Mattilsynets behandling av rapport fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet om forskjeller på økologisk og konvensjonell mat og produksjon

Transkript

1 Mattilsynet Felles postmottak Postboks Brumunddal Oslo, Mattilsynets behandling av rapport fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet om forskjeller på økologisk og konvensjonell mat og produksjon Vi viser til rapporten om forskjeller på økologisk og konvensjonell mat og produksjon som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) til Mattilsynet 30. april. Oikos Økologisk Norge mener rapporten i det store og hele er et solid og grundig arbeid, som gir god oversikt over forskningsstatus med hensyn til forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat og produksjon på de områdene som har vært undersøkt. Den vil bli en viktig referansekilde i tiden som kommer. Samtidig er vi bekymret for måten rapporten ble presentert på til media og offentlighet den 30. april, og som resulterte i overskrifter i de fleste media om at «økologisk er ikke sunnere». Dette må vi anta ha ført til et omdømmetap for økologiske produkter, som ikke har grunnlag i rapporten fra VKM. Det er særlig to forhold som må antas har ført til medias konklusjoner: VKM skrev at det ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat, og begrunnet dette med manglende forskning. VKM underkommuniserte de mange positive funnene som er dokumentert i de underliggende delrapportene, og vred i noen tilfeller positive funn til negative konklusjoner. Selv om det første er helt korrekt, gir det i sammenheng med det andre punktet grunnlag for å slutte at økologisk mat ikke er sunnere. Bjørn Næss gjorde i flere intervjuer den 30. april en hederlig innsats ved å bekrefte at ikke dette er en korrekt slutning. Men skaden var alt skjedd. Oikos Økologisk Norge har gått igjennom konklusjonene i hovedrapporten og laget en tabell med oversikt over VKMs egne funn og sammenlignet hvordan økologisk og konvensjonell produksjon og mat scorer for hvert område. Vi har ikke vektet studiene som ligger til grunn for VKMs gjennomgang, men ene og alene tatt utgangspunkt i deres egne konklusjoner på de ulike områdene. I de tilfellene vi mener at de har vridd positive funn fra underliggende rapporter til negative konklusjoner, har vi påpekt dette, og lagt de underliggende rapportene til grunn for tabellen. Denne oversikten følger vedlagt.

2 Som det går fram av oversikten viser rapporten at økologisk scorer best på de aller fleste områder som har vært undersøkt, selv om forskjellene varierer i størrelse/grad. Likevel er tendensen klar og entydig, og på dyrevelferdsområdet scorer økologisk vesentlig bedre ifølge hovedrapporten og delrapporten, enn det som ble kommunisert til pressen. I noen tilfeller ble positive funn vridd til negative konklusjoner, f.eks.: Det ble framhevet at konvensjonelt dyrket hvete har høyere proteininnhold enn økologisk hvete og at dette gir bedre bakeevne. Denne påstanden er ikke bekreftet i den respektive delrapporten, og VKM hadde heller ikke mandat til å vurdere bakeevne. Den bakenforliggende rapporten stadfester at proteinkvaliteten er bedre i økologisk dyrket hvete, som også har bedre aminosyresammensetning. Ut fra et helseperspektiv scorer derfor økologisk hvete bedre. Det kan føyes til at glutenallergi og intoleranse er et økende problem i befolkningen, og at det derfor i et helseperspektiv også kan vurderes som positivt at økologisk korn har mindre glutenproteiner. VKM gikk ut med at det er liten forskjell i dyrevelferd. Det er ikke grunnlag for å si dette basert på deres egen rapport. Argumentet som brukes gjennomgående er at utegang og frisk luft gir økt disponering for parasitter og patogener og at rovdyr kan være en utfordring. Men det gis ingen dokumentasjon på faktisk forekomst av slike forhold i økologiske besetninger. Tvert om viser rapporten at sykdomsforekomst og dødelighet er tilnærmet lik mellom økologisk og konvensjonelt dyrehold. Å veie det ene opp mot det andre gir også liten mening, så lenge det er enighet om at utegang og frisk luft er et gode mht dyrevelferd. På bakgrunn av VKMs funn må man derfor kunne slå fast at økologiske dyr har det til dels vesentlig bedre ut fra de minimumskravene som er beskrevet i rapporten. Å underkommunisere positive funn, unnlate å påpeke den klare tendensen i favør av økologisk produksjon og mat, og å vri positive funn til negative konklusjoner gir VKM et omdømmetap. Når så mange resultater er peker i samme retning for økologisk mat og produksjon, burde VKM formidlet dette tydelig og klart, på en balansert måte, og ikke la det oppstå et inntrykk av at økologisk ikke er sunnere. VKM burde også gjort mer for å korrigere det feilaktige inntrykket, når de først hadde forårsaket dette omdømmetapet. Mattilsynet har nå muligheten til å korrigere et feilaktig inntrykk i media og offentlighet. Vi vi be Mattilsynet om å ta ansvar både som oppdragsgiver og mottaker av rapporten, og som den myndigheten som skal gi råd basert på funnene fra rapporten. Vi vil spesielt be Mattilsynet treffe tiltak for å redusere det omdømmetapet som har oppstått som følge av VKMs presentasjon av rapporten og å formidle funnene aktivt på en balansert måte. Med beste hilsen Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge

3 Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon: Betydning for plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd og human helse Rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11/007-6 TABELL MED OVERSIKT OVER FUNNENE Regine Andersen, daglig leder, Oikos Økologisk Norge, 30. mai 2014 I denne sammenstillingen er alle konklusjonene i sammendraget i hovedrapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet tatt som utgangspunkt. Disse er sammenlignet med resultatene presentert i hoveddelen av hovedrapporten, og i konklusjonsdelen av hovedrapporten. Der det har vært nødvendig, er informasjon fra delrapportene hentet inn. Resultatene av sammenstillingen er symbolisert med et smil-tegn for beste resultat for enten økologisk eller konvensjonell produksjon. Dette for å gi en rask oversikt over hvordan økologiske og konvensjonelle driftsformer scorer sammenlignet med hverandre. Alle konklusjoner i form av smil-tegn er basert på VKMs egne konklusjoner, basert på deres egen vekting av de ulike studiene som ligger til grunn for gjennomgangen. I de fleste tilfeller gjelder dette konklusjonene fra hovedrapporten. I de tilfellene hvor det ikke er samsvar mellom disse konklusjonene og bakenforliggende rapport, er sistnevnte lagt til grunn. Se ellers vurderinger fra Oikos under de ulike delrapport-tabellene under. Symbolforklaringer: = Best resultat Ø = Økologisk produksjon/mat U= Uavgjort, dvs. ingen eller knapt påviselige forskjeller K= Konvensjonell produksjon/mat Kildehenvisninger: H = Hovedrapport fra VKM R1, R2, R3, R4, R5 = Delrapportene 1, - 2, - 3, - 4 og - 5 fra VKM s = Side

4 Rapport 1: Plantehelse og planteproduksjon Ø U K Avlingstap på grunn av plantesjukdommer, skadedyr og ugras er større i økologisk enn i konvensjonell dyrking. Forebyggende tiltak som bruk av resistente sorter og god dyrkingspraksis er sentralt i økologisk produksjon. (H, s 12) Det er større artsmangfold og mengde av pollinerende insekter og naturlige fiender til skadeinsekter i økologisk enn i konvensjonell plantekultur. Større landskapsmangfold og fravær av pesticider i økologisk landbruk er sannsynlige årsaker for forskjellen. (H, s 12) Konvensjonelt dyrket hvete har høyere proteininnhold enn økologisk hvete. Det gir dårligere bakekvalitet for økologisk hvete, sier hovedrapporten. (H, s 12) Dette er ikke bekreftet i den aktuelle delrapporten, og VKM hadde heller ikke mandat til å vurdere bakeevne. R1 stadfester at proteinkvaliteten er bedre i økologisk korn. Økologisk dyrket hvete har bedre aminosyresammensetning enn konvensjonelt dyrket hvete. Det er kunstgjødsel som gir dårligere aminosyresammensetningen i konvensjonelt korn. (R1) Økologiske poteter har høyere innhold av tørrstoff og stivelse enn konvensjonelt dyrkede poteter. Dette er fordi det høyere næringsinnhold i konvensjonell jord, noe som gir raskere vekst for poteter og dermed lavere nivåer av tørrstoff og stivelse. (H, s 12). Økologiske poteter har lavere nitratnivåer enn konvensjonelle poteter. Dette går igjen i de fleste studier og årsaken er høye nitrogennivåer i konvensjonell jord. (H, s 12) Økologisk frukt og bær har høyere innhold av tørrstoff, askorbinsyre og antioksidantaktivitet. Økologiske bær har høyere nivåer av sekundære plantemetabolitter med antioksidantaktivitet og noen mineraler (H, s 13) Den største metastudien på området, Brandt et al 2011 er ikke trukket inn i R1. Den bygger på 102 vitenskapelige studier og gir viser til dels vesentlig bedre resultater for økologisk frukt og bær. Studien er reflektert i R3. For grønnsaker er resultatene mer variable. I noen studier har økologiske grønnsaker høyere nivåer av noen næringsstoffer og sekundære plantemetabolitter med antioksidantaktivitet. I andre studier er det ingen forskjell. (H, s 13) Den største metastudien på området, Brandt et al 2011 er ikke trukket inn i R1. Metastudien bygger på 102 vitenskapelige studier og viser til dels vesentlig bedre resultater for økologisk grønnsaker. Studien er med i R3 Når det gjelder forurensning av korn med Fusarium-mykotoksiner (DON, T-2 og HT-2), viser de fleste undersøkelser lavere innhold av T-2 og HT- 2 i økologisk enn i konvensjonelt dyrket korn. I de fleste studier er det ikke funnet forskjeller i innhold av DON. I de studiene hvor det er funnet forskjeller er det flere som rapporterer at det er et lavere innhold av DON i økologisk korn (H, s 13). Flertallet av studier viser ingen forskjell på soppgiften patulin i epler, men i noen få studier er det påvist høyere nivåer i økologiske epler. Denne har utviklet seg ved lagring og ikke nødvendigvis pga dyrkingspraksis. (R1) Det er ikke påvist forskjeller med hensyn til nivåer av tungmetaller i økologisk og konvensjonell mat. Det er ikke mulig å konkludere mht frøkvalitet og frøbårne sykdommer, da det foreligger for få studier

5 Vurdering fra Oikos: VKM konkluderer med at det er små forskjeller mht planteproduksjon og plantehelse. Vi mener dette er en underkommunikasjon av funnene i rapporten, da økologisk scorer best på de langt fleste områder, og på noen felter betydelig bedre. Å trekke inn bakeegenskaper i vurdering av proteininnhold blir misvisende når proteinkvaliteten er det som teller og denne faktisk er bedre mht. helse i økologisk korn, ifølge VKMs egen rapport. Rapport 2: Dyrehelse og dyrevelferd Ø U K Ikke signifikante forskjeller i forekomst av antibiotikaresistente bakterier i Norge pga begrenset bruk i konvensjonelle besetninger, men forskjellen er større i utlandet, til fordel for økologiske dyr (H, s 14 og R4) Ingen forskjeller i sykdomsforekomst mellom de to produksjonssystemene, med unntak av lavere forekomst av jurbetennelse men mer melkefeber i økologiske storfebestninger (H, s 4) For storfe er økt tilgang til beite og uteområder, bruk av gruppebinger for diende kalver og økt plasstilgang for voksende storfe positivt for dyrevelferd i økologisk produksjon. VKM hevder det medfører høyere disponering for parasitter, patogener og eksponering for rovdyr. (H, s 5) Kommentar fra Oikos: Savner dokumentasjon på aktuell forekomst av sistnevnte, da rapporten viser til at det ikke er høyere dødelighet eller sykdom i økologisk produksjon. For griser er tilgangen til uteareal og grovfôr i økologisk produksjon positivt for dyrehelse og dyrevelferd. VKM hevder det gir økt eksponering for parasitter, patogener og rovdyr. (H, s 5) Kommentar fra Oikos: Savner dokumentasjon på aktuell forekomst av sistnevnte, da rapporten viser til at det ikke er høyere dødelighet eller sykdom i økologisk produksjon. For fjørfe vil økt plass for slaktekylling og verpehøns, bruk av saktevoksende raser, bruk av grovfôr og tilgang til naturlig lys være positivt for både dyrehelse og dyrevelferd. Tilgang til utearealer er positivt for dyrevelferd. VKM hevder det øker risikoen for parasitter, rovdyr, smittsomme sykdommer og zoonotiske infeksjoner. (H, s 5) Kommentar fra Oikos: Savner dokumentasjon på aktuell forekomst av sistnevnte, da rapporten viser til at det ikke er høyere dødelighet eller sykdom i økologisk produksjon. I økologisk honningproduksjon er det ikke tillatt å fôre bier med pollentilskudd i perioder hvor biene ikke har naturlig tilgang på pollen, og i EU-regelverket er det heller ikke tillatt å bruke kaustisk soda for å desinfisere produksjonsutstyr. Dette gir utfordringer for dyrevelferden i økologisk honningproduksjon. (H, s 5) Kommentar fra Oikos: Uklart om dette er positivt eller negativt, da flere faktorer avgjør Vurdering fra Oikos: VKM konkluderer med at det er liten forskjell i dyrevelferd i pressemeldingen de har sendt ut og i presentasjonen i media. Det er ikke grunnlag for å si dette basert på deres egen rapport. Argumentet som brukes gjennomgående er at utegang og frisk luft gir økt disponering for parasitter og patogener og at rovdyr kan være en utfordring. Men det gis ingen dokumentasjon på faktisk forekomst av slike forhold i økologiske besetninger. Tvert om viser rapporten at sykdomsforekomst og dødelighet er tilnærmet lik mellom økologisk og konvensjonelt dyrehold. Å veie det ene opp mot det andre gir også liten mening, så lenge det er enighet om at utegang og frisk luft er et gode mht dyrevelferd. På bakgrunn av VKMs funn må man kunne slå fast at økologiske dyr har det til dels vesentlig bedre ut fra de minimumskravene som her er beskrevet.

6 Delrapport 3: Human helse næringsstoffer og fremmedstoffer Ø U K Økologisk mat har generelt noe mer næringsstoffer og bioaktive forbindelser, men man mangler kunnskap om den faktiske helseeffekten. (R3) (I hovedrapporten er disse funnene underkommunisert, se under) Høyere innhold av omega-3 og CLA fettsyrer i økologiske melke- og kjøttprodukter. Vist til studier hvor disse fettsyrene overføres fra mor til barn, og kan ha positiv effekt. (R3) Studier gir indikasjoner på at økologisk mat har gunstig effekt på immunforsvaret men det er gjort lite forskning på dette og funnene vurderes ikke tilstrekkelig til å konkludere på generelt grunnlag. (R3) I noen studier er det indikasjoner på at økologisk mat kan ha en positiv effekt på risiko for atopiske sykdommer (for eksempel eksem). (H, s 5) Indikasjoner på positiv effekt av økologisk mat på helse i dyreforsøk, mht immunforsvar, hormonbalanse and aktivitetsnivå, men relevans for mennesker er usikker. (H, s. 5 og 17) Det er i utenlandske studier funnet lavere konsentrasjoner av plantevernmiddel-metabolitter i urin fra barn som spiser økologisk mat. (H, s 5) VKM oppsummerer at det ikke er dokumentert helseeffekter relatert til de nivåene som er registrert i Norge (R3) Kommentar fra Oikos: Her har VKM brukt forsiktige ord i sin framstilling. Effektene av dette for helsen vet vi ikke fordi det ikke er forsket på det. Om det har effekt er dermed uavklart. Lavere mycotoksin innhold i økologisk korn vil ha mulige positive helseeffekter og spesielt hos barn med høyt inntak av kornprodukter. (R3) Kommentar fra Oikos: VKM slår i sin presentasjon til pressen fast at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å konkludere om økologisk mat har helseeffekt. Når dette slås opp som at økologisk ikke er sunnere, blir det direkte feil. Alle indikasjonene fra Delrapport 3 Humanhelse næringsstoffer og fremmedstoffer peker i samme retning, nemlig at økologisk mat er sunnere. Men det mangler forskning som kan verifisere den faktiske effekten på helsa. VKM burde formidlet nettopp dette, og tatt ansvar for at ikke et feilaktig budskap ble formidlet ut, som det ikke en gang er grunnlag for i deres egen rapport. I hovedrapporten underkommuniserer i tillegg VKM enkelte funn, bla står det følgende: «Det er rapportert enkelte forskjeller i konsentrasjon av næringsstoffer og andre bioaktive stoffer (bl.a. antioksidanter) mellom økologisk og konvensjonelt produsert mat. Forskjellene er imidlertid små.» (H, s 5) I R3 stadfestes det at fordelene går i favør av økologisk mat, og her trekkes det inn forskning som viser til dels markante forskjeller til fordel for økologisk (bl.a. Brandt et al, 2011). Også mht plantevernmidler i urinen, virker ordbruken tilslørende. Faktum er at det knapt kan påvises plantevernmidler i urin hos folk som spiser økologisk.

7 Delrapport 4: Humanhelse hygiene og smittestoffer Ø U K Det kan ikke konkluderes med forskjell mellom økologisk og konvensjonell mat i forhold til risiko for innhold av sykdomsframkallende bakterier. I den sammenheng er det i tillegg vist til at forekomst av sykdomsframkallende bakterier hos dyr i Norge, både tamme og ville, er lav. I tillegg vises det til at klimaet i Norge ikke er gunstig for vekst og overlevelse av patogener i miljøet. (R4) I Norge benyttes det lite antibiotika i husdyrproduksjonen. Økologisk eller konvensjonell produksjon utgjør derfor liten eller ingen forskjell for risikoen for utvikling av antibiotikaresistens hverken for mennesker. I land med høyere forbruk av antibiotika, oppsummerer hovedandelen av litteraturen lavere antibiotikaresistens i økologiske produkter. (R4) Vurdering fra Oikos: På dette området stiller økologisk og konvensjonell produksjon temmelig likt med hensyn til norsk produksjon. For utenlandsk produksjon er likevel forskjellene større. Når det gjelder patogener er det ikke gitt informasjon om forskjellene slår ut til fordel for den ene eller den andre driftsformen. For antibiotikaresistens er imidlertid funnene entydige til fordel for økologisk produksjon. Det er grunn til å minne om at en god del av maten vi spiser i Norge er importert. Delrapport 5: Human helse rester av plantevernmidler Ø U K Økologiske matvarer inneholder lavere mengder av plantevernmidler enn konvensjonelt produsert mat. (H, s 5). I sammendraget som ble presentert til offentligheten og pressen 30. april står at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmidler enn konvensjonell mat. Dette er også hovedkonklusjonen på engelsk til slutt i hovedrapporten. (H, s. 23) I 2010 målte EFSA helserisiko i prøver av frukt og grønnsaker. For disse kunne det ikke utelukkes at 79 prøver innebar akutt helserisiko på kort sikt. Ingen av de 79 prøvene var økologiske. Dette resultatet ble ikke formidlet i konklusjonene fra VKM. (H, s 21) Vurdering fra Oikos: VKM har hatt vanskelig for å bli enig om de skal si lavere eller mye lavere mengder. Dette er overraskende, all den tid vi vet at det knapt er registrert rester av plantevernmidler i økologisk mat. VKM sammenligner prøver fra forskjellige tidsrom med hverandre når og visert til at 1,8 prosent av prøvene for økologisk mat over seks år hadde funn av plantevernmiddelrester, sammenlignet med 53% av prøvene for konvensjonell mat bare i Hadde de valgt samme tidsrom i sin sammenligning og brukt 2012 som referanseår, ville de kun funnet en agurk fra Spania, som hadde 0,02 prosent av grenseverdien av ett sprøytemiddel. Rent metodisk står denne sammenligningen fra VKM til stryk. Det er dessuten grunn til å minne om at det for de prøvene som er funnet av økologiske varer med rester av plantevernmidler dreier seg om ett eller få midler i svært små konsentrasjoner (med ett unntak), mens det for konvensjonelle varer i større grad handler om flere stoffer og/eller høyere konsentrasjoner. VKM bekrefter at det ikke finnes etablerte metoder for å måle kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i kroppen. Hvor stor forskjellene er for helsen, vet vi derfor ikke. VKM sier grenseverdiene er satt så lavt at det skal redusere risiko. Samtidig vet vi at

8 grenseverdiene stadig settes høyere, og at det ikke nødvendigvis er dosens størrelse som avgjør hvordan stoffene reagerer sammen i kroppen og hvilken effekt dette får, men deres kjemiske sammensetning. Det finnes også svært lite dokumentasjon av langtidseffekter av små doser, eller konsekvenser for fostre og barn. I et helsemessig føre-var-perspektiv vil det måtte være gunstig å unngå risiko for negative kombinasjonseffekter av plantevernmidler. Vi anser dette som en av de store og viktige forskjellene mellom økologisk og konvensjonell mat i helsesammenheng. VKM konkludere likevel med at «Tilgjengelige resultater tyder ikke på at kombinert eksponering for flere typer plantevernrester samtidig resulterer i økt helserisiko for befolkningen.» Det er overraskende at VKM kan konkludere på dette området, når det ikke foreligger en etablert metode for å måle risiko. Særlig blir dette underlig når man unnlater å konkludere i så mange andre tilfeller i rapporten og underkommuniserer så mye annen relevant informasjon til fordel for økologisk mat og produksjon. Hvordan skal forbrukerne kunne stole på en så betydningsfull konklusjon for egen helse som kombinasjonseffekter av sprøytemiddelrester, når man samtidig får vite at den er fattet uten at det foreligger metode for å måle risiko? Sist men ikke minst er en viktig opplysning utelatt i konklusjonene, nemlig EFSAs funn med hensyn til potensielt helseskadelige stoffer i frukt og grønt (siste punkt over). Her scorer økologisk frukt og grønt full pott. Men dette kommuniseres ikke. Det er grunn til å minne om at mesteparten av det vi tar til oss av frukt og grønt i Norge kommer fra utlandet.