ÅRSPLAN FOR SKJERSTAD BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR SKJERSTAD BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forbehold om endringer.s Pedagogisk grunnsyn.. s Rammeplan for barnehager..s Dagliglivet i barnehagen...s Åpningstid, kjernetid, ferie......s Presentasjon av barnehagen s Barnas medvirkning s 8 8. Kosthold..s Overgang barnehage skole..s Trafikksikkerhet.s Barn vi bekymrer oss for- tidlig tiltak s Evaluering og vurdering.s Foreldresamarbeid..s Lov om barnehager..s 10 Foreldrerådet s 10 Samarbeidsutvalget..s Barnegruppa.s Personal. s. 12 2

3 1. FORBEHOLD OG ENDRINGER Årsplan er et arbeidsdokument for de ansatte og et bindeledd mellom barnehage og foreldre/samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personalet og innhold i planen. 2. Pedagogisk grunnsyn Barnehagens pedagogiske grunnsyn skal beskrive de verdier og holdninger vi bygger på i arbeidet med barna. Det skal være et arbeidsredskap vi bruker når vi evaluerer planer og mål. Og det skal vise en sammenheng mellom det vi tror på og det vi foretar oss. Vi voksne er som barna -ulike. Ved å akseptere og respektere hverandres særpreg, bidrar vi til å utvikle og ivareta barnas evne til med-mennesklighet, toleranse og omsorg. Vi vil hjelpe barna gjennom lek og sosialt samspill ved selv å være aktive. De voksne skal være fysisk og psykisk tilstede i samspillet med enkelt barn og grupper av barn. Vi voksne er modeller for barna. Hva vi gjør, betyr mer enn hva vi sier All læring foregår i praksis innenfor sosiale relasjoner. Vi er rollemodeller for barna, og det vi gjør er det barna ser. Utvikling av kreativitet, åpenhet og positiv selvoppfatning utvikles hele tiden, og kvaliteten på de daglige erfaringene i løpet av dagen virker inn på utviklingen til barna. Sosial kompetanse dreier seg om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon som vi trenger for å kunne samhandle med andre mennesker. Det dreier seg altså om kunsten å omgås hverandre. Kompetanse knyttes ofte til forventninger. Når vi stiller krav til et barns kompetanse på ulike områder, forsøker vi å ta hensyn til hva som er rimelig å forvente ut ifra barnets modning og utvikling. Empati handler om evnen til å kunne leve seg inn i og forstå andres situasjon. I neste omgang forventes det at man er i stand til å handle i tråd med denne forståelsen. Klare grenser er viktig i arbeid med barna. Grensene vil variere etter barnas alder og modningsnivå. Klare grenser sammen med faste rutiner skaper trygghet både for barn og voksne. Trygghet og trivsel er en forutsetning for barns utvikling og læring. Denne tryggheten skal de voksne i barnehagen utvikle i nært samspill med barn og foreldre. Det er viktig at man har respekt for barna. De er små mennesker med egne meninger og følelser. Skal barna utvikle disse meninger og følelser, må vi voksne som har kontakt med barna respektere dem som de er! 3

4 3. RAMMEPLANEN OG DE 7 FAGOMRÅDENE. Skjerstad barnehage er forpliktet til å arbeide i samsvar med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. Forskriftene til loven pålegger barnehagen å legge fram en årsplan for barnehagens virksomhet for samarbeidsutvalget. I en årsplan beskriver man virksomheten, og man skisserer hvordan vi jobber og hva vi jobber med i løpet av et barnehageår. I Rammeplan for barnehagen står det skrevet en del om hvilket innhold en barnehage skal ha. Hvordan vi jobber i Skjerstad barnehage med mål og intensjoner fra Rammeplanen og de 7 fagområdene står konkret i periodeplanen som alle foreldre får utdelt 2 ganger i året. 4. Dagliglivet i barnehagen/ Dagsrytme Tryggheten er ofte for små barn forbundet med rutiner og innfridde forventninger til det som skal skje. Barnehagen legger derfor vekt på å følge en dagsrytme der vi kan ta vare på spontaniteten samtidig som vi kan føle oss trygge på hva som skal skje. Det er viktig med gode rutiner, men disse bør ikke være så fastlåste at det ikke er rom for spontanitet Barnehagen åpner De voksne tar i mot barna slik at hvert barn føler seg velkommen. Foreldrene følger barnet inn på avdelingen. Denne stunden er et viktig bindeledd mellom hjem og barnehage, der foreldre og personalet kan utvikle kontakt og gi hverandre beskjeder. Frokost ( ) Barn som ikke har spist hjemme, og kommer før klokken 08.15, kan ha med seg matpakke og spise i barnehagen. Drikke holder barnehagen Fruktstund Lett måltid med knekkebrød og litt frukt. Inne eller ute Kjernetid. De fleste barna er kommet. Vi starter opp med de planer vi har for dagen. For de barna som av forskjellige grunner kommer senere er det viktig at foreldrene gir beskjed om dette til barnehagen. På den måten kan vi inkludere barnet i planene, og barnet vil derfor føle seg ventet og velkommen. Lek turer fellesaktiviteter På denne tiden av dagen er barna mest opplagte og lærevillige. Nå velges lekekamerater og vennskap knyttes. Personalet er sammen med barna på deres nivå. Leken bestemmes av barna, men de voksne hjelper til når det behøves. 4

5 Samlingstund Alle samles til et fellesskap der vi synger, leser eller bare snakker sammen. Alt tilpasset barnas alder og modningsnivå. Målet er å skape gruppefølelse og tilhørighet Lunsj I Skjerstad barnehage har vi en ordning der foreldrene betaler et månedlig beløp, mot at barnehagen handler inn mat. Slik får barna, etterhvert som de mestrer det, øve seg i å smøre sin egen mat. Vi legger stor vekt på en rolig og hyggelig atmosfære under måltidet, der barna får øve inn gode matvaner. Måltidet er en fin anledning til nærhet og kontakt mellom barn og voksne Utelek De voksne er ute sammen med barna og følger leken på samme måte som inne. Uteleken gir fin anledning til grovmotorisk aktivitet for barn i alle aldre. Turer i nærmiljøet og utflukter gir barna nye erfaringer og nye utfordringer. Det er viktig at barna har med seg klær som egner seg til aktiviteter ute. Mange ganger kan leken ute gjøre barna skitne eller våte. Da er det fint om barna har skiftetøy. De dagene det er fint vær er vi ofte ute mesteparten av dagen. Soving Etter måltidet har vi noen barn som sover. Sovetiden vil bli tilpasset det enkeltes barns behov og de ønsker foreldrene har for barnet sitt. Hvilestund Noen ganger når dagen har vært slitsom, er det kanskje behov for hviling. Vi tar oss da en liten hvilestund der vi legger oss på golvet, hører på kassett eller leser i en bok. Det viktige er at barna får litt hvile og ro Buss-barna blir hentet av en søsken til bussen. Etter at buss-barna og 6 timers barna er dratt bruker vi resten av dagen til rolige aktiviteter. Barna leker ute eller inne til de blir hentet barnehagen stenger Dersom det er noen andre enn de som er forventet som skal hente barna skal personalet få beskjed om det på forhånd. 5

6 4.1. Åpningstid. Barnehagen har åpent 12 måneder i året, mandag til fredag. Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: For de ungene som har 6. timers dag, begynner dagen kl og er ferdig kl Kjernetid: Fra kl til kl har vi kjernetid. Det er innenfor disse klokkeslettene at alle planlagte aktiviteter gjennomføres. Det kan være turer, maling, musikkstunder, dans, samlingsstund eller lignende. Det er ønskelig at ungene er i barnehagen i kjernetida, eller at foreldrene ringer hvis ungene kommer senere eller skal hentes før. Dette er fordi vi kan være på tur eller midt i et opplegg. NB! Ved sykdom eller at barnet skal være borte av andre grunner, er det fint om dere ringer og gir oss beskjed, så vi ikke venter unødig. Ferie: Barna bør ha minst 4 uker ferie i løpet av et barnehageår, og av disse skal 2 uker være sammenhengende. 5. ÅRETS RYTME / TRADISJONER August Nytt barnehageår med nye barn. Vi bruker tiden til å bli kjent med hverandre. September Fremdeles bruker vi tiden til å bli kjent og trygg, men vi begynner å gå litt på turer. Vi kjøper grønnsaker og lager grønnsaksuppe. Oktober Vi følger med høsten og ser på forandringer. Plukker blader og lager bilder. Vi synger høstsanger. November Frost og snø. Farsdag. Jul Anders. Desember Denne måneden er det juleforberedelser og adventshygge. Vi vil prøve å gjøre denne tiden koselig, uten for mye stress og for mange aktiviteter. Vi tenner lys og synger sanger. Julens budskap og julefortellinger. Kirkebesøk. Vi går Lucia tog. Nissefest; vi tar på oss røde klær, spiser grøt og venter på nissen. 6

7 Januar Vi feirer at sola er kommet tilbake. Dette gjør vi ved å lage soler, synge sanger om sola og vi lager til fest med gul gelè, gule boller og gul saft. Vi inviterer 1 klasse på besøk. Vinter og vinteraktiviteter. Februar Vi feirer karneval. Vi vil i tiden før snakke om karneval og lage karnevalskatter. Vi feirer karneval hvor vi kler oss ut, de barna som ikke har dag den dagen er hjertelig velkommen til å være sammen med oss fra kl Vi feirer fastelaven med boller og krem. Foreldrekaffe. Morsdag. Vi synger vintersanger. Mars og april Vinteraktiviterer. Vi har en ski og aktivitets dag. Påske forbederedelser. Vi ser på forandringer som skjer i naturen. Mai Nå er våren kommet og vi håper på å finne vårtegn ute i naturen. Vi har våropprydding i barnehagen til 17. mai. Denne opprydningen blir en del av forberedelsene til nasjonaldagen vår, men vi vil også tegne flagg og øve på 17. mai sanger. Overnatting i barnehagen for de største. Juni Mye av leken foregår ute. Sommerfest for de barna som skal begynne på skolen. Juli Ferietid og mye utelek. 6. PRESENTASJON AV SKJERSTAD BARNEHAGE. Skjerstad barnehage er en en-avdelings barnehage med barn fra 1-6 år. I januar 1999 ble barnehagen en del av Skjerstad oppvekstsenter. Skjerstad skole og Skjerstad barnehage har felles administrasjon. Rektor har ifølge vedtaket det overordnede ansvaret for oppvekstsentret, men barnehagestyreren har ansvaret for barnehagen. Barnehagens lokaler stod ferdig rundt 1997, og de er bygd for barnehagedrift. Barnehagen er bygd i ett med skolen, men vi har egen utelekeplass. Barnehagen er bygget med mange spennende løsninger og utforminger, form, farger og lyssetting er spesielt spennende. Barnehagen har både store og små rom, der ungene kan utføre ulike aktiviteter. Vi har et koserom, med madrasser og puter i forskjellige former og størrelser. Vi har et kjøkkenrom, der vi har dukker, kjøkkenutstyr og utkledningsklær. 7

8 Vi har et spennende rom, der det er bygget ei skute, som en hems oppe på veggen, og under skuta har vi ei løvehule, med forheng foran. I dette rommet har vi klosser, lego, biler og togbaner, og ei sklie. I hoved rommet, som er ganske stort, foregår det bordaktiviteter som spill, pusling, forming, tegning og spising. Vi har også et rom som er kombinert garderobe og formingsrom, der har vi plastilina og malesaker. Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser, nær skog og fjære. Barnehagen disponerer selv en gammel hage med variert beplantning. I tillegg har vi kirke, butikk, gårder med dyr, skole og samfunnshus med gymnastikksal i nærheten. 7. Barnas medvirkning. I Skjerstad barnehage legger vi vekt på en god dagsrytme, der barna kjenner igjen innholdet og hvor det likevel er rom for spontanitet. Tradisjonene vi legger vekt på i barnehagen, skal få barna til å kjenne igjen det de er vant med fra hjemmet, og det de senere vil møte i skolen og skolefritidsordningen. Gjennom tema, dagsrytme og tradisjoner skal barnehagen ha planer som gir kontinuitet og sammenheng. I det pedagogiske grunnsynet vårt forplikter vi som arbeider med barna oss med å ha likt oppdragersyn og holdninger til arbeidet vårt. Mange barn er i barnehagen fra de er 1-2 år og til de begynner på skolen. I løpet av disse årene skal barnehagen gi dem utfordringer og erfaringer de kan vokse på og strekke seg etter. De sju fagområdene som rammeplanen beskriver skal tilpasses og tilrettelegges etter barnas modningsnivå og alder. For at barna skal oppleve sammenheng mellom hjem, barnehage og samfunn vil vi i planene legge til rette for besøk i nærmiljøet og for at de største skal få kjennskap til skolen de skal begynne på. Barnehagen skal være en del av samfunn og nærmiljø. 8. Kosthold. Hos oss får alle barna mat i barnehagen som barnehagen lager til. Vi baker brød og rundstykker sammen med barna og kjøper inn sunt pålegg. Vi synes det er viktig at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold. Vi har i tillegg et fruktmåltid pr dag der barna får spise mye frukt og innimellom grønnsaker. Til bursdager får barna velge seg et varm-måltid istede for kaker og is. Dette for å begrense sukkerinntaket hos barna. 9. Overgang barnehage - skole Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Rutinen innbefatter bl.a: - Informasjonskveld om skolestart. Arr. Grunnskolekontoret og barnehagekontoret. - Samtale barnehage foreldre med tema skolestart. - Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik At overgangen skal bli best mulig. - Skolen inviterer til førskoledag og foreldremøte. 8

9 10. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses spesielt på i barnehagen er gå-trening og refleksbruk (Jf. Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune punkt Opplæring). 11. Barn vi bekymrer oss for tidlig tiltak/tverrfaglig samarbeid: Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp og at det handles i samarbeid med foreldrene. Områdebasisteam/basisteamet er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. I Områdebasisteamet/basisteamet kan foreldre og barnehagen diskutere ulike problemstillinger- og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets helsestasjon. Aktuelle samarbeidsinnstanser kan være PPT, BUP, sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, flyktningkontoret, barnevern etc 12. Evaluering og vurdering Fra Rammeplanen: Personalet i barnehagen observerer og vurderer daglig sitt arbeid. De iakttar og deltar i barnas aktiviteter og vurderer sine handlinger, barnehagens program og virksomhet utfra dette. Slike overveielser i dagliglivet er viktige, men de gir oftest lite systematisk og dokumentbar informasjon om barnehagens indre arbeid. Planmessig vurdering foregår når personalet systematisk samler inn opplysninger for å reflektere over det som skjer. Vurdering er å beskrive, analysere og tolke en innsats og hvilke virkninger den har. I tillegg til den daglige vurderingen må en også få en bred og helhetlig vurdering, der observasjon og dokumentasjon utgjør en viktig del av grunnlaget. Evaluering av arbeidet i barnehagen er helt nødvendig for at tilbudet til barn og foreldre til enhver tid skal være så godt som mulig. Evaluering skjer fortløpende på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Personalet diskuterer arbeidet som ble planlagt og hva som er gjort. Vi ser på hva som gikk bra og hva som gikk mindre bra og hvorfor. Vi ser på hvorfor vi for eksempel ikke gjorde det vi hadde planlagt. Dette er utgangspunkt for videre planlegging, og for at ting stadig skal bli bedre. Vi anser det som svært viktig at også foreldrene er med på evalueringen. Tidligere har dette vært gjort på ulike måter, for eksempel gjennom diskusjoner på foreldremøter, gjennom spørreskjema og gjennom kontaktmøtene/foreldresamtalene for hvert enkelt barn. Tilbakemeldinger, både positive og negative, fra foreldrene i det daglige arbeidet er også av stor betydning for oss. 9

10 Organisasjonsutvikling, personalutvikling, foreldresamarbeid og andre sider av barnehagens egen utvikling er imidlertid ikke et mål i seg selv, men det er midler til å nå det overordnede målet: Barnas trivsel og utvikling. 13. Foreldresamarbeid Lov om barnehager 1. Formål skal barnehagen gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid. Det er en forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage, og for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas individuelle erfaringer og livsvilkår. De ansatte i barnehagen har erfaring og praktisk kunnskap fra daglig samvær med barn. Dette er en kunnskap som barnehagen bør la foreldrene ta del i etter ønske og behov. Kunnskap om samvær med barn, om barns behov, deres utvikling og oppdragelse, er en ressurs som må utnyttes til beste for flest mulig. Det er barnas erfaringer og livsvilkår barnehagen bygger sin virksomhet på. Det er derfor viktig at kontakten og samarbeidet med foreldrene fungerer godt. Vi har både en formell og en uformell side av samarbeidet. - Formelt samarbeid: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. - Uformelt samarbeid: Barnehagen har rutiner for å ivareta den daglige kontakten med foreldre/foresatte. I tillegg har barnehagen kontakttimer og felles foreldremøter Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehage og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker, behov og komme med forslag til barnehagen (jf.lov om barnehager 4) Samarbeidsutvalget består av representanter fra foreldre og fra de ansatte. Disse to gruppene skal være likt representert. Barnehagens eier (Kommunen) kan også delta, men ikke med flere representanter enn foreldrene og de ansatte. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal ha forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og forholdet til foreldrene. (Jf. Lov om barnehager 4) Barnehagen og skolen på Skjerstad oppvekstsenter har et felles samarbeidsutvalg. Det skal bestå av: Rektor, Styrer, to representanter fra foreldrene i barnehagen, to repr. fra foreldrene i skolen, en repr. fra de ansatte i barnehagen, en repr. fra de ansatte på skolen, en repr. fra kommunen, og en representant fra de øvrige ansatte på senteret. 10

11 Samarbeidsutvalget har bestått av Eva Marie Krokslett og Julie Hugdal. Julie går nå ut og det må velges en ny representant for som skal sitte i 2 år. Fra barnehagen: Ann-Karin Alstad Barnegruppa: 2007: Martin Andrè, Pernille Sofie, Mali, Sander og Elida 2008: Theodor, Pètur 2009: Mattis, Linnea, Ingelin, Erik og Karoline 15. Personal: Styrer: Eva Kristin Jakobsen 100% Breivik tlf / Assistenter: Marte Solem 100% Skjerstad tlf Ann-Karin Alstad 80% Skjerstad tlf: / Ingebjørg Gryt 80% Skjerstad tlf: /