PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET I SØR-TRØNDELAG DESEMBER DESEMBER 2011 NAV SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET I SØR-TRØNDELAG DESEMBER DESEMBER 2011 NAV SØR-TRØNDELAG

2 INNHOLD 1. Sammendrag Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft Innledning Historikk Tilgang stillinger Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Sysselsettingsutvikling etter næring Tilbud av arbeidskraft Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken Tilpasningen på arbeidsmarkedet Bedriftsundersøkelsen Driftsinnskrenkninger og permitteringer Forventet ledighetsutvikling Litteratur og kilder: NAV Sør-Trøndelag 2

3 1. Sammendrag Etter en kraftig økning i arbeidsledigheten i store deler av 2009, har 2010 vært et år preget av en retur til et balansert arbeidsmarked. Ledigheten har flatet ut, de normale sesongmessige svingninger i ledigheten har funnet sted og det er tegn som tyder på at stillingstilgangen er i ferd med å ta seg opp. Inflasjonen har stabilisert seg i underkant av 2,5 prosent og styringsrenten er stabil på ca to prosent. Bedriftene er noe mer optimistisk med hensyn til sysselsetting og nyrekruttering. Ledigheten i fylket har stabilisert seg i underkant av tre prosent og det er få tegn til at vi vil oppleve verken noen spesiell økning eller reduksjon neste år. Viktige næringer som industri og bygg og anlegg har hatt god sysselsettingsutvikling i Disse næringene virker dels som motorer i økonomien, og sysselsettingsøkningen vi har sett i disse næringene har dratt med seg andre næringer. Både i Norges Banks regionale nettverk og i NHOs økonomibarometer antydes det en forsiktig vekst det kommende året. Det samme inntrykket gjelder også i fylkets bedriftsundersøkelse fra i vår. En økende andel av bedriftene, spesielt i de konkurranseutsatte delene i næringslivet forventer økende aktivitet og sysselsetting. Etter bunnåret 2009 har bedriftene behov for reinvesteringer. Det har vært en svak investeringsutvikling i næringslivet i I følge NHO er det en liten vilje til nyinvesteringer i 2011, og økonomisk vekst vil neppe komme fra investeringssiden. Statsbudsjettet for 2011 gav heller ingen signaler om økende offentlige investeringer. Kommunene sliter langt på vei med trange budsjett og en stor del av kommunebudsjettene er bundet opp i løpende drift og finanskostnader. Sett bort i fra oljeinvesteringer tyder mye på at veksten i norsk økonomi det neste året vil være etterspørsels eller konsumdrevet snarere enn investeringsdrevet. Innenlandske renter er fortsatt lave, etterspørsel etter konsumvarer er høy, boligomsetningen er tiltagende med økende boligpriser. Vi forventer en god vekst i det private forbruket neste år. Rentenivået er forutsatt å være relativt lavt det kommende året, selv om det er varslet noe økning i rentenivået. Lavt rentenivå og moderat lønnsvekst tilsier økt kjøpekraft i husholdningene og bedriftene. Økt generell kjøpekraft sammen med en lav prisstigning, spesielt på prisnivå på importvarer, vil bidra til ytterligere vekst som nevnt i avsnittet over. Oljeprisen har de siste månedene vist god utvikling sett med norske øyne og ligger nå på ca dollar per fat. Den høye oljeprisen vil bidra til en forsiktig økonomisk oppgang i oljeog oljerelatert industri og næringsvirksomhet. Det er en viss uro i verdens finansmarkeder. Flere land i Europa sliter med høy statsgjeld og offentlige underskudd, noe som indirekte gir norske bedrifter og finansinstitusjoner problemer. De finansielle problemene flere euro-land har vil preges av lav lønns- og kostnadsvekst og lave renter. Problemene internasjonalt vil kunne smitte over på norsk eksportindustri og gi virkninger for innenlandske finansinstitusjoner. Hvor sterkt problemene internasjonalt vil ramme Norge er ennå uklart, men vi må ta høyde for at noen av våre eksportbedrifter kan merke virkningene. Den økonomiske gjeninnhentingen etter finanskrisen fortsetter i andre deler av verden. Veksten var høy i 2010, men vil trolig bli en del lavere i Der USA samt flere andre land i Europa fortsatt sliter med å hente seg inn, er det en sterk økonomisk vekst i Kina og flere NIC-land. Det er trolig ingen fare for en ny resesjon i verdensøkonomien det kommende året. NAV Sør-Trøndelag 3

4 De siste kvartalene har det vært en vekst i norsk økonomi. Samlet produksjon er tilbake på nivået fra perioden rett før finanskrisen høsten Foreløpig har veksten kommet i form av produktivitetsøkninger og uutnyttelse av ledig kapasitet i næringslivet. Sysselsettingen som tradisjonelt henger igjen omtrent ett år etter det generelle omslaget i økonomien, har så vidt begynt å vokse etter fallet i første halvdel av Dagens finansielle bilde i Sør-Trøndelag Mye av det generelle finansielle bildet vi ser i landet som helhet gjelder for vårt fylke. Vi ser at resultatene fra bedriftsundersøkelsen fortsatt holder stikk. I bedriftsundersøkelsen for 2010 økte optimismen blant bedriftene i fylket, sammenlignet med året før. Store deler av næringslivet har hatt en positiv sysselsettingsutvikling. De siste kvartalene har sysselsettingen økt noe sammenlignet med tidligere år. Industrien har klart seg godt gjennom 2010, og svært få bedrifter har permittert eller sagt opp deler av arbeidsstokken. Ved utgangen av året er det kun noen få industribedrifter og verft som har permittert en betydelig del av arbeidsstokken. Det skal legges til at industri som næringsgren er liten i Sør-Trøndelag og sysselsetter relativt få mennesker, i hovedsak innen næringsmidler og fiskeforedling. Innen typiske offentlige stillinger som undervisning og helse, pleie og omsorg er det er en mindre stillingstilgang og vi ser at ledigheten blant disse gruppene er økende. Dette kan tyde på at det de seneste månedene er det startet en forsiktig nedbemanning i kommunene. Om dette er en trend som vil fortsette er det for tidlig å si noe om. I vår prognose vil vi anta at denne trenden vil holde seg gjennom Anslag på sysselsetting og ledighet i 2011 De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsstyrken, det vil si summen av alle sysselsatte og helt ledige, var stabil i Sysselsettingen i 2009 gikk noe ned sammenlignet med tidligere år. Sysselsettingen i 2010 har ikke blitt vesentlig redusert og er i hovedsak lik tallene fra Det har vært en klar økning i befolkningen i yrkesaktiv alder i Økningen i befolkningen har ikke ført til noen økning i arbeidsstyrken da en økende andel av ungdom har valgt å stå utenfor arbeidslivet. For 2011 regner vi med en økning i sysselsettingen på ca personer eller 0,9 prosent. Vi regner med at arbeidsstyrken vil øke for alle aldersgrupper unntatt gruppen år og år. Gjennomsnittlig ledighet har så langt i år vært på 3,0 prosent. For neste år har vi også et anslag på en gjennomsnittlig ledighet på 3 prosent. Dette tilsvarer knapt personer når vi tar høyde for økningen i sysselsettingen. Som vist i avsnitt 7 antar vi en forholdsvis høy ledighet de første månedene i året grunnet reduksjonen i tiltaksplassene, men med de ordinære sesongmessige svingninger og en noe lavere ledighet de siste månedene i året. I tråd med diskusjonen i avsnittene ovenfor har den økonomiske situasjonen i 2010 både i Norge og Sør-Trøndelag vært preget av forsiktig oppgang. Det har vært en etterspørselsdrevet oppgang, basert på et lavt rentenivå og lav prisstigning. Effektene av finansiell uro i Europa har ennå ikke fått noen særlig effekt i Norge. Trolig vil Norge gå godt klar av de problemene som har rammet andre land i Europa. Uansett er nok totaleffekten liten. Stillingstilgangen styres av næringslivets behov for arbeidskraft. For neste år antar vi at stillingstilgangen vil øke noe sammenlignet med 2010, tilsvarende økningen i sysselsettingen. I vår prognose for arbeidsmarkedet kommende år antar vi at ledigheten er stabil sammenlignet med Da har vi tatt hensyn til en moderat vekst i yrkesaktiv befolkning, endringer i NAV Sør-Trøndelag 4

5 yrkesdeltakelse, pendlemønster, et noe redusert tiltaksnivå samt de mer generelle økonomiske rammebetingelsene som er gjengitt ovenfor. NAV Sør-Trøndelag har tidligere vært bekymret for det økende antallet langtidsledige (over 26 uker). De siste månedene har imidlertid antallet stabilisert seg på ca personer eller knapt 25 prosent av de ledige. For neste år antar vi at denne andelen vil være relativt stabil. Dette kan tyde på at økende antall av arbeidstakere etter hvert mister kontakten med arbeidslivet og vil skyves over på andre og mer langvarige ytelser. Som nevnt er stillingstilgangen relativt stabil. Den har tatt seg noe opp de siste månedene. Det er for tidlig å si om dette vil være tendensen gjennom neste år, men erfaringsmessig vil sysselsettingen endre seg et halvt til trekvart år etter at det har kommet et trendskifte i antallet nye stillinger. Vi regner i vår prognose med et stabilt stillingsmarked det kommende året. Kvinners ledighet ligger på et langt lavere nivå enn menns. Dette henger trolig sammen med hvilke yrker kvinner er ansatt innenfor. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarked i Europa og siden norske kvinner velger de tradisjonelle yrkene er de i langt mindre grad enn menn utsatt for arbeidsledighet. Den siste tiden har likevel ledigheten økt blant kvinner. Vi tror dette har sammenheng med den økende ledigheten innen yrker i offentlig sektor som tradisjonelt rekrutterer kvinner. Denne utviklingen antar vi vil fortsette inn i Ungdom er normalt mer utsatt for å bli arbeidsledig enn eldre arbeidstakere. Spesielt gjelder dette aldersgruppen år. Dette kan skyldes kort ansiennitet i arbeidslivet og i noe mindre grad manglende utdanning. For de yngste gruppene har ledigheten gått noe ned, delvis på grunn av en satsing på oppfølging av denne gruppen. Høyere studietilbøylighet kan også ha bidratt til å dempe ledigheten i denne aldersgruppen. Innvandrere står for nesten 25 prosent av antallet helt ledige arbeidstakere. De siste månedenes økning i ledighet har for en stor del vært innvandrere. I 2011 vil NAV Sør-Trøndelag ha et spesielt fokus på innvandreres tilpasning i arbeidsmarkedet. Vi vil bygge årets prognose på to hovedmoment. For det første, og i tråd med diskusjonene ellers i dokumentet så forventer vi at den noe usikre økonomiske situasjonen ennå vil vare en stund. Næringslivet forventer en oppgang i produksjon og på sikt økt sysselsetting, men den store veksten er ennå ikke kommet. Når vendepunktet kommer er det for tidlig å si. Det forventes følgelig små endringer i sysselsetting og arbeidsetterspørsel. For det andre, som en følge av et relativt usikkert arbeidsmarked, vil en del grupper av arbeidstakere holde seg utenfor arbeidsmarkedet. Dette gjelder spesielt yngre arbeidstakere som nok vil velge ytterligere utdanning framfor å gå ut i arbeid, samt svakt utdannede grupper og med kort yrkeserfaring som allerede har en nokså marginal tilknytning til arbeidsmarkedet. NAV Sør-Trøndelag 5

6 Figur 1. Helt ledige i Sør-Trøndelag årsgjennomsnitt , og prognose for Prognose 2011 Kilde: NAV Sør-Trøndelag. Tall for 2010 inneholder prognose for årets siste måned 2. Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognose ble en vekst i arbeidsstyrken på vel anslått om yrkesfrekvensene i de ulike aldergruppene var konstant og en reduksjon på vel dersom vi korrigerte for endringer i yrkesfrekvensene. Endring i sysselsetting ble anslått til en nedgang på vel personer. Ledigheten ble anslått til å øke de fire første månedene i året, for deretter å falle, dog med sesongsvingninger. Imidlertid falt ledigheten gjennom hele våren. Noe av årsaken til dette var den sterke økningen i antallet tiltaksplasser som fylket brukte. Ledighetstallene for høsten er noe høyere enn anslått i prognosen. Igjen kan noe av avviket tilskrives et redusert tiltaksnivå. Sett bort fra tiltakstallene stemmer utviklingen i 2010 godt med den prognosen som ble laget for et år siden. De makroøkonomiske anslagene har i hovedsak holdt stikk. Vi forventet en forsiktig oppgang i økonomien i slutten av 2010 eller tidlig i Denne oppgangen ser ut til å være skjøvet noe ut i tid, sannsynligvis på bakgrunn av den finansielle uroen i EU-landene. For året under ett, før vi har ledighetstallene for desember treffer prognosen godt med utviklingen. Vi forventet i 2010 at det skulle være helt ledige i fylket. Så langt er det i gjennomsnitt registrert helt ledige, inkludert anslagsvis ledige i desember. I prognosen for 2010 så vi bort i fra fylkets bedriftsundersøkelse, da vi så at anslagene bedriftene hadde gitt for sysselsetting var alt for pessimistiske. Siste undersøkelse er mer i tråd med de endringer vi har observert i arbeidsmarkedet gjennom året. Det er en generell optimisme i næringslivet, enkelte sektorer unntatt og vi benytter en del av materialet i undersøkelsen som grunnlag for videre analyse. NAV Sør-Trøndelag 6

7 3. Etterspørsel etter arbeidskraft 3.1 Innledning Etterspørselen etter arbeidskraft har vært nokså uforandret det siste året, sammenlignet med Etterspørselen er nå på nivå med Tilgangen på nye stillinger har gått noe ned i 2010 sammenlignet med 2009 og det er relativt lett å få disse stillingene besatt. Fra bedriftsundersøkelsen i 2010 vet vi at det er visse problemer å finne personell i en del yrker hvor det kreves fagbrev eller spesialkompetanse. Sammenholdes dette med ledighetsstatistikken er det fortsatt problemer med å rekruttere nok murere, elektrikere og sjåfører for å nevne noen yrker. Det generelle inntrykket er at bedriftene inntar en litt avventende holdning før de eventuelt går til utvidelse av arbeidsstokken. Dette henger trolig sammen med at den første veksten etter nedgangskonjunktur dekkes ved produktivitetsøking og utnytting av ledig kapasitet. Likevel er det tydelig at det er en viss vekst i aktiviteten i næringslivet. I løpet av året er antallet permitterte kraftig redusert og ved utgangen av november er det i alt 336 helt ledig permitterte. Dette er et tegn på at bedriftene ønsker å holde på kompetansen framfor å si den opp. Bedriftene i Sør-Trøndelag ble ikke så hardt rammet av konjunkturnedgangen eller resesjonen som andre deler av landet. Noe av årsaken til dette er sammensettingen av næringslivet i fylket. Sør-Trøndelag har en stor andel sysselsatt i offentlig sektor, samt innen varehandel og tjenesteytende næringer. Relativt få er sysselsatt innen industri og andre konkurranseutsatte næringer. 3.2 Historikk Tabell 1 Sysselsatte etter bosted i Sør-Trøndelag og næring, 2008 og 2009 Sysselsatte 4. kv Sysselsatte 4. kv Andel Endring Endring prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,6 % -93-1,7 % Bergverksdrift og utvinning ,1 % 63 4,1 % Industri ,3 % ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,1 % 51 3,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % ,6 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % ,5 % Transport og lagring ,9 % ,7 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,3 % ,8 % Informasjon og kommunikasjon ,2 % 83 1,8 % Finansiering og forsikring ,1 % -26-0,8 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,4 % ,6 % Forretningsmessig tjenesteyting ,9 % ,9 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,3 % 237 3,1 % Undervisning ,1 % 286 1,9 % Helse- og sosialtjenester ,5 % 412 1,4 % Personlig tjenesteyting ,5 % 270 5,4 % Uoppgitt ,3 % 0 0,0 % Sum ,0 % ,9 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå NAV Sør-Trøndelag 7

8 Sysselsettingstallene er de siste tilgjengelige, og er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nedgangen i sysselsettingen fra 2008 til 2009 var på 0,9 prosent, en klar nedgang fra forrige periode da økningen var på 1,7 prosent. Særlig sterk var reduksjonen innen industri og forretningsmessig tjenesteyting. Den nedgangen som skjedde i flere næringer fra har ikke holdt gjennom 2010 og for 2011 forventer vi en forsiktig økning. 3.3 Tilgang stillinger Tabell 2, Tilgang alle ledige stillinger hittil i år, yrkesgrupper, Sør-Trøndelag Januar - november Januar - november Endring Endring i % Ledere % Ingeniør- og ikt-fag % Akademiske yrker % Undervisning % Helse, pleie og omsorg % Barne- og ungdomsarbeid % Meglere og konsulenter % Kontorarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Jordbruk, skogbruk og fiske % Bygg og anlegg % Industriarbeid % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Totalt % Kilde: NAV Tilgangen på nye stillinger var rekordhøy i 2007 og 2008 og noe mindre i Den kraftige nedgangen i nye stillinger vi fikk de første månedene i 2010 har avtatt noe og ved utgangen av november er det til sammen registrert ca færre stillinger enn året før. Størst er fallet innen butikk- og salgsarbeid, men også innen offentlige stillinger som undervisning og helse, pleie og omsorg, er det en betydelig reduksjon. For andre yrker er nedgangen mindre. For neste år regner vi med at tilgangen på nye stillinger vil holde seg relativt konstant og med mindre endringer sammenlignet med Stillingstilgangen innen bygg og anlegg samt industri har vært svært stabil, sammenlignet med Den stabile stillingstilgangen innen disse yrkene kan tyde på at bunnivået i sysselsettingen i disse yrkene ble nådd tidlig i 2010 og at vi kan forvente en liten økning i løpet av Det har vært en svak økning i produksjon i begge næringene. Produktivitet har steget, men vi forventer at økning i sysselsetting kommer noe senere. NAV Sør-Trøndelag 8

9 3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Tabell 3, Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring Næring Faktisk Gj. sn 2011 Endring Endring i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % Bergverksdrift og utvinning ,1 % Industri: Nærings- og nytelsesmidler ,3 % Tekstil og lærvarer ,5 % Trevarer ,8 % Treforedling og grafisk produkter ,8 % Petroleum og kjemiske produkter ,2 % Produksjon av annen industri produkter ,0 % Produksjon av metallvarer ,7 % Produksjon av maskin og utstyr ,0 % Produksjon av elektrisk og optisk utstyr ,5 % Industri i alt ,9 % Kraft- og vannforsyning ,4 % Bygg og anlegg ,6 % Varehandel, reparasjon av kjøretøyer ,3 % Hotell og restaurant ,4 % Transport ,7 % Kommunikasjon ,6 % Finans/tjenesteyting ,2 % Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting/utleievirksomhet ,1 % Offentlig forvaltning ,6 % Undervisning ,9 % Helse og sosial ,8 % Andre sosiale og personlige tjenester ,3 % Uoppgitt ,6 % I alt ,9 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Sysselsettingen i de ulike bransjene neste år er beregnet ut i fra SSBs sysselsettingsstatistikk som ble publisert høsten 2010 i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), Arbeidstakerstatistikk fra SSB. I tillegg brukes en framskriving av sysselsettingen basert på den registerbaserte sysselsettingen fra 2009 som er omtalt i avsnitt 4.1. På bakgrunn av NAVs bedriftsundersøkelse, langsiktige trender hentet fra SSB samt informasjon innhentet fra NAVkontorene estimerer vi en økning i sysselsettingen på ca personer eller 0,9 prosent. Da er det tatt høyde for økningen i arbeidsstyrken samt den lille nedgangen som forventes i arbeidsledigheten. Vi forventer en fortsatt nedgang innen deler av industrien, offentlig forvaltning undervisning samt hotell og restaurant. I neste avsnitt går vi nærmere gjennom de ulike næringene. NAV Sør-Trøndelag 9

10 3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Dette er en liten sektor i fylket. Det er en langsiktig trend med færre gårdsbruk i helårsdrift, og det er en sammenslåing til større enheter og en større spesialisering for å utnytte stordriftsfordeler. Det er en viss etterspørsel etter jordbruksavløsere. Skogbruket er avventende til utviklingen i bygge- og anleggsnæringen. Fiskerinæringen er liten, de aller fleste arbeider innen oppdrett og foredling, noe som behandles lengre ned. Olje og naturgass Dette er en liten næring i fylket, den sysselsetter rundt 600 personer. Generelt er denne næringen preget av langsiktige kontrakter, og er derfor lite følsom for normale konjunkturendringer. Mye av aktiviteten i næringen er imidlertid knyttet opp mot oljeprisen og denne er det aktive styringsinstrumentet i næringen. Det er igjen høye, normale priser på råolje og lete- og produksjonsaktiviteten i Nordsjøen er igjen høy. Dette gir også ringvirkninger for industrien og næringer som leverer til denne bransjen. Industri Sør-Trøndelag har en relativt lav andel sysselsatte i industrien, sammenlignet med landet for øvrig. De største underbransjene er næringsmidler og produksjon av maskiner og utstyr. Næringsmiddelbransjen er lite påvirket av konjunkturendringer og ser relativt lyst på markeds- og sysselsettingsutviklingen i tiden framover. Treforedling og trevareindustrien har hatt en liten nedgang i sysselsettingen, trolig på grunn av lav aktivitet innen bygge- og anleggsnæringen. Det er signaler som tyder på at denne trenden vil snu, men totalt sett antar vi at det vil være en liten nedgang i sysselsettingen innen denne industrigrenen. Generelt etterspør industrien fortsatt faglært arbeidskraft som sveisere, platearbeidere, mekanikere, elektrikere og ingeniører, og det meldes om relativt korte ledighetsperioder for denne typen arbeidskraft. Fiskeindustrien går godt. Det er fortsatt gode priser på laks både i Norge og på eksportmarkedene og det er fortsatt stort behov for arbeidskraft innen næringen. En god del av sysselsettingen i denne næringen dekkes opp av utenlandsk arbeidskraft. Mekanisk og kjemisk industri har så langt vært blant de industrigrener som hardest har fått merke konjunkturnedgangen. Så langt har de fleste bedriftene som permitterte deler av arbeidsstokken igjen fått nye ordre og utsiktene til nye oppdrag og leveringer er gode. Det er likevel et usikkerhetsmoment for bedriftene som leverer store deler av produksjonen på eksportmarkedene om den finansielle uroen i en del europeiske land vil få effekt på markedene for disse bedriftene. Innen skipsindustri er det en viss usikkerhet. Vi forventer at sysselsettingen i industrien vil øke med vel 100 personer det neste året, eller 0,9 prosent. Som vist ovenfor er det et blandet bilde for industrien. I de fleste industrigrener forventer vi en svak økning, men en liten nedgang for bedrifter innen trevarer. Bergverk Dette er en svært liten næring i fylket og vi har lite informasjon om denne næringen. NAV Sør-Trøndelag 10

11 Bygg- og anleggsvirksomhet Dette er bransjen som sterkest fikk merke konjunkturnedgangen. Ledigheten økte sterkt i 2009, og sysselsettingen i næringen falt betydelig grunnet lav aktivitet innen nybygg. Offentlige krisepakker til næringen i form av midler til kommune og stat for rehabilitering og vedlikehold gjorde at effekten av konjunkturnedgangen ikke ble så voldsom. Ut over året har markedet bedret seg noe og sysselsettingen er tilnærmet normal. Den spesielt høye sysselsettingen i 2008 er redusert betraktelig og aktiviteten er mer normalisert. Ved utgangen av november er det omtrent like mange ledige som for et år siden. Dette kan tyde på at næringen har funnet et likevektsforhold mellom produksjon og sysselsetting. Det er en viss optimisme i næringen i Sør-Trøndelag. Boliger og fritidsboligbyggingen er imidlertid lav, det samme gjelder næringsbygg. Det er for tiden få store prosjekt i fylket, men en god del rehabilitering og vedlikehold. Næringen forventer en viss vekst de neste månedene. Mange av de som i første rekke mistet jobben tidligere i konjunkturnedgangen var ufaglært arbeidskraft samt en god del utenlandske arbeidere. Flere av utlendingene har reist hjem til eget land, dette gjelder spesielt de som var uten rettigheter til dagpenger. Det skal legges til at det fortsatt er en del etterspørsel etter fagarbeidere som elektrikere, malere og rørleggere i denne bransjen. For neste år regner vi med en økning i sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen på ca 200 arbeidstakere eller ca 1,9 prosent. Varehandel, hotell og restaurant Varehandelen har foreløpig ikke blitt spesielt berørt av konjunkturnedgangen. Et særdeles lavt rentenivå har gitt god omsetningsvekst innen flere varegrupper, spesielt kapitalvaremarkedet. Det er fra Norges Bank gitt klare signaler om økt rentenivå, men så langt har ikke renteøkningene kommet, og det forventes ikke noen økninger i renten i første del av Mye av den forventede økonomiske veksten antas å komme fra etterspørselssiden og dette vil gi positive effekter for sysselsettingen i disse næringene. Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Bank og finansnæringen var preget av usikkerhet i Kredittmarkedene er i løpet av 2010 stabilisert og det er en jevn vekst i utlån til både publikum og næringslivet. Vi forventer at sysselsettingen vil være relativt stabil det kommende året. Eiendomsmeglerbransjen var tvunget til å si opp ansatte ved begynnelsen av året. Etter at eiendomsmarkedet har tatt seg opp, er sysselsettingen nesten tilbake til nivå fra For forretningsmessig tjenesteyting er det en stabil utvikling. Det er en lav ledighet innen næringen og det er ikke forventet noen spesiell økning. Aktiviteten i næringen er nært knyttet til aktiviteten ellers i næringslivet og vi forventer en moderat sysselsettingsnedgang i næringen. Helse, sosial og offentlig og privat tjenesteyting Vi forventer ingen store endringer innen offentlig sektor. Innen helse og omsorg har vi ingen signaler om endringer. Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital har allerede gjennomført en budsjettmessig omstrukturering og driver hovedsakelig innenfor tildelt budsjett. For offentlig sektor forventes det en liten nedgang. Kommuneøkonomien er under press i flere kommuner og det er registrert en økning i ledigheten i yrker som sorterer under kommunene. Det er langt færre utlyste stillinger innen disse yrkene. For undervisning og offentlig administrasjon NAV Sør-Trøndelag 11

12 forventer vi en liten tilbakegang i antall sysselsatte mens vi forventer en økning i helse, pleie og omsorg på omtrent 500 personer, tilsvarende 1,8 prosent. 4. Tilbud av arbeidskraft 4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken I innledningen ble det redegjort for en del underliggende økonomiske trender og anslag for neste år. Den relativt positive utviklingen i arbeidsmarkedet vi har sett det siste året vil i noen grad holde fram. Yrkesaktiv befolkning i fylket har økt med knapt personer fra 2009 til 2010, det samme antallet forventes i I tabell 4 gir vi to anslag på arbeidsstyrken i Det første anslaget er gitt med konstante yrkesfrekvenser og det andre med justerte yrkesfrekvenser. Tabell 4, Arbeidsstyrke med konstante yrkesfrekvenser (2010 frekvenser) og prognose for arbeidsstyrke med justerte yrkesfrekvenser Yrkesaktiv befolkning 2010 (middel) Yrkesaktiv befolkning 2011 (middel) Arbeidstyrke 2010 Yrkesfrekvens 2010 Konstante yrkesfrekvenser Framskrevet arbeidstyrke 2011 med gitt yrkesfrekvens Forventet endring i arbeidsstyrke Forventet yrkesfrekvens 2011 Justerte yrkesfrekvenser Forventet arbeidsstyrke 2011 Endring arbeidsstyrke år ,4 % ,0 % år ,9 % ,0 % år ,4 % ,0 % år ,3 % ,0 % år ,8 % ,0 % år ,8 % ,0 % år ,8 % ,0 % Sum ,2 % ,2 % Det forventes en økning i arbeidstyrken på ca personer fra 2010 til Befolkningsøkningen bygger på SSB-framskrivingen fra 2010, basert på alternativ middels vekst. Som vist i avsnitt 3.5 anslår vi at sysselsettingen øker med ca personer i det arbeidsledigheten neste år forventes å bli omtrent den samme som i år. Vi har tatt utgangspunkt i yrkesfrekvensene vi beregnet i 2010 og fremskrevet disse med de trender vi ser i arbeidsmarkedet. Det er en forventning om en viss stabilitet i den økonomiske aktiviteten neste år. Det antas at den økonomiske veksten vil være beskjeden og at grupper av arbeidstakere trekker seg ut av arbeidslivet, det vil si at de ikke registrerer seg som arbeidssøkere ved NAV-kontorene. Dette vil gi seg utslag i yrkesfrekvensen i alle aldersgrupper. De yngste gruppene rammes tradisjonelt hardt ved konjunkturnedgang og en stor del av disse aldersgruppene har valgt å fortsette skolegang og utdanning og utsette inngangen til arbeidslivet. Denne tendensen antar vi vil fortsette også neste år. For de andre aldersgruppene opp til 59 år er det bare mindre endringer, men for de eldre gruppene antar vi at yrkesdeltakelsen vil øke noe. Dette henger sammen med et relativt godt arbeidsmarked for erfarne arbeidstakere, men også en viss usikkerhet om virkninger av de nye reglene om alderspensjon. Samlet anslår vi at sysselsettingsfrekvensen vil øke fra 70,2 prosent i 2010 til 71,2 prosent i NAV Sør-Trøndelag 12

13 Pendlingsmønsteret i fylket er svært ujevnt fordelt. Det er en nettoinnpendling på ca personer til fylket. Spesielt stor er innpendlingen til Trondheim, den kommer i hovedsak fra andre kommuner i fylket, men også fra andre fylker. Totalt sett er nettoinnpendlingen til Trondheim på ca personer. Pendlingsstrømmene har over flere år vist en svak økning inn til fylket, økningen skjer i all hovedsak i Trondheim. Pendlingsmønsteret har vært stabilt i flere år og det forventes kun mindre endringer. Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom 500 og de siste årene. Den største økningen finner sted i Trondheim og nærliggende kommuner. Vi forventer at denne trenden vil holde seg. Arbeidskraftinnvandringen har avtatt markant de siste årene, spesielt fra EU og Polen. De siste årene har nettoinnvandringen til fylket ligget i overkant av personer. Det er få tegn som tyder på at innvandringen vil endre seg med de utsiktene som er for norsk økonomi. På bakgrunn av dette, har vi ikke lagt disse forholdene inn i prognosen. Det er forventet en del endringer i studietilbøyelighet. Vi antar at noen flere vil velge utdanning fremfor arbeid på grunn av problemene med å få innpass i arbeidsmarkedet. Dette gir seg utslag i arbeidsstyrketallene. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tabell 5, Arbeidssøkere Endring Endring i prosent Helt ledige % Delvis ledige % Ordinære tiltaksdeltakere % Andre arbeidssøkere % Nedsatt arbeidsevne / AAP mottakere* Sykmeldte 2. kv. (legemeldt fravær) 6,3 % 5,6 % -11 % Uføre 2. kv % * AAP omfatter tidligere tidsbegrenset uføre, nedsatt arbeidsevne og rehabiliteringspenger, Kilde: NAV Beholdningen av helt og delvis ledige samt tiltaksdeltakere har bare hatt små endringer i Gjennomsnittlig ledighet er 3,0 prosent i år. Tilsvarende tall i fjor var på 3,1 prosent. Vi forventer at antallet på tiltak vil gå noe ned neste år. Fylket har trappet ned antallet tiltaksplasser siden sommeren på grunn av mindre tiltaksaktivitet på grunn av lavere ledighet og vi forventer en aktivitet neste år som er ca 10 prosent lavere enn årets. Beholdningen av helt ledige personer med nedsatt arbeidsevne har økt med ca 10 prosent. I og med innføringen av arbeidsavklaringspenger våren 2010 er det ikke sammenlignbare tall for denne gruppen fra Antallet uføre øker svakt og vi antar at denne trenden vil fortsette inn i Med et sykefravær på 5,6 prosent er det ca som mottar sykepenger til enhver tid. Når vi legger sammen tallene for uføre og sykmeldte inkludert de av arbeidsavklaringspengemottakere som ikke er i arbeidslivet er dette tilsammen over personer i arbeidsdyktig alder som er utenfor arbeidslivet. Det er ikke realistisk å tro at alle disse kan få en tilknytning til NAV Sør-Trøndelag 13

14 arbeidslivet. Mange av disse er ikke tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men det ligger et stort potensial i å få utnyttet en så stor del av denne reserven som mulig. En av NAVs store oppgaver framover vil være å bistå slik at flest mulig kan komme i arbeid. 6. Bedriftsundersøkelsen Som gjengitt i sammendraget innledningsvis var holdningen hos bedriftene i årets bedriftsundersøkelse klart positiv til å rekruttere arbeidskraft, en klar fremgang i forventninger fra Det er likevel et stykke igjen opp til de kanskje noe overdrevne forventningene i Det er god etterspørsel etter faglært arbeidskraft, som elektrikere, mekanikere og sveisere, spesielt til industrien. Videre er det fortsatt etterspørsel etter sjåfører, både buss og varetransport. Kommunene etterspør personell til helse- og omsorgsyrker samt til barne- og ungdomsarbeid. 6.1 Driftsinnskrenkninger og permitteringer Ved utgangen av november er det registrert 326 permitterte arbeidere i fylket. Sett bort i fra siste måned har tallet ligget langt under tallene fra De høye permitteringstallene siste måned skyldes forhold innen industrien, og vil forhåpentligvis reduseres innen kort tid. For 2011 forventer vi små endringer. Antallet konkurser har holdt seg stabilt. I de tre første kvartalene var det registrert 140 konkurser i Sør-Trøndelag. I samme periode i fjor var det 233 konkurser. Det er en markant nedgang i antallet konkurser i år, og vi forventer at antallet vil holde seg stabilt eller lavere, i og med den forventede økonomiske oppgangen kommende år. 7. Forventet ledighetsutvikling I tabell 6 er det en prognose for beregnet ledighetsutvikling neste år 1. Ledighetsutviklingen er beregnet på bakgrunn av forventningene om utvikling av arbeidsstyrken og sysselsettingsfrekvensene samt utviklingen i de makroøkonomiske størrelsene som påvirker sysselsetting og næringsutvikling generelt. 1 Det er et lite avvik mellom endringstall for ledighet og absolutte tall i prognosen. Vi har noen problemer med å beregne eksakte arbeidsstyrketall for Årsaken er at de tall som anvendes som arbeidsstyrke for inneværende år baserer seg på størrelser fra 2009 og ikke som gjennomsnitt for hele Avviket mellom endringstall og absolutte tall er mindre enn 200 personer. NAV Sør-Trøndelag 14

15 Tabell 6, Registrerte helt ledige 2010 og prognose for 2011 Helt ledige 2010 Prognose 2011 Endring Endring i prosent Prosent Januar ,3 % 3,3 % Februar ,5 % 3,2 % Mars ,1 % 3,1 % April ,2 % 2,9 % Mai ,8 % 2,7 % Juni ,2 % 2,8 % Juli ,3 % 3,2 % August ,3 % 3,1 % September ,8 % 2,9 % Oktober ,5 % 2,8 % November ,6 % 2,7 % Desember 4 400* ,5 % 2,7 % Gjennomsnitt ,3 % 3,0 % *Anslag Kilde: Registrerte ledige NAV Sør-Trøndelag. Vi forventer en stabil utvikling i ledigheten gjennom hele Ledigheten vil følge trenden fra 2010 i alle måneder, sammenlignet med samme måned året før, med de normale sesongsvingninger. Det forventes en moderat økning i ledigheten i januar for deretter å følge den normale sesongmessige trenden. Figur 2, Ledighetsutvikling 2010 og prognose Prognose Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NAV Sør-Trøndelag 15

16 Litteratur og kilder: NAV Sør-Trøndelag (2010), Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen i Sør-Trøndelag 2010, Fylkesvise sider på: NHO (2010), Økonomisk overblikk, 4/2010 Norges Bank (2010), Pengepolitisk rapport, 3/10. Norges Bank (2010), Regionalt nettverk, 3/10. Norsk Industri (2010), Div. artikler på Statistisk sentralbyrå (2010), NAV Sør-Trøndelag 16