Telefon barnehagen: Telefon Eva :

Transkript

1 Telefon barnehagen: Telefon Eva :

2 Innledning Tillit og trygghet er grunnlaget for all læring og vekst. Et godt miljø i barnehagen er ikke bare en forutsetning for å oppnå pedagogiske resultater, det er et mål i seg selv. Barnehagen må derfor preges av gjensidig varme, omsorg, omtanke og menneskelig nærhet og kontakt. Vi ønsker å styrke barnas selvfølelse. For å kunne utvikle seg videre er det viktig å ha det bra med seg selv, å vite at jeg kan og jeg er bra. Dette er grunnlaget for fantasi, nysgjerrighet og initiativ som skal til for å lære gjennom stadig nye erfaringer. Barna skal etter hvert bli integrerte mennesker. Overordna mål: Lov om barnehager 1: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

3 1. Barnegruppa 2013/2014: Pr. dags dato har barnehagen på Skjerstad 10 barn. Plassene fordeler seg slik: 4 barn har 100% plass. 5 barn har 80% plass. 1 barn har 40% plass. 2. Barna i Skjerstad Barnehage: Født: 2008: Theodor, Petùr 2009: Mattis, Linnea, Ingelin, Erik, Karoline, Emilie 2010: Jakob 2011: Tilde 3. Forandringer i barnegruppa. Barnegruppa i barnehagen forandrer seg ofte gjennom et år. Noen søker utvidelse av plassen og andre søker reduksjon. Det er også sjanser for at enkelte unger slutter i løpet av året, og nye unger begynner. Oppsigelsestid er 2 måneder fra den datoen barnet sies opp. Vi har en ordning der vi kan selge enkeltdager til unger som går i barnehagen med redusert plass, og til andre som er kjent med barnehagen. En kjøpedag koster 155 kroner og kan avtales fra uke til uke. Barn som kjøper dag har 9 timers plass i barnehagen. 4. Barnas bo-område Fra Skjerstad har vi 4 barn, fra Breivik 1 barn, fra Støvset 1 barn, 2 barn fra Vestvatn, 1 barn fra Ljønes og 1 barn fra Kvikstad. 5. Nye barn Vi har i høst et nytt barn som begynner hos oss 1 oktober. Vi ønsker Jakob på 3 år fra Ljønes velkommen til oss. Vi har ingen barn på sfo i år.

4 6. Personalgruppa Styrer i barnehagen, Eva Kristin Jakobsen er utdannet førskolelærer og har jobbet til sammen 13 år som styrer i Skjerstad Barnehage. Tidligere har jeg jobbet som avdelingsleder i 2 ½ år i 2 ulike barnehager. Har fast 100% stilling. Eva jobber 40% i Skjerstad barnehage og 60% i Misvær barnehage Assistentene har ulik erfaring. - Ann-Karin Alstad har jobbet mange år som vikar i barnehagen og er nå fast i 50%. - Ingebjørg Gryt har jobbet mange år i barnehagen og noen år som ekstraressurs på skolen. Hun er fast i 100% stilling, men går i 80% dette barnehageåret. - Martine har jobbet tidligere i barnehage, og jobber 40 % hos oss dette året for Monica som har permisjon et år. Ved sykdom og permisjoner blir det tatt inn vikarer etter behov. 7. Stillinger Styrer: Eva Kristin Jakobsen 100% Breivik tlf Assistenter: Martine Andrea Volnes 40% Skjerstad tlf Ann-Karin Alstad 80% Skjerstad tlf: / Ingebjørg Gryt 80% Skjerstad tlf: /

5 8. Månedsplaner/ukeplaner Vi lager månedsplaner som vi legger i sekkene eller hyllene til barna. Dette er informasjon til dere, slik at dere vet hva som skal skje i ukene fremover. Denne planen kan også brukes til å forberede ungene på hva som skal skje enkelte dager, eller for å samtale med ungen om hva vi har gjort i barnehagen. I år vil vi fortsette med fokus på empati og barns medvirkning. Dette kommer vi nærmere inn på senere i planen. I og med at vi vil fokusere på empati, er det ikke bestandig like lett å sette opp konkrete ting vi skal gjøre på enkelte dager. Noen ganger kan det derfor være vanskelig å synliggjøre hva vi gjør hver dag. Det gjennomløpende temaet vil være noe vi jobber med hele tiden, hver dag og dere foreldre vil bli informert underveis om hva vi jobber med. 9. Informasjon Vi har ei informasjonstavle og ei glassdør i den innerste garderoben som vi ber dere kikke på når dere er i barnehagen. Her henger vi opp informasjon som angår dere foreldre. En del informasjon gis muntlig i bringe og hente situasjonen. Informasjonen gjelder ikke bare fra barnehagen til foreldrene, men også fra foreldrene til barnehagen. De fleste skriv som jeg sender ut, sender jeg på mail til dere foreldre. 10. Hente og bringesituasjonen Det er viktig for oss i barnehagen at ungene og foreldrene føler seg velkommen i barnehagen. Derfor blir dere møtt i garderoben av en fra personalet. Dette er starten på barnehage-dagen og det er viktig for oss at den blir så fin som mulig, da dette kan innvirke på resten av dagen til barna. De ungene som kommer med buss må leveres i barnehagen av evt større søsken. De må også hentes til bussen når de skal hjem igjen. Barna må være over 3 år og i følge med en stor elev for å ta bussen. Når barna kommer til barnehagen med buss blir det veldig viktig for oss å ha en del kontakt med foreldrene. Vi `mister` den naturlige kontakten, som vi får med foreldrene som er innom i barnehagen. Det hadde derfor vært fin om dere kunne kommet innom barnehagen hverfall en gang i uken. Enten ved hente eller bringe situasjonen. 11. Ved sykdom Det er veldig lett å bli smittet og bli syke i barnehagen. Hand hygiene er derfor veldig viktig! Barna skal holdes hjemme dersom de er syke! Personalet har heller ikke kapasitet til å ta seg av et barn som er sykt og trenger ekstra oppfølging. Et barn med feber skal holdes hjemme. 12. Merking av klær Det er viktig å merke barnas klær og sko med barnets navn. Det er ikke bestandig like lett å finne fram til hvem som eier klær og sko som barna legger fra seg på ulike plasser i barnehagen. Klær forsvinner eller blir liggende igjen hos oss. uten eiere! Derfor blir vi glade hvis dere blir flinkere å merke barnas klær, og skjema for bestilling får dere hos oss.

6 13.Pedagogisk grunnsyn Barnehagens pedagogiske grunnsyn skal beskrive de verdier og holdninger vi bygger på i arbeidet med barna. Det skal være et arbeidsredskap vi bruker når vi evaluerer planer og mål. Og det skal vise en sammenheng mellom det vi tror på og det vi foretar oss. Vi voksne er som barna -ulike. Ved å akseptere og respektere hverandres særpreg, bidrar vi til å utvikle og ivareta barnas evne til med-mennesklighet, toleranse og omsorg. Vi vil hjelpe barna gjennom lek og sosialt samspill ved selv å være aktive. De voksne skal være fysisk og psykisk tilstede i samspillet med enkelt barn og grupper av barn. Vi voksne er modeller for barna. Hva vi gjør, betyr mer enn hva vi sier All læring foregår i praksis innenfor sosiale relasjoner. Vi er rollemodeller for barna, og det vi gjør er det barna ser. Utvikling av kreativitet, åpenhet og positiv selvoppfatning utvikles hele tiden, og kvaliteten på de daglige erfaringene i løpet av dagen virker inn på utviklingen til barna. Sosial kompetanse dreier seg om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon som vi trenger for å kunne samhandle med andre mennesker. Det dreier seg altså om kunsten å omgås hverandre. Kompetanse knyttes ofte til forventninger. Når vi stiller krav til et barns kompetanse på ulike områder, forsøker vi å ta hensyn til hva som er rimelig å forvente ut ifra barnets modning og utvikling. Empati handler om evnen til å kunne leve seg inn i og forstå andres situasjon. I neste omgang forventes det at man er i stand til å handle i tråd med denne forståelsen. Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. Det handler i stor grad om en pedagogisk praksis som skaper prosesser der vi sikrer at alles stemmer blir hørt og at alle opplever de har betydning for det som foregår. Tanken på barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Klare grenser er viktig i arbeid med barna. Grensene vil variere etter barnas alder og modningsnivå. Klare grenser sammen med faste rutiner skaper trygghet både for barn og voksne. Trygghet og trivsel er en forutsetning for barns utvikling og læring. Denne tryggheten skal de voksne i barnehagen utvikle i nært samspill med barn og foreldre. Det er viktig at man har respekt for barna. De er små mennesker med egne meninger og følelser. Skal barna utvikle disse meninger og følelser, må vi voksne som har kontakt med barna respektere dem som de er!

7 BARNEHAGENS GJENNOMLØPENDE TEMA: EMPATI Sosialt samspill: Mål: Ta tak i det positive for å fremme et godt sosialt samspill hos barn og voksne Begrunnelse: Det er starten på et nytt barnehage-år med nye barn og voksne. Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Det er derfor viktig å arbeide for å bygge gode relasjoner og styrke det sosiale fellesskapet i barnehagen. Det er et godt grunnlag for å kunne leke med andre. Kjennetegn (barna): Barna har tro på seg selv og er trygge. Barna spør andre om de får være med i lek, eller om de vil leke sammen med dem. Barna tør prøve ut ting de ikke har gjort før. De tar utfordringer og gir ikke opp etter første forsøk. Barnet setter grenser for hva det vil og ikke vil. Kjennetegn (voksne): Barna får prøve selv, ikke være for snar til å hjelpe dem. Vi gir barna utfordringer de kan mestre. Vi legger til rette for at barna skal få et positivt selvbilde. De voksne hjelper barna å mestre, veileder barnet. Voksne som fremmer det positive hos barnet. Voksne som setter grenser. Hva gjør vi? Bruker skogen og nærområdet for turer. Hver unge får utfordringer som passer for seg, og en utfordring er det samme som en utviklingsmulighet. Legger opp til leker og andre aktiviteter. Vi gir ros hvor flinke de er, bygger opp selvtilliten hos barnet Gir barnet tro på seg selv.

8 Lek: Mål: Barna knytter sosiale relasjoner gjennom leken. Begrunnelse: Gjennom gode lekeopplevelser opplever barna å høre til i en gruppe. Lekens betydning for barnet er at den først og fremst gir glede. Kjennetegn (barna) : Vi hører at barna sier at de venter på andre barn som skal komme. Vi ser at barna leker sammen med eller ved siden av hverandre (alt etter alder). Barna trekker egne opplevelser med seg inn i leken. Kjennetegn (voksne): Vi ser voksne i lek sammen med barna. Vi ser voksne hjelpe barn inn i lek sammen med andre barn. De voksne tar initiativ til lek. De voksne er gode rollemodeller for barna. De voksne hjelper til for å løse konflikter. Hva gjør vi? Vi setter frem leker og materiell i ulike rom. Vi lærer barna å spørre- kan jeg være med? Vil du være med? Vi bruker lekegrupper og tilknytningspersoner. Vi skjermer lek og lukker dører. De voksne er tilstede sammen med barna.

9 Hverdagsaktiviteter: Mål: Barna smører maten sin selv. Begrunnelse: Barna blir selvstendige og lærer å smøre maten sin selv. Ungene opplever glede ved å mestre selv. Ungene prøver å smake på ulik mat. Kjennetegn (barna) Barna viser interesse for å prøve å smøre maten selv. Barna koser seg med maten. Barna smaker på ting de ikke har smakt på før. Barna hjelper hverandre. Barna spiser og er fornøyde. Barna viser glede ved å mestre. Kjennetegn (voksne) Hjelper barna å mestre, være oppmuntrende. Voksne som roser barna Voksne som sitter mest mulig i ro ved bordet. Hva gjør vi? Legge til rette for barna. Gir barna tid til at de får prøve selv. Ikke være for rask til å hjelpe.

10 Tidsavgrenset innhold Tilvenning: Mål : Barnet er trygt og finner seg til rette i fellesskapet på avdelingen. Innenfor temaet jobber vi med: a) Overordnede aktiviteter knyttet til fagområdene. Etikk, religion og Vi går turer i nærmiljøet og blir godt kjent. filosofi Vi finner vårt sted i skogen, en fast turplass Språk, tekst og Vi snakker med barna for å bli kjent. kommunikasjon Vi gjentar eventyr og fortellinger i samlingene og synger de samme sangene over tid Vi leser bøker for barnet Vi snakker sammen om ting vi opplever Kunst, kultur og kreativitet Natur, teknikk og miljø Vi snakker med barna om hverandre trekker frem positive ting Vi lar barna bli kjent med enkle formingsaktiviteter som tegning, maling, perling og plastelina Vi lager til grønnsak-suppe som vi inviterer foreldrene på. Vi går turer i skogen rundt barnehagen, vi plukker bær og leter etter insekter Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Barna blir kjent med lekeapparater ute og inne Barna får utvikle positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige opplevelser og utfordringer Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Arbeide for at alle barna får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Antall, rom og form Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Gi barna opplevelser gjennom å utforske og leke med tall og former. B) Hva gjør vi? Dagsrytme og rutiner: For at barna skal bli kjent med dagsrytmen og rutinene i barnehagen har vi en fast dagsrytme hver dag den første tiden. Det gir barnet trygghet da de får oversikt over dagen sin og vet hva som skal skje.

11 Tilknytningspersoner: Hver enkelt får sin voksen. Denne personen skal følge barnet opp i tilvennings-perioden, og sørge for å ha god kontakt med barnet og foreldrene gjennom hele året. Dette sikrer at alle barna blir sett, og at de får individuell kontakt. Lek: Vi gir leken rom, tid og vi skjermer leken. Ofte blir barna delt inn i mindre lekegrupper. Dette gjør at det ikke blir så mange å forholde seg til, og det gir barna mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Barna lærer seg å leke med og forholde seg til forskjellige aldersgrupper. Samlingstund Vi ønsker å skape en fellesskaps- følelse i disse stundene. Vi trekker frem hvert enkelt barn, lærer navn og blir kjent med hverandre. Eventyr, sang, musikk, rim og regler er viktige deler av samlingstunda. Barna lærer å hevde seg selv ved å fortelle noe til de andre, og de lærer å lytte til hva de andre har å fortelle. Vi legger vekt på at dette skal være en koselig stund på dagen. Turdag: Vi prøver å gå på tur hver uke. Vi vil være mye ute i naturen og gi barna gode opplevelser. Vi går til vårt faste tursted og vi gjør oss kjent i nærmiljøet. Vi går på tur i all slags vær!! Forming: Ulike formingsmateriell blir etter hvert introdusert for barna, og det er tilgjengelig på avdelingen. Vi henger opp ting barna har laget ute i gangen på galleriet vårt.

12 Høsten Mål: Barna interesserer seg for forandringer i naturen om høsten. Innenfor temaet arbeider vi med: A) Overordnede aktiviteter knyttet til fagområdene Samfunn, religion Vi lærer barna å ferdes i naturen med respekt og etikk Språk, tekst og Lese bøker, eventyr og fortellinger om årstiden. kommunikasjon Bruke rim, regle og sanger som følger årstidene. Kunst, kultur og Bruke naturmaterialer i formingen. kreativitet Vi lar barna bli kjent med farger knyttet til høsten. Natur, teknikk og Vi går turer i skogen, bruker sansene og oppdager naturen. miljø Vi finner oss et tre, som vi følger med på forand-ringene Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Vi plukker blader. Vi sorterer søppel, lærer å ta vare på naturen. Vi går på turer og stimulerer barnas motorikk Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Arbeide for at alle barna får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Barna tilegner seg gode og andvendbare matematiske begreper Barna erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. B) Beskrivelse av hva vi gjør : Samlingstunden: Vi snakker om forandringer som skjer om høsten. Sanger og regler knyttet til høsten lærer vi oss. Vi synger en fast måneds sang. Vi snakker om miljøet og lærer oss å ta vare på det. Vi fokuserer på miljøbevissthet. Forming: Vi plukker blader som vi presser og lager bilder av. Vi snakker og ser på fargene som bladene får om høsten. Vi bruker ting og tang som vi vanligvis kaster til å lage ulike formingsaktiviteter av. Barna får være kreative sammen med de voksne. Matlaging: Vi lager grønnsaksuppe. Turdag: Vi går mye på turer og vi følger jevnlig med på forandringer som skjer utover høsten med buska og området rundt turplassen.

13 Advent / Jul Mål: Barna gleder seg til jul. Innenfor temaet jobber vi med: A ) overordnede aktiviteter knyttet til fagområdene Samfunn, religion og etikk Språk, tekst og kommunikasjon Kunst, kultur og kreativitet Natur, teknikk og miljø Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Formidle julebudskapet Vi snakker om hvordan vi er mot hverandre. Ta del i barnehagens tradisjoner. Kirkebesøk. Lære julesanger. Lese og bli kjent med fortellinger om jul. Vi lager julepynt og julegaver. Vi baker julekaker. Vi lytter til julemusikk og julesanger. Vi opplever forandringer som skjer i naturen. Bevegelses-leker og danser. Vi legger vekt på å ha en rolig og koselig førjulstid. Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Arbeide for at alle barna får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Antall, rom og form Barna tilegner seg gode og andvendbare matematiske begreper Barna erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. B) Beskrivelse av hva vi gjør: Dagsrytme og rutiner: Vi ønsker å gjøre adventstida og forberedelsene så koselige som mulig, uten stress og mas. Samlingstund: Vi har fast samling hver dag kl Vi vil lære oss ulike julesanger og fortelle julehistorier. Vi håper å få besøk av presten som kan fortelle om jule evangeliet slik som han har gjort tidligere. Forming: Vi har juleaktiviteter gjennom hele måneden der vi blant annet lager julepynt og julegaver. Måltidene: Vi lager julekaker. Vi vil skape et koselig måltid der vi pynter bordet og tenner lys.

14 DIVERSE INFORMASJON Planleggingsdager: August 1 dag i november eller Januar, kommer tilbake til denne. Foreldremøte: Mandag 26 August kl Middag i barnehagen Torsdag 19 sept: Foreldrene inviteres på grønnsaksuppe når barna blir hentet. Fra Besteforeldrekaffe: Torsdag 17 oktober, fra (Barnehagen sender ut invitasjon) Adventsfrokost: Tirsdag 3 desember, fra kl Lucia-markering: Fredag 13. desember Nissefest: Torsdag 19 desember Dere vil få nærmere beskjed når de enkelte aktiviteter nærmer seg. Vi tar forbehold om at noe kan endres.