Kan kalsium og meieriprodukter øke effekten av slankekurer? 21.Mars 2007

Transkript

1 Kan kalsium og meieriprodukter øke effekten av slankekurer? 21.Mars 2007 Marianne E. Mathiassen, Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter

2 Prevalensen av overvekt er økende Hvilke faktorer antas å spille en rolle her? Vi har blitt mye mindre fysisk aktive Vi spiser stort sett omtrent like mange kalorier som vi gjorde tidligere Vi spiser mer energitett mat Vi drikker mye brus legger vi lettere på oss når sukkeret er i flytende form? Hvilken rolle kan sammensetningen på makro- og mikronæringsstoffnivå ha for vektutviklingen? Vi drikker mye mindre melk enn hva vi gjorde tidligere.

3 Kan kalsium spille en rolle for vektreguleringen? Min interesse for temaet ble vekket da jeg leste noen av artiklene til Zemel for noen år siden Ny forskning kan tyde på at kalsium kan spille en større rolle enn man tidligere har trodd når det gjelder både regulering av blodtrykk og kroppsvekt. Spennende er det også at meieriprodukter ser ut til å ha større effekt enn kalsiumtilskudd.

4 Hvordan kom man på sporet av kalsium? Bakgrunnen for at man fant at kalsium har en vektreduserende effekt var studier som ble gjort på høyt blodtrykk og bentetthet der man allerede var klar over at kalsium har en effekt. Man fant så at kalsium i tillegg så ut til å redusere vekten og mengde kroppsfett. I tillegg er det vist at det finnes stoffer i meieriprodukter utenom kalsium som også har vektreduserende egenskaper.

5 Undersøkelser antyder at personer som inntar mye melk og meieriprodukter veier mindre enn personer som bruker lite meieriprodukter. Studier indikerer at meieriprodukter øker effekten av slankekurer, det vil si øker vekttapet. Det ser også ut til at man øker tapet av fett og i større grad klarer å bevare fettfri masse slik som muskulatur, hvilket er ønskelig. I tillegg ser det også ut til at det er særlig det farlige magefettet som blir borte.

6 Det ser ut til at et høyt inntak av meieriprodukter og kalsium forebygger vektoppgang etter endt slankekur. Kalsium kan ikke alene forklare effekten meieriprodukter har på kroppsvekt, det ser ut til at også flere andre stoffer i meieriprodukter har en vektreduserende effekt.

7 Studier som har vist en sammenheng mellom kalsium og vekt

8 Mange epidemiologiske studier har vist en invers sammenheng mellom kalsiuminntak og overvekt (Carruth et al, Skinner et al, Zemel et al, Lovejoy et al, Pereira et al) Her har man sett at personer som ligger under anbefalt mengde kalsium i større grad er overvektige enn de som får i seg nok kalsium I USA er anbefalingene for kalsium høyere enn i Norge 1000 mg for voksne år og 1300 for aldersgruppen 9-18 år samt voksne over 51 år I Norge anbefales voksne 800 mg og aldersgruppen år 900 mg

9 Den svarte befolkningen i USA veier mer enn personer med annen etnisk bakgrunn og har samtidig et lavere inntak av kalsium Zemel har studert kalsiuminntaket blant deltakerne i den store NHANES III populasjonsstudien og fant her en klar sammenheng mellom kalsiuminntak og risiko for å være overvektig man kontrollerte her for ulikheter i kaloriinntak og fysisk aktivitet

10

11 Davies et al gjennomgikk fem kliniske studier som totalt sett omfattet 780 kvinner i alderen år Man fant her en signifikant invers korrelasjon mellom kalsiuminntak og kroppsvekt for alle aldersgrupper Kvinner som lå under median-verdien for kalsiuminntaket hadde 2,25 ganger så høy risiko for å ha BMI >26 enn sine medsøstre som tilhørte halvdelen med høyest kalsiuminntak

12 Davies har beregnet at omlag 3 % av variasjonen i kroppsvekt kan tilskrives kalsium dette tilsvarer omtrent de 0,4 kg mange voksne legger på seg i løpet av et år Davies et al Calcium intake and body weight. J Clin Endocrinol Metab 2000;85:4635-8

13 I en annen studie fra 2005 fulgte man en gruppe overvektige personer som i tillegg til å leve på en slankediett også skulle inkludere 3 begre med yoghurt daglig. Etter 12 uker fant hadde personene som spiste mye yoghurt mistet 61 % mer fett og hele 81 % mer midjefett enn deltakerne i kontrollgruppen.

14 I tillegg så det ut til at yoghurtspiserne fikk en tilleggsgevinst i form av forbedret insulinfølsomhet, lavere blodsukker og lavere blodtrykk. Zemel MB, Richards J, Mathis S, Milstead A, Gebhardt L, Silva E.Related Articles, Dairy augmentation of total and central fat loss in obese subjects. Int J Obes (Lond) Apr;29(4):391-7.

15 I hvilke grupper har man funnet en en assosiasjon mellom kalsiuminntak og vekt? Unge kvinner Menn Barn Postmenopausale og gamle kvinner

16 Betydningen av kalsium og melk for barn 53 barn i barnehage ble fulgt opp i 8 år DEXA-målinger viste signifikant lavere mengde kroppsfett hos barna som inntok mye kalsium Kalsiuminntaket over tid forklarte 4,5 9 % av variasjonen i kroppsvekt Melk er det viktigste kilden til kalsium for barna Carruth and Skinner. Int J Obes. 25:559, 2001 Skinner et al. JADA 103:

17 900 barn, 5-11 år gamle Et høyere melkeinntak forutsier en lavere BMI Man kontrollerte for kjønn, alder, fysisk aktivitet, fødselsvekt, overvekt hos foreldre og utdannelsesnivå Barba et al. Br J Nutr 2005:93;15-19.

18 Inntak av meieriprodukter er assosiert med mindre kroppsfett brus med høyere vekt Studie på jenter i alderen 9-14 år Inntaket av kalsium var inverst korrelert med mengde kroppsfett Sammenhengen ble borte når man så på kalsium fra andre kilder enn meieriprodukter Novotny et al. J Nutr: 2004:134;

19 Viser så alle studier tilsvarende? I en studie av Jensen et al fant man i løpet av en 3 mnd studieperiode ingen effekt på vekten blant 25 overvektige kvinner som levde på en kaloriredusert diett enten de ved hjelpe av tilskudd av kalsium lå på 1800 mg/dag eller 800 mg/dag

20 Her kan man enten tenke seg at oppfølgingstiden var for kort til å oppdage relativt små forskjeller eller så lå kvinnene som fikk i seg minst kalsium allerede på et høyt nok nivå slik at man fikk liten eller ingen tilleggsgevinst

21 Studier som har vist at meieriprodukter ser ut til å gi større vekttap enn kalsium

22 I en studie fra 2004 ble forsøkspersonene delt inn i tre grupper der alle skulle leve på en slankediett med samme inntak av kalorier.

23 gruppe 1 inntok lite meieriprodukter og fikk en narretablett med kalsium (placebo) slik at de totalt sett fikk i seg rundt 400 til 500 mg kalsium daglig gruppe 2 inntok også lite meieriprodukter men fikk en tablett med kalsium på 800 mg slik at de kom opp i ca 1200 mg kalsium daglig, gruppe 3 fikk i seg 1200 mg kalsium gjennom meieriprodukter.

24 Mengden fett som deltakerne tapte økte med økende kalsiuminntak tapet var aller størst i gruppe 3 som hadde fått i seg kalsium gjennom meieriprodukter Man fant også at tap at det farlige fettet rundt midjen fulgte samme mønster. Zemel MB, Thompson W, Milstead A, Morris K, Campbell Calcium and dairy acceleration of weight and fat loss during energy restriction in obese adults. Obes Res Apr;12(4):

25 Metaanalyse Fem kliniske studier Man har sammenlignet effekt av et lavt kalsiuminntak og et høyt kalsiuminntak og et høyt kalsiuminntak i form av hovedsakelig meieriprodukter Samtlige sto på en kalorireduksjon tilsvarende 500 kcal/dag Man studerte vekt, kroppsfett og mengde bukfett

26 Man fant signifikant lavere vekt, mengde kroppsfett og mengde bukfett hos de som inntok mye kalsium

27 Forklaringsmodeller Kalsium spiller en nøkkelrolle i reguleringen av mange prosesser i kroppen, også på cellulært nivå. For lite kalsium fører til økte nivåer av to hormoner PTH og calcitriol.

28 Høye nivåer av disse to hormonene påvirker fettomsetningen i kroppen uheldig - Lipolysen (fettnedbrytingen) hemmes Lipogenesen (dannelsen av fett) stimuleres Lipogenesen øker bl a gjennom økt aktivitet i enzymet fettsyre syntetase

29 Kalsium i kosten Fettcelle Ca Lipolysen Vit D PTH Lipogensen Blodåre Fett Tarm Ca + Fett

30 Kalsium i et evolusjonsperspektiv I steinalderen var kalsiuminntaket høyt. Kalsiumkildene var insekter, ben fra fisk og småvilt samt en del fra frukt og grønnsaker. Mattilgangen var periodisk. Fordi kalsiuminntaket var høyt fungerte sannsynligvis kalsium som en markør for energiinntaket. Lite kalsium betydde slutt på kaloriene og ga kroppen et signal om at den skulle spare på energireservene (fettet).

31 Hormonene PTH og calcitriol er med på å styre dannelsen og nedbrytingen av fett. Når kalsiumnivået er lavt stiger nivåene av disse to hormonene. Dette fører igjen til at fettforbrenningen går ned og at dannelsen av fett går opp uheldig dersom man ønsker å gå ned i vekt. Det ser derfor ut til å sørge for å ha et tilstrekkelig nivå av kalsium i kosten for å hindre at dette skjer.

32 Mange slankekurer inneholder ikke nok kalsium tillegg til risiko for tap av benmasse ser det ut til at vekttapet også blir mindre.

33 Kalsium har evne til å binde fett i tarmen. Ved høye kalsiuminntak vil en del fett tapes med feces noe som også kan være en forklaring på hvorfor kalsium kan være slankende. Arne Astrup og medarbeidere har studert kalsiums påvirkning på fettabsorpsjonen både i dyremodeller og hos mennesker Det er her snakk om relativt store mengder kalsium mg om dagen hvis man skal snakke om et kaloritap av betydning De fleste vil måtte ta tilskudd for å komme opp i så høye mengder kalsium

34 Studie 1 Man studerte om et høyt kalsiuminntak påvirket opptaket av næringsstoffer i tarmen og kaloriomsetnigen blant moderat overvektige personer Gruppen som inntol ekstra kalsium lå på 1735 mg Ca per dag Kontrollgruppen på 474 mg Ca per dag

35 Resultater Man fant ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt stoffskiftet, heller ikke på systolisk blodtrykk Diastolisk blodtrykk var lavere blant de som fikk ekstra kalsium, men ikke signifikant Man fant imildertid en mye større fecal ekskresjon av fett hos gruppen som fikk mye kalsium: ca 18 % versus ca 7 % i kontrollgruppen

36 Studie danske jenter fylte ut et matvarefrekvensskjema Utifra svarene delte man disse inn i to grupper på grunnlag av forskjeller i kalsiuminntaket Jenter fra begge gruppene ble randomisert til enten å innta placebo eller 500 mg Ca i form av en tablett (kalsiumkarbonat)

37 Man fant her ingen effekt på vekt eller mengde kroppsfett Man konkluderte derfor med at kalsiumtilskudd ikke hadde noen signifikant effekt på opptaket av fett i tarmen Forfatterne peker på at dette kan være en av forklaringene på hvorfor meieriprodukter ser ut til å ha større effekt på vekt og kroppssammensetning enn tilskudd

38 Hvor mye kalsium/meieriprodukter er det snakk om? Det ser ut til å være en terskelverdi for kalsiuminntaket når det gjelder effekt på vekten. Å pøse på med kalsium eller meieriprodukter tjener ingen hensikt så lenge inntaket er optimalt. Optimal mengde kalsium ser ut til å ligge rundt mg kalsium per dag. Hvis man spiser en variert kost betyr dette rundt fem glass melk om dagen

39 Et glass melk kan også erstattes av et beger yoghurt. 2 skiver gulost inneholder samme mengde kalsium som 1 glass melk, men studiene Zemel har gjort tyder ikke på at ost har en like bra effekt på vekten som melk og yoghurt Meieriprodukter i store mengder vil selvsagt også bidra med ekstra kalorier som gjør det vanskelig å gå ned i vekt

40 Magre meieriprodukter bør velges fordi de inneholder minst kalorier og fordi de inneholder mindre fett og mettet fett en de fetere variantene.

41 Er det bare kalsium som forklarer vekttapet av meieriprodukter? Studier har vist at vekttapet ser ut til å bli større når man benytter meieriprodukter istedenfor kalsiumtilskudd Det peker i retning av at meieriprodukter inneholder flere stoffer som er gunstig for vektkontrollen enn bare kalsium

42 Zemel mener at bare 40 % av effekten meieriprodukter har på vekten kan tilskrives kalsium. Andre stoffer som kan forklare effekten er aminosyren Leucin og bioaktive peptider

43 Forbruket av meieriprodukter har gått kraftig ned i løpet av bare en generasjon. Sammenlignet med 1980 får vi nå i oss bare 61 % av mengde melk, yoghurt og ost. Økningen i osteforbruket har ikke klart å kompensere for den store reduksjonen i melkedrikking.

44 På lipidklinikken pågår det nå en studie som skal kartlegge hvorvidt et økt inntak av meieriprodukter vil kunne forebygge utvikling av metabolsk syndrom hos personer som er i risikosonen. Dette er en del av en større nordisk studie der resultatene forventes å foreligge 2007/2008