Semesteroppgave - ECN260 Landbrukspolitikk

Transkript

1 Semesteroppgave - ECN260 Landbrukspolitikk K. LANDBRUKSPOLITIKK, TEKNOLOGI OG MILJØ Er «økologisk» landbruk mer eller mindre miljøvennlig enn «konvensjonelt» landbruk? Sjur Vammervold og Morten Gillerhaugen 1

2 1. Innledning Myndighetene har vedtatt at vi skal ha en produksjon og omsetning av matvarer hvor 15% er økologisk innen av 2020 (Regjeringen, 2016). I lys av dette målet argumenterer man med at det er en mer dyre- og miljøvennlig produksjonsform. I lys av dette vil vi I denne oppgaven fokusere på problemstillingen: Er økologisk landbruk mer eller mindre miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk?. Vi vil derfor se på hva det vil si å drive økologisk og konvensjonelt landbruk, ulikheter og likheter i Norge, og om det er noe forskjell i de ulike formenes grad av miljøvennlighet. Men først må vi se på hva det menes med begrepet miljøvennlig. En definisjon er at miljøvennlig er noe som ikke skader miljøet, og miljøet er våre naturlige omgivelser. Det er derfor flere faktorer som spiller inn når man skal vurdere om noe er miljøvennlig. Man må se på helheten av CO2- utslipp, bevaring av det biologiske mangfoldet og utslipp av miljøgifter. Det kan også tilføres elementer som mattrygghet (innhold av skadelige stoffer og sykdomsfremkallende bakterier) når man skal vurdere om noe er miljøvennlig. 2. Økologisk landbruk Økologisk landbruk som begrep Begrepet økologisk landbruk kan spores tilbake til 1940, da begrepet for første gang ble brukt i boken look to the land av Lord Northbourne (Kuepper, G. 2010). Den gang ble begrepet brukt for å beskrive naturlige prosesser i landbruket hvor gjødsel og andre næringsstoffer var ekskludert. Det har skjedd en del siden den tid, og i dag defineres Økologisk landbruk følge International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) som: Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle Denne definisjonen bygger på fire grunnprinsipper innenfor økologisk landbruk. Dette omfatter helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Helseprinsippet dreier seg om at man kan ikke kan skille helsen til individer og samfunn fra et økosystems helse, men at det hele må sees i en helhet. Økologiprinsippet handler ut ifra ordets rette forstand at landbruket skal basere seg på økologiske prosesser og 2

3 resirkulering. Det tredje prinsippet, rettferdighetsprinsippet omhandler likeverd, respekt, redelighet og ansvar for vår felles verden, både mellom mennesker og i vårt forhold til andre levende vesener (Agropub, 2016). Mer konkret menes det at alle berørte parter skal forholde seg rettferdig ovenfor hverandre. Bøndene, arbeiderne, foredlerne, forhandlerne, dyrene og forbrukerne skal alle behandles redelig og rettferdig. Varsomhetsprinsippet er det siste av de fire prinsippene. Her handler det om at man i økologisk landbruk skal drive etter et føre- var prinsipp i og med at vi ikke har fullstendig oversikt og forståelse av økologiske prosesser i landbruket. Historie i Norge Man regner 1931 som det første året at en gård tok i bruk økologiske praksiser i produksjonen, da under betegnelsen biologisk- dynamisk drift (ECON, 2000). Denne formen og definisjonen var også gjeldende utover 1950-, 60- og 70- tallet hvor ytterligere gårdsbruk la om til denne driften. Senere benyttet man økologisk som en felles definisjon på gårdsbruk som baserer driften på allsidighet, organisk gjødsel og fravær av lettløselig kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler (ibid). Midt på 80- tallet ble organisasjonen Debio etablert som et privat initiativ blant gårdbrukere og produsenter for å sikre at varer som ble solgt som økologisk faktisk var det. Det lå også i kulissene at de ønsket å få enerett på begrepet økologisk og dermed stoppe salg av produkter som i realiteten var semi- økologiske, noe som nå er en realitet. I Norge har det vært en jevn vekst i omsetningen av økologiske produkter siden vi fikk offisielle tall i 2009 (Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, 1.halvår 2016 s. 22). Antall gårdsbruk som driver økologisk har derimot sunket betydelig fra 2851 i toppåret 2009 til 2113 i Dette kan man se ved at det har vært flere utmeldinger i forhold til innmeldinger i Debio siden Også antall dekar som drives økologisk har sunket jevnt siden Vilkår/rammeverk for økologisk landbruk I Norge reguleres hva som skal til for å produsere og omsette produkter, næringsmidler og andre varer som økologiske gjennom forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler fra Denne gjelder naturligvis i tillegg til andre lover og bestemmelser om dyrevelferd, helse, hygiene også videre. Videre har myndighetene satt et mål om å produsere 15% økologisk mat innen 2020, noe man er langt bak med synkende produksjon til tross for et økende forbruk. I Norge reguleres den økologiske produksjonen gjennom et svært konkret og detaljert regelverk som i stor grad følges EUs regelverk på området (Regjeringen, 2016). Som nevnt ovenfor ble debio startet som en privat organisasjon for å fremme økologiske produkter og sørge for at produktene kun ble 3

4 markedsført som økologiske når de var kontrollert og godkjent av Debio. I dag er Debio en del av landbruksavtalen og får store deler av finansieringen fra det offentlige. De utøver nå en forvaltningsoppgave med kontroll og godkjenning av økologisk produksjon i Norge. For at du skal selge produksjoner som er økologisk, er du avhengig av å få godkjenning fra Debio. Debio fører tilsyn med økologiske gårder hvor også... foredlingsbedrifter, pakkere, omsetningsledd og importører blir kontrollert (Debio, 2016). Som vi ser følger Debio varen i hele kjeden fra jorda og frem til matfatet for å sørge for at produktene er i henhold til økologiforskriften som er det offentlige regelverket for økologisk produksjon. Oikos - Økologisk Norge er en frivillig medlemsorganisasjon som ble stiftet i 2000 for... alle som har interesse for økologisk mat og produkter, økologisk landbruk, miljø og helse (Oikos, 2016). Organisasjonen ble stiftet gjennom en sammenslåing av Norsk Økologisk Landbrukslag, Norsk Økologisk Urtelag og Økoprodusentene. I dag jobber Oikos for å fremme økologisk produksjon gjennom kommunikasjon, og politisk arbeid. Oikos bygger også på de fire grunnprinsippene som er presentert ovenfor. Miljømessige aspekter Om økologisk landbruk er mer eller mindre miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk er hyppig diskutert. Det er et kompleks bilde hvor svært mange faktorer spiller inn under hele kjeden fra jordsmonn til foredling og helt frem til matbordet. Biologisk mangfold Et aspekt som er diskutert med tanke på klimaavtrykket, er vilkårene for biologisk mangfold. En stor sammenstilling av 76 studier fra Europa, USA, Canada og New Zealand viser at det biologiske mangfoldet kommer bedre ut ved økologisk landbruk i forhold til konvensjonelt landbruk (Hole et. al., 2005). Av 99 sammenligninger av ulike organismegrupper fant man i 66 tilfeller at økologisk landbruk fremmer tilstanden til organismegruppen, mens 8 konkluderte med at økologisk landbruk slår negativt ut. De resterende fant ingen systematisk effekt. I alle tilfeller var frekvensen av positive effekter høyere for alle organismegruppene. Det er også bevist at det biologiske mangfoldet i randsoner til jorder er høyere ved økologisk drift enn ved konvensjonelt jordbruk (Dalen, 2014). Det viser seg at det er planter og bier som drar størst fordel av økologisk landbruk. På den andre siden viser forskning fra NIBIO at økologisk landbruk heller ikke er nok for å bevare biologisk mangfold. Selv om frekvensen av arter er høyere, finner man stort sett de samme artene ved konvensjonelle jordbruk bare i mindre forekomster. En variasjon man må ta med i bildet her er at det er sammenhenger i hvor hardt konvensjonelle bønder driver og forekomst av arter. 4

5 Arealbruk Internasjonalt gir produksjonen av økologisk landbruk mellom 25 og 50% mindre utbytte enn konvensjonelt landbruk, avhengig av tilgangen til ekstrementer eller naturlig gjødsling hos øko- bøndene (Kirchman et. al., 2008). Det er forsket en god del på arealbruken til økologisk landbruk. Mange av dem konkluderer med at økologisk landbruk er mer miljøvennlig om man regner per enhet jord, men om man regner med arealet som går til spille for å kompensere for lavere utbytte, går vinningen opp i spinningen (Tuomisto et. al. 2012). Også Mondelaers, Aersens og Huylenbroeck (2009) presenterer lignende funn: When expressed per production area organic farming scores better (...) However, given the lower land use efficiency of organic farming in developed countries, this positive effect expressed per unit product is less pronounced or not present at all ( Mondelaers, Aersens og Huylenbroeck, 2009). Seufert, Ramankutty og Foley (2012) presenterer en artikkel som tar for seg utbytte ved økologisk og konvensjonelt landbruk. Artikkelen konkluderer også her med at økologisk landbruk gir lavere utbytte, men de gir et mer utfyllende bilde av situasjonen. De fant i sin forskning at forskjellene i utbyttet er svært kontekstavhengig og avhenger av karakteristika ved lokasjonen og systemet rundt. Avhengig av enkelte faktorer kan forskjellen variere helt fra kun fem prosent og opp til 34 prosent. Et interessant funn i denne artikkelen er at: under certain conditions that is, with good management practices, particular crop types and growing conditions organic systems can thus nearly match conventional yields (...) (Seufert, Ramankutty og Foley, 2012). Jevnt over er det altså lite tvil om at økologisk landbruk er mer miljøvennlig per enhet jord, men tar man hensyn til arealet som kreves for å kompensere for tapt utbytte går det opp i opp. Om man utvider horisonten kan man også under enkelte forutsetninger se at økologisk produksjon kan gi like stort utbytte. Som vi ser er dette et komplekts område med mange faktorer som spiller inn. 3. Generelt om konvensjonelt landbruk Konvensjonelt landbruk kan også kalles vanlig landbruk. Her er det helt akseptert å bruke kunstgjødsel og plantevernmidler som er kjemisk fremstilt, men under strenge regler hvilke stoffer man kan bruke. Det er heller ikke like strenge regler på dyrehold og fôr som ved økologisk drift, men i Norge i dag er ikke disse forskjellene veldig store da det også er strenge regler ved konvensjonelt landbruk. Bruk av gjødsel: I konvensjonelt landbruk brukes både kunstgjødsel som er kjemisk fremstilt og naturgjødsel/organisk gjødsel. Grunnen til bruk av gjødsel er fordi få jordtyper har nok næringsstoffer til å nyte til maksimal vekst. 5

6 Ulempen ved bruk av kunstgjødsel er at den krever mye energi i framstillingsprosessen, men en klar fordel er at den er mer renslig og lettere å håndtere. Kunstgjødsel gjør også at vekster lettere frigjør næringsstoffer, naturgjødsel gjør ikke dette i like stor grad som medfører at mange velger å benytte kunstgjødsel i tillegg. De med en økologisk tenkemåte vil begrunne bruk av naturgjødsel, som husdyrgjødsel og planteavfall, som en måte å resirkulere der det er en tilbakeføring av jordens ressurser. Husdyrgjødsel inneholder også få tungmetaller. Men en ulempe ved bruk av naturgjødsel er at det er lettere med spredning av uønskede frø, soppsykdommer og kan ha et luktproblem. Arealbruk: På grunn av bruk av både naturlig og kunstgjødsel vil en som driver landbruket konvensjonelt få større avlinger. Dette gjør at for å kunne produsere samme mengde vil en konvensjonell bonde trenger mindre areal enn hvis man skulle drevet økologisk. Ved bruk av mindre areal kan man la skog, myr og annen udyrket mark stå, noe som fører til større CO2- binding i naturen. Ved bruk av plantevernmidler kan man på en enkel måte fjerne uønskede vekster i åkeren. Da dette inneholder stoffer som dreper de uønskede artene. På grunn av sprøyting er det derfor ikke nødvendig å pløye jorda like ofte. Dette resulterer i at jorda er bedre rustet mot erosjon og det vil bli større karbonbinding fordi organisk materiale ikke omdannes like ofte. Ved sjeldnere pløying av jorda vil det også bli lavere CO2- utslipp fra tungt maskineri. Utvikling av utslipp i landbruket: I Klima og forurensningsdirektoratet rapport Utslipp av klimagasser Trender og drivkrefter kommer det fram at samlede norske klimagassutslippet i perioden har økt med 8 %. Dette skyldes høy økonomisk vekst med høyere utslipp fra transport- og petroleumssektoren. I jordbrukssektoren har utslippet gått ned med 5% i perioden, og sto for 8% av de totale utslippene i

7 Nedgangen i jordbrukssektoren skyldes at det har vært en dreining fra rødt til hvitt kjøtt, som medfører at det blir et lavere utslipp av metangass. Produksjon av hvitt kjøtt har et høyere kraftfôrbehov, som blir dekket av import. Dette fører til at utslipp ved produksjon av kraftfôr flyttes til utlandet. I perioden har det vært en nedgang på 30 % av melkekyr, men bare 20 % nedgang av melkeproduksjonen. Dette fordi melkeproduksjonen per ku har økt. Høyere melkeproduksjon per ku medfører et høyere utslipp av metan per dyr. Utslippet av lystgass (N20) har gått ned med 9 % i perioden Bruk av kunstgjødsel sto for 29 % av lystgassutslippet i

8 4. Diskusjon Som nevnt i innledningen vil vi se på flere faktorer om økologisk landbruk er mer miljøvennlig enn konvensjonelt drevet landbruk: Klimagassutslipp: Økologisk landbruk har et lavere klimagassutslipp per arealenhet enn konvensjonelt landbruk. Måler man utslippene i enhet mat vil utslippene ikke være mindre ved økologisk landbruk, men relativ like. Når man tar høyde for at økologisk landbruk trenger mer areal for å dyrke like mye som ved konvensjonelt, vil økologisk ha et høyere klimagassutslipp. Hovedgrunnen til dette er at ved bruk av et større areal må man ta i bruk areal som til vanlig binder CO2 i naturen, i hovedsak myr og skog. For å opprettholde like stor produksjon vil man ved et økologisk landbruk ha et høyere klimagassutslipp enn ved konvensjonelt landbruk. Når man har en lavere produksjon ved økologisk drift, og ønsker å opprettholde samme nivå produsert må man som nevnt over, ta i bruk nye areal, eller importere mer. En høyere import vil føre til høyere klimagassutslipp, da andre land har et høyere utslipp per kg produkt enn vi har i Norge. Dette vil føre til et lavere utslipp i Norge, men en negativ virkning i det globale regnskapet Biologisk mangfold: Som tidligere vist er det biologiske mangfoldet i de fleste tilfeller bedre, eller på samme nivå, med konvensjonelt landbruk. Forekomster av nesten samtlige arter undersøkt i undersøkelsen vi har lagt til grunn er høyere eller like høy i økologisk som ved konvensjonelt landbruk. Men om man tar utgangspunkt i at man, ved unntak av en rekke forutsetninger, krever større arealer for å produsere de samme mengdene per enhet jord som ved konvensjonelt landbruk endrer ting seg. Om man vil produsere de samme mengdene mat må man beslaglegge arealer hvor det biologiske mangfoldet uansett er større enn i begge tilfeller. Man kan derfor si at om man nøyer seg med en mindre mengde produsert mat på bekostning av økt biologisk mangfold, vil økologisk landbruk være hensiktsmessig. Dyrehelse: I Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin rapport der de sammenligner økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon er det ingen forskjell i sykdomsforekomst ved økologisk eller konvensjonelt drevet landbruk. Eneste forskjellen de viser til er litt lavere andel jurbetennelse og noe høyere andel melkefeber ved økologisk drift av storfe. Forskjell i dyrehelse i Norge er kun synlig ved produksjon av fjørfe. Grunnen til at det ikke er noen signifikant forskjeller er at det i Norge er strenge regler også ved konvensjonelt drevet landbruk. 8

9 Økologisk drift, der det er strengere krav om mer plass og uteareal, har en noe positiv virkning på dyrehelsen, men medfører samtidig en større mulighet for trøbbel med sykdommer og parasitter. Matkvalitet og trygghet: I samme rapport fra VKM konkluderes det med at økologisk frukt og bær inneholder noe mer C- vitamin og antioksidanter enn konvensjonelt dyrket og at konvensjonelt har en høyere andel protein i hveteproduksjonen. Forskning viser også at det ikke kan påvises noen forskjell i næringsinnholdet ved grønnsaker. Det er ingen forskjell i innhold av miljøgifter, men økologisk inneholder en noe lavere andel plantevernmidler enn konvensjonelt dyrket. Dette er under nivået som regnes å gi en økt helserisiko. 5. Konklusjon Vi har i denne oppgaven sett på hva som er mest miljøvennlig av økologisk og konvensjonelt landbruk. Vi har belyst problemstillingen ved å først presentere rammevilkår og historien bak økologisk landbruk før vi presenterte ulike miljøaspekter ved de to formene for landbruk. Vi fant at det økologiske landbruket er mer miljøvennlig om man ser på per enhet jord isolert sett, men om man forutsetter at man skal produsere like mengder mat går vinningen opp i spinningen da man må beslaglegge større mengder jord hvor det biologiske mangfoldet uansett er større enn ved begge produksjonsformene. Vi viste dog at man kan klare å produsere samme mengde mat økologisk, men kun om man legger en rekke forutsetninger til grunn. Alt i alt ser vi at om man ser på en rekke enkeltfaktorer isolert sett, er økologiske produksjonsformer mer miljøvennlig, men om man ser på det store bildet er ikke den slutningen like tydelig. Dette er et kompleks fagfelt hvor man fortsatt diskuterer heftig seg i mellom om hva som er den mest miljøvennlige driftsformen, alt etter hva de ulike partene legger til grunn (Tunmo, 2011; Løes et. al., 2012). Referanseliste Mattilsynet (2014). Økologisk eller konvensjonelt - hva er forskjellen? Hentet fra: hva_er_forsk jellen Vitenskapskomitten for mattrygget (2014). Comparison of organic and conventional food and food production. Hentet fra: og 9

10 Svanemerket (2016). Om miljøvennlighet. Hentet fra: Arne Bardalen, NIBIO, (2016). Konferanse om landbruk og klima. Hentet fra: ansere%20og%20samlinger/klimakonferanse% /landbruk%20og%20klima%20%e2%80%93%2 0hva%20vet%20vi%20vArne%20Bardalen,%20forskningsdirekt%C3%B8r%20NIBIO%20og%20sekretariat sleder%20for%20rapporten%20om%20landbruk%20og%20klimaendringer.pdf Klima og forurensningsdirektoratet (2013). Utslipp av klimagasser Trender og drivkrefter. Hentet fra: Aarnes, UiO (2011). Om kunstgjødsel og naturgjødsel. Hentet fra: Matmerk (2016). Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt? Hentet fra: du- vite- mer- om- okologisk- mat- her- finner- du- det- mest- nodvendige Heggdal Ø. (2015) Intensivt landbruk er miljøvennlig landbruk. Hentet fra: landbruk- er- miljovennlig- landbruk/ Agropub (2016). Prinsipper og definisjon - for økologisk landbruk. Hentet fra: Dalen, L. S. (2014). Økologisk landbruk er ikke nok for å bevare artsmangfold. Hentet fra: ngfold/newsitem Debio (2016). Om debio. Hentet fra: debio/om- debio ECON (2000). Evaluering av støtteordningen for økologisk landbruk. ECON- rapport nr. 72/00, Oslo. Forskrift om økologiske landbruksprodukter mv. Forskrift nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Hentet fra: Hole, D.G.,Perkins, A.J., Wilson J.D., Alexander, I.H., Grice, P.V., Evans, A.D. (2005). Does organic farming benefit biodiversity? Biological Conservation 12, side

11 Kirschmann, H., Bergström, L., Kätterer, T., Andrèn og Anderson, R. (2009). Can Organic Crop Production Feed the World? Organic Crop Production Ambitions and Limitations. Side Kuepper, G. (2010). A brief overview of the history and philosophy of organic agriculture. Hentet fra: content/uploads/2014/08/organic- philosophy- report.pdf Løes, A. K., Serikstad, G. L., Holten, J. M., Sele, M. P. (2012). Fakta, ikke myter, om økologisk landbruk. Forskning.no. Hentet fra ikke- myter- om- okologisk- landbruk Mondelaers, K., Aertsens, J., Huylenbroeck, G. V. (2009) A meta- analysis of the differences in environmental impacts between organic and conventional farming, British Food Journal. Side Northbourne, L. (1940). Look to the Land. J.M. Dent: London. Oikos (2016). Hva er Oikos - Økologisk Norge? Hentet fra: oikos/hva- er- oikos Regjeringen (2016). Økologisk matproduksjon. Hentet fra fiske- og- landbruk/mat/innsikt/okologisk- matproduksjon/id / Seufert, V. Ramankutty, N. og Foley, J. (2012) Comparing the yields of organic and conventional agriculture. Nature. Side Tuimisto, H. L., Hodge, I. D., Riordan, P. og Macdonald, D. W. (2012) Does organic farming reduce environmental impacts? - A meta- analysis of European research. Journal of Environmental Management. Side Tunmo, T. T. (2011) - Økologisk mat er ren bløff. Teknisk Ukeblad, 31. Oktober. Hentet fra: mat- er- ren- bloff/