt-Norge mest ivrige, der 67 prosent er med i ordningen. Spis kalsium mot PMS I følge en undersøkelse fra Synovate MMI får 74 prosent av kvinner i aldersgruppen 16 til 24 år i seg for lite kalsium. Det viser seg at de som har store PMS-plager kan ha en ubalanse i kalsiumomsetningen i kroppen. Når østrogennivået er høyt rundt eggløsning og før menstruasjonen, blir nivåene av kalsium i blodet lavere. Vi får en forbigående kalsiummangel på grunn av menstruasjonssyklusen. Det kan være lurt å få i seg ekstra kalsium i disse periodene. Når kalsiumnivået i blodet faller, skiller kroppen ut mer av hormonet PTH. Det fører til irritabilitet, rastløshet, oppblåsthet og andre typiske PMS-symptomer. Barn spiser lite frukt og grønt Norske 11-åringer spiser lite frukt og grønnsaker sammenlignet med andre europeiske barn. Et forskningsprosjekt i regi av EU har kartlagt kostholdet til åringer i ni land i Europa. Bare 33 prosent av de norske barna spiser frukt daglig, og kun 40 prosent av dem får i seg grønnsaker hver dag. Hos svenskene er tallene høyere. Sannsynligvis er forklaringen at svenske barn får servert et varmt måltid på skolen, som også inneholder grønnsaker. Cøliaki kan gi sprøtt skjelett En studie publisert i Tidsskrift for den Norske Lægeforening viser at en del personer med cøliaki (glutenintoleranse) har lavere bentetthet enn resten av befolkningen. Benskjørhet ble påvist blant 36 prosent av pasientene, og 22 prosent hadde lavere bentetthet enn normalt. Ved cøliaki skades slimhinnen i tynntarmen, og næringsstoffer suges ikke opp normalt. Det kan lett bli mangel på kalsium og vitamin D, som er svært viktige for utvikling av skjelettet. MELK

8 MELK_1.06_zg :49 Side 8 Sunne, friske og lever lenge 8 MELK 1.06

9 MELK_1.06_zg :25 Side 9 ERNÆRING Nordmenn har blitt sunnere i løpet av de siste 30 årene. Vi spiser mer frukt og grønnsaker, mindre fett, og færre dør av hjerte- og karsykdommer. Tekst: Cecilie Moestue Foto: Ketil Jacobsen JA, KOSTHOLDET VÅRT ER VELDIG bra, både historisk sett og sammenlignet med kostholdet i andre land, sier Knut-Inge Klepp, leder for Nasjonalt råd for ernæring og professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forteller at vi lever lenger enn noen gang, og at hjerte- og karsykdommene har gått tilbake. I tillegg spiser vi mindre farlige fettsyrer enn tidligere. Dette skyldes blant annet at vi fikk lettmelk i Norge, og at matvareindustrien har «fjernet det farlige transfettet fra produksjonen, legger han til. Jeg er lei av at mat som tilbys barn ofte har lav ernæringsverdi la oss heller få noe nytt og sunt! Likevel finner Ernæringsrådet nok av utfordringer når det gjelder å bedre ernæringssituasjonen blant nordmenn. Fra et helsemessig synspunkt er det fortsatt store deler av befolkningen som spiser for mye mettet fett, sukker og salt og for lite av næringsrike matvarer som grovt brød og grønnsaker, fastslår han. Fastfood og brus Professoren er spesielt bekymret for barn og ungdom. De får i seg store mengder fett og sukker gjennom fastfood, godterier og brus. Dette er produkter som gir mye energi, men som innholder lite næringsstoffer i form av vitaminer og mineraler. Brus, godterier og pølser er også blitt tilgjengelig overalt hvor barn og ungdom ferdes. Tidlig på 90-tallet så vi en oppblomstring av kiosker og gatekjøkken. Disse ligger ofte i nærheten av skoler, og i nærmiljøet hvor barn oppholder seg i fritiden. Klepp og hans 14 kolleger i Ernæringsrådet ønsker å gjøre det lettere for unge å velge sunt. I fjor utarbeidet rådet strategiplanen «Et sunt kosthold for god helse» på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. I dokumentet foreslår de en rekke tiltak for å fremme sunne kostvaner og en god ernæringssituasjon i Norge. Et av de foreslåtte virkemidlene i planen er å senke prisen på frukt og grønnsaker samtidig som fet og sukkerholdig mat avgiftslegges. Rådet ønsker også at myndighetene skal samarbeide med næringsmiddelindustrien og stimulere til utvikling av sunne produkter. Et eksempel er spiseklare frukt og grønnsaker. Frukten blir vasket og skåret i biter slik at den er lett å spise. Vi må gjøre det lettere for folk å få tak i fersk og sunn mat. I dag er fett og sukker billige råvarer, og fastfood krever ikke avansert, dyr behandling slik som ferskvarer gjør. Lav pris og lett tilgjenglighet gjør at mange barn og unge velger disse varene, sier Klepp. Han mener dette er en av årsakene til økende overvekt i befolkningen. På bakgrunn av strategiplanen fra Ernæringsrådet utarbeides «Handlingsplan for bedre kosthold » i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er at den skal bli et verktøy for fagpersoner og andre som arbeider med kosthold og ernæring i befolkningen. Handlingsplanen skal være ferdig innen utgangen av Gratis skolemåltid Knut-Inge Klepp er også leder for arbeidsgruppen som utredet gratis skolemåltid på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I juni leverte rådet rapporten som skisserte flere modeller for skolemåltidet inkludert kostnadsberegning og samfunnsøkonomisk analyse. Internasjonal forskning og tilbakemeldinger fra Oslo-skolen viser at skolemat gir mer ro blant elevene. Det er mye godt å si om matpakka, men blant de eldre elevene er det færre og færre som tar den med på skolen. Disse barna spiser heller ikke alltid frokost. Det fører til dårligere kosthold, og de kan få problemer med å konsentrere seg. Dette vil lett forstyrre medelever, forteller han. Det er store sosiale ulikheter i Norge, og dette avspeiles også i skolen. Noen barn har et dårlig kosthold hjemme. Ved å innføre et gratis skolemåltid vil de elevene som trenger det mest, få hjelp til å bygge opp gode matvaner. Det vil også bidra til å utjevne de sosiale forskjellene. Til brødmåltidet anbefaler Klepp at barna drikker mager melk. Proteinene i melk og brød utfyller hverandre på en gunstig måte. Han understreker imidlertid at vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene. Til slutt retter professoren et spark til alle byens restauranter for kjedelige og lite oppfinnsomme barnemenyer: Jeg er lei av at mat som tilbys barn ofte har lav ernæringsverdi la oss heller få noe nytt og sunt! Ernæringsrådet Nasjonalt råd for ernæring er et faglig uavhengig kunnskaps- og kompetanseorgan oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og administrativt tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring. Formålet er å arbeide for å bedre ernæringssituasjonen i befolkningen samt å gi myndighetene råd i spørsmål som angår kosthold og ernæring. Rådet ble etablert i 1946 og har 15 medlemmer med bred kompetanse innenfor ernæringsfag, epidemiologi og sosiologi. Medlemmene oppnevnes for fire år av gangen. Les mer på: Her finner du også strategiplanen «Et sunt kosthold for god helse» som nedlastbar pdf-fil. MELK

10 MELK_1.06_zg :49 Side 10 Slank med melk? Melk har tidligere vært en av syndebukkene når det gjelder overvekt og hjerte- og karsykdommer. Derfor er det spennende at det dukker opp studier som kan tyde på det motsatte. Det gjelder først og fremst de magre melketypene. Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Melk.no. I hvert nummer av melk skriver hun om nyheter innen forskning på meieriprodukter. NYERE FORSKNING GIR OSS EN pekepinn på at kalsium kan være en viktig faktor for å gå ned i vekt. Mineralet ser ut til å kunne binde noe fett i tarmen, og også ha effekt på fettforbrenningen. Hovedkilden til kalsium i norsk kosthold er melk og meieriprodukter. De bidrar til sammen med 72 prosent av kalsiuminntaket. Studier fra mange land har påvist en sammenheng mellom et høyt inntak av kalsium og lav forekomst av kroppsfett i befolkningen. Mange av disse studiene er gjort i USA og Canada, men forskning er også gjort i Danmark og en studie pågår nå i Norge. Vekk med magefettet Undersøkelsene har fått stor oppmerksom- 10 MELK 1.06

11 MELK_1.06_zg :49 Side 11 FORSKNING het, og det er interessant å merke seg at anbefalingene for kalsiuminntak er høyere i land som for eksempel USA og Canada. Dette kan det være flere grunner til, men det synes som om vi her til lands er relativt restriktive i våre anbefalinger. Et svært interessant funn er at det er det farlige magefettet som har en tendens til å bli mindre som følge av et høyere kalsiuminntak. Magefettet er mest farlig når det gjelder utvikling av andre livsstilssykdommer som nedsatt glukosetoleranse, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Med denne kunnskapen tilgjengelig er søkelyset nå rettet mot fettreduksjon rundt midjen, fremfor bare å fokusere på vekt og BMI (Body Mass Index). Få fart på forbrenningen Kalsium virker på flere måter. For det første vil mineralet i større mengder ha evne til å binde fett i tarmen, og på den måten hindre absorpsjon av fett. Dette gjelder først og fremst ved relativt høyt inntak av kalsium, ca mg om dagen. Dette klarer de færreste av oss å spise, med mindre vi tar tilskudd eller drikker veldig mye melk. Vi vet også at kalsium spiller en avgjørende rolle i energiomsetningen i kroppen. Mineralet reduserer fettlagringen i fettcellene ved energioverskudd, og stimulerer forbrenningen av fett ved energimangel. I tillegg opprettholdes den diettinduserte termogenesen (varmeproduksjonen i kroppen som følge av at mat og drikke inntas). Kalsiumets evne til å opprettholde fettforbrenningen selv ved mangel på energi, forklarer hvorfor meieriprodukter bør inklude- FOTO: TINES MEDIEBANK res i slankedietter. Effekten kalsium har på omsetningen av fett i kroppen formidles av de to hormonene 1,25(OH)2vitamin D3 og PTH. Hormonene påvirker kalsiummengden inne i cellene, og dette igjen vil påvirke hvor mye fett som lagres og forbrennes. Se faktaboks til høyre. Kalsiumtilskudd eller melk? Sammenligningstudier viser at slankeeffekten er større ved å drikke melk og spise meierprodukter enn ved å innta kalsiumtilskudd. Det peker i retning av at meieriprodukter inneholder flere stoffer enn kalsium som har vektreduserende egenskaper. Såkalte bioaktive peptider er blant kandidatene her, og et eksempel kan være substanser som ACEinhibitoriske peptider. Disse hindrer omdanning av Angiotensin I til Angiotensin II. Angiotensin II stimulerer fettcellene til å «Det er det farlige magefettet som har en tendens til å bli mindre som følge av et høyere kalsiuminntak. lagre fett, og det er derfor gunstig å hemme dette stoffet. Angiotensin II har også effekter på blodtrykket. Det gir oss en link til meieriproduktenes blodtrykkshemmende effekter. Studier viser at ca tre prosent av variasjonen i kroppsvekten kan tilskrives ulikheter i kalsiuminntaket. Det er også mye som tyder på at en økning i inntaket av meieriprodukter først og fremst har effekt i det lange løp. Dette er derfor ikke en effektiv metode for å kvitte seg med overflødige kilo i en fei! Fakta om viktige hormoner 1,25(OH)2vitamin D3 og PTH kalles kalsiotrofe hormoner fordi begge øker kalsiummengden i blodet. Begge stimuleres av lave kalsiumnivåer i blodet. 1,25(OH)2vitamin D3 er en aktiv form av vitamin D som er en svært viktig regulator for kalsiumstoffskiftet. Funksjonen er å øke oppsugingen av kalsium når kalsiumnivået i blodet synker samtidig som hormonet også har effekter på frigivelsen av kalsium fra skjelettet. Hvor mye melk må du drikke? PTH parathyroideahormon - skilles ut fra biskjoldbruskkjertelen på halsen. Virker først og fremst ved å stimulere frigivelsen av kalsium fra skjelettet for å motvirke lave nivåer av kalsium i blodet. Studier gjort på melk og slankende effekt antyder at du daglig må spise mg kalsium. Dette tilsvarer 3-4 glass melk og et par brødskiver med gulost. Du kan også bytte ut et melkeglass med en yoghurt eller andre meieriprodukter som cottage cheese, kesam eller annet. I Norge har vi ingen offisiell anbefaling for hvor mye melk du bør drikke hver dag. I Sverige og Danmark anbefales en halv liter om dagen, mens i USA er det 7 desiliter. De norske kalsiumanbefalingene angir 800 mg om dagen både for kvinner og menn. Kostundersøkelser har avdekket at mange får i seg for lite av dette viktige mineralet se artikkel på side 4. Referanseliste Jacobsen R et al: Effect of short-term high dietary calcium intake on 24-h energy expenditure, fat oxidation, and fecal fat excreation. Int J Obes Relat Metab Disord. 2005; 29(3): Teegarden D: The influence of dairy product consumption on body composition. J Nutr 2005; 135(12): Zemel MB et al: Calcium and dairy acceleration of weight and fat loss during energy restriction in obese adults. Obesity Research 2004;12(4): Heaney RP et al: Calcium and weight: clinical studies. (Review) J Am Coll Nutr 2002; 21(2): 152S-155S. MELK

12 MELK_1.06_zg :49 Side 12 Melkefakta på Hos Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter jobber en entusiastisk gjeng med å spre en frisk blanding av kalde melkefakta og nyttige mattips. Tekst: Åse Thirud Foto: Ketil Jacobsen VI ER ET SERVICEKONTOR MED to hovedarbeidsområder, sier daglig leder Ida Berg Hauge. Våre ernæringsfysiologer sørger for informasjon til forbrukere og fagpersonell som leger, helsesøstere, lærere, SFOledere og barnehageansatte. Her kan de få råd om alt fra melkeallergi til kosthold og ernæring generelt, forklarer hun. Gratis oppskrifter I tillegg har vi personer med matfaglig bakgrunn som gir kunnskap og inspirasjon til matlaging med meieriprodukter i hverdagen. Vi gir ut informasjonsbrosjyrer og hefter med oppskrifter på alt fra hverdagsmiddag og matpakketips til annerledes bursdagsfeiringer og turmat. Hauge forteller at kontoret satser spesielt på informasjon til kvinner. Hovedgrunnen er at kvinner fortsatt er familiens overhode når det gjelder kosthold, innkjøp og menyvalg i hjemmene. Mange kostholdsbevisste kvinner har fått en mer likegyldig holdning til melk over tid. Vi ønsker å spre informasjon om at melk er noe av det viktigste du kan drikke hver dag. Velger du mager melk får du i deg lite fett, og mer enn 10 næringsstoffer, understreker hun. Opplysningskontoret for Meieriprodukter satser hardt på å gjøre navnet og nettsiden kjent. De ansatte vet hvor skoen trykker for de fleste i hverdagen. Vi gir gode tips til raske matretter uten å ty til for mye ferdigmat, smiler Hauge. Kontoret har etablert et eget nettverk av kostinformatører rundt om i landet som holder gratis foredrag på skoler og i barnehager. Foredraget er basert på anbefalinger om barns kosthold gitt av Sosial- og helsedirektoratet. I andre europeiske land får de i seg næringsinnholdet i melk gjennom å spise meieriprodukter i stedet for å drikke dem det var det! Vi jobber med en kampanje som heter det var dét! forteller melkesjefen. Hun forklarer at det er helsemessig viktig å få i seg tre porsjoner med meieriprodukter daglig for å sikre kalsiuminntaket. «Hauge legger til at Norge slett ikke er på toppen i verden når det gjelder melkeforbruk, slik vi gjerne tror. I alle de andre nordiske landene drikkes det mer melk. I andre europeiske land får de i seg næringsinnholdet i melk gjennom å spise meieriprodukter i stedet for å drikke dem. Ser vi på totalforbruket ligger Frankrike langt foran Norge fordi de har et høyt forbruk av ost og yoghurt. Derfor jobber vi nå hardt med å innarbeide 3-om-dagen-regelen, sier hun. Ikke tro, men vite Melk kjenner vi alle fra ammestadiet til gamlehjemmet, så hvorfor opprette et opplysningskontor for meieriprodukter? Det finnes mange myter om meieriprodukter, og forbruket har gått ned de siste årene. Melken inneholder viktige næringsstoffer som det er vanskelig å få i seg på andre måter. Derfor er det viktig å opplyse saklig om melk, sier Hauge, og legger til: Ernæring handler ikke om tro og myter, men om forskningsbaserte fakta! En av oppgavene til Melk.no er nettopp å følge med på forskning som publiseres i Norge og andre land, for å videreformidle informasjon til folk flest. Hun forklarer at det som kommer fram i media ofte er bruddstykker av forskningsresultater, og at det kan være vanskelig for forbrukerne å føle seg sikker på hva som er riktig. En del av jobben vår er også å følge med på forbruket av og holdninger til meieriprodukter i befolkningen. Vi følger også med på det som skrives i media, og stiller gjerne opp i diskusjoner for å fremme faktakunnskap, forteller Hauge. Følger trender Videre sier Hauge at alle ved kontoret egentlig er kostholdsinformatører. De snakker slett ikke bare om melk, men om et helhetlig og variert kosthold. Ikke minst har de mange godt tips til hva slags frukt som egner seg til smoothies! Alle på kontoret er selv mødre og har en hektisk hverdag. Vi er opptatt av å følge med på nye mattrender og ønsker å gi inspirasjon og informasjon som passer inn i den hverdagen vi til enhver tid befinner oss i. Men opplysningsarbeidet om melk utfører vi med et langsiktig perspektiv, smiler Hauge. 12 MELK 1.06

13 MELK_1.06_zg :50 Side 13 KUNNSKAP Fakta om Melk.no Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter er en merkenøytral organisasjon, etablert i Kontoret finansieres gjennom omsetningsavgift fra bøndene, på samme måte som de andre opplysningskontorene i landbruket. I tillegg til daglig leder er det ansatt to kliniske ernæringsfysiologer, to matfaglige konsulenter, en skoleansvarlig og en webansvarlig. MELK

14 MELK_1.06_zg :50 Side 14 For mye søtt til de små Norske fireåringer får i seg for mye sukker hver dag. Brus, saft, godteri og kaker har for mange blitt en del av hverdagsmaten. FIREÅRINGENES KOSTHOLD ER STORT SETT i tråd med anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet. Men over 80 prosent av dem får i seg mer sukker enn det som anbefales. Dette viser tall fra Ungkost 2000, en landsdekkende undersøkelse som har kartlagt kostholdet til norske barn. «Kosemat» som brus, saft, godteri og kaker bidrar med over 70 prosent av sukkeret i kosten. Tilsatt sukker gir kun «tomme kalorier» og ingen næringsstoffer. Et høyt inntak av tilsatt sukker vil kunne fortrenge matvarer som er rike på vitaminer og mineraler. I tillegg tærer det på tennene, spesielt hvis du småspiser eller drikker mellom måltidene. Flere forskningsrapporter har også satt sukker i sammenheng med hyperaktivitet. Men det er ikke påvist noen direkte sammenheng mellom sukkerinntak og atferd hos barn når de ellers har et ernæringsmessig fullverdig kosthold. Sukker i veldig høye doser uten annen mat ved siden av ser imidlertid ut til å gjøre barna ukonsentrerte og urolige. Ved sammenligning av ulike mat- og drikkevarer, er det viktig å se på produktet i sin helhet. Hva med yoghurt? Yoghurt inneholder mer enn 10 viktige næringsstoffer som kroppen trenger daglig. Kalsium, jod, B-vitaminer, protein og sink er noen av disse. Det er mulig å velge en yoghurtvariant som inneholder lite, eller ikke noe tilsatt sukker. Selv om du spiser en sukkerholdig variant får du i deg mindre sukker enn hvis du velger brus, saft eller godterier. Hvis du begrenser «kosematen» i hverdagen er det plass til en yoghurt om dagen uten at det blir for mye sukker i kostholdet. 14 MELK 1.06

15 MELK_1.06_zg :50 Side 15 LIVSSTIL Ny vri på bursdagmaten Barn elsker å feire og bli feiret. Aller mest spennende er det å feire sin egen bursdag. Vil du lage dagen spesiell, men samtidig servere noen gode alternativer til de største sukkerbombene? Her får du forslag til oppskrifter som kan inspirere til å prøve noe nytt. Vårt mål er ikke at alle skal bli fanatiske, og at vi ikke lenger skal unne oss noe godt. Snarere tvert i mot, vi ønsker å bidra til å utvide barnas smakshorisont slik at de lærer å sette pris på sunn og god mat med en morsom vri. Grønnbolle (12 stykker) 1 rødløk 1 rød paprika 100 g fersk spinat 2 ss smør 3 dl hvetemel 3 dl grov sammalt hvete 2 ts bakepulver 1 ts salt 4 egg 1 boks (300 g) kesam 100 g salami/kokt skinke, finhakket 150 g revet hvit ost eller fetaost Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika i biter. Bruk litt smør i en panne, og fres grønnsakene myke. Visp sammen egg og kesam. Bland i mel, bakepulver og salt. Rør deretter i grønnsaker, salami og ost. Legg røren i en smurt muffinsform eller store papirformer. Stekes midt i ovnen ved 200 grader i minutter. Prinsessemuffins (12 små muffins) 2 epler 100 g smør, romtemperert 1 dl sukker 2 dl hvetemel 1 ts bakepulver 2 egg Pynt: kremost mandarin, melisglasur eller kakepynt/strøssel Stekes midt i ovnen på 180 grader i 10 minutter. Grovriv eplet med skallet på. Ha mykt smør, sukker, mel, egg og bakepulver i en bolle og bland til en glatt røre. Bland inn epleraspet og fyll røren i små muffinsformer, bruk to teskjeer. Stekes og avkjøles. Pynt med glasur, strøssel eller kremost. Smoothie med ananas og banan (10 glass) 3 dl ananas, fryst i biter 7 dl vaniljeyoghurt 2 bananer Ha alle ingrediensene i en blender eller foodprocessor og kjør til blandingen får en kremet konsistens. Pynt med sugerør og skiver av kiwi. Jungeljuice (10 glass) 3 dl blåbær, frosne 7 dl skogsbæryoghurt 2 bananer Ha alle ingrediensene i en blender eller foodprocessor og kjør til blandingen får en kremet konsistens. Pynt med sugerør og appelsinskive. Flere oppskrifter? Oppskriftene er hentet fra brosjyren «Hurra» som du kan få tilsendt gratis ved å ringe til Melk.no på grønt nummer Du kan også laste den ned som pdf-fil fra MELK

16 MELK_1.06_zg :50 Side 16 Returadresse: NMI, Postboks 4, 1421 Trollåsen B Spennende seminar om matallergi Melkefakta Trenger kalven melk? 14. september 2006 arrangerer Melk.no et fagseminar om matallergi. Overlege Ragnhild Halvorsen fra Voksentoppen senter for astma og allergi holder foredrag om mekanismer og utredninger av reaksjoner på matvarer. Vi får også gleden av å høre tre kliniske ernæringsfysiologer gi generelle kostråd ved matallergi, melkeallergi og laktoseintoleranse. Påmeldingsfristen til seminaret er 29. august. Meld deg på ved å sende en e-post til marianne@melk.no. Seminaret er gratis for helsepersonell, men påmeldingen er bindende. Ved manglende oppmøte sendes en faktura i etterkant på kr 495,-. Vi håper på å se deg den 14. september vel møtt! Melk er selvfølgelig supert for kalven, men melk er også en svært viktig del av det norske kostholdet, både tradisjonelt og ernæringsmessig. Tekst: klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen I TIDLIGERE TIDER HADDE menneskene som tålte melk sannsynligvis et fortrinn når det gjaldt å overleve på vår nordlige halvkule. Her var det karrig natur og lite tilgang til variert kost. Evnen til å tåle melk henger naturlig sammen med å ha tilstrekkelig mengde av enzymet laktase i tarmen, som bryter ned laktose (melkesukker). De fleste av oss har nok laktase når vi fødes, deretter blir det mindre og mindre. Dette medfører at mange voksne i store deler av verden ikke tåler melk i større mengder. Folk i Nord-Europa og Nord- Amerika er unntaket, hvor prosent av befolkningen har beholdt evnen til å fordøye laktose, også i voksen alder. Dersom evnen til å tåle melk var viktig for overlevelsen i tidligere tider, kan vi tenke oss at det var melkedrikkerne som overlevde, og dermed førte genene videre til neste generasjon. Spis variert Det er viktig å sette sammen det daglige kostholdet på en smart måte slik at kroppens behov for næringsstoffer blir dekket. Det betyr at vi bør spise og drikke mest mulig variert, og inkludere produkter fra alle de viktigste matvaregruppene (kjøtt/fisk/egg, meieriprodukter, frukt og grønnsaker). Melken er unik fordi den inneholder mer enn 10 av de viktigste næringsstoffene vi trenger. Det er ingen annen drikk som er like næringsrik. Kalsium, jod og B-vitaminer er blant de viktigste. Det er relativt få andre gode kilder til flere av disse næringsstoffene. Kalsium finnes i brokkoli og grønne bladgrønnsaker, mandler og i skalldyr, men du må spise store mengder for å dekke behovet. Frukt og bær blir «laget for å spises». Bortsett fra disse, er ingen andre matvarer i utgangspunktet beregnet for å spises av mennesker, med unntak av morsmelk! Vårt tarmsystem har imidlertid tilpasset seg inntak av mange forskjellige matvarer. 16 MELK 1.06