Vi viser til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte 4.februar 2016.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Quality Hotell Edvard Grieg, Bergen Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Vi viser til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte 4.februar Onsdag 3.februar er det felles styreseminar med Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Bergen. Program for seminaret er vedlagt. Vi har ikkje motteke forfall til dette styremøtet. Anneli Nesteng har meldt forfall til styreseminaret. Det vert ikkje kalla inn vara ikkje. Eventuelle forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland, e-post: britt.totland@hisf.no eller telefon / SAKSKART Side 1/16 2/16 15/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste 3 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret /16 15/ Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskuleutdanning, høyring av endringsframlegg 5 4/16 15/ Strukturval februar /16 15/ Fordeling av strategiske midlar for /16 Ymse 31 1

2 Orienteringssaker 1/16 14/ Tilsyn med Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap 31 2/16 15/ /16 15/ /16 16/ Tildelingsbrev for Høgskulen i Sogn og Fjordane - Statsbudsjettet for 2016 kap 260 NOKUT sitt tilsyn med høgre utdanningsinstitusjonar sitt samarbeid med eksterne aktørar Informasjon om videre oppfølging etter rapportering ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Uttale frå Natur og Ungdom sitt landsstyre "Klimaet krever ansvarsbevisste studiesteder" /16 15/ Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet (AMU) /16 15/ Referat møte i fou-utvalget /16 14/ Referat frå informasjons- og drøftingsmøte (IDF-møte) med hovudtillitsvalde 03. desember /16 14/ Referat frå informasjons- og drøftingsmøte (IDF-møte) med hovudtillitsvalde 21.januar Sogndal, Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor 2

3 Felles styreseminar Tid: Onsdag 3. februar 2016, kl til Stad: Plenumsalen, Quality Hotel Edvard Grieg Møteleiar: Georg Arnestad Frukost og kaffi Dei som ynskjer det kan ete frukost på hotellet. Seminaret tek ikkje til før Seminarstart Innhald og konklusjonar i styresakene vert lagt fram av rektor ved HiSF og direktørane ved HiB og HSH. Det vert opna for spørsmål og kommentarar Statssekretær Bjørn Haugstad Innlegg frå statssekretæren med påfølgande diskusjon Lunsj Buffet i restauranten «Erfaringar frå fusjonsprosessen mellom HBV og HiT» Innlegg av Rune Nilsen, styreleiar for Høgskolen Sørøst-Norge «Eit studentperspektiv på fusjon» Studentane i styringsgruppa presenterer sin rapport «Felles moglegheiter og utfordringar» Diskusjon i grupper på tvers av institusjonane Pause Beinstrekk med ein liten matbit «UiB si rolle som internasjonalt forskingsuniversitet. Samarbeid og arbeidsdeling på Vestlandet.» Innlegg frå Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen Avsluttande kommentarar Styreleiarane oppsummerer. Ferdig ca Samling før middag Aperitiff og kulturelt innslag Felles middag Røykt kveite med rogn, egg og dill Ytrefilet av storfe med sesonggrønsaker, gratinerte poteter og raudvinssaus Sjokoladefudgekake med mangosaus og frukt eller bær Praktiske spørsmål kan rettast til Audun Kjørstad ved Høgskolen i Bergen på e-post audun.kjorstad@hib.no eller på telefon

4 1/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 4.februar 2016 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. 3

5 2/16 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret Vedlegg til sak 4

6 MØTEBOK - offentleg Dato: kl. 10:00 14:00 Sted: Møterom Hornelen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Førde Arkivsak: 15/01012 Møtte: Forfall: Trond Ueland (styreleiar), Hans Johan Breidablik Åse Neraas Oddmund Løkensgard Hoel Inger Auestad Jan Olav Fretland Ole Tormod Kleiven Trine Ludvigsen Rygg Magnus Nordrum Brøste Inger Grøgard Stensaker Anneli Nesteng meldte forfall kort tid før møtet, og det var ikkje tid til å kalle inn vara. Administrasjonen: Referent: Rektor Rasmus Stokke Personaldirektør Wenche Fjørtoft Styreleiar informerte om at styremøtet bli streama. SAKSKART Side Vedtakssaker 77/15 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste Feil! Bokmerke er ikke definert. 78/15 15/ Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Feil! Bokmerke

7 er ikke definert. 79/15 15/ Budsjett Høgskulen i Sogn og Fjordane Feil! Bokmerke er ikke definert. 80/15 15/ Rapport om status i struktursaka Feil! Bokmerke er ikke definert. 81/15 15/ Master i idrettsvitenskap ved HiSF - Oppnemning av studieplankomite Feil! Bokmerke er ikke definert. 82/15 15/ Master in Climate Change Management: orientering om status for utviklinga av studiet Feil! Bokmerke er ikke definert. 83/15 15/ Tilsetjing av professor ved avdeling for lærarutdanning og idrett - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Feil! Bokmerke er ikke definert. 84/15 Ymse Feil! Bokmerke er ikke definert. Orienteringssaker 40/15 15/ Framlegg til høyringsuttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til endringar i universitets- og høgskulelova 7 41/15 14/ Møtebok Læringsmiljøutvalet (LMU) /15 Godkjenning av innkalling og sakliste Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering

8 Samrøystes Vedtak Innkalling og sakliste vert godkjent 78/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. 79/15 Budsjett Høgskulen i Sogn og Fjordane Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1. Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet, fastset styret slike hovudrammer for budsjettet 2016: Avdeling (tal i tusen kr) 2016 AHF AIN ALI ASF Fellestenester og institusjonsnivå Sum Rektor får fullmakt til å disponere midlane innanfor dei hovudmål som ligg til grunn for budsjettframlegget for Styret føreset at rektor gjev underordna leiarar fullmakt til å disponere budsjettet for sine einingar og gjer rektorvedtak på fordeling av strategiske midlar. 3. Styret ber rektor vurdere ytterlegare innspel frå avdelingane til budsjett 2016 i samband med årsoppgjeret for 2015.

9 Møtebehandling Oddmund Løkensgard Hoel fremja følgjande framlegg til vedtak: 1. Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet, fastset styret slike hovudrammer for budsjettet 2016 med endringar som kom fram i møtet i pkt 2: (Ny tabell justert for 2,5% kutt i undervisingsressursen, jmf pkt 2) 2. Avdelingane får tilført ressursar utan 2,5% kutt i undervisingsressursen. Inndekkinga vert teke frå posten Fellestenester og institusjonsnivå. 3. Rektor får fullmakt til å disponere midlane innanfor dei hovudmål som ligg til grunn for budsjettframlegget for Styret føreset at rektor gjev underordna leiarar fullmakt til å disponere budsjettet for sine einingar og gjer rektorvedtak på fordeling av strategiske midlar. 4. Styret ber rektor vurdere ytterlegare innspel frå avdelingane til budsjett 2016 i samband med årsoppgjeret for Styret kjem attende til overføring av ressursar frå undervising til FOu i samband med sak om ny ressursfordelingsmodell. 6. Styret ber rektor greie ut faglege og økonomisk verknader av ei auka samordning av undervisinga ved HiSF. Jan Olav Fretland fremja følgjande tilleggspunkt til rektor sitt framlegg til vedtak: Styret ber om at rektor til neste møte legg fram ei konkret prioritering av tiltak i handlingsplanane til fou og utdanning etter budsjettvedtaket for Votering Det vart først røysta over Oddmund Løkensgard Hoel sitt framlegg til vedtak, pkt 2. Røysting: Vedtaket fall mot ei stemme. Det vart deretter røysta samla over slikt framlegg til vedtak: Rektor sitt framlegg til vedtak, Oddmund Løkensgard punkt 5 og 6 og framlegget frå Jan Olav Fretland. Røysting: Samrøystes vedtak. Vedtak 1. Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet, fastset styret slike hovudrammer for budsjettet 2016:

10 Avdeling (tal i tusen kr) 2016 AHF AIN ALI ASF Fellestenester og institusjonsnivå Sum Rektor får fullmakt til å disponere midlane innanfor dei hovudmål som ligg til grunn for budsjettframlegget for Styret føreset at rektor gjev underordna leiarar fullmakt til å disponere budsjettet for sine einingar og gjer rektorvedtak på fordeling av strategiske midlar. 3. Styret ber rektor vurdere ytterlegare innspel frå avdelingane til budsjett 2016 i samband med årsoppgjeret for Styret kjem attende til overføring av ressursar frå undervising til fou i samband med sak om ny ressursfordelingsmodell. 5. Styret ber rektor greie ut faglege og økonomisk verknader av ei auka samordning av undervisinga ved HiSF. 6. Styret ber om at rektor til neste møte legg fram ei konkret prioritering av tiltak i handlingsplanane til fou og utdanning etter budsjettvedtaket for /15 Rapport om status i struktursaka Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret tek saka til vitande og ber rektor arbeide vidare med saka med utgangspunkt i saksutgreiinga og drøftingane i styret. 81/15 Master i idrettsvitenskap ved HiSF - Oppnemning av studieplankomite Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15

11 Votering Samrøystes Vedtak Styret gjer vedetak om å oppnemne studieplankomite for master i idrettsvitenskap 120 sp. Komiteen får følgjande samansetjing: Førsteamanuensis Amund Riiser, leiar Førsteamanuensis Vegard Fusche Moe Ein til to eksterne representantar frå NIH Ein student frå master i idrettsvitenskap Rådgjevar Solfrid Kjoberg, sekretær Mandat Komiteen skal: utarbeide studieplan for master i idrettsvitenskap 120 sp i samsvar med Forskrift om krav til mastergrad og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, 2. syklus. utarbeide søknad om akkreditering av studiet i samsvar med «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning» Rektor får fullmakt til å oppnemne dei eksterne representantane og studentrepresentanten. Framlegg til studieplan og søknad om akkreditering skal ligge føre innan søknadsfristen til NOKUT som er 1. mars /15 Master in Climate Change Management: orientering om status for utviklinga av studiet Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15 Votering Samrøystes Vedtak Styret tek orienteringa til vitande. 83/15 Tilsetjing av professor ved avdeling for lærarutdanning og idrett Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /15

12 Votering Samrøystes Vedtak Lars Bo Andersen vert tilsett i 100% stilling som professor ved HiSF, frå /15 Ymse Ingen saker under ymse. ORIENTERINGSSAKER: Saknr Arkivsak Tittel 40/15 15/ Framlegg til høyringsuttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til endringar i universitetsog høgskulelova 41/15 14/ Møtebok Læringsmiljøutvalet (LMU) Orientering frå rektor: Frist for påmelding til Kunnskapsdepartementet sitt styreseminar Referat frå IDF-møte vert ettersendt til styret

13 3/16 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitets-utvikling i høgre utdanning og fagskuleutdanning, høyring av endringsframlegg Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 008 Sakshandsamar Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til framlegg til uttale om endring i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning framlegg til uttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Lenka vedlegg: Høring- forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Oversendingsbrev frå Kunnskapsdepartementet Høringsnotat Vedlegg 1. Om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Vedlegg 2. Endringsforslag NOKUT Saksframstilling Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring framlegg til endringar i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Denne forskrifta dannar grunnlag for NOKUT si studietilsynsforskrift. Rektor har utarbeidd framlegg til høyringssvar etter intern høyring i Utdanningsutvalet, Fou-utvalet og i leiargruppa. Høyringsfristen er 4. februar. Høyringsnotatet er delt i sju punkt som vi gjer greie for her: 1.Innleiing Dei foreslåtte endringane kjem som oppfølging av Strukturmeldinga der regjeringa mellom anna varsla innføring av auka krav til etablering av master- og doktorgradsprogram og ei viss innstramming av krava for akkreditering som vitskapeleg høgskule og universitet. Regjeringa ønskjer og å styrke NOKUT sitt arbeid med å heve kvaliteten i høgre utdanning, og å gi NOKUT fullmakter til å utvikle ein nasjonal strategi for utdanningskvalitet. Endringane skal støtte opp under NOKUT sitt arbeid med å utvikle ein ny modell for tilsyn med høgre 5

14 utdanning. NOKUT ønskjer å effektivisere akkrediterings- og tilsyns-modellen og å målrette tilsyn med kvaliteten i akkrediterte studium på alle nivå. 2. NOKUT si tilsynsverksemd og oppnemning av sakkunnige NOKUT vurderer søknader om ny institusjonskategori og akkrediterer nye studietilbod. NOKUT gjennomfører to typer tilsyn; tilsyn med institusjonane sitt kvalitetssikringssystem og tilsyn med eksisterande studietilbud. Regjeringa ønskjer å gjere NOKUT sin akkrediterings- og tilsynsmodell meir effektiv. Det vert foreslått at NOKUT sjølv kan avgjere når det er behov for å føre tilsyn med studietilbod eller institusjonar. Det vert og lagt opp til at NOKUT kan gjennomføre tilsyn utan bruk av sakkunnige der vurderinga gjeld om klare, «utvetydige» krav i lov og forskrift er oppfylt. Endringsforslaga skal bidra til at NOKUT kan gjennomføre meir målretta tilsyn med kvaliteten i akkrediterte studium på alle nivå og akkrediterte institusjonar. 3. Systematisk kvalitetsarbeid Det vert foreslått endringar i forskrifta som legg opp til at NOKUT skal føre tilsyn med institusjonane sitt kvalitetsarbeid i staden for å evaluere institusjonen sitt kvalitetssikringssystem. Institusjonane sitt kvalitetsarbeid skal vere i tråd med krava i Europeiske standardar og retningsliner for kvalitetssikring i høgre utdanning. Institusjonane fastset som før kva element som inngår i kvalitetsarbeidet. Det vert foreslått å forskriftsfeste at institusjonane skal gjennomføre periodiske evalueringar av studietilboda. Arbeidslivet og studentane skal trekkast inn arbeidet, og resultatet skal vere offentleg. NOKUT kan fastsetje utfyllande kriterier for institusjonane sitt kvalitetsarbeid. NOKUT skal gjennomføre tilsyn med institusjonane sitt systematiske arbeid for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanninga, og gje råd for vidare utvikling av kvaliteten. Dersom NOKUT finn vesentlige manglar ved kvalitetsarbeidet eller kvaliteten, skal institusjonen få ein frist på inntil eitt år til å rette opp forholda. Normalt skal det gjennomførast tilsyn kvart 6. år. 4. Akkreditering av studier NOKUT får ansvar for å utarbeide kriterier for revidering av studietilbod. NOKUT skal og fastsetje kva endringar som skal leggast fram for NOKUT for studietilbod institusjonen ikkje har fullmakt til å etablere. Det vert foreslått strengare krav til etablering av master- og doktorgradsprogram. Formålet er å styrkje og heve kvaliteten ved universitet og høgskular. I Strukturmeldinga vart det lista opp følgjande tiltak for å skjerpe krav til nye og etablerte master- og doktorgradsutdanningar: 1) Master- og doktorgradsutdanninger skal være faglig brede 2) Master- og doktorgradsutdanninger kan kun etableres i allerede faglig sterke fagmiljøer med tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet 3) Fagmiljøet skal dekke alle fag studenten undervises i 4) Antallet studenter på programmet må være tilstrekkelig 6

15 5. Krav til akkreditering av mastergradsstudier Med bakgrunn i departementet sin uro for mange små og smale mastergradsstudier, vert det foreslått at mastergradar skal ha tilstrekkelig faglig bredde. Eit studium som dekkjer større del av eit fagområde vil vere tilstrekkeleg. Som døme vert nemnt sosiologifaget i høve del av faget som familiesosiologi. Det vert foreslått to alternativ for formulering av krav til fagmiljøet sin kompetanse: Alternativ 1 Dette alternativet er ei kvalitativ formulering med krav om at det skal vere eit stabilt fagmiljø med tilstrekkelig tal tilsette med høg kompetanse innan heile bredda av studiet. Det vert lagt til grunn at det i kvart tilfelle vert gjort ei heilskapleg vurdering av kva som er tilstrekkeleg tal og nødvendig kompetanse i fagmiljøet for å dekke dei fag og emne som studiet omfattar. Vurderinga skal dokumenterast slik at NOKUT kan nytte ho i arbeidet sitt. Alternativ 2 Dette alternativet inneheld krav om at det skal vere eit stabilt fagmiljø med tilstrekkelig tal tilsette med høg kompetanse innan heile bredda av studiet. I tillegg er det lista opp kvantitative krav til eit minimum tal tilsette på eit mastergradsstudium. Det skal vere minst tolv årsverk der minst åtte er i heiltids kombinert forskings- og undervisningsstilling, minst ni har førstestillingskompetanse og minst to har professorkompetanse. Det kan gjerast unntak frå krava etter ei samla vurdering av fagmiljøet sin breidde og kompetanse. Førstestillingskompetanse kan vere personar med kompetanse som førstelektor og førsteamanuensis, medan dosent ikkje lenger vert sidestilt med professor. Begge alternativa skal vere ei skjerping av gjeldande krav. Departementet peikar ut alternativ 1 som mest ønskjeleg, fordi dette gir institusjonane størst fleksibilitet. NOKUT skal fastsetje utfyllande kriterier om krav til storleik og breidde for fagmiljøet. 6. Krav til akkreditering av doktorgradsstudier Institusjonar som skal tilby doktorgrad må ha utdanning og forsking med kvalitet og omfang på høgt vitskapleg nivå innanfor området for doktorgraden. Institusjonen må og ha breidde i studietilbod på lægre og høgre grad innanfor området av doktorgraden. Det skal vere samanheng mellom dei ulike delane av doktorgraden. Departementet sender på høyring to alternative utkast til krav til breidde og tal tilsette i fagmiljøet: Alternativ 1 Alternativ 1 er eit kvalitativt krav tilsvarande forslaget for mastergradsstudier. Det vert føresett at at det for kvart einskild doktorgradsstudium vert gjort ei vurdering av kva som er tilstrekkeleg tal tilsette og nødvendig kompetanse i fagmiljøet. Storleik og kompetanse vert vurdert ut frå heile den faglege breidda i doktorgradsstudiet, tal doktorgradsstudentar, emneporteføljen og behov for rettleiing. Alternativ 2 Det er krav om minst åtte årsverk med førsteamanuensis- eller professorkompetanse over ein periode på minst tre år før akkreditering. Førstestillingskompetanse vert forstått som personar med doktorgrad; førsteamanuensis- eller professorkompetanse. 7

16 Begge alternativa skal vere ei skjerping i høve gjeldande krav. Departementet peikar ut alternativ 1 som mest ønskjeleg, fordi dette gir institusjonane størst fleksibilitet. NOKUT skal fastsetje utfyllande kriterier om krav til storleik og breidde for fagmiljøet. I tillegg må institusjonen dokumentere Rekrutteringspotensiale og kapasitet til å knyte minst 15 stipendiatar til studiet i løpet av fem år etter oppstart Oppretthalde eit doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiatar over tid Minst halvparten av stipendiatane skal ha hovudarbeidsplass ved institusjonen Akkreditering av institusjonar Departementet foreslår at NOKUT skal gjennomføre ei heilskapleg vurdering av om organisering av institusjonen, kvalitetsarbeid og resultat er tilstrekkeleg til at institusjonen kan bere dei fullmakter institusjonsakkrediteringa gir. NOKUT får ansvar for å fastesetje kriterier for akkreditering av institusjonar. Departementet ønskjer å gje NOKUT ei tydelegare rolle framover til å bidra med faglege råd i samband med vidareutvikling av institusjonane sitt kvalitetsarbeid. Målet er å gjere NOKUT til ein meir effektiv pådrivar for kvalitet i sektoren og gi betre styringsinformasjon til institusjonane. Akkreditering som høgskule Institusjonen skal ha akkreditering for minst eitt studietilbod som gir rett til å tildele lægre grad aleine, og ha uteksaminert kandidatar på lægre grad i minst tre år. Institusjonen skal ha utdanning og forsking av høg kvalitet, og tilsette i fagområda som inngår i studietilbodet. Akkreditering som vitskapleg høgskule Institusjonen må ha ein tydeleg fagleg profil og vere nasjonalt leiande på fagområdet og ha tilstrekkeleg tal tilsette med høg fagleg kompetanse innanfor fagområdet for institusjonsakkrediteringa. Institusjonen skal ha tilbod om doktorgradsstudium. Institusjonen skal aleine ha studietilbod på høgre grads nivå innanfor fagområdet for doktorgradsstudiet, og ha uteksaminert kandidatar på alle studieprogram på lægre og høgre grads nivå innanfor doktorgradsstudiet sitt fagområde. Det er krav om fem uteksaminerte doktorandar på doktorgradsstudiet per år over ein treårsperiode før institusjonen kan få akkreditering. Over ein periode på fem år skal det vore tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiatar. Krav til akkreditering som universitet Departementet har i Strukturmeldinga lagt til grunn at eit universitet er ein institusjon med brei fagleg profil. Det er berre gjort mindre endringar og presiseringar når det gjeld akkreditering som universitet. Det er krav til doktorgrad på minst fire område. Kravet om at to av fire doktorgrader skal være sentrale for regionale verksemder si verdiskaping er vidareført. Det er presisert at doktorgradsstudia skal vere godt dekkjande for institusjonen sin faglege profil. Det er krav om fem doktorandar per år over ein treårsperiode på minst to av doktorprogramma. Kvart doktorgradsprogram skal ha minst 15 stipendiatar. 8

17 7. Revidering av akkreditering Forskrifta vidarefører i hovudsak gjeldande rett. Vurdering For Høgskulen i Sogn og Fjordane vil dei foreslåtte endringane i KD si forskrift få stor innverknad på utviklinga av studieprogram og fagleg aktivitet framover dersom dei vert vedtatt. Dette gjeld særleg krav til kompetanse for å drive masterutdanningar og lærarutdanningar, og desse grip direkte inn i struktursaka. NOKUT får ei meir sjølvstendig rolle i arbeid med kvalitet i utdanningane. NOKUT kan setje i gang eigne tilsyn, og dei kan foreta tilsyn utan bruk av kommisjon der det ligg til rette for det. NOKUT får ansvar for å utvikle Studietilsynsforskrifta i tråd med desse fullmaktene. Høgskulen er positiv til NOKUT sitt arbeid med kvalitet i sektoren, samstundes som det er grunn til å peike på at organet si forvaltning av eigne fullmakter vil få store konsekvensar for institusjonane sitt arbeid framover. NOKUT har til no hatt ansvar for å godkjenne institusjonane sine kvalitetssikringssystem. Forskrifts-endringa legg opp til at NOKUT framover meir skal sjå til at systemet bidrar til betre kvalitet i dei ulike utdanningane. Høgskulen har i sitt arbeid med utvikling av kvalitetssystemet hatt stor nytte av evalueringskommisjonane sine råd og rettleiingar. Rektor er positiv til at NOKUT sitt arbeid no vert meir innretta mot utvikling av gode studieprogram og kvalitet i utdanningane. Dette vil truleg gjere NOKUT sitt arbeid meir fagleg interessant for institusjonane. Institusjonane får fortsatt ansvar for å utvikle eigne system som er tilpassa deira behov. NOKUT har ansvar for å akkreditere studium institusjonen ikkje har fullmakt til å tilby. Det vert foreslått at NOKUT og får fullmakt til å fastsetje kva for endringar i akkrediterte studium som skal godkjennast av NOKUT. I noverande forskrift er denne fullmakta ikkje tydeleg. Det er positivt med ei avklaring av korleis NOKUT skal handtere endringar og utvikling av akkrediterte studium. Føresetnaden er at forskrifta vert utforma slik at den gir institusjonane rimeleg handlingsrom til å tilpasse utdanningane til skiftande behov utan omstendelege søknadsprosedyrar Det vert foreslått å innføre krav til periodiske evaluering av studieprogram og det vert krav om ekstern deltaking i evalueringa. Dette er ressurskrevjande for høgskulen, men er eit tiltak som alt ligg i kvalitetssystemet vårt. Eksternt blikk frå arbeidsliv og akademiske miljø vil bidra til større relevans og gode læringsutbytte i studieprogramma. Det vert viktig å avklare kor lang tid det skal gå mellom kvar evaluering, og ikkje minst, kor omfattande desse vert. Institusjonane får større ansvar for kvalitetssikring av eigne studieprogram, og å dokumentere arbeidet. NOKUT sine evalueringar set krav til administrativ og fagleg kompetanse og krev betydeleg ressursbruk i institusjonane. For høgskulen er det framlegg til skjerpa krav til etablering av master- og doktorgradsutdanning som er dei viktigaste endringane i dette høyringsframlegget. Mastergradar skal vere breie og ikkje byggje på deler av eit fagområde. Departementet presiserer i høyringsnotatet at mastergradar og doktorgradar skal tilbydast av stabile fagmiljø med tilsette som har rettleiingskompetanse og spesialisering i alle vesentlege delar 9

18 av studiet. Det er foreslått to alternativ, der det eine er eit kvalitativt krav, alternativ 1, det andre er eit kvantitativt krav, alternativ 2. Begge forslaga vil vere svært krevjande for høgskulen å møte. Departementet meiner at alternativ 1 vil vere mest tenleg. Det kvantitative kravet viser kva nivå departementet meiner skal til for å drive eit masterstudium på eit tilstrekkeleg fagleg nivå. Det er foreslått at 12 årsverk skal vere knytt til masterutdanninga. Det er nesten det doble av den årsverkressursen høgskulen har lagt til grunn i ved etablering av dei masterutdanningane vi har fått akkreditert. For å forsvare slik ressursbruk må rekrutteringa aukast slik at studentkulla vert større. Det er utfordrande for vår høgskule, og rektor meiner det bør utformast krav som er meir fleksible med omsyn til eigenart og dimensjonering for eit masterstudium. Krav til åtte fagtilsette i hovudstilling ved institusjonen er ein auke i høve noverande krav. Gjeldande krav for master er at 10 prosent av det samla fagmiljøet skal vere professorar eller dosentar og ytterlegare 40 prosent vere tilsette med førstekompetanse. Krav om ni i førstestilling der to er professor, er ei betydeleg skjerping av krav til kompetanse. Det er verdt å merke seg at dosentkompetanse ikkje lenger vert sidestilt med professorkompetanse når det gjeld krav til toppstilling. Rektor si vurdering er at dette skjerpa kravet til kompetanse i fagmiljøet vil vere svært krevjande å møte, anten det vert alternativ 1 eller 2 som vert vald. Alternativ 1 opnar for at det kan gjerast ei vurdering av fagmiljøet sin samla kompetanse basert på studiet sine faglege behov, og rektor meiner at høgskulen bør velje å støtte eit slikt alternativ. Det er vidare verdt å merke seg at krav til kompetanse vil gjelde for alle delar av masterstudiet. For høgskulen sine masterutdanningar er det avgjerande at kompetansekravet til førstestilling kan dekkast av førstelektor eller førsteamanuensis. Rektor er svært kritisk til at dosentkompetanse ikkje lenger vert sidestilt med professorkompetanse når det gjeld krav til toppstilling for masterutdanningar. For profesjonsutdanningane er førstelektor og dosentar med breiddekompetanse vesentleg, og høgskulen meiner det må leggast til rette for at dosentkompetansen vert sidestilt med professorkompetansen ved vurdering av det faglege grunnlaget for akkreditering av masterutdanningar. Førstelektor-/dosentvegen er ein relevant og viktig karriereveg både for mange tilsette og for ein høgskule som vår med høge ambisjonar om kvalitet i utdanningane. Dersom dette framlegget vinn fram, vil karrierevegen bli vesentleg svekka. Krava for å kunne tilby doktorgradsutdanning er skjerpa både når det gjeld krav til kompetanse, breidde og samansetjing av fagmiljø, og ikkje minst krav til tal doktorgradskandidatar og gjennomstrøyming. For høgskulen vil etablering av doktorgradsutdanning etter desse krava vere eit meir krevjande løp enn det høgskulen har sett føre seg til no. Når det gjeld val mellom dei to føreslåtte alternativa, vil rektor peike på alternativ 1 som det beste. Dersom dei skjerpa krava for akkreditering av masterstudium vert vedtatt slik dei ligg føre, meiner rektor dette vil få store konsekvensar for vår høgskule framover. Kompetansekrava til dei nye lærarutdanningane på masternivå er ikkje endeleg kjende ennå, men det er grunn til å rekne med at dei vil vere som for andre masterutdanningar. Forskriftsendringa legg 10

19 såleis viktige føringar for styret i det vidare arbeidet med struktursaka. Framlegg til uttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane legg vekt på å synleggjere dei alvorlege konsekvensane eit vedtak av dei foreslåtte endringane i KD si forskrift vil få for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vedlegg til sak 11

20 Framlegg til høgskulestyret Til Kunnskapsdepartementet Høring- forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning svar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring framlegg til endring i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Framlegget har vore til vurdering internt i høgskulen, og styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane har desse kommentarane: Endringane i KD si studiekvalitetsforskrift legg føringar for NOKUT sine fullmakter framover og krav som utdanningsinstitusjonane må møte for akkreditering av studium og institusjonar. For høgskulen i Sogn og Fjordane vil nokre av dei foreslåtte endringane få svært alvorlege konsekvensar dersom dei vert vedtatt. Det vert foreslått å gi NOKUT ei meir sjølvstendig rolle i arbeid med kvalitet i utdanningane. NOKUT kan setje i gang eigne tilsyn og foreta tilsyn utan bruk av sakkunnig kommisjon der det ligg til rette for det. Høgskulen er positiv til NOKUT sitt arbeid med kvalitet i sektoren, samstundes som vi ser at organet si forvaltning av eigne fullmakter vil få store konsekvensar for institusjonane i tida som kjem. Høgskulen føreset at NOKUT utviklar sitt arbeid og fastset endringar i Studietilsynsforskrifta i tett dialog med sektoren. NOKUT har ansvar for å godkjenne institusjonane sine kvalitetssikringssystem. Forskriftsendringa legg opp til at NOKUT framover skal ha større merksemd retta mot korleis systemet kan bidra til betre utdanningskvalitet. Høgskulen har i arbeid med kvalitetssystemet hatt stor nytte av råd og rettleiingar frå NOKUT både når det gjeld kvalitetssystem og studieprogram. Det er positivt at NOKUT sitt arbeid no vert meir innretta mot korleis systemet kan bidra til utvikling av gode studieprogram og kvalitet i utdanningane. Institusjonane får fortsatt ansvar for å utvikle eigne kvalitetssystem som er tilpassa deira behov. Høgskulen i Sogn og Fjordane er tilfreds med det. NOKUT har ansvar for å akkreditere studium institusjonen ikkje har fullmakt til å tilby. Det vert foreslått å gi NOKUT fullmakt til å fastsetje kva for endringar i akkrediterte studium som skal godkjennast av NOKUT. I noverande forskrift er denne fullmakta ikkje tydeleg. Det er positivt med ei avklaring av korleis NOKUT skal handtere endringar og utvikling av akkrediterte studium. Høgskulen vonar at forskrifta vert utforma slik at den gir institusjonane rimeleg handlingsrom til å tilpasse utdanningane til skiftande behov utan omstendelege søknadsprosedyrar. Det vert foreslått å innføre krav om periodisk evaluering av studieprogram med deltaking frå studentar, tilsette og eksterne. Eksternt blikk frå arbeidsliv og akademiske miljø vil bidra til større relevans og styrke læringsutbytta i studieprogramma. Det vert viktig å avklare kor lang tid det skal gå mellom kvar evaluering, og ikkje minst, kor omfattande evalueringa skal vere. Høgskulen er positiv til at institusjonane får større ansvar for kvalitetssikring av eigne studieprogram. Forvaltning av eigne fullmakter gjennom evalueringar og dokumentasjon stiller krav til høg administrativ og fagleg kompetanse, og krev betydeleg ressursbruk i institusjonane. Høgskulen ber om at dette perspektivet vert tatt med i det vidare arbeidet.

21 For høgskulen er det framlegg til skjerpa krav til etablering av master- og doktorgradsutdanning som får størst konsekvensar for institusjonen framover. Høgskulen si vurdering er at det vil vere krevjande å møte desse krava til kompetanse i fagmiljøet, anten det vert alternativ 1 eller 2 som vert vald. Alternativ 1 når det gjeld masterstudium opnar for at det kan gjerast ei vurdering av fagmiljøet sin samla kompetanse basert på dei faglege behova i studiet. Høgskulen i Sogn og Fjordane støttar dette alternativet. Høgskulen meiner at kriteria for å vurdere akkreditering etter dette alternativet må legge til rette for samansetjing av fagmiljøet basert på studiet sin eigenart og dimensjonering. Høgskulen har merka seg at krav til kompetanse vil gjelde for alle delar av masterstudiet. I Alternativ 2 vert det foreslått at 12 årsverk skal vere normen for storleik på fagmiljøet som trengst for å tilby masterutdanning. For å forsvare slik ressursbruk må rekrutteringa aukast slik at studentkulla vert større. Det vil vere utfordrande for Høgskulen i Sogn og Fjordane både med omsyn til rekruttering og drift av masterutdanningar. Høgskulen er svært kritisk til eit slikt kvantitativt krav til ressursbruk for eit masterstudium. Krav om åtte fagtilsette i hovudstilling ved institusjonen og ni i førstestilling der to er professor, er ei betydeleg skjerping av krava til kompetanse og vil gjere det svært vanskeleg for høgskulen å tilby masterutdanningar. Innskjerpinga vil særleg ramme lærarutdanningane våre, men og styre utviklinga av dei masterutdanningane høgskulen ønskjer å tilby. For høgskulen sine masterutdanningar er det avgjerande at kompetansekravet til førstestilling kan dekkast av førstelektor eller førsteamanuensis. Høgskulen er svært kritisk til at dosentkompetanse ikkje lenger vert sidestilt med professorkompetanse når det gjeld krav til toppstilling for masterutdanningar. For profesjonsutdanningane er førstelektor og dosentar med breiddekompetanse vesentleg, og høgskulen meiner det må leggast til rette for at dosentkompetansen vert sidestilt med professorkompetansen ved vurdering av det faglege grunnlaget for akkreditering av masterutdanningar. Førstelektor-/dosentvegen er ein relevant og viktig karriereveg både for mange tilsette og for ein høgskule som vår med høge ambisjonar om kvalitet i utdanningane. Dersom dette framlegget vinn fram, vil karrierevegen bli vesentleg svekka. Krava for å kunne tilby doktorgradsutdanning er skjerpa både når det gjeld krav til kompetanse, breidde og samansetjing av fagmiljø, og ikkje minst krav til tal doktorgradskandidatar og gjennomstrøyming. For høgskulen vil etablering av doktorgradsutdanning etter desse krava vere eit meir krevjande løp enn det høgskulen har sett føre seg til no. Når det gjeld val mellom dei to foreslåtte alternativa, vil høgskulen peike på alternativ 1 som det beste. Høgskulen i Sogn og Fjordane si vurdering er at dei foreslåtte endringane vil styrke NOKUT sitt arbeid med tanke på kvalitet i utdanningane. Dette ser vi som positivt. Dei faglege krava som vert foreslått for å tilby studium på høgre grads nivå er høge, og styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane er svært kritiske og uroa over dei konsekvensane dette kan få for institusjonen vår med tanke på studietilbod og forskingsaktivitet framover.

22 4/16 Strukturval februar 2016 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Sakshandsamar Terje Bjelle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane går i fusjonsforhandlingar med Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund. 2. HiSF held fram dialogen med Høgskulen i Volda i forhandlingsperioden, og er open for å gå inn i ein høgskuleallianse. 3. Relasjonen til Universitetet i Bergen må vidareutviklast. Saksvedlegg: Lenka vedlegg 1. Struktur framover. Underlag til styresak om fusjonsdrøfting NIFU-rapport 2015:41 Fusjonsutredning for HiB, HiSF og HSH Høgskolealliansen, et forpliktende samarbeid mellom høgskoler for å styrke kvaliteten i regional utdanning og forskning Studentmobilisering og studentperspektivet Andre vedlegg(uprenta): Oppdragsbrev frå Kunnskapsministeren til uh-institusjonane, Innspel til strukturmeldinga frå HiSF til Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Styresak 31/15 Oppfølging av strukturmeldinga. Styremøtet Styresak 54/15 Oppfølging av struktursaka etter dialogmøte med Kunnskapsdepartementet. Styremøtet Styresak 63/15 Kvalitetskriterium i høgre utdanning. Oppfølging av styresak med statusrapport. Styremøtet Styresak 80/15 Rapport om status i struktursaka. Styremøtet Endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Saksframstilling I denne saka gir rektor ei vurdering og tilråding til styret om kva val HiSF bør gjera i struktursaka. Hovudspørsmålet er om høgskulen skal gå vidare inn i fusjonsforhandlingar med Høgskolen i Bergen (HiB) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Innleiingsvis gjer rektor 12

23 ein gjennomgang av kva som har skjedd i struktursaka dei siste to år. Denne gjennomgangen er eit stykke på veg strukturert på same måte som tilsvarande saker som blir førebudde for styra ved HiB og HSH. Vurderinga av fusjonsalternativet kviler i stor grad på vedlegg 1 til denne saka, Struktur framover, som drøftar og utdjupar mange av problemstillingane knytt til fusjon sørover og som styret har vore opptekne av. For å møta HiSF-styret sine tidlegare vedtak og bestillingar i saka, gjer rektor også ei vurdering av aktuelle modellar for samarbeid med Høgskolen i Volda og Høgskolealliansen, som er eit samarbeid mellom høgskulane i Volda. Molde og Lillehammer. Sidan dette alternativet i mindre grad er drøfta og utdjupa i vedlegg 1, gir rektor plass til ei orientering om dette alternativet i saksutgreiinga. Det førre styret si handsaming av struktursaka På kontaktkonferansen for universitet og høgskular 14. januar 2014 la statsråd Torbjørn Røe Isaksen fram sju punkt som skulle vera retningsgivande for den nye regjeringa sin politikk for høgre utdanning og forsking. Dei sju punkta var: Ein langtidsplan for forsking og høgre utdanning hausten 2014 Norge skal utvikla fleire verdsleiande forskingsmiljø Norge skal lukkast i EU sitt nye forskingsprogram Horisont Rekruttering og karriereutvikling i akademia. Innføring av femårig lærarutdanning. Gjennomgå finansieringssystemet for universitet og høgskular. Leggja fram ei stortingsmelding om struktur i høgre utdanning. 26. mai same år sende Kunnskapsministeren eit oppdragsbrev til alle statlege universitet og høgskular. I lys av dei utfordringar universitet og høgskular stod framfor og ambisjonane som var skissert for sektoren, vart kvar einskild institusjon oppmoda om å skissera sin eigen profil og plass i 2020, innafor eit UH-landskap med færre og større einingar. Institusjonane vart vidare bedne om å vurdera korleis dei kunne styrka posisjonen sin gjennom samanslåing med andre institusjonar. Det var lagt opp ei kort førebels tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet i byrjinga av september og ei fullstendig utgreiing og endeleg tilbakemelding innan utgangen av oktober. I mellomtida møtte statsråden alle uh-institusjonane i regionale møte kring i landet. HiSF deltok på eit slikt møte i Stavanger 25. september saman med dei andre statlege institusjonane på Vestlandet frå Stavanger i sør til Sogn og Fjordane i nord. På dette møtet vart det presentert ei skisse til eit breitt vestlandssamarbeid med forpliktande samarbeid gjennom UH-nett Vest som alternativ til fusjon. Medlemene i UH-nett Vest er Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, HiSF og Høgskulen i Volda. HiSF si førebelse tilbakemelding til Kunnskapsministeren vart behandla på styremøte 9. september. Styret gjorde slikt vedtak: «Styret sluttar seg til hovudinnhaldet i framlegget til notat og held fast ved at HiSF skal halde fram som ein sjølvstendig institusjon.» 13

24 Den endelege tilbakemeldinga på statsråden sitt oppdragsbrev vart handsama i styremøte 29. oktober og styret gjorde følgjande vedtak: «Høgskulen i Sogn og Fjordane held fram som sjølvstendig institusjon i tett samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar.» I det omfattande tilbakemeldingsbrevet til departementet (datert ) formulerte høgskulen seg mellom anna slik: Notatet byggjer på ein omfattande prosess internt i HiSF og på samtalar og drøftingar med samfunns- og arbeidslivet i fylket og med leiinga ved andre høgskular og universitet, særleg på Vestlandet. Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns-og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UHinstitusjonar. Det er dette innspelet som best uttrykkjer korleis det førre styret ved HiSF tenkte, og kva det la til grunn når det samrøystes og fleire gonger, gjekk inn for at HiSF skulle halda fram som sjølvstendig institusjon. Styret stod her imot eit sterkt press frå departementet. I november 2014 vitja statssekretær Haugstad høgskulen. Han stilte seg tvilande til valet HiSF hadde gjort om å halda fram som sjølvstendig høgskule, og peikte på at høgskulen hadde store utfordringar både når det galdt førstekompetanse, forsking og internasjonalisering. Styreleiar og rektor vart etter dette kalla inn til møte 18. desember med Kunnskapsministeren saman med leiinga ved høgskulane i Bergen, Volda, Ålesund og Molde. På dette møtet gav rektor og styreleiar melding om at HiSF stod fast på styret sitt vedtak om å halda fram som sjølvstendig institusjon. Alle dei fem høgskulane fekk frist til slutten av januar med å gi nye innspel i struktursaka Fire dagar seinare, 22. desember, fekk HiSF ein e-post frå departementet, der det mellom anna heitte: «Utgangspunktet for departementet er at det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane å fortsette alene. For høyskolene i Sogn og Fjordane og Volda pekes det særlig på usikkerhet om evnen til å bære en femårig lærerutdanning, mens Høyskolen i Molde simpelthen er av underkritisk størrelse, gitt porteføljen av studietilbud. Vi registrerer at Høyskolen i Ålesund er i prosess med NTNU. Dersom institusjonene i prosessen har funnet grunnlag for å revidere sine preferanser etter innspill til departementet primo november eller senere, ber departementet om å få formell beskjed om dette. Dette gjelder også dersom alternativer som er spilt inn som likeverdige, nå er mulig å rangere.» 14

25 I løpet av januar 2015 var det intens aktivitet i struktursaka ved HiSF. Leiargruppa ved høgskulen meinte tida var inne for å lansera ein plan B dersom sjølvestendealternativet ikkje vann fram. Alternativet burde vera ein brei allianse der både Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Volda og Universitetet i Bergen var med. På dette tidspunktet var det klart at Høgskolen Stord-Haugesund ville gå i fusjonsforhandlingar med Universitetet i Stavanger. 14. januar var rektorane ved HiB og UiB i Sogndal i møte med leiinga ved HiSF. Dagen etter gav Kunnskapsministeren melding om at han ville koma til Sogndal 27. januar for å møta leiinga og å delta på eit ope møte med dei tilsette ved høgskulen. To dagar etter skreiv Røe Isaksen ein kronikk i Sogn Avis der han var tydeleg på at samanslåing måtte til for å møta utfordringane. På HiSF sin fagdag 23. januar deltok rektorane både i Volda og ved HiB som innleiarar. Den hektiske perioden på nyåret 2015 vart avslutta med eit nytt vedtak i styret den 5. februar: 1. Styret står fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig høgskule (jf. innspel til KD ) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 2. Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom UiB, HiSF, HiB, og HiVolda med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. HiSF legg til grunn at dette alternative kun er aktuelt dersom UiB er med frå starten.» St. meld. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Regjeringa la fram stortingsmeldinga like før påske, den 27. mars Hovudbodskapen i meldinga var som før at for å nå måla om betre kvalitet i utdanning og forsking er det nødvendig å samla ressursane på færre og større einingar. Meldinga omtala dei fusjonane som då var under planlegging: Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet saman med høgskulane i Narvik og Harstad. Universitetet i Nordland saman med høgskulane i Nesna og Nord-Trøndelag (no Nord universitet). NTNU som skulle ta opp i seg høgskulane i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund. Universitetet i Stavanger som då forhandla om fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund. Høgskolen i Buskerud og Vestfold saman med Høgskolen i Telemark (no Høgskolen i Sørøst-Norge). Det heitte at departementet ville halda fram dialogen med dei institusjonane departementet meinte ikkje burde fortsetja som sjølvstendige institusjonar. Meldinga sa ikkje eksplisitt at HiSF høyrde heime her, men det heitte at departementet såg særskilde utfordringar i høgskulestrukturen på Vestlandet. Det viktigaste i meldinga var lansering av ni kvalitetskriterium for auka kvalitet i høgre utdanning og forsking, som danna grunnlaget for dei strukturelle endringane i uh-sektoren. Elles presenterte meldinga ei rekkje komande endringar, mellom anna nye krav for master- 15

26 og doktorgradsutdanning, nye krav for institusjonsakkreditering, innføring av mastergrad i lærarutdanningane, nytt finansieringssystem mm. Styret drøfta innhaldet i stortingsmeldinga i mai I byrjinga av juni vart meldinga handsama i Stortinget og regjeringa fekk nødvendige fullmakter til å gå vidare i strukturprosessen. Ny uh-struktur på Vestlandet september 2015 kalla Kunnskapsdepartementet inn toppleiinga ved høgskulane i Stord- Haugesund, Bergen, Sogn og Fjordane og Volda og Universitetet i Bergen til møte i Bergen. Formålet med møtet var å drøfte utfordringane for UH-institusjonane på Vestlandet etter at stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet var handsama av Stortinget og etter at fusjonsforhandlingane mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og HSH braut saman før ferien. På dette møtet vart høgskulane bedne om, saman med departementet, å nytta tida fram til nyttår 2016 til å gjera ei grundig vurdering av korleis institusjonane kunne oppfylla dei kvalitetskriteria som går fram av stortingsmeldinga. Departementet ønskte at HiSF skulle gjera utgreiinga i lag med andre høgskular på Vestlandet HiB, HSH, og gjerne Høgskulen i Volda. Det nye styret for HiSF drøfta i møte 24. september 2015 korleis høgskulen skulle gå vidare med saka. I mellomtida var det avklart at Høgskulen i Volda ikkje kom til å delta i eit felles utgreiingsarbeid. I møtet gjorde styret følgjande vedtak i sak 54/15: 1. Tidlegare vedtak står ved lag til det er gjort nye realitetsvedtak. 2. Styret gir rektor og styreleiar fullmakt til å arbeide vidare med fellesutgreiing med Høgskolen Stord/Haugsund og Høgskolen i Bergen. HiSF gjer og ei sjølvstendig utgreiing. 3. Styret ønskjer drøftingar med Høgskulen i Volda om ulike modellar for vidare samarbeid. 4. Viktige kriterium som skal leggast til grunn for utgreiingane er: Eigne og nasjonale kvalitetskriterium Dei regionale verknadane Styring og organisering Arbeidsdeling/konsentrasjon Økonomiske sider og kostnader med ulike modellar ROS-analyse knytt til kriteria I løpet av oktober månad vart det semje om opplegg og mandat for eit felles utgreiingsarbeid for HSH, HiB og HiSF. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) vart tildelt oppdraget. Arbeidet vart organisert med ei styringsgruppe og ei følgjegruppe, begge med representantar for alle tre høgskulane. Rapport frå utgreiinga vart overlevert (Vedlegg 2) I samsvar med styret sitt vedtak i september vart det også sett i gang arbeid med ei sjølvstendig utgreiing for HiSF. Arbeidet vart fullført i slutten av januar (Vedlegg 1.) 16

27 Også i tråd med styrevedtaket heldt høgskulen si leiing fram kontakten og drøftingane med Høgskulen i Volda. I forståing med departementet gjekk Volda i løpet av hausten inn i eit felles utgreiingsarbeid saman med Høgskolen i Molde og Høgskolen i Lillehammer om ein høgskuleallianse som alternativ til fusjon. (Vedlegg 3) HiSF-styret vart orientert om utgreiingsarbeida både i møte 29.oktober, 26. november og 17. desember. 13. januar var styra for alle høgskular og universitet invitert til kontaktkonferanse med Kunnskapsministeren. 22. januar vart det arrangert fagdag ved HiSF der struktursaka var tema. 3. februar er det lagt opp til felles styreseminar for HiB, HSH og HiSF i Bergen og dagen etter skal struktursaka handsamast i parallelle styremøte. Det er laga ei felles informasjonsside for dei tre høgskulane om arbeidet med saka. HiSF og nye kvalitetskriterium Dei tolv kvalitetskriteria Rektor orienterte styret om kvalitetskriteria institusjonane skal målast opp mot både i møtet i september og oktober Dei ni første kriteria gjekk fram av St.meld. 18 og dei tre siste kom inn i samband med Stortinget si handsaming av saka (Inst. 348 S ( ): 1. Årsverk i førstestillingar 2. Søking til studia 3. Studentgjennomføring 4. Studentane sin tidsbruk 5. Publisering 6. Eksterne forskingsinntekter 7. Storleik på doktorgradsutdanningar 8. Internasjonal orientering 9. Samspel med samfunnet 10. Fagleg oppfølging av studentane 11. Studenttilfredsheit 12. Studentinvolvering i forsking Til styremøtet 29. oktober presenterte rektor ein gjennomgang av korleis HiSF ligg an målt opp mot desse kriteria (sak 63/15). Gjennomgangen inkluderte ei jamføring med HSH, HiB, Volda og gjennomsnittet for heile sektoren på dei kriteria der det finst samanliknbare data. Gjennomgangen viste at HiSF scorar svært høgt både jamført med dei andre høgskulane på Vestlandet og landet samla når det gjeld følgjande kriterium: 3) studentgjennomføring, 10) fagleg oppfølging av studentane og 11) studenttilfredsheit. Resultata er kring gjennomsnittet for sektoren på kriterium 4) studentane sin tidsbruk, 6) eksterne forskingsinntekter, 9) samspel med samfunnet og 12) studentinvolvering i forsking, sjølv om det er vanskeleg å jamføra institusjonane etter nokre av desse kriteria 17