Viser til tidlegare e-post korrespondanse om styreseminaret, der 1.vara og er kalla inn. Styreseminaret startar onsdag 23.september kl. 10:00.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 8:30 Sted: Walaker Hotel, Solvorn Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Det vert med dette kalla inn til styreseminar og styremøte i Høgskulestyret onsdag 23. og torsdag 24. september. Møtet er lagt til Walaker Hotell i Solvorn med møtestart torsdag 24.september kl. 08:30. Viser til tidlegare e-post korrespondanse om styreseminaret, der 1.vara og er kalla inn. Styreseminaret startar onsdag 23.september kl. 10:00. Til dette møte har vi motteke forfall frå Anneli Nesteng. Hennar vara, Kristin Maurstad vert med dette kalla inn. Ingrid Stensaker har og meldt forfall til møtet. Vi ber om at andre forfall snarast vert meldt til sekretariatet ved Britt Totland e-post: britt.totland@hisf.no eller mobil SAKSKART Side Vedtakssaker 52/15 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste 3 53/15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /15 14/ Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet 5 55/15 15/ Finansiering av handlingsplan for fou. framlegging av høyringsinnspel - drøftingssak 15 56/15 15/ Byggingeniør. Drøftingssak 22 57/15 14/ Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden

2 58/15 14/ Honorar til styret 28 59/15 14/ Møteplan for styret studieåret 2015/ /15 Ymse 31 Orienteringssaker 18/15 14/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktiskpraktisk utdanning frå våren /15 14/ Referat frå møte i Arbeidsmijøutvalet utan vedlegg (o-sak styret) 32 23/15 14/ Protokoll Utdanningsutvalet /15 15/ Referat møte i fou-utvalget Sogndal, Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor Kopi m/saksdokument (elektronisk): 1.vararepresentantar for studentar og interne styremedlemer /eksterne vararpresentantar /fagforeiningar ved HSF / bibliotek HSF / Studentparlamentet / dekanar 2

3 52/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre 3

4 53/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret Vedlegg til sak 4

5 Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Bestebakken, Hafslo Dato: Tidspunkt: 10:00 16:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Liv Horvei Medlem Olav Refsdal Medlem Frode Olav Haara Medlem Geir-Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Ingunn Skjelbreidalen Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Guro Trøseid Gjerstadberget Medlem Forfall frå Olav Grov og hans vara, Torfinn Moen Frå administrasjonen møtte: Namn Rektor Åse Løkeland Personaldirektør Wenche Fjørtoft, referent SAKSKART Side Vedtakssaker 1

6 39/15 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i høgskulestyret /15 14/ Godkjenning av møtebok frå 19.mai /15 15/ Strategi og handlingsplan for utdanning - vedtakssak 42/15 15/ Master in Climate Change Management- søknad om akkreditering 43/15 15/ Studietilbod og opptakskapasitet Vedtakssak 44/15 15/ Internasjonal samhandling i fou 45/15 14/ Delårsrapportering 1. tertial /15 15/ Utdanningsutvalet - endring av mandat og samansetjing 47/15 15/ Oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF 48/15 15/ /15 15/ /15 15/ Oppnemning av institusjonsansvarleg og leiar for skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Oppnemning av medlemmer i råd og utval i HiSF for perioden Opprykk til dosent i spesialpedagogikk - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led 51/15 Ymse Orienteringssaker 18/15 15/ Vitnemål frå allmennlærarutdanninga for studentar som ikkje blir ferdige i /15 14/ Rundskriv F Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning 20/15 15/ /15 15/ /15 14/ /15 14/ Informasjon om klageorgan etter offentlighetsloven - Felles klagenemnd.pdf Orientering - Samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning Revisjon av rekneskapen og budsjettdisponeringen for Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Råd for samarbeid med arbeidslivet. Oppsummering frå møte 4. juni /15 15/ Finansiering av handlingsplan for fou. Høyring på rapport frå 2

7 arbeidsgruppa VS 39/15 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte Følgjande saker vart meldt til sak 51/15 Ymse: 1. Ingrid Moe Albrigtsen: Samansetting av Tilsettingsutvalet 2. Frode Olav Haara: Rapport frå arbeidsgruppa for finansiering av handlingsplanen for fou 3. Heidi-Kathrin Osland: Lønsnivå i leiarstillingane Vedtak Høgskulestyret : Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. VS 40/15 Godkjenning av møtebok frå Ingrid Moe Albrigtsen bad om følgjande protokolltilførsel i høve møteboka : Ingrid Moe Albrigtsen var ikkje samd i at handsaming av habilitetsreglane skulle utsetjast til nytt styre, i sak 38/15 Ymse. Heidi-Kathrin Osland påpeika at det i første orienteringssak frå henne skulle stå at Turid Nel deltok på NHO-konferansen. Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent med endringane som kom fram i møtet. VS 41/15 Framlegg til vedtak: Strategi og handlingsplan for utdanning - vedtakssak 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning , og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i årsbudsjettet. 2. Det vert lagt opp til årleg revisjon av planen. Heidi-Kathrin Osland gjorde framlegg til nytt pkt 3: 3

8 3. Styret ber om at utdanningsutvalet tek med seg innspela i revisjonen av planen. Rektor gjorde framlegg til endringar i pkt 1 og om nytt pkt 4: 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning med dei justeringar som kom fram i møtet, og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i årsbudsjettet. 4. Styret legg til grunn at tiltaka som er føreslått må vurderast i høve den økonomiske ramma. Rektor sitt framlegg til vedtak med endringsframlegga frå styreleiar og rektor vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning med dei justeringar som kom fram i møtet, og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i årsbudsjettet. 2. Det vert lagt opp til årleg revisjon av planen. 3. Styret ber om at utdanningsutvalet tek med seg innspela i revisjonen av planen. 4. Styret legg til grunn at tiltaka som er føreslått må vurderast i høve den økonomiske ramma. VS 42/15 Samrøystes vedtak Master in Climate Change Management- søknad om akkreditering Vedtak Høgskulestyret : Styret ber rektor søkje NOKUT om akkreditering av Master in Climate Change Management Klimautfordringar; forvaltning og planlegging 120 studiepoeng i samsvar med framlagt studieplan og søknad til NOKUT. Dersom studiet vert akkreditert, ber styret rektor søkje Kunnskapsdepartementet om etablering av studiet. Styret vil gjere ei vurdering av finansiering av studiet i samband med budsjett for VS 43/15 Samrøystes vedtak Studietilbod og opptakskapasitet Vedtakssak 4

9 Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret vedtek studietilbod og opptakskapasitet slik det går fram av vedlegg 1 i denne saka. 2. Innan utgangen av november vil styret ta standpunkt til etablering og oppstart av eventuelle nye studieprogram som er omtalt i denne saka. Innan den tid må dei aktuelle avdelingane vurdera i kva grad nye tilbod heilt eller delvis kan realiserast innafor avdelingane sine budsjettrammer. 3. Ressursramme for tilbod om vidareutdanningar blir fastsett i samband med vedtak av årsbudsjettet Rektor får fullmakt til å avlyse oppstart av studium dersom rekrutteringa vert vurdert som for svak. Avlysing skal vurderast dersom det ikkje er realistiske utsikter til å oppnå dei fastsette måltala. Måltal er å forstå som det studenttalet høgskulen skal ha i andre semester av utdanningsløpet. Eventuelle avlysingar må skje innan 1. juni for studium som har oppstart i haustsemesteret og innan 1. desember for studium med oppstart i januar. Vedlegg 1: 5

10 Studietilbod og opptakskapasitet Studietilbod Studie- Måltal Endring Måltal Andel Måltal Kandidatpoeng nye studentar 15 til 16 nye studentar heiltid heiltidsekv. måltal Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, samling ,8 16 Grunnskulelærar Sum GLU/ALM Barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning, samling ,75 0 Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert ,75 0 Sum barnehagelærar Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Idrett årsstudium Sum idrett/friluftsliv Landskapsplanl med landskapsarkitektur Geologi og geofare Fornybar energi Naturfag årsstudium Sum naturfag Elektroingeniør, automasjon Elektroingeniør, elkraft Sum ingeniør Økonomi og administrasjon Økonomi og jus Jus årsstudium Eigedomsmekling Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing Reiseliv årsstudium Sum øk/adm utdanningar Studietilbod Studie- Måltal Endring Måltal Andel Måltal Kandidatpoeng nye studentar nye studentar heiltid heiltidsekv måltal Sjukepleie august Sjukepleie august, samling ,75 0 Sjukepleie januar Sum sjukepleie Vernepleie Vernepleie, samling ,75 0 Sosialt arbeid Barnevern Sum sosialarbeidarutd Ungdomssosiologi Ungdomssosiologi årsstudium Historie Samfunnsfag årsstudium Sum samfunnsfaglege utd Engelsk årsstudium Sum opptak grunnutdanningar Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling , Master organisasjon og leiing , Master læring og undervisning Master spesialpedagogikk , Master idrett Master i brukarsentr samh innan helse- og sos , Anestesi-, operasjon- og intensivsjukepleie ,75 0 From Mountain to Fjord (engelskspråkleg) ,5 10 Global Knowledge ,5 13 About Norway in Norway ,5 8 Outdoor Education and Nordic Friluftsliv ,5 8 Innpassing idrett 2. og 3. år Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum lokale opptak

11 VS 44/15 Internasjonal samhandling i fou Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Styret sluttar seg til ein samla Strategi- og handlingsplan for fou som inkluderar kapittelet Internasjonal samhandling i fou. VS 45/15 Delårsrapportering 1. Tertial 2015 Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Rekneskapsrapport for 1.tertial 2015 vert teke til vitande. VS 46/15 Utdanningsutvalet - endring av mandat og samansetjing Framlegg til vedtak: Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå i samsvar med saksutgreiinga. Rektor endra sitt framlegg til vedtak til å lyde: Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå i samsvar med saksutgreiinga og dei justeringar som kom fram i møtet. Rektor sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå i samsvar med saksutgreiinga og dei justeringar som kom fram i møtet. VS 47/15 Oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF. Rektor endra sitt framlegg til vedtak til å lyde: 7

12 Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF med dei justeringar som kom fram i møtet. Rektor sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF med dei justeringar som kom fram i møtet. VS 48/15 Oppnemning av institusjonsansvarleg og leiar for skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Dekan Anne-Grethe Naustdal vert oppnemnd som leiar av skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1.august juli Instituttleiar Osvald Lykkebø vert oppnemnd som medlem av skikkanemnda for same periode. Høgskulelærar Mariann Iren Vigdal vert oppnemnd som institusjonsansvarleg for skikkasaker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 01.august VS 49/15 Oppnemning av medlemmer i råd og utval i HiSF for perioden Samrøystes vedtak Vedtak Høgskulestyret : Styret nemner opp følgjande medlemmer i råd og utval ved HiSF for perioden : Arbeidsmiljøutvalet (AMU) Medlemmer: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Dekan Wiggo Hustad Rådgjevar Inger Margrethe Hove Aas Varamedlemmer: 1.vara: Instituttleiar Tarald Seldal 8

13 2. vara: Instituttleiar Kari Aaberge 3.vara: Rektor Rasmus Stokke Tre arbeidstakarrepresentantar oppnemnde av tenestemannsorganisasjonane Læringsmiljøutval (LMU) Medlemmer: Viserektor for utdanning Terje Bjelle Økonomidirektør Karianne Bergheim I Instituttleiar Hege Fimreite Tre studentrepresentantar oppnemnd av Studentparlamentet Varamedlemmer: 1.vara: personaldirektør Wenche Fjørtoft 2.vara: Rektor Rasmus Stokke Tilsetjingsutval (undervisings- og forskarstillingar) Medlemmer: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Viserektor for forsking Erik Kyrkjebø Dekan frå aktuell avdeling Varamedlemmer for viserektor for fou og personaldirektør: 1.vara: Rektor Rasmus Stokke 2.vara: Viserektor for utdanning Terje Bjelle Varamedlem for dekan: Stadfortredar på avdelinga To medlemmer føreslått av tenestemannsorganisasjonane: Førsteamanuensis Ane Solbraa vara: førsteamanuensis Roger Hestholm Førsteamanuensis Eirik Sørnes Jenssen vara: stipendiat Hilde Hofslundsengen Tilsetjingsråd (administrative/tekniske stillingar) Medlemmer: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Viserektor for utdanning Terje Bjelle Dekan Anne- Grethe Naustdal Varamedlemmer: 9

14 1.vara: avdelingsleiar Kari Thorsen 2.vara: rektor Rasmus Stokke 3. vara: viserektor for fou Erik Kyrkjebø To medlemmer føreslått av tenestemannsorganisasjonane: Rådgjevar Ellen England, vara: rådgjevar Tove Takvam Uglum Seniorkonsulent Nina Leivdal Tandle, vara: seniorkonsulent Britt Totland Klagenemnda Medlemmer og varamedlemmer: Leiar: Assisterande fylkesmann Gunnar Hæreid Vara for leiar: cand. Jur. Knut Henning Grepstad Medlem: Førstelektor Merete Dale Medlem: Høgskulelektor Joar Sande 1. vara: Høgskulelektor Marita Brekke Skjelvan 2. vara: Førstelektor Frode Fretland Opptakskomiteen Medlemmer Dekan Randi Skår Instituttleiar Osvald Lykkebø Dekan/instituttleiar frå den avdelinga som har studiet er medlem. VS 50/15 Samrøystes vedtak Opprykk til dosent i spesialpedagogikk Vedtak Høgskulestyret : Høgskulestyret ved HiSF gjer vedtak om å gi Kirsten Flaten opprykk til dosent i spesialpedagogikk frå tidspunkt søknad vart innlevert. VS 51/15 Ymse 1. Samansetting av Tilsettingsutvalet Styret ber om ny sak om samansetting av TU til neste møte. 10

15 2. Rapport frå arbeidsgruppa for finansiering av handlingsplanen for fou Styret ber om få ei sak om korleis dette vert følgt opp på det første styremøtet i haust (23. og 24. September 2014). 3. Lønsnivå i leiarstillingane På grunnlag av epost frå hovedtillitsvalde Frode Fretland og Tone Skjerdal til rektor, bad styreleiar om orientering om lønsplassering av ny leiargruppe. Orienteringssaker 18/15 15/ Vitnemål frå allmennlærarutdanninga for studentar som ikkje blir ferdige i /15 14/ Rundskriv F Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning 20/15 15/ /15 15/ /15 14/ /15 14/ /15 15/ Informasjon om klageorgan etter offentlighetsloven - Felles klagenemnd.pdf Orientering - Samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning Revisjon av rekneskapen og budsjettdisponeringen for Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Råd for samarbeid med arbeidslivet. Oppsummering frå møte 4. juni 2015 Finansiering av handlingsplan for fou. Høyring på rapport frå arbeidsgruppa Delt ut i møtet: Notat frå styreleiar dekan Rasmus Stokke: Framlegg til samansetting av råd for samarbeid med arbeidslivet ved HiSF Munnleg orientering frå rektor: 11

16 Orientering om kva studentane ved fornybar energi driv med etter studiet Rektor orienterte frå styremøte i UHR 9.juni der styret møtte Utdanningskomiteen i Stortinget Stortinget og utdanningskomiteen si behandling av struktursaka. Stortinget har gitt regjeringa fullmakt til å føreta organisatoriske endringar i sektoren. Departementet skal gå gjennom basisløyvinga i finansieringsmodellen på nytt. Meiningsmåling i Sogn og Fjordane om haldninga til sjølvstendelinja til HiSF : Styremøte i UH-nett Vest. Fusjonsprosessar mellom UiS og Høgskolen Stord/Haugesund. Sterkare samarbeid mellom HiB og UiB Om små fragmenterte fagmiljø. 300 studieprogram hadde under 10 studentar 3. semester og var derfor for små til å bli med i Studiebarometeret. 60 av disse var ved UiO, 2 studium var ved HiSF. Styreleiar og rektor var på omvising på Hellenes i Førde og ble orientert om eit evt samarbeid mellom næringsliv og akademia. Styreleiar, rektor og påtroppande rektor møtte rådmann og ordførar i Førde for å ivareta samarbeidsrelasjonane mellom Førde og Sogndal : Møte med Stortingsbenken : Markering av 30 årsjubileum av øk.adm. utdanninga ved HiSF. Sparebanken Sogn og Fjordane har gitt i overkant av 1 mill kr til finansiering av stipendiatstilling til fagmiljøet. Orientering om forventa økonomisk ramme for investeringar i Gymnasbygget. 12

17 54/15 Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak Saksvedlegg: Innspel frå HiSF til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, Styresak 31/15 Oppfølging av strukturmeldinga, styremøtet Saksframstilling Innleiing «Struktursaka» har vore ein viktig del av arbeidet ved HiSF i godt over eit år. Ho har vore på dagsorden i dei fleste styremøta ved høgskulen sidan 9. september Det spesielle denne gongen er at saka no skal behandlast av eit heilt nytt styre ved høgskulen, og at ho også vert lagt fram for styret av ein heilt ny rektor. Bakgrunnen for denne saka er møtet i Bergen 7-8 september, der Kunnskapsdepartementet hadde kalla inn toppleiinga ved Høgskulen Stord-Haugesund (HSH), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskulen i Volda. Formålet med dette møtet var å drøfte utfordringane for UH-institusjonane på Vestlandet etter at stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet (Meld. St. 18 ( )) vart behandla i Stortinget i byrjinga av juni, og etter at fusjonsforhandlingane mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og HSH braut saman før ferien. På dette møtet vart høgskulane bedne om, saman med departementet, å nytte tida fram til nyttår 2015/16 til å gjere ei grundig vurdering av korleis institusjonane skal oppfylle dei kvalitetskriteria som går fram av den nemnde storingstingsmeldinga og behandlinga av denne i Stortinget. Oppfylling av desse kriteria er avgjerande for framtida for høgskulane. Departementet ønskjer at HiSF skal gjere utgreiinga i lag med andre høgskular på Vestlandet HiB, HSH, og kanskje, HiVolda. Styret vert no invitert til å ta stilling til om HiSF skal gjere denne kvalitetsvurderinga aleine, eller om vi (også) skal lage ei utgreiing om dette i lag med dei to, eventuelt tre, andre høgskulane som er nemnde ovanfor. Dette må styret vurdere ut frå korleis dei betraktar dagens situasjon. Samtidig må ein sjå dette i samanheng med vedtak som er gjort av det førre styret ved høgskulen i studieåret 2014/

18 Rektor vil i denne saka presentere ei vurdering av korleis HiSF står i dag når det gjeld kvalitetskriteria, og kort drøfte korleis vi skal gjere denne vurderinga, aleine og/eller i eit samarbeid med HiB, HSH og (kanskje) HiVolda. Det vert òg trekt fram at vi står overfor særlege utfordringar når det gjeld omlegging av grunnskulelærarutdanninga til ei femårig masterutdanning frå hausten 2017, og innføring av karakteren 4 eller meir i matematikk ved opptak til lærarutdanning alt frå hausten Rektor legg opp til at desse spørsmåla skal drøftast vidare i styreseminaret 24. september, og kjem ikkje i denne omgang med noko forslag til vedtak. Struktursaka i HiSF Sidan dette er første møtet i det nye styret for høgskulen, vil rektor også gi eit kortfatta oversyn over utviklinga av struktursaka i HiSF siste studieåret, med vekt på styrebehandlingane av saka. Bakgrunnen for struktursaka er Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet», som vart lagt fram i mars Alle UH-institusjonane vart i mai 2014 bedne om å kome med eit innspel til denne meldinga. Det skulle skje ved at institusjonane skisserte ein ønskt strategisk profil i 2020, innanfor eit UH-landskap med færre institusjonar, ei krevjande demografisk utvikling og med tydelegare forventningar til akademisk standard, dvs. læringsutbyte og forskingskvalitet. I bestillingsbrevet frå statsråden av var det trekt fram «en del bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger.» Statsråden nemnde her indikatorar som lite forsking og publisering, låge eksterne inntekter, få campusstudentar og vanskar med å tiltrekkje seg studentar og fagfolk. Han stilte så spørsmålet: «Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre?» For å vurdere dette var det òg nødvendig å sjå på om dagens organisering er «hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes?» Institusjonane skulle ut frå dette vurdere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av denne. Ei rekkje relevante spørsmål skulle også svarast på. Det var lagt opp ei førebels tilbakemelding (éi side) til Kunnskapsdepartementet i byrjinga av september og ei fullstendig utgreiing og endeleg tilbakemelding innan utgangen av oktober. I mellomtida møtte statsråden alle institusjonane i fem møte kring om i landet. Det førebels tilbakemeldinga vart behandla på styremøte i HiSF Styret gjorde då dette vedtaket: Styret sluttar seg til hovudinnhaldet i framlegget til notat og held fast ved at HiSF skal halde fram som ein sjølvstendig institusjon. Dette vart meldt inn til departementet. Eit forslag til endeleg tilbakemelding til departementet var behandla på styremøte Styret gjorde følgjande vedtak: 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane held fram som sjølvstendig institusjon i tett samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 6

19 2. Styret sluttar seg til utkast til svar på oppdragsbrevet frå Kunnskapsdepartementet med dei endringane som kom fram på møtet. Rektor og styreleiar får fullmakt til å ferdigstille svaret. Rektor sitt framlegg til vedtak inneheldt eit punkt som styret ikkje ville ha med: Dersom ikkje Høgskulen i Sogn og Fjordane kan halde fram som sjølvstendig institusjon, bør vi setje i gang nærare utgreiing av eitt eller fleire av fusjonsalternativa i saksutgreiinga. I tilbakemeldingsbrevet til departementet (datert ) formulerte høgskulen seg slik innleiingsvis: I dette notatet gir Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt svar på det oppdraget Kunnskapsdepartementet gav UH-institusjonane i brev av 26.5 med presisering i brev av Notatet er godkjent på styremøte i Høgskulen Notatet byggjer på ein omfattande prosess internt i HiSF og på samtalar og drøftingar med samfunns- og arbeidslivet i fylket og med leiinga ved andre høgskular og universitet, særleg på Vestlandet. Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UH-institusjonar. Heile dette brevet (Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, ) er lagt ved saka. Det er dette innspelet som best gir uttrykk for korleis det førre styret ved HiSF tenkte, og kva det la til grunn når det samrøystes og fleire gonger, gjekk inn for at HiSF skulle halde fram som sjølvstendig institusjon. Styret stod her imot eit sterkt press frå departementet. I november vitja statssekretær Haugstad i KD høgskulen. Han stilte seg tvilande til valet HiSF hadde gjort om å halde fram som ein sjølvstendig høgskule, og peikte på at høgskulen hadde store utfordringar både når det galdt førstekompetanse, forskingsproduksjon og internasjonalisering. Rett før jul vart HiSF, saman med fire andre høgskular på Vestlandet, innkalla til møte i KD. I forkant av dette møtet vedtok styret følgjande på møte 16.12: Styret viser til vedtaket i struktursaka 29. oktober Styret har tillit til at styreleiar og rektor ivaretek høgskulen sine interesser i møtet med statsråden 18.desember Styret ville ikkje diskutere noko B-alternativ, slik rektor hadde invitert til i saksutgreiinga. I tilbakemeldinga frå departementet etter møtet heitte det at utgangspunktet for departementet var at det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane å fortsette alene. For HiVolda og HiSF vart det særleg vist til usikkerhet om evnen til å bære en femårig lærerutdanning. Utover vinteren var det hyppig møteaktivitet om saka på fleire nivå, både internt og eksternt. 27. januar vitja statsråd Røe Isaksen Sogndal. Han 7

20 møtte leiarane ved høgskulen og deltok på eit ope debattmøte om struktursaka. Statsråden heldt fast ved at HiSF ikkje tilfredsstilte krava for å halde fram som eigen institusjon. Styret ved HiSF vedtok så følgjande i møte : 1) Styret står fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig høgskule (jf. innspel til KD ) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 2) Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom UiB, HiSF, HiB, og HiVolda med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. HiSF legg til grunn at dette alternativet kun er aktuelt dersom UiB er med frå starten. I framlegget frå rektor var det ikkje det teke med noka avgrensing om at siste alternativ berre var aktuelt om «UiB er med frå starten.» Sist i mars vart så strukturmeldinga Konsentrasjon for kvalitet lagt fram. I meldinga vart det presentert ni kvalitetskriterium for strukturelle endringar. Meldinga slo også fast UHsektoren har ei rekkje utfordringar, særleg knytt til små, sårbare forskingsmiljø og mange små, spreidde utdanningtilbod med sviktande rekruttering, og det derfor er nødvendig å endre strukturen i UH-sektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Det vart vidare sagt at departementet vil halde fram dialogen med dei institusjonane som departementet mener ikkje bør fortsette som selvstendige institusjoner. Dialogen vil ta utgangspunkt i strukturrelevante kriterier. Ingen institusjonar er namngjevne, men vi veit frå tidlegare tilbakemeldingar at HiSF er mellom desse institusjonane. Til styremøtet 19.5 la rektor fram ei sak der stortingsmeldinga vart presentert, og der ho også vurderte i kva grad og på kva måte HiSF oppfyller dei ni kvalitetskriteria for strukturelle endringer, som vart lagde fram i meldinga. Denne styresaka (31/15) følgjer som vedlegg. Styret slutta seg til innhaldet i dette saksførelegget. Etter 19.5 har styret ved HiSF ikkje behandla struktursaka. Det står fast at eit samla og samrøystes styre fleire gonger har vedteke at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig institusjon, slik det går fram av innspelet til KD , med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. Ein tettare vestlandintegrasjon med sikte på etablere eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet, er for HiSF berre aktuelt dersom UiB er med frå starten. I leiargruppa ved HiSF har det vore ulike syn og meiningar om struktursaka. Det gjeld både innhald og prosess. I dei fleste fagmiljøa i Sogndal har sjølvstendestandpunktet stått sterkt. I Førde har det både ved sjukepleie- og ingeniørutdanningane vore stemning for nærmare samarbeid og mogleg fusjon med Høgskolen i Bergen. UH-landskapet elles UH-landskapet i Noreg har siste året vore prega av fleire fusjonar og samanslåingar, særleg i nord- og midt-noreg. I nord har alt Høgskolen i Alta fusjonert med Universitetet i Tromsø. Høgskolane i Harstad og i Narvik vil også fusjonere med UiTø. Høgskolen i Nesna må fusjonere med Universitetet i Nordland, det same søkjer Høgskolen i Nord-Trøndelag om. Høgskulane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag har alle vedteke å fusjonere med NTNU. 8

21 På Austlandet vil den relativt nyetablerte Høgskolen i Buskerud/Vestfold fusjonere med Høgskolen i Telemark. Målet er å verte universitet. Tidlegare har Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonert. Ein tek her sikte på snarleg universitetsetablering. Tre høgskular på Austlandet har ikkje fusjonert. Det gjeld Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Østfold. Den førstnemnde får halde fram som sjølvstendig institusjon. Situasjonen for dei to andre er uavklart. På Vestlandet har det skjedd lite. HiB var tidleg ute og inviterte dei andre vestlandshøgskulane til å vere med på ein fusjon for å utvikle eit profesjonsuniversitet på Vestlandet. Men både HSH, HiSF og HiVolda vende tommelen ned for denne invitasjonen. HSH ville i staden fusjonere med UiS. Forhandlingane her stranda før sommarferien. HiMolde, HiVolda og HiSF har alle, i noko ulik grad, ønskt å halde fram som sjølvstendige institusjonar. Dei to førstnemnde har søkt eit samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen i Bergen og UiB har siste tida styrkt samarbeidet på fleire felt, og er no på dekannivå i ferd med å utgreie nærmare samarbeid om utdanning og forsking innafor profesjonsutdanningane. Det er ingen fusjonsplanar mellom dei to. Ein mogleg fusjon mellom UiB og Kunsthøgskolen i Bergen vert truleg avgjort i løpet av hausten. UiS (og UiAgder) held truleg fram som eigne institusjonar. Samarbeidet mellom UiS, HSH, HiB, UiB, HiSF og HiVolda innanfor UH-nett Vest held fram. Men dette er eit nettverk med eit beskjedent driftsbudsjett, ca. fire mill. kroner i Det har vore vurdert å invitere NHH med i dette nettverket. HiSF og dei ni strukturkriteria Stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet» presenterte desse ni strukturkriteria: 1. Årsverk i førstestillingar 2. Søkning til studia 3. Studentgjennomføring 4. Studentane sin tidsbruk 5. Publisering 6. Eksterne forskingsinntekter 7. Storleik på doktorgradsutdanningane 8. Internasjonal orientering 9. Samspel med samfunnet Tre nye kriterium går fram av stortingsbehandlinga av meldinga: 10. Fagleg oppfølging av studentane 11. Studenttilfredsheit 12. Studentinvolvering i forsking I styresaka frå mai 2015, som følgjer som vedlegg, er HiSF-status for dei ni første kvalitetskriteria vurdert. Rektor viser til dette. Oppsummert er stoda slik for HiSF: Årsverk for førstestillingar 9

22 Prosentdel førstestillingar 2014: HiSF: 38,6 pst. Gjennomsnitt høgskulesektoren: 48,5. Vi ligg dårleg an her, og har gjort det lenge. Avstanden mellom HiSF og landssnittet har auka sidan Den vedtekne handlingsplanen for FoU har som mål at vi skal ha 50 pst. førstestillingar i Lærautdanninga er her spesielt utsett. Søkning til studia Søknadsstala til HiSF har utvikla seg svært positivt sidan 2008, med ein auke via Samordna Opptak på 125 pst. I 2015 hadde vi 1,7 søkjarar per studieplass. Snittet for statlege høgskular i 2014 var 2,15. I 2015 var det ein betydeleg auke i talet på søkjarar til lærarutdanninga (i alt 115). Vi må tilbake til slutten av 1990-talet for å finne liknande tal. Studentar frå andre fylke enn Sogn og Fjordane utgjer no 65 pst. av dei nye studentane. Dei fleste studia ved høgskulen er no lukka. Studentgjennomføring I 2014 var gjennomstrøyminga ved treårige bachelorutdanningar ved HiSF 61,1 pst. Snittet ved statlege høgskular var 52,6 pst, for heile UH-sektoren 37,6 pst. Vi toppa lista dette året. Sett vekk frå nokre spesialiserte utdanningsinstitusjonar ligg vi heilt i landstoppen i bachelorgjennomstrøyming når ein ser på snittet for dei siste åra. Vi har òg god gjennomføring på masterstudia våre, med godt over landssnittet. Men dette kjem ikkje til syne i landsstatistikkane, då det for fleire masterstudium er andre institusjonar som tildeler vitnemål/graden. Studentane sin tidsbruk Når vi vurderer dette ut frå NOKUT sitt Studiebarometer, merkjer ikkje HiSF-studentane seg spesielt ut i korkje negativ eller positiv retning når det gjeld tidsbruken til studentane. Publisering Låg publisering har vore eit viktig ankepunkt om oss frå departementet. I 2013 hadde vi 40,1 publikasjonspoeng eller 0,19 poeng per fagstilling. I 2014 auka dette til 71,3 poeng i alt, og 0,34 poeng per fagleg stilling. Vi ligg likevel framleis under snittet for statlege høgskular som i 2014 var 0,42. Men med den auken vi hadde frå 2013 til 2014, har vi passert fleire av dei store høgskulane (t.d. dei store byhøgskulane HiST og HiB) når det gjeld publiseringspoeng per tilsett. Den vedtekne handlingsplanen for FoU inneheld tiltak som skal føre oss opp til 0,5 publikasjonspoeng per stilling i Eksterne forskingssinntekter Dei siste åra har HiSF fått innvilga relativt mange søknader til Forskingsrådet, og vi har frå 2014 også kome med i eit (lite) Horizon 2020-prosjekt i EU. Siste tre åra har løyvingar frå Forskingsrådet til forskingsprosjekt ved HiSF utgjort kr 25, kr 50 og kr 37 per fagleg stilling ved høgskulen. Gjennomsnittstala for alle dei statlege høgskulane var same åra kr 26, kr 31 og kr 40 per stilling. Innvilgingsprosenten på NFR-søknader i 2014 var 23 pst (3 av 13 søknader vart innvilga). Snittet for dei statlege høgskulane var 24 pst. Storleik på doktorgradsutdanningane HiSF har ikkje noka doktorgradsutdanning. Gjeldande strategiplan seier at spørsmålet skal utgreiast i inneverande planperiode, , med oppstart 2020, ifølgje handlingsplanen for FoU. Prosessen vart starta opp med eit informasjons- og diskusjonsmøte (17.9) om kva 10

23 profil ei slik satsing kan ha. Ei doktorgradsutdanning ved HiSF vil byggje på sterke og solide fagmiljø med ei viss breidde også når det gjeld rekruttering Internasjonal orientering Vi skårar lågt når det gjeld internasjonal utveksling av studentar og tilsette. I 2014 utgjorde inn- og utreisande utvekslingsstudentar 2,3 pst. av det totale talet på registrerte studentar ved HiSF. Åra før var den 2,0 og 2,3. Landssnittet for sektoren i 2014 var 5,4 pst. Men fleire høgskular, bl.a. HiST og HiNT, kjem dårlegare ut enn oss. Dei låge tala har samanheng både med manglande tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Prosentdelen av vitskaplege artiklar med internasjonalt samforfattarskap var i pst. I 2013 var den 28 pst., og åra før 32 og 37 pst. Vi ligg rimeleg godt an her samanlikna med andre høgskular. Samspel med samfunnet Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) og talet på kommersialiseringar er indikatorar for dette. HiSF har hatt auka oppdragsmengde frå denne type verksemd siste åra. I 2014 var inntektene frå bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetar 25,3 mill. kroner, noko som var 118 kroner per fagstilling og 6,3 pst. av høgskulens driftsinntekter. Snittet for statlege høgskular (2013) var 70 kroner og 5,6 pst. Men berre 27 pst. av våre BOA-inntekter kjem frå oppdrag. Vi bør auke denne delen monaleg. Når det gjeld kommersialiseringar, føregår det ein del spennande utviklingsprosjekt saman med Helse Førde og kommunane, og i samarbeidsprosjekt på Fosshaugane Campus. I 2014 vart det ved HiSF registrert fem «mottatte forretningsideer». Det er første året slike idear er registrert ved høgskulen. Elles er HiSF kjenneteikna av eit omfattande og konstruktivt samarbeid med styremakter, organisasjonar og næringsliv lokalt og regionalt. Dei tre nye kriteria Fagleg oppfølging av studentane Studiebarometeret 2014 viste at studentane våre stort sett var meir nøgde med den faglege oppfølginga enn det gjennomsnittsstudenten var. Dette galdt både studie- og læringsmiljø. Studentane våre var særleg nøgde med biblioteket og med det sosiale miljøet. Studentane våre var også meir nøgde enn gjennomsnittet med undervisning og rettleiing, og spesielt godt nøgde med den individuelle oppfølginga og tilbakemelding på eige arbeid. Studenttilfredsheit HiSF har svært nøgde studentar. På indeksen til Studiebarometeret 2014 om kor nøgde studentane alt i alt var med eige studieprogram, kom HiSF ut med ein score på 4,4. Landssnittet for UH-sektoren var 4,0. Fleire av studia våre plasserte seg i landstoppen når galdt studenttilfredsheit. Aller høgst låg vår deltids barnehagelærarutdanning i Hardanger, med ein score på 4,9 (av 5). I toppsjiktet låg også bachelorutdanninga i geologi, som scora 4,7. Det er utruleg «tøft» at vi scorar så høgt innanfor eit klassisk universitetsfag, i konkurranse med mykje større institusjonar. Heilt i tet låg også bachelorstudiet i idrett, fysisk aktivitet og helse, også med 4,7. Bachelorstudiet i friluftsliv følgjer tett etter, med ein score på 4,6. Same score hadde sjukepleieutdanninga. To masterutdanningar ved HiSF fekk toppresultatet 4,7; det gjeld master i samhandling (eit relativt nytt studium) og master i 11

24 organisasjon og leiing. På indeksen om kor nøgde studentane var med undervisning og rettleiing, var scoren 3,7 ved HiSF og UH-snittet 3,3. Når det gjeld eige læringsutbyte, er studentane våre om lag på landsmedelen. Studentinvolvering i forsking For dette kriteriet har vi oversyn over tal publikasjonar frå studentoppgåver dei tre siste åra. Talet har vore mellom 5 og 8. I 2014 var 11 studentar medforfattarar, året før berre éin. Tilsette ved HiSF gav i 2014 ut ti lærebøker og fagbøker, året før var talet sju. Fagmiljøet i idrett har truleg vore flinkast hos oss til studentinvolvering i forsking. Kort oppsummering I styresaka frå mai vart det streka under at HiSF er spesielt sårbare på det første kriteriet; (1) årsverk førstestillingar. Sjølv om prosentdelen slike stillingar også aukar hos oss, aukar den sterkare i høgskulesektoren totalt. Særskilte tiltak på dette feltet på kort sikt må klart prioriterast på høgskulen. Særleg gjeld det ved lærarutdanninga. Med realisering av mastergrad i lærarutdanning innan 2017, hastar det, og det er her vi først og fremst må prioritere tiltak. Betraktningane om oss sjølve ovanfor er gjennomsnittsbetraktningar. På avdelings- og instituttnivå kan det vere store avvik frå snittet. Det er all grunn for oss til å merkje seg det som kjem fram om HiSF i figurar og tabellar i strukturmeldinga kap. 3.5 Utfordringer for profesjonsfagene. Det går her fram (2013-tal) at HiSF er lågast av alle høgskulane når det gjeld førstestillingar ved lærarutdanningane, og fjerde lågast ved helse- og sosialutdanningane. Her har høgskulen klare utfordringar. HiSF står framleis overfor utfordringar når det gjeld vitskapleg publisering. Denne auka mykje i Klarar vi å auke også dei neste åra? Vi har heller ikkje skikkeleg fått taket på det internasjonale arbeidet. Derimot står vi oss til dels svært godt når det gjeld studentgjennomføring og studenttilfredsheit. Lærarutdanninga Det neste året vil det frå departementet vere stort fokus på grunnskulelærarutdanninga og omlegginga av denne frå (no) ei fireårig yrkesutdanning til ei femårig masterutdanning. Dette vil skje frå og med hausten Det vil då verte stilt høgare krav til institusjonane som skal tilby utdanningane. I dag vert det tilbydd lærarutdanning ved i alt 19 universitet og høgskular. For den nye lærarutdanninga vert det krav om at minimun 50 pst. av fagpersonalet må ha førstestillingskompetanse. Samtidig er det varsla ei skjerping av kravet for å etablere masterutdanningar. Stortingsmeldinga annonserer at nye master- (og doktorgradsutdanningar) må ha større breidde og forankrast i vesentleg sterkare fagmiljø enn det om har vore godkjent etter dagens reglar. HiSF må kunne tilby utdanning på masternivå i minimum to av basisfaga i den nye lærarutdanninga. Det gjeld norsk, matematikk og engelsk. Og alt frå 2016 vert det kravd karakteren 4 eller betre i matematikk frå vidaregåande skule for å bli teken opp på lærarutdanninga. 12

25 I strukturmeldinga vert det vist til at følgjegruppa for grunnskulelærarutdanninga har framheva at sterkare fagleg konsentrasjon på dei enkelte institusjonane og meir fagleg arbeidsdeling mellom institusjonar, er nødvendig for å sikre robuste fagmiljø og for at studentmiljøa får tilstrekkeleg breidde. Lærarutdanninga ved HiSF fekk i 2015 ein betydeleg auke i søknadstalet til lærarutdanningane, det galdt søkjarar både til 1-7 klasse og 5-10 klasse. Vi hadde 115 søkjarar til 70 studieplassar, som gjev 1,6 søkjar per studieplass. I studieåret 2014/15 var det 30 pst. av søkjarane som ikkje fylte matematikkravet. Høgskulen har siste tida rekruttert fleire med førstekompetanse (eller meir) til fagstillingar ved lærarutdanninga, og fleire internt tilsette har fått opprykk til førstestilling. Statssekretær Haugstad har elles gitt oss informasjon om at dei store og samanslåtte institusjonane vil bli mest tilgodesett ved tildeling av nye stipendiatstillingar og nye studieplassar. Både stipendiatstillingar og studieplassar kan vere viktige tiltak for den nye lærarutdanninga, og for vekst og utvikling i institusjonen. Organisering av kvalitetsarbeidet Rektor ser føre seg denne gangen i det vidare arbeidet: 1. Styret tek på møtet 24.9 stilling til organisering av haustens arbeid om korleis vi best kan oppfylle dei 12 kvalitetskriteria som departementet har sett. Hovudspørsmålet er om vi skal gjere denne utgreiinga aleine, eller om vi skal gjere ei felles utgreiing saman med HiB og HSH (eventuelt òg HiVolda). Arbeidet skal utførast i løpet av hausten. 2. Rektor vil rapportere om utviklinga av dette arbeidet til styremøta i haust 3. På styremøtet i desember 2015 eller januar 2016 må styret ta stilling til om vi våren 2016 skal føre dette arbeidet vidare i lag med andre høgskular. Då vil alternativet truleg vere ein prosess som skal utgreie ein mogleg fusjon til ein felles vestnorsk profesjonshøgskule eller eit profesjonsuniversitet. Rektor legg til grunn at ei felles utgreiing om oppfylling av kvalitetskriteria, ikkje er å betrakte som starten på ein fusjonsprosess. Denne saka har vore drøfta i leiargruppa. Leiargruppa meiner at høgskulen bør utgreie spørsmåla i fellesskap med dei andre høgskulane (HiB, HSH, eventuelt også HiVolda) under leiing av ein ekstern koordinator. I tillegg til dette bør høgskulen parallelt lage si eiga utgreiing, gjennom ei styringsgruppe med eigen prosjektleiar. Den interne arbeidsgruppa vil m.a. få i oppdrag å rekne på kva dei ulike alternativa vil medføre av kostnader for HiSF. Vidare er det semje om at utfordringane for lærarutdanninga er av ein slik karakter at det må lagast ei eiga utgreiing om denne. Dei to utgreiingane vil supplere kvarandre. Leiargruppa ser det såleis som ønskjeleg at det i tillegg til den eksterne utgreiinga vert gjort ei eiga intern utgreiing av dei strukturelle utfordringane som kvalitetskriteria stiller oss overfor. 13

26 Rektor vil her peike på at i styrevedtaka i struktursaka har det vorte streka under at HiSF skal vere ein sjølvstendig institusjon «i tett samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar.» Eit samarbeid med HiB og HSH om utviklinga av kvalitetskriteria ved høgskulane inneber ikkje at vi forpliktar oss til ein fusjon eller at vi går inn i ein fusjonsprosess. Men det er ønskjeleg at vi går saman med dei andre høgskulane for å kunne vurdere korleis vi i fellesskap kan få til tilfredsstillande løysingar gjennom ulike former for forpliktande fagleg og administrativt samarbeid. Vi kan eventuelt velje å gjennomføre dette vurderingsarbeidet aleine. Mykje av kunnskapsgrunnlaget er alt til stades. I tillegg har HiSF nyss utarbeidd eigne handlings- og strategiplanar for både FoU og utdanning. Om vi berre vel eit aleinealternativ, vil vi, slik stoda no er, ikkje kunne rekne med noko bistand i dette arbeidet frå UH-institusjonane sør for oss. Rektor vil elles opplyse om at vi har fått invitasjon til å delta på eit samarbeidsmøte mellom HiVolda, HiMolde og HiLillehammer. Rektor legg ikkje no fram eit konkret forslag til vedtak i denne saka. Eit slikt forslag vil verte utarbeidd etter styreseminaret torsdag 24. september. Vedlegg til sak 14

27 Vår dato Vår referanse / Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, av Innleiing I dette notatet gir Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt svar på det oppdraget Kunnskapsdepartementet gav UH-institusjonane i brev av 26.5 med presisering i brev av Notatet er godkjent på styremøte i Høgskulen Notatet byggjer på ein omfattande prosess internt i HiSF og på samtalar og drøftingar med samfunns- og arbeidslivet i fylket og med leiinga ved andre høgskular og universitet, særleg på Vestlandet. Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UH-institusjonar. Struktursaka har stått på dagsorden ved høgskulen sidan mai i år. Internt har saka vore tema på tre styremøte og eitt styreseminar, ei rekkje leiarmøte og -samlingar og personalmøte. Ei arbeidsgruppe med rektor, dei to viserektorane og ein sakshandsamar har hatt ansvaret for framdrifta i saka. Saka har vore behandla i Rådet for samarbeid med arbeidslivet, og drøfta med sentrale politikarar i fylket, dei relevante kommunane og med «Stortingsbenken» for Sogn og Fjordane. Dekanane har i tillegg hatt dialog med sine samarbeidspartar og gitt innspel til rektor. Det har òg vore separate møte om struktursaka mellom leiinga av HiSF og leiinga ved Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg har det vore tett dialog med leiinga ved Høgskolen Stord Haugesund (HSH) og Universitetet i Bergen (UiB). Saka har dessutan vore hovudsak på tre styremøte i UH-nett Vest. Rektor har også delteke på eit møte som rektor ved NTNU inviterte til, for å drøfte teknologiutdanningane i Noreg og i eit møte med Kunnskapsdepartementet om struktursaka som medlem av styret for Universitet og høgskolerådet (UHR). I innspelet vårt til dialogmøtet 25.9 gjorde vi det klart at vårt standpunkt var at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Prosessen og diskusjonane etter dette møtet har ikkje rokka ved det standpunktet. Vi held fast ved at HiSF fram mot 2020 skal utvikle seg til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunnsog arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet.

28 2 av 16 Vår dato Vår referanse / Ønska strategisk profil for HiSF i 2020 I 2020 skal vi ha høgre utdanning og forsking i Sogndal og Førde i nært samarbeid med andre UH-institusjonar både nasjonalt og internasjonalt. Profilen vår skal vere høg fagleg kvalitet og attraktive studiestader lokalisert i småskala samfunn, der vi skal vidareutvikle kompetansen vår og nytte ut dei gode vilkåra vi har for å skape engasjerande og stimulerande forskings- og læringsmiljø med tett oppfølging av den einskilde. Vi skal utvikle forskingsbasert kunnskap og nyskaping innanfor dei yrkesfelta høgskulen utdannar til, og innanfor dei områda der HiSF har særskilte fortrinn med basis i geografisk plassering, kompetanse og regionalt samfunnsog arbeidsliv. Studiestadane våre skal vere farga av nynorsk språk og kultur og sterkt internasjonalt engasjement og samarbeid. På grunn av lokaliseringa i det sterkaste nynorske kjerneområdet har språket eit sterkt institusjonelt fotfeste både administrativt og som fagspråk. Dette gjer HiSF til ein nasjonalt viktig institusjon. Samstundes skal vi spele på dei særeigne føresetnadane som lokaliseringa vår gir. Dette vil vere ein tydeleg profil i eit UH-landskap med færre og større institusjonar. Innanfor desse fagfelta skal vår institusjon primært ha utdanningstilbod med læringsutbyte i første syklus i kvalifikasjonsrammeverket. Det er her hovudtyngda av studentane våre skal vere, fordi det er på dette kvalifikasjonsnivået etterspurnaden etter arbeidskraft ser ut til å bli størst både i offentleg og privat sektor dei næraste åra. Men både fordi arbeidsmarknaden også etterspør kvalifikasjonar på høgare nivå, fordi det er nødvendig for å tilby sterk forskingsbasert undervisning og for å ha attraktive arbeidsplassar for høgt kompetent personale, ser vi for oss at høgskulen også har utdanningstilbod med læringsutbyte i andre syklus på dei store utdanningsfelta våre. For det første skal den faglege profilen vår vere kjenneteikna av eit breitt tilbod av yrkesretta utdanningar som vi opererer i nært samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv og i samsvar med behova i regionen. Denne delen av verksemda vår skal ha som primært formål å bidra til vidareutvikling av regionen ved at vi tilfører relevant og praksisnær kompetanse og kunnskap gjennom utdanning og forsking. Denne typen utdanningar vil vere ei vidareutvikling av dagens tilbod og i hovudsak vere innan dei same fagområda som i dag; lærarutdanning, helseog sosialfaglege utdanningar, økonomisk-administrative og samfunnsfaglege utdanningar og ingeniørutdanning. Høgskulen skal for det andre arbeide aktivt for at Sogn og Fjordane blir eit viktig laboratorium for forsking og kunnskapsinnsamling på nasjonale og internasjonale problemstillingar, og særskilt innan forskingsområda idrett, folkehelse, energi, ressursar og miljø. På desse spissa fagområda skal vi gjere nytte av sterke tradisjonar og kultur for helse og friluftsliv, og vi skal bruke dei spesielle naturgitte føresetnadane for å vidareutvikle framifrå arenaer for kunnskapsproduksjon og læring. På desse fagfelta tilbyr høgskulen i 2020 utdanningar med læringsutbyte både i første, andre og tredje syklus i kvalifikasjonsrammeverket. HiSF skal utvikle ny forskingsbasert kunnskap i robuste fagmiljø med høg kompetanse, og i tett samspel med regionalt samfunns- og arbeidsliv. HiSF skal særskilt bygge vidare opp strategiske forskingsprogram innan idrettsforsking; læringsforsking; natur- og miljøvitskap;

29 3 av 16 Vår dato Vår referanse / samhandling, innovasjon og styring av offentleg sektor; og kunnskapsleiing i førstelinetenesta. HiSF skal og styrke samarbeidet med Helse Førde gjennom det strategiske forskingssenteret Senter for helseforsking. HiSF skal i 2020 ha høg vitskapleg publisering med mål om 0,5 publikasjonspoeng per fagleg stilling. HiSF skal ha sterke FoU-miljø og forskingsgrupper med høgt tilslag på ekstern finansiering, stor portefølje i NFR, særskilt gjennom programma FINNUT, ENERGIX, HELSEOMSORG, men også prosjekt gjennom BIA, og i tillegg vesentleg aktivitet mot EU gjennom Horizon HiSF skal legge spesielt vekt på å halde fram auken i volumet på eksternt finansiert verksemd, på målretta kompetanseheving til førstestillingar og professor/dosent-stillingar, og å auke talet på stipendiatstillingar i høgskulen. HiSF har i 2020 sterke fagmiljø med høg kompetanse, god vitskapleg publisering, eksterne forskingsmidlar og god rekruttering (større fagleg fellesskap) innan fornybar energi, geologi og geofare, landskapsøkologi, idrettsforsking og fysisk aktivitet, læringsforsking, innovasjon og samhandling i offentleg sektor, og forsking på livskvalitet og fedme. Høgskulen har òg sett i gang eit strategisk forskingsprogram for å utvikle eit sterkt forskingsmiljø innan kunnskapsleiing i førstelinetenesta, som skal vidare styrke samarbeidet med praksisfeltet. Den faglege profilen i 2020 byggjer på at dei faglege føresetnadane som HiSF har i dag, skal vidareutviklast. Det kan gjerast med utgangspunkt i HiSF som sjølvstendig høgskule, men då med arbeidsdeling og i nært samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjonar, slik HiSF alt gjer på fleire felt i dag. På alle fagområde er samarbeid nødvendig, men på nokre er det heilt avgjerande for at verksemda vår skal ha ei framtid. Det siste gjeld område som lærarutdanning og ingeniørutdanning. Den faglege profilen kan vidareutviklast med fagleg integrasjon og forpliktande avtalar med andre institusjonar. Studiestadene våre er lokaliserte utanfor dei store byområda. Vi ynskjer å nytte dette til å utvikle ein tydelegare distriktsprofil, særleg for profesjonsutdanningane mot skule, barnehage, helse og sosial. I desse grunnutdanningane inneber det at vi ved sida av tradisjonelle campustilbod har ambisjonar om å ta ein leiande posisjon på tilrettelegging av utdanningstilbod for vaksne søkjargrupper busett i distrikta. Vi har ambisjonar om å gjere det same på vidareutdanningssida, og dermed vidareutvikle posisjonen vår som nasjonalt leiande når det gjeld samarbeid med arbeidslivet og metodar og system for gode vidareutdanningstilbod for breie utdanningsgrupper i kommunesektoren. Vi skal halde fram med å utvikle attraktive studiestader med mange studentar på campus. Med frå 1,5 til 1,8 primærsøkjarar per studieplass siste åra, er HiSF blant institusjonane utanfor dei største byane med best rekruttering. Særleg rekrutterer vi godt blant dei yngste søkjarane, og kvart år kjem det kring 600 ungdomar oppvaksne utanfor Sogn og Fjordane til Sogndal og Førde for å vere heiltidsstudentar. Meir enn 60% av studentane ved grunnutdanningane kjem utanfrå Sogn og Fjordane og for ein del utdanningar, særleg innafor dei fagområda der vi har dei høgaste faglege ambisjonane, har høgskulen nasjonal rekruttering. Vi er overtydde om at

30 4 av 16 Vår dato Vår referanse / lokal styring og leiing, med strategisk rom for å satse lokalt, har vore avgjerande for at vi i dag har levande og attraktive campus på små studiestader som Sogndal og Førde. Vi skal vidareutvikle arbeidet med sikte på god gjennomføring i utdanningane. Dei relativt små studiestadane med mange heiltidsstudentar som flytter hit gir gode vilkår for tett oppfølging og strukturerte studieopplegg. I Kunnskapsdepartementet sin tilstandsrapport går det fram at 62% av dei som byrja på ei treårig utdanning ved HiSF i 2010, hadde fått vitnemål innan normert tid (våren 2013). Snittet for alle institusjonane var 42%. Denne posisjonen skal vere endå sterkare i Vi skal halde fram med å utdanna relevante kandidatar i og for regionen. To større granskingar gjennomførte ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser kor viktig det er med lokale utdanningstilbod for at kandidatane skal ta arbeid og busetje seg i regionen. Av dei som har vakse opp i Sogn og Fjordane siste 20 åra og teke utdanning ved HiSF, er ein svært stor del busette i fylket eller på Vestlandet. Særleg gjeld dette velferdsutdanningane, der kring tre av fire er busette i Sogn og Fjordane. Men også for dei som har vakse opp utanfor fylket og har teke utdanninga si ved HiSF, er det ein stor del som tek arbeid og blir buande her. Samstundes er det slik at berre 20% av dei som har vakse opp i fylket og teke utdanninga andre stader, kjem attende til fylket og buset seg. Lokalisering av utdanningane betyr svært mykje for kvar folk tek arbeid og buset seg, og dette skal prega verksemda til HiSF i Vi ser det som ei særleg å bidra til at det er kvalifisert arbeidskraft i Sogn og Fjordane, og dette skal vere ein viktig del av profilen vår i I 2020 skal vi vere langt framme når det gjeld bruk av digitale verktøy. Det må vi vere for å nå målsetjingane om å tilby fleksible studietilbod, og vi treng det for å møte unge menneske sine forventningar og for å kunne tilby dei det fremste. Den digitale utviklinga gjer det i aukande grad mogeleg å ta inn det fremste av førelesingar og fagkunnskap uavhengig av geografisk plassering. For vår del, som har vist evne til å utvikle attraktive studiestader med stimulerande læringsmiljø, gir dette nye og store mulegheiter. Vi kan vidareutvikle det vi er best på den gode tilrettelegginga, den tette oppfølginga og dialogen med studentane. Og det vi eventuelt ikkje greier å skaffe fram av verdsleiande førelesingar sjølve, kan vi hente digitalt gjennom samarbeid med dei fremste fagmiljøa i verda. Vi skal ha ein tydeleg internasjonal profil og nytte ut mulegheitene vi har for å vere attraktive i ein internasjonal marknad både for studentar og høgt kvalifisert personale. Dette er eit prioritert utviklingsområde der høgskulen så langt ikkje har greidd å nytte ut potensialet som ligg her i form av gode fagmiljø og naturgjevne føresetnader. I 2020 skal vi ha eit internasjonalt fag- og studentmiljø basert på det beste av norsk natur og kultur. Vi skal markere oss med tett kopling mellom forsking og utdanning. Det skal vi gjere ved fagleg kompetansebygging, ved å stille høge krav til undervisningskompetanse og med systematisk arbeid med utvikling av gode undervisnings- og læringsformer. Dei relativt små miljøa våre gir godt høve til å innvie og engasjere studentane i dei tilsette sine FoU-arbeid. Høgskulen skal gje alle studentar god forskingsbasert undervisning gjennom aktiv deltaking i forskingsprosjekt, feltarbeid, datainnsamling, praksisarbeid og i studentaktiv undervisning. Fagtilsette skal formidle fagleg oppdatert pensum og formidle eiga forsking til studentane.

31 5 av 16 Vår dato Vår referanse / Høgskulen skal auke tal publikasjonar som har studentmedforfattarar, og stimulere til aktiv deltaking av studentar i forskingsprosjekta ved høgskulen. Studentar vel i stor grad kvar dei vil studere ut frå kva dei oppfattar som attraktive studiestader og gode studentmiljø. I dag har vi studentar som er svært nøgde både med det faglege og sosiale. I to nasjonale studentundersøkingar siste året, er HiSF plassert i den absolutte landstoppen når det gjeld studentane sine tilbakemeldingar. I studiebarometeret.no blir fleire av høgskulen sine utdanningar rangert på topp i landet i studentane si samla vurdering av studieprogrammet dei går på. I SHoT-undersøkinga (om studentane si helse og trivsel) får studentmiljøet vårt toppskåre i landet saman med Trondheim og Ås. Og absolutt ingen studentar er så godt nøgde med mottakinga dei fekk på studieprogrammet som HiSFstudentane. Dette er verdiar vi skal byggje vidare på fram mot 2020 med sikte på å framleis ha levande campus der studentane er nøgde med det faglege tilbodet, dei trivst og dei føler seg godt mottekne i eit stimulerande og trygt læringsmiljø. Nokre nøkkeltal HiSF 2013 Snitt UHsektoren 2013 Gjennomføring normert tid bachelor 62% 42% Studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent 53,3 47,6 Løyving frå KD per ferdig kandidat (berre statlege inst.) HiSF 2008 HiSF 2013 Endring HiSF Endring UH- Sektor Tal primærsøkjarar i Samordna Opptak % +30% Eigenfinansierte studentar (haust) % +19% Studiepoengproduksjon, eigenfinansiert % +20% Kandidatproduksjon % +18% 3. Kritisk vurdering av føresetnader/eigenanalyse HiSF har per i dag studentar. Talet på tilsette er ca Ca. 210 av desse er i undervisnings- og forskarstillingar og rekrutteringsstillingar. 38 pst. av personalet i undervisnings- og forskarstillingane har førstekompetanse. Høgskulen har fire dosentar og 8,3 professorar. Målet i strategiplanen er at prosentdelen med førstekompetanse skal auke til over 50 innan Vi er delt på to studiestader, Sogndal og Førde, begge med sine levande og konsentrerte campus. Verksemda er delt inn i fire avdelingar og 10 institutt. Vi gir nedanfor ein kort omtale av status for og ambisjonar ved dei fire avdelingane, med vekt på korleis dei strategiske utfordringane kan løysast. Avdeling for helsefag (AHF)

32 6 av 16 Vår dato Vår referanse / Sjukepleieutdanninga er HiSF si største bachelorutdanning. Den har skåra svært høgt i nasjonale studentevalueringar. Utdanninga rekrutterer godt. Avdelinga har fleire relevante vidareutdanningar og eit masterstudium i samhandling saman med sosialfagmiljøet ved Avdeling for samfunnsfag og idrettsmiljøet ved Avdeling for lærarutdanning. Denne utdanninga skal gje svar på dei tre store reformene i helse- og sosialsektoren; samhandlingsreforma, NAV-reforma og barnevernsreforma. Avdelinga har saman med Helse Førde skipa Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane. Dette nære samarbeidet fører til større produksjon og robustheit i fagmiljøet. Det vert arbeidd med å integrere kommunane tettare i FoU og innovasjon for helse- og omsorgssektoren. Forsking på fedme og livskvalitet er eit hovudsatsingsområde, med regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartar. Samla sett er dette eit relativt stort fagmiljø. Den vitskapelege produksjonen er veksande. Andelen førstestillingar er vel 20 pst. Avdelinga har ein professor og åtte professor IIstillingar. I 2020 vil Avdeling for helsefag vere endå meir samankopla med andre utdanningar og forskingsmiljø i regionen innanfor helse- og sosialfag. Kommunane i fylket er kopla tett mot Senter for helseforsking. Forskingsområdet «Fedme og livskvalitet», der helsefag og idrettsfag samarbeider, skal i 2020 vere heilt i forskingsfronten internasjonalt på dette området. Avdelinga må styrkjast betydeleg når det gjeld tilsette med førstekompetanse og dosent- /professorkompetanse. Det må verte betre forskingsstøtte til drift og søknadsskriving, særleg retta mot EU-prosjekt. Det er viktig med regionalt samarbeid og kanskje integrasjon for å få fram berekraftige utdannings- og forskingsmiljø. Det er også ønskjeleg med større rekrutteringsgrunnlag for studentar, og med fleire internasjonale kontaktar og samarbeid innan både forsking og utdanning. For Avdeling for helsefag er det viktig at samarbeidet, eventuelt fusjoneringa på Vestlandet, skjer innanfor Helse Vest-regionen. Praksisorganiseringa av studia vil krevje felles system med organisering av helsetenestene på Vestlandet Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI) Dette er den største avdelinga ved HiSF. Avdelinga har lærarutdanning (1-7, 5-10, PPU), masterutdanning i læring og undervisning, barnehagelærarutdanning, tre bachelorutdanningar i idrett og friluftsliv, og master i idrettsvitskap i samarbeid med Norges idrettshøgskole. Avdelinga har eit omfattande tilbod av vidareutdanningar for lærarar og er langt framme når det gjeld tilrettelegging av fleksible, samlingsbaserte tilbod, både grunn- og vidareutdanningar. Nasjonalt har ALI eit svært godt omdømme på dette området, og spesielt gjennom gode samhandlingsmåtar med sektoren, organiseringsmodellar og tilrettelegging av undervisningsmetodar. Dei siste åra har vi relativt god rekruttering til grunnskulelærarutdanning 5-10 og til barnehagelærarutdanninga. Det har vore dårlegare søknad til grunnskulelærarutdanning 1-7. Vel halvparten av lærarstudentane er frå Sogn og Fjordane, og dei fleste vert verande i arbeid i fylket. Til liks med mange andre institusjonar, vil HiSF merka skjerpa opptakskrav. Ein kan risikere at det blir utdanna for få lærarar i fylket. Dette kan vi balansere ved å tilby skreddarsydde tilbod til «fastbuande» studentar, som bur spreidd i heile landet. Vi kan òg nå lærarar over heile landet med nasjonale vidareutdanningstilbod. Barnehagelærarutdanninga har betre rekruttering og er ikkje påverka av høgare inntakskrav.

33 7 av 16 Vår dato Vår referanse / Det er eit mål å auke FoU-produksjonen og andelen med førstekompetanse ved lærarutdanningane. Talet på større (og forskingsrådsfinansierte) forskingsprosjekt og publikasjonar er aukande, og talet på førstestillingar veks meir enn avgangen. I 2020 ser vi føre oss at lærarutdanningane våre har ein nasjonal posisjon for studietilbod retta inn mot studentar som er busette i distrikta, og som tek barnehage- og grunnskulelærarutdanning og PPU, pluss vidareutdanning. HiSF vil i 2020 tilby master i lærarutdanning i faga norsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Det vil og vere tilbod om master for barnehagelærarstudentar. Forskingssatsingane er profesjonsretta og tett integrerte med utdanningane. For å oppnå den ønskte posisjonen, og for å sikre at alle studietilboda og FoU-satsingane er forankra i store og tunge fagmiljø som tilfredsstiller nasjonale krav, arbeider lærarutdanninga for å få til eit tettare og meir forpliktande samarbeid med fagmiljø ved andre lærarutdanningsinstitusjonar på Vestlandet med verknad frå Planen er å tilby felles utdanningar. Dette vil skje innanfor sjølvstendige institusjonar, uavhengig av korleis institusjonslandskapet vert rundt HiSF. Ein av institusjonane (ikkje HiSF) får status som myndigheitsinstitusjon for spørsmål og avgjerder som har med kvalitet i utdanninga å gjere. Fagmiljøa ved institusjonane er integrerte og står fram som store, robuste og samla einingar. Dette gjeld lærarutdanningane, men vi sonderer også om det er råd å få til tilsvarande prosess for barnehagelærarutdanninga på sikt. I 2020 har vi også profilert studiestaden Sogndal som basis for ei lærarutdanning med ein nasjonal distriktsprofil, der utdanninga m.a. skal siktast inn mot studentar som er busette i distrikta. Lærarutdanninga vår skal både innfri kvalitetsmåla og ha eit klart distriktsutviklingsmål. Når det gjeld idrettsstudia ved Avdeling for lærarutdanning og idrett, er utgangspunktet og strategien fram mot 2020 vesentleg annleis. Idrett rekrutterer svært godt, og primært studentar utanfrå fylket. Dei utdannar dessutan til den nasjonale arbeidsmarknaden i større grad enn den regionale. Idrettsstudia våre er også nasjonalt leiande på ulike kvalitetsparameter, slik m.a. Studiebarometeret viser. Det er naturleg at idrettsstudia våre klårt dyrkar ein nasjonal og i aukande grad internasjonal profil. Institutt for idrett har eit svært tett og godt samarbeid med Norges idrettshøgskole både når det gjeld utdanning og forsking. Vi har relativt store eksternt finansierte forskingsoppdrag og aukande publikasjonsaktivitet. Talet på førstestillingar aukar raskt. I tillegg har idrettfagsmiljøet ved høgskulen eit stort strategisk høgskuleprosjekt, ASK-prosjektet (Active Smarter Kids), som vil bidra til både publikasjonar og kompetanseheving. Eit omfattande internasjonalt fagleg nettverk er knytt til prosjektet, som har eit samla budsjett på ca. 30 mill. kroner. Instituttet har ikkje toppstillingar enno, men 4-5 tilsette er komne langt i kvalifiseringa. Innan 2020 har vi fått på plass fleire toppstillingar i idrett, meir enn 50 pst. førstekompetanse, og vi har fått mastergrad på eigen kjøl. Vi har òg utvikla eit phd-studium saman med andre UH-institusjonar. Vi legg til rette for denne utviklinga gjennom å halde fram det nære faglege samarbeidet med NIH, II-ar stillingar, felles forskingsprosjekt, kompetanse-oppbygging og post-dok løp. Samanslåing med andre institusjonar vil ikkje vere nokon garanti for styrking av

34 8 av 16 Vår dato Vår referanse / høgskulen sin satsing på idrett. Her er vi alt knytt nært opp mot det fremste fagmiljøet i Norge og dette er eit fruktbart samarbeid som vi ønskjer å vidareføre. Under eit utvida vestlandssamarbeid, vil det vere naturleg at vi spelar ei leiande rolle innanfor idrettsfeltet. Avdeling for samfunnsfag(asf) Denne avdelinga er organisert i tre institutt. Avdelinga har til saman åtte bachelorprogram innan økonomi, sosialfag og samfunnsfag/historie og ein mastergrad i organisasjon og leiing. I tillegg samarbeider avdelinga med Avdeling for helsefag og Avdeling for lærarutdanning og idrett om masterutdanninga i samhandling. Avdelinga har nært samarbeid med Vestlandsforsking, spesielt innan reiseliv. Fleirtalet av utdanningane har tilfredsstillande rekruttering. Kandidatane frå dei ulike utdanningane har vore, og er, svært viktig arbeidskraft for kommunar og bedrifter i fylket. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er hovudnerven i økonomifaga, som også omfattar eigedomsmekling, reiseliv og jus. Øk.adm-studiet vart etablert i 1983 og er no ei vel fungerande bachelorutdanning med god rekruttering og studentgjennomstrøyming. Ein stor del av næringsverksemdene i Sogn og Fjordane har tilsette i leiing og økonomiposisjonar som har bakgrunn frå øk.adm. studia på høgskulen. Det er og mange av studentane våre som går vidare til siviløkonomutdanning ved NHH. Forskinga ved instituttet har for det meste hatt regional forankring, knytt til lokale problemstillingar. Det er vedteke at det skal utviklast eit masterprogram innan økonomi og administrasjon. I 2020 ser vi for oss at masterprogrammet i økonomi og administrasjon er på plass. For å få dette til vil vi satse målretta med sikte på å styrkje kompetansen ved instituttet, særleg med toppstillingar, og å auke talet på publikasjonar og større forskingsprosjekt. Dei tre sosialfaglege bachelorprogramma (barnevernspedagog, sosialt arbeid og vernepleie) rekrutterer jamt godt, og er svært viktige for å sikre kvalifisert arbeidskraft til kommunane i fylket. Det er få førstestillingar og ingen toppstillingar ved instituttet. Forskinga har regional forankring. På nokre felt, m.a. barnevern og rus er det etablert regionale nettverk. Det er godt samarbeid med praksisfeltet i kommunane. Masterutdanninga i samhandling er viktig i det kompetansebyggjande arbeidet. Med dei doktorgradsarbeida som er i gang ser vi at kompetansen vil auke i åra framover. Innan 2020 har vi fått til ei betydeleg styrking av kompetansen innanfor sosialfaga, 1-2 toppstillingar, og utvikla større eksternfinansierte forskingsprosjekt innanfor det prioriterte FoU-området Velferdsstatens tenester. Det er utvikla nært samarbeid med gode sosialfaglege FoU-miljø ved samarbeidande institusjonar, særleg Høgskulen i Volda, UiB og Høgskolen i Harstad. Ved ASF har vi òg bachelorutdanningar i historie og sosiologi og masterprogram i organisasjon og leiing. Faga er vel etablerte på HiSF, og rekrutteringa er tilfredsstillande. I fagmiljøa har vi god kompetanse med åtte førstestillingar og tre toppstillingar, og mange aktive forskarar, fleire med større eksternfinansierte forskingsprosjekt. Særleg gjeld dette i

35 9 av 16 Vår dato Vår referanse / historie og organisasjon og leiing. Det er tre toppstillingar knytte til utdanningane. Dei faglege nettverka er gode, både regionalt og internasjonalt. Også kontakten med kommunane i regionen og offentleg sektor generelt er god. Innan 2020 har vi fått 1-3 nye toppstillingar ved instituttet, og andelen tilsette med doktorgrad har auka. Gjennom det strategiske forskingsprogrammet «Samhandling, Innovasjon og Styring i Offentleg Sektor», som instituttet leier, og avdelinga sitt forskingsprogram Regional nærings- og samfunnsutvikling skal vi utvikle endå sterkare fagleg samarbeid med relevante fagmiljø ved UiB og høgskular i regionen. I den strategiske fagutviklinga framover er eit samarbeid med UiB sentralt, både for masterutdanninga og programma innan sosiologi og historie. For historiemiljøet er Universitetet i Tromsø og Høgskulen i Volda sentrale samarbeidspartar. Instituttet skal også bistå med samfunnsfagundervisning og forsking inn mot den nye lærarutdanninga og sosialarbeidarutdanningane. Gjennom dei to nemnde forskingsprogramma Velferdsstatens tenester og Regional nærings- og samfunnsutvikling som går på tvers av dei tre institutta, og det strategiske forskingsprogrammet Samhandling, innovasjon og styring i offentleg sektor, vil kompetansenivået ved Avdeling for samfunnsfag auke betydeleg fram mot Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN) Dette er den minste, men sterkast veksande avdelinga i HiSF. Den har til saman fem bachelorutdanningar, to i ingeniørfag i Førde (automasjon og elkraft) og tre naturfagutdanningar i Sogndal (landskapsplanlegging med landskapsarkitektur, i geologi og geofare og i fornybar energi). For tida blir det arbeidd med å etablere eit masterprogram med fokus på klimaendringar, som skal vere tilbod for kandidatar frå alle dei tre naturfaglege bachelorprogramma våre. Det er god rekruttering til alle studia i Sogndal. Ingeniørstudia har hatt auka søkjartal siste åra, og har no studenttal nær måltalet. Fagmiljøa ved dei naturfaglege studia har fire toppstillingar, og meir enn 70 pst. av dei tilsette har førstekompetanse. Fagmiljøa er elles kjenneteikna ved god tilgang på eksternfinansierte FoU-prosjekt, inklusive Forskingsrådsprosjekt, gode faglege nettverk nasjonalt og internasjonalt, god regional samhandling og forholdsvis mange vitskapelege publikasjonar. Ingeniørstudia har to førstestillingar, men ingen toppstilling, Fram mot 2020 ønskjer vi å styrke ingeniørutdanninga med eit utvida samarbeid innanfor nettverket TeknoVest, med særleg vekt på Høgskolen i Bergen. Det er alt utvikla eit nært samarbeid knytt opp mot HiB si ingeniørutdanninga i undervassteknologi i Florø. For utvikling av studietilboda er også eit nærmare samarbeid med UiB ønskjeleg. Dei naturfaglege miljøa ønskjer særleg å styrkje det faglege samarbeidet med UiB, for å kome inn i større og sterkare fagmiljø og få lettare tilgang til laboratorium og andre forskingsfasilitetar. Eit samarbeid med HiB er også aktuelt. Her er det ingen konkurrerande studium, men heller ingen faglege møtepunkt. For fornybar energi og landskapsplanlegging vil vi også føre vidare det gode samarbeidet med NTNU, NMBU og UiO. Det er nært fagleg samarbeid mellom fagmiljøa i fornybar energi, geologi og landskapsøkologi. Samarbeidet har mellom anna materialisert seg gjennom det nye strategiske høgskuleprosjektet vi fekk

36 10 av 16 Vår dato Vår referanse / tidlegare i år, der målet er å utforske berekrafta til prosjekt innan fornybar energi, og verknadene på lokalmiljøa av slike utbyggingar. Prosjektet, som også inkluderer økonomiforskarar ved høgskulen, har eit samla budsjett på 25 mill. kroner. Det inkluderer også støtte frå bankar og energiselskap i fylket. Demografiske utfordringar SSB sine framskrivingar viser at folketalet vil auke i alle fylke fram til år Veksten vil bli størst kring Oslo og på Sør- og Vestlandet og lågast i Sogn og Fjordane. Det er i dei største byane, og særleg i omlandskommunane til storbyane, at folketalet vil auke sterkast, i følgje SSB. I Sogn og Fjordane har kommunane Førde og Sogndal i perioden ein folketalsvekst over landsgjennomsnittet, medan andre kommunar hadde lægre vekst eller tilbakegang desse åra. Ser ein på prognosane for tal 19-åringar, altså dei som er på veg inn i høgare utdanning, viser alle prognosar årskull på eller meir. Jamført med årskulla som kom inn i høgre utdanning for nokre få år tilbake er dette høgt. Halde saman med forventningar om at andelen av eit årskull som søkjer seg inn i høgare utdanning framleis vil auke noko, tilseier det at presset på høgare utdanning nasjonalt vil halde seg oppe i åra som kjem, dersom kapasiteten ikkje blir auka. For Sogn og Fjordane viser prognosane for tal 19-åringar ein nedgang på kring 4% frå 2015 til Dette kan ha verknad for dei av utdanningane våre som baserer seg på stor grad av lokal rekruttering, men ikkje dramatisk. 4% nedgang utgjer kring 60 personar og når ein tek omsyn til at berre halvparten av desse søkjer høgre utdanning, og berre ein av fire av dei gjenverande søkjer vår høgskule, blir det teoretiske utslaget svært beskjedent. For ein høgskule som vår, som rekrutterer meir enn 60% av grunnutdanningsstudentane utanfor Sogn og Fjordane, er det viktigare at storleiken på årskulla på landsbasis held seg på eit historisk høgt nivå i åra som kjem. Men ein skal ikkje undervurdere utslaga av dei generelle sentraliseringstendensane i samfunnet, som saman med mogelege endringar i UH-landskapet og premissane for å drive ein høgskule, kan kome til å representere vesentlege utfordringar for HiSF. Det er liten tvil om at høgskulen i seg sjølv har ein effekt når det gjeld å motverka sentralisering. Kompetansemiljø og ungdom som flyttar til fylket for å studera, gjer det meir attraktivt å busette seg i regionen. 4. Hovudgrep vi ynskjer å gjennomføre for å realisere strategisk profil Vurderinga vår er at HiSF i dag er ein vel fungerande høgskule med god kvalitet som står fram som eit regionalt kraftsentrum, og som i stor grad har utvikla seg i samsvar med det som i si tid var målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Etter nokre utfordrande år tidleg på 2000-talet, har HiSF hatt ei svært positiv utvikling siste åra, og særleg greidd å utvikle attraktive studiestader der studentar finn seg godt til rette og lukkast i

37 11 av 16 Vår dato Vår referanse / utdanningane. Vi meiner at lokal autonomi har vore ein avgjerande føresetnad for å byggje attraktive miljø for utdanning og forsking i Sogn og Fjordane. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har svært vanskeleg for å sjå at det ville skjedd ei liknande satsing på å byggje attraktive studiestader og vel fungerande fagmiljø dersom studiestadane Sogndal og Førde skulle byggjast opp, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UH-institusjonar. Når vi kjem til at dette er det beste alternativet for HiSF, er det også fordi vi meiner å ha klåre føremoner jamført med dei store institusjonane på ei rekkje område. Det gjeld evna vår til å møte lokale ønske og behov, det gjeld evna vår til å agere fleksibelt og kjapt når det er behov for det, og det gjeld fridomen vi har til å samarbeide med andre fagmiljøa utan omsyn til om dei høyrer heime i aust eller vest. Vi meiner å ha dokumentert at dette gir gode resultat, og vi har også god dokumentasjon på at det skjer innafor kostnadsrammer som toler jamføring med dei fleste. Men for å vere der vi ønskjer som sjølvstendig høgskule i 2020, må fleire føresetnader vere på plass. Målretta arbeid for sterkare FoU Høgskulen har eit godt og oppdatert planverk og strategiar for forskingsverksemda. Desse meiner vi vil gje resultat gjennom planmessig oppfølging som inkluderer kompetanseheving, søknadskompetanse, infrastruktur, skrivetrening og utviklingsmidlar. Det vil krevje ei styrking av FoU-programma, eit auka tal stipendiatar og FoU-stipend. Og ikkje minst vil det krevje prioritering. Det nemnde planverket slår m.a. fast at vi skal legge stor vekt på FoU-kompetanse ved tilsetting i fagstillingar, tildele målretta FoU-stipend, legge større vekt på resultat ved tildeling av FoU-ressursar, styrke kompetansen i vitskapleg skriving, søke fleire FoU-prosjekt gjennom NFR i samarbeid med aktørar frå lokalt samfunns- og arbeidsliv osv. Det vil òg vere naudsynt med gode og profesjonelle støttetenester og infrastruktur for å nå måla. Dette betyr òg at vi ser behovet for å samarbeide med andre institusjonar om tenester som søknader til EU-program, system for prosjektoppfølging, IKT-tenester til forskingsprosjekt, Open Access-publisering, IPR-retningsliner, statistikkstøtte, kontraktsoppfølging mv. Høgskulen er i dag lokalisert saman med Vestlandsforsking på Fosshaugane Campus. Vestlandsforsking har høg kompetanse, god regional forankring og har lukkast spesielt godt med internasjonale prosjekt og nådd opp i konkurransen om forskingsmidlane i EU. Dette er det mogeleg for høgskulen å dra nytte av i vidare samarbeid. Tett samarbeid og arbeidsdeling Vi har i dag nært samarbeid med mange sterke fagmiljø, og som vi har prøvd å få fram, går dei faglege relasjonane våre til mange ulike institusjonar. Det må vi også halda fram med som sjølvstendig høgskule. Noreg er eit lite land, og etter vårt syn bør dei sterkaste fagmiljøa i

38 12 av 16 Vår dato Vår referanse / landet ta eit større nasjonalt ansvar for høgre utdanning og forsking på sitt område. Det gjeld til dømes NTNU på teknologiområdet og NIH for idrettsfaga. På nokre område vil HiSF åleine vere for veik til å etablere sterke nok fagmiljø og å tilby fullgode utdanningar. Her vil samarbeid, arbeidsdeling og integrasjon vere nødvendig, og på desse områda er dei naturlege samarbeidspartane i stor grad å finne på Vestlandet. Lærarutdanning er eit slikt område, der vi gjennom UH-nett Vest har teke mange initiativ til samarbeid og arbeidsdeling. Som det går fram av avdelingsomtalen framafor, er det konkrete drøftingar i gang om korleis til dømes grunnskulelærarutdanninga kan organiserast som ei felles utdanning på Vestlandet innafor rammene av samarbeid mellom sjølvstendige institusjonar. Dette vil vi gå vidare med i tida som kjem. Fleire fellesløysingar Som autonom institusjon vil vi også vere avhengig av samarbeid på ein del tekniske og administrative funksjonsområde. Etter vårt syn er potensialet for nasjonale fellesløysingar i UH-sektoren stort. På nokre få område, som dei studieadministrative, er det utvikla slike løysingar som fungerer framifrå, men på svært mange område strevar einskildinstitusjonar og mindre grupperingar med sine løysingar. Her ligg det etter vårt syn store kostnadsmessige gevinstar som kan gi langt meir både robuste og rasjonelle løysingar, ikkje minst for ein mindre institusjon som vår. Administrasjon av løn, opptak til masterstudium, utvikling av digital undervisningsstøtte er døme på område som bør kunne eigne seg for nasjonale fellesløysingar. Slike gevinstar kan ein i varierande grad også hente gjennom regionale samarbeidstiltak. På Vestlandet vil det til dømes vere mogeleg å tenkje seg ein konstellasjon der Universitetet i Bergen kunne yte gode tenester på forskingsadministrasjon, internasjonalisering, kompetanse på handsaming av krevjande klagesaker, biblioteksamarbeid med meir. 5. Kan HiSF styrkast gjennom samanslåing med andre institusjonar? Høgskulen i Sogn og Fjordane har sidan starten delteke i nettverket av statlege universitet og høgskular på Vestlandet, UH-nett Vest, og vi meiner vi har prøvd å spele ei konstruktiv rolle i utvikling av samarbeidet. Særleg det siste halvåret har vi hatt ei rekkje samtalar der vi også har utfordra kvarande meir direkte på ulike former for integrasjon mellom institusjonane. Slike samtalar har vi hatt med alle dei statlege institusjonane på Vestlandet frå Stavanger i sør til Volda i nord. Nedanfor omtalar vi tre aktuelle konstellasjonar for nærare integrasjon: Ein stor vestlandsallianse, nærare integrasjon med Høgskolen i Bergen og nærare integrasjon med Høgskulen i Volda. Vestlandsfusjon I valet mellom ulike vestlandsalternativ, har vi heile tida kome attende til at HiSF i stor grad har samarbeidspartar som like mykje ligg utanfor som innafor dette geografiske området. I den grad me har vurdert konkrete fusjonsalternativ på Vestlandet, har vårt utgangspunkt vore

39 13 av 16 Vår dato Vår referanse / at vi både driv kortare profesjonsutdanningar og vi driv disiplinbaserte utdanningar. Det er naturleg sidan Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1994 har vore ei samansmelting av ein distriktshøgskule som den største einskildparten og tre profesjonshøgskular (lærar, sjukepleie og ingeniør). Av den grunn har vår haldning vore at dersom det skal bli ein fusjon på Vestlandet, er det i vår interesse at den både femner om institusjonar med profesjonsutdanningar og disiplinbaserte utdanningar, altså både høgskular og universitet. Dette har vore og er vår vurdering, og det har vore grunnlaget for at vi har prøvd å spele ei konstruktiv pådrivarrolle innafor rammene av UH-nett Vest. Det andre forholdet som har vore og er viktig i vurderinga av mogelege fusjonspartar, er at ein ny institusjon også inkluderer andre institusjonar som kan seiast å vere kompatible med oss. Med det meiner vi institusjonar av liknande storleik og som er lokaliserte utanfor dei største byområda, i denne samanhengen Bergen. Som vi har prøvd å få fram i fleire samanhengar, trur vi ikkje det er realistisk å realisere våre strategiske ambisjonar med status som filial under ein reint bydominert institusjon. Dermed er både Høgskulen i Volda og Høgskulen Stord-Haugesund viktige å ha med i ein mogeleg fusjonert institusjon på Vestlandet. Samarbeidet mellom UH-institusjonane på Vestlandet innanfor UH-nett Vest har fungert godt sidan det kom i stand i Arbeidet har vore spesielt omfattande og nyttig når det gjeld lærarutdanningane. Også samarbeidet om teknologiutdanningar (TeknoVest) har vore givande. Det er i gang samarbeid også innanfor helse- og sosialfaga. Og eit samarbeid om ulike administrative oppgåver er under utvikling. Med små overrislingsmidlar har ein òg fått i gang forskingsarbeid, som seinare har gitt utteljing i søknader til Forskingsrådet og andre kjelder. Fagleg sett kan ein stor vestlandsinstitusjon vere interessant for fleirtalet av fagmiljøa ved HiSF. Dette gjeld profesjonsutdanningane, men også samfunnsfaglege og naturfaglege fagmiljø vil kunne finne seg til rette i ein stor vestnorsk UH-institusjon. Ein føresetnad er at institusjonen er organisert slik at dei einskilde partane har betydeleg lokal autonomi. For vår del vil det vidare vere viktig at våre sterkaste fagmiljø framleis får gode vilkår for å vidareutvikla samarbeid med fagmiljø ved andre institusjonar, og det er avgjerande at det framleis skal vere eit breitt tilbod av utdanningar som er viktige for befolkning og næringsliv i Sogn og Fjordane. Ein stor vestnorsk UH-institusjon vil kunne bli krevjande, til dømes med tanke på geografiske avstandar og som ein stor, tung og byråkratisk organisasjon. Vi er derfor ikkje sikre på at vi vil oppnå ein betre kvalitet samla sett i ein slik storfusjon. Høgskolen i Bergen Når ein vurderer HiSF sin posisjon i eit UH-landskap med færre og meir robuste einingar, må ein ta omsyn til i kva grad ein mogleg fusjonspartnar kan tilføre HiSF kompetanse og regional relevans. Høgskolen i Bergen har gjennom styrevedtak sendt ein invitasjon til HiSF om å bli med i skipinga av eit profesjonsuniversitet på Vestlandet saman med HSH og HVO.

40 14 av 16 Vår dato Vår referanse / Høgskolen i Bergen har tre avdelingar; ingeniør- og økonomifag, helse- og sosialfag og lærarutdanning. Strukturen på utdanningstilbodet samsvarar med profesjonsdelen av vårt utdanningstilbod. Helsefagutdanninga ved HiSF har allereie samarbeid med HiB, og dei er innanfor same helseregion Vest og partnarskap med helseføretaka i regionen. Ein fusjon med HiB vil kunne styrke kompetanseprofil og gje eit meir robust fagmiljø. Ingeniør- og teknologimiljøet ved HiSF er lite og sårbart og ein integrasjon med HiB kan vere ein styrke for ingeniørutdanning i Sogn og Fjordane. Innan lærarutdanninga kan ein integrasjon og forpliktande samarbeid med HiB styrke den kompetansen som er nødvendig for å kunne tilby lærarutdanning på masternivå i Sogn og Fjordane i framtida. Dette vil sjølvsagt vere svært viktig at det framleis skal bli utdanna lærarar på alle trinn i Sogn og Fjordane. HiSF har eit sterkt idrettsutdanningsmiljø og ein felles masterutdanning med Norges Idrettshøgskole (NIH). Det er òg ei idrettsutdanning som på mange område overlappar den ved HiB, der HiB er vertskap for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Idrettsmiljøet ved HiSF er kjenneteikna av eit svært godt nasjonalt og internasjonalt nettverk innanfor fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, og høg grad av eksternfinansiering frå NFR til intervensjonsforsking på dette feltet. Det er svært viktig for HiSF at eit slikt miljø framleis skal satsast på og utviklast i Sogn og Fjordane. I ein mogeleg fusjon vil vi ha faglege møtepunkt her, men samstundes vil ein integrasjon vere utfordrande med tanke på arbeidsdeling. HiB har sosialarbeidarutdanningar gjennom vernepleie-, barnevern- og sosionomstudium, og det kan vere mogleg å komplettere kompetanseprofilen og å gjere utdanningane meir robuste Innan økonomisk-administrativ utdanning er det mindre openbare vinstar gjennom ein eventuell slik fusjon. HiSF har naturfagutdanningar innan geologi, landskapsplanlegging og fornybar energi, og desse er kjenneteikna av høg relevans for regionen, høg kompetanse og høg grad av eksternfinansiering frå NFR og andre kjelder. Her er det ingen faglege møtepunkt ved Høgskolen i Bergen. Dei andre disiplinbaserte fagmiljøa som historie og sosiologi har sine hovudsamarbeidspartnarar ved andre institusjonar. Ein fusjon som berre omfattar HiB og HiSF vil vere mellom ein relativt stor byinstitusjon som utelukkande tilbyr profesjonsutdanningar og ein mindre, bygde-/småbybasert høgskule med vesentleg breiare fagmiljø (både profesjon og disiplinbasert). På nokre fagområde vil det vere gevinstar, og det same vil kunne vere tilfelle på tekniske og administrative område, sjølv om dei geografiske avstandane vil vere store. For ein del fagmiljø vil eit slikt fellesskap vere utan relevante møtepunkt, og på andre svært utfordrande med tanke på arbeidsdeling. Høgskulen i Volda

41 15 av 16 Vår dato Vår referanse / Dei to høgskulane er jamstore og har fleire faglege møtepunkt. Begge har ei blanding av profesjonsutdanningar og disiplinbaserte utdanningar. Begge er sterkt orienterte mot dei offentlege velferdssektorane og har parallelle utdanningstilbod og fagmiljø når det gjeld lærarutdanning, barnehagelærarutdanning og sosialarbeidarutdanningar. Vi har også likearta fagmiljø og tilbod innan idrett, friluftsliv, samfunnsfag og historie. Nokre nøkkeltal viser dette: Sogn og Fjordane Volda KD sitt budsjettframlegg Årsverk totalt Totalt studenttal h Kandidatar 2013 Totalt Kandidatar 2013 Grunnskulelærarutdanning/ALM Kandidatar 2013 PPU Kandidatar 2013 Barnehagelærar Kandidatar 2013 Sosialt arbeid Kandidatar 2013 Barnevern Kandidatar idrett og friluftsliv 2013 (bachelor) Kandidatar mastergrad På nokre område er det faglege møtepunkt som gir grunnlag for sterkare fagmiljø og utvikling av utdanningstilbod. Dette vil vere særleg viktig når det gjeld lærarutdanning, der begge partar kvar for seg er sårbare. Sjølv om det truleg vil vere forståing for at det også i framtida må vere lærarutdanning både i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, vil spørsmål kring arbeidsdeling vere utfordrande. På dei andre faglege fellesområda er ingen av høgskulane spesielt sårbare når det gjeld studentrekruttering, men eit fellesskap vil gjere oss meir solide. Høgskulen i Sogn og Fjordane har fleire tilbod retta mot privat næringsliv enn det Volda har. Det gjeld innan økonomiområdet (øk-adm, reiseliv, eigedomsmekling) og ingeniør (automasjon og elkraft). HiSF har også eit sterkt naturfagleg miljø (geologi, fornybar energi og landskapsplanlegging), som ikkje har faglege slektningar i Volda, og vi har vel etablerte utdanningstilbod og fagmiljø i vernepleie og sjukepleie. For helsefaga er det liten kontaktflate. HiSF har fleire vidareutdanningstilbod som ikkje finst i Volda, anna enn på organisasjon og leiing. Høgskulen i Volda har fleire masterprogram og dei har også fått godkjent eit PhD-program i samarbeid med Høgskolen i Molde. Høgskulen har eit sterkt og kjent fagmiljø med gode utdanningstilbod innan mediefag. Dette vil vere ein styrke og kan saman med HiSF sine faglege tyngdepunkt innan energi, ressursar og miljø, og eit felles og sterkare fagmiljø med framifrå naturgjevne føresetnader for idrett, friluftsliv og folkehelse, gjere at ein ny fusjonert høgskule kan vise att også i eit UH-landskap med færre og større institusjonar. Begge høgskulane fungerer godt som utdanningsinstitusjonar med fornøyde studentar som lukkast i utdanningsløpa sine. I 2013 viser KD sin tilstandsrapport at begge hadde gjennomføring over 60% på bachelornivå. Med det var vi nr 1 og 2 blant dei statlege høgskulane og langt betre enn universiteta.

42 16 av 16 Vår dato Vår referanse / Dei to høgskulane er begge lokalisert på små stader og med solide røter i nynorsk språk og kultur. Dette gir dei dei to institusjonane ein form for kompatibilitet, som både gir grunnlag for å forstå kvarandre betre og som kan vere ein del av ein profil som viser att i det nasjonale UH-landskapet. Ein eventuell fusjon mellom Volda og Sogn og Fjordane vil ha mange faglege møtepunkt og gi grunnlag for samarbeid, arbeidsdeling og meir robuste miljø både fagleg og administrativt. På den andre sida vil det ikkje bli nokon stor institusjon, og dei geografiske avstandane er også her betydelege. 6. Tiltak som fremjar samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåing Det vil framleis vere eit stort behov for å utvikle fleire nasjonale fellesløysingar for å styrke administrativt og fagleg hopeheng mellom institusjonar også i eit nytt UH-landskap med færre institusjonar. Felles løysingar og standardar for digital kommunikasjon mellom tilsette og studentar, felles system for nettførelesingar, felles nasjonale retningslinjer for intellektuelle rettar til digitale opptak av førelesingar, og større grad av felles og samordna IT-tenester for UH-sektoren vil legge til rette for og styrke moglegheitene for samarbeidsgrader og arbeidsdeling på tvers av institusjonar og studiestader. Likeeins vil etablering av nasjonale konsortium for elektronisk litteraturtilgang med til dømes betaling for kvar nedlasta artikkel sikre lik tilgang til faglitteratur for studentar og tilsette uavhengig av institusjon, og kunne styrke vilkåra for god forskingsbasert undervisning for alle studentar. Etablering og styrking av nasjonale eller regionale tilbod innan forskingsrettleiing, forskingsleiing og forskarskular vil vere eit godt tiltak for å for styrke forskingssamarbeid, bygge faglege nettverk på tvers av institusjonar, og profesjonalisere forskingsarbeidet i UHsektoren. Vidare vil nasjonale eller regionale tilbod i form av fellestenester i eit mindre nettverk av UHinstitusjonar som kan tilby EU-rådgjeving, forskingsrelaterte IKT-tenester som sikker lagring etter helseforskingslova og personvernlova, og felles forskingsstøttetenester kunne styrke forskingsaktiviteten i små og mellomstore institusjonar i sektoren gjennom ei arbeidsdeling og spesialisering av funksjonar fordelt på fleire institusjonar.

43 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 31/15 Høgskulestyret OPPFØLGING AV STORTINGSMELDING NR. 18 ( ) «KONSENTRASJON FOR KVALITET. STRUKTURREFORM I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN» Framlegg til vedtak: Med dei merknader som kom fram i møtet, sluttar styret seg til innhaldet i saksførelegget. Saksframstilling Stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet» vart lagt fram av regjeringa fredag 27. mars. To dagar før presenterte statsråd Røe Isaksen hovudpunkta i meldinga på ein særskilt pressekonferanse. I denne saka summerer rektor opp hovudtrekka i stortingsmeldinga, og drøftar kva for tiltak høgskulen bør leggje vekt på for best å følgje opp meldinga. Kvalitet viktigast Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1 Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd) har eit eige kapittel om Utdanningssektoren (kap. 17). Her heiter det mellom anna om UH-sektoren: Foreliggende forskning gir likevel ikke grunn til å tro at sammenslåinger i seg selv vil medføre betydelige gevinster i form av økt kvalitet eller reduserte kostnader. Myndighetenes styring må i større grad rettes mot kvalitet og øvrige hensyn må få mindre betydning. Det er også viktig å øke kvaliteten i de små institusjonene» (s ). «Kvalitet» er sjølve mantraet i den nye stortingsmeldinga om strukturreforma i UH-sektoren. Men i motsetning til produktivitetskommisjonen trur regjeringa at ein kan auke kvaliteten på høgare utdanning og forsking ved å endre strukturen i UH-sektoren, og samle ressursane på færre, men sterkare institusjonar. Strukturmeldinga vik ikkje éin tomme i dette spørsmålet, jf. tittelen på meldinga; «Konsentrasjon for kvalitet». Alt i det innleiande samandraget slår meldinga fast det statsråden sjølv har hevda mange gonger om at UH-sektoren har en rekke utfordringer, særlig knyttet til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltagelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier.

44 2 Derfor er det nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Meldinga skildrar dei samanslåingane som alt er planlagde eller i gang. Departementet vil, heiter det (s. 57): - gjennomføre sammenslåinger av institusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid - fortsette dialogen med de institusjonene som departementet mener ikke bør fortsette som selvstendige institusjoner. Dialogen vil ta utgangspunkt i strukturrelevante kvalitetskriterier. Meldinga seier ikkje eksplisitt at HiSF høyrer med her. Men dette har vi fått melding om tidlegare. Vi er såleis éin av dei institusjonane departementet vil halde fram dialogen med. Overordna melding Strukturmeldinga er ei relativt kort, prinsipiell og overordna melding. Forslag om konkrete tiltak vil kome i seinare forslag til statsbudsjett. Regjeringa vil også leggje fram ei eiga melding om utdanningskvalitet våren Meldinga seier ikkje noko om moglege tvangssamanslåingar. Men meldinga er, som sagt, heilt klar på at regjeringa vil gjennomføre samanslåingar og halde fram dialogen med dei aktuelle institusjonane, jf. ovanfor. Det meste av det meldinga seier om bakgrunnen for strukturreforma og korleis ein gjennom denne oppnår høgare kvalitet, er godt kjent frå før. Det same gjeld utfordringane for UH-sektoren: «små, sårbare fagmiljø og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering» (s. 26). Dette saman med låg internasjonal deltaking, er den viktigaste grunngjevinga for strukturelle endringar. Utfordringane er, ifølge meldinga, spesielt tydelege for profesjonsutdanningane. Dette vert godt dokumentert (s ) gjennom indikatorar for ulike variablar i profesjonsutdanningane, der HiSF ikkje kjem særskilt godt ut. Særleg gjeld dette fagleg kompetanse på førstestillingsnivå og høgare. Kapitla 1-3 i meldinga dreier seg hovudsakleg om stoff vi har fått presentert gjennom foredrag og artiklar av og ulike dialogmøte med statsråd og statssekretær i Kunnskapsdepartementet: kvifor vi treng ei UHreform no, kvifor kvalitet og struktur heng saman, kvifor samanslåing er nødvendig for å sikre robustheit og kvalitet, og korleis dei viktigaste utfordringane i sektoren ser ut i dette perspektivet. I kap. 3 høyrer vi historia om små fagmiljø som tilbyr dei same utdanningane, svak rekruttering, små studentkull, for lave ambisjonar, låg kompetanse i fagpersonalet, svak gjennomføring, låge kandidattal, stor variasjon i karaktersetjing, små og sårbare forskingsmiljø, låg publisering, låge eksterne forskingsinntekter, låg internasjonal deltaking, særlege utfordringar for profesjonsutdanningane. HiSF har brukt mykje tid og ressursar i 2014/15 på få fram at det slett ikkje står så dårleg til med oss på alle desse variablane og at vi er i god framgang for tida. Vi veit at vi kan bli betre. Det har vi også dokumentert. Vi har hevda heile tida, og trur framleis, at vi gjennom nært fagleg samvirke med andre UH-institusjonar og godt samarbeid med regionen skal klare å gjere HiSF til ein framifrå høgskule som kan stå på eigne bein. Kvalitetskriterium Kapitla frå kap. 4 og utover er dei viktigaste i meldinga. Her vert det sagt kva for verkemiddel regjeringa vil bruke for å få til auka kvalitet. Samanslåing til større institusjonar med meir solide fagmiljø er framleis hovudverkemiddelet. I kap. 4 vert det lagt fram ni kvalitetskriterium for strukturelle endringar. Dette er for så vidt kriterium som alt er kjende, men som no vert særskilt omtalte og presenterte under eitt. Dessutan vil departementet skjerpe krava for etablering av master- og doktorgradsutdanningar. Det skal dessutan verte vanskelegare for høgskular å bli universitet eller vitskaplege høgskular. Også UH-institusjonane si samfunnsrolle får stor omtale.

45 3 Dei ni kvalitetskriteria er som følgjer (med HiSF-status for kvart kriterium): 1. Årsverk i førstestillingar; indikator «på fagmiljøenes størrelse og kompetanse.» Innføring av mastergrad i lærarutdanningane «medfører at minst halvparten av fagpersonalet her må ha førstekompetanse.» Ved HiSF var prosentdelen i førstestillingar eller høgare i ,5 pst. Det er den høgaste noko sinne. Prosentdelen har auka kvart år sidan 2009, då den var 33,6 pst. Gjennomsnittet i høgskulesektoren i 2014 var 48,5 pst. førstestillingar. I 2009 var snittet i sektoren 41 pst. I prosenteiningar vaks prosentdelen ved HiSF med 4,9. For sektoren samla var auken 7,5 prosenteiningar. HiSF tapar altså terreng. Dette skuldast fleire forhold: rask vekst i tal nye stillingar (2010: 274 årsverk i stillingar. 2014: 320 årsverk), mange mellombelse stillingar pga. at fagfolk i faste stillingar er i permisjon for doktorgradsutdanning og andre kompetansehevingar. Vi har siste åra vore mellom høgskulane med høgast prosentdel tilsette i mellombelse stillingar. I ,1 prosent. Gjennomsnitt for høgskular: 13,5 pst. Vi får mange søkjarar med dr.grad til stillingar i naturfag og idrettsfag, medan det er få reelle slike søkjarar til fagstillingar ved andre studium. Handlingsplanen for FoU som er vedteken, er eit nødvendig tiltak for å sikre høg nok kompetanse i heile høgskulen. Men det trengst særlege tiltak utover det for at vi skal kome opp på snittet for høgskulane, sjå nedanfor. 2. Søkning; denne indikatoren seier noko om «utdanningenes attraktivitet og studiestedenes grunnlag for robuste utdanningsmiljøer.» Søkjartala ved HiSF har vist fin oppgang sidan 2007, med ein auke via Samordna Opptak (SO) på 125 pst. Vi fekk ein mindre nedgang i I 2015 har dette teke seg opp att. I 2014 hadde vi 1,5 søkjar per utlyst studieplass (SO), dette er gått opp til 1,6 i Snittet for statlege høgskular var 2,15 i Vi har nokre studium som rekrutterer dårleg. Det er no sett ned ei arbeidsgruppe som mellom anna vil vurdere dette. Snittkarakteren ved opptak (utan tilleggspoeng) i 2014 var 3,92. Snittet for statlege høgskular var 4,05. Forskjellen er relativt liten, og dei fleste av studia ved HiSF er no lukka. 3. Gjennomføring; tal her er «nyttige for å se hvorvidt institusjonen lykkes med å få studentene gjennom studiene.» Men det er «ingen entydig indikator for kvalitet». HiSF har god gjennomføring på bachelorstudia. I 2014 var gjennomstrøyminga for tre-årige bachelorutdanningar 61,1 pst. Her toppar vi statistikken. Snittet for statlege høgskular var 52,6 pst. Vi har hatt god gjennomstrøyming dei siste åra, og ligg her heilt i landstoppen, sett vekk frå nokre spesialiserte utdanningsinstitusjonar. I 2014 uteksaminerte vi 58 masterstudentar. Også her ligg vi langt over landssnittet på gjennomføring, men dette kjem ikkje til syne i landsstatistikkane, då det for fleire mastergrader er andre institusjonar som tildeler vitnemål. 4. Studentenes tidsbruk; denne indikatoren «sier noe om utdanningskvalitet». Om vi ser på Studiebarometeret til NOKUT, merkjer ikkje HiSF-studentane seg spesielt ut i negativ eller positiv retning når det gjeld tidsbruk. Den siste undersøkinga viste at gjennomsnittsstudenten på landsbasis arbeider 35 timar i veka med studiar. I tillegg arbeider han/ho 6-7 timar med løna arbeid. Det er ikkje råd å få fram tal for gjennomsnittsstudenten ved HiSF, men tal for dei ulike studieprogramma viser at nokre av studentane våre arbeider meir enn

46 4 snittet og andre mindre (snittet her er rekna som snittet i den aktuelle utdanninga på landsbasis.) Dei som arbeider meir, er idrett, ingeniør, sosialfag, sjukepleie. Dei som arbeider mindre, er naturfagstudentar, GLU 5-10 og sosiologi. 5. Publisering; eit av «de vanligste kriteriene for forskningskvalitet er vitenskapelig publisering». Låg publisering har vore eit viktig ankepunkt om oss frå departementet. I 2013 hadde vi 40,1 publikasjonspoeng eller 0,19 poeng per fagstilling. I 2014 auka dette til 71,3 poeng i alt, og 0,34 poeng per fagleg stilling. Vi ligg likevel framleis under snittet for statlege høgskular som i 2014 var 0,42. Men med den auken vi hadde frå 2013 til 2014, har vi passert fleire av dei store høgskulane (t.d. dei store byhøgskulane HiST og HiB) når det gjeld publiseringspoeng per tilsett. Den vedtekne handlingsplanen for FoU, inneheld tiltak som skal føre oss opp til 0,5 publikasjonspoeng per stilling i Eksterne forskingsinntekter; løyvingar frå Norges forskingsråd (NFR) og EU viser «i hvilken grad fagmiljøene når opp i konkurransen om forskningsmidler og er således en indikator på kvalitet.» Dei siste åra har HiSF fått innvilga relativt mange søknader til Forskingsrådet, og vi har frå 2014 også kome med i eit (lite) Horizon 2020-prosjekt i EU. Siste tre åra har løyvingar frå Forskingsrådet til forskingsprosjekt ved HiSF utgjort kr 25, kr 50 og kr 37 per fagleg stilling ved høgskulen. Gjennomsnittstala for alle dei statlege høgskulane var same åra kr 26, kr 31 og kr 40 per stilling. Innvilgingsprosenten på NFR-søknader i 2014 var 23 pst (3 av 13 søknader vart innvilga). Snittet for dei statlege høgskulane var 24 pst. 7. Størrelse på doktorgradsutdanningene; det heiter i meldinga at desse skal «være av en viss størrelse og forankret i solide fagmiljøer.» Denne indikatoren er førebels ikkje aktuell for oss. Men spørsmålet om utarbeiding av ei doktorgradsutdanning ved HiSF skal no utgreiast. Der må vi ta særleg omsyn til dei nye krava. 8. Internasjonal orientering; institusjonane må «være aktive deltakere i det internasjonale kunnskapssamfunnet.» Vi skårar lågt når det gjeld internasjonal utveksling av studentar og tilsette. I 2014 utgjorde inn- og utreisande utvekslingsstudentar 2,3 pst. av det totale talet på registrerte studentar ved HiSF. Åra før var den 2,0 og 2,3. Landssnittet for sektoren i 2014 var 5,4 pst. Men fleire høgskular, bl.a. HiST og HiNT, kjem dårlegare ut enn oss. Dei låge tala har samanheng både med manglande tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Auka merksemd på internasjonalisering vert viktig i den kommande handlingsplanen for utdanning. Internasjonalisering skal i sterkare grad vere ein integrert del av verksemda vår. Ei ordning med stipend til tilsette vil bli sett i verk. Prosentdelen av vitskaplege artiklar med internasjonalt samforfattarskap var i pst. I 2013 var den 28 pst., og åra før 32 og 37 pst. Vi ligg rimeleg godt an her samanlikna med andre høgskular. Det er ikkje rekna ut noko gjennomsnittstal her. 9. Samspill med samfunnet; samarbeid mellom høgskular og universitet og arbeids- og næringsliv er ifølge meldinga «avgjørende for å utdanne gode kandidater og oppnå forskningsresultater» Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) og talet på kommersialiseringar er indikatorar for dette. HiSF har hatt auka oppdragsmengde frå denne type verksemd siste åra. I 2014 var inntektene frå bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetar 25,3 mill. kroner, noko som var 118 kroner per

47 5 fagstilling og 6,3 pst. av høgskulens driftsinntekter. Snittet for statlege høgskular (2013) var 70 kroner og 5,6 pst. Men berre 27 pst. av våre BOA-inntekter kjem frå oppdrag. Vi bør auke denne delen monaleg. Når det gjeld kommersialiseringar, føregår det ein del spennande utviklingsprosjekt saman med Helse Førde og kommunane, og i samarbeidsprosjekt på Fosshaugane Campus. I 2014 vart det ved HiSF registrert fem «mottatte forretningsideer». Det er første året slike idear er registrert ved høgskulen. Andre relevante forhold; her vert det i meldinga nemnt ei rekkje forhold som kan verte tekne med i vurderingar som departementet vil gjere. Det er «viktig med en skjønnsmessig vurdering for å fange opp andre sider ved kvalitet»; det vert bl.a. nemnt studentvurderingar av utdanningane, NFR- og NOKUTevalueringar, arbeidsgivarane si vurdering av dei ferdige kandidatane osv. Konklusjon Avslutningsvis i denne delen heiter det at nokre institusjonar skårar «gjennomgående lavt på de utvalgte kriteriene.» Departementet vurderer at «disse institusjonene er for svake til å fortsette som selvstendige institusjoner». Dette vert drøfta i kap. 4.5 Strukturelle endringer. Her skriv departementet at ein «ser særlige utfordringer i høyskolestrukturen på Vestlandet, og vil arbeide for å finne hensiktsmessige løsninger som kan gi sterkere institusjoner i regionen.» HiSF og dei ni kriteria Når det gjeld dei ni kvalitetskriteria som departement ser på som relevant for å vurdere om institusjonane har solide nok fagmiljø, ligg HiSF ikkje så verst an. Det er likevel eit stykke å gå før vi når målsetjingane våre, og kan kome på trygg grunn når det gjeld krav og forventningar frå departementet. Vi er spesielt sårbare på det første kriteriet; (1) årsverk førstestillingar. Sjølv om prosentdelen slike stillingar også aukar hos oss, aukar den sterkare i høgskulesektoren totalt. Særskilte tiltak på dette feltet på kort sikt må klart prioriterast på høgskulen. Særleg gjeld det ved lærarutdanninga. Med realisering av mastergrad i lærarutdanning innan 2017, hastar det og det er her vi først og fremst må prioritere tiltak. Internasjonaliseringsarbeidet (8) har vi heller ikkje fått skikkeleg tak på og her blir det no fremma forslag om tiltak innarbeid i både strategisk plan for FoU og i strategisk plan for utdanning. Når det gjeld dei andre kriteria, skårar vi svært godt på (3) gjennomstrøyming av studentar og (9) samspel med samfunnet og (6) eksterne inntekter. Vi er framleis litt under middels på (2) søkning og (5) vitskapleg publisering. Når det gjeld (4), tidsbruken til studentane, skil vi oss ikkje ut i noka retning. Ei mogleg utgreiing om (7) doktorgradsutdanningar vil hos oss vere forankra i solide fagmiljø, og ei mogleg utdanning vil nok vere av «en viss størrelse.» Betraktningane om oss sjølve ovanfor er gjennomsnittsbetraktningar. På avdelings- og instituttnivå kan det vere store avvik frå snittet. Det er all grunn for oss til å merkje seg det som kjem fram om oss i figurar og tabellar i kap. 3.5 Utfordringer for profesjonsfagene. Det går her fram at er vi lågast av alle høgskulane når det gjeld førstestillingar ved lærarutdanningane, og fjerde lågast ved helse- og sosialutdanningane. Her har høgskulen klare utfordringar, men vi har òg vedteke tiltaksplanar som vil kunne endre dette bildet innan Finansiering Når det gjeld finansieringssystemet (kap. 5), vil det verte foreslått nokre endringar i budsjettproposisjonen for Men det vert ingen dramatiske endringar, ser det ut som. Basiskomponenten skal ikkje utgreiast på nytt, noko særleg dei nye universiteta har protestert på. Tilrådinga er at resultatkomponenten skal auke litt over tid, det er ikkje noka ulempe for HiSF. At kandidatproduksjon skal belønnast, er òg ein fordel for HiSF som ligg heilt i landstoppen når det gjeld gjennomstrøyming. At bidrags- og oppdragsinntekter skal telje i finansieringsmodellen, er heller inga ulempe for oss. Og at ein skal få belønning for internasjonal

48 6 utveksling av studentar og yngre forskarar, vil gje oss eit nødvendig insentiv. Det er knytt stor interesse i sektoren for å ta del i utforminga av det som vert kalla «utviklings-, kvalitets- og profilavtaler». Dette kan vere eit bra tiltak, men det kjem an på korleis dette tek form. Finansieringsutvalet foreslo å ta vekk løyvingar frå Forskingsrådet som indikator ved tildeling av resultatbasert forskingsløyving, og berre bruke tildeling frå EU som kriterium. Ei mogleg slik ordning, vil vi, og mange andre høgskular, tape på. Styring og leiing Styrings- og leiingskapitlet (kap. 6) er heller ikkje revolusjonerande, sjølv om meldinga no foreslår at normalmodellen med tilsett rektor og ekstern styreleiar vert gjort gjeldande, slik HiSF har hatt det sidan Det er tilrådd at institusjonane skal kunne avgjere om dei vil ha tilsett eller vald rektor. Det er òg tilrådd at ein i sektoren kan få utvikla gode fellessystem både innanfor IKF og studieadministrasjon. Dette vil HiSF vere godt tent med. Det vert dessutan foreslått oppnemnt ei arbeidsgruppe som skal sjå på organisering av administrasjon og fagleg aktivitet i sektoren. Instituttsektoren Når det gjeld forholdet mellom UH- og instituttsektoren (kap. 7), meiner regjeringa at det er eit potensial for «kvalitetsgevinster» ved tettare samarbeid innanfor og på tvers av sektorane. Dette bør få HiSF og Vestlandsforsking til sjå nærmare på samarbeidsformer. Vestlandsforsking er no ganske nær minimumsgrensa på 20 FoU-årsverk som departementet krev for at institutta skal få basisløyving frå staten. Det er viktig å behalde dette fagmiljøet i fylket. Det går òg fram av meldinga at KUD vurderer å opprette ei finansieringsordning i Forskingsrådet for å leggje til rette for «sammenslåinger og tettere samarbeid mellom institusjoner i UH-sektoren og instituttsektoren, og innenfor instituttsektoren.» Andre tiltak Kapittel 8 om «Andre kvalitetsfremmede tiltak» inneheld ein del skepsis til dei resultata som blir presenterte av NOKUT og Studiebarometeret, og det desse måler. Det vert tilrådd å vidareutvikle Studiebarometeret, sjå på behovet for nasjonale system for fagfellevurdering av studentoppgåver og studieopplegg, undersøke korleis arbeidsgivarane vurderer utdanningskvalitet, utgreie ein portal med kvalitetsindikatorar for høgare utdanning osv. Til saman kan dette verte både store og omfattande oppgåver og system, som det trengst nye utdanningsbyråkratar for å utføre. Det vil alltid knytte seg usemje om korleis ein skal måle resultat. I meldinga er det reist spørsmål ved fleire av dei indikatorane som HiSF skårar høgt på, mellom anna når det gjeld studiebarometeret. Det vert varsla at regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om kvalitet i høgare utdanning våren 2017, eit tiltak studentane har kjempa for å få gjennom. I det siste kapitlet (kap. 9) vert det så slått fast at regjeringa vil gjere vedtak om samanslåing av universitet og høgskular innan sommaren Om HiSF, og andre i same båt, heiter det, utan at nokon er nemnde: Basert på kvalitetskriteriene vil departementet fortsette dialogen med institusjoner som ikke er tilstrekkelig solide til å forbli selvstendige institusjoner i den fremtidige universitets- og høyskolesektoren. Kva bør vi gjere? Dei ni kvalitetskriteria for strukturelle endringar som går fram av kapittel 4 i stortingsmeldinga, vert viktige for HiSF den nærmaste tida. Det heiter i meldinga (s. 45) at dei resultata institusjonane oppnår på dei utvalde indikatorane «danner grunnlag for å vurdere institusjonenes kvalitet og styrke, og dermed om en institusjon kan fortsette som en selvstendig institusjon». Det inneber at institusjonar som skårar lågt, i departementets augo er for svake til å halde fram som sjølvstendige institusjonar. HiSF skårar svært dårleg på 2 av dei 9 kvalitetskriteria, og under middels på 2-3 andre kriterium. Særleg viktig den nærmaste tida vil det vere at vi får til ei styrking av kompetansen, gjennom langt fleire tilsette på førstestillingsnivå.

49 7 Tiltak for å betre denne situasjonen må prioriterast sterkt, også på kort sikt. Særleg viktig er at vi snarast råd innfrir krava ved lærarutdanningane. Ei arbeidsgruppe med personaldirektør, viserektor for FoU og dekan for Avdeling for lærarutdanning får ansvaret for å koordinere tiltaka. Arbeidsgruppa som er oppnemnt for å sjå på finansiering av tiltak i handlingsplanen for FoU, vil òg vurdere tiltak her. Men også for andre utdanningar må særskilte tiltak vurderast når det gjeld kompetanseprofil blant fagpersonalet. Det gjeld særleg dei store utdanningane innanfor sosial- og helsefag, og i økonomi og administrasjon. Det er særs viktig for oss at vi også her når målet om 50 pst. førstetilsette. Det er også viktig å få skikkeleg grep om arbeidet med auka utveksling av både studentar og lærarar. Det same gjeld fleire forskingsprosjekt frå EU. Særskilte snarlege tiltak blir vurdert her. Når det gjeld å halde oppe trykket på vitskapleg publisering, fleire søknader til Forskingsrådet og arbeidet med mogleg doktorgradsutdanning, vil særskilte tiltak her verte vurderte av arbeidsgruppa som ser på finansiering av tiltak i handlingsplanen for FoU. Rektor vil streke under at både handlingsplanen for FoU og handlingsplanen for utdanning, som styret skal drøfte i møtet 19. mai, vil vere sentrale verktøy i arbeidet med å innfri kvalitetskrava til departementet. HiSF og andre institusjonar I det store UH-landskapet er HiSF ein relativt liten institusjon. I arbeidet vårt med å styrkje kvaliteten vår generelt og spesielt på dei ni framheva kvalitetskriteria, må vi basere oss på nært samarbeid med andre UH-institusjonar. UH-nett Vest-samarbeidet, som skal bidra til å styrke høgare utdanning og forsking ved dei seks institusjonane på Vestlandet (UiB, UiS, HiVolda, HiB, HSH og HiSF), skal halde fram. Arbeidet her dei kommande åra vil verte viktig for HiSF. Vi har signalisert behovet for eit meir forpliktande samarbeid innan nettverket. Vi vil særleg bidra til å starte med å byggje dette samarbeidet opp kring lærarutdanning og administrativt samarbeid kring bibliotek og IT. Samarbeid kring EU-prosjekt er eit anna felt ein vil setje på dagsorden. Naturfag kan sjå ut som eit område som ikkje vert dekka av dei andre lærarutdanningane på Vestlandet. 2015/2016 vert eit svært viktig år for lærarutdanningane, og eit samarbeid med UiB, HiB og HiVolda kan bli særleg sentralt her. Styremøtet i UH-nett Vest medio juni vil drøfte opplegg av det vidare arbeidet med basis i dei utfordringane som strukturmeldinga stiller institusjonane overfor. I tillegg er det ønskjeleg å ha tett dialog med andre høgskular som ønskjer å halde fram som sjølvstendige institusjonar.

50 55/15 Finansiering av handlingsplan for fou. framlegging av høyringsinnspel - drøftingssak Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Tone Skjerdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret gjev rektor fullmakt til å arbeida vidare med saka på bakgrunn av innspela frå styret. Saksvedlegg: 1. Finansiering av handlingsplan for fou Rapport frå arbeidsgruppa, inkludert vedlegg med mandat og samansetjing av gruppa 2. Høyringsfråsegner Avdeling for helsefag (AHF), Avdeling for ingeniør og naturfag (AIN), Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI), Avdeling for samfunnsfag (ASF), Fou-utvalet, Seksjon for fou, Forskarforbundet (FF), Norsk tenestemannslag (NTL), Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF Saksframstilling Bakgrunn Handlingsplan for fou vart vedteken i styresak 24/15. Vedtaket inneheldt mandat og føringar for samansetjing av ei arbeidsgruppe som skulle greia ut finansiering av målsettingane innan fou og tiltaka i handlingsplanen. Mandatet var knytt til sju punkt (sjå vedlegget til rapporten). Rektor oppnemnde arbeidsgruppa 16. april. Arbeidsgruppa hadde fire møte frå 5. mai til 1. juni, og leverte rapport 5. juni. Rapporten er bygd opp kring dei sju punkta i mandatet, og eit åttande punkt med «andre tiltak». Den 10. juni vart rapporten send på høyring til avdelingane og organisasjonane i høgskulen, med 1. september som frist for innspel. 15

51 Høyringsfråsegnene Det kom inn åtte høyringsfråsegner. Hovudpunkta i innspela er referert under dei åtte punkta frå rapporten. Innhaldet i rapporten er ikkje referert her, heller ikkje høyringsinstansane sine generelle kommentarar og innspel om prosess og samansetjing av arbeidsgruppe. Punkt 1: Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav Det er semje om at samanhengande tid til forsking er ein føresetnad for å auka forskingsaktiviteten, og at tidsbruk må tematiserast i medarbeidarsamtalane Fleire høyringsinstansar etterlyser nærmare definisjon av kva arbeidsoppgåver som ligg til administrasjon, forsking, utviklingsarbeid og undervisningsaktivitet. Fouseksjonen og FF peikar på omtalane av arbeidsoppgåvene i «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» er for generelle og mangelfulle. FF ynskjer ikkje å gå inn i diskusjon om reduksjon frå 23 til 21 prosent før arbeidsoppgåvene er tydelegare formulert Det er nokså brei semje om at det er rimeleg å stilla krav til dokumentasjon av, og planar for, fagleg oppdatering og fou-arbeid (både i 15-prosenten og fou-tid ut over dette). Rapportering må ha enkel form. AIN peikar på det nasjonale systemet Cristin er den einaste rapporteringa som trengs på fou. Leiargruppa på ALI skriv at manglande rapportering må ha konsekvens, som må vera kjend på førehand ASF meiner at eit medvite forhold til tidsbruk, organisering og effektiv administrasjon er viktigare enn detaljstyring, teljing og prosentar, og støttar rapporten i at søkjelyset i seg sjølv kan føra til auka aktivitet Det er delte meiningar om reduksjon i administrativ tid frå åtte til seks prosent. Fouutvalet og AIN meiner det kan vurderast å redusera 23-prosenten noko. Dersom administrativ tid skal reduserast, må dei obligatoriske møta reduserast og effektiviserast (AHF, AIN, Forskarforbundet). Det er ulike meiningar bruken av ein eventuell reduksjon i administrativ tid: Skal alt overførast til ein søknads- og resultatbasert tildelingspott for fou (som fou-utvalet og leiargruppa ved ALI ynskjer), eller skal noko haldast att til dei som får auka administrasjonsbør (ALI, AHF)? ASF understrekar at deltaking i råd og utval er meritterande Leiargruppa på ALI er positiv til å redusera administrasjonstida frå åtte til seks prosent, og ynskjer høyring på kriterium for tildeling av den frigjort tida til fou Leiargruppa på ALI føreslær «trappemodell» for å imøtekomma ulike behov for tid til fou og undervisningsførebuing Fou-utvalet og -seksjonen ynskjer meir søknads- og resultatbasert tildeling av fou-tid Fou-seksjonen ber spesielt om analyse av korleis ulike fordelingsmodellar for fou-tid vil slå ut for ulike stillingskategoriar, og har lagt fram tankar om kva modellar som kan vera utgangspunkt for vidare utgreiingsarbeid. Meir tid til forsking for tilsette med forskarkompetanse kan løfte forskingsproduksjonen vesentleg (AIN). Dekanane i samarbeid med viserektor for fou, fou-utvala og andre leiarar bør få auka ansvar for å følgje opp dei einskilte fagtilsette når det gjeld forsking (AIN) 16

52 Punkt 2: Studieporteføljen ved HiSF Høgskulen bør gjennomgå studieporteføljen (AHF). Eventuelle endringar i studietilbodet krev eiga saksutgreiing (ALI), sjølvstendige og grundige konsekvensutgreiingar med heilskaplege og langsiktige vurderingar (ASF) Masterutdanningar utgjer eit viktig steg for å sikre at studentar tek meir aktiv del i fou-produksjonen, gjera oss meir attraktive som samarbeidspartnarar og masteroppgåver kan leia til publisering (AIN) Bør i første omgang sjå studieplanane og studieprogramma i heilskap, til dømes moglegheiter for samordning av undervisning der ein har både heiltid- og deltidsstudium (ASF) Bør sjå på internasjonalt studietilbod og særleg tilbodet til kvotestudentar. Engelskspråklege program bør vera gode og kunna vera felles for både internasjonale og norske studentar (ASF) Punkt 3: Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Endeleg handsaming av ressursfordelingsmodellen er ein føresetnad for denne diskusjonen (FF) Begrepet «effektiv undervisning» er problematisk. Kva er målepunktet? (ALI) AIN føreslær å innføra blokkundervisning på heile HiSF (trimestermodell med 14 veker og 20 studiepoeng i kvar eining). Fou-utvalet og FF meiner òg ein skal vurdera meir bruk av blokkundervisning Delte meiningar om faktorbruken o Bør kartleggja og samanstilla undervisningsaktivitetane og korleis dei vert rekna om til arbeidstimar for tilsette i ulike institutt og avdelingar (FF, AHF, ALI, fou-utvalet). o Det kan vera gode grunnar til ulik faktorbruk, og ein må å sjå til praksis ved andre institusjonar sidan ein konkurrerer om å rekruttera kompetente tilsette (ASF) o Bør vurdera eigen faktorbruk til «førstegongsundervisning» og førstegongsundervisning på engelsk (fou-utvalet) HiSF har truleg noko å henta på felles system for internfakturering (ASF) Langsiktige og føreseielege arbeidsplanar er viktigare for å utvikla betre undervisning enn meir detaljstyring og føringar kring undervisningsaktivitetane (ASF) Bør vera pedagogiske forum knytt til utdanningane, på tvers av fagmiljø (ASF, ALI, AHF) Avdelingane må oppmodast til å vurdera å redusera ressursbruken til undervisning gjennom meir effektiv undervisning, og eventuelt reduksjon av studietilbod (Fouutvalet). Bør sjå på kvart einskilt studieprogram, med kritisk gjennomgang av eksamensformer og evaluering av undervisninga (ASF) 17

53 Strengare krav til studentane sin eigeninnsats, ansvarleggjering av studentane, bruk av studentassistentar (ASF og AHF) Utvikla og forbetra praksisoppfylginga (AHF) Punkt 4: Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå Semje om at det bør vera strategiske fou-midlar både på institusjonsnivå og avdelingsnivå Meir kunnskap om fordelingspraksisar på avdelingane er føresetning for eventuell felles ordningar (FF). Kan vera ein fellesdel i retningslinjene for fou-midlar på avdelingane, men sidan både kompetanse- og publiseringsnivå er ulikt, må det vera òg ein avdelingsspesifikk del (ASF, AHF) ASF og Institutt for naturfag v. AIN har ein modell med ein strategisk og ein resultatbasert «pott», og ser det som ein god modell òg for andre avdelingar (AIN, ASF, FF) NTL meiner at leiargruppa har eit særleg ansvar for samordning av retningslinjer på tvers av avdelingane Punkt 5: Endringar i ressursfordelingsmodellen Høgskulen må ta tak i, og fullføra, arbeidet med ressursfordelingsmodellen (ASF, Fouutvalet, FF). Fou må prioriterast og lønnast meir gjennom ressursfordelingsmodellen, fortrinnsvis gjennom at tilsette med fyrstekompetanse får meir tid til forsking (AIN). Det bør setjast av strategiske ressursar til satsinga på fou (Fou-utvalet), både på institusjonsog avdelingsnivå (ASF) Punkt 6: Eksterne inntekter Fagtilsette må kunna prioritera nasjonale og internasjonale nettverk (AIN) Høgskulen bør samarbeida med andre institusjonar om støttetenester til EU-prosjekt (ASF, FF). Bør laga betre system for å nytta gode og erfarne søknadsskrivarar på tvers i institusjonen, og for utnytting av forskingskompetanse (ASF). Delte meiningar om å nytta erfarne forskarar som rådgjevarar (ASF). Bør byggja opp administrativ stab som i samarbeid med fagtilsette kan arbeida for å få inn eksterne inntekter (ALI, ASF). Bør ha system for fast overvaking av utlysing av forskingsprogram og oppdrag (ALI) Punkt 7: Organisering av fou-arbeidet Vitskapleg tilsette i UH-sektoren arbeider mykjer meir enn normalarbeidsdag, og det er forskingsarbeidet som vert utført utanom normalarbeidsdagen (AFI-undersøkning referert av FF). Vitskapleg tilsette saknar samanhengande tid til forsking (FF), og ein 18

54 bør vurdera kva som er «minste» samanhengande fou-tid som trengs for å auka produksjonen (fou-utvalet) Meir søknadsbasert fou-tid føreset gode støttesystem, med mentorordningar, innarbeidde medarbeidsarsamtalepunkt og styrking av fou-rettleiarfunksjon for dei med fyrstestilling (ALI) Det trengs opplæring av administrativt tilsette som skal ha støttefunksjon for fou (NTL) AIN ynskjer ikkje nye strukturar, men heller utnytta faggruppestrukturen til undervisning og fou. Avgrensa grupper utanom dette til prosjektbaserte grupper eller forskingssenter (AIN) Støttar framlegget om å stimulere til deltaking i forskingsgrupper både avdelingsvis og på tvers av avdelingar (FF). Leiargruppa på ALI har drøfta modell for forskingsgruppe/forum, og gjev innspel til dette Bør utforska ordninga nærings-phd i samarbeid med næringslivet (ASF) Punkt 8: Andre tiltak Trengs gjennomgang av behov for støttetenester og fordeling av arbeidsoppgåver slik at ressursane vert nytta best mogeleg (NTL) Bør sjå om administrative ressursar kan overførast til støttetenester for fou (ASF, ALI). HiSF har færre tilsette i administrative funksjonar enn høgskulane me samanliknar oss med, og støtte til fou må komma frå friske midlar (NTL) Bør sjå etter innsparing på administrative kostnader som rekvisita, lisensar og avisabonnement (AHF) Styret bør prioritera tiltak som gir raske forbetra resultat på dei indikatorane eigaren måler oss på: Meir vitskapleg publisering per fagstilling og fleire tilsette med fyrste- /toppkompetanse (FF) Motstand mot å oppretta eigne phd-utdanningar ved HiSF (ASF). Forskarforbundet meiner eiga phd-utdanning er kostnadskrevjande og «høgst diskutabel» Vurdering Statsbudsjettet vert lagt fram i byrjinga av oktober. Rektor reknar med at det ikkje vert stor auke i løyvinga, og at høgskulen må greia seg rammene ein har i dag til finansiering av Handlingsplan for fou. Handlingsplanen hadde ei estimert total kostnadsramme på i overkant av 22 millionar kroner årleg for tiltaka som skal auke delen førstestillingar, auke publikasjonsraten, styrke internasjonalisering og mobilitet, og auke tilslaget på eksterne forskingsmidlar. Rapporten frå arbeidsgruppa peikar på fleire ulike moglegheiter for organisatoriske endringar og vidare utgreiingar for å finansiere målsettingane i handlingsplanen. På grunn av tida som var til rådvelde har arbeidsgruppa likevel kun føreslege eitt konkret tiltak som kan frigje ressursar med eit forslag om å redusere møte- og administrasjonstida med to prosent for å frigjere ca 3,0 millionar kroner inkludert sosiale kostnader. Dersom høgskulen skal oppretthalde 19

55 målsettingane innan fou på dei kriteria departementet har særleg merksemd på, som til dømes førstestillingar og publikasjonspoeng, er det difor naudsynt å arbeide vidare med å finansiere handlingsplanen på bakgrunn av arbeidsgruppa sin rapport og høyringsinnspela som er komne inn. Nokre tema peikar seg ut som særleg aktuelle for drøfting i styret i denne omgang: 1. Rapporten og høyringa viser at det trengs revisjon av dokumentet «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF». Ein revisjon krev ein grundig prosess. Spørsmålet i denne omgang er om målet skal vera å: a. avklara og tydeleggjera arbeidsoppgåvene? b. flytta ressursar frå flat tildeling av 23 prosent av arbeidstida, til ny fordeling ut frå stillingskategori og andre faste kriterium, og/eller søknads- og resultatbasert tildeling? 2. Skal høgskulen ta heilskapleg gjennomgang av studieporteføljen med konsekvensutgreiingar, eller konsentrera seg om betre bruk av ressursane i dagens studieportefølje? 3. Skal høgskulen flytta ressursar frå undervisning til fou? Vedlegg til sak 20

56 21

57 Finansiering av handlingsplan for fou Rapport frå arbeidsgruppa Med bakgrunn i styresak 24/15 sette rektor i april ned ei arbeidsgruppe for å greia ut korleis målsettingane innan fou og tiltaka i Handlingsplan for fou skal finansierast. Utfyllande mandat og samansetjing av arbeidsgruppa finst i vedlegg 1. Arbeidsgruppa hadde ein representant frå kvar avdeling, tre hovudtillitsvalde for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar, og ein representant for seksjon for økonomi. Gruppa hadde fire møte frå 5. mai til 1. juni. Frist for arbeidet vart utvida til 5. juni. Under arbeidet har representantane fått innspel til arbeidet i sine organisasjonar/einingar, men på grunn av kort tidshorisont var det ikkje mogeleg å få til omfattande prosessar. Med bakgrunn i samansetnaden av gruppa, tida til rådvelde og problemstillingane i mandatet, har arbeidsgruppa prioritert å bruka mest tid på punkt 1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si foutid med resultatkrav. Punkt 2 Studieporteføljen ved HiSF har ikkje vore prioritert, det same gjeld punkt 5 Endringar i ressursfordelingsmodellen. Desse to punkta er berre kort kommentert. 1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav 1.1 Status Alle tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar på HiSF har rett på 23 prosent til fagleg oppdatering, kompetanseheving, fou og administrasjon, jamfør Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF. Denne tida vert som hovudregel fordelt med åtte prosent til møte og administrasjon og 15 prosent til fagleg oppdatering og fou. Alle avdelingane gjev 25 prosent ekstra til professor og dosent. Ut over dette er det ulik praksis for tildeling av fou-tid. Døme frå avdelingane finst i vedlegg 2. ALI gjev sju prosent ekstra til alle fyrstestillingar 1. Resten av fou-tida på avdelingane vert fordelt etter søknad med krav om dokumentasjon av resultat og planar. Arbeidsgruppa har innhenta informasjon frå nokre andre statlege høgskular 2. Fordeling av arbeidstid, og krav til dokumentasjon og planar for arbeidstida, varierer. Nokre trekk er likevel felles mellom dei høgskulane me har henta informasjon frå: Fagleg oppdatering og fou-tid er slått saman til ein kategori, og i aukande grad er denne tida søknadsbasert. Alle krev dokumentasjon av resultat 3 i løpet av ein treårsperiode, men det varierer kva sanksjonar som møter dei som ikkje kan visa til resultat. Tidsbruken skal avklarast og/eller rapporterast til nærmaste leiar. Tildeling av fou-tid ut over minimum tid 1 ASF har tildelt sju prosent til alle fyrstestillingar til og med studieåret Dette vert endra frå hausten Høgskolen i Telemark (Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning), Høgskolen i Hedmark (Avdeling for lærerutdanning og naturfag, og Avdeling for folkehelsefag), Høgskulen i Volda, Høgskolen i Nord- Trøndelag, og frå ingeniørutdanningane/realfag på Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 3 Dette kan vera publisering, søknader om eksterne midlar, kompetanseheving

58 avsett til fagleg oppdatering og fou, vert ved dei fleste høgskulane avgjort av dekan eller fakultetsleiinga, etter innstilling frå instituttleiar eller tilsvarande Mindre tid er avsett til møte og administrasjon enn ved HiSF: Av sju høgskular/einingar har fem avsett fem-seks prosent av arbeidstida til møte- og administrasjonstid. HiSF har som hovudregel åtte prosent av arbeidstida avsett til møte og administrasjon På fleire høgskular er det diskusjon om mellombels tilsette i undervisningsstillingar skal ha andre vilkår enn fast tilsette. Til dømes har mellombels tilsette på Høgskulen i Volda like vilkår som høgskulelærarane, så lenge ikkje anna er særleg avtala ved tilsetjing 1.2 Innspel frå arbeidsgruppa Det er semje i arbeidsgruppa om at det å stilla krav til bruk av «15-prosenten» og fou-tid ut over dette, kan fremja kompetanseheving og forsking og slik vera eit godt tilskot til å nå måla for fouplanen. Dersom ein skal frigjera mykje friske midlar til satsinga, må «23-prosenten» reduserast. Det er motførestillingar mot dette i arbeidsgruppa sidan følgjene kan bli at størsteparten av dei tilsette då får mindre tid til fagleg oppdatering og fou. Alternativ 1 Dokumentasjon og planar for fagleg oppdatering og fou-arbeid Erfaringane frå dei andre høgskulane viser at det å setja søkjelys på arbeidstida for fagleg oppdatering og fou i seg sjølv kan føra til auka aktivitet. Arbeidsgruppa har diskutert om det bør vera felles krav for alle avdelingane, eller om ulik fagportefølje og samansetjing av fagmiljø medfører at ein bør velja ulike kriterium. Rapportering og planar for fagleg oppdatering i 15-prosenten Kriterium kan vera: - Formell kompetanseheving - Samarbeidsprosjekt der ein dreg med seg fleire i høgskulen - Søknader om eksterne midlar - Ekstra fagleg oppdatering - Involverer studentane i forsking og utviklingsarbeid Internasjonale fou-prosjekt Dokumentasjon og planar for tilsette som berre har 15 prosent arbeidstid til fagleg oppdatering og fou, bør handterast av instituttleiar (personalansvarleg). Søknadsbasert fou-tid - Vurdera felles retningslinjer for tildeling av fou, jf. punkt 4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå og vedlegg 2 med døme frå avdelingane Vilkår - Krava bør handterast med fleksibilitet - Må ha rettleiarar og fyrstelektorprogram for å hjelpa tilsette til å auka produksjon og kompetanseheving - Må sikra at tilsette med toppkompetanse har undervisnings-/rettleiingsoppgåver på minimum prosent 2

59 - Ein bør leggja til rette eit elektronisk system for årleg dokumentasjon/rapportering og plan for fagleg oppdatering og fou Positive konsekvensar - Søkjelys på arbeidstida fagleg oppdatering og fou kan i seg sjølv føra til auka kompetanse og fouaktivitet - Ved eventuell omfordeling fordi nokon ikkje ynskjer å nytta all tida til fagleg oppdatering og fou, får ein frigitt ressursar Negative konsekvensar - Dersom ein lagar systemet for komplisert, kan mykje ressursar gå vekk til byråkrati - Dersom mange ikkje ynskjer å forska og får omfordelt midlar til undervisning, er dette negativt for kompetanseutvikling og forskingsaktiviteten samla sett Alternativ 2 Omfordela møte- og administrasjonstida (8-prosenten) I dag er det stor skilnad for mykje organiserte møteaktivitetar avdelingane har og korleis dei tilsette nyttar møte- og administrasjonstida. Der er òg ulikt i kva grad det vert set av timar på arbeidsplanen til deltaking i ulike grupper. Arbeidsgruppa har diskutert om eit alternativ er å setja av noko møte- og administrasjonstid til individuell fordeling for arbeid i ulike aktivitetar, som arbeidsgrupper/ prosjektgrupper internt og eksternt. Avhengig av kva løysing ein vel, kan det òg frigjera friske midlar til fou-satsinga. Vilkår - At det vert sett av ressursar for dei som deltek i råd, utval og andre satsingar som krev større innsats. Fordeling av administrativ timar skje gjennom fastsette retningslinjer på faste oppgåver, og elles gjennom forhandlingar (IDF-møta) på avdelingane. Enkelte av satsane for tildeling av timar bør gjelda heile høgskulen, til dømes leiing av forskingsgrupper. Andre oppgåver vil vera avdelingsspesifikke - At ein arbeider for å få god møtestruktur og -kultur slik at alle einingar kan halda fram med møteaktiviteten som trengs for å driva ein god høgskule og arbeidsplass - Forhandlingar om arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar Alternativ 2 a: Omfordela tid frå møte og administrasjon til fagleg oppdatering og fou - seks prosent av arbeidstida til møte og administrasjon, og 17 prosent til fagleg oppdatering og fou (i staden for åtte og 15 prosent) Positive konsekvensar - Meir tid til alle tilsette i til fagleg oppdatering og fou Negative konsekvensar - Tilsette kan bli mindre viljuge til å delta i felles møte, utval og forum, eller til å utføra arbeidsoppgåver som ikkje ligg eksplisitt i arbeidsplanen Alternativ 2 b: Redusera møte- og administrasjonstida frå åtte prosent til seks prosent Positive konsekvensar - friske midlar/timar til fou-satsinga. Utrekning frå seksjon for økonomi viser at ein reduksjon på to prosentpoeng frigir fire årsverk eller 6900 timar (ca. 3,0 mill. kroner inkludert sosiale kostnader). 3

60 Til fråtrekk kjem timane som ein må tildela dei som har administrative oppgåver eller utviklingsoppgåver på vegner av fellesskapen - meir rettferdig fordeling av timar til dei som brukar tid på fellesoppgåver Negative konsekvensar - Større arbeidspress for dei fleste tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar. Mindre tid til fellesmøte og fagleg oppdatering - Tilsette kan bli mindre viljuge til å delta i felles møte, utval og forum, eller til å utføra arbeidsoppgåver som ikkje ligg eksplisitt i arbeidsplanen 2 Studieporteføljen 2.1 Status Sak 34/15 frå HiSF-styremøtet 19. mai drøftar studietilbod og opptakskapasitet Saka skal leggjast fram for vedtak i styret 17. juni. I saksframlegget finn me denne statusrapporten: «Som det gjekk fram av drøftingssaka i mai, har høgskulen dei siste åra hatt eit studietilbod som fungerer godt både når det gjeld rekruttering og gjennomstrøyming. Både tal søkjarar, studentar og kandidatar har auka vesentleg sidan 2009, og veksten har gjeve rom for utvikling av høgskulen, mellom anna med etablering av masterprogram på fleire av dei største utdanningsområda. Auken i studenttalet og at studentane i stor grad har lukkast i utdanningane sine har medført vekst i høgskulen sine inntekter på frå fem til sju millionar kvart år sidan Den samla inntektsauken denne perioden som følgje av auka studiepoengproduksjon er nærare 30 millionar kroner. Veksten i studenttalet flatar no ut og under føresetnad av uendra statleg finansieringssystem, vil inntektsauken som følgje av studiepoengproduksjon i 2016 vera litt i overkant av 1 million kroner jamført med Dette tilseier at høgskulen bør vera varsam med å iverksetja kostnadskrevjande tiltak som ikkje kan finansierast innafor eksisterande budsjettramme eller med eksterne inntekter» (s. 2). Innspel frå arbeidsgruppa På kort sikt vert studietilbodet vedteke. På lang sikt bør ein setja i gang ein prosess med å gjennomgå heile studietilbodet, og gjera konsekvensutgreiingar for eventuelle endringsforslag. 3 Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning 3.1 Status Undervisning er hovuddelen av aktiviteten i HiSF. Både studiebarometeret og gjennomføringsgrad tilseier at undervisninga hjå oss har god kvalitet, med tett på som overskrift. Arbeidsgruppa har ikkje opplysningar som tilseier at undervisninga er spesielt kostnadskrevjande i forhold til resultata, undervisninga på andre institusjonar, eller i forhold til rammevilkåra. Dei fire avdelingar i HiSF har ulik faktorberekning av undervisningsaktivitet. Faktor for førelesingstimar varierer frå tre til fem timar pr. førelesingstime. Rettleiing og studiegrupper gjev ein til to timar for kvar time. Nasjonale rammeplanar for dei fleste profesjonsutdanningane stiller krav til 4

61 rettleiing og at lærar skal vera til stades i praksisstudiar. Dette avgrensar HiSF sin handlefridom i effektivisering og organisering av praksisundervisning. I arbeidet med å heva kvaliteten på undervisningsaktivitetar har HiSF etablert eit avdelingsovergripande Masterforum, og AHF har etablert Pedagogisk Forum. Eit anna kvalitetstiltak er tilbodet om 15 studiepoeng i høgskulepedagogikk, i studiet Formidling og rettleiing i høgre utdanning med emna Rettleiing på fagtekstar, Formidling i klasserommet og Digitale læringsformer. Utstyr til digitale læringsformer er under oppbygging, men er ulikt fordelt mellom bygga/avdelingane. Framlegg til Strategi- og handlingsplan for utdanning vart drøfta i styret 20. mai, og skal etter planen vedtakast 18. juni. Planen vil leggja føringar for vidare utvikling av utdanningane i HiSF. 3.2 Innspel frå arbeidsgruppa Arbeidsgruppa ser det slik at effektivisering i denne samanhengen handlar om å få meir læring att for kvar krone ein set inn i undervisninga. Tiltaka som HiSF har sett i verk medverkar til høgare kvalitet og meir effektiv undervisning. Kvalitetsarbeid er eit langsiktig arbeid som fyrst og fremst må skje i kvart enkelt studium. Digitale løysingar som er nemnt i mandatet, vil særleg i planleggings- og innføringsperioden krevje auka ressursinnsats. Meir studentaktive læringsformer er også meir ressurskrevjande. Arbeidsgruppa understrekar at ein ynskjer å utvikla digitale løysingar der det aukar studentane sin motivasjon og læring, men dette krev at utstyr, kompetanse og teknisk støtte er tilgjengeleg på rett tidspunkt. I tillegg til tiltaka i Strategi- og handlingsplan for utdanning, kan fleire tiltak vera mogeleg for å effektivisera undervisninga. Desse tiltaka må gjennomførast på avdelings-, institutt- og studiumnivå, men det er ein stor fordel om ein brukar forum på tvers av avdelingane i utviklingsarbeidet. Tiltak som gjeld pedagogisk utvikling av kvart studium Vurdera om det er rett fordeling mellom dei ulike elementa i undervisinga: fellesundervisning, gruppeundervisning, individuell rettleiing, arbeidskrav og så vidare Stilla strengare krav til studentane, til dømes gjennom at dei må visa at dei har førebudd seg når dei møter opp til undervisninga Bruka meir studentaktive læringsformer, til dømes ved at studentane gjev tilbakemelding til kvarandre Bruka studentassistentar i undervisinga. Dette er særleg aktuelt der høgskulen har masterstudentar som er relevante for dei aktuelle bachelorstudia/-emna Vurdera kva digitale løysingar kan gje betre læring og betre utnytting av ressursane Etablera pedagogiske forum for alle bachelor- og vidareutdanningane Organisering God styring av 77 prosent med pedagogisk arbeid. Dette betyr å fylla om arbeidsplanar, og dersom dette ikkje går, gjera avtale om at ledig tid skal brukast til td. fou Arbeidsplanlegging i tett samarbeid mellom instituttleiar og den tilsette. Tilrettelegging med tanke på best mogeleg bruk av året, og planlegging over fleire år slik at den tilsette får tryggleik for at det vert tid til både undervisning og forskings- og utviklingsarbeid Avklara kva driftskostnader som er knytt til undervisninga. Er det mogeleg å gjera endringar som reduserer driftskostnadane utan at kvaliteten på tilbodet vert svekka? 5

62 Kartleggja praksis med faktorbruk på teoriundervisning, og vurdera å innføra lik faktor Positive konsekvensar Ein god gjennomgang av pedagogiske og organisatoriske sider ved studia ved høgskulen, med diskusjonar på tvers av fagmiljøa, kan gje løft til kjerneaktiviteten Meir studentaktive læringsformer kan gje auka læring Negative konsekvensar Dei fleste pedagogiske tiltaka som inneber effektivisering av ressursbruken vil føra til at kvar student får mindre individuell oppfølging av undervisaren Studentane kan bli mindre nøgde sidan dei fleste set pris på individuell merksemd Ein brei gjennomgang av aktiviteten kan vera arbeidskrevjande 4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå 4.1 Status Avsetningar til strategiske midlar varierer frå avdeling til avdeling Det ser ut til å vera stor skilnad på om eller kor mykje avdelingane og institutta har som frie midlar. Det vert ikkje tildelt eigne strategiske midlar i budsjettet til avdelingane, men mindreforbruk i høve budsjettet på avdelingane vert avsett til strategiske midlar. Elles er det eventuelle akkumulerte overskot frå drift og eksterne prosjekt som kan setjast av til strategiske fou-midlar. Arbeidsgruppa har fått innspel frå avdelingane på korleis dei fordeler sine fou-midlar. Midlane vert fordelt på ulike måtar til ulike føremål: Fou-tid til fagtilsette ut frå stillingskategori, resultat og/eller etter søknad Eigeninnsats i fou-prosjekt Toarstillingar for å stetta minimumskrav til fyrstestilling på utdanningane Stipend for tilsette som skal oppnå fyrstekompetanse/toppkompetanse Utviklingsmidlar for å få nye, yngre tilsette i gang med forsking og publisering Ekstra fou-tid til tilsette som har opparbeidd mykje meirtid, ut frå langsiktig arbeidsplan Reiser i samband med forsking og presentasjon av forsking på konferansar Frå ASF vert det peika på at så langt er det gode erfaringar med tildeling av FoU tid på bakgrunn av resultat. Denne ordninga vart innført i år og det er litt tidleg å konkludere, men det er positive tilbakemeldingar so langt. Det er positivt då det gjer tildelinga føreseieleg og det sparer arbeid med omfattande søknadsprosedyrar. 4.2 Innspel frå arbeidsgruppa Den kortaste vegen til auka publikasjon er sannsynlegvis gjennom konkurranse om søknadsbaserte midlar. Strategisk viktige fagmiljø som treng løft på kompetanse og publisering, må fremjast på annan måte. Her har dei strategiske midlane ei rolle. Arbeidsgruppa meiner dette er viktig: 6

63 Det bør vera strategiske fou-midlar både på institusjonsnivå og avdelingsnivå. Det er viktig å bruka begge nivåa sidan det er konkurranse begge stader, der institusjonsnivået ser heilskapen for høgskulen, og avdelinga ser kva som krevst for å stimulera utdanningar, grupper og individ Retningslinjene for bruk av fou-midlar på avdelingane bør samordnast slik at det vert tydeleg kva som er felles for avdelingane og kva som er avdelingsspesifikt Høgskulen sine overordna prioriteringar bør gjelda: Stetta minstekrav til fyrstestillingar på utdanningane, auka talet fyrstestillingar generelt og auka publiseringa Tett kontakt mellom institusjonsnivået og avdelingsnivået om prioriteringane kan sikra best mogeleg utnytting av midlane 5 Endringar i ressursfordelingsmodellen 5.1 Status Ressursfordelingsmodellen fordeler pengane som høgskulen får frå staten. I 2014 vart det gjort eit større arbeid i HiSF med å utvikla ny modell. Det vart utarbeidd to alternative modellar for fordeling mellom studia og dermed avdelingane, ein «grøn» og ein «lilla» modell. Grøn modell vart vedteken brukt for budsjettet for 2015, med avgrensing til to prosent verknad. Denne modellen fordeler ut frå ein grunnressurs per studiepoeng, Kunnskapsdepartementet sine kategoriar for finansiering av studium, og utteljing for studiepoengproduksjon. Styret vedtok vidare i møte at det skulle lagast konsekvensutgreiing av endra ressursfordelingsmodell. Kunnskapsdepartementet arbeider med ny finansieringsmodell for sektoren. 5.2 Innspel frå arbeidsgruppa Arbeidet med ressursfordelingsmodell må førebuast slik at ein kan laga ny modell så snart den nye finansieringsmodellen for sektoren er klar. Konsekvensar for utdanningane må vera kartlagt før ein konkluderer med korleis modellen skal sjå ut. Arbeidsgruppa meiner vidare at: - Ressursfordelingsmodellen bør halda att strategiske midlar på institusjonsnivå - Dersom avdelingane får mindre pengar fordi ein held att strategiske midlar på institusjonsnivå, bør studietilbodet reduserast. Arbeidsgruppa er med andre ord skeptisk til å bruka «ostehøvelprinsipp» på undervisninga 6 Eksterne inntekter 6.1 Status Det er store skilnader mellom ulike høgskular på nivået av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. HiSF ligg i midt-sjiktet, med om lag den same fordelinga mellom bidrags- og oppdragsprosjekt som gjennomsnittet for statlege høgskular. HiSF har i dag bra nivå på NFR-midlar, men lite på EU-midlar. HiSF har omfattande samarbeid med næringsliv og offentleg sektor, både lokalt og regionalt. Spørsmålet er om det er mogeleg å få meir midlar til fou-satsinga gjennom dette samarbeidet. 7

64 6.2 Innspel frå arbeidsgruppa - HiSF bør samarbeida med andre høgskular og universitet om støttetenester til EU-prosjekt - Det bør arbeidast meir systematisert med å avklara om dagens samarbeidsaktørar og andre kjelder kan ha midlar til forskings- og utviklingsprosjekt - Utnytta eigen kompetanse betre i høgskulen o Det finst gode søknadsskrivarar på høgskulane, og det bør leggjast til rette for at denne kompetansen kan brukast på tvers av fagmiljøa - Det trengs spesialisert administrativ støtte o Halda oversikt over aktuelle finansieringskjelder, søknadstidspunkt og prosedyrar o Hjelpa til med søknader i tett kontakt med avdelingane og fagmiljøa 7 Organisering av fou-arbeidet 7.1 Status Strategisk plan for fou vart vedteken i 2013, og oppdatert i Handlingsplan for fou vart vedteken i høgskulestyret 12. mars i år. Publikasjonspoenga har variert frå år til år, men 2014 skil seg ut med å liggja 30 prosent over førre toppår (2012). Dette kan tyda på at det er satsinga som gjev resultat, men det trengs ein gjennomgang på kva som fungerer godt og kva som bør endrast eller justerast. Når det gjeld administrativt støttesystem, har HiSF vesentleg færre administrativt tilsette, både generelt og knytt opp mot fou, enn høgskular me ynskjer å samanlikna oss med når det gjeld fou. I Handlingsplan for fou for er det vedteke å tilføra nye administrative ressursar til kompetanseprogram, NFR-søknader, EU-søknader og statistikk/ikt-støtte til forskingsprosjektet. 7.2 Innspel frå arbeidsgruppa Strategisk plan for fou bør evaluerast i 2016 for å avdekka kva strategiar og tiltak som verkar godt og kva som bør eventuelt bør endrast eller justerast Alle i undervisnings- og forskingsstillingar bør vera del av ei forskingsgruppe eller pedagogisk forum. Både forskingsgrupper og pedagogiske forum må kunna ha deltaking på tvers av avdelingane Det bør leggjast vekt på å ha gode rettleiarar for forskingsgruppene, fortrinnsvis med fyrstekompetanse/toppkompetanse Positive konsekvensar At alle deltek, kan auka kvaliteten på mange delar av fou-aktiviteten, og føra til at heile høgskulen vert løfta Negative konsekvensar At alle skal delta i grupper og forum, legg beslag på mykje tid Å påleggja dei mest forskingsaktive institusjonelle oppgåver, kan føra til at dei får mindre tid til å forska og publisera, noko som på kort sikt kan gje mindre publisering enn det som elles kunne vore mogeleg 8

65 8 Andre tiltak - Rekruttering og tilsetjing er avgjerande for å heva nivået av fyrstekompetanse i høgskulen. Tilsetjingskriteriene i HiSF bør samordnast. Ein bør òg sørgja for at andre relevante avdelingar får vita om gode folk som har vist interesse for å arbeida i HiSF - Gjennomgang av administrasjonen for å kartleggja kompetanse og tenester, og vurdera om ressursar kan omdisponerast til fou 9

66 Vedlegg 1: Mandat og samansetjing av arbeidsgruppa Oppnemning av arbeidsgruppe - Finansiering av tiltak i Handlingsplan for fou Med bakgrunn i styresak 24/15:Handlingsplan for fou , set rektor ned ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å greie ut korleis målsettingane innan fou og dei konkrete tiltaka i Handlingsplan for fou skal finansierast i budsjetta for åra 2016 til Arbeidsgruppa skal greie ut korleis ein kan frigjere ressursar i organisasjonen slik at Handlingsplan for fou kan følgjast opp. Følgjande punkt skal greiast ut: 1) Arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav Drøfting av innhaldet, forventningane og talet timar som ligg til «23-prosenten» i organisasjonen for å sjå om det kan omdisponerast ressursar som vil gje betre måloppnåing enn dagens system. Dagens 15 prosent til fou, kompetanseheving og fagleg oppdatering vil i hovudsak vere tema for drøftinga, og i kva grad ein skal legge inn resultatkrav på forventa publisering over ein treårs-periode for å utløyse ein slik komponent i fagstillingar. 2) Studieporteføljen ved HiSF Gjennomgang av dagens studieprogram for å sjå på om endringar i dette kan frigjere midlar, eller om det er studium eller valemne som er særskilt dyre å drive som bør reduserast ut i frå ressursomsyn. 3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Organisering av studium og undervisning med sikte på å redusere ressursinnsatsen utan at det går ut over utdanningskvaliteten. Særskilt skal ein sjå på korleis digitale løysingar, blokkundervisning eller meir studentaktive læringsformer kan vere med på å effektivisere undervisninga og redusere ressursbruk til førebuing i fag der dette er eigna. 4) Omdisponere midlar til fou på avdelingsnivå Vurdere korleis fou-midlar på institusjonsnivået og på avdelingsnivået kan utfylle kvarandre enno betre for å stimulere arbeidet med å oppnå dei strategiske målsettingane. 5) Endringar i ressursfordelingsmodellen Vurdere korleis moglege endringar ressursfordelingsmodellen kan frigjere ressursar til tiltaka i handlingsplanen. Arbeidsgruppa skal sjå på korleis satsinga og finansieringa av tiltaka kan knytast opp mot utløysande parametrar i modellen; ei auke i aktivitet og resultat på styrande parameter bør utløyse ei større ramme for midlar til kompetanseheving, fou og internasjonalisering, og vice versa. 6) Eksterne inntekter Vurdere moglegheiter for å finne ekstern delfinansiering av tiltaka for å auke kompetanse, fouresultat og internasjonaliseringsaktiviteten ved høgskulen. Ein vil særskilt utfordre regionale samarbeidspartnarar i næringslivet til å støtte opp om satsinga. 7) Organisering av fou-arbeidet Vurdere organiseringa av forskingsgrupper, satsingar og støttesystem for å få mest mogleg ut av midlane blir brukt til fou ved HiSF. Det skal vurderast korleis kompetanse og kapasitet i det administrative støttesystemet bør tilpassast auken i fou-aktivitet. 10

67 Arbeidsgruppa får følgjande samansetning: Representant for Avdeling for lærarutdanning og idrett: Representant for Avdeling for samfunnsfag: Representant for Avdeling for helsefag: Representant for Avdeling for ingeniør- og naturfag: Representant for Forskarforbundet: Representant for Utdanningsforbundet: Representant for Sjukepleiarforbundet: Representant frå Økonomiseksjonen: Arbeidsgruppa vert leia av: Sekretær for arbeidsgruppa er: Aud Marie Stundal Unni Aasen (vara Geir Breidablikk) Sara Osland (vara Dagrun Kyrkjebø) Joar Sande (vara Jacob Yde) Frode Fretland Mari Engesæter Joanna Galek Ellen England Unni Aasen Tone Skjerdal 11

68 Vår dato Vår referanse / Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Randi Skår, tlf. 1 av 2 Seksjon for utdanning Postboks SOGNDAL Tone Skjerdal AHF - Høyringsinnspel finansiering av handlingsplan for FoU Viser til brev dagsett 9.juni 2015 der ulike høyringsinstansar ved HiSF er invitert til å kome med innspel til finansiering av handlingsplan for FoU. Ved Avdeling for helsefag har vi drøfta forslaga i rapporten frå arbeidsgruppa i leiarmøte og personalmøte. Tone Skjerdal deltok på personalmøtet den 11.august og gav ei innleiing om arbeidsgruppa sine forslag. Vi såg det som mest hensiktsmessig å konsentrere høyringa om punkt 1 og 3 i rapporten. Personalet fekk difor i oppdrag å sjå særskilt på punkta som omhandla arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav, og korleis ein kan planlegge meir effektiv og mindre kostnadskrevjande undervisning. I tillegg skulle dei gi generelle kommentarar. «23-prosenten» Arbeidsgruppa foreslår to alternative løysingar til korleis ein kan frigjere friske midlar til å gjennomføre satsingane i handlingsplanen for FoU gjennom reduksjon av «23-prosenten». Denne arbeidstida er i dag fordelt med 15 % fagleg oppdatering/fou og 8 % administrativ tid. Når det gjeld 15 % tid til fagleg oppdatering/fou, så er tilbakemeldinga frå AHF at det først og fremst bør vere ei lik tolking og ein lik praksis når det gjeld definering av kva denne prosenten skal innehalde. Fleire framhevar behovet for å ha ein prosentandel i stillinga som kan definerast som fagleg oppdatering. Undervisninga i profesjonsutdanningar spenner om eit breitt felt og det er lite høve til å spesialisere seg kun innan nokre fagfelt. Mange av dei tilsette må undervise innan fleire tematikkar og på fleire utdanningsnivå (bachelor, vidareutdanning, master), og undervisningsområda kan variere år for år. I tillegg blir halvparten av studiet i bachelor i sjukepleie gjennomført i praksisfeltet og dette krev moglegheiter for fagleg oppdatering. På ei anna side er det ved AHF stor vilje og stor aktivitet og kreativitet knytt til å utvikle undervisnings og læringsmetodar på ulike læringsarenaer (teoriundervisning, sjukepleiesenter, praksisfelt), og for å drive pedagogisk utviklingsarbeid er 15-prosenten viktig å ha som eit tillegg til eller som erstatning for tildelt FoU-tid. Det er med dette for eit fleirtal av dei tilsette ved AHF viktig å presisere at det er ynskjeleg å behalde tid til fagleg oppdatering i undervisningsstillingar. Dei fleste er også positive til ei form for planlegging av og rapportering på 15-prosenten, og at ein på den måten kan få ei best mogleg utnytting av tidsressursen for den einskilde og for avdelinga samla sett. Planlegging krev også ei form for rapportering på bruken av tidsressursen, og tilbakemeldinga er at både planlegging og rapportering bør ha ei enkel form. Planlegging kan til dømes inngå i årlege medarbeidersamtaler. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Svanehaugvegen 1 post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

69 Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 av 2 Vår dato Vår referanse / Slik AHF ser det så ligg den reelle auken i FoU-aktivitet i forslaget om å redusere frå 8 til 6 % administrativ tid. Dette krev samstundes at ein må revidere både antal møter og innhald i møter som den einskilde pliktar å delta på. Samstundes er nokon skeptiske til reduksjon i administrativ tid av same årsak som nemnt ovanfor, nemleg at arbeidet særleg i bachelorutdanninga er av ein slik karakter at det krev mykje logistikk og administrasjon, og at dette kjem i tillegg til møteverksemda. Dei 2 % som blir frigjort ved ein reduksjon av administrativ tid kan nyttast til FoU-tid eller FoU-satsingar som alle kan ha høve til å søke på. I tillegg er det viktig at denne ressursen også blir fordelt til dei som påtek seg ekstra administrativt arbeid, noko som også ligg i arbeidsgruppa sine forslag. Pedagogisk arbeidstid Betre utnytting av den tida som er sett av til undervisning kan gjere til at den einskilde får større mulighet til å bruke den tida som er sett av til FoU-arbeid. Det kan også kanskje gjere det mogleg å sette av bolkar med FoU-tid, og ein kan lettare oppnå resultat for eksempel når det gjeld publikasjonar. Arbeidsgruppa kommenterer at det blir nytta ulike faktorar når det gjeld forelesingar og rettleiing ved avdelingane i høgskulen. Dette er også personale ved AHF si oppfatning, og det blir framheva at høgskulen bør tilstrebe meir likskap i faktorberegningane når det gjeld undervisning på same utdanningsnivå. I tillegg bør det vere lik praksis når det gjeld detaljeringa i arbeidsplanane for den einskilde tilsette. Når ein ved AHF oppfattar at ein opererer med lågare faktor-beregning på undervisningsaktivitetar, så kan det også forklare behovet for å bruke av tida til fagleg oppdatering til å planlegge og gjennomføre undervisning. Det er skepsis mot å innføre tiltak som kan svekke kvaliteten og det gode ryktet, men samstundes er det åpenhet for å tenke meir effektivisering. Av forslag her er å nytte studentassistentar i undervisninga, til dømes i sjukepleiesenteret, vidare at ein kan utnytte potensialet innan digitale læringsformer og læringsstøttesystem betre. Praksisoppfylgjinga blir også nemnt som eit område som kan utviklast og forbetrast. Generelle kommentarar Dei føreslegne tiltaka som angår den einskilde sin arbeidssituasjon vil sannsynlegvis monne for lite i den store satsinga i handlingsplan for FoU. Ei tilbakemelding frå AHF er at det er vanskeleg å ta stilling til forslaga i høyringa så lenge det ikkje føreligg konsekvensberegningar. Vidare kommenterast det at det bør sjåast på studieporteføljen i høgskulen for å kunne gjere ei stor nok inntening til å dekke kostnadane i FoU-satsinga. Eit forslag er også at ein gjere innsparingar på administrative kostnader som rekvisita, lisenser og avisabonnement. Konklusjonen i høyringa frå AHF er at ein ved endringar som gjeld tilsette si undervisnings- og forskningstid må ta omsyn til variasjonen i undervisningsaktivitet i ulike utdanningar samstundes som ein må tilstrebe likhet når det gjeld forventningar til arbeidstid på område som kan samanliknast. Med helsing Randi Skår

70 Høyringsinnspel, finansiering av handlingsplan for FoU Avdeling for Lærarutdanning og Idrett Wiggo Hustad, dekan Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI) har handsama framlegget til tiltak for å dekke finansieringa av auka satsing på FoU ved å samle faggruppeleiarane til felles gjennomgang av framlegget, samt at faggruppeleiarane har hatt drøftingar i eigne faggrupper. Innspela frå faggruppene har hatt ei første systematisering av dekan. Den samla leiargruppa ved ALI har deretter drøfta uttalen i fellesskap. Bakgrunn ALI har i høyringssvar datert om handlingsplan for FoU gjeve si støtte til handlingsplanen og ambisjonane den uttrykker. Her peiker ein likevel på det faktum at organiseringa og innrettinga av FoU vil kunne gi negative endringar i tildelinga av FoU-midlar til ALI, om denne organiseringa ikkje tek omsyn til at det er skilnader på FoU i profesjons- og disiplinfaga. ALI peikte alt da på at finansieringa av satsinga vart utydeleg. Styret nedsette ei arbeidsgruppe for å greie ut nærmare finansieringsspørsmålet. Det er framlegget frå denne gruppa vi no er bedne om å vurdere og gje tilbakemelding på. Generelt Arbeidsgruppa fekk i oppdrag å greie ut sju punkt. Arbeidsgruppa peiker sjølv på at dei har nytta mest tid på punkt 1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si arbeidstid med resultatkrav. Det er naturleg at også dei fleste av høyringsinnspela er mest omfattande på dette punktet. På ALI har det vore ei nokså unison oppfatning av at problemstillingane er viktige og kjenneteikna av komplekse samanhengar. Vi har registrert ei viss otte for at ein ikkje har teke seg nok tid til å sjå nærmare på desse. På den andre sida er det ei like stor velvilje til å bidra til at FoU-verksemda får auka omfang gjennom både bidrag frå den einskilde og gjennom kollektive tiltak. I det følgjande går vi gjennom dei oppfatningane som er framkomne frå ALI sine faggrupper i den rekkefølgja mandatet til arbeidsgruppa var gjeve: 1) Arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav Det er brei semje ved ALI om at det er rimeleg at tidsbruken vert rapportert, men at denne rapporteringa ikkje må bli eit tidssluk i seg sjølv. Slik rapportering gjeld både administrasjonstid (8%), ordinær tid til FoU (15%) og til FoU-tid utover 15-prosenten. Fleire peiker på at det er uklåre definisjonar av kva som fell innunder ulike oppgåver, noko som må rettast opp om ein innfører skarpare mål. Det vert også avdekka noko ulik praksis, både med omsyn til kva ein legg i FoU og korleis ein disponerer administrasjonstida (8%). Så langt ser det ut til at denne ulikskapen har tilhengarar, både mellom dei som blir mest belasta med administrative oppgåver og mellom dei som klarer å unngå å fylle administrasjonstida med administrasjon. 1

71 Om ein skal justere i fordelinga mellom administrasjonstid og FoU-tid, er oppfatningane noko ulike. Men det ser ut til å vere ei viss semje om at det er rom for å redusere administrasjonsprosenten noko. Usemja er korleis ein skal disponere denne frigjevne tida. Nokre peiker på at det er viktig at ikkje alle desse ressursane vert frigjevne til forsking, men at dei som tek eller blir pålagde auka administrasjonsbør som følgje av ei slik omlegging, må få tildelt ressurs som dekker den auka belastninga. Ved ALI er det såleis ikkje full semje om at ein eventuell reduksjon frå 8 til 6 % administrasjonstid automatisk vil frigje 2 % til auka FoU tid. Leiargruppa ved ALI har konkludert med at det er tilstrekkeleg semje om å kutte administrasjonsprosenten frå 8 til 6%. Det er ei forventning frå leiargruppa at kriteriene for bruk av auka FoU-ressurs (2%) må ut på høyring i avdelingane. 15% til FoU har vore gjeve flatt til alle. Vi har registrert at det faktum at ein har ein slik flat sats vert oppfatta å ha positiv innverknad på kandidatar som vurderer å søkje stilling her. ALI er samd i at FoU-tid må rapporterast på ein tilstrekkeleg måte, og at oppfølging av «flat» FoU-tid er like viktig som oppfølging av ekstra tildelingar. Leiargruppa ved ALI peiker på at manglande rapportering må ha konsekvens. Slik konsekvens skal vere kjent. Det er visse som har peika på at det også er råd å drøfte praksisen med flat sats nærmare. Her kan fleire behov peikast på: Nytilsette med ekstra behov for FoU-tid for å utnytte publikasjonssjansar like etter disputas, nytilsette med mastergrad som treng mest tid til undervisningsførebuing, tilsette med lite forskingsambisjon men som vil undervise meir. Leiargruppa ved ALI vil oppmode om at ei tek nærmare opp til drøfting å etablere ein trappemodell 1 for å imøtekomme ulike behov, som vist i figuren under: 1 Prinsippskisse utan omsyn til prosentar 2

72 Leiargruppa ved ALI opnar opp for å drøfte flat prosentsats for FoU vidare. Dette må også sjåast i samanheng med korleis tida til undervisning (77%) vert oppfatta, i dette faktorberekningane. Auka grad av søknadsbasert FoU-tid ser vi på som ein mogeleg veg å auke forskingstrykket. Ein slik konkurranse kan ikkje introduserast utan at gode støttesystem er på plass. Leiargruppa ved ALI meiner at slike støttesystem inneber gode mentorordningar, innarbeidde medarbeidarsamtalepunkt om dette og styrking av FoU-rettleiarfunksjonen for dei med 1.stilling. I det vidare arbeidet er det naudsynt å klårlegge kva ein legg i forsking, utvikling og administrasjon. Slik vi vurderer dette, vil det ikkje vere råd å føre ein felles diskusjon utan at ein etablerer semje om kva ein legg i orda. Men for å kunne gjere denne diskusjonen fullstendig må ein også trekke inn undervisning 2. I høyringsrunden registrerer vi brei semje om at det vert gjeve framifrå undervisning, og at 77% ikkje må endrast. Det er noko uklårt om det er prosenttalet, eller kva ein oppfattar å inngå i omgrepet undervisning, ein har uvilje mot å endre (dette vert drøfta vidare i pkt 3). 2) Studieporteføljen ved HiSF Faggruppene har i liten grad kommentert dette punktet. Det vil vere nyttig i eit utgreiingsarbeid om studieporteføljen å bruke tal frå underlagsmaterialet som vart innhenta i samband med Finansieringsutvalet 3 3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Det er brei semje om at 77-prosenten syner att som god undervisning. Dei fleste ser ut til å meine at denne bør «fredast». Som vist til i pkt 1 og vedlegget er det truleg også her noko ulike oppfatningar knytt til forståinga av kva som vert forventa innafor undervisning. Dei som har kommentert på dette er samde med arbeidsgruppa i at ein må sjå nærmare på innhaldet, og i kva grad det er råd å etablere lik faktorberekning på tvers av avdelingane, samt finne ut nærmare kor mykje av undervisningsressursen som vert nytta til administrasjon av emne. Det er grunn til å tru at endringar av faktor vil bli møtt med motstand. Somme grunnar er rimelege, andre ikkje. Men det er ikkje råd å finne ressursar til FoU av særleg omfang utan å sjå på dei ressursane som vert lagt inn i undervisningstida. Det er også peika på at tilsette med ulik fartstid vil ha ulike behov for å førebu 2 Eit utkast til omgrepsforståing er lag ved

73 undervisning. Ein kunne sjå føre seg ein «trappemodell» der ein tilsett etter td tre år får mindre førebuingstid enn som nytilsett. Det ser også ut til at den omgrepsgjennomgangen vist til i pkt. 1 gjeld også her. Det som for somme er naturleg førebuing til undervisning, er for andre dekt av tid til FoU. I kva grad dette er omfattande veit vi ikkje. Vi vil med støtte i nokre av kommentarane frå faggruppene peike på at ord som effektiv undervisning er problematisk. Kvar er målepunktet, er det karakterar på eksamen, eller dugleik i jobben som tel? Når det gjeld kostnadane er det høgst sannsynleg at samansetjinga av kostnadane vil endrast over tid, men det er naudsynt med ei nærmare drøfting av kva som vert dyrare og kva som kan bli billegare. Leiargruppa ved ALI ser trong for gjennomgang av faktorberekningane, og oppmodar om at dette vert gjort for heile institusjonen. 4) Omdisponere midlar til fou på avdelingsnivå Av dei som har kommentert dette er haldninga at det bør vere ei tett oppfølging av dei som mottek midlar og at tildelingsprosessen må vere transparent. Vi ser innspela frå arbeidsgruppa som gode, men at ein treng god prosedyre ved konkurranse om tildeling. Det er viktig at grunnutdanningane ved ALI får reelle rammer til å styrke forskingsdelen av arbeidet. Å etablere prioriteringsmekanismar på avdelingsnivå for små forskingsressursar, er lite økonomisk. 5) Endringar i ressursfordelingsmodellen Svært få har kommentert på dette. Ei generell haldning er at utdanningar som høgskuleleiinga vurderer å vere særskilt viktige også må få ressursgrunnlag til å halde oppe og helst auke kvaliteten. Innrettinga av midlar på institusjonsnivå må ivareta den gode forskaren si utvikling, men dette må skje på måtar der forskinga har direkte relevans for grunnutdanningane. Leiargruppa ved ALI vurderer dette som å vere ei eiga sak som treng eiga saksutgreiing. 6) Eksterne inntekter Svært få har kommentert på dette. Kampen om eksterne fou-midlar er tøff. For å nå fram må ein sette av timeressursar til førebuing av søknader. I tillegg må ein sjå på dette som ein eigen sjanger. Det framstår som uklårt korleis HISF overvakar eller tek i mot førespurnader om forskingsoppdrag, og om det er etablert mekanismar for å prioritere mellom ulike oppdragstypar. All den tid visse oppdragsgjevarar er meir poenggivande, må ein sikre seg at det finst kapasitet når desse ønskjer prosjektsøknader/-tilbod. Leiargruppa ved ALI rår til at det vert etablert ei rolle som overvakar av forskingsprogram og oppdragsutlysingar. Denne skal med utgangspunkt i kjennskap til avdelingane og faggruppene grovsortere førespurnader, før desse vert sendt til vurdering i avdeling/institutt for endeleg vurdering. Vi oppmodar om at det vert etablert prosedyre for dette. 7) Organisering av fou-arbeidet Dette spørsmålet er i berre liten grad drøfta i faggruppene. Det er semje om at etablering av forskingsgrupper og pedagogiske forum er gode ambisjonar. 4

74 Leiargruppa har drøfta ein mogeleg modell der ein oppmodar alle om å «merke» seg sjølv til ei forskingsgruppe/forum, med utgangspunkt i eigne faglege mål og institusjonelle prioriteringar. Ved å gjere seg sjølv heimehøyrande i ei slik gruppe vil ein kunne sikre at alle tek del i sentrale forskingsoppgåver, og at manglar/utviklingsbehov enten i metode eller disiplinfag vert løyst med minst mogeleg ressursbruk. Vi er usikre på kva krav vi skal setje til etablering av slike grupper. Men det bør vere minst 5 personar i kvar gruppe, og dei må kunne ta ansvar for seminar eller td bidrag til avdelingsvise eller institusjonelle formidlingsarenaer jamleg. Ein (ekstrem-)variant er å opne opp for at dei beste gruppene konkurrerer som kandidatar til strategiske programgrupper ved neste programperiode for strategiske utviklingsmidlar. På tvers av slike grupper bør ein syte for at alle har ein tilstrekkeleg kunnskap om variasjon i metodefaglege tilnærmingar, slik at det ikkje vert kunnskapen om ei metodisk tilnærming som avgjer kva typar problemstillingar som vert fokusert på. Organisering av FoU-arbeidet har klåre tangeringspunkt inn mot personalansvar og HR-funksjonen. For å løfte FoU-arbeidet er det viktig at ein i samtalar om medarbeidarutvikling har ei sams institusjonell forståing av kva den einskilde kan legge i omgrepa forsking og utvikling, og at ein har gode mekanismar for å følgje opp den einskilde sitt arbeid for å nå avtalte mål. 5

75 Vedlegg: Kva er forsking og utvikling? Forsking og utvikling er mellom kjerneoppgåvene til norske utdanningsinstitusjonar, og er slege fast i U&H-lova 1-1. Det vil føre for langt å gå inn i ei full drøfting her, men vi vil peike på at det er viktig at denne drøftinga vert gjort, sidan oppfatningane er så ulike av om kva som fell innafor kjerneoppgåvene. Utgangspunktet for ei slik drøfting er knytt til kunnskapsomgrepet, korleis kunnskap vert skapt, med kva metodar, og korleis ein deler dette med forskarsamfunnet. Vi 4 vil råde til at ein deler setningen «forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid», slik at det ein skal drive med vert forstått som: a) Forsking b) Faglig utviklingsarbeid c) Kunstnerisk utviklingsarbeid Da kan ein spørje om det ein nyttar FoU-tida til fell inn under ein av kategoriane. Ei vidare operasjonalisering av omgrepa vil syne at forsking er eit systematisk arbeid for å oppnå auka kunnskap. Det springande punktet er «systematisk», det vil seie metodisk og med fullt høve til innsyn (og eventuell kunne etterprøvast) og at den nye innsikta bidreg til å auke kunnskapen på eit gitt område. HISF driv lite grunnforsking, og skal heller ikkje drive mykje med det. Her skal forskinga vere anvendt. Også anvendt forsking skal vere original, men til skilnad frå grunnforskinga skal den rettast mot praktiske formål og bruksområde. Kort sagt vil forsking ved HISF kunne oppfattast som utvikling av ny kunnskap for konkrete bruksområde, på ein vitskapleg måte. Fagleg (og kunstnarleg) utviklingsarbeid har sin heilt legitime plass i vår type verksemd. Den skil seg frå forsking ved at den er ei systematisk verksemd som med støtte i forsking og praktisk erfaring er retta mot framstilling, forbetring eller innføring av nye produkt eller prosessar. Det ligg i dette at også utviklingsarbeidet skjer på ein systematisk måte og at det presumptivt skal endre til det betre. Det betyr at den som driv utviklingsarbeid må kjenne til forskingsfronten og ikkje slepp unna å dokumentere prosess og utfall. 4 Inspirasjon henta frå notatet «Utdanning i endring nye muligheter for FoU + Utdanning», UHR mars

76 1 Til HiSF Frå Avdeling for Ingeniør og Naturfag Høyring på rapport frå arbeidsgruppa sin rapport om finansiering av handlingsplan for FoU 1 Generelle innspel Vi har forstått premisset for høyringa til å kome med innspel basert på at det ikkje finst friske midlar til denne satsinga, men at endringar må skje gjennom omprioriteringar og omorganisering av vår forsking, undervisning og administrasjon. AIN meiner at FoU er ein særs viktig del av vårt samfunnsoppdrag og eit svært viktig fundament for at HiSF skal kunne bestå som sjølvstendig institusjon og at dei ulike fagmiljøa skal blomstre. FoUgenererer mindre ressursar enn utdanning som er den viktigaste grunnsteinen i høgskulane sitt virke. FoU er likevel svært viktig som utoverretta aktivitet mot regionale og nasjonale aktørar og sikrar vår legitimitet som institusjon. På sikt er det også det viktigaste fundamentet for å sikre god utdanning, både gjennom innhaldet i undervisninga og for å vera attraktive nok for å rekruttere personell, dvs fagpersonar som ønskjer både å undervise og forske. Delar av miljøet på AIN er mellom dei mest produktive forskingsmiljøa på HISF. Vi meiner at mesteparten kjem gjennom godt kvalifiserte tilsette med høg andel av professorar og doktorgrader, men også gjennom korleis vi har valt å organisere undervisninga på Institutt for Naturfag og har halde administrasjonskostnader for heile AIN på eit minimum. Meir ressursar til forsking kan grunnleggande sett kome gjennom 1) friske midlar intern eller eksternt, 2) meir pengar frå myndigheiter eller 3) gjennom omprioriteringar intern. Friske midlar, der ein sikrar at ein får redusert undervisningslast («77-prosenten»), er altså ikkje aktuelt i denne høyringa. Difor kan punkt 3 bli enno viktigare: Omprioriteringar til fordel for FOU. I tillegg er det viktig å vurdera grep på organisering som sikrar meir samanhengande tid til forsking. Dei fleste som driv med forsking nemnar dette som ein av dei viktigaste faktoren for å lukkast og god forskingsleiing må ha med tiltak på dette feltet. Meir tid kan sikrast gjennom smart organisering av undervisning og minimering av administrasjonskostnader. AIN meiner at arbeidsgruppa ikkje har teke den prinsipielle debatten om korleis å få god FoUproduksjon langt nok og vi utfordrar vi HiSF-styret til å ta denne debatten. 1 Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) har nytta FoU-utvalet som rådgjevande organ og deretter gjeve fagtilsette mulegheit til å kome med innspel til eit høyringsutkast. Institutt for Naturfag har mest tradisjon for FoU-produksjon og ein del av innspela er difor basert på erfaring frå dette instituttet. Dekan ved AIN (underteikna) vil difor poengtere at det kan vera noko ulik meining om ein del av innspela våre, men at ein har forsøkt å balansera ulike omsyn.

77 2 AIN meiner vidare at fagtilsette med doktorgrad, samt anna førstekompetanse, er fundamentet for mykje og god FoU-produksjon ved HiSF, anten gjennom eigenproduksjon eller rettleiing av PhDstipendiatar. Tilsette med doktorgrad er dei einaste som har ein formell forskarutdanning, men desse er tilgodesett med svært liten ekstra FoU-tid i dagens system samanlikna med dei som ikkje har doktorgrad. Tilsette med formell forskarutdanning er ikkje nemnt med eitt ord i rapporten. AIN er kritisk til at eit så opplagt fundament for å sikre god FoU-produksjon ikkje er vektlagt. Under følgjer innspel til kvart einskild punkt i rapporten som underbygger det som står her i generelle innspel. Punkt 1 Arbeidsplan Dersom ein ønskjer å finne meir ressursar internt til FoU-satsinga betyr det at ein må bruke ressursar frå 23-prosenten. AIN meiner at det er muleg at forslaget om å gje tilsette færre faste timar til administrasjon (t.d. frå 8 til 5 %) og færre faste timar til FoU-tid (t.d. frå 15 % til 10 %) kan vera ein veg å gå. Kutt i møte- og administrasjonsdelen kan vera eit viktig signal for å synleggjere våre prioriteringar av fagleg aktivitet. Slike kutt må følgjast av ein ytterleg profesjonalisering og effektivisering av møteverksemd og administrative tenester. Men: om det er eit effektivt grep å omfordele delar av denne 23-ressursen er likevel usikkert, og vi saknar eit betre analytisk grunnlag for ei slik avgjersle. Dette kunne vore ein oversikt over tiltak og erfaringar som institusjonar ein har vore i kontakt med har gjennomført (jf fotnote 2 i rapporten) og kva dette har ført til når det gjeld utviklinga av publiseringspoeng samanlikna med HiSF. Når det gjeld omprioriteringar så er det sannsynleg at meir tid til forsking for tilsette med forskarkompetanse i HiSF er det som kan løfte forskingsproduksjonen vår vesentleg. Dette kan også vera ei gulrot for tilsette utan doktorgrad til å følgje ei forskarutdaning. Sjå også punkt 5, Ressursfordelingsmodellen. AIN er svært skeptiske til tiltak som medførar auka rapportering og administrasjonskostnader då dette vil dra ressursar bort frå sjølve FoU-produksjonen som må vera fokuset i ein institusjon med avgrensa ressursgrunnlag som HiSF. Den einaste rapporteringa for FoU som HiSF treng er rapportering til det nasjonale systemet Cristin. Vi meiner likevel at dekanane ved avdelingane, i samarbeid med Viserektor for FoU, FoU-utvala og andre leiarar, bør få eit auka ansvar for å følgje opp dei einskilte fagtilsette når det gjeld forsking, gjerne med ein slags ein slags personleg handlingsplan for FoU. Dette kan vera med å sikre spesielt at dei med svak FoU-produksjon får eit auka fokus. Dette kan gjerast på ein slik måte at ein ikkje får auka administrasjonskostnader og rapportering, t.d. ved eit årleg møte mellom dei dekanane og Viserektor for FoU for å summera FoU-året, lære av kvarandre og diskutere vegen framover. Punkt 2 Studieporteføljen Masterutdanningar utgjer eit viktig steg for å sikre at studentar tek meir aktiv del i FoUproduksjonen og for at vi kan også kan rekruttera våre studentar inn til stipendiatstillingar på HiSF eller eksternt, noko som vil gjere oss meir attraktive som samarbeidspartnarar. Alle miljø på HiSF med høg forskarkompetanse bør på sikt ideelt sett vera del av eit undervisningsmiljø som har ein

78 3 masterutdanning fordi masteroppgåver ofte har eit forskingsfokus. Dekan ved AIN har sjølv erfaring med at masteroppgåver kan leia til publisering. Rettleiing av masterstudentar vil vera med å sikre fagleg utfordring og utvikling for HiSF sine fagtilsette. Masterutdanningar er ikkje nemnt i rapporten. Punkt 3 Effektivisering av undervisning Dette er det viktigaste punktet for å lukkast med FoU-satsinga utan å omprioritera ressursar frå 23- prosenten. Det som er viktig for mange forskarar er å sikre meir samanhengande tid til forsking og undervisningsfrie periodar 2. Ein enkel måte å gjere dette på for heile HiSF er å innføre ei anna form for oppdeling av studieåret som sikrar forskingsaktive tilsette periodar heilt utan undervisning. Ein modell som er vanleg i andre land er trimestermodellen, der året blir delt opp i tre faste einingar (såkalla trimester på 20 studiepoeng, dvs 14 veker) der ein underviser to 10 poengs emnar parallelt. Studieretningane kan også dele opp året i kortare periodar, slik det har blitt gjort ved Institutt for Naturfag ved AIN i mange år, i såkalla blokker (10 poengs periodar på 7 veker) med eitt fag om gongen. Kva som passar best vil variera mellom ulike institutt, men trimestermodell og blokkundervisning er kompatible. Ved Institutt for Naturfag har ein gjennom denne form for organisering av undervisning sikra at fagtilsette har periodar heilt utan undervisning og dette er heilt fundamentalt for å sikre god forsking og utvikling for mange. Om tilsette faktisk underviser 77, 70 eller 59 % er sannsynlegvis av mindre betyding enn om dei har samanhengande tid til forsking. AIN meiner at trimestermodellen kan fungere godt for heile HiSF og frigjere samanhengande tid til meir forsking. Det er også viktig at Institutta sikrar effektiv og oversiktleg arbeidsplanlegging slik at tilsette tidleg har oversikt over når dei har undervisningsfrie periodar. Dette er viktig for å kunne planlegge forskingsaktivitet, reiser og samarbeid med andre. Punkt 4 Omdisponera midlar til FoU på avdelingsnivå Institutt for Naturfag har i mange år hatt ein modell for utdeling av FoU-ressursar som svarar til det som blir skildra i rapporten for ASF (jf vedlegg 2), altså ein del som er prestasjonsbasert og ein del strategisk. Den prestasjonsbaserte delen er ganske enkel og tildeler etter ein gjennomsiktleg modell ekstra ressursar (dvs. frikjøpsressursar) til tilsette som produserer forsking. Systemet er enkelt og med lite administrasjonskostnader, og gjev m.a. utteljing både for fagfellevurderte publikasjonar (også året før ein blei tilsett) og formidlingsbidrag. AIN føreslår at Naturfags-/ASF-modellen bør bli felles for HiSF. Den prestasjonsbaserte komponenten bør vera substansiell fordi det då vil lønne seg å vise til god FoU-produksjon. Det kan så bli opp til kvar avdeling korleis ein vel å innrette den «strategiske komponenten». Til dømes vil nokre fagmiljø føretrekke at ein har eit søknadsbasert opplegg som er med å strukturere dei tilsette sin FoU-aktivitet, medan andre miljø kanskje vil føretrekke å bruke den strategiske komponenten til å bygge opp visse miljø. Punkt 5 Ressursfordelingsmodellen AIN meiner at FoU må prioriterast og lønnast meir gjennom ressursfordelingsmodellen. 2 Undervisningsfrie periodar= periodar utan vanleg klasseromsundervisning, sjølv om rettleiing av bachelor- og masteroppgåver vil måtte skje.

79 4 Dette kan gjerast gjennom at A) tilsette med doktorgrad og anna førstekompetanse får meir tid til forsking; eller B) at ein større del av FoU-ressursane til avdelingane blir prestasjonsbasert (jf punkt 4 om avdelingsvise modellar) slik at det lønner seg meir for avdelingane å produsere forsking enn i dag. A vil kunne medføre høgare forskingsproduksjon direkte og som ein motivasjon for fleire tilsette til å følgje eit doktorgradsløp som i seg sjølv er ei av dei viktigaste faktorane for forskingsproduksjon. B vil også stimulera avdelingane til å fokusere meir på FoU enn i dag. Utfordringa med prestasjonsbasert tildeling (B) er at ein må lage ein modell som er tilpassa dei ulike fagtradisjonane. Omfordeling basert på stillingstype (A) vil såleis vera å føretrekke, er fri for administrasjonskostnader og har ein tradisjon i HiSF ved at Professorar per dags dato får meir tid til forsking. Ved ei slik omprioritering må ein ta omsyn til at studiar skal sikrast nok ressursar, men AIN meiner at denne omprioriteringa må til dersom ein på lang sikt skal sikre at vi produserer god forsking og skal vera attraktiv som arbeidsgjevar. Punkt 6 Eksterne inntekter Eksterne inntekter er heilt sentralt for å sikre god FoU-produksjon. HiSF kan likevel ikkje basere seg på eksterne inntekter som eit strategisk grep for å få betra FoU-produksjonen generelt, då slike inntekter naturlegvis vil variera over tid, og spesielt for dei relative små FoU-miljøa ved HiSF. Konkurransen både nasjonalt og internasjonalt er hard og vi må sikre at vi kan delta i gode søknader. Vi bør vera med i konkurransen regionalt og nasjonalt (Forskingsrådet) og der vi har særskilde miljø og kontaktnettverk kan vi kanskje lukkast internasjonalt også. At HiSF sjølv skal dra lasset i EUsøknader vil krevje store ressursar, men vi må sikre at fagtilsette får mulegheita til å prioritera nasjonale og internasjonale nettverk som gjer oss attraktive og aktuelle som deltakarar i slike søknader. FoU-ressursar må stillast til råde for avdelingane for å sikre slik aktivitet blant dei fagtilsette, m.a. til auka reiseaktivitet og frikjøp frå undervisning ved søknadsskriving. Punkt 7 Organisering av FoU-arbeidet AIN er positive til at alle tilsette bør få mulegheit til oppfølging og tilhøyre eit fagmiljø som har fokus på forsking. AIN ønskjer ikkje at vi skal lage nye strukturar som krev meir administrasjon og møter, men at vi bør utnytte faggruppestrukturen til både Utdanning og FoU. Faggruppene bør få FoU som eit sjølvstendig oppdrag frå avdelingane og dette kan aktivisera også tilsette som har liten forskingsproduksjon. Grupper utanom dette bør avgrensast til prosjektbaserte grupper (ved større ekstern finansierte prosjekt) eller at ein har Forskingssenter, t.d. mellom faggrupper intern på HiSF eller i samarbeid med eksterne aktørar slik som Vestlandsforsking eller Helse Vest o.l. Sogndal 1. september 2015 Stein Joar Hegland Dekan v/avdeling for Ingeniør og Naturfag

80 Vår sakshandsamar Mari Husabø notat 1 av 4 Vår dato Vår referanse / Til Tone Skjerdal Høyringsfråsegn frå ASF til finansiering av handlingsplan for fou Me vil i denne fråsegna samanfatta dei viktigaste innspela frå Avdeling for samfunnsfag til rapporten frå arbeidsgruppa som skulle greia ut korleis målsetjingane innan fou og tiltaka i Handlingsplan for fou skal finansierast. ASF meiner arbeidsgruppa har gjort ein god jobb, særleg med tanke på mandatet til gruppa, og tida dei hadde til rådvelde. Den vedtekne handlingsplanen for fou signaliserer ei storslagen styrking av fou-arbeidet ved høgskulen, og vil krevja store ressursar. Det er viktig å understreka, slik ASF også signaliserte under høyringsrunden for sjølve handlingsplanen, at styrking av fouarbeidet ved HiSF først og fremst må skje gjennom tilførsel av friske ressursar. 1) Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav Dette punktet heng nært saman med arbeidsplanlegging og medarbeidarsamtalar. Like viktig som meir tid til forsking er ei organisering av arbeidsveka som sikrar samanhangande tid til forsking. Målretting av den tilsette sin tidsbruk bør tematiserast i medarbeidarsamtale med instituttleiar (personalansvarleg), og større krav til dokumentasjon av, og planar for, all fagleg oppdatering og fou-arbeid (inkludert 15-prosenten) kan vera eit verkty i planlegginga. Som rapporten seier, kan det å setja søkjelys på desse aktivitetane i seg sjølv føra til auka aktivitet. Krav om dokumentasjon må likevel ikkje bli så omfattande at ein lagar eit byråkrati med mykje rapportering. Eit meir medvite forhold kring tidsbruk til møteverksemd bør vera eit mål for heile institusjonen, til liks med medvite forhold til organisering og effektiv administrasjon. Å setja søkjelys på dette, og skapa ein kultur for medvit kring tidsbruk er også her viktigare enn søkjelys på prosentar og teljing. Meir detaljstyring og rapportering i seg sjølv er uynskt både når det kjem til bruk av fou-tid og møte-og administrasjonstid. Fleksibilitet er viktig både for dei einskild tilsette og mellom institutt og avdelingar med ulik organisering og ulike utfordringar. Det vert elles viktig å få fram at deltaking i råd og utval er meritterande, og kan nyttast inn i opprykkssøknadar. 2) Studieporteføljen ASF er samd i vurderinga til arbeidsgruppa. Endringar i studietilbodet krev sjølvstendige, grundige konsekvensutgreiingar, og det er viktig at ein tenkjer både heilskapleg og langsiktig. Studietilbod med lite studentrekruttering i periodar, kan likevel ha sterke fagmiljø som er bidragsytande til andre miljø og utdanningar. Dette er altså eit komplekst spørsmål. Ein gjennomgang av studieporteføljen er også svært ressurskrevjande, og kutt av studietilbod gjev ikkje umiddelbart innsparingar, som kan nyttast til fou. Heller enn å sjå på studieporteføljen, bør ein i første omgang sjå studieplanane og studieprogramma under ein heilskap. Særleg bør ein sjå på moglegheitene for samordning av undervising i studium der ein har både heiltid- og deltidsstudium, sjå punkt 3. På høyringsmøte kom det også klare signal om at høgskulen må sjå på sitt internasjonale studietilbod og særleg då tilbodet til kvotestudentane. Engelskspråklege program bør vera gode og kunne vera felles for både internasjonale og norske studentar. Internasjonaliseringsprogram bør føra til at institusjonen kan utvikla seg fagleg, og ikkje berre vera øyremerkt små miljø. Eventuell Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for Fossvegen 6 post@hisf.no samfunnsfag Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

81 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 4 Vår dato Vår referanse / utvikling av nye emne bør ha mål om å kunne integrerast eksisterande i studieløp og ha ein breiare inngang. 3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Når det gjeld faktorberekning av undervisingsaktivitet ved HiSF, er det delte meiningar. Det er viktig at ein ser til praksis i resten av sektoren, til dømes innanfor UH-Nett Vest dette har også noko å seie for å rekruttering av kompetente tilsette. På same tid er det ofte gode faglege (og andre) grunnar til skilnad i faktorberekning, også internt på høgskulen. Eit felles system for internfakturering mellom avdelingar og institutt er likevel truleg eit område der HiSF har noko å hente. Ulik faktorberekning på høgskulen kan hemme samarbeid på tvers av avdelingar og institutt, og kan også gje opplevingar av svært ulik arbeidsbelastning. Sjølvstende i arbeidet er eit gode ved HiSF, og det er verken ynskjeleg eller teneleg med meir detaljstyring og føringar kring undervisingsaktivitetane. Undervisingsaktivitetane er naturleg ulike på svært ulike utdanningar, men drøfting og erfaringsutveksling av gode, effektive undervisingsformer på tvers av institutt og avdelingar er viktig. Likeeins er langsiktige og føreseielege arbeidsplanar ei føremon for å utvikle gode, effektive undervisingsformer og aktivitetar. Eit framlegg for mindre kostnadskrevjande undervising er ei kritisk gjennomgang av eksamensformene på kvart einskild studium. Her trur vi det kan vera ein del å hente svært mange emne har i dag ein kombinasjon av mappe- og skuleeksamenar, noko som kan bli kostbart. Mangfaldet av eksamensformer bør sjåast på i eit heilskapsperspektiv og ikkje på emnenivå (dette gjeld evalueringsformer som skriftleg skuleeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen og liknande). På same måte må evaluering av undervisinga vera hensiktsmessig, og føra til kunnskapsbasert utvikling av studiane. Emneansvarlege må vera medvitne kring bruk (og mengde) av evalueringar av emne. Desse punkta samsvarar også med tilbakemeldingane frå NOKUT, om å sjå dei einskilde studieprogramma under ein heilskap. Betre samordning av undervising, til dømes mellom deltid- og heiltidsstudium og på tvers av masterutdanningar er også eit område der ein må vurdere om det let seg gjera å organisera meir effektivt. Dette vil kunne gje innsparingar som kan nyttast til fou. Strengare krav til studentane sin eigeninnsats og ansvarleggjering av studentane kan gjera både undervising og administrasjon meir effektiv, utan at dette må gå ut over verken studenttilfredsheit eller den gode gjennomstrøyminga. 4) Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå ASF er samd med arbeidsgruppa sine innspel om at høgskulen sine overordna prioriteringar for fou-arbeidet bør gjelda: stetta minstekrav til fyrstestillingar på utdanningane, auka talet fyrstestillingar generelt og auka publiseringa. Høgskulen har eit institusjonelt ansvar for å løfta svake miljø. Tett kontakt mellom institusjonsnivå og avdelingsnivå er viktig, og strategiske midlar på avdelingsnivå gjev leiarane meir handlingsrom og betre målretting når det gjeld kompetansebygging. Retningslinene for bruk av fou-midlar bør slik arbeidsgruppa føreslår samordnast for å sjå kva som er felles og kva som er avdelingsspesifikke behov. Sjå elles punkt 7. Det er elles viktig å peika på mangfaldet i forskingsarbeidet ved HiSF. Mange, også i små fagmiljø, driv eit omfattande fou-samarbeid med andre institusjonar, nasjonalt og internasjonalt, og sikrar slik sett inntekter til HiSF. Det er viktig at satsing på strategiske forskingsområder ikkje gjer at mangfaldet i forskinga ved høgskulen vert «strypt». 5) Endringar i ressursfordelingsmodellen ASF meiner det viktigaste no er å ta tak i arbeidet med utarbeiding av ny ressursfordelingsmodell. Vi meiner det må vere strategiske midlar på både institusjonsnivå og avdelingsnivå.

82 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 3 av 4 Vår dato Vår referanse / ) Eksterne inntekter EU-prosjekt krev mykje administrativ støtte og vi må å få auka samarbeid med andre høgskular og Universitetet i Bergen om støttetenester. Høgskulen bør søkje å nytte gode og erfarne søknadsskrivarar på tvers i institusjonen, slik at fagmiljøa får hjelp til å komme i posisjon til å få eksterne inntekter. Vi må lage gode system for betre utnytting av forskingskompetanse i høgskulen og då særleg gode søknadsskrivarar. Det er likevel delte meiningar kring å nytte erfarne forskarar som rådgjevarar i søknadsprosessen. Meir spesialisert administrativ støtte kan synast nødvendig og det bør takast ein gjennomgang av dagens administrasjon og sjå om fleire her kan jobbe med administrativ forskingsstøtte. Vi må bygge opp ein administrativ stab som i samarbeid med fagtilsette har som fokus å arbeide for å få inn eksterne inntekter. 7) Organisering av fou-arbeidet Arbeidsgruppa spør i høyringsbrevet om retningslinene for tildeling av fou-midlar ved avdelingane bør vera samordna eller avdelingsspesifikke. Mellom anna store skilnadar i andelen fyrstekompetanse i ulike fagmiljø talar for avdelingsspesifikke retningsliner, for å kunne arbeide strategisk med kompetanseutvikling. På ASF er fou-midlane no delt i to «pottar», der ein del er strategisk og ein del er resultatbasert. Dei strategiske midlane vert forvalta av instituttleiarane og er tett knytt opp mot medarbeidarsamtalar, medan dei resultatbaserte vert fordelt etter publikasjonspoeng. Denne ordninga tek i vare svake miljø og strategiske satsingar, medan den resultatbaserte tildelinga er føreseieleg og transparent. Denne modellen reduserer tidsbruk til søknadsskriving, og kan vera ein god modell også for andre avdelingar. ASF er elles samde i arbeidsgruppa sine innspel. Me legg til grunn at erfarne forskarar, særleg dei med toppkompetanse, har eit særleg ansvar for å stimulere og rettleie nye forskarar. Forskarsamarbeid med kompetent rettleiar er ei føremon for forskingsaktivitet. Pedagogisk forum etter modell frå AHF er ein god modell for resten av høgskulen. Det er viktig å synleggjere pedagogisk utviklingsarbeid andsynes forskingsaktivitet. Nærings-phd i samarbeid med næringslivet er også ei ordning HiSF kan vera tent med å utforska. 8) Andre tiltak Tilsetjingskriteriene i HiSF må sjølvsagt vere samordna. Vi ynskjer vidare å støtte opp om ein gjennomgang av administrasjonen for å kartleggje kompetanse og tenester, og vurdere om ressursar kan omdisponerast til fou, jf. punkt 6. Det er framleis motstand på avdelinga mot oppretting av eigne phd-utdanningar ved HiSF. Som vi signaliserte under høyringsrunden for sjølve handlingsplanen er vi særleg skeptiske til at HiSF som ein liten institusjon vil lage phd-løp åleine i eit landskap der fleire og fleire phd-utdanningar er nasjonalt eller internasjonalt nettverksbaserte. Tiltaka i den vedtekne handlingsplanen for krev store ressursar, og høgskulen bør prioritere fou-ressursane på dei to første måla i planen; meir vitskapleg publisering per fagstilling og fleire tilsette med fyrste-/toppkompetanse. Med helsing Anne-Grethe Naustdal Mari Husabø

83 Vår sakshandsamar Marianne Nilsen, tlf notat 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Til Tone Skjerdal Høringsinnspill fra fou-utvalget, finansiering av handlingsplan for fou Fou-utvalget finner rapporten fra arbeidsgruppen interessant. Den kommer imidlertid med få konkrete forslag til løsning, noe som utvalget oppfattet var bestillingen. Det var forventet mer utredninger og konkrete forslag til løsninger. Fou-utvalget erkjenner at arbeidsgruppa hadde liten tid til rådighet, og med bakgrunn i dette kan det ikke forventes at konsekvensene er ferdig utredet. Det kreves imidlertid en bedre utredning av ulike forslag med konsekvenser for økonomi og fagtilsattes bruk av tid til undervisning og fou. Det kan vurderes å redusere den flatt tildelte 23% noe. For å gjøre dette vil det være nødvendig med en vurdering av hva som er «minste» sammenhengende fou tid som trengs for å øke produksjonen. Ulike fordelingsmodeller av fou tid internt bør utgreies grundigere. Hva er konsekvensene for fag, økonomi og arbeidsforhold. Sammenliknet med hvordan situasjonen er i dag bør en større del av fou tiden til den enkelte være søknads- og resultatbasert. Det bør etableres et system som belønner aktivitet utover publikasjonspoeng alene, eksempelvis bør publikasjoner generelt, publikasjoner i anerkjente tidsskrift og formidlingsaktivitet få større betydning. Det er avgjørende at et nytt system ikke blir for byråkratisk, men at søking og rapportering kan gjøres effektivt og rettferdig. En eventuell reduksjon av administrasjonsdelen i 23%en må medføre at flere ressurser går til en søknads- og resultatbasert tildelingspott for fou. Administrasjonstiden bør kanskje i utgangspunktet være mer ulikt fordelt enn den er i dag. Avdelingene bør oppfordres til å vurdere muligheten for å redusere ressursbruken til undervisning gjennom mer effektiv undervisning, og eventuelt reduksjon av studietilbud. Dette må imidlertid ikke gå utover kvaliteten og oppfølgingen av studentene. Mer bruk av blokkundervisning kan vurderes med hensyn på hvilken effekt dette vil ha på undervisningskvalitet og læring versus forskningsaktivitet. Faktorbruken til undervisning bør gjennomgås og samordnes bedre mellom avdelingene. Det bør vurderes egen faktorbruk til «førstegangsundervisning», og førstegangsundervisning på engelsk. Eventuelt innsparing av timer som følge av dette skal ikke gå til å etablere flere emner/kurs, men bør gå til å frigjøre ressurser til fou dersom det skal bidra til å finansiere handlingsplanen. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for forskning post@hisf.no og utvikling Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

84 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 2 Vår dato Vår referanse / Ressursfordelingsmodellen må vurderes med tanke på å sette av strategiske ressurser til satsingen på fou, og bør være en viktig del av oppfølgingsarbeidet etter arbeidsgruppens innspill og høringsrunden. Med helsing Marianne Nilsen

85 FOU: Høyringsinnspel, finansiering av handlingsplan for fou Seksjon for fou meiner at arbeidsgruppa som har sett på dei ulike forslaga for å finansiere tiltaka som er vedtekne i Handlingsplan for fou har kome med gode vurderingar og innspel til det vidare arbeidet, men at det er behov for ytterlegare utgreiingar og konkretisering av fleire av punkta som skulle greiast ut. Seksjon for fou har hatt saksansvaret for dokumentet Handlingsplan for fou (Handlingsplanen) med dei tiltaka som arbeidsgruppa har vurdert finansiering av, og vil difor vere varsam med å gå konkret inn i finansieringsforslaga og særleg dei som omhandlar studieporteføljen og organisering av undervisning. Vidare arbeid med finansiering av tiltaka i Handlingsplanen bør difor i stor grad gjerast i samband med utarbeiding av budsjett for 2016, og forankrast hos rektor med støtte av økonomseksjonen. Seksjonen ynskjer likevel å be om at det blir gjort 1) ei analyse av korleis ulike fordelingsmodellar for fou-tid vil slå ut for ulike stillingskategoriar både innanfor eksisterande rammer for fou, og med auka ressursar til fou 2) eit arbeid for å definere med større detaljnivå kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet I dette høyringsinnspelet blir det difor kun presentert nokre betraktningar om kva som kan vere utgangspunktet for vidare utgreiingsarbeid i samband med nokre av punkta som arbeidsgruppa har omtala i sitt framlegg. Bakgrunn Rapporten frå arbeidsgruppa (s. 3) viser til ei utrekning frå seksjon for økonomi at ein reduksjon på to prosentpoeng i møte- og administrasjonstida vil frigje om lag 6900 timar (tilsvarande om lag 3,0 millionar kroner inkludert sosiale kostnader). Dette reknestykket set kostnaden per arbeidstime til 434,8 kr/t, og denne timekostnaden vil bli lagt til grunn i dette dokumentet for å enkelt kunne samanlikne med arbeidsgruppa sine berekningar. I andre samanhengar har internkostnaden per arbeidstime i høgskulen blitt lik 500 kr/t, og det er dette talet som er lagt til grunn i utrekninga av timekostnadene i Handlingsplan for fou Ressursar til administrasjon og fou tildelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane i budsjettet for 2015 hadde følgjande komponentar: - Ein prosentdel på 23 % av eit årsverk ca. 388 arbeidstimar til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou der ei rettleiande norm er 8 prosent til administrasjon og 15 prosent til dei andre oppgåvene - Ein undervisningskomponent på 8,75 % av undervisningsmengda ved avdelinga - Ein stillingskomponent med 3% av eit årsverk for førstestillingar og 25% av eit årsverk for toppstillingar ved avdelinga

86 - Ein resultatkomponenten basert på avdelinga sin andel av dei dei nasjonale resultatindikatorane for forsking (RBO) som tel talet avlagte doktorgrader, publikasjonspoeng, NFR-inntekter og EU-inntekter. - Ein resultatkomponent basert på avdelinga sin andel av eksterne inntekter til høgskulen utanom EU og NFR, og som totalt utgjer eit årsverk i høgskulen Dersom ein legg 189,6 faglege årsverk (utanom stipendiatstillingar) pr. 1. oktober 2014 (data frå seksjon for personal) til grunn får ein fordelinga på dei ulike komponentane som i tabellen under: Tabell 1 Timefordeling i 2015 Timar til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou 2015 Arbeidstimar totalt Kostnad Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving, fou - "23%en" Undervisningskomponenten Stillingskomponenten - 3 % per førstestilling, 25 % per toppstilling Resultatkomponenten frå RBO Resultatkomponenten frå eksterne inntekter SUM Dette er timar som vert fordelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane, og som avdelingane fordeler på arbeidsplanen til dei tilsette etter ulike modellar. Fordelinga av grunnressursen i prosent til administrasjon (rettleiande 8 %), fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou (rettleiande 15%) på dei ulike stillingskategoriane i dag kan settast opp i tabellform, og der ein også kan inkludere stillingskomponenten til fou frå tabellen over: Tabell 2 Dagens fordelingsmodell for fou-tid inkludert stillingskomponenten Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Stilling Strategisk SUM AFK+fou Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr Timar und * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK+fou Merk at dette er dei midlane som blir overført avdelingane dei ulike avdelingane har ulike modellar for korleis desse ressursane blir fordelt på dei tilsette (særskilt for førstestillingar). Komponenten til fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou er i denne tabellen delt opp i to delar, der 10 prosent er satt opp til fagleg oppdatering og kompetanseheving og 5 prosent til fou som ein basisressurs til alle. Tidsbruken for desse aktivitetane kan i dag variere frå tilsett til tilsett. Avdelingane har i tillegg ressursar frå undervisningskomponenten og dei resultatbaserte komponentane i Tabell 1 som i ressursfordelingsmodellen for 2015 til saman utgjorde timar (om lag 10,7 millionar kroner) som skal fordelast til fou.

87 Ulike fordelingsmodellar for fou-tid I arbeidsgruppa sitt framlegg er det synleggjort korleis ein reduksjon i administrasjonstida på 2 prosent vil kunne frigjere om lag 6900 arbeidstimar (om lag 3,0 millionar kroner). Det er mogleg å drøfte fleire ulike fordelingsmodellar for fou-tid utover dette forslaget frå arbeidsgruppa. Auka tildeling til førstestillingar Eit av tiltaka i Handlingsplan er å gje førstestillingar moglegheit til same fou-tid som toppstillingar, og det var kostnadsrekna at slike moglegheiter for 40 årsverk (av totalt 62,3 årsverk i førstestilling) ville gje ein årleg kostnad på 7,425 millionar årleg med ein timekostnad på 500 kr/t, og dette tilsvarar 6,46 millionar dersom ein som hjå arbeidsgruppa brukar ein timekostnad på 434,8 kr/t. Ein ny fordelingsmodell for fou-tid kan difor som eit alternativ analysere korleis desse midlane kan styrke fou-tida i særskilt førstestillingar: Tabell 3 Fou-fordeling med tilførsel av 5,6 millionar kroner Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Kostnad kr Merk her at kostnaden ved ei slik fordeling av ressursar er på om lag 5,6 millionar kronar, og gjev alle tilsette i førstestillingar moglegheit for tilnærma lik fou-tid som i toppstillingar til ein meirkostnad på linje med det som er føreslege som kostnad i Handlingsplanen. Noko av omfordelinga er henta frå å ta vekk basistildelinga av fou til tilsette utan mastergrad, og noko er henta frå å redusere den rettleiande tida til administrasjon i stillingane. Nokre kommentarar kan knytast til ein slik fordelingsmodell. Det kan vere eit mindre poeng i å skilje mellom kor mykje som skal rettleiande brukast til dei ulike komponentane administrasjon, fagleg oppdatering og kompetanseheving, og det kan gjeve meir meining i å slå dette saman i ein samla pott på 15 prosent (253 timar) til AFK der vektinga mellom dei ulike komponentane kan vere individuell. Ressursar til fou er her foreslått delt inn i tre ulike komponentar. Basisressursen til fou er gjeve til alle i desse stillingskategoriane, men kan i særlege tilfelle avslåast dersom ein ikkje ynskjer å drive fouarbeid. Full utteljing på resultatressursen føreset at ein har oppnådd gode fou-resultat dei siste åra (krava for full utteljing kan fastsetjast avdelingsvis, mindre resultat kan gje lægre resultatbasert fouutteljing). Den strategiske fou-ressursen kan tildelast til gode prosjekt gjennom søknad eller andre mekanismar, og bør og stimulere til arbeid i forskingsgrupper, samarbeid og rettleiing, og særskilt kompetanseheving. Det kan og her gjevast mindre utteljing for mindre omfattande fou- eller kompetanseplanar. Denne komponenten bør ikkje vere avgrensa til dei stillingskategoriane der den er satt inn i tabellen dette er meir et uttrykk for at det er i desse stillingskategoriane at ein må forvente at størstedelen av desse midlane vil bli etterspurt.

88 Merk at vektinga mellom dei resultatbaserte og strategiske komponentane kan avgjerast på avdelingane, og at dette er ei kostnadsramme dersom alle i stillingskategorien får full utteljing på alle komponentane. Det vil difor sannsynlegvis vere mogleg å tildele noko meir fou-tid til dei som er svært fou-aktive innanfor ein stillingskategori eller å omfordele midlar til andre stillingskategoriar dersom tilsette i denne kategorien ikkje ynskjer/får full utteljing på nokre av komponentane. Meir styrt tildeling av fou-midlar på avdelingane Avdelingane har i tillegg til stillingskomponenten til fou i Tabell 2 tildelt ressursar frå undervisningskomponenten og dei resultatbaserte komponentane som vist i Tabell 1, og dette utgjorde timar (om lag 10,7 millionar kroner) i ressursfordelingsmodellen for Desse frie fou-midlane kan og analyserast i ulike fordelingsmodellar for fou-tid: Tabell 4 Styrt tildeling av all fou-tid Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Kostnad kr I tabellen over er det ikkje tilført midlar til fou utover det som allereie blir brukt i dag gjennom dei ulike fou-tildelingane i form av stillingskomponent, undervisningskomponent og dei resultatbaserte komponentane frå Tabell 1. Ein slik fordelingsmodell vil difor ikkje ha nokon meirkostnad utover dagens ressursfordeling, men handlingsrommet til avdelingane for å styre fou-aktiviteten i ynskja retning vil no i stor grad bli avgrensa til kor stor avdelinga ynskjer at den strategiske delen av foutildelinga skal vere. Fordelinga i Tabell 4 gjev i utgangspunktet gode rammevilkår for fou til toppstillingar og førstestillingar, men gjev noko dårlegare moglegheiter for gruppa med høgskulelektorar og høgskulelærarar. Særskilt gruppa med høgskulelektorar er viktig for å auke talet førstestillingar ved HiSF framover. I Tabell 4 er det satt av 7 prosent til strategisk fou-tid primært for kompetanseheving for heile denne gruppa. Dette vil likevel utgjere 14 prosent fou-tid til kompetanseheving dersom berre halvparten av gruppa er i kompetanseløp til ei kvar tid, og slik til saman 34 prosent av årsverket til andre oppgåver enn undervisningsaktivitet for dei som er i kompetanseløp. Det vil og i tillegg vere mogleg å søke institusjonelle fou-stipend for kvalifisering til førstestilling, og denne ordninga kan styrkast ytterlegare sidan behovet for nokre av dei andre fou-stipenda vil gå noko ned med ein slik fordelingsmodell. Meir styrt tildeling av fou-midlar og auka ressurstilførsel til fou Forslaget til fordelingsmodell i Tabell 3 gav ei auke fou-tildeling til alle i førstestillingar, og Tabell 4 simulerte ei fordeling der fou-tildeling på avdelingane er styrt gjennom ein fordelingsmodell der vektinga av resultatbasert og strategiske midlar kan avgjerast på avdelinga. Ein kombinasjon av desse

89 to fordelingsmodellane for å finansiere målretta kompetanseheving til førstestillingar kan og simulerast som: Tabell 5 Styrt tildeling og tilførsel av 6 millionar kroner Fou Timar Kostnad Tal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou Høgskulelærar 14, Høgskulelektor* 100, Førstelektor 19, Førsteamanuensis^ 43, Dosent Professor 7, ,6 Kost kr: Timar und.: * Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: ^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving Kostnad kr Det vil som illustrert i tabellen over vere mogleg å tildele 15 prosent strategiske midlar til alle høgskulelektorar innanfor denne ramma (11,1 millionar) dersom ein styrer tidelinga av fou-tid på avdelingane, og samstundes tilfører om lag 6 millionar kroner). Desse midlane vil då ha kompetanseheving som den primære målsettinga for fou-arbeidet. Det vil og her vere mogleg å tildele meir til dei som ynskjer å forplikte seg til eit kompetansehevingsløp dersom nokon i denne tilsettegruppa ikkje ynskjer denne forpliktinga. Oppsummering av ulike fordelingsmodellar for fou-tid Dette høyringsinnspelet er ikkje meint å vere eit konkret forslag til endeleg fordeling av tid til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou i dei ulike stillingskategoriane, men eit innspel om at det bør analyserast og drøftast i større detalj enn det som var føreslege av arbeidsgruppa korleis ulike modellar for tildeling av fou-tid vil ha innverknad på ulike stillingsgrupper i høgskulen. Denne drøftinga bør og henge tett saman med det neste punktet i dette høyringsinnspelet; å definere med større detaljnivå kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet. Definisjon av kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet Seksjon for fou foreslår at det blir gjort ein gjennomgang av dei generelle oppgåveskildringane for dei ulike arbeidsoppgåvene administrasjon, undervisning og fou, med mål om at det blir formulert tydelegare kva dei ulike oppgåvene inneber. I «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» er det gjeve følgjande skildring av arbeidsoppgåvene: «Fagpersonalet skal normalt bruka arbeidstida si til desse arbeidsoppgåvene: Undervisning forskings- og utviklingsarbeid fagadministrativt arbeid (inklusive fagleg oppdatering) I hovudsak omfattar dette:

90 Undervisning: Vil vanlegvis omfatta alle arbeidsoppgåver knytt til undervisninga, slik som å førebu og gjennomføra undervisning, rettleiing, evaluering, studentkontakt og planlegging og utvikling av undervisningsopplegga. Forskings og utviklingsarbeid: Omfattar også formidlingsarbeid. Fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering: Deltaking i intern drift og planlegging, studieadministrativt arbeid, eksternt samarbeid og nettverksbygging og å halda seg generelt oppdatert. Fagleg oppdatering skal dekka aktivitetar som litteraturstudium, deltaking på faglege seminar og andre aktivitetar som kan karakteriserast som fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering kan også dekkast gjennom fouarbeid». Vidare står det: «Ingen tilsette har rett på ein bestemt tidsressurs til ei bestemt arbeidsoppgåve, men det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fou-arbeid». Kva som skal omfattast av forskings- og utviklingsarbeid er særs mangelfullt skildra. Skildringane er elles og veldig generelle. Til dømes vil eit system som skil fou-tid frå fagleg oppdatering og kompetanseheving som i kapittelet Ulike fordelingsmodellar for fou-tid over vil kunne gjere det meir tydeleg kva som blir forventa innanfor dei ulike «pottane», og gjere det lettare å stille resultatkrav til fou-tida. Fou-utvalet har føreslege ein gjennomgang av faktortildelinga ved undervisning får å sjå om det er mogleg å samordne denne betre mellom institutt/avdelingar, og om dette kan frigjere tid til fou. Utover dei retningslinjene som er gjeve for undervisning i arbeidsvilkåra over verkar det heller ikkje å vere tilstrekkeleg gode felles retningslinjer for kva som skal omfattast av faktortildelinga. Seksjon for fou meiner difor at det kan være et behov for å definere tydelegare og samordne kva som inngår undervisningsfaktoren, til eksempel kva som definerast av undervisningsadministrasjon versus studieadministrativt arbeid, kva som er faglig oppdatering i forhold til å gjennomføre/planlegge undervisninga, og kva som er faglig oppdatering i ei meir generell tyding. Sogndal, Erik Kyrkjebø Viserektor for fou

91 Innspel frå Forskarforbundet til rapport om finansiering av handlingsplan for FOU Forskarforbundet (FF) vil med dette gje våre merknader til handlingsplanen. Vi handsama utkastet til handlingsplan i styremøte i FF og drøfta saka på medlemsmøte 26. august. Prosessen er svært viktig for den største fagforeininga ved HiSF, fordi utfallet av han kan få stor verknad på arbeidsvilkåra til dei enkelte tilsette. Rapporten som føreligg er ryddig og innhaldet godt tilgjengeleg, men etter vårt syn gjev han ikkje eit godt og eintydig svar på korleis HiSF skal omfordele om lag 20 millionar kroner årleg frå andre aktivitetar til fou. Vi vil peike på fleire uheldige omstende som grunnar for dette, og rår primært til at ein del nødvendig kunnskap kjem på bordet, før ein startar opp prosessen att, og då med eit meir konkret mandat. For det første undrar vi oss over at det ikkje vart funne plass til aktive forskarar i arbeidsgruppa. Medan administrasjon og leiing var godt representert, var fagfolka fåe. Dette er ikkje heldig. Vi er vidare svært kritiske til at gruppa berre fekk ein månad i den travlaste eksamensperioden i året til å skrive denne rapporten, som kan danne grunnlag for viktige endringar i arbeidsvilkåra til dei tilsette. Den korte tida har gjort det nær umogleg for arbeidsgruppa å dekke den overveldande breidda i mandatet frå styret (sju punkt som dekker alle sider ved drifta av HiSF). Gruppa har derfor i liten grad kunna gje gode og konkrete tilrådingar til endringar for t.d. punkta 2 (studieportefølje) og 6 (eksterne inntekter). Vi vil også peike på det svært uheldige i at den nye ressursfordelingsmodellen ikkje har vore endelig handsama i HiSF-styret. Då styret vedtok denne modellen i september 2014, var det med berre 2 % innslag, og under føresetnad av at ein skulle konsekvensutgreie korleis ulike parameterval i modellen ville slå ut for ulike miljø. Utan denne kunnskapen vert det umogleg å diskutere både punkt 5 (endringar i ressursfordelingsmodellen) og punkt 3 (meir effektiv undervisning), sidan ressursfordelingsmodellen skal tene til å fordele ressursar ut frå undervisnings- og annan aktivitet. Desse tre forholda har etter vårt syn gjort sitt til at dokumentet som føreligg, ikkje på nokon måte gjev eit tilfredstillande svar på det overordna spørsmålet korleis HiSF skal hente fram opp mot 20 millionar kroner årleg til auka fou-satsing. Punkt 1, Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav, har vore enklare å handsame for gruppa. Det speglar seg også i den mykje breiare dekninga dette punktet har fått i rapporten (3 sider mot ½-1 side for kvart av dei andre områda 1 ). Etter vårt syn har rapporten fått ei slagside mot dette punktet. Vi vil i det følgjande kommentere dei ulike punkta i rapporten. 1. Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav I innspelet vi sendte til Handlingsplan for fou i februar 2015, etterlyste vi ein grundig gjennomgang av kva oppgåver som er forventa løyst innanfor den såkalla 23-prosenten (FOKUS-tida). Vi skreiv då: «I Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF står følgjande: det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fou- arbeid. 1 Unntak frå dette er handsaming av punkt 3, som femner om to sider. 1

92 Etter vårt syn er dette ei uklar og tvitydig formulering, som me veit at ulike avdelingar og fagmiljø tolkar forskjellig, ut frå sin eigen tradisjon. Når krava og forventingane er diffuse, risikerer ein at eigentida ikkje vert utnytta på optimalt vis. Me etterlyser klarare forventningar til kva FOKUS-tida skal brukast til frå institusjonen, slik at det ligg føre eit skikkeleg grunnlag for ein eventuell diskusjon av omdisponering av delar av FOKUS-ressursen.» Eit halvt år etter er denne kritikken like gyldig. Forskarforbundet ønskjer ikkje å gå inn i ein diskusjon om avkorting av 23-prosenten til 21%, og vi ser det lite føremålstenleg å innføre eit stort kontrollbyråkrati før arbeidsgjevar formulerer tydeleg kva slags aktivitetar ein ser føre seg at dei fagtilsette skal drive med. Når dette føreligg, er vi gjerne med på ein diskusjon av korleis ein kan stimulere til konstruktiv aktivitet innafor den delen av stillinga som i dag lauseleg skal gå til «fagleg oppdatering». Når det gjeld den fagadministrative delen, undrar vi oss over om møtefrekvensen vil gå ned i tråd med redusert tid til slike aktivitetar? Vi vil rå til at HiSF tek grep for å få fram ei naudsynt profesjonalisering av møteverksemda i HiSF, gjerne i tråd med dei gode innspela til Knut Roald på personalseminar i Balestrand i Studieporteføljen ved HiSF Her har vi ingen merknader, anna enn at det er vanskeleg å sjå for seg at arbeidsgruppa skulle vere i stand til å gje konkrete innspel om dette breie punktet, innspel som i neste omgang ville føre til konkret identifisering av midlar som kunne omfordelast til fou. 3. Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Dette punktet har fått ei relativt brei dekning i rapporten, men utan ei endeleg handsaming av ressursfordelingsmodellen manglar ein viktig føresetnad for denne diskusjonen. Vi er samde i at ein i større grad bør harmonisere ressursbruken mellom emne, studium, institutt og avdelingar, slik at det blir mest mogeleg samanliknbare tilhøve for dei tilsette. Derfor rår vi til at HiSF gjer eit arbeid på å kartlegge og samanstille undervisningsaktivitetane og korleis dei vert rekna om til arbeidstimar for tilsette i ulike institutt og avdelingar. Denne kunnskapen vil vere nyttig for å vurdere om ein kan hente ressursar frå undervisning til fou, og kan i tillegg tene til kunnskapsoverføring mellom institutt og avdelingar. 4. Omdisponere midlar til FOU på avdelingsnivå Vi trur at dette er eit felt der ein med fordel kunne utveksla erfaringar. Erfaringar frå AIN støttar dei positive erfaringane frå ASF med tildeling etter produksjon. Samstundes må avdelingane halde tilbake nok ressursar til strategisk tildeling (nytilsette, reisemidlar osv). Også på dette punktet er det slik at meir kunnskap om kva for fordelingspraksisar dei ulike avdelingane i dag følgjer, er ein føresetnad for eventuelt å innføre felles ordningar på tvers av avdelingar. Praksis for oppfylling av undervisningsdelen av fagstillingane (77 prosenten) bør også vere ein del av dette kunnskapsgrunnlaget. Vi ønskjer å presisere at «omdisponering» her ikkje tyder overføring av ressursar frå avdelings- til institusjonsnivået i HiSF. 5. Endringar i ressursfordelingsmodellen Som nemnt innleiingsvis og under punkt 3, meiner vi at arbeidet med ressursfordelingsmodellen må sluttførast før ein kan ta diskusjonen om omfordeling av midlar til fou i HiSF på ein skikkeleg måte. I dag veit vi rimeleg godt kva innhaldet i ny finansieringsordning for UoH-sektoren vil verte (sjølv om ordninga ikkje er endeleg vedteken). Dette arbeidet bør derfor sluttførast så snart som mogleg, for å gje eit godt grunnlag for å finne midlar til å finansiere auka satsing på fou. 6. Eksterne inntekter Vi stør innspela til arbeidsgruppa, og vil særleg framheve dette som eit område der HiSF bør søke samarbeid med andre institusjonar. 2

93 7. Organisering av fou-arbeidet Kjerna i å lukkast med fou er at den vitskapleg tilsette får gode vilkår til å forske. Ei rekke undersøkingar, sist AFI-undersøkinga i har synt at vitskapeleg tilsette i UoH-sektoren arbeider mykje meir enn normalarbeidsdag ( i snitt 46,7 t per veke i undersøkinga i 2012), og at det er forskingsarbeidet som vert utført i tida som går ut utover normalarbeidsdagen. Undersøkinga viste også at vitskapleg tilsette gjennomgåande saknar samanhengande tid til forsking. Dette er det mogleg å legge til rette for, t.d. gjennom å organisere undervisninga i blokker. Samstundes er dette ein krevjande modell, for presset blir stort på den enkelte fagpersonen i undervisningsperiodane. God arbeidsplanlegging og gode leiarar med forståing for forsking og blikk for kva den enkelte tilsette treng for å fungere godt, er føresetnader for at blokkorganisering av undervisning skal lukkast. Vi stør arbeidsgruppa sitt framlegg om å stimulere til deltaking i forskingsgrupper både avdelingsvis og på tvers av avdelingar for å auke fou- aktivitet og publisering. Sluttmerknad Handlingsplanen for fou er eit viktig dokument for HiSF som utdannings- og forskingsinstitusjon. Den kjem likevel i ei tid der HiSF er pressa frå ein «eigar» som helst ser institusjonen fusjonert med andre institusjonar på Vestlandet. I ein slik situasjon vil vi rå rektorat og styre til å prioritere tiltak som gir raske forbetra resultat på dei indikatorane eigaren måler oss på, dvs. i første rekkje publikasjonspoeng og førstestillingskompetanse. Handlingsplanen er ambisiøs, og har fleire gode tiltak, men nokre av desse kan ein først sjå resultat av på lengre sikt. Det finst også framlegg til kostnadskrevjande tiltak (t.d. eigne doktorgradsutdanningar), som er høgst diskutable i eit internasjonalt kunnskapssamfunn, og som vi i beste fall vil sjå positive verknader av om lang tid. Ut frå slike omsyn bør ikkje HiSF no bruke alle kreftene på å realisere eigne omfattande og langsiktige planar, men heller nytte verkemiddel som vi alt no rår over for å møte dei meir akutte krava som blir stilte til oss. Vi ønskjer lukke til med det vidare arbeidet med ei auka satsing på fou! For FF ved HiSF Roger Hestholm (sign) Aud Berit Fossøy (sign) 2 Egeland, C. &Bergene, A.C Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. AFI-rapport 1/12. Utført for Kunnskapsdepartementet. 3

94 Finansiering av handlingsplan for fou innspel frå NTL NTL har følgjande innspel og kommentarar til rapporten frå arbeidsgruppa: Til punkt 3 Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Dei høgskulepedagogiske tiltaka bør vidareutviklast med tanke på å ta nye grep i den forskingsbaserte undervisninga, til dømes med inspirasjon frå Universitets- og høgskolerådet sitt hefte Utdanning i endring. Nye muligheter for FoU + Utdanning Til punkt 4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå NTL er samd i behovet for samordning av retningslinjer for dei strategiske fou-midlane på avdelingane, og meiner at leiargruppa har eit særleg ansvar for denne typen samordning på tvers av avdelingane. Det er òg viktig at måla for dei strategiske midlane er felles i høgskulen. Til punkt 7: Organisering av fou-arbeidet Det er tilsett prosjektrådgjevar i ny stilling for å styrka støttetenestene til fou-prosjekta. Det er viktig at behova vert gjennomgått og arbeidsoppgåvene fordelt slik at dei samla ressursane vert nytta best mogeleg. Grunnlaget for samarbeid på tvers av dei administrative einingane må leggjast gjennom gode rutinar og retningslinjer. Høgskulen må sørgja for opplæring av administrativt tilsette som skal ha støttefunksjon for fou. Dette er for dårleg ivareteke i dag. NTL etterlyser òg aktivitet i FANE, det forskingsadministrative nettverket som er etablert på tvers av avdelingane. Til punkt 8: Andre tiltak NTL stiller spørsmål ved setninga «Tilsetjingskriteriene i HiSF bør samordnast». Desse er samordna i dag, og årsaka til at tilsetjingspraksis er ulik på ulike avdelingar, er at rekrutteringssituasjonen er ulik. HiSF har færre administrative tilsette per undervisnings- og forskingsstilling enn dei andre statlege høgskulane me vanlegvis samanliknar oss med, så NTL meiner det ikkje er realistisk å ta sikte på å styrka fou-støtta ved å omdisponera frå annan administrasjon. Det trengs med andre ord friske midlar òg til den administrative fou-støtta Sogndal, 27. august 2015 Tove Takvam Uglum NTL Høgskulen i Sogn og Fjordane

95 Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF Referansar og vedtaksgrunnlag: Hovudavtalen i Staten Tilpasningsavtale til Hovudavtale for HiSF Lønnspolitisk plan for HiSF Personalreglement for HiSF Handsama i drøftingsmøte og Rektorvedtak: Oppdatert: LSB 1. Føremål Rundskrivet fastset hovudprinsippa for arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar 1.1 Høgskulen sine primæroppgåver Høgskulen sine primæroppgåver er undervisning, forsking og utviklingsarbeid og formidling. Dette er hovudarbeidsoppgåver for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar. 1.2 Avdelingsvise ressursrammer HiSF-styret har vedtatt ein budsjettmodell for tildeling av faglege ressursar til avdelingane (ressursfordelingsmodellen). Med utgangspunkt i desse ressursrammene og dei arbeidsvilkåra som er avtalt i dette rundskrivet, vert det fastsett årsverkramme og lønsbudsjett for avdelingane. Årsverkramma og tilhøyrande lønsbudsjett dannar den overordna ramma for arbeidsvilkåra avdelinga kan fastsetja for den enkelte tilsette. 1.3 Arbeidsår Arbeidsåret for ein fagtilsett i HiSF er 1687,5 arbeidstimar (at). Tilsette som fyller 60 år i løpet av ferieåret har 1650 at pr år (inkl. ekstra ferieveke). Tilsette som fyller 62 år i løpet av kalenderåret har 1590 at pr år. (inkl. 8 dagar tenestefri med løn / seniorpolitisk tiltak). 1

96 2. Innhald i arbeidsplanlegging 2.1 Arbeidsoppgåver Fagpersonalet skal normalt bruka arbeidstida si til desse arbeidsoppgåvene: Undervisning forskings- og utviklingsarbeid fagadministrativt arbeid (inklusive fagleg oppdatering) I hovudsak omfattar dette: Undervisning: Vil vanlegvis omfatta alle arbeidsoppgåver knytt til undervisninga, slik som å førebu og gjennomføra undervisning, rettleiing, evaluering, studentkontakt og planlegging og utvikling av undervisningsopplegga. Forskings og utviklingsarbeid: Omfattar også formidlingsarbeid. Fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering: Deltaking i intern drift og planlegging, studieadministrativt arbeid, eksternt samarbeid og nettverksbygging og å halda seg generelt oppdatert. Fagleg oppdatering skal dekka aktivitetar som litteraturstudium, deltaking på faglege seminar og andre aktivitetar som kan karakteriserast som fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering kan også dekkast gjennom fou-arbeid. 2.2 Arbeidsplan følgjer studieåret For kvar tilsett skal det setjast opp ein arbeidsplan som viser kor mange arbeidstimar den tilsette har på spesifiserte arbeidsområde. Hovudretningslinene for arbeidsfordelinga på avdelinga er: 1. Fordeling av oppgåver og kva ressursar som skal nyttast for ulike oppgåver blir avgjort av dekan på avdeling etter drøftingar med fagforeiningane jf. Hovudavtalen Individuelle arbeidsplanar blir sett opp etter samtale med dekan eller den han/ho har gitt fullmakt. 3. Dekan si avgjerd kan klagast inn til rektor som avgjer klager etter drøftingar med hovudtillitsvalde. Det er høve til å sjå arbeidsplanane over fleire år i samanheng slik at det kan innarbeidast ei skeivfordeling mellom undervisning og fou det enkelte studieår. Arbeidsplanen skal setjast opp etter slik mal: Undervisningsoppgåver skal spesifiserast i arbeidstimar ut frå dei retningslinjer som avdelinga har fastsett. Fou-arbeid skal konkretiserast på ein slik måte at det både er mogleg å vurdera planlagt aktivitet i høve til avdelinga og HiSF sine faglege målsetjingar og i høve til disponibel tidsressurs. I ettertid skal det vera mogleg å vurdera kor mykje som er gjort av planlagt aktivitet. Omtale av fou-arbeidet skal normalt innehalda følgjande punkt: hovudføremål med prosjektet samarbeidspartnarar arbeidsopplegg tidsplan publikasjonar/anna formidling av resultat 2

97 Tidsressurs og innhald i fagadministrative arbeidsoppgåver inkl. fagleg oppdatering kan nemnast i den grad det er mogleg på det tidspunkt arbeidsplanen vert sett opp. Deltaking i fagutval/nasjonale utval som er å sjå på som fagadministrativt arbeid. Fagleg oppdatering skal konkretiserast på arbeidsplanen slik at vedkomande faglærar viser kva fagområde han/ho ynskjer å oppdatera seg innan og på kva måte dette er tenkt gjort. 2.3 Undervisningsplan I den grad det er trong for det vil avdelingane utarbeide undervisningsplan. Undervisningsplanen er ei organisering av oppgåvene innafor kvart studium og skal synleggjere fagleg nivå og gjennomføringsplan for studia og syner korleis den tildelte ressursen til eit emne eller fagområde er planlagt nytta. Undervisningsplanane blir laga av studieleiarane og/eller emneansvarlege, avhengig av korleis avdelinga har organisert studia i emne og fagområde. 3.Tidsressurs til arbeidsoppgåver 3.1 Innleiing Styret fastset samla ressurstildeling til kvar avdeling. Dei individuelle arbeidsplanane skal summera seg opp til den samla ramma for avdelinga. Ingen tilsette har rett på ein bestemt tidsressurs til ei bestemt arbeidsoppgåve, men det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fouarbeid. Undervisningsmengde og fou-ressurs kan variere. Det normale variasjonen i undervisningsmengda er frå 45% til 77%. 3.2 Tidsressurs verv På institusjonsnivå har HiSF sentralt gitt ekstra ressursramme til ulike verv. Nivået blir fastsett i budsjettet kvart år. Det vert gitt tidsressurs til følgjande verv: Styremedlem Hovudverneombod Leiar av studieutvalet Leiar av fou-uvalet Hovudtillitsvalde TU-medlem Nivået vert fastsett i budsjettet kvart år. 3.3 Tidsressurs til ulike arbeidsoppgåver ved redusert arbeidstid Hovudprinsippet for oppsetjing av arbeidsplanar for tilsette med redusert arbeidstid, er at vedkommande skal få tidsressurs til ulike arbeidsoppgåver redusert høvesvis etter reduksjonen i stillingsstorleik. Dekan står likevel fritt til å fråvika dei rettleiande normtala ved avdelinga etter korleis ein vil prioritera vedkomande sine arbeidsoppgåver. 3

98 4. Justering av arbeidsplanen Meirarbeid og overtid Det kan vere behov for å justere arbeidsplanen i løpet av eit studieår. Er arbeidsplanen ikkje oppfylt, kan dekan gje pålegg om nye oppgåver. For å utbetale overtid må følgjande vilkår vere oppfylt: Overtidsarbeid skal vere pålagt kontrollerbart og dokumentert i ESS i hovudsak vere utført i direkte tilknyting til den ordinære arbeidstid. Overtidsarbeidet kan utbetalast etter utført arbeid, eller ved årets/studieårets slutt. 5. Ekskursjonar og feltarbeid Arbeidstid på ekskursjonar og feltarbeid er å sjå på som ordinært arbeid. Kviletid og overnatting er ikkje å sjå på som arbeidstid. Reisetid vert rekna som tenestereise. Dersom ekskursjonar og feltarbeid påfører enkelttilsette urimeleg stor belastning, kan det forhandlast om eit B-tillegg. 6. Arbeidsoppgåver for andre avdelingar Det er ikkje nokon forskjell på om ein tilsett tar på seg ei oppgåve for "eiga" avdeling eller for ei anna avdeling ved HiSF. Det er dei generelle reglane som gjeld med omsyn til godtgjersle eller arbeidsvilkår elles. Fordeling av arbeidsoppgåver mellom avdelingane skal avtalast mellom avdelingsleiingane og den tilsette i ein trekantavtale. Arbeidsoppgåvene skal inn i arbeidsplanen og inngå i dei ordinære arbeidsoppgåvene. Lønsutgiftene blir handtert rekneskapsmessig. Dersom arbeidet er pålagt overtid, kan utbetalinga skje til den enkelte tilsette. Det ligg i arbeidsgjevar sin styringsrett å fordele arbeidsoppgåver på tvers av avdelingane. Dersom oppgåvene medfører store endringar i stillingsinnhald skal det handterast etter dei reglar som gjeld for, jf. Hovudavtalen 12, 13 og Undervisningsoppgåver som er eksternt finansierte Dei generelle reglane gjeld også for dette. 8. Kompetanseheving Doktorgrad Kvalifisering til doktorgrad skjer i hovudsak gjennom tilsetjing i stipendiatstilling. Arbeidsvilkår for tilsette i stipendiatstillingar skal som hovudregel ha eit tilsettingstilhøve over 4 år og ha slike arbeidsvilkår: 25 % av arbeidstida skal nyttast til undervisning/andre oppgåver for avdelinga. 75% til doktorgradsarbeid. 4

99 Førstelektor Kvalifisering til førstelektor skjer gjennom tildeling av tidsressurs eller økonomiske midlar. Arbeidsplanen vert justert i samsvar med tildelinga. 9. Bistillingar, ekstraverv og oppdrag for andre arbeidsgjevarar Statlege arbeidstakarar har rett til å ta på seg oppdrag for andre eller drive privat næringsverksemd på fritida. Men føresetnaden er at slik verksemd ikkje skapar illojal konkurranse til HiSF si eiga verksemd, men er med på å bygge faglege nettverk. I Statens personalhandbok om Ekstraerverv m.m er det sett opp retningsliner for statlege arbeidstakarar og deira rett til bistillingar/ekstraerverv slik at dei ikkje kjem i lojalitetskonflikt til arbeidsgjevar. Generelt om oppdrag for andre oppdragsgjevarar HiSF ser positivt på at fagpersonalet tar på seg oppdrag for eksterne oppdragsgjevarar som kan utvikla faglege nettverk. Døme på slike oppdrag er sensoroppdrag, undervisning/gjesteførelesingar, deltaking i faglege kommisjonar, fou-samarbeid etc. Alle slike oppdrag skal avtalast/rapporterast til næraste overordna. Oppdrag i fritida For arbeidsoppgåver som ein fullt og heilt utfører i fritida si, vil HiSF vanlegvis ikkje ha merknader eller krav om godkjenning. Tilsette kan likevel ikkje ta på seg oppdrag på fritida som kan oppfattast som konkurrerande til høgskulen si ordinære drift eller aktivitet i regi av HiSF Oppdrag. Oppdrag som heilt eller delvis må utførast i ordinær arbeidstid Mindre tilleggsarbeid kan tilsette ta på seg utan spesiell godkjenning frå dekan. Dekan skal likevel orienterast. Større ekstraoppdrag skal godkjennast av dekan på førehand. Bistillingar Tilsette ved HiSF kan ha bistillingar på inntil 20 % hjå annan arbeidsgjevar. Slike bistillingar skal godkjennast av dekan. Kjøp av tenester hjå firma eigd av tilsette ved HiSF HiSF skal normalt ikkje kjøpa tenester hjå private firma som tilsette heilt eller delvis er medeigarar i. Dersom særskilde tilhøve likevel gjer ei slik ordning ynskjeleg, skal denne godkjennast av rektor. 10. Arbeid utanfor hovudarbeidsplass (t.d. desentralisert verksemd) Dei generelle reglane om arbeidsvilkår gjeld også for dette. Ordinært arbeid utført utanom normalarbeidstida, det vil seie ettermiddagar etter kl 17 og laurdagar blir godtgjort etter Hovudtariffavtalen / fellesbestemmelsane 15. Dersom ein tilsett over tid får arbeidsoppgåver utanom eigen arbeidsstad som er særleg belastande kan det forhandlast om eit tillegg på B-tabellen. 5

100 56/15 Byggingeniør. Drøftingssak Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 083 Saksbehandler Terje Bjelle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Styret tek saka til vitande og ber rektor arbeide vidare med sikte på etablering av byggingeniørutdanning. Det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med eksterne midlar og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet. Saksvedlegg: 1. Intensjonsavtale om utdanningssamarbeid om byggingeniørstudium, Rapport nytt ingeniørstudium. Bygg og anleggsfag. Saksframstilling Ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN), næringsinteresser og politikk har ei tid arbeidd med sikte på å etablera bachelorgrad i byggingeniørfag i Førde. Det har også vore ei prosjektgruppe i arbeid samansett av tilsette ved AIN og Høgskolen i Bergen. Linn Grepstad Nes har vore engasjert som prosjektleiar. I prosessen er det etablert nære relasjonar til ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Bergen, det er gjennomført ei spørjegransking om behovet for byggingeniørar i fylket og Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har drøfta og stilt seg positive til initiativet. Styret for HiSF har ved fleire høve vorte orientert om arbeidet med det nye ingeniørutdanningstilbodet. Det skjedde då styret drøfta studietilbodet for i mai i år (sak 34/15) og då styret gjorde vedtak om studietilbodet i juni 2015 (sak 43/15). Ved begge desse høva var bachelorgrad i byggingeniørutdanning lansert som nytt studietilbod frå Avdeling for ingeniør- og naturfag. Premissane for det nye tilbodet var at det skulle etablerast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen og at det skulle finansierast med ekstern finansiering og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet. Rektor viste i sine saksutgreiingar til at føresetnadane for å gjera vedtak om etablering ikkje var til stades, og at det heller ikkje var økonomisk rom for å gjera slikt vedtak innafor høgskulen sitt budsjett. Styret slutta seg til rektor si tilråding. 22

101 I tida som er gått sidan styret sitt vedtak om studietilbodet , har det vore arbeidd vidare med prosjektet. Rektoratet har hatt møte med leiinga ved Høgskolen i Bergen og det er avklart at HiB er innstilt på å bidra sterkt til realisering av tilbodet om byggingeniørutdanning. I tillegg er det sterke signal om at det er mogeleg å oppnå ekstern delfinansiering av tilbodet for ein avgrensa periode. Dette er bakgrunnen for at rektor har førebudd ei drøftingssak for styret no. Vurdering Det er fleire føresetnader som skal vera på plass før etablering av nye gradsgjevande utdanningar ved høgskulen. I det følgjande kommenterer rektor nokre av dei viktigaste: Den eine føresetnaden er dei interne prosessane ved høgskulen kring prioritering av nye utdanningstilbod. Høgskulen har kvar haust høve til å lansera slike framlegg for Kunnskapsdepartementet. Siste gong me gjorde det (november 2014) var det berre nye studieplassar på mastergradsnivå (særskilt naturfag) som var lansert frå høgskulen si side. Rektor vurderer det slik at dersom det nye utdanningstilbodet kan realiserast med eksterne inntekter og/eller med øyremerkte studieplassar frå Kunnskapsdepartementet, vil denne føresetnaden vera på plass. Den andre føresetnaden gjeld kvalitetssikring av tilbodet. For at høgskulen skal kunne etablera bachelorutdanning på eit nytt fagområde, er det ein føresetnad at me har eit aktivt fagmiljø med tilfredsstillande kompetanse og at me har den infrastrukturen som tilbodet krev for at studentane kan gjennomføra utdanninga med tilfredsstillande utbytte. Når det gjeld kompetanse, er det eit krav at minst 50% av årsverka knytt til studiet skal gjennomførast av tilsette som har hovudstillinga si ved høgskulen. Minst 20% av fagmiljøet skal ha førstekompetanse. I den aktuelle saka kan ein del av desse føresetnadane seiast å vera på plass gjennom samarbeidet med HiB. HiB har sagt seg villig til å ta ansvar for kring halvdelen (90 studiepoeng) av emna i studiet og dermed mykje av det som krev særskild byggfagleg kompetanse. HiB har også sagt at noko undervisning som krev spesialisert utstyr kan gjennomførast med ekskursjonar til Bergen. Rektor vurderer samarbeidet med Høgskolen i Bergen som avgjerande for eit eventuelt etableringsvedtak. Likevel må HiSF sjølv ha fast tilsette med byggfagleg kompetanse. Som eit minimum reknar rektor med at HiSF må ha to tilsette med byggfagelg kompetanse i heil stilling ved oppstart av studiet. Ein tredje føresetnad er at det ligg føre godkjend studieplan med tilfredsstillande læringsutbytteomtale av dei ulike emna. Ved HiSF er det Utdanningsutvalet som godkjenner studieplanar og den vidare prosessen må sikra at det vert oppnemnd studieplankomité og utarbeidd studieplan i samsvar med gjeldande retningsliner. Med utgangspunkt i at dette er ei rammeplanstyrt utdanning og at tilbodet skal gjennomførast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen, reknar rektor med at det er mogeleg å innfri desse føresetnadane på ein trygg måte. 23

102 Det er eit sterkt ønske frå arbeidsgruppa og styringsgruppa at tilbodet om byggingeniørutdanning kan startast opp hausten Også Høgskolen i Bergen er innstilt på å få til det. For at dette skal vera mogeleg, må styret for HiSF gjera vedtak om etablering slik at studiet kan meldast inn i det nasjonale samordna opptaket. Siste frist for slik innmelding er 1. desember Dersom styret meiner høgskulen skal gå vidare med saka, er rektor innstilt på å søkja Kunnskapsdepartementet om nye studieplassar til tilbodet straks. For å unngå at ein med dette kjem i konflikt med tidlegare prioriteringar, meiner rektor at ønsket om nye studieplassar til ny mastergrad innan naturfag (Climate Change Management) også bør vera med i denne søknaden. Med tanke på at høgskulen ikkje får tildelt nye studieplassar i tide, må det arbeidast vidare med sikte på ekstern finansiering. Rektor meiner det i så fall må arbeidast med sikte på finansiering av opptak og gjennomføring for to kull byggingeniørar med eit måltal på 25 studentar per kull. Med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet sine priskategoriar vil samla kostnad med dette vera kring 8,3 mill. kr. per kull. Under føresetnad av at Høgskolen i Bergen tek ansvar for 90 studiepoeng og at HiSF dekkjer kring 40 studiepoeng gjennom samordning med eksisterande emne i elektro- og elkraftutdanningane, vil det vera behov for ekstern finansiering av 3-4 mill. kr. per kull. Denne summen skal dekkja kostnader både knytt til undervisning, administrasjon og infrastruktur elles. Mellom anna er det ein føresetnad frå HiB si side at HiSF har topp moderne utstyr for strøyming av undervisning frå Bergen til Førde. Under føresetnad av at det skal gjennomførast minimum to opptak til studiet, betyr det at det må skaffast eksterne midlar tilsvarande 6-8 mill kr. som må stillast til disposisjon over ein fireårsperiode frå Rektor tilrår at dette er ein føresetnad for at høgskulen vedtek etablering av bachelorgrad i byggingeniørfag. I samtalane med Høgskolen i Bergen har det vore vurdert å organisera studiet som ein fellesgrad. Konklusjonen per dato er at dette vil vera for krevjande å få til med tanke på oppstart hausten Dersom det skal vera realistisk med så rask oppstart, må utdanninga organiserast som ein samarbeidsgrad der HiSF etablerer og eig studiet og står ansvarleg for studentar, studieplan og gjennomføring. Høgskolen i Bergen vil då vera fagleg samarbeidspart som leverer undervisning og faglege tenester, men elles ikkje har ansvar for studiet. Rektor meiner dette er rett veg å gå vidare og er på det grunnlaget innstilt på å arbeida med sikte på oppstart hausten Dersom HiSF ikkje får tildelt studieplassar i tide, og studiet blir etablert med mellombels ekstern finansiering for to kull, vil rektor vurdera å tilrå at studiet i første omgang blir definert som eit tidsavgrensa utdanningsprosjekt. Vedlegg til sak 24

103 25

104

105 Høgskulen i Sogn og Fjordane Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt HiSF Campus Førde Oppdragsnr.:

106 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J J For bruk studieplanarbeid LGN J For bruk LGN ÅL/HKO/ HH/JS C For gjennomgang HiSF/arbeidsgruppe LGN PGN LGN LGN Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Norconsult AS Pb. 514, NO-6803 Førde Firdavegen 6, NO-6800 Førde n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 2 av 11

107 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J Innhald 1 Bakgrunn og motivasjon 5 2 Studieinnhald innspel frå næringslivet Innspel frå offentlege verksemder Samarbeid med Høgskulen i Bergen Profil Studiet sin eigenart 8 3 Finansiering Bransjefinansiering Studieplassar 9 4 Vidare arbeid Budsjett Styresak Studieplan og avtalar Rekruttering av lærekrefter Rekruttering av studentar 11 n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 3 av 11

108 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J Samandrag Resultat frå ein spørjeundersøking utført av NITO viser at det er stort behov for bygg- og anleggsingeniørar i åra framover. Høgare kompetansekrav fører til eit behov kompetanseheving. Eksisterande ingeniørstudium ved HiSF Campus Førde er kjenneteikna med tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare på desse styrkene og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet blant dei tilsette. I arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen. Det er etablert ei intensjonsavtale om samarbeid med Høgskulen i Bergen. I denne inngår ei fordeling av ansvar for utdanninga. Målet er ein fellesgrad som inneber at studentane får bachelorgrad både ved HiB og HiSF. Nytt bygg- og anleggsingeniørstudium vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande realfag felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Studiet vil få ei brei emnesamansetning og det vil vere mogleg med såkalla Y- veg (fagbrev) overgang samt 2+2 veg frå Fagskulen. Dette vil styrke rekrutteringsgrunnlaget då HiSF er ein av få Høgskular som tilbyr dette og kan vise til gode resultat. For å få studiet «opp å gå», er det venta eit behov for bidrag frå bransjen, eigeninnsats frå Høgskulen samt å dra nytte av samhandlingsfordelar/samarbeid med Fagskulen og HiB. På sikt er målet å få studieplassar som vil sikre kontinuitet og stabilitet for studiet. Vidare må det lagast ei styresak, studieplan detaljerast, gode avtalar etablerast, rekruttere lærekrefter samt utarbeide informasjon om studiet til framtidige studentar. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 4 av 11

109 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 1 Bakgrunn og motivasjon Resultat frå ein spørjeundersøking utført av NITO viser at det er stort behov for bygg- og anleggsingeniørar i åra framover. Tal frå offentleg sektor syner at gjennomsnittsalderen er relativt høg, i gjennomsnitt 53,4 år. Storleiken på kommunane varierer og dermed også tal tilsette i byggrelaterte stillingar, men einskilde kommunar hadde vesentleg høgare gjennomsnittsalder. Truleg er behovet endå høgare enn det undersøkinga viser om ein tek omsyn til eit venteleg behov i privat næringsliv. Motivasjon for ei slik utdanning i Førde er mellom anna at det stadig blir stilt strengare krav til byggeteknikk og kontrollar og det er såleis behov for å styrke teknisk kunnskap. Høgare kompetansekrav opplever ein også innan lovverket, både ved saksbehandling og søknadar. På kort sikt er det stort behov for å auke denne formalkompetansen. Kompetanse innan prosjektleiing og rolle som byggherre er også etterspurt. Dette er typiske område som krev erfaring, men det er også særs viktig å ha dei grunnleggande verktya i botn. Eit nytt ingeniørstudium i Førde vil såleis kunne bidra til ei generell kompetanseheving i bransjen. Vidare er planane om ingeniørstudium eit resultat av sterkt lokalt engasjement og ei oppfølging av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som fylkeskommunen står bak. Fylkesvaraordførar Jenny Følling er leiar av arbeidsgruppa som har jobba for å realisere studiet. Denne arbeidsgruppa vart nedsett av Råd for samarbeid med arbeidslivet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Prosjektet er organisert som følgjer: Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleiar Jenny Følling Olve Grotle - Førde Kommune Høgskulen v/ Eli Nummedal, dekan og Joar Sande Jan Halvor Storkås - NITO Einride Horstad - Statens vegvesen Sunnfjord Næringsutvikling - Sekreteriat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Maskinentreprenørenes forening (MEF) Førde Industri- og næringssamskipnad (FINS) Fagskulen i Førde Kommunenes Sentralforbund (KS) Eli Nummedal, Helge Hustveit, Joar Sande (HiSF) og Arve Leiknes (HiB) Linn Grepstad Nes n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 5 av 11

110 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 2 Studieinnhald Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Campus Førde er det allereie to ingeniørstudium. Desse studietilboda er kjenneteikna ved tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare på desse styrkene til HiSF Campus Førde og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet blant dei tilsette. I arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen. 2.1 INNSPEL FRÅ NÆRINGSLIVET Som nemnt er næringslivet i Sogn og Fjordane svært delaktig i planane om bygg- og anleggstudium i Førde. Lokal bransje er stor og spenner over mange fagområde. Studiet vil såleis reflektere dette ved at det blir lagt opp til ei variert emnesamansetning. Typiske anleggsfag er mellom anna etterspurt, og dette er det mål om å ta inn som valfag. Entreprise og byggeplassdrift er også fag som vil vere tilpassa næringsliv, både på rådgjevarsida og entreprenørsida. 2.2 INNSPEL FRÅ OFFENTLEGE VERKSEMDER I arbeidet med studieplan har ein også lytta til offentlege verksemder. Mellom anna Statens Vegvesen har uttrykt behov for Veg- og VA-emne, noko ein vil prøve å gjennomføre i samarbeid med det offentlege. I tillegg vil det bli lagt opp til undervisning i emne som er like relevant for offentleg saksbehandling som næringsretta verksemder. Dette gjeld spesielt emne som omhandlar lover og forskrifter og som legg føringar på HMS, søknadsprosessar, miljøkrav etc. 2.3 SAMARBEID MED HØGSKULEN I BERGEN Høgskulen i Bergen er positive til samarbeid og det er skrive ei intensjonsavtale om fellesgrad. Dette inneber at høgskulane deler på ansvaret for utdanninga og studentane får graden sin både ved HiB og HiSF. I avklaring 7.september 2015 frå rektor og viserektor ved HiSF går det fram at det mest realistiske er oppstart Samarbeidet vil også bestå i at ein del fag blir køyrt frå Bergen, hovudsakleg basert på e-læring (streaming, videokonferansar, Lync, etc), men det er også høgst aktuelt at lærekrefter tar turen til Sunnfjord for personleg rettleiing. Reint praktisk må e-læringssystemet tilpassast HiB sitt utstyr og det må avklarast plattform og metode. HiB held til i nybygg med nytt utstyr og grunnlag for e-læring er allereie til stades. Når det gjeld rekruttering vil denne ingeniørutdanninga truleg dra nytte av dei store søkjartala til byggingeniørutdanninga ved HiB. Der har dei langt fleire søkjarar enn studieplassar, i 2015 var det om lag 260 søkjarar og av desse var det 100 personar som ikkje fekk studieplass, noko Campus Førde kan dra nytte av. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 6 av 11

111 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 2.4 PROFIL Samanlikna med andre utdanningar vil dette bli eit breiddestudium tilpassa ein lokal marknad. Studieplanen vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande realfag felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Såleis drar ein nytte av erfaring og kompetanse frå HiB, samhandlingsfordelar ettersom ein del basisfag er like for ingeniørutdanningane samt supplerer med andre eksisterande fag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ein viktig del av profilen er Y-veg og 2+2 veg via Fagskulen. Y-veg er allereie etablert på automasjon- og elkraftstudia og fungerer godt. Undersøkingar viser at ingeniørutdanningane i Førde har god gjennomføringsevne og studentane trivst. Det nye byggstudiet vil såleis dra nytte av erfaringane med Y-veg. Det er også etablert eit samarbeid med Fagskulen for å få til ei 2+2 ordning, der fagskulestudentar kan gå rett inn i 2.årstrinn på byggingeniørutdanninga. Dette krev skreddarsydde løysingar/overgangar og dette vil bli etablert med Fagskulen i Førde. Y-veg og 2+2 ordning er viktig mellom anna for å skape eit unikt tilbod ved HiSF, medan det for studentane betyr at dei kan kome direkte frå fagbrev/fagskule til ingeniørutdanninga. Denne figuren illustrerer det norske skulesystemet: Den praktiske overgangen frå fagbrev til ingeniørstudium betyr at studentane må ta eit sommarkurs i matematikk, samt at dei må ta nokre fag parallelt med undervisninga i 1.årstrinn. Samla vil studiebelastninga kunne verte ganske stor, men det er lagt opp til at desse elevane kan få fritak frå/godkjent heile eller delar av emne som er meir praktisk retta. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 7 av 11

112 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J overgangen frå Fagskulen vil i korte trekk fungere ved at fagskulestudentane får godkjent fag der pensum er dekka av eitt eller fleire emner ved Fagskulen. I nokre fag kan det vere aktuelt å følgje delar av fag, i tillegg til den vanlege studiebelastninga, for å oppfylle overgangskrav. Utkast til studieplan per 1.juni 2015 er som følgjer: 1.årstrinn 2.årstrinn 3.årstrinn 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Matematikk 1 Mekanikk (inkl. fysikk) Matematikk 2 Geofare og arealplanlegging Systememne Bacheloroppgåve Innføringsemne Statistikk og økonomi BIM og landmåling Entreprise og byggeplassdrift Valfag 1 Valfag 3 Materiallære Materialprøving (inkl. mekanikk) Bygningsfysikk (inkl. fornyb.energi) Bygningskonstruksjoner 1 Valfag 2 Valfag 1 Infrastruktur 1 (VA, veg, anlegg) Bygningskonstruksjoner 2 Valfag frå HiB Valfag 2 Infrastruktur 2 (VA, veg, anlegg) Byggesak Valfag frå HiB Valfag 3 EN2-300 Studentbedrift Matematikk 3 (inkludert fysikk) Styrt praksis Valfag frå HiB Arbeidet med studieplanen er kome så langt at ein kan starte ei meir detaljert planlegging med tanke på emneansvar, lærekrefter, innhald og praktisk gjennomføring. Nokre av faga er eksisterande fag ved HiSF og vil få ein samhandlingsfordel, andre vil bli «køyrt» frå HiB, medan det vil bli behov for eksternt bidrag frå bransjen i nokre emne. 2.5 STUDIET SIN EIGENART Det er lagt opp til eit tradisjonelt bygg- og anleggstudium tilpassa lokal marknad. Emnetilbodet er ein kombinasjon av emne undervist på Høgskolen i Bergen og det blir skreddarsydde løysingar for direkte innpass for studentar med fagbrev og 2-årig fagskule. Studentane vil få ei brei emnesamansetting samtidig som det er moglegheiter for fordjuping i einskilde tema. Det vil også vere mogleg med påbygging til mastergrad. Studiet er direkte retta mot bransje og næringsliv som gjerne søkjer etter personar med både praktisk og teoretisk kompetanse. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 8 av 11

113 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 3 Finansiering Det er lagt opp til to måtar å finansiere studiet på, enten ved å få studieplassar eller som eit spleiselag med bidrag frå bransjen. 3.1 BRANSJEFINANSIERING I første omgang ser ein behov for finansiering frå bransjen for å få studiet «opp å gå». Dette er ei kortsiktig løysing og kan tenkjast gjennomført med følgjande bidrag: Bransje (offentleg/privat) Eigenandel Høgskulen (samordningsfordel eks. ing.fag) INU-midlar Sparebankmidlar Høgskulen i Bergen Samarbeid med Fagskulen Bransjen er som nemnt positive til studiet og kan bidra i form av direkte bidrag eller i form av lærekrefter. Samordningsfordelar for felles ingeniørfag vil redusere totalkosten samtidig som det kan vere noko å hente ved å samordne emne og lærekrefter med Fagskulen og HiB. INU, Sparebanken Sogn og Fjordane samt Sparebankstiftinga har tidlegare bidrege med midlar og er positive til å vere med vidare. 3.2 STUDIEPLASSAR Den langsiktige og «trygge» løysinga er å sikre studieplassar. Dette vil sikre kontinuitet i utdanninga og samtidig gje stabilitet som er gunstig for rekruttering av både studentar og lærekrefter. For å få til dette bør det leggast ned eit politisk arbeid. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 9 av 11

114 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 4 Vidare arbeid 4.1 BUDSJETT Det må utarbeidast eit budsjett for å få oversikt over kostnader og kartlegge behov for ekstern finansiering. Basert på innspel frå Høgskulen i Bergen bør ein legge opp til følgjande: Det bør vere ein studiekoordinator for studiet i Førde som tar seg av administrasjonen. Erfaringsbasert er det behov for 25-30% av full stilling til dette som må vere på plass frå oppstart. Éin høgskulelektor i full stilling og som kun har undervisning kan ha ansvar for 30 studiepoeng/3 fag per skuleår. I tillegg kjem fagutvikling og forsking. Personar med doktorgrad kan undervise maks 20 studiepoeng då det er forventing om forskingstid. Gjesteførelesarar frå næringslivet er eit supplement til undervisinga, men tilsette ved HiSF eller HiB skal ha ansvaret for emna. Firma kan leigast inn til å ta undervising av heile fag. Erfaringsmessig kostar dette mellom 250 og kr per 10 studiepoengsfag. Det er viktig at innhaldet i emnet er godt spesifisert frå høgskulehald og å føre kontroll med at undervisinga blir gjennomført i samsvar med kontrakt. Grovt sett vil det vere behov for ca 6 stillingar ved HiSF/HiB for å drive ei 180 studiepoengs utdanning innan Bygg- og anleggsfag. Samla kostnad per kull for 25 studentar: 8,4 millionar - HiB som finansierer ca 90 stp 4,2 millionar - HiSF som finansierer 40 stp 1,3 millionar = Frå bransjen, minimum 3,0 millionar Det blir vidare arbeidd med å skaffe ekstern finansiering. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 10 av 11

115 Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokument nr.: R-01 Revisjon: J 4.2 STYRESAK For oppstart 2016 betyr det ei drøftingssak til styret i september 2015 og ei mogleg vedtakssak i slutten av oktober føresett at restfinansieringa er på plass. 4.3 STUDIEPLAN OG AVTALAR Som nemnt bør studieplanen detaljerast med tanke på innhald og emnesamansetning. Ein bør også gå i gang med kartlegging av lærekrefter og lage gode avtalar med Fagskulen og Høgskulen i Bergen om fordeling av fagansvar/utveksling av lærekrefter. Studieplankomité må også formelt etablerast. 4.4 REKRUTTERING AV LÆREKREFTER Dersom styret vedtar oppstart av studium i 2016 er det svært viktig å rekruttere lærekrefter raskt. I første omgang bør det tilsettast personar som kan planlegge studiet. Stillingsannonse og tilsetting bør skje så raskt som mogleg då det er mykje som må vere på plass innan utgangen av 2015 og fram til ev. oppstart haust Bidrag frå bransjen i form av lærekrefter bør kartleggast. 4.5 REKRUTTERING AV STUDENTAR For å nå ut til potensielle studentar er det viktig med god informasjon. Dersom oppstart hausten 2016 bør også informasjonsarbeidet startast så tidleg som råd. Informasjon bør nå ut til både ungdomsskulen (spesielt for dei som vurderer å ta yrkesfagleg studieretning pga Y-veg) og vidaregåande skular samt Fagskulestudentar. Ettersom utdanninga skjer i samarbeid med HiB er det naturleg at dette ingeniørstudiet blir marknadsført saman med HiB-tilbod i Bergen. n:\515\22\ \5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf rev3.docx Side 11 av 11

116 57/15 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 012 Saksbehandler Tone Skjerdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i perioden vert samansett i tråd med framlegg frå rektor. Saksvedlegg: Saksframstilling Som oppfølging av St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja skal alle høgare utdanningsinstitusjonar åleine eller saman med andre institusjonar ha Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Høgskulen i Sogn og Fjordane oppretta RSA i sak 11/104 ( ), og oppnemnde medlemmer for perioden Rådet fekk følgjande mandat: a. RSA skal bidra til at forskings- og utdanningsaktiviteten i HiSF treff kompetansebehova i arbeidslivet på dei kompetansefelta som er aktuelle. b. RSA skal gi råd til styret om korleis høgskulen best mogleg kan ivareta ein systematisk dialog med arbeidslivet og formidle denne erfaringa både internt og eksternt. RSA har hatt to møte i året frå og med våren Gjennomgåande tema har vore korleis ein skal styrka samarbeidet mellom høgskulen og arbeidslivet, spesielt samarbeidet med næringslivet. Hausten 2013 hadde RSA eigen temadag om ingeniørutdanningane, med inviterte innleiarar. RSA deltok òg i utarbeiding av Strategi for samarbeid med arbeidslivet, og i styresak 13/60 ( ), gjorde høgskulestyret slikt vedtak: Høgskulen i Sogn og Fjordane skal ha systematisk samhandling med privat og offentleg arbeidsliv for å sikra at forskings- og utdanningsaktiviteten treff kompetansebehova i arbeidslivet. Operasjonalisering av strategien: Det einskilde institutt (ev. avdeling) skal ha jamleg kontakt med relevant arbeidsliv for å sikra at utdanningane er relevante og framtidsretta. Rapportering skal skje i Rapport og planar. Det skal utarbeidast indikatorar for samarbeidet. Den siste tida har RSA òg brukt tid på å diskutera aktuelle politiske saker for høgskulen, spesielt struktursaka. 26

117 Møta har hatt ein struktur der høgskulen, medlemmer i rådet og andre inviterte gjester har hatt korte innleiingar, før ein har brukt tida på drøfting og meiningsutveksling. Vurdering Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har i perioden hatt 17 medlemmer, og 10 til 15 medlemmer har møtt kvar gong. Samansetjinga av nytt RSA vart drøfta i det siste møtet i perioden, og teken opp i orienteringssak 23/15 høgskulestyret 17. juni. Det var semje om at storleiken bør avgrensast til medlemmer, slik at forma med mykje og god meiningsutveksling kan vidareførast. RSA føreslo endringar i representasjon frå kommunane og næringslivet. Kommunane har vore representert ved leiarane av dei fire regionråda. Det har vist seg vanskeleg for desse ordførarane å prioritera RSA, og det vart difor føreslått at leiar og nestleiar i KS skal representera kommunane. Næringslivet var i førre råd representert ved to namngjevne personar. Under orienteringssaka til styret vart det føreslått å endra dette til representantar for Nordfjord Vekst, Sunnfjord Næringsutvikling og Kunnskapsparken Sogn og Fjordane. Kunnskapsparken representerer heile fylket, men har hovudkontor i Sogndal, så denne samansetjinga sikrar forholdsvis brei geografisk representasjon. Med uendra representasjonen frå dei andre kategoriane, vert dette framlegg til samansetjing av Råd for samarbeid med arbeidslivet : Institusjonsleiinga ved HiSF Fylkesnivået Kommunane Næringslivet Arbeidslivs- og næringsorganisasjonane Nøkkelpersonar i HiSF Studentrepresentantar Styreleiar Rektor Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesordførar i Sogn og Fjordane Innovasjon Noreg, Sogn og Fjordane Leiar KS Sogn og Fjordane Nestleiar KS Sogn og Fjordane Nordfjord Vekst Sunnfjord Næringsutvikling Kunnskapsparken Sogn og Fjordane NHO Sogn og Fjordane LO i Sogn og Fjordane Viserektor for utdanning Viserektor for fou Leiar Studentparlamentet HiSF Studentrepresentant HiSF-styret I vedtaket ved etablering av RSA i 2011, vart det lagt opp til møte ein gong i året. I har det vore møte to gonger i året. Tal og form på møta bør drøftast i fyrste møte i det nye RSA. 27

118 58/15 Honorar til styret Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Eksterne styremedlemmer og studentar i HiSF-styret får godtgjersle for medgått tid ut frå Staten sine rettleiande satsar. Førebuingstid vert sett til same timetal som møtetida. 2. Interne styremedlemmer får fritak for ordinære arbeidsoppgåver svarande til 150 arbeidstimar. 3. Styreleiar får eit årleg honorar på kr Saksvedlegg: Utdrag frå Khrono : Saksframstilling Bakgrunn I universitet og høgskulelova heiter det i 9.3, pkt 4: «Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder.» Kunnskapsdepartementet har ikkje fastsett eigne reglar, men styret handsama godtgjersla for styret i sak 11/74 og gjorde følgjande vedtak: 1. «Eksterne styremedlemmer og studentar i HiSF-styret får godtgjersle for medgått tid ut frå Staten sine rettleiande satsar. Førebuingstid vert sett til same timetal som møtetida. 2. Interne styremedlemmer får fritak for ordinære arbeidsoppgåver svarande til 150 arbeidstimar. 3. Styreleiar får eit årleg honorar på kr » Litt historikk Høgskulen sin reglar byggjer på regelverk for styrearbeid ved universitet og høgskular frå 1990-talet, og HiSF har halde på denne praksisen sjølv om dei sentrale reglane har falle vekk. For ekstern styreleiar har retningslinene endra seg noko. I 2007 vart ordninga at styreleiar skulle nytte 20% av stillinga si til styrevervet og HiSF refunderte arbeidstimane til arbeidsgjevar som eit oppdrag. Ved skifte av styreleiar i 2010 vart same ordning vidareført, men etter medgått tid. Frå vart ordninga endra til at styreleiar fekk eit årleg honorar på kr , justert til i juni

119 Staten sine rettleiande satsar for godtgjersle ligg på kr 534,- for leiar og 405,- kr for øvrige medlemmer. For sjølvstendig næringsdrivande som har utgifter til kontor, behov for vikar el kan det gjevast ein høgare timesats utover den fastsette til medgått tid for arbeid i møte og møteførebuing på pr time og til møteførebuing på kr 405,- pr time. Styret ved HiSF har vanlegvis 6-7 styremøtet i året og 1-3 seminardagar. Eit styremedlem vil då få utbetalt kr pr år. Interne styremedlemmer får 150 arbeidstimar på arbeidsplanen og har vervet som ein del av arbeidstida. Vi viser til vedlegg 1 når det gjeld praksis elles i sektoren. Vurdering Rektor tilrår at ein held fram med dagens praksis når det gjeld ordinære styremedlemmer. Når det honorar til ekstern styreleiar ligg HiSF høgre i godtgjering enn dei andre høgskulane som har ekstern styreleiar, sjå vedlegg. Dei andre høgskulane på Vestlandet har vald rektor som også er styreleiar. Det er sannsynleg at det vil gå med ein del tid til møte for styreleiar som følgje av struktursaka. Rektor tilrår å oppretthalde ordninga som vart vedteke i styremøtet Vedlegg til sak 29

120 Vedlegg 1: Frå Khrono (Nettavis eigd av Høgskolen i Oslo og Akershus): Styrehonorarer NTNU, Trondheim: Fast honorar styreleder: i året Tillegg: per møte Samlet styreleder: kroner per år Styremedlem fast honorar: Tillegg pr. møte (eksterne)/5.000 (interne) Samlet medlem: kroner / kroner (interne) Fast honorar 1. vara eksterne kroner Varamedlem pr. møte (interne)/8.000 (eksterne) Universitetet i Oslo: Alle styremedlemmer: 20 prosent av lønnstrinn 60: kroner i året Universitetet i Bergen: Alle styremedlemmer: kroner i året Høgskolen i Gjøvik Styreleder: kroner i året Høgskolen i Lillehammer, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: Styreleder: kroner i året Høgskolen i Telemark: Styreleder: kroner i året Høgskolen i Oslo og Akershus: Styreleder: kroner for halvåret fram til 1/1-16 (forslag) Andre styremedlemmer: for halvåret fram til 1/1-16 (forslag)

121 59/15 Møteplan for styret studieåret 2015/2016 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: Styret godkjenner møteplan for styret slik: Haust 2015: Vår 2016: september, 29.oktober,. og 17.desember 10. mars, 19. mai, 16. og 17. juni Saksframstilling Det er sett opp følgjande møteplan for styret dette studieåret: Haust 2015: Vår 2016: september, 29.oktober og 17.desember 10. mars, 19. mai, 16. og 17. juni Under samling for styret ved opning av studieåret kom det fram eit ønskje om å vurdere eit ekstra styremøte i november. Vurdering På møta i oktober og desember vil budsjettsaka vere ei av dei viktige sakene. Statsbudsjettet vert lagt fram 7. oktober. På styremøtet 29. oktober vil budsjettsaka handla om ei orientering om statsbudsjettet og hovudval i Budsjett Budsjettet blir vedteke på styremøte 17. desember. Dersom styret ønskjer eit ekstra møte i november kan aktuelle datoar vere 19 eller 26. november. 30

122 60/15 Ymse 31

123 Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 18/15 14/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane 19/15 15/ Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging 20/15 15/ Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier 21/15 15/ Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktisk-praktisk utdanning frå våren /15 14/ Referat frå møte i Arbeidsmijøutvalet utan vedlegg (o-sak styret) 23/15 14/ Protokoll Utdanningsutvalet /15 15/ Referat møte i fou-utvalget