KARTLEGGING AV SKOLEELEVER OG LOKALSAMFUNNETS BRUK AV SKOLEGÅRDER I ULSTEIN KOMMUNE

Transkript

1 KARTLEGGING AV SKOLEELEVER OG LOKALSAMFUNNETS BRUK AV SKOLEGÅRDER I ULSTEIN KOMMUNE 1

2 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INTRODUKSJON 1 Rapportens oppbygning 1 DENNE RAPPORTEN HAR BLITT UTARBEIDET AV CITITEK I SAMARBEID MED ULSTEIN KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Feltundersøkelsen og rapporten er bestilt av Ulstein kommune som del av prosjektet Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse ved Kjersti Vengen Jensen Daglig leder Frisklivssentralen/Folkehelsekoordinator LEVERANDØR Rapporten er utarbeidet av CITITEK ved Michela Nota, Bettina Werner, Hilde Evensmo og Ingri Kvamstad Alle rettigheter til tekst og grafikk tilfaller utelukkende CITITEK Ulstein Kommune Skolegårdens betydning for barn og unges oppvekst, livskvalitet og trivsel 2 Hvorfor kartlegge skolegårder? Viktigheten av å inkludere barn og unge i planprosesser 3 METODE 5 Desirelines 5 Dotmaps 5 Generelle observasjoner 7 Intervjuer 7 Fokusgrupper 7 EKSTERNE OG INTERNE FAKTORER SOM KAN HA PÅVIRKET RESULTATENE 9 Eksterne faktorer 9 Interne faktorer 9 RESULTAT OG ANALYSE 11 ULSTEIN SKULE 12 I SKOLETIDEN 12 Stasjonære lekeapparat i skolegården 12 Andre populære stasjonære lekeapparat 15 Aktiv lek med og uten mobilt utstyr 16 Passive aktiviteter 17 Sesongvariasjoner 20 ULSTEIN SKULE ETTER SKOLETID 21

3 4 5 ANBEFALINGER 24 Skape en mer inviterende klatrevegg 24 Forbedre eller endre grusbanens funksjon og utforming 25 Skape nye muligheter for å sykle og gå i skolegården 26 Andre stasjonære lekeapparat i skolegården som kan bli bedre utnyttet 27 Barnas forslag til utformingen av det nye klatrestativet som er planlagt i skolegården 27 Legge til rette for flere høst- og vinterbaserte aktiviteter 28 Forslag til aktiviteter som vil øke bruken av skolegården blant lokalsamfunnet 29 ULSTEINVIK BARNESKULE 30 I SKOLETIDEN 30 Stasjonære lekeapparat i skolegården 30 Aktiv lek med og uten mobilt utstyr 32 Passive aktiviteter 34 Sesongvariasjoner 34 ULSTEINVIK BARNESKULE ETTER SKOLETID 36 ANBEFALINGER 38 Skape nytt dekke 38 Flere helårsaktiviteter 40 Videreutvikling av taujungelen og bevare grøntareal 41 Skape flere sittemuligheter 41 HASUND SKULE 43 I SKOLETIDEN 43 Stasjonære lekeapparat i skolegården 44 Aktiv lek med og uten mobilt utstyr 46 Passive aktiviteter 46 Mindre populære aktiviteter 47 Sesongvariasjoner 49 HASUND SKULE ETTER SKOLETID 50 ANBEFALINGER 51 Skape flere klatremuligheter i skolegården 51 Forslag til tiltak som kan redusere passivitet rundt stasjonære lekeapparat 52 Skape muligheter for å søke ly under tak 54 HADDAL SKULE 56 I SKOLETIDEN 56 Stasjonære lekeapparat i skolegården 57 Aktiv lek med og uten mobilt utstyr 58 Passive aktiviteter 59 Sesongvariasjoner 59 HADDAL SKULE ETTER SKOLETID 60 ANBEFALINGER 61 Utnytte området ved grusbanen bedre 61 Legge til rette for flere aktiviteter i vinterog høsthalvåret 62 Videreutvikle skolens amfi 63

4 Investere i aktiviteter og lekeapparat også for de eldste barna 64 ULSTEIN UNGDOMSSKULE 65 I SKOLETIDEN 65 Stasjonære aktivitetstilbud 65 Passivitet i skolegården 67 Sesongvariasjoner 68 ULSTEIN UNGDOMSSKULE ETTER SKOLETID 70 Fotballbanen tiltrekker folk fra nærmiljøet 70 ANBEFALINGER 71 Skape flere arenaer for fysisk aktivitet blant skolens jenter 71 Skape flere arenaer for sosialisering 73 Tiltak som kan gjøre skolegården mer attraktiv for lokalsamfunnet 74 GENERELLE ANBEFALINGER Gå i gang med små og gjennomførbare prosjekter mens man venter på større endringer Invester i justerbart utstyr Skap gode rammer for utendørs læring Skap trygge rammer Involver barna og lokalsamfunnet i planprosessen! 77 KONKLUSJON INTRODUKSJON Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et samarbeid mellom Ulstein kommune og selskapet CITITEK som del av Helsedirektoratets prosjekt om å styrke Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Gjennom bruk av kvalitative metoder var utgangspunktet for undersøkelsene denne rapporten bygger på å kartlegge både skoleelever og lokalsamfunnets bruk av fem ulike skolegårder i Ulstein kommune. Ulstein kommune valgte ut Hasund skule, Haddal skule, Ulstein skule, Ulsteinvik barneskule og Ulstein ungdomsskule for kartlegging. Metodene som ble benyttet i kartlegging- og datainnsamlingsarbeidet 8., 10., 12. og 13. juni 2016, bør forstås som en form for innbyggermedvirkning, der brukerne av skolegårdene gjennom sin atferd og sine uttalelser blir gitt en stemme i fremtidige planprosesser. Resultatene presentert i denne rapporten gir ikke bare Ulstein kommune økt kunnskap om bruken av skolegårder i kommunen, men tillater også kommunen å teste ut ulike kvalitative medvirkningsmetoder. Ønsket er at resultatene og anbefalingene som blir lagt frem, vil bidra til å skape et empirisk grunnlag for nærmiljøutvalgene i Ulstein kommune, som til sist skal bestemme hvordan skolegårdene i kommunen skal utformes og fornyes. Resultatene lagt frem i denne rapporten er dermed første ledd i en innbyggermedvirkningsprosess. Rapportens oppbygning Denne rapporten legger først frem en kort beskrivelse av effekten skolegårder kan ha på barn og unges fysiske, mentale og sosiale helse, og hvorfor det er viktig å inkludere barn i innbyggermedvirkningsprosesser. Deretter følger en kort beskrivelse av metodene som ble benyttet under datainnsamlingen ved de fem skolene i Ulstein kommune. Å beskrive metodene er viktig fordi denne rapporten er ment å gi Ulstein kommune økt innsikt i hvilken type informasjon som kan generes gjennom bruk av sosio-romlige metoder. Det er også viktig å beskrive metodene fordi de er ment å gi Ulstein kommune tilgang på et sett metodologiske verktøy som kan brukes i medvirkningsprosesser, og metodene kan som sådan skape et empirisk grunnlag for den fysiske utformingen av skolegårdene i kommunen. Når man arbeider med datainnsamling, er det viktig at man reflekterer rundt egen rolle som forsker og de resultat man kommer frem til. Refleksjoner rundt interne og eksterne faktorer som kan ha påvirket resultatene i denne rapporten blir derfor dekket under punkt 3.0. Under punkt 4.0 legges resultatene fra datainnsamlingen frem for hver enkelt skole. For å skille mellom skoleelevers og lokalsamfunnets bruk av skolegårdene blir disse resultatene behandlet adskilt. Basert på resultatene og ønskene identifisert blant brukerne blir deretter et sett anbefalinger lagt frem for hver av skolegårdene. I løpet av analysen av datamaterialet var det mulig å skille ut enkelte anbefalinger som gjorde seg gjeldende for alle skolegårdene. Disse mer generelle anbefalingene er derfor presentert under punkt 5.0. Avslutningsvis presenteres en kort oppsummering av rapportens funn og anbefalinger. KILDER 79

5 1. INTRODUKSJON 2 1. INTRODUKSJON 3 Skolegårdens betydning for barn og unges oppvekst, livskvalitet og trivsel Skolegården er en viktig arena for barn og unges oppvekst og trivsel. I følge Kine Thorén professor i landskapsarkitektur ved Norges landbrukshøyskole, tilbringer barn og unge i dag så mye som 2000 timer i skolegården i løpet av grunnskolen og enda mer dersom vi medberegner skolefritidsordningen (SFO) (Forskning.no, 2004). Det er derfor et behov for å forstå hvordan skolegården kan bidra til å øke barn og unges livskvalitet, trivsel og helse. Barns interesse for å leke, bevege seg og lære dannes tidlig i barnas liv. De gode opplevelsene som finner sted i naturen eller på lekeplassen er med på å danne gode vaner og mønstre i voksenlivet, og danner bakgrunn for vår livsstil (Andersen 2008). Skolegården er åpenbart en viktig arena der barn kan få utfolde og utvikle seg. Vanlig fysisk aktivitet i moderat intensitet kan gi betydelige helseeffekter for barn, inkludert redusering av risiko for kroniske sykdommer, opprettholdelse av en sunn kroppsvekt, samt bedring av den sosiale og mentale helsen (Bohn-Goldbaum et al. 2013). I følge Healthy Schools Campaign (n.d.) kan en godt designet skolegård være en viktig pådriver for økt fysisk aktivitet blant skoleelever. Videre kan skolegårdens utforming bidra til å redusere mobbing ved å fremme mer sosial interaksjon og toleranse mellom ulike barn (Ibid.). Skolegården bør også bli forstått som en utvidelse av klasserommet og utgjør dermed en viktig læringsarena for skoleelevene. Natur og naturlignende lekeområder er gode lekeog læringsmiljøer og fremmer barnas helse, fordi barn blir mindre stresset av å oppholde seg i naturen. Forskning viser at naturen gir en motvekt til hverdagens press og informasjonsstrøm og at hjernen arbeider mindre og kobler fra når man oppholder seg i grønne omgivelser. Barn er også utsatt for press i hverdagen og har behov for ro, hvile og å lade opp, og i skolen har barna best forutsetning for å lade opp når de oppholder seg utendørs. Videre viser forskning at barn beveger seg mer når lekeplassen er romslig og inneholder kupert terreng, trær og busker i motsetning til en flat lekeplass. Barn blir mindre rastløse, får færre raseriutbrudd og viser større oppmerksomhet når lekeområdene inneholder mange muligheter for lek, er rike på detaljer, har flyttbart- og løst materiale og stimulerer til egen lek enn barn som ferdes på velordnede og dikterte lekeplasser, hvor det er flisbelagte gangstier, pene blomsterbed, plant terreng og lekeredskaper som indikerer en gitt lek. Da barnas tid og rom ofte er under oppsyn av voksne, noe som innskrenker muligheten for å velge å være helt alene, er det ekstra viktig at lekeområdet er et fritt rom for barnas kreativitet og lek. En god lekeplass er der barna kan bestemme selv og sette grenser i det fysiske rom, noe som er en viktig del av barnas utvikling. Slike rom gir følelsen av egenkontroll og selvstendighet (Andersen 2008). Svenske undersøkelser viser at store, kjedelige og asfalterte skolegårder fremmer mobbing i forhold til mindre skolegårder med mer varierende friarealer. Det konkluderes derfor at det er friarealenes variasjon som er avgjørende for hvordan elevene trives med seg selv og hverandre i frikvarterene og den lek og det samvær som er med til å utvikle deres fysiske og sosiale ferdigheter (Dansk Center for Undervisningsmiljø 2004). Anders Flemmen ved Høgskolen i Volda, som i mange år har arbeidet med barns utvikling, mener at skolens utemiljø bør inneholde en rekke forskjellige miljøer som legger opp til det han kaller for ekte lek. Med dette mener Flemmen spontan lek, hvor barnet bruker hele kroppen sin. Flemmen presenterer flere prinsipper han mener bør ligge til grunn for tilrettelegging av lekemiljøet, deriblant at miljøet må utfordre de motoriske grunnformene gjennom å krype, gå, løpe, hoppe, balansere, rulle, henge, klatre, svinge frem og tilbake, slå, sparke, gripe, fange, ta imot, øse, grave og danse. Videre bør miljøet stille krav til samspillet mellom sansene og motorikken. Det skal stimulere barnets sosiale utvikling gjennom interaksjon og regelutvikling, og miljøet bør være så mangfoldig og rikt at barnet slipper å vente eller kjempe for å få lov til å leke. Skolegårder kan også ha en viktig betydning for lokalsamfunnet. I mer urbane områder som ofte er preget av fortetning, har skolegården blitt et viktig rekreasjonsareal for lokalsamfunnet. På samme måte som for skoleelevene kan skolegårdene utgjøre en viktig arena for fysisk aktivitet og sosialisering, også etter skoletid. Det er derfor viktig å tenke inn hvilke mulige fordeler godt utformede skolegårder som nærmiljøanlegg kan tilby det øvrige lokalsamfunnet (Dansk Center for Undervisningsmiljø 2004). Hvorfor kartlegge skolegårder? Viktigheten av å inkludere barn og unge i planprosesser Som beskrevet ovenfor kan arkitektur og den fysiske utformingen av skolegårder ha en betydelig effekt på skoleelevers evne til å lære, deres trivsel og deres mentale, sosiale og fysiske helse. God arkitektur har evnen til å fremme fysisk aktivitet, skape gode sosiale møteplasser og skape arenaer som har en positiv innflytelse på vår mentale helse. Å skape helsefremmende skolegårder ved å bruke ulike fysiske elementer kan være en stor Bilde 1 Barn og unge bør gis en stemme i planprosesser som angår dem.

6 1. INTRODUKSJON 4 5 utfordring dersom det ikke blir gjort på barnas premisser. I følge Regjeringen er en av de største fordelene ved innbyggermedvirkning at avgjørelsene som fattes blir bedre og mer hensiktsmessige (Regjeringen, 2015). Som primærbrukere er det barn og unge som best vet hvilke faktorer som må være til stede for at de skal bevege seg mer, og for at de skal ønske å delta i flere sosiale aktiviteter og for at de skal kunne få ro og hvile. Vi er derfor nødt til å lytte til barn og unge og gi dem en stemme i planprosesser som angår dem. Innbyggermedvirkning er og blir et viktig virkemiddel og tilnærming for å løse ulike samfunnsmessige problemstillinger. Ved å la barna ta del i planprosesser øker sannsynligheten for at de føler eierskap til sin egen skolegård, og at skolegården reflekterer deres ønsker og behov. Innbyggermedvirkning kan ta mange former og begrepet bør derfor forstås som et overordnet rammeverk som favner flere ulike tilnærminger. De sosio-romlige metodene som denne rapporten baserer seg på, tillater barn og unge å ta del i planprosesser gjennom observasjoner og intervju. Det vil si at de blir gitt en stemme gjennom sin egen atferd og sine egne uttalelser. For at innbyggermedvirkningsprosesser skal være vellykkede kreves det at innspill og tilbakemeldingene fra brukergruppen blir tatt på alvor og legges til grunn for avgjørelser fattet av beslutningstakere. 2. METODE Undersøkelser foretatt av CITITEK ble gjennomført 8., 10., 12. og 13. juni Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av to hverdager og en søndag for å dekke bruken av skolegårdene både i og etter skoletid. For å få et mest mulig helhetlig bilde av hvordan skoleelever oppfatter og bruker skolegården sin ble hvert friminutt ved hver skole kartlagt minst en gang. For å dekke brukere av skolegårdene etter skoletid og i helgen ble datainnsammling foretatt annen hver time frem til klokken 21. Mandag 13. juni ble det avholdt fokusgrupper ved hver av skolene. Fokusgruppene ble gjennomført først og fremst for å sørge for at et representativt utvalg av elevene ble dekket i kartleggingen, men også for å tillate elevene i fellesskap å reflektere over skolegårdenes fysiske utforming. Resultatene lagt frem i denne rapporten er basert på bruken av sosio-romlige metoder. Det vil si at vi gjennom ulike metoder ønsker å forstå det komplekse samspillet som eksisterer mellom de fysiske omgivelsene som omgir oss og vår menneskelig atferd. Omgivelsene kan i stor grad påvirke menneskelig atferd, men mennesker har også evnen til å tilpasse omgivelsene etter sine ønsker og behov. Gjennom sosio-romlige metoder har vi altså muligheten til å belyse både de fysiske og landskapsmessige elementene ved et sted, samtidig som man avdekker sosiale relasjoner og sosiale konstruksjoner. Kombinasjonen av metoder tillater oss å belyse bruken og brukerne av skolegårdene fra flere innfallsvinkler. Stor grad av sammenfall i resultatene fra ulike metoder gjør det mulig å bygge sterke argumenter og trekke visse konklusjoner om bruken og oppfattelsen av skolegården blant skoleelever og andre brukergrupper. Nedenfor følger en kort beskrivelse av metodene som ble anvendt under datainnsamlingen i Ulstein kommune. Desirelines forteller oss noe om folks bevegelsesmønstre på et gitt sted. Observasjoner av hvor og hvordan folk beveger seg, resulterer i linjer på et kart der hver linje representerer et enkelt individ. Hver observasjon resulterer dermed i en desireline. I en skolegård beveger barn og unge seg ofte i grupper og det kan til tider være vanskelig å ha oversikt over alle bevegelsesmønstre. Større grupper barn med samme bevegelsesmønstre kan dermed bli illustrert med tykkere linjer. Desirelines er en god metode for å forstå hvor og hvordan folk beveger seg og deres bevegelsesmønstre kan si oss noe om hvilke ruter folk flest foretrekker. Desirelines kan også avsløre spesifikke samlingspunkter på et sted. Dotmaps hjelper oss å forstå hvor folk liker å oppholde seg. Ved å la et kryss representere hver enkelt bruker av et sted, for så å plassere krysset på et kart, kan vi få økt innsikt i hvor i et rom folk liker å tilbringe tid og hvor de eventuelt ikke liker å tilbringe tid. Dotmaps er en metode hvis styrke ligger i dens kombinasjon med andre metoder. Dotmaps kan for eksempel kombineres med mer generelle observasjoner, som sier oss noe om hvilke elementer eller kvaliteter som er tilstede der folk liker å oppholde seg, eller de kan kombineres med telling. I løpet av undersøkelsene gjennomført i Ulstein kommune ble dotmaps kombinert med kategorisering av hvilke aktiviteter barn og unge holdt på med. Det vil si at vi ikke bare kartla hvor barn og unge likte å oppholde Bilde 2 Det er viktig å kartlegge hvordan lokalsamfunnet burker sitt nærmiljø.

7 2. METODE 6 2. METODE 7 seg, men også hvilke aktiviteter som forekom der. Ved å dele typer aktiviteter inn i a) aktiv lek på stasjonære lekeapparat (Xs), b) aktiv lek med mobilt utstyr (Xm), c) aktiv lek på egenhånd (Xn), d) passivitet på stasjonære lekeapparat og benker (Ps), e) passivitet med mobilt utstyr (Pm) og f) passivitet Type aktivitet Aktiv lek på stasjonære lekeapparat Aktiv lek med mobilt utstyr Aktiv lek på egenhånd uten noen form for interaksjon med fysiske element som er ment å fremme lek (Pn) (see table ). Eksempler på slike aktiviteter Fotballbane, klatre i klatrestativ/ klatrevegg/lekestativ, skli i sklie, balansere på balansestokk, huske, basketball osv. Sykler, lek med baller, sandkasseutstyr, hoppetau osv. Løpe, hoppe, klatre i trær, gjemsel, lek med naturlige element osv. Passivitet på stasjonære lekeapparat Sitte eller stå på/ved stasjonære lekeapparat Passivitet med mobilt utstyr Passivitet uten noen form for interaksjon med fysiske element som er ment å fremme lek Sitte eller stå med mobilt utstyr i hendene, men uten å bruke de Stå i grupper eller alene Generelle observasjoner innebærer å studere og observere hva som foregår på et gitt sted. Som observatør kan man være mer eller mindre deltakende i den situasjonen man skal observere. Som et fremmed element i skolegården var det vanskelig å opptre som fullstendig ikke-deltakende observatør, da barna ofte var nysgjerrige og oppsøkende. Vi kan likevel definere vår tilnærming som ikke-deltakende observasjon, da vi ikke inngikk i noen form for interaksjon med barna annet enn å forklare vår tilstedeværelse. Observasjoner ble hovedsakelig brukt for å støtte opp om og nyansere andre metoder, og vi la derfor vekt på å observere barnas interaksjon med de fysiske elementene som er tilstede i skolegårdene og med hverandre. Intervjuer er en metode som tillater menneskene man kartlegger å sette ord på sin atferd og sine meninger. I Ulstein kommune ble intervjuer benyttet som metode for å gi barn og unge muligheten til å kunne forklare mer utdypende hvordan de tenker, føler og handler. Intervjuene er derfor en god metode for å nyansere, komplimentere og utdype de andre metodene benyttet i undersøkelsene av skolegårder i Ulstein kommune. Fordi vi var interessert i de menneskene som faktisk var til stede i skolegårdene benyttet vi situasjonelle intervjuer. Det vil si at vi oppsøkte informantene i den situasjonen de befant seg. I løpet av skoletiden ble intervjuer hovedsakelig gjennomført med skoleelevene, mens intervjuer etter skoletid ble gjennomført med både foreldre, SFO-ansatte og andre som hadde valgt å oppsøke skolegårdene. Fokusgrupper skiller seg fra intervjuer på den måten at de legger til rette for diskusjon mellom ulike individer. Ved å samle flere individer tillater fokusgrupper deltakerne i fellesskap å uttrykke like og motstridende synspunkt. Når man gjennomfører fokusgrupper er det fort gjort at deltakerne blir valgt ut på bakgrunn av forskerens egne utvelgelseskriterier. I dette ligger en risiko for at utvalget ikke er representativt og at forskeren dermed ikke får kartlagt individer som kunne hatt betydelig innsikt og innspill til problemstillingene som diskuteres. For å unngå slike fallgruver ble deltakerne til fokusgruppene tilfeldig valgt ut av lærerne ved de enkelte skolene. Fokusgrupper som metode ble valgt for å kunne nå ut til flere barn enn de som var blitt dekket i løpet av intervjuene gjennomført i skolegården. For å skape en avslappende atmosfære der barna kunne snakke så fritt som mulig, ble fokusgruppene delt inn etter klassetrinn (1.-4. klasse for seg og klasse for seg). Størrelsen på fokusgruppene varierte fra skole til skole og ble bestemt av ledelsen ved skolene (se tabell 2). For å få i gang en diskusjon mellom barna, ble de først bedt om å tegne/skrive ned aktiviteter de likte spesielt godt å holde på med i skolegården eller på fritiden. Når barna var ferdige med denne øvelsen ble de bedt om å fortelle resten av fokusgruppen hva det var de hadde tegnet/skrevet. Barnas egne beskrivelser ble deretter utgangspunktet for en diskusjon med resten av fokusgruppen. Fokusgrupper bør ideelt vare mellom 20 minutter og 1 time. På grunn av tidsbegrensninger var fokusgruppene som ble gjennomført ved skolene i Ulstein kommune kortere enn dette. Det var likevel mulig å trekke relevant og interessante funn ut av fokusgruppene. Tabell 1 - Oversikt over kartlagte aktiviteter

8 2. METODE 8 9 Hasund skule 1.-4.klasse (6), Klasse (10) Haddal skule 1.-4.klasse (8), Klasse (35) Ulstein skule 1.-4.klasse (22), Klasse (13) Ulsteinvik barneskule 1.-4.klasse (21), Klasse (18) Ulstein ungdomsskule Klasse (9), Tabell 2 - Oversikt over fokusgruppedeltakere ved de enkelte skolene 3. EKSTERNE OG INTERNE FAKTORER SOM KAN HA PÅVIRKET RESULTATENE Når man anvender sosio-romlige metoder, er det viktig at man reflekterer over hvilke mulige eksterne og interne faktorer som kan ha påvirket resultatene. Dette er viktig for å styrke resultatenes validitet og legitimitet. Eksterne faktorer Vær er en faktor man må ta hensyn til når man innhenter og analyserer datamateriale fra det offentlige rom. I løpet av undersøkelsene gjennomført i Ulstein kommune var det svært godt vær med gjennomgående 17 grader og sol. Vi skal være klar over at slikt vær kan ha en betydning for hvem og hvor mange som valgte å benytte seg av skolegårdene etter skoletid. Godt vær har som kjent en tendens til å lokke folk ut av husene sine. Det er også mulig at godt vær og det faktum at skoleferien nærmet seg, kan ha påvirket aktivitetsnivået og typen aktiviteter barn og unge holdt på med i friminuttene. Ideelt sett bør undersøkelser som anvender sosioromlige metoder, dekke ulike tidspunkt i løpet av et år. Selv om 4 dager med datainnsamling kan gi oss betydelig innsikt i skolegårdenes funksjon og betydning, bør det nevnes at resultatene i denne rapporten hovedsakelig gir oss et bilde av hva som foregår på et gitt sted på et gitt tidspunkt i tid. For å avdekke mulige sesongvariasjoner i bruken av skolegårdene ble informanter derfor spurt om de kunne beskrive sine aktiviteter i vinter- og høsthalvåret. I denne sammenheng bør det nevnes at spesielt mindre barn kan ha problemer med å tenke seg tilbake til de aktiviteter de likte forrige uke, forrige måned for ikke å si for 6 måneder siden. Barn forholder seg i stor grad til nåtiden, og man skal derfor være bevisst på at barns beskrivelse av aktiviteter de liker å holde på med i løpet av vinteren og høsten kan være noe forstyrret av deres evne til å huske langt tilbake i tid. Videre bør det bemerkes at 7. klassingene ved flere av skolene var fraværende i løpet av undersøkelsene, noe som fører til at deres meninger og preferanser kan ha gått tapt. Interne faktorer Når man kartlegger barn og unge, er det flere faktorer man skal være klar over. I forhold til intervjuer bør man være bevisst på maktrelasjonene som kan eksistere mellom barn og intervjueren. Barn kan ofte oppleve at voksne besitter en høyere maktposisjon, og derfor svarer de det de tror den voksne vil høre, heller enn det barnet faktisk tenker og føler. For å minimere denne typen risiko ble intervjuspørsmålene utformet så brede og åpne som mulig for å tillate barna å reflektere over sine egne svar. I løpet av undersøkelsene opplevde vi at det var utfordrende å tilnærme seg de barna som lekte eller oppholdt seg alene. Dette skyldtes at vår tilstedeværelse som utenforstående vakte stor interesse og nysgjerrighet blant barna, som så flokket seg rundt intervjueren. På den ene siden førte dette til at det var mulig å intervjue flere barn på en gang. På den andre siden kan denne situasjonen ha ført til at barna ikke gav genuine svar på spørsmålene som ble stilt. Ved enkelte anledninger kunne vi for eksempel få følelsen av at barna svarte det samme som sidemannen. Det var også tidvis utfordrende å fange opp hva barna sa, da de hadde en tendens til å snakke i munnen på hverandre. Vårt håp er at vi har klart å fange opp de mer sjenerte barnas meninger og tanker gjennom tegne/skrive-øvelsen som ble gjennomført Bilde 3 - Barn tegner sine favorittaktiviteter under fokusgruppene.

9 3. EKSTERNE OG INTERNE FAKTORER SOM KAN HA PÅVIRKET RESULTATENE under fokusgruppene. Det skal også nevnes at etter hvert som barna ble mer vant til vår tilstedeværelse i skolegården, minket deres interesse og det var lettere å tilnærme seg de barna som oppholdt seg mer for seg selv. På grunn av tidsbegrensinger var det hovedsakelig barn som ble intervjuet under datainnsamlingsrundene gjennomført i skoletiden. Lærere og skolens administrative ledelse besitter utvilsomt verdifull informasjon om barnas bruk av skolegården, og vi understreker derfor at disse personene i så stor grad som mulig bør bli inkludert i det videre fornyelsesarbeidet med skolegårdene. Dette er viktig for at verdifull informasjon og kunnskap ikke skal gå tapt. Også resultatene fra desirelines og delvis også dotmaps kan ha blitt påvirket av barnas interesse for vår tilstedeværelse. Ved de første datainnsamlingsrundene, var det flere barn som stoppet opp og kikket nysgjerrig på oss når de gikk forbi. Denne atferden kan derfor ha forstyrret noen av de første observasjonene som ble gjennomført. Som nevnt over virker det likevel som de fleste barna raskt gikk tilbake til sine foretrukne aktiviteter når de hadde blitt opplyst om hvorfor vi var tilstede. Dag to for undersøkelsene så det ut til at barna hadde glemt at vi var tilstede, og de lekte videre som vanlig. Det er likevel viktig å ikke avskrive helt at enkelte kan ha endret sitt atferdsmønster grunnet vår tilstedeværelse. En annen utfordring vi opplevde under kartleggingen, var at barn kunne veksle mellom flere aktiviteter og intensitetsnivå i løpet av et friminutt. Et barn som i ett friminutt ble observert å være passivt og leke for seg selv, var i neste friminutt fysisk aktivt og deltok i lek med andre barn. Enkelte av skolegårdenes størrelse og utforming gjorde det utfordrende å dekke hele skolegårdens areal fra ett ståsted. Observatørene var derfor nødt til å forflytte seg rundt i skolegården i løpet av hver datainnsamlingsrunde. Denne tilpasningen gjør det vanskelig å fullstendig utelukke risikoen for at samme individ har blitt kartlagt flere ganger, spesielt ved de større skolene der det var vanskeligere å ha oversikt over alle elevene. Da observasjonene hovedsakelig var ment å avdekke overordnede trender og tendenser, er resultatene fra disse metodene i stor grad presentert som det overordnede bildet for skolegården (dette er tilfellet spesielt for typene aktiviteter observert i skolegården og desirelines). Enkeltindividers opplevelser og oppfatninger av skolegården er på den andre siden dekket mer utdypende i intervjuene og fokusgruppene. Selv om noe informasjon kan ha gått tapt, er det de ulike metodenes forskjellige innfallsvinkler og deres kombinasjon med hverandre som til sammen kan gi oss et helhetlig og detaljert bilde av hva som foregår i skolegårdene. 4. RESULTAT OG ANALYSE Denne delen av rapporten legger frem de viktigste funnene fra datainnsamlingen gjennomført i Ulstein kommune. Hver skole blir behandlet individuelt og er delt inn i bruk av skolegården i skoletiden og bruk av skolegården etter skoletid (inkludert SFO). Videre blir det lagt frem et sett anbefalinger for hver skole. Disse anbefalingene kan bli ansett som mer eller mindre konkrete forslag til mulige forbedringer av skolegårdene. Anbefalingene presentert er basert på resultatene av kartleggingen, samt barn og lokalsamfunnets egne ønsker for sin skolegård. Andersen (2008) har advart forskere mot å avskrive barns abstrakte tanker og ideer omkring fornyelse av lekeplasser og skolegårder. Andersen (2008) hevder at: når vi spørger børn, hvad de ønsker på legepladsen/skolegården, så giver de svar udfra det de kender eller som de har set... Dilemmaet er også, at vi voksne hører det vi kender, fx når børnene siger, at de ønsker en forhindringsbane eller en hoppeborg, så tænker vi på det, vi har set. Vi accepterer forhindringsbanen og bygger en kopi af én, som vi har set, og siger nej til hoppeborgen. Måske glemmer vi at tænke kreativt og følge børnenes ønsker; at lave en hoppeborg (af en stor madras fra idrætshallen kombineret med et klatrestativ) (side 13). Denne rapporten har i størst mulig grad forsøkt å omfavne barnas kreativitet og ønsker i utformingen av anbefalingene. Videre, mens noen av anbefalingene innebærer en introduksjon av nye fysiske elementer i skolegårdene, gir andre forslag til forbedringer av eksisterende tilbud. For ungdomsskolen omfatter også enkelte av anbefalingene ulike typer arrangement eller mer sosialt baserte tiltak som kan bidra til å bygge bro mellom ulike grupperinger og klassetrinn. Anbefalingene omfatter også tiltak av ulik størrelse og omfang. Generelt sett anbefaler vi at man der det er mulig forsøker å teste ut nye løsninger i mindre eller mer midlertidig skala, før de blir til permanente løsninger. Å prøve ut nye muligheter og tiltak på denne måten tillater ikke bare skolene og lokalsamfunnet å relativt raskt skape nye tilbud, men det gir også de ansvarlige muligheten for å kartlegge virkningen av ulike tiltak. En slik prototyping av nye løsninger viser seg ofte å være langt billigere og minst like virkningsfulle som større og mer permanente løsninger.

10 4. RESULTAT OG ANALYSE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 13 ULSTEIN SKULE I SKOLETIDEN Resultatene fra kartleggingen av Ulstein skule viser at over 70% av alle aktivitetene som forekommer i skolegården, innebærer en eller annen form for fysisk aktivitet. Av disse aktivitetene er det fysisk lek på stasjonære lekeapparat som forekommer oftest (32,4%). Deretter følger aktiv lek uten utstyr (22%) og aktiv lek med mobilt lekeutstyr (16%). Den nest mest vanlige aktiviteten i skolegården ved Ulstein skule viste seg å være passiv aktivitet uten lekeutstyr og lekeapparat (26%). I løpet av datainnsamlingen var det ingen barn som ble observert å være passive med mobilt lekeutstyr, og kun 7 elever var passive på de stasjonære lekeapparatene (3,2%). Mens disse resultatene representerer de barna som over tid holder på med ulike aktiviteter, er de mange elevene som ble observert å gå rundt skolen i friminuttene, ikke medberegnet. Dette skyldes at denne typen aktivitet blir fanget opp i desirelines i stedet for i dotmaps. Vi anser likevel denne typen atferd som passiv, og hadde den vært medberegnet i typene aktiviteter barn holder på med, ville nivået for passive aktiviteter i skolegården vært langt høyere. Type aktivitet Aktiv lek med stasjonære lekeapparat Passivitet uten noen form for interaksjon med fysiske element Forekomst i skolegårde 32,40% 26% Aktiv egenlek 22% Aktiv lek med mobilt utstyr 15,90% Passivitet på stasjonære 3,20% lekeapparat Passivitet med mobilt utstyr 0% Stasjonære lekeapparat i skolegården Gjennom analyser av elevenes bevegelsesmønstre kommer det tydelig frem at det er stor bevegelse til og fra fotballbingen (se figur 1). At fotballbingen er populær blant elevene, kom også tydelig frem gjennom dotmaps. Dotmaps viser at det er stor aktivitet i fotballbingen jevnt utover hele dagen (se figur 2). Barna som brukte fotballbingen, ble også observert å tilbringe mye tid der, og de aller fleste ble værende i bingen hele friminuttet. Observasjoner viste også at fotballbingen utelukkende ble brukt til fotball, og at alle barna som valgte å oppholde seg i fotballbingen, deltok aktivt i leken. Mange av elevene ved Ulstein skule fortalte i intervjuer at fotball er en aktivitet de liker å holde på med. Av de 22 informantene som ble intervjuet, var det litt over halvparten som nevnte fotball. Disse resultatene stemmer også godt overens med informasjonen som kom frem gjennom fokusgruppene, der fotball var en av de aktivitetene som ble nevnt hyppigst. Det eksisterte imidlertid betydelige forskjeller mellom klassetrinnene. Blant klassingene var det kun 15,5% som nevnte fotball som en aktivitet de likte, mens tallet blant klassingene var 84,6%. Flere av informantene nevnte også spesifikt fotballbingen. Disse informantene ble spurt hvilke aktiviteter de liker å holde på med når fotballbingen er opptatt. At ingen av disse informantene svarte grusbanen som et alternativ til fotballbingen, er svært interessant, i og med at grusbanen er det eneste andre området i skolegården som legger til rette for fotballbaserte aktiviteter. At fotballbingen ser ut til å bli foretrukket over grusbanen, kom også tydelig frem gjennom kartleggingen av hvilke områder elvene liker å oppholde seg i. Jevnt over Figur 1 Desirelines Ulstein skule hele dagen hele datainnsamlingsperioden kunne man se at det var betydelig høyere aktivitet i fotballbingen sammenlignet med grusbanen (se figur 2). Våre funn tyder på at elevene ved Ulstein skule heller velger å holde på med andre aktiviteter når de ikke har tilgang til fotballbingen. Også de barna som nevnte ulike typer balleker som aktiviteter de liker å holde på med, identifiserte andre områder enn grusbanen som steder der disse aktivitetene forekom. To jenter forklarte blant annet at de pleier å spille dansk kanonball og fotball. Og vi pleier å holde på med en gang i bakken. Vi pleier å gjøre det ved basketballbanen eller i fotballbingen for der er det flatt og nær inngangen. Når det er flat bakke, så slipper man at ballen triller vekk (jenter 12 år). Fra intervjuene er det mulig å identifisere ulike årsaker til hvorfor grusbanen i dag er lite brukt av elevene ved Ulstein skule. Enkelte elever koblet fraværet av bruk av grusbanen til sikkerhet. Jeg liker ikke grusbanen (gutt 8 år) forklarte en gutt og viste frem ett skrubbsår på beinet. To andre gutter ønsket at grusbanen skulle bli dekket med gress Fordi folk begynner å få sår av den, når man dribler eller sklir (gutter 9 år). Å dekke banen med kunstgress eller gress var også et ønske som gikk igjen blant flere av informantene. To jenter forklarte for eksempel at: Vi spiller noen ganger fotball i ballbingen eller på grusbanen, men hvis det regner så blir det så mye søledammer rett foran mål så hvis ballen kommer der så blir den som står i mål klissvåt (to jenter 11 år). Andre elever mente videre at grusbanen kunne bli bedre dersom det ikke var..så mye hull i [målene]. Det hadde vært morsommere å spille fotball da (gutter 12 år). De eneste to informantene som pekte ut grusbanen som sin favorittdel av skolegården, begrunnet dette valget med at...det er varmest der når det er sol (en gutt og en jente 11 år). Informantene koblet Tabell 3 Oversikt over forekomsten av ulike typer aktiviteter i skolegården

11 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 15 Figur 2 Dotmaps for Ulstein skule hele dagen dermed ikke sin preferanse for grusbanen til noen form for fysisk aktivitet. Våre resultat tyder derfor på at mens fotballbingen er svært populær blant mange av elevene, fremstår grusbanen som et mer eller mindre ubrukt område i skolegården. Andre populære stasjonære lekeapparat Dersom vi ser på dotmaps, er det mulig også å identifisere andre populære aktiviteter og områder i skolegården. Våre funn tyder på at svingstengene vest for skolens hovedinngang ble mye brukt, spesielt av skolens yngre jenter (se figur 3). En gruppe jenter mellom 6-10 år ble observert å samle seg rundt lekeapparatet i flere friminutt. Da de ble spurt om hva deres favorittaktivitet i skolegården var, svarte de: Svingstangen, ja svingstangen...fordi vi liker den, og man kan gjøre triks på den (jente 7 år). En litt eldre jente som ble intervjuet i en annen del av skolegården, forklarte at det hun likte best var å flette, og jeg bruker å flette nesten alle jentene. Også bruker jeg henge på svingstangen for jeg liker å henge på svingstangen (jente 10 år). Svingstangen ble ikke nevnt av noen av guttene i løpet av intervjuer og heller ikke av de eldste jentene ved skolen. Andre stasjonære lekeapparat som gjennom dotmaps og observasjoner ble identifisert å tiltrekke mange barn, var lekestativet med sklie på baksiden av skolebygget (se figur 4). Barna som lekte på lekestativet ble i all hovedsak observert å klatre opp og ned sklien og holde på med ulike typer kreative leker. Å klatre var en aktivitet som ofte ble trukket frem av informantene. Av 22 informanter var det 16 som oppgav at klatring var en av deres favorittaktiviteter i skolegården. Hvor barna likte å klatre, så ut til å variere fra individ til individ. Mens majoriteten av barna hevdet at det beste stedet å klatre på i skolegården var trærne, var det også barn som mente det motsatte. En gutt fortalte at han synes det var kjedelig å klatre i trærne, rett og slett fordi det finnes ikke så mange plasser å klatre på (gutt, 11 år). Et annet barn bekreftet delvis denne oppfatningen og forklarte at det er et tre der borte som det ble kuttet veldig mange grener i. Det var det beste treet å klatre i i skolegården (gutt 9 år). To jenter skulle gjerne hatt flere steder de kunne klatre i skolegården. Når de ble spurt om hva de ønsket at fantes i skolegården, svarte de: masse vi kan klatre i, for trærne er liksom så vanskelige. Ja og de der borte er så Figur 3 Dotmaps viser at svingstangen er en av de mest populære stasjonære lekeapparatene i skolegården Bilde 4 Våre resultat viser at grusbanen ved Ulstein skule i dag blir lite brukt av elevene.

12 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 17 Figur 4 Kartet viser aktivitetene i skolegården. Sirklene viser populære steder å klatre. kjedelige nå for vi har klatret i de så mange ganger før (jenter 11 år). Å klatre var også en av de aktivitetene som flest barn nevnte under fokusgruppene. Under fokusgruppediskusjonen var det uenighet mellom barna om hvor det var best å klatre. Mens noen foretrakk klatrestativene, oppgav flertallet av elevene at trærne i skolegårdens kantsone var best. Disse funnene stemmer godt overens med våre observasjoner. Til tross for at det i dag eksisterer to andre lekeapparat som tilbyr muligheten for å klatre (klatreveggen og klatrestativet ved svingstengene), ble det i løpet av vår datainnsamling ikke observert noen barn som benyttet seg av disse tilbudene. Både i fokusgruppene og under intervjuene var det mulig å spore et sterkt ønske blant barna om et nytt klatrestativ. Det er vanskelig å si om dette ønsket er et reelt ønske, eller om barnas svar er påvirket av at de vet at det er planlagt et nytt klatrestativ i skolegården. Uansett den bakenforliggende årsaken uttrykte majoriteten av informantene at de var begeistret for at de skulle få et nytt klatrestativ, og de hadde mange innspill til hvordan det kan se ut og hvor det kan plasseres. Blant forslagene til barna var et nytt klatrestativ som var høyt, hadde mange utfordringer og et klatrestativ med en stor sklie og tau som de kan klatre i. Aktiv lek med og uten mobilt utstyr Resultatene fra kartleggingen av Ulstein skule viste at aktiv lek på stasjonære lekeapparat var den aktiviteten som forekom oftest i friminuttene (se figur 4). Videre viser resultatene at 22% av fysisk aktivitet i skolegården foregår uten noen form for interaksjon med lekeapparat eller lekeutstyr, mens 16% av aktivitetene er knyttet til lek med mobilt utstyr. Sistnevnte type aktiviteter omfatter hovedsakelig lek med ulike typer baller, men også sykler og pennyboards. Videre viser dotmaps (se figur 5) at aktiv lek med mobilt lekeutstyr hovedsakelig forekommer i nærheten av skolens hovedinngang og på baksiden av skolebygget (see dotmap all day XM). Til tross for at det er et betydelig antall barn som holder på med denne typen aktivitet, var det få som nevnte lek med mobilt utstyr i fokusgruppene og i løpet av intervjuer. Det eneste unntaket er sykling. Nesten 70% av deltakerne i fokusgruppen for klassinger nevnte sykling som en aktivitet de liker. At sykling forekommer hyppigere blant de eldre elevene kan ha sammenheng med at det kun er disse elevene som har lov til å sykle i skolegården i skoletiden. Som nevnt ovenfor var det også mange som nevnte fotball som en aktivitet de liker. Våre observasjoner av lek med mobilt lekeutstyr tyder på at mange av elevene foretrekker å holde på med ulike balleker i områder som ikke nødvendigvis er tilrettelagt for fotball spesifikt. Som nevnt over var den nest mest populære typen fysisk lek, lek uten noen form for interaksjon med stasjonære eller mobile lekeapparat. Resultatene viser at denne typen atferd utgjør 22% av skolegårdens aktiviteter. Fjerner man imidlertid antallet barn som ble observert å leke utenfor skolen før den åpnet utgjør lek på egenhånd kun 15,3%. At det er såpass mange barn som ble observert å holde på med denne typen aktiviteter før det ringer inn til første time, kan bli forklart med at skolen holder dørene stengt frem til det ringer inn. Barna har derfor få andre alternativ enn fri lek utenfor inngangsdørene. For observasjonene i friminuttet er det mulig å identifisere klatring i trær som en av de mest populære aktivitetene innenfor denne kategorien. Dotmaps viser tydelig at fri lek av denne typen oftest forekom i skogsområdet på baksiden av skolebygget (sefigur 5). Passive aktiviteter Resultatene fra Ulstein skule viser at over 70% av aktivitetene som foregår i skolegården innebærer en eller annen form for aktiv lek. De resterende 30% av aktivitetene i skolegården fordeler seg mellom passivitet uten noen form for interaksjon med lekeutstyr (26%) og passivitet på stasjonære lekeapparat (3,2%). Det var ingen barn som ble observert å være passive med mobilt lekeutstyr. Det vil si at når barna hadde tilgang på lekeutstyr som de kunne flytte på og bruke som de selv ønsket, så valgte de å være aktive og leke med dette utstyret. På den andre siden var det en liten gruppe barn som ble observert å være passive på og ved de stasjonære lekeapparatene, hovedsakelig ved benkene på sørsiden av skolen. Dotmaps viser videre at barna ved Ulstein skule i stor grad liker å holde på med passive aktiviteter utenfor og langs kantene av skolebygget(se figur 6). Figur 5 Kartet viser aktiv lek med og uten mobile leketøy.

13 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 19 Dersom vi ser på dotmaps for alle typer aktiviteter over en hel skoledag, er det mulig å identifisere ulike aktivitetssoner i skolegården ved Ulstein skule. Fysisk aktivitet og lek foregår hovedsakelig ved fotballbingen, svingstangen og lekestativet på baksiden av skolen, men også de asfalterte områdene rundt skolen var populære for ulike typer lek med mobilt lekeutstyr. Fri lek var mer spredt i skolegården, men mange barn så ut til å ha en preferanse for skogsområdet langs elva. Mer passive aktiviteter foregår hovedsakelig utenfor skolens innganger og på benkene og bordene som er utplassert i skolegården. Figur 6 Passive aktiviteter uten interaksjon med lekeutstyr foregår hovedsakelig utenfor skolens innganger. Som nevnt i innledningen til resultatene fra Ulstein skule, var det mange barn som ble observert å gå rundt skolebygget i friminuttene. Spesielt før skolen viste desirelines at det var mange barn som gikk rundt skolen i påvente av at dørene skulle åpne. At det å gå rundt skolen var en aktivitet som ofte forekom blant elevene, ble ytterligere bekreftet dersom man ser desirelines for hele skoledagen under ett (se figur 7). Elevene ved skolen bekreftet også dette gjennom intervjuer. Av de 22 informanter intervjuet i løpet av skoledagen, nevnte 12 å gå rundt skolen som en aktivitet de ofte bedrev i friminuttene. Av disse 12 var det en overkant jenter som Figur 7 - Kartet viser det store antallet barn som velger å gå rundt skolebygget i friminuttene. nevnte denne typen aktivitet. Vi går rundt skolen og sånt, og snakker (to jenter 11 år) forklarte to informanter. Videre forklarte to gutter på 12 år at å gå rundt skolen var en aktivitet de hovedsakelig foretok seg når fotballbingen var opptatt. Å gå rundt skolen virket også for noen informanter å være en aktivitet de gjerne foretok seg når de var alene i friminuttene, enten av eget valg eller fordi vennene var opptatt med noe annet. Til tross for at det å gå rundt skolen ser ut til å være en aktivitet flere av barna holder på med, er det ikke nødvendigvis en godt likt aktivitet. Av de 25 elevene som deltok i fokusgruppene, var det bare 3 som beskrev det å gå rundt skolen som en av sine favorittaktiviteter (1 blant klassingene og 2 blant klassingene). Informasjonen som kom ut av intervjuene og fokusgruppene indikerte at det ikke nødvendigvis var det å gå rundt skolen som var hovedformålet med aktiviteten, men at dette var en aktivitet barna gjorde når de hadde behov for å prate med hverandre eller for å få et pusterom. I løpet av fokusgruppediskusjonen kom det også frem at det eksisterte et ønske blant barna om et sted der de kan sette seg ned for å prate. Dette til tross for at det i dag eksisterer benker flere steder i skolegården. I stedet for å avskrive disse tilbakemeldingene som barns feiloppfatning av deres skolegård, kan disse resultatene indikere at det kanskje er behov for mer varierte sitteplasser i ulike deler av skolegården. Bilde 5 Bilde viser ulike typer aktiviteter utenfor en av skolens innganger.

14 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 21 Sesongvariasjoner For å avdekke mulige sesongvariasjoner i typer aktiviteter og aktivitetsnivå blant barna ved Ulstein skule, ble barna spurt om hvilke aktiviteter de pleide å holde på med på høsten og vinteren. Da aker vi ned bakken lager snømann og snøballkrig. Og sparker fotball, så blir ballen til en snøball! (gutt 8 år) forklarte en informant. En annen fortalte at på vinteren er det gøy å lage snømann og ake i den akebakken der (jente 8 år). Å ake var en aktivitet som ble nevnt ofte, ikke bare i intervjuene, men også under fokusgruppene. I løpet av fokusgruppene var det 5 barn som spesifikt nevnte aking som en aktivitet de likte å holde på med, og barna identifiserte bakken foran hovedinngangen som det området de pleier å ake i. Enkelte av elevene forklarte at det var visse utfordringer knyttet til det å ake i skolegården. Ja vi pleier å ake og sånt da, men da må vi være veldig forsiktige akkurat ved bakken der. For det står noen biler parkert akkurat der vi aker, og da kan vi jo lett krasje i bilene. Så vi får egentlig ikke lov å ake ytterst der (jente 12 år) forklarte en jente. Andre fremhevet at de likte å ake, men at været kunne være en barriere: Vi aker. Det er ikke så ofte snø da, men da gjør vi bare det samme som vanlig. Da sykler vi eller spiller fotball (jenter 10 år). Av andre populære vinteraktiviteter var det mulig å identifisere snøballkrig (6 barn), lage snømann (4 barn), stå på ski (3 barn), lage snøhule (1 barn) og å stå på skøyter (1 barn). gjøre egentlig (jente 12 år). En annen jente i samme alder forklarte at hun ofte pleide å gjøre de samme typene aktiviteter som ellers når det regner. Resultatene fra Ulstein skule tyder derfor på at barna ikke opplever regn som noen stor barriere for hvilke aktiviteter de kan holde på med i skolegården. Det var likevel mulig blant enkelte av informantene å spore et ønske om flere muligheter til å stå under tak i skolegården. ULSTEIN SKULE ETTER SKOLETID For å avdekke lokalsamfunnets bruk av skolegården ved Ulstein skule ble undersøkelser også gjennomført søndag 12. juni og på ettermiddagen 8. og 10. juni. Mens det var mulig å kartlegge hva som foregikk i skolegården i løpet av skolefritidsordningen (SFO), var det ingen mennesker som ble observert å bruke skolegården verken søndag eller etter klokken 16 på hverdagene. Til tross for at våre resultater viser at ingen benyttet seg av skolegården i helgen og etter skoletid, var det mange biler som var parkert på skolens parkeringsplass. Dette funnet kan indikere at området rundt skolen kanskje er mye brukt av både lokalsamfunnet og tilreisende. Grunnet fraværet av mennesker etter skoletid er resultatene lagt frem utelukkende knyttet til barns aktiviteter i løpet av SFOtiden. Det er i dag 32 barn ved Ulstein skule som deltar i skolefritidsordningen. Disse 32 barna er relativt jevnt fordelt mellom trinn fikk vi opplyst av en av de SFO-ansatte. Resultatene fra kartleggingen viser at bruksmønsteret for skolegården endrer seg noe fra det vi fant i løpet av skoletiden. I og med at undersøkelser for skolegården under SFO bare ble foretatt en enkelt ettermiddag, bør disse resultatene bli behandlet med noe forsiktighet. Det vil si at det er vanskelig fra våre analyser å trekke ut noen endelige konklusjon for bruken av skolegården etter skoletid. Sammenfall mellom ulike metoder gjør det likevel mulig å forme et slags bilde av hvordan barna benytter seg av skolegården når de deltar på SFO. Dotmaps viser at aktivitetene som forekom etter skoletid, så ut til å være mer spredt ut over hele skolegårdens område (se figur 8). Mens barna holdt seg nærmere skolebygget i friminuttene, tok de i bruk Det var få barn som spesifikt nevnte aktiviteter som de likte når det regner ute. Verken i løpet av intervjuene eller i fokusgruppene dukket regnbaserte aktiviteter opp i samtalene med barna. Av alle barna var det kun to informanter som utdypet hva de pleide å gjøre i skolegården når det regnet. Den ene forklarte at Når det regner står vi vanligvis under taket der borte. Da har vi ikke så mye å Figur 8 - Kartet viser aktiviteter under SFO.

15 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 23 nye og andre områder når de var på SFO. Mens svingstangen fremdeles virket å være populær blant barna, var det ingen som brukte fotballbingen. De SFO-ansatte vi intervjuet, forklarte at de opplevde fotball som en svært populær aktivitet blant barna, og det kan derfor være tilfeldig at ingen barn holdt på med denne aktiviteten da datainnsamlingen fant sted. Stasjonære lekeapparat som ikke ble brukt i skoletiden, slik som lastebilhjulet ved grusbanen og klatreveggen, ble nå brukt av barna. Det bør understrekes at barna som oppholdt seg ved klatreveggen, ikke klatret i den, men lekte i sanden under. Videre viste resultatene at det var mange barn som nå oppholdt seg i grøntområdet rundt og over elven. Cirka en tredjedel av barna (30,3%) ble observert å befinne seg i dette området, selv om deres aktivitetsnivå varierte noe. Av disse 30,3%, var det 3 barn som ble observert stående og snakke i dette området, 2 lekte med lekeutstyr, og 3 holdt på med fri lek uten noen form for utstyr. At grøntområdet var populært blant barn, ble også bekreftet gjennom intervjuer. En gutt i 2. klasse forklarte blant annet at det han synes var kjedelig med friminuttene, var at du ikke kan være over elva og leke (gutt 8 år). At det var flere barn å finne i dette området etter skoletid, skyldes rett og slett at barna ikke får lov å bevege seg over elven i skoletiden. Denne begrensningen skyldes i følge informantene ulike sikkerhetshensyn. I SFO-tiden er det lettere å holde oversikt over dette området, da det er flere voksne per barn. For de SFO-ansatte synes dette å fungere som en fin løsning: Her ser dere hele gjengen oppe i skogen. De holder seg der og vi er også over elva og ser etter de (SFO-ansatt 1). De ansatte ved SFO beskrev grøntområde som et område der barn kan få utforske sin kreativitet og holde på med fri lek: Altså man ser at de liker å være borte i skogen, der får de utfolde seg. Jeg var i en diskusjon her i stad med en 5-6 unger for det var noen som stjal andre sine møbler. Og det kan være bare greiner. Også er det noen som har stjålet TV-en deres, så de klarer å bruke fantasien. Hvis det bare fantes andre ting som trigget dem til mer sånn uteaktivitet (SFO ansatt 2). Ønsket om mer kreativ og fysisk lek blant barna kunne også spores hos en annen SFO-ansatt som forklarte: Det vi tenker som en utfordring er at å sitte å huske er greit det, men er jo ikke så fysisk. I klatrestativet leker de at de skal ta hverandre. De bruker det til et annet formål (SFO ansatt 2). Videre bekreftet de SFO ansatte enkelte av våre observasjoner fra kartleggingen av barnas bruk av skolegården i skoletiden. På lik linje med barna selv, identifiserte de voksne klatring som en populær aktivitet. De mente likevel at klatremulighetene i skolegården kunne bli enda bedre. Altså sånn jeg ser det så er det klatreveggen som blir minst brukt, altså de er der og leker i sanden men de klatrer ikke (SFO-ansatt 2) forklarte en av de ansatte. En annen fulgte opp med: det er jo et klatrestativ borte ved parkeringsplassen som er helt falmet, og det er flere elever som snakker om at de har lyst til å få til noe mer klatremuligheter på det. For det er jo bare å klatre og sitte på pinner øverst, men kunne man fått til noe mer netting og noe netting å sitte på øverst så hadde det vært bra. For det er jo ingen premie for klatring, man bør få det litt mer avansert. Og det har elevene sagt selv at de ønsker seg et sånt nett så de kan sitte oppå nettingen, og det gjelder både storskolen og småskolen (SFO-ansatt 3). De ansatte hadde også flere forslag til forbedringer som de mente ville gjøre skolegården mer attraktiv både for elevene og lokalsamfunnet. For elevene ønsket en ansatt seg flere sykler som SFO kunne ha til rådighet. Hun begrunnet dette med at Jeg skulle ønske at vi hadde flere sparkesykler, fordi at når 1. til 4. ikke får lov å bruke sine egne sykler fordi de har 4 sykler på deling, så er det mange som tar med pennyboard og bruker de. Men så er det ikke alle som får pennyboard og det er ikke alle som har råd til å kjøpe pennyboard til ungene sine og da står de elevene på en måte uten et tilbud (SFO-ansatt 3). Den ansatte mente videre at også den fysiske utformingen av dagens uteområde kunne bli lagt mer til rette for de som liker å sykle: det er jo ikke akkurat så utfordrende å sykle rundt og rundt. Det er ikke så mye som utfordrer dem (SFO-ansatt 3). Videre foreslo de ansatte at de kunne tenke seg at man bevarte og forbedret amfiet som i dag ligger på andre siden av elva. Å kanskje ha en grue der og ha et tilgjengelig amfi, som var laget til litt bedre (SFO-ansatt 2) foreslo en. En annen fulgte opp med: Ja, en gapahuk! Om det hadde vært en plass der man kunne gå ut å spist det hadde vært kjekt å ha...og gjerne på andre siden av elva, slik at det ble litt mer spesielt å gå dit, at det ikke er noe man har tilgjengelig i hvert eneste friminutt (SFO-ansatt 3).

16 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 25 ANBEFALINGER Basert på resultatene fra kartleggingen av Ulstein skule, er det blitt utarbeidet en rekke anbefalinger. Enkelte av anbefalingene omfatter nye tiltak slik som for eksempel flere klatremuligheter, sykkelbane og ny utforming av grusbanen, mens andre legger mer vekt på å videreutvikle eller oppdatere eksisterende tilbud i skolegården. Skape en mer inviterende klatrevegg Kartleggingen av Ulstein skules skolegård viste at det i dag eksisterer både områder og stasjonære lekeapparater som i liten eller ingen grad blir brukt av barna i friminuttene. Av stasjonære lekeapparater viste våre resultat at spesielt klatreveggen skilte seg ut. I løpet av tre dager med datainnsamling, var det ingen barn som ble observert å klatre i klatreveggen. Det var heller ingen barn som pekte ut klatreveggen som en aktivitet de likte å holde på med i skolegården. To barn ble observert å oppholde seg ved klatreveggen, men disse to lekte i sanden under veggen og brukte ikke apparatet slik det er tiltenkt. At klatrestativet er så lite brukt, er overraskende sett i lys av at klatring ser ut til å være en svært populær aktivitet blant barna. Basert på disse resultatene anbefaler vi at man overveier hvorvidt klatreveggen med enkle midler kan gjøres mer inviterende og attraktiv for barna. Et alternativ kan være å male klatreveggen i farger som vekker barnas interesse for lekeapparatet. Ulstein skule har generelt sett en skolegård som mangler farger, og slik klatreveggen fremstår i dag, kan den lett oppfattes som utdatert og kjedelig på grunn av de mørke fargene. Forskning har vist at farger kan vekke ulike følelser hos barn, og gjøre steder mer eller mindre inviterende. Boyatzis og Varghese (1993) fant i sitt studie at barn gjerne responderer positivt på sterke farger slik som rosa, blått og rødt, mens de responderer mer negativt på mørke farger som sort, grått og brunt. Også Andersen (2008) påpeker i sin kartlegging av barnehager og skolers uteareal at barn er svært opptatt av fargene på stasjonære lekeapparat, og at farger kan påvirke barns preferanse og oppfattelse av lekeapparatene. Vi anbefaler at man gjennom å male eller på andre måter dekorere klatreveggen kan teste ut hvorvidt barnas interaksjon med klatreveggen øker. Elevene ved skolen kan inkluderes i denne prosessen ved for eksempel å komme med forslag til hvilke motiver eller farger som skal pryde klatreveggen. Man kan også koble klatreveggen til læringsmål ved å dekorere den for eksempel med et verdens- eller Norgeskart. Forbedre eller endre grusbanens funksjon og utforming Til tross for at fotball i følge både guttene og jentene ved Ulstein skule er en av de mest populære aktivitetene i skolegården, viste resultatene at grusbanen i dag er lite brukt til denne typen aktivitet. I følge barna selv valgte de heller å holde på med andre aktiviteter eller å spille fotball på asfalten dersom fotballbingen var opptatt. Denne typen atferd og holdning kan tyde på at det eksisterer et behov for å skape flere og bedre muligheter for å spille fotball i skolegården. Barna selv forklarte at nye mål, delvis eller helt kunstgressdekke, utjevning av banen og mindre areal å spille på kunne være tiltak som ville forbedre grusbanen. Vi anbefaler derfor at man overveier mulighetene for å gjennomføre slike både større og mindre justeringer. Resultatene våre viste likevel at flertallet av barna aller helst ønsket seg en helt ny fotballbinge. Grusbanens store og relativt ubrukte areal gjør det utvilsomt mulig å plassere et slikt stasjonært lekeapparat i dette området. Dette er imidlertid et dyrere alternativ enn i første omgang å fokusere på mindre, enklere og billigere tiltak for som kan bedre grusbanens utforming (slik som nye mål, utjevning av banen osv.). Et alternativ i denne sammenheng som kan bidra til å skape flere og mer varierte muligheter for å holde på med fotball i skolegården, kan være å investere i mindre og mobile mål. Her kan man enten velge mer tradisjonelle små fotballmål, eller man kan tenke mer kreativt og kombinere flyttbare mål med sittemuligheter (se bilde 7). Fordelen ved flyttbare mål er at barna gis muligheten til bedre å justere og tilpasse banen etter eget ønske og behov. Vi anbefaler likevel at man også kartlegger hvilke midler som er til rådighet for å eventuelt skape større endringer ved skolens grusbane. Bilde 6 Klatreveggen ved Ulstein skule blir i dag lite brukt av skolens elever. Bilde 7 Eksempel på flyttbare og multifunksjonelle mål (Collectif ECT, 2011).

17 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 27 Skape nye muligheter for å sykle og gå i skolegården Å sykle ble i løpet av fokusgruppene nevnt som en aktivitet barna liker å holde på med både i skolegården og på fritiden. Under fokusgruppen med klassingene kom det frem at flere av elevene ønsket seg et større område i skolegården de kunne sykle på. Deres ønske var at det fantes flere elementer som gjorde at de i større grad kunne trikse og hoppe med sykkelen. Dette ønsket, kombinert med de mange barna som i dag velger å gå rundt skolen i friminuttene, fører til at vi anbefaler at man kartlegger muligheten for å utvikle en ny gang- og sykkelsti i skolegården. For å etterleve barnas ønsker og for å fremme flere fysiske aktiviteter, bør denne stien innebære ulike typer utfordringer. Gjennom implementering av fysiske element eller maling på asfalten, kan man skape morsomme utfordringer for både syklende og gående barn. Slike utfordringer kan innebære mønstre der man kan balansere med sykkelen, miniatyrkopier av normale sykkelstier eller andre typer element som fremmer hopping og balansering blant barna som går og sykler. Å utvikle en sykkelsti vil spesielt gi de eldste barna en ny aktivitet å holde på med i skolegården. Ved for eksempel å utvikle sykkelstier som ligner de vi finner i trafikken kan også bidra til å fremme læring og økt forståelse for trafikkbildet. Hva slags typer utfordringer en slik gang- og sykkelsti skal tilby bør bestemmes i samspill med barna og de bør få komme med innspill til hvilke element en slik sykkelbane eventuelt skal inneholde. Andre stasjonære lekeapparat i skolegården som kan bli bedre utnyttet Av andre stasjonære lekeapparat som kan bli bedre utnyttet, kunne vi gjennom våre undersøkelser identifisere sandkassen, bilhjulet ved grusbanen og balansestokken ned mot hovedveien som mindre brukte element. En av våre anbefalinger er basert på våre observasjoner av at spesielt balansestokken og bilhjulet i dag er lokalisert langt vekk fra de aktivitetene som viser seg å være populære blant barna. Vi foreslår derfor at man i større grad forsøker å samle disse typene lekeapparater og prøver å skape ulike aktivitetssoner i skolegården. Balansestokken kan for eksempel plasseres nærmere svingstangen og de to lekeapparatene kan til sammen utgjøre skolegårdens turnområde. Vi anbefaler dette fordi våre resultat indikerer at de barna som liker å holde på med svingstangen, også liker å holde på med andre turnbaserte aktiviteter. Bilhjulet kan også plasseres nærmere fotballbingen og være en aktivitet som barn kan holde på med når fotballbingen er okkupert av andre. I løpet av skoletiden kunne vi ikke observere at barn lekte med typiske sandkasseleker, verken i sandkassen eller utenfor. Dersom man ønsker å øke bruken av sandkassen, anbefaler vi at man forsøker å kartlegge hvilke behov og ønsker barna har for at de skal ta sandkassen mer i bruk. Barnas forslag til utformingen av det nye klatrestativet som er planlagt i skolegården Resultatene lagt frem over viser at det eksisterer et stort ønske om et nytt klatrestativ blant elevene ved Ulstein skule. Barna hadde mange innspill og ideer til hvordan det nye klatrestativet kunne være utformet. Å på ulike måter inkludere trær i klatrestativet var et av de forslagene som forekom oftest blant barna. En av informantene forklarte blant annet at hun ønsket seg Masse klatrestativ med trær (jente 10 år). Dette ønsket er kanskje ikke så overraskende sett i lys av at mange av barna, og spesielt de yngste, hevdet at de foretrakk å klatre i trærne fremfor de andre klatremulighetene som eksisterer skolegården i dag. Det kan selvfølgelig være vanskelig bokstavelig å etterkomme dette ønsket, men vi anbefaler at man forsøker å lytte til barnas ønsker, for eksempel ved å se etter klatrestativ som etterligner den type klatring som trær tilbyr. Et annet ønske som ble avdekket i intervjuene med informanter og i fokusgruppene, var at klatrestativet skulle ha tau som man kan klatre i. Vi ønsker oss masse klatrestativ med fullt av tau...et stort klatrestativ med taubane og sånt (jenter 11 år) forklarte to informanter i 6. klasse. En annen informant ønsket seg også tau i det nye klatrestativet: Det blir vel et stort klatrestativ. Ja et klatrestativ med mange utfordringer Sånn stort klatrestativ, med ting man må gå sidelengs på, tau man kan balansere på. Slik de har på Stryn (gutt 11 år). At det nye klatrestativet måtte være fullt av utfordringer, var et gjennomgående tema, spesielt blant de eldre elvene. Slik to informanter forklarte sine ønsker for det nye klatrestativet: Et sånt lekeapparat man kan holde på med uten at man vokser fra det, slik at hele skolen kan holde på med Illustrasjon 1 eksempel på hvordan en gang og sykkelsti kan se ut ved Ulstein skule.

18 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN SKULE 29 det ikke bare de små (jenter 12 år). Andre ønsker som ble identifisert, var turnringer, sklier, zipline og god høyde på klatrestativet. Vi anbefaler at barnas ønsker blir tatt hensyn til når man bestemmer hvordan det nye klatrestativet skal være utformet. Stryn ble blant annet nevnt av informanter som en inspirasjonskilde. Vi foreslår at man undersøker og ser til andre skolegårder og lekeplasser for inspirasjon og kreative løsninger. Bilde 8 Eksempel på kreativ bruk av tau til lekeapparat. Legge til rette for flere høst- og vinterbaserte aktiviteter Det ble ikke identifisert noen store sesongvariasjoner i barnas foretrukne aktiviteter og aktivitetsnivå. Naturlig nok blir aking, snøballkrig og bygging av snømann nevnt som aktiviteter barna liker å holde på med på vinteren. Det relativt milde klimaet i området fører imidlertid til at det kun er et begrenset antall dager i løpet av året hvor denne typen aktiviteter faktisk er mulig å holde på med. Når det regner, virker det imidlertid som at barna bedriver de samme aktivitetene som de holdt på med under datainnsamlingen. Denne konklusjonen er basert på barnas egne beskrivelser av hva de gjør når det regner ute. I stedet for å utforme forslag til nye vinter- og høstbaserte aktiviteter, foreslår vi at man heller forsøker å etterligne typene aktiviteter som barna nevner på andre måter. Ved å sette opp en vegg med hull i kan man for eksempel gi barna muligheten til å kontrollert kaste snøballer når det er snø, men en slik vegg kan også med bruk av baller anvendes hele året. Aking kan også bli en helårsaktivitet dersom man investerer i en morsom sklie. Videre var det to av informantene som forklarte at man noen ganger måtte passe seg for biler som stod parkert ved parkeringsplassen når man akte om vinteren. Ved å sette opp enkle barrierer i form av et gjerde eller kant, eller ved å sperre enkelte av parkeringsplassene de dagene det er mye snø, kan man enkelt øke sikkerheten for barna når de aker. Forslag til aktiviteter som vil øke bruken av skolegården blant lokalsamfunnet Utover forslagene fra de ansatte ved SFO har vi ingen andre innspill å vise til når det gjelder hvilke tiltak som kan øke bruken av skolegården blant lokalbefolkningen. Vi anbefaler derfor at man på ulike måter forsøker å kartlegge hvilke ønsker og behov som eksisterer blant beboerne som bor i nærheten av skolen. Resultatene fra denne typen undersøkelser bør deretter skape grunnlaget for mer konkrete tiltak for å gjøre skolegården mer attraktiv for andre brukergrupper enn bare skolens elever. Til tross for at våre undersøkelser tyder på at det er et fravær av bruk av skolegården blant lokalsamfunnet, er det mulig å komme med noen foreløpige forslag til tiltak. Dersom man ser bort i fra Ulsteinvik barneskule og Ulstein ungdomsskule, er Ulstein skule den skolen som ligger nærmest Ulsteinvik sentrum. Den korte kjøreturen inn til sentrum bør tas med i beregningen dersom man skal gjøre skolegården mer attraktiv også utenom skoletid. Vi anbefaler at man forsøker å skape unike tilbud i skolegården, slik at skolegården ikke havner i konkurranse med de aktiviteter og tilbud som allerede eksisterer i Ulsteinvik. Denne typen tilbud kan være alt fra arrangement som kan bidra til at lokalsamfunnet får øynene opp for hva slags aktiviteter man kan holde på med i skolegården, til installasjoner av nye typer aktiviteter. Skal man satse på nye typer aktiviteter, bør man tenke inn aktiviteter som kan være morsomme og attraktive for flere aldersgrupper, ikke bare barn. Videre kan skolens plassering i nærheten av turstier bedre utnyttes ved at man for eksempel forsøker å koble aktivitetene i skolegården tettere til turløypene. Et forslag i denne sammenheng kan være å følge opp på innspillet fra de SFO-ansatte om å utbedre amfiet ved skolen. Ved å restaurere og forbedre amfiet kan man skape en sosial møteplass for lokalsamfunnet og et utendørs auditorium for skolen. Lokalsamfunnet kan også oppfordres til å benytte seg av amfiet ved å bli invitert til å avholde ulike arrangement der. Utekino, konserter og høytlesning er bare noen eksempler på de mange muligheter et slikt amfi kan tilby. Å skape en eller annen type dekke, enten i form av en enkel presenning eller en gapahuk, kan også være et godt tiltak som kan gjøre amfiet om til et helårstilbud for lokalsamfunnet.

19 4. RESULTAT OG ANALYSE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 31 ULSTEINVIK BARNESKULE I SKOLETIDEN Våre observasjoner viser at Ulsteinvik barneskule er en av de mest fysisk aktive skolene i kommunen. Dette kan ha en naturlig sammenheng med Ulsteinvik barneskules størrelse og store tilbud av ulike aktiviteter. At skolegården oppleves som romslig og har mye plass for barna å bevege seg på ble også bekreftet av informanter. På spørsmål om hva det beste med skolegården er svarte to informanter: hmm at det er masse plass! (gutter 10 år). Dette ble også poengtert av lærerne: Jeg synes skoleområdet er veldig godt utnyttet...egentlig er det bra med plass etter min mening (kvinnelig lærer). Stasjonære lekeapparat i skolegården Aktiv lek på stasjonære lekeapparater utgjorde 38,3% av aktivitetene ved Ulsteinvik barneskule og var dermed den mest foretrukne aktiviteten blant elevene. Desirelines for skolegården viser at det er mye bevegelse til tre av de fire fotballbanene som eksisterer i skolegården (se figur 9). Det bør her fremheves at desirelines ikke gir et helt nøyaktig bilde av antallet barn som benyttet seg av fotballbingen lokalisert på baksiden av gymsalen. Årsaken til at desirelines viser en relativt liten bevegelse til denne banen, skyldes størrelsen på skolegården ved Ulsteinvik barneskule. Skolegården er av en slik størrelse at det var vanskelig å finne et punkt hvor man fikk fullstendig oversikt over alle aktivitetene i skolegården. Kartleggingen av bevegelsesmønstre i skolegården har dermed ikke klart å fange opp antallet barn som benyttet seg av denne fotballbingen. Imidlertid viser dotmaps og de mer generelle observasjonene av skolegården at denne fotballbingen var mye brukt av skolens elever. Dette er tydelig et eksempel på hvor viktig det er at man benytter seg av ulike metoder når man kartlegger større områder. Den eneste fotballbanen som i følge våre undersøkelser skilte seg betydelig ut, var fotballmålene som er plassert på det asfalterte området på nedsiden av skolebygget. Våre observasjoner viste at barna som oppholdt seg i dette området, i stor grad benyttet det til andre typer aktiviteter enn fotball. Til tross for at fotballbanene er populære blant barna, viste kartleggingen av skolegården at ballek ikke nødvendigvis bare foregår på fotballbanene. Ei heller er fotballbanene forbeholdt fotball. Fotball, håndball, kanonball, volleyball og ene i bakken var blant ballekene som barna fremhevet under intervjuer og fokusgrupper. Av barna som ble intervjuet i skolegården, nevnte alle en eller annen form for ballek som aktiviteter de liker å holde på med i friminuttet. Mens fotballbingene hovedsakelig ble brukt til fotball, viste våre undersøkelser at grusbanen ble brukt til en rekke ulike ballrelaterte aktiviteter. Gjennom barnas beskrivelser av fotballbanene var det mulig å identifisere ønsker om å gjøre fotballbanene tryggere. En informant fortalte at utfordringen med grusbanen var at:...så skulle den nede hatt litt høyere gjerder. Vi mister ballen utenfor ofte (gutter 11 år). Andre barn påpekte at grusen førte til at de ofte slo seg når de falt på banen. For fotballbingene var det noen informanter som fortalte at metallkantene var skarpe og at man lett kunne skade seg på de dersom man ikke var forsiktig. I fokusgruppene var det en jente som fortalte at hennes største ønske for skolegården var...en plass der man kan holde på med ball uten at noen blir skadet (jente 10 år). Foruten fotballbanene ble taujungelen identifisert som et populært tilbud i skolegården, spesielt for de yngste elevene. Under fokusgruppene nevnte halvparten av klassingene at de likte å klatre, mens kun 2 av de 18 deltakerne fra klasse nevnte klatring spesifikt. Det var flest av de yngre informantene som nevnte taujungelen i Figur 9 Kartet viser bevegelse til populære områder i skolegården. Bilde 9 Særlig de eldre barna ønsker seg flere utfordringer i taujungelen

20 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 33 intervjuene. At taujungelen ser ut til å være mer populær blant de yngste, kan skyldes at flere av de eldre elevene opplever den som for enkel. Den er sånn slitt og så er den ikke særlig gøy lenger. Den er ikke så utfordrende for oss litt større. Vi brukte den mer når vi var yngre (jenter 11 år). Disse funnene ble også bekreftet gjennom observasjoner. De fleste av elevene som ble observert å benytte seg av taujungelen var under 10 år. Videre viste våre observasjoner at barna ikke nødvendigvis brukte området til å klatre i tauene. Noen lekte med baller, mens andre drev med mer lek på egenhånd, uten lekeapparat eller leketøy. Gjennom diskusjonene i fokusgruppene var det mulig å spore et ønske blant barna om å fornye taujungelen, slik at det var flere og mer avanserte tau å klatre i. Aktiv lek med og uten mobilt utstyr Resultatene våre viser at aktiv lek med mobilt utstyr utgjorde 24,7% av aktivitetene ved Ulsteinvik barneskule. Gjennom observasjoner kom det tydelig frem at denne typen aktivitet hovedsakelig bestod av ulike typer balleker. Som nevnt i avsnittet om stasjonære lekeapparat, ble det tydelig at i tillegg til de tre fotballbanene var det populært blant barna også å holde på med balleker i andre deler av skolegården. Kanonball så ut til å være en spesielt populær ballek, og ble av flere informanter fremhevet under intervjuer. Andre balleker som håndball, volleyball og basketball ble også hyppig nevnt i både fokusgrupper og intervjuer. Hvor barna foretrakk å spille kanonball så ut til å variere fra informant til informant. Mens enkelte av barna pekte ut det asfalterte området på oversiden av skolebygget, forklarte andre at valget var mer tilfeldig: Der vi har plass. Det er egentlig litt forskjellig (jente 11 år). Våre funn tyder på at mange av elevene foretrekker å leke med ball i områder av skolegården som ikke nødvendigvis er spesielt tilrettelagt for denne typen aktivitet, fortrinnsvis området på oversiden av skolen. I denne sammenheng er det interessant at blekkspruten som også finnes på oversiden av skolebygget, og som inviterer til en spesifikk type lek med ball, var relativt lite brukt i løpet av våre undersøkelser. I stedet så barna ut til å foretrekke å holde på med balleker på asfalten, der de i større grad selv kunne diktere leken. Fra våre resultat er det likevel vanskelig å treffe noen endelig konklusjon med hensyn til hvorfor barn velger dette området. På den ene siden kan ballek på oversiden av skolebygget skyldes barnas egne preferanser for denne typen aktivitet i dette området, på den andre kan denne atferden også være et resultat av at de andre fotballbanene var opptatt. Resultatene fra kartleggingen av Ulsteinvik barneskule viser at det er svært mange barn ved skolen som liker å holde på med balleker, både på og utenfor de oppmerkede områdene. Flere av barna syntes likevel å føle at det eksisterte enkelte barrierer for denne typen aktiv lek, og barna fremhevet spesielt en mangel på baller av ulike typer. Flere av informantene fortalte at de ofte mistet klasseballen, noe som førte til at de ofte følte at de ikke hadde noe de kunne leke med. Vi kunne hatt noen flere baller. Vi har bare en nå (gutt 9 år) forklarte en gutt. Nei, nå har vi null (gutt 9 år) ble han irettesatt av en klassekamerat. Ikke overraskende var det derfor mange av informantene som ønsket at de hadde tilgang på flere baller: Flere baller og myke baller...vi hadde en sånn klasseball, men den ble borte (jente 9 år). Bilde 10 Forsiden av skolebygget viste seg å være et populært område for ulike balleker. Til tross for at aktiv lek med mobilt utstyr var en av de aktivitetene som oftest forekom i skolegården, tyder våre funn på at det er lite variasjon i denne typen aktivitet. Foruten lek med baller var det svært få barn som ble observert å leke med andre former for mobilt lekeutstyr. Det var heller ingen barn som i løpet av intervjuene nevnte andre typer lek med mobilt utstyr som sin favorittaktivitet i skolegården. Bildet var noe annerledes for fokusgruppene, der spesielt sykkel/ sparkesykkel ble nevnt som en aktivitet barna liker å holde på med. Generelt sett var det likevel overraskende få referanser til denne typen aktivitet. En liten gruppe forklarte i fokusgruppene at det i dag er få steder i skolegården hvor man kan leke med figurer, og disse barna ønsket seg gjerne flere steder for denne typen aktivitet. Videre viste resultatene fra datainnsamlingen at kun 7% av aktivitetene i skolegården innebar aktiv lek uten noen som helst form for utstyr. Dette tallet er interessant sett i lys av tilbakemeldingen fra barna i fokusgruppene. Av elevene på trinn oppgav 38,9% at de liker å løpe, mens tallet for de yngre barna var 28,5%. Blant de eldste elevene viste fokusgruppen at det å løpe var blant de tre mest populære aktivitetene. Dersom vi sammenligner dette resultatet med det vi kunne observere for skolegården, ser det ut til at dagens fysiske utforming av skolegården ikke tilstrekkelig legger til rette for denne typen aktiv lek. Funnene fra kartleggingen av Ulsteinvik barneskule viser at det er mulig å identifisere ulike aktivitetssoner i skolegården (se figur 10). Kartet over de ulike aktivitetssonene i skolegården viser at mens fysisk aktivitet hovedsakelig forekommer i de områdene hvor barna holder på med balleker, er det størst oppsamling av passive aktiviteter i den nordvestlige delen av skolegården samt langs kanten av grusbanen.

21 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 35 Områder med aktiv lek Områder med passiv aktivitet ved taujungelen eller langs kanten av skolebygget. Under fokusgruppene forklarte barna at de ønsket seg flere aktiviteter de kunne holde på med på vinteren, og flere muligheter til å stå under tak. Barnas beskrivelser tydet på at de gjerne skulle ønske at det fantes et sted der de kunne stå under tak, men hvor det likevel var aktiviteter de kunne holde på med. Noen foreslo at elevene kunne få større tilgang til gymsalen når det regnet for eksempel. Ønsket om mer tak gjorde seg gjeldende både blant de yngste og eldste elevene. Figur 10 Kartet viser identifiserte soner for ulike aktiviteter Passive aktiviteter Resultatene fra kartleggingen viser at 70% av aktivitetene som i dag foregår i skolegården ved Ulsteinvik barneskule, innebærer en eller annen form for fysisk aktivitet. De resterende 30% omfatter ulike typer passive aktiviteter. Mens det i løpet av datainnsamlingen ikke ble observert noen barn som var passive med mobilt lekeutstyr, utgjorde passiv aktivitet på eller ved stasjonære lekeapparat 3,2% av skolegårdens aktiviteter. Med 26% utgjorde dermed passivitet uten noen form for interaksjon med lekeapparat og leketøy den vanligste formen for passivitet i skolegården. Denne typen atferd var også den nest vanligste aktiviteten i skolegården om man ser alle aktivitetene under ett. De fleste barna som ble observert å være passive, stod hovedsakelig i større eller mindre grupper og snakket, bevegde seg rolig rundt i skolegården eller satt på betongkanten utenfor skolens hovedinngang. De mange barna som satt på betongkanten, kan tydelig ses på kartet over identifiserte aktivitetssoner presentert over (se figur 10). Sesongvariasjoner I motsetning til funnene fra Ulstein skule, tyder resultatene fra Ulsteinvik barneskule på at barna blir mer passive når det er dårlig vær ute. Denne påstanden er basert på barnas egne beskrivelser av hvilke aktiviteter de holder på med når det regner og snør. Uttalelser som Når det regner, da bruker vi finne en plass og stå og bare snakke (jenter 11 år) og Så hopper vi i en sølepytt eller står i en krok og snakker (gutt 11 år) var svært vanlige blant elevene når de ble spurt om de kunne beskrive sine aktiviteter på høsten og vinteren. Informantene fortalte at når det regnet, pleide de å søke ly enten i lekehuset Blant vinterbaserte aktiviteter ble aking, bygge snømann, kjøre snøscooter, skøyting og å gå på ski nevnt som aktiviteter barna liker å holde på med. For skolegården spesifikt ble aking fremhevet, men elvene fortalte at de ikke alltid fikk lov til å ake i skolegården. I følge elvene skyldtes dette at det blir for glatt eller at det er for mange barn i akebakken samtidig. Det kan fort bli trangt (jente 11 år) forklarte en av informantene. Den samme jenta foreslo også at man kanskje kunne lage blinker som vi kan kaste på, for vi får ikke lov til å kaste på hverandre. Hun mente at dette kunne bidra til å gjøre skolegården morsommere på vinteren og fikk støtte av flere barn som sto rundt.

22 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 37 ULSTEINVIK BARNESKULE ETTER SKOLETID Våre resultat viser at det er relativt få mennesker som velger å benytte seg av Ulsteinvik barneskule etter skoletid. Dette resultatet er noe overraskende gitt skolens relativt sentrale lokalisering i Ulsteinvik sentrum. Utenom barna som deltar i skolefritidsordningen ble det observert 16 mennesker i skolegården i løpet av våre undersøkelser. Av disse 16 var 11 drillpiker som tilhørte et organisert idrettslag, og som brukte det fine været til å øve i sola i skolegården. For å dekke mulige variasjoner i hvilke aktiviteter barn liker å holde på med i friminuttene sammenlignet med i SFOtiden, ble skolegården kartlagt både klokken 14 og klokken 16. Generelt var det små forskjeller i bruken av skolegården. Den største observerbare endringen var at barna nå fikk lov til å bruke sparkesykler. Jeg liker å huske, og når det blir SFO da liker jeg å sparke sykkel (gutt 8 år) fortalte en av informantene. At sparkesyklene er populære blant barna på SFO, støttes også av våre observasjoner av flere barn som diskuterte hvem sin tur det var til å bruke syklene. Andre aktiviteter som barna ved SFO fremhevet som morsomme å holde på med, var huskene og skliene. Disse to aktivitetene dukket sjeldent opp i intervjuer og i fokusgruppene blant de eldre elevene, men ble nevnt av flere av skolens yngste. Dette gjaldt spesielt skliene. Dersom vi ser på hvilke barn som hevdet at de likte å skli på sklier, viser resultatene fra fokusgruppene at det blant klassingene var 4 elever som nevnte sklier (22,2%), mens det blant klassingene var 12 elever (57,1%). De eldste elevene forklarte at årsaken til at de i dag sjelden bruker skliene, er at de oppfatter dem som kjedelige, og flere mente at skliene hadde behov for en oppdatering. I fokusgruppene ble det derfor ytret et sterkt ønske om morsommere og flere sklier i skolegården. Jeg skulle ønske det var et sted der vi kunne skli ned [en snurresklie] (gutt 7 år) forklarte et av barna ved SFO. Et annet barn ønsket seg en gøy sklie (jente 7 år). Også de SFO-ansatte kunne gjerne tenke seg mer av denne typen aktiviteter for barna: det skulle gjerne vært flere sklier og gjerne litt brattere og sånn (SFO-ansatt 1). Vi kan få sånn kjempe stor sklie, så kan man skli på strisekker og sånt. Det ville vært kjempe gøy (SFO-ansatt 2) foreslo en av de andre ansatte. Videre ønsket de seg flere aktiviteter som kunne oppmuntre barna til å klatre: Mer sånn klatrestativ og sånt som de kan henge i og være litt apekatter, det ville vært veldig gøy (SFO-ansatt 1). En mor som passerte skøyt inn: Bygg stor klatrejungel, få opp tau, få opp hjul, få opp masse klatrejungel. Også vil jeg ha turnbasseng bort i den enden. Kunstgressbane! Jeg mener vi har alt for lite fysisk aktivitet til ungene, så det blir for mye stilleståing (mor til elever ved skolen). De som ble observert å bruke skolegården etter at skolen og SFO hadde stengt, holdt utelukkende på med fotball. En gutt på 13 år hadde kommet til fotballbingen som ligger opp mot ungdomsskolen, for å spille fotball en ettermiddag. Han fortalte at han ikke pleide å komme til skolegården så ofte, men når jeg har lyst så kommer jeg hit og spiller fotball (gutt 13 år). Videre fortalte han at han bor i nærområdet og at han kommer til fotballbingen både sammen med venner og på egenhånd, men aldri på vinteren. Selv om det finnes flere andre steder hvor han kan spille fotball i nærområdet, likte han fotballbingen fordi den var passe stor. At skolegården ved Ulsteinvik barneskule er et sted der barn og unge liker å spille fotball på ettermiddagene og i helgene ble også bekreftet av 3 gutter i alderen 6-14 år. Disse guttene spilte fotball i fotballbingen på nedsiden av skolebygget, og fortalte at de hadde kommet til skolegården For å spille fotball og ha litt gøy med han her som er litt yngre (gutt 14 år). De pleide som oftest å spille fotball når de kom til skolegården, men noen ganger holdt de også på med andre aktiviteter. Den yngste gutten var elev ved skolen og fortalte at sitt favorittområde i skolegården var taujungelen: Det er der jeg og kompisene mine bruker å være. Fordi vi kan klatre der og være på tau (gutt 7 år). Også gjør vi sånn at vi skal skyte på hverandre på oversiden av skolen, også litt ball der også litt gjemsel rundt omkring (gutt 7 år) fortalte han da han ble spurt om hva han pleide å gjøre i skolegården. Gutten hadde også flere forslag til hva som kunne gjøre skolegården enda bedre: Sånne biler du kan flytte på. Det syns jeg hadde vært gøy for første og andre klasse, sånn at det liksom er litt greit å få holde på med bilene litt Det er ikke noe vi kan flytte på bortsett fra fotballene våre. Disse uttalelsene stemmer godt overens med våre funn for de typene lek som foregår med mobile leketøy i skolegården i skoletiden. Bilde 11 Både barn og ansatte på SFO ønsker seg flere og mer spennende sklier i skolegården.

23 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 39 ANBEFALINGER Ulsteinvik barneskule er den skolen som tilbyr flest aktiviteter i skolegården. Dette er kanskje ikke så overraskende sett i lys av at dette er den største barneskolen i kommunen. Slik skolegården fremstår i dag har den, i motsetning til mange av de andre skolegårdene, relativt lite ubrukt areal. Denne situasjonen fører til at det etter våre synspunkt er begrenset med plass til å implementere nye lekeapparat i skolegården. Anbefalingene utarbeidet for Ulsteinvik barneskule omfatter derfor flere forslag til hvordan man kan oppdatere og forbedre de eksisterende tilbudene i skolegården. Skape nytt dekke Våre undersøkelser viser at det finnes et ønske blant elevene ved Ulsteinvik barneskule om å få lagt nytt dekke ved flere av dagens lekeapparat. Falleferdig og gammelt dekke ble for eksempel identifisert av barna som en av årsakene til hvorfor de i dag ikke benyttet seg av klatreveggene i skolegården. Den klatreveggen kunne vært bedre. Høyere og med noe mykt under. Den er litt skummel for det er noen håndtak som er litt løse, og hvis du detter ned Ja så hvis det kunne være noe mykt under og hvis den kunne gått litt mer oppover Også er det en klatrevegg der nede også som er teipa. Vi klatrer der av og til, men det kunne gått være litt mykere under (jenter 10 år). At barna ikke benytter seg av klatreveggene ble også bekreftet gjennom våre observasjoner. At så mange av barna hevder at de liker å klatre, fører til at vi anbefaler at man vurderer hvilke muligheter som finnes for å renovere og oppdatere klatreveggene. Vi mener at noe av det viktigste man kan gjøre for å fremme økt bruk av klatreveggene er å sørge for at de oppleves som trygge blant barna. Her bør mykt dekke og fastskrudde håndtak være førsteprioritet. Tidligere forskning har vist at mykt dekke positivt kan påvirke barns aktivitetsnivå. Brink et als (2010) komparative studie av barns aktivitetsnivå i skolegårder med hardt dekke sammenlignet med skolegårder med mykt dekke, viste at både gutter og jenter var mer aktive i skolegårder med mykt dekke. Mykt dekke kan dermed være en viktig faktor for å fremme økt fysisk aktivitet blant barn. Videre kan man også overveie hvorvidt bruk av mer spennende farger og motiver kan virke inspirerende og motiverende på barna (se anbefalinger for Ulstein skule). Bilde 12 Nytt dekke ved klatreveggen kan bidra til å gjøre veggen mer attraktiv. Ett annet område av skolegården hvor elevene også ønsket seg nytt dekke, var grusbanen. Både de SFO-ansatte og barna selv kom med forslag om at grusbanens underlag kunne bli bedre ved å dekke banen med kunstgress eller gummidekke. Jeg ønsker meg en plass der man kan holde på med ball uten at noen blir skada (jente 10 år) ble det sagt under en av fokusgruppene. Vi anbefaler at man overveier mulighetene for å helt eller delvis etterkomme dette ønsket. Skal man satse på å skape en ny form for ballbane, bør den utformes på en slik måte at den ikke bare oppfordrer til fotball, men også til de andre typene ballaktiviteter som ble nevnt av barna. Dette inkluderer også fri lek med ball. I tilknytning til en eventuell fornyelse av grusbanen, eller som et tillegg til området rundt grusbanen slik den fremstår i dag foreslår vi at man kan utforme en form for løpebane med mykt dekke. Denne anbefalingen er basert på det store antallet barn som hevdet at å løpe er en aktivitet de liker godt, samt våre observasjoner av at denne typen aktivitet ikke er spesielt tilstedeværende i skolegården i dag. Det er for øvrig ingen områder i dagens skolegård som ser ut til å spesifikt fremme denne typen atferd. Det var flere elever som i løpet av fokusgruppene fortalte at de ønsket seg en løpebane. Vi anbefaler at man tenker kreativt dersom det blir aktuelt å skape et slikt tilbud i skolegården. I stedet for den tradisjonelle røde løpebanen, bør man satse på en mer fargerik og spennende løpebane. Løpebanen må gjerne inneholde elementer som også fremmer andre former for fysisk aktivitet, slik som hopping, turning, rulling osv. Et billigere alternativ til det å utforme en løpebane med mykt dekke kan være å skape stier gjennom skolegården (se bilde 14). Slike stier kan oppmuntre til mange ulike aktiviteter og bevegelse igjennom hele skolegården. Bilde 14 Eksempel på hvordan man kan skape kreative aktivitetsbaner på asfalt (ukjent kilde, funnet på pinterest) Bilde 13 - Eksempel på kombinasjon av mykt og fast dekke fra Guldberg skole i København.

24 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE 41 Flere helårsaktiviteter Våre funn tyder på at barna ved Ulsteinvik barneskule til en viss grad endrer sin atferd etter ulike årstider og værforhold. Mange barn forklarte at de likte å ake, bygge snømann og kaste snøballer om vinteren. Mens regnvær ser ut til å fremme mer passive aktiviteter. Vi anbefaler derfor at man i størst mulig grad forsøker å tilrettelegge for helårsaktiviteter ved Ulsteinvik barneskule. Aking kan for eksempel bli gjort mer tilgjengelig ved å lage en større sklie i det området som barna i dag bruker som akebakke. På denne måten kan barna ake ned bakken hele året. Selv om et slik tilbud kan bidra til å aktivisere dette området av skolegården også utenfor vintersesongen, anbefaler vi at man forsøker å bevare noe av arealet, slik at barn også kan bruke bakken til å ake i de dagene været tillater det. En slik sklie kan også fremme fysisk aktivitet ved at den krever at barna må klatre opp bakken for å kunne skli ned. For å gjøre denne typen klatring mer variert kan man for eksempel installere en trapp på den ene siden av sklien, og et tau barna kan dra seg oppover med på den andre. For at sklien på best mulig måte skal kunne etterligne aking bør den gjøres så bred som mulig, slik at flere barn kan skli ved siden av hverandre om gangen. Om man ønsker å bevare dette området av skolegården, anbefaler vi at man forsøker å etterkomme barnas ønsker om flere og mer morro sklier på andre måter og i andre deler av skolegården. Fra fokusgruppene var det også mulig å identifisere et ønske om et større område i skolegården som er dekket av tak. Flere av barna foreslo at et nytt tak burde kombineres med ulike typer aktiviteter. Som forslag til hva slags type aktiviteter dette kunne innebære, nevnte barna musikk, brettspill og ballsport. Basert på barnas beskrivelser av egen passivitet, samt mangelen på områder som tilbyr vern mot vær og vind, oppmuntrer vi ideen om å i større grad koble tak og aktiviteter sammen. Barna foreslo selv at man kan invitere skolens elever til en tegnekonkurranse, hvor de kan komme med forslag til hvilke aktiviteter som kan foregå under en eventuell takløsning. Videreutvikling av taujungelen og bevare grøntareal Taujungelen ved Ulsteinvik barneskule er et relativt populært tilbud i skolegården. Undersøkelsene viser likevel at området har et uutnyttet potensial. Mens flere av de yngre barna fremhevet taujungelen som en av sine favorittdeler av skolegården, var det få av de eldre elevene som gjorde det samme. De eldre elevene mente at man gjennom relativt enkle midler kunne gjøre taujungelen mer utfordrende og spennende for deres aldersgruppe. Av tiltak som ble nevnt, var å knytte tauene annerledes, sette inn flere tau, bruke bilhjul til å lage husker og installere en taubane og lianer. Å skape slike nye muligheter i taujungelen kan bidra til å øke bruken av området blant flere elever. Samtidig kan økt bruk føre til å fremme mer fysisk aktivitet og kreativitet i skolegården. En videreutvikling av taujungelen er også et annet tiltak som kan gi barna flere klatremuligheter. Vi anbefaler at man lar seg inspirere av lignende installasjoner andre steder. Den midlertidige tauskogen som ble installert ved Carlsberg bryggeri i København i 2012, viste seg å bli en svært populær attraksjon for både voksne og barn (se bilde 8). Observasjoner gjennomført ved denne installasjonen avdekket at en rekke hengende tau fremmet kreativitet ved at brukerne stadig vekk fant nye måter å anvende tauene på. Ved en eventuell videreutvikling av taujungelen, anbefaler vi videre at man forsøker å bevare trærne og den naturlige vegetasjonen i området. Forskning har vist at grøntområder kan ha en rekke positive effekter på barn og unges helse. Det er derfor viktig at man ved Ulsteinvik barneskule forsøker å bevare de relativt begrensede mulighetene barn har til å leke i mer naturlige omgivelser. Dette gjelder også det nye grøntområdet som er blitt utviklet i skolegården. Området i skolegårdens sørvestlige hjørne består i dag av et par busker der barn kan leke, men har få områder som tillater barna å gjemme seg vekk. I følge Andersen (2008) kan barn ofte ha et behov for å kunne trekke seg tilbake fra de voksnes blikk. Vi mener derfor at det nye grøntarealet i enda større grad kan fremme muligheter for denne typen aktivitet. Ved å plante flere busker kan man skape naturlige labyrinter og et sted der barna kan få lov å utforske sin kreativitet i lek med naturen. Skape flere sittemuligheter Våre observasjoner viser at det i dag eksisterer relativt få muligheter for de barna som ønsker å sette seg ned og ta en pust i bakken. I fokusgruppene kom det frem at elevene ønsket seg et større område der de kunne sette seg ned og prate med vennene sine. Fordi det asfalterte området nedenfor skolebygget i dag ser ut til å bli relativt lite brukt, anbefaler vi at et slikt type tilbud eventuelt kan bli plassert i denne delen av skolegården. Dette området kan gjennom ulike hyggelige og kreative sittemuligheter bli gjort mer attraktivt ikke bare for barna, men potensielt også for lokalsamfunnet. Et forslag er å utvikle sittemuligheter langs kantene, slik at man i større grad innrammer det asfalterte området og gjør det mer intimt. Benker som ikke bare tilbyr et sted å sitte, men også ulike typer lek, er et godt eksempel på hvordan man kan skape to ulike tilbud i en og samme installasjon (se anbefalinger for Ulstein skule). Disse møblene må gjerne være mobile, slik at barna kan tilpasse elementene etter egne ønsker og behov. Kartleggingen av skolegården viste også at det i dag eksisterer en mangel på mobile leketøy som barna kan anvende. Det asfalterte Illustrasjon 2 Eksempel på hvordan en eventuell sklie ved akebakken kan se ut

25 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEINVIK BARNESKULE RESULTAT OG ANALYSE 43 HASUND SKULE området på nedsiden av skolebygget har stort potensial til å bli gjort om til en arena der barn kan holde på med denne typen aktivitet. Vi anbefaler at man investerer i typer mobilt leketøy som kan kombineres på ulike måter og som kan inngå i mange forskjellige typer lek. Muligheten for å justere ulike elementer på denne måten kan også være et tiltak som gjør skolegården mer attraktiv for lokalsamfunnet, da forskjellige brukergrupper kan utnytte området på ulike måter. Videre kan man også selvfølgelig tenke større og vurdere mulighetene for å bygge en scene eller en form for paviljong i det samme området. I SKOLETIDEN Kartleggingen av Hasund skule viste at dette var den barneskolen i Ulstein kommune med den største forekomsten av passive aktiviteter i skolegården. Mens nivået for fysisk aktivitet i skolegården lå rundt 70% for de andre barneskolene i kommunen, viste resultatene fra Hasund skule at bare 56,5% av aktivitetene i skolegården innebar en eller annen form for aktiv lek. Det eksisterer derfor et behov for å skape nye tilbud og tiltak som kan bidra til å redusere passiv atferd blant elevene ved skolen. Type aktivitet Passivitet uten noen form for interaksjon med fysiske element Aktiv lek med stasjonære lekeapparat Forekomst i skolegården 39,60% 26,80% Aktiv lek med mobilt utstyr 15,50% Aktiv egenlek 15% Passivitet med mobilt utstyr 2,10% Passivitet på stasjonære lekeapparat 1,4% Bilde 15 Sitteløsninger eller amfier kan oppfordre til sosial interaksjon blant barna Tabell 4 Oversikt over forekomsten av ulike typer aktiviteter i skolegården Figur 11 Kartet viser desirelines Hasund skule hele skuledagen. Bilde 16 Imagination Playground gir barna muligheten til å skape, lære og være kreative ved å selv sette sammen klosser (Imagination Playgroung 2016).

26 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 45 Stasjonære lekeapparat i skolegården Desirelines fra Hasund skule viser at det i dag er mye bevegelse til og fra fotballbingen, huskene på nedsiden av skolebygget og turnapparatene på toppen av haugen til venstre for skolebygget (se figur 11). At disse tre områdene tilbyr aktiviteter som barna liker kom tydelig frem gjennom intervjuer. [Vi liker å leke] litt på haugen, litt ved huskene og litt på banen (gutter 8 år), fortalte to informanter. Selv om dette sitatet indikerer flyt mellom disse tre stasjonære aktiviteter, viser desirelines tydelig at majoriteten av barna beveger seg målrettet mot det lekeapparatet de ønsker å leke med. Av de 30 barna som ble intervjuet i skolegården i løpet av skoletiden, svarte cirka halvparten at fotball var en aktivitet de likte å holde på med. Dette resultatet sammenfaller i stor grad med funnene fra fokusgruppene, der 12 av 16 barn svarte at fotball var en favorittaktivitet. Fotballbingen er i dag det eneste området i skolegården som spesifikt legger til rette for fotball. Det er derfor ikke overraskende at det jevnt over hele dagen ble observert mange barn som spilte fotball i fotballbingen. Det som var interessant derimot, var det relativt store antallet barn som benyttet seg av fotballbingen til andre typer aktiviteter. Spesielt så det ut til at disse barna brukte fotballbingen til å turne og holde på med annen type gymnastikk. Da disse elevene ble intervjuet, fortalte de at de likte fotballbingen på grunn av det mye underlaget. Gjennom barnas beskrivelser kunne man danne seg et bilde av fotballbingen som et godt sted for å lære seg nye triks, uten å måtte være redd for å slå seg. Det store antallet barn som ble observert å benytte seg av fotballbingen, fikk banen til tider å fremstå som overfylt. Vi spurte derfor barna om de synes at det var god nok plass til å holde på med de aktivitetene de ønsket i fotballbingen. Det er litt mange der. Det er sånn at noen ganger har klasse banen, og noen ganger klasse banen. Slik at det blir lik fordeling og ikke så mye krangling (gutter 10 år) forklarte en av informantene. Selv om oppdelingen av fotballbingen mellom klassetrinn så ut til å ha lettet situasjonen noe, var det likevel mulig å identifisere enkelte utfordringer. Et par av informantene fortalte blant annet at det innimellom kunne oppstå konflikter mellom elevene som benyttet seg av fotballbingen: Nei det er ikke nok plass, for da bruker 4. klassingen å ta over banen sånn at vi må skyte på veggen. Og de bruker begge målene (gutter 9 år). At fotballbingen ikke nødvendigvis klarer å dekke den store etterspørselen blant barna, kunne også spores i uttalelsene til noen av jentene ved skolen. Til tross for at 3. klasse har lik tilgang på ballbingen som de andre klassetrinnene, hevdet jenta at: Det er gøy på SFO for da kan vi være på fotballbanen (jente 10 år). Våre observasjoner viste at det i skoletiden var flest gutter som benyttet fotballbingen. Sitatet ovenfor tyder på at jentene først slipper til i fotballbingen i SFO-tiden, da det er færre elever til stede i skolegården. Sitatet til guttene på 9 år overfor indikerer også at de yngre elevene til tider må vike plass for de eldre elevene. I fokusgruppene kom elevene med forslag til forbedringer av den eksisterende fotballbingen. Barna fortalte blant annet at ballen ofte havner ute på veien, og ønsket seg derfor et høyere gjerde som skjermet banen fra veien. Enkelte av barna ønsket også at man skulle reparere målene ved fotballbingen: Vi skulle oppdatert den fotballbanen litt, for folk kommer inn igjennom målet (jente 12 år). På den andre siden ble det verken i intervjuer eller fokusgrupper nevnt spesifikke forslag til hva man kan gjøre for å skape mer plass på fotballbanen. Et annet stasjonært lekeapparat som tiltrakk mange barn var huskene. Halvparten av deltakerne i fokusgruppene nevnte det å huske som en av sine favorittaktiviteter, og husking dukket også regelmessig opp i intervjuer med både gutter og jenter. Tre jenter på 11 år fortalte at:...vi blir aldri lei av å huske! (jenter 11 år). Da disse jentene ble intervjuet, satt de på en kasse ved huskestativet på nedsiden av brakkebygget. De fortalte at grunnen til at de satt der var at de ventet på at huskene skulle bli ledig. Vi har fem husker, men vi er ganske mange (jente 11 år) forklarte en av jentene. Våre undersøkelser indikerer at huskene, på samme måte som fotballbingen, bidrar til å skape passivitet i skolegården. Denne slutningen er basert på barnas egne beskrivelser, samt våre observasjoner av enkelte elever som i friminuttene satt eller stod i nærheten av huskene og ventet på at de skulle bli ledige. I desirelines for skolegården i storefriminuttet er det for eksempel mulig å identifisere en gruppe barn som i store deler av pausen gikk i sirkel rundt det ene huskestativet (se figur 12). Enkelte av barna fortalte også at de hadde en favoritthuske i skolegården, og spesielt huskene på grusområdet ved fotballbingen ble fremhevet. Da informantene ble spurt om hvorfor disse huskene var de beste, svarte de: For de er så lette og mye bedre. Også har de mer fart og vi kan snurre på dem (jente 10 år). Også andre informanter begrunnet sitt valg av huskene som det beste med skolegården på denne måten: Fordi man kan snurre på ting! (jente 11 år). Da disse informantene ble spurt om det fantes Figur 12 Kartet viser en gruppe barn som sirkulerer rundt huskestativet ved fotballbingen mens de venter på at huskene skal bli ledige.

27 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 47 andre steder i skolegården der man kan snurre, fremhevet flere av dem turnstativene på gresshaugen. Toppen av gresshaugen var et annet område som gjennom dotmaps og desirelines kunne identifiseres som populært blant elevene. Elevene begrunnet dette hovedsakelig gjennom referanser til turnapparatene som finnes der. For der oppe er det et stativ vi kan snurre på (jenter 10 år) forklarte for eksempel en gruppe jenter. At området blir identifisert som et godt sted å holde på med turning, ser ut til å handle om mer enn bare de fysiske elementene som finnes der. Det myke gressunderlaget virker på samme måte som kunstgresset i fotballbingen å tilby elevene et sted der de trygt kan holde på med ulike fysiske aktiviteter uten å være redd for å slå seg. En av informantene fortalte for eksempel at hun: liker å slå hjul på banen eller på haugen (jente 9 år). En større gruppe bestående av både gutter og jenter forklarte at det for dem var viktig med mykt underlag når de holder på med balansering og klatring på haugen. Enkelte av informantene som ble intervjuet fremhevet også lekestativet på baksiden av skolen som en av sine favorittaktiviteter. Gjennom deres beskrivelser fremstod dette lekestativet som et sted der de kunne få utfolde sin fantasi og kreativitet. På spørsmålet om hvorfor dette var deres favorittområde i skolegården, forklarte barna blant annet at: Fordi der er det klatrestativ som vi kan late som er et skip, et slott eller mye (gutter 8 år). Selv om lekestativet ble trukket frem av enkelte informanter, viste våre undersøkelser at det var relativt få barn som benyttet seg av denne delen av skolegården i løpet av datainnsamlingen. Med tanke på de resterende stasjonære lekeapparater, det vil si sandkassen, basketballbanen og klatreveggen, var det svært få eller ingen barn som hevdet at disse var blant deres favorittaktiviteter i skolegården. Disse resultatene stemmer godt overens med funn også fra desirelines og dotmaps. Aktiv lek med og uten mobilt utstyr Lek med mobilt lekeutstyr og aktiv lek på egenhånd utgjorde henholdsvis 15,7% og 14,1% av aktivitetene i skolegården ved Hasund skule. Gjennom våre observasjoner kunne vi identifisere kantsonene i skolegårdens grøntområder som populære områder for denne typen aktivitet. Det vil si at barna i stor grad lekte blant trærne og buskene på haugen og ved buskene som skiller skolebygget fra parkeringsplassen ved Spar-butikken. Ut fra våre observasjoner var det ikke mulig å skille ut spesielt populære aktiviteter som innebar aktiv lek med mobilt lekeutstyr. I intervjuer og i fokusgruppene var det ulike typer ballek, hoppetau og sykling som hyppigst ble nevnt som aktiviteter barna likte innenfor denne kategorien. For kategorien lek på egenhånd uten lekeutstyr, var det ingen aktiviteter som ble nevnt av mer enn et barn verken i intervjuene eller fokusgruppene. Passive aktiviteter Passivitet uten noen form for interaksjon med mobilt lekeutstyr eller lekeapparat var den aktiviteten som totalt sett forekom oftest i skolegården ved Hasund skule. Og denne typen atferd utgjorde så mye som 38,7% av skolegårdens aktiviteter. Resultatene viste videre, at det kun var et fåtall av barna som var passive på de stasjonære lekeapparatene (1,6%), eller passive med mobilt utstyr (2,1%). Majoriteten av barna som ble observert å være passive oppholdt seg utenfor skolens hovedinngang. Der satt de på benkene utenfor skolen, eller stod og pratet i større og mindre grupper. I tillegg til dette området, ble det også identifisert andre områder av skolegården der denne typen aktivitet forekom, men da i en noe mer begrenset grad (se figur 13). Hvorfor nivået av passivitet er så høyt i skolegården ved Hasund kan ha flere forklaringer. Som nevnt ovenfor kan det ha noe med konkurransen om lekeapparatene å gjøre. En annen forklaring kan være at barna føler at de mangler tilbud til sin aldersgruppe. En av informantene forklarte at:...det er noen av jentene i klassen som ikke liker å holde på med fotball, og det er veldig lite vi kan holde på med. Det er ikke så veldig gøy for de som ikke liker å holde på med fotball (jente 12 år). At det mangler tilbud for enkelte av barna, kunne også spores i noen av svarene på spørsmålet om hva det var informantene likte minst ved skolegården sin: Bare å sitte. Jeg vil ha det gøy, men ikke å sitte (gutt 11 år). I fokusgruppene fortalte de eldste elevene at lekepatruljen hadde en positiv påvirkning på skolegården og aktivitetene elevene foretar seg der. De fortalte at lekepatruljen var flinke til å sørge for at alle har noe å gjøre (jente 12 år). Til tross for slike uttalelser, indikerer våre resultat at skolegården ved Hasund i dag har et stort forbedringspotensial i forhold til det å øke nivået av fysisk aktivitet. Mindre populære aktiviteter Resultatene fra datainnsamlingen ved Hasund skule viser at barna foretrekker å holde på med ulike aktiviteter i ulike deler av skolegården (se figur 13). Mens aktiv lek på stasjonære lekeapparat hovedsakelig forekommer i fotballbingen, på huskene, på klatrestativet og på toppen av gresshaugen, er kantsonene på grøntarealene populære områder for aktiv lek med og uten lekeutstyr. Videre viste undersøkelsene at passive Områder med aktiv lek med og uten mobilt lekeutstyr Områder med passiv aktivitet Områder med aktiv lek på stasjonære lekeapparat Figur 13 Ulike aktivitetssoner i skolegården ved Hasund skule.

28 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 49 aktiviteter i stor grad forekommer utenfor skolens hovedinngang, rundt fotballbingen og huskene, samt i noe mindre grad oppe på gresshaugen. Denne fremstillingen av skolegården er basert på sammenfall mellom de ulike metodene benyttet under datainnsamlingen. Fra resultatene var det også mulig å peke ut mindre brukte lekeapparat og områder i skolegården. Av de stasjonære lekeapparatene var det sandkassen, klatreveggen og delvis baseballbanen som skilte seg ut negativt. I løpet av datainnsamlingen var det for eksempel ingen barn som ble observert å benytte seg av verken basketballbanen eller klatreveggen. I sandkassen ble det også kun ved en datainnsamlingsrunde observert en liten gruppe barn som lekte i sanden. Årsaken til hvorfor disse apparatene er lite brukt kan forklares gjennom sitater fra barna i løpet av fokusgrupper og intervju. Det var nemlig disse tre aktivitetene som ble pekt ut når barna ble spurt om hva de likte minst ved skolegården. En av informantene forklarte for eksempel at grunnen til at hun ikke pleier å bruke sandkassen skyldtes at: Jeg liker ikke sandkassen, for der kunne vi heller hatt noe gress. For der er det en klatrevegg og da kan man dette ned (jente 10 år). En annen informant hadde en annen forklaring på hvorfor hun ikke likte sandkassen: Vi er ikke i sandkassen da. For den er litt kjedelig (jente 11 år). Denne informanten forklarte videre at det som oftest er de minste som bruker sandkassen. Denne uttalelsen stemmer relativt godt overens med de observasjoner vi har av aktiviteten i sandkassen. Vi skulle liksom hatt noe mykere under (gutt 10 år) svarte en av informantene på spørsmålet om hvorfor han ikke likte klatreveggen. Kanskje det kunne bli bedre ved den klatreveggen der. Bak der så er den litt ødelagt (jenter 11 år) foreslo to andre informanter. At klatreveggen fremstår som falleferdig og til dels utrygg ble også bekreftet av elevene som deltok i fokusgruppene. Enkelte informanter fortalte at de ikke brukte klatreveggen fordi den er for vanskelig, mens andre igjen mente at den var for enkel og for kjedelig. Det ser dermed ut til at årsakene til at få barn ved Hasund skule velger å benytte seg av klatreveggen varierer fra individ til individ. Selv om det ikke var noen barn som spesifikt fremhevet basketballbanen som et område eller aktivitet de ikke likte, tyder mangelen på bruk at området ikke klarer å vekke barnas interesse for fysisk aktivitet. Som nevnt over var det ingen barn som brukte banen til å spille basketball, og de få barna som i det hele tatt oppholdt seg i dette området, stod hovedsakelig og snakket eller lekte litt forsiktig med ball. Heller ikke i intervjuene eller fokusgruppene var basketball en aktivitet som barna valgte å fremheve som godt likt. Resultatene lagt frem tyder på at hele dette området fremstår som en relativt ubrukt del av skolegården. Også gressbakken overfor basketballbanen ser ut til å først og fremst å bli brukt av elevene som en snarvei til fotballbingen og huskene (se figur 11 og 12). Det samme er i stor grad sant også for grusområdet nede ved veien. I løpet av våre observasjoner av skolegården, var det ingen barn som valgt å tilbringe noe særlig med tid i dette området. (gutt 10 år). På den andre siden var det fra barnas tilbakemeldinger helt tydelig at de ønsket at det fantes en mulighet for å stå under tak i skolegården. Informantene fortalte at de tidligere kunne stå under et tak som var tilknyttet hovedbygget, men at dette taket nylig var blitt revet. Også for Hasund skule fortalte elevene at dersom de skulle få tak, så ønsket de at det skulle være såpass med plass at de kunne holde på med ulike aktiviteter der. Noen av informantene foreslo for eksempel at man kunne plassere et bordtennisbord under taket, slik at de kunne spill uansett vær. Sesongvariasjoner Det ser ikke ut til å være store sesongvariasjoner i typene aktiviteter elevene ved Hasund skule foretar seg i friminuttene. Elevene nevner som barna ved de andre skolene i kommunen aking, lage snømenn og snøballkrig som gode vinteraktiviteter. Enkelte av informantene mente likevel at det på vinteren: er det veldig lite å gjøre (gutt 10 år). Kameraten fulgte opp med: Det er helt teit på vinteren Bilde 17 Bakken overfor basketballbanen blir i dag hovedsakelig brukt som snarvei til andre aktiviteter.

29 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 51 HASUND SKULE ETTER SKOLETID Observasjoner viser at det er få barn ved Hasund skule som velger å være igjen i skolegården for å leke etter skoletid. Majoriteten av barna hastet ut av skolegården eller til SFO når skoledagen var slutt. De få elevene som ble igjen og som ikke skulle på SFO, spilte enten fotball i fotballbingen eller satt på gressbakken overfor basketballbanen. For barna som deltok på SFO, viste våre resultater at det ikke var store forskjeller på hvilke typer aktiviteter de holdt på med i skoletiden og under SFO. Hasund skule fremgår av våre resultater som den skolen i Ulstein kommune som ble mest brukt på ettermiddager og i helgen. I løpet av våre undersøkelser ble det observert hele 29 unike brukere av skolegården. Disse brukerne var alt fra 3-45 år, og majoriteten var gutter. Av dem vi fikk muligheten til å intervjue, var alle bortsett fra tre (en far med to tvillingdøtre på tre år) kommet til skolegården for å spille fotball. Informantene forklarte at de ofte kom til skolen for å bruke fotballbingen, og at dette som oftest var den eneste aktiviteten de holdt på med i skolegården. En gruppe på 14 menn som arbeider ved en av bedriftene i nærområdet fortalte at de kom til skolen hver søndag gjennom hele sommeren. De fortalte at selv om de ofte bruker banen, så er den ikke nødvendigvis det beste alternativet i lokalsamfunnet. Det finnes andre baner i nærheten som de heller foretrekker fordi de er større, men når de er opptatt er fotballbingen ved Hasund et godt alternativ. Mens disse mennene holdt på i fotballbingen ble det også observert en jente og en gutt som satt på huskene. Disse to fortalte at de satt og ventet på at fotballbingen skulle bli ledig. Mens gutten hevdet at han utelukkende kom til skolegården for å spille fotball, forklarte jenta at hun noen ganger pleide å treffe venner i skolegården. Ja, vi kommer hit med venner, for det er ingen andre plasser (jente 13 år) forklarte hun. Selv om begge av og til pleide å reise inn til Ulsteinvik sentrum, var de enige om at det var langt dit. Derfor var skolegården i deres øyne en av de møteplassene de hadde i lokalsamfunnet. Mens jenta var mer i tvil om hva som kunne gjøre skolegården bedre, ønsket gutten seg gjerne en større og bedre fotballbane. Jeg er av og til på de andre fotballbanene, for de er bedre. Det er bedre med kunstgress (gutt 12 år) fastslo han. Et gruppe på tre gutter som på et senere tidspunkt ble observert å benytte seg av fotballbingen bekreftet langt på vei det samme som disse informantene. Også disse guttene på 13 år hadde forslag til forbedringer. De mente at fotballbingen gjerne kunne vært større, og det burde være flere muligheter for aktiviteter under tak, slik som ball- og brettspill. At tak kunne være et tiltak som fremmer økt bruk i lokalsamfunnet ble fastslått av andre informanter. You know, when it s raining or bad weather, we don t have a place to go with the kids. So this is a big problem for the kids. If there s raining we stay inside the house, we don t go play here. There s no cover (mann med barn på tre år). Da denne informanten ble spurt om han hadde noen forslag til hvordan skolegården kunne bli gjort bedre både for elevene og lokalsamfunnet, svarte han: It s a normal playground. But they must improve something. More toys or something. The most relevant is more things for kids, also smaller kids. If you go to the other parks in Vik there are much more toys there. Alle informantene som ble intervjuet i skolegården ved Hasund skule var bosatt i nærområdet. Spesielt ungdommene som oppholdt seg i skolegården, forklarte at en av grunnene til at de brukte skolegården var at den var tilgjengelig i sykkel- og gangavstand fra hjemmet. Nærhet virker derfor å være en viktig faktor for majoriteten av brukerne av skolegården utenom skoletid. ANBEFALINGER I løpet av intervjuene og fokusgruppene ble barn spurt om hvilke ønsker de hadde for skolegården sin. Svarene varierte betydelig fra elev til elev. Det noen elever likte godt, var det andre som ikke likte i det hele tatt. Disse resultatene tyder på at det er et behov for å verne om og skape variasjon i tilbudene og aktivitetene i skolegården ved Hasund skule. Til tross for variasjoner i svarene, er det likevel mulig å trekke ut enkelte ønsker og behov som hyppigere ble nevnt av elvene ved skolen, og til en viss grad også blant de som brukte området etter skoletid. Basert på den relativt høye forekomsten av passive aktiviteter i skolegården, anbefaler vi at man spesielt arbeider for å skape flere aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet og lek blant barna. Skape flere klatremuligheter i skolegården Selv om det i skolegården ved Hasund skule finnes flere områder og lekeapparat som fremmer klatring, ser det ut til å eksistere et ønske om flere og mer varierte klatremuligheter. Basert på den manglende bruken og negative oppfattningen av klatreveggen i skolegården, foreslår vi at man enten arbeider for å gjøre den eksisterende klatreveggen mer attraktiv, eller investerer i en helt ny. Uansett hvilken løsning man velger, anbefaler vi at man først og fremst flytter klatreveggen fra der den står i dag. Denne anbefalingen er basert på barnas beskrivelse av konflikten som kan oppstå mellom barna som ønsker å klatre og barna som leker i sandkassen. Slik informantene opplyste, føler de at sandkassens plassering under klatreveggen gjør det ubehagelig å klatre i den. Velger man å renovere den eksisterende klatreveggen, bør man tenke inn oppdateringer av både klatreveggens utseende og funksjon. Morsomme farger og motiver kan visuelt gjøre klatreveggen mer tiltalende, mens stramming av boltene vil gjøre den tryggere. Videre, mens noen av barna mente at klatreveggen er for enkel, var det andre som mente at den er for vanskelig. Ved å oppdatere klatreveggen kan man i større grad legge til rette for begge gruppene barn. Dette kan enkelt gjøres ved å dele klatreveggen inn i ulike vanskelighetsgrader, enten på hver sin side av klatreveggen eller ved å dele veggen inn i ulike soner på samme side. Å renovere den eksiterende klatreveggen er selvfølgelig det minst kostbare alternativet. Bestemmer man seg for å finne midler til en helt ny klatrevegg står man enda friere til å velge materiale, form og vanskelighetsgrad på klatreveggen. Man har dermed muligheten til å vurdere andre og mer kreative klatrevegger, enn den som finnes i skolegården i dag. Uansett hvilket alternativ man velger, bør man tenke inn ferdighetsnivå og mulighetene for å legge et mykere dekke under. Dette er viktig fordi det i dag ser ut til at det er disse to faktorene som utgjør de største barrierene for barns bruk av klatreveggen. Klatring var en av de aktivitetene som oftest ble nevnt i fokusgruppene som aktiviteter barna liker å holde på med. Dette gjaldt både blant de eldre og de yngre elvene. Mens mange barn hadde direkte referanser til ønsket om en oppdatering av klatreveggen, var det også de som ønsket seg et helt nytt klatrestativ i skolegården. Sånn der klatretårn, også kan du klatre i tau helt til toppen (jente 12 år), Sånn der vi har på haugen bare med tau, som er skikkelig høyt så vi kan klatre i (jente 11 år) og...kunne vi faktisk ha sklie og klatrestativ (jenter 9 år) var blant forslagene til barna. Ønsket om et nytt

30 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 53 klatrestativ ble oftest nevnt blant jentene. Spesielt den gruppen med eldre jenter som fortalte at det var lite å holde på med for deres aldersgruppe, ytret et sterkt ønske om flere klatremuligheter. Et billigere alternativ enn å investere i et helt nytt klatrestativ, kan være å skape flere klatremuligheter i skogområdet på toppen av haugen. Dette kan gjøres ved for eksempel å utvikle en taujungel lik den de har ved Ulsteinvik barneskule. Å etterleve dette ønsket ved å investere i et slikt tilbud i skolegården kan forhåpentligvis bidra til å redusere passivitet i skolegården, spesielt blant de barna som føler at det i dag er få tilbud for dem. Vi foreslår at man kan prøve ut muligheten for å skape en taujungel i skogsområdet, ved i første omgang bare knyte noen enkelte tau mellom trærne. Basert på tilbakemeldingen fra barna kan man deretter vurdere hvorvidt man skal utvide taujungelen og gjøre den mer permanent. Forslag til tiltak som kan redusere passivitet rundt stasjonære lekeapparat Analysen av dataene fra Hasund skule indikerte at det var enkelte stasjonære lekeapparat som var så populære at de forårsaket passivitet blant barna som ventet på at de skulle bli ledige. For å redusere denne typen kødannelse rundt de mest populære aktivitetene anbefaler vi at man prøver å løse problemet ved å både skape nye alternativ som fremmer samme type aktivitet, og nye alternativ som fremmer annen type aktivitet. Sistnevnte bør i så stor grad som mulig bli plassert i nærheten av de mest populære lekeapparatene (spesielt fotballbingen og huskene), slik at de tilbyr barna et alternativ mens de venter. Mens fotballbingen var populær blant de som liker å spille fotball, viste resultatene fra datainnsamlingen at banen også var attraktiv blant de barna som likte å holde på med turn og gymnastikk. Dette skyldtes først og fremst banens myke dekke. Ved å skape andre områder med mykt dekke i andre deler av skolegården, mener vi at man kan redusere noe av dagens press på fotballbingen. Et slikt alternativ vil gi de barna som i dag bruker fotballbingen til andre formål enn ballspill et område hvor de kan føle seg trygge og hvor de kan øve på nye triks og tilegne seg nye ferdigheter. Basert på våre funn kan man peke ut to områder i skolegården hvor det i dag ser ut til å være relativt liten aktivitet. Grusområdet ved fotballbingen og basketballbanen er de to områdene som skiller seg mest negativt ut i denne sammenheng. Disse to områdene var også de som av barna selv ble pekt ut som steder der man kunne skape nye muligheter. Å redusere passivitet blant barna som venter på ledige lekeapparat, handler i stor grad om å kunne skape andre alternativ. Med dette i tankene er for eksempel grusområdet stort nok til å kunne bli omdannet til en alternativ ballbane som ikke bare fremmer fotball, men også andre former for ballspill. Igjen foreslår vi at man ved å endre dekke kan gjøre området mer attraktivt, sikkert og inviterende for skolens elever. Ved å flytte huskene lengre frem, mener vi at dette området også kan være stor nok til å romme både en mindre ballbane og et eventuelt turn/egenaktivitetssone. Å skape et nytt alternativ rundt både fotballbingen og huskene kan videre være et viktig tiltak for å redusere passivitet blant barna som venter på at apparatene skal bli ledige. Flere muligheter for å holde på med ballspill, kan også være et tiltak som gjør skolegården mer attraktivt for det øvrige lokalsamfunnet og de som bruker skolegården til denne typen aktivitet etter skoletid. Mens forslagene lagt frem over krever betydelige økonomiske midler, finnes det også enklere og billigere alternativ som kan ha positive effekter. Man kan for eksempel prøve ut effekten av å male ulike spill eller mønstre som fremmer hopping, løping og balansering på asfalten. Slike tiltak kan gi barna alternative aktiviteter de kan holde på med mens de venter på ledige lekeapparat. Selv om det er få asfalterte områder rundt huskene på nedsiden av SFO-bygget, finnes det muligheter for å teste ut slike løsninger både på asfalten ved basketballbanen og i bakken opp mot skolebygget. Påmalte mønstre på asfalten kan også være en måte å koble de ulike områdene i skolegården bedre sammen på. Ved bruk av linjer, piler og sirkler kan man enkelt lage stier som barna kan følge igjennom skolegården. Desirelines viste at det i dag eksisterer lite bevegelse mellom de ulike delene av skolegården, og at majoriteten av barna beveger seg målrettet til det apparatet de ønsker å holde på med i friminuttet. Å skape stier kan derfor bidra til å øke bevegelsen mellom områder og lekeapparat og på den måten fremme økt bruk av større deler av skolegården. Dersom det skulle bli aktuelt å implementere slike tilbud i skolegården, anbefaler vi at man tenker bredere enn bare å lage nok et paradis på asfalten. Barn responderer godt på farger og ulike mønstre, og det finnes mange eksempler på kreative måter man kan omforme asfalterte områder til interessante og morsomme deler av skolegården. Bruk av 3D-malerier på asfalten kan for eksempel fremme barns kreativitet og er et tiltak som kan være med å gjøre skolegården ved Hasund helt unik. Bilde 18 Kreative løsninger som 3D-malerier på asfalt kan være en god løsning for å skape variasjon i skolegården.

31 4. RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HASUND SKULE 55 Skape muligheter for å søke ly under tak Det eksisterer i dag svært få muligheter til å oppholde seg under tak i skolegården ved Hasund skule. Det er derfor ikke overraskende at det både blant elevene og brukerne av skolegården utenom skoletiden, var et sterkt ønske om å skape et slikt tilbud. Vi mener det er viktig at man forsøker å ta hensyn til dette ønsket. I stedet for å bygge tak nær de områdene hvor det i dag hovedsakelig forekommer passive aktiviteter, foreslår vi at man ser på mulighetene for å bygge tak over områder som i utgangspunktet fremmer fysisk aktivitet. Selv om det i dag ikke nødvendigvis er det området som blir mest brukt, mener vi at det kan være en god idé å bygge en form for tak over basketballbanen. Et slikt overbygg bør være mest mulig åpent slik at barna enkelt kan bevege seg ut og inn. Det bør også være romslig med plass slik at området kan omfavne et større antall barn. For ikke å begrense de aktivitetene som basketballbanen tilbyr, anbefaler vi videre at taket er justerbart, slik at det kan trekkes ut ved behov. Elevene ved skolen kom selv med forslag om at basketballbanen kunne bli gjort bedre ved at man for eksempel investerte i et bordtennisbord, eller andre typer mobilt lekeutstyr som kan benyttes på banen. Forslaget om å male ulike mønstre og spill på basketballbanen lagt frem over kan være et annet alternativ. For å sørge for at barna ikke blir passive når de søker ly under tak, anbefaler vi at taket er såpass høyt at barna fremdeles kan holde på med slike typer aktiviteter. I tilknytning til anbefalingen om å skape en form for takløsning over basketballbanen, har vi også utarbeidet et forslag om å endre formen og funksjonen til gressbakken overfor banen. Våre resultat viste at gressbakken i dag hovedsakelig fungerer som en snarvei til og fra fotballbingen og huskene. Vi foreslår å bygge videre på denne typen atferd ved for eksempel å installere en sklie i bakken. En sklie vil kunne skape en morsommere og mer kreativ måte for barna å komme seg til sine favorittaktiviteter på. Samtidig vil et slikt lekeapparat også skape et nytt tilbud i skolegården. På siden av sklien kan det også installeres tau, slik at barna kan klatre og dra seg oppover bakken på vei inn fra friminuttet. Videre viste våre resultat at det var enkelte barn som brukte bakken til å sitte og se utover skolegården. Vi foreslår derfor at man kan legge mer til rette for denne typen atferd ved å bygget et amfi i gressbakken. Et amfi vil ikke bare gi barna flere sittemuligheter i skolegården, men kan også benyttes til uteundervisning og opptredener. Å skape en arena for arrangement av ulike slag kan også være med på å gjøre skolegården mer attraktiv for lokalsamfunnet. Flere av informantene vi intervjuet etter skoletid, beskrev skolegården som en viktig sosial møteplass for lokalsamfunnet. Bortsett fra lekeapparat og sportsfasiliteter inviterer dagens skolegård til få andre aktiviteter. Utviklingen av et amfi kan derfor bidra til å skape en arena for sosiale og kulturelle arrangement i nærmiljøet. Med basketballbanen som en naturlig scene kan skolegården med et amfi enkelt omdannes til en arena for aktiviteter som utekino, teater, kor-/sang-/danseforestillinger osv. Dersom det skulle bli aktuelt å bygge et slikt amfi i skolegården, bør man også tenke inn muligheter for å dekke dette området med en form for justerbart tak. Illustrasjon 3 Eksempel på hvordan et overbygg over basketballbanen kan se ut. Bilde 19 Eksempel på hvordan et amfi ved Hasund skule kan se ut

32 4. RESULTAT OG ANALYSE RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE 57 HADDAL SKULE I SKOLETIDEN Dotmaps viser at over 73% av aktivitetene i skolegården ved Haddal skule innebærer en eller annen form for fysisk aktivitet. Deler vi disse 73% videre inn i a) aktiv lek på stasjonære lekeapparat, b) aktiv lek med mobilt lekeutstyr og c) lek uten utstyr, viser resultatene at aktiv lek på stasjonære lekeapparat er den mest populære aktiviteten i skolegården (se tabell 5). Cirka 30% av aktivitetene som forekommer i skolegården er passive. Mens det ble observert svært få barn som var passive ved de stasjonære lekeapparatene (1,8%), var det litt flere som valgte å være passive med mobilt utstyr (4,2%). Den vanligste passive aktiviteten som forekom i skolegården var passivitet uten noen form for lekeutstyr, og denne typen atferd utgjorde 20,5% av aktivitetene i skolegården. Type aktivitet Aktiv lek med stasjonære lekeapparat Forekomst i skolegården 32,5% Aktiv lek med mobilt utstyr 31,90% Passivitet uten noen form for 20,50% interaksjon med fysiske element Aktiv egenlek 9% Passivitet med mobilt utstyr 4,20% Passivitet på stasjonære lekeapparat 1,80% Tabell 5 Oversikt over forekomsten av ulike typer aktiviteter i skolegården Stasjonære lekeapparat i skolegården Våre undersøkelser viser at grusbanen, dumphusken, sandkassen og lekestativet på nedsiden av skolebygget er de mest populære stasjonære lekeapparatene i skolegården ved Haddal skule. Disse funnene kommer klart til syne, dersom man ser på både desirelines og dotmaps fra kartleggingen av skolegården (se figur 14 og 15). Både dotmaps og desirelines viser at det i hvert friminutt var et stort antall barn i ulike aldre som samlet seg på grusbanen. Observasjoner viste at aktivitetene som barna holdt på med i dette området, varierte mellom ulike typer lagspill med ball. I det ene friminuttet var det fotball det gikk i, det neste var det kanonball eller slåball. Barna som benyttet seg av grusbanen, viste stor evne og vilje til på egenhånd å organisere og styre denne typen lek. Manglet det folk tok enkelte ansvar for å spørre flere om de ville være med. At barna ved Haddal i større grad enn ved de andre skolene virket å leke på tvers av klassetrinn ble også bekreftet i intervjuer. Ja vi pleier å spille fotball med de mindre barna (jente 11 år) fortalte en jente. En annen jente forklarte begrunnet hvorfor grusbanen var hennes favoritt del av skolegården med at: For da er vi sammen alle sammen (jente 10 år). At aktivitetene som grusbanen legger til rette for, er populære ble også bekreftet i fokusgruppene. Blant 5.-7.klassingene var fotball og slåball de to aktivitetene som ble nevnt av flest elever, med henholdsvis 57,1% og 40%. Resultatene fra fokusgruppene viste også at det eksisterer et betydelig gap mellom disse aktivitetene og den tredje mest populære aktiviteten, som var sparkesykkel med 20%. Til tross for at grusbanen var populær blant mange av barna, viste våre observasjoner at barna bare benyttet seg av den ene enden av banen. Unntaket var tre barn i førsteklasse som ved flere datainnsamlingsrunder ble observert sittende å grave i sanden i det motsatte hjørnet av grusbanen. Et av disse barna forklarte hvorfor de likte å oppholdt seg der: Vi liker å fare bort hit å leke med biler og sånn. For her er masse sand som vi kan grave i, også er det kjekke biler og leke med (gutt 7 år). Da barna ble spurt om de foretrakk å leke på grusbanen eller i sandkassen var svaret: Det er egentlig her, for her er det masse røtter som vi kan grave opp med traktoren som vi har henger til som vi kan legge det rett oppi (gutt 7 år). Våre resultat indikerer at grusbanen legger til rette for mange ulike aktiviteter for barna ved Haddal skule. Våre observasjoner tyder imidlertid på at det i dag er store deler av banen som blir lite brukt, og som derfor kunne ha blitt bedre utnyttet. Andre stasjonære lekeapparater som skilte seg positivt ut i skolegården var dumphuskene, klatrestativet og sandkassen. Mens dumphuskene var populære blant barn i alle aldre, var klatrestativet og sandkassen hovedsakelig aktiviteter som de minste holdt på med. Under datainnsamlingene var det spesielt en mindre gruppe yngre barn som ble observert å bruke sandkassen i flere friminutt. De eldre elvene beskrev sandkassen som en av de lekeapparatene i skolegården de brukte minst. Det er aldri noen der. Det er bare noen førsteklassinger som er der av og til (jenter 9 år) fortalte to informanter. At sandkassen oppfattes som et tilbud for de minste, kunne også spores i uttalelsene til en jente i 6. klasse: det hadde kanskje vært litt gøyere hvis det var litt mer for oss som er litt eldre, ikke bare sandkasse Figur 14 - Kartet viser desirelines Haddal skule i skoletiden. Figur 15 - Ka.rtet viser aktiviteter i Haddal skule i skoletiden

33 4. RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE 59 og sånt (jente 12 år). Også klatrestativet ble av de eldre elevene oppfattet som en aktivitet for de minste. Stengene er ødelagte også er det for kort, jeg går opp i taket. Det er mer de mindre barna som bruker det (gutt 11 år) fortalte for eksempel en av informantene. Disse uttalalesene stemmer godt overens med det vi kunne observere under datainnsamlingene. Fordi klatrestativet slik det er utformet i dag ser ut til først og fremst å tiltale de yngre elevene, er det ikke så overraskende at det blant enkelte av de eldre elevene var mulig å spore et ønske om et nytt klatrestativ. Et par jenter i 5. klasse fortalte at det de gjerne kunne tenke seg i skolegården er et større lekestativ som er gøyere å holde på med (jenter 11 år). Den nye dumphusken i skolegården så ut til å være svært godt mottatt av elevene. Ved hver datainnsamlingsrunde var det mulig å observere et stort antall barn som holdt på med denne aktiviteten, og de satt gjerne 4/5 stykker på hver ende. Dumphusken ble også av barna fremhevet som en fin aktivitet, i både intervjuer og fokusgrupper. Resultatene viste også at det positive inntrykket av dumphuskene gjorde seg gjeldende både på tvers av alder og kjønn. Mange av de elevene som nevnte at de likte å holde på med dumphusken, pekte også på huskene som en fin aktivitet i skolegården. Selv om å huske også ble nevnt av mange av deltakerne i fokusgruppene, viste resultatene fra dotmaps at huskene i liten grad ble brukt i løpet av våre observasjoner. Det er vanskelig å trekke noen slutninger om hvorfor dette var tilfellet, men det var enkelte av barna som fortalte at de ønsket seg større husker. En gruppe barn som ble intervjuet i skolegården, forklarte også at de likte å huske, men at grunnen til at de ikke husket skyldtes at hengslene holder på å dette fra hverandre. De henger fast, men vi er redde for at de skal dette ned fordi de er så løse (gutt 11 år). Selv om disse uttalelsene fra elevene kan være med på å forklare hvorfor huskene ble lite brukt under datainnsamlingen, kan vi ikke utelukke at manglen på bruk skyldes tilfeldigheter. Aktiv lek med og uten mobilt utstyr Lek med og uten mobilt lekeutstyr utgjorde henholdsvis 31,9% og 9% av aktivitetene i skolegården. Våre funn viser at området utenfor skolens hovedinngang er et populært sted for aktiv lek med mobilt lekeutstyr (see dotmaps all day). Det flate og asfalterte området ser ut til å legge til rette for både sykling og ballek i mindre grupper. Spesielt blant de eldste elevene ble sparkesykkel/ sykkel rangert høyt blant aktivitetene barna liker å holde på med. I fokusgruppene kom det også frem at det blant noen elever var et ønske om å skape en skate-/sykkelpark i skolegården. Barna mente at en slik park burde være utformet på en slik måte at alle kan holde på med den. Våre observasjoner viste også at det var flere av de minste barna som holdt på med typisk sandkasseutstyr. Denne typen aktivitet forekom hovedsakelig i sandkassen, men det var også noen barn som benyttet seg av dette utstyret på grusbanen eller i skogområdet på nedsiden av skolebygget. Dette skogområdet var også et populært område for de barna som lekte aktivt uten lekeutstyr (se figur 15). Flere av elevene fortalte at dette var deres favorittdel av skolegården. Gjennom barnas egne beskrivelser av lekene de leker i dette området, fremstår dette skogområdet som en arena der barna har stor frihet til å utforske sin egen fantasi og kreativitet. Jeg liker å leke i skogen for vi har en kjempe fin lek. Vi samler opp gresset og legger det inni der. Vi later som vi lager mat. Og på vinteren da har vi samlet så mye mat fra leken og vi kan samle snø der (jente 8 år). Enkelte av barna identifiserte også skogområdet som et sted de kunne gå til dersom de hadde behov for litt ro og hvile, og flere av barna fortalte at de ofte gikk dit for å få være litt alene. Passive aktiviteter Undersøkelsene våre viser at cirka 30% av aktivitetene i skolegården ved Haddal skule innebærer en eller annen form for passivitet. Spesielt passive aktiviteter uten noen form for interaksjon med lekeapparat og lekeutstyr utgjør en betydelig del av aktivitetene i skolegården (20,5%). I motsetning til aktiv lek av ulikt slag, så passivitet i skolegården ut til å være mer spredt utover hele området (se figur 15). Som nevnt i innledningen var det kun et fåtall barn som ble observert å være passive på stasjonære lekeapparat eller passive med mobilt utstyr. Dersom vi trekker fra observasjonene fra før skolen åpner (klokken 07:55) og når skolen slutter (12:50), viser resultatene imidlertid at det ikke er noen barn som er passive med mobilt utstyr i friminuttene. Passivitet på stasjonære lekeapparater forekom også bare i storefriminuttet. Sesongvariasjoner Basert på barnas egne uttalelser og beskrivelser ser det ut til å eksistere en mangel på aktiviteter som barna kan holde på med på vinteren og høsten. En av informantene beskrev aktivitetene i skolegården på vinteren slik: Da gjemmer vi oss under taket og snakker eller et eller annet. På en måte så gjør vi ikke så mye når det er snø, det eneste vi gjør er å lage snømann eller noe sånn. For vi har ikke lov å kaste snø eller kaste på hverandre og vi har liksom ikke lov å holde på med leker i snøen som er litt sånn å skubbe på hverandre (jente 11 år). Bortsett fra å ake, var det få andre referanser barna hadde til andre vinteraktiviteter de kunne holde på med i skolegården. Når det regner forklarte de at de som oftest pleide å søke ly i den lille trehytten, men at det ofte kunne bli trangt der inne og at det ikke var så mye å holde på med der. I denne sammenheng er det verdt å nevne seg at nesten halvparten av alle barna vi snakket med ønsket seg flere muligheter til å stå under tak i skolegården, særlig i løpet av høst- og vinterhalvåret. Gjennom våre generelle observasjoner er vårt inntrykk at det bortsett fra et lite område ved hovedinngangen og lekehytten, er få andre steder som tilbyr beskyttelse mot vær og vind. At barna også beskriver sine aktiviteter på andre tidspunkt av året i mer passive ordelag, er et signal om at det eksisterer et behov for å skape flere helårsaktiviteter.

34 4. RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE 61 HADDAL SKULE ETTER SKOLETID Våre undersøkelser viser at det er lite aktivitet på Haddal skule etter at skolen og SFO er stengt. Da skoledagen var over ble de fleste barna hentet av skolebussen eller foreldre, og bortsett fra de som skulle på SFO var det ingen barn som ble igjen i skolegården. Det at mange av barna ikke bor i umiddelbar nærhet til skolen, kan være en faktor som forklarer hvorfor det kun ble observert fire barn i skolegården på ettermiddagene og i helgen. Ved datainnsamlingene gjennomført under SFO, ble det observert åtte barn og én voksen i skolegården. De fleste av disse barna oppholdt seg i den nordvestlige delen av skolegården, og lekte enten i skogsområdet eller på dumphusken (se figur 16). Det var ingen mennesker som ble observert å benytte seg av skolegården på ettermiddagene for datainnsamling. Søndag 12. juni ble det observert folk i skolegården bare ved en av datainnsamlingsrundene. Disse individene var en gruppe på fire barn som hadde kommet til skolegården for å leke på dumphuskene. Barna fortalte at de var i familie og mens to av barna var på besøk fra Ulsteinvik, bodde de to andre i nærområdet. Barna var mellom 4-11 år, og de eldste jentene fortalte at de ofte pleide å komme til skolegården for å leke med den fire år gamle lillebroren sin. Da de ble spurt om hvilke lekeapparat de foretrakk å leke med når de kommer til skolegården i helgene fortalte de at lillebroren likte å leke på klatrestativet, men at de generelt sett synes det var få aktiviteter å holde på med for barn i hans alder. Videre hevdet jentene at skolegården er det eneste alternativet som eksisterer i nærmiljøet dersom man vil leke; Det er her alle lekene er og sånt, men også i barnehagen. Der liker vi å holde på med balansestokken (jente 11 år). Av forslag til hva som kunne gjort skolegården enda bedre, foreslo jentene en fotballbinge og påpekte at store deler av grusbanen sjelden eller aldri blir brukt i friminuttene. Denne uttalelsen stemmer godt overens med de observasjoner som ble gjort under datainnsamlingene i skoletiden. ANBEFALINGER Våre funn tyder på at Haddal skule er en skole der barna i stor grad leker på tvers av alderstrinn og hvor svært få elever ble observert å være for seg selv. Om det er på dumphusken eller på grusbanen, ser barna ut til å flokke seg sammen og leke i både større og mindre grupper. Skogsområdet i den nordvestlige delen av skolegården fremstår som et område som fremmer kreativ lek, samtidig som området gir de elevene som ønsker å være alene et sted å kunne få ro og hvile. Resultatene viste også at over 70% av aktivitetene som foregår i skolegården omfatter ulike typer aktiv lek med moderat til høy intensitet. På den andre siden tyder våre resultater på at skolen har en utfordring knyttet til det å skape aktiviteter for alle aldersgrupper. Spesielt skolens eldste elever uttrykte noe misnøye i forhold til at enkelte av lekeapparatene er mest tilpasset yngre barn. Å skape ulike takløsninger i skolegården som barna kan søke tilflukt under når det regner ser også ut til å være et av de sterkeste ønskene blant elevene. Grunnet det store fraværet av bruk av skolegården i helger og på ettermiddagen, er det vanskelig å komme med konkrete forslag til tiltak som kan gjøre skolegården mer attraktiv for lokalsamfunnet. Resultatene antyder likevel at skolegården slik den er utformet i dag mangler elementer som oppleves som attraktive av andre enn skolens egne elever. Som for Ulstein skule anbefaler vi derfor at man forsøker å kartlegge hvilke element som trenger å være til stede for å øke bruken av skolegården blant folk i lokalsamfunnet. Fordi Haddal skule er den skolen som ligger lengst vekk fra Ulsteinvik sentrum, kan det være spesielt viktig at man forsøker å lage gode tilbud i nærmiljøet. Slike tilbud bør ikke bare være rettet mot barn og voksne, men også ungdom. Vi mener det er spesielt viktig å skape tilbud for ungdom, da ungdom ofte er en gruppe som blir oversett i planprosesser og som ofte faller mellom tilbud for barn og tilbud for voksne. Ungdom er en gruppe som også har egne behov og ønsker for sitt nærmiljø og ved en eventuell kartlegging mener vi derfor at man bør satse spesielt på å nå ut til denne gruppen. Utnytte området ved grusbanen bedre Hvis vi tenker på Ulsteinvik barneskule, selv om de er flere, og selv om vi er små så kunne vi jo også fått ballbinge. Vi er den eneste skolen i kommunen som ikke har ballbinge (jente 12 år). Denne uttalelsen tilhører en av jentene ved Haddal skule. Sitatet ytrer ikke bare et ønske om en fotballbinge, men er også et signal om at man ikke må overse de mindre skolene bare fordi de er små. Våre resultat viser at det ikke bare var denne jenta som godt kunne tenke seg å legge bedre til rette for fotball. Over 60% av barna vi snakket med nevnte fotball som en av deres favorittaktiviteter, og flere av disse fortalte at de ønsket seg enten kunstgress eller en fotballbinge. Kanskje ballbinge eller noe, for vi har bare grusbane og det er så mange som skader seg der (gutt 11 år) fortalte en av informantene. Andre sa bare: Vi vil ha kunstgress på fotballbanen! (gutt 12 år). Selv om grusbanen tilbyr barna et sted hvor de kan spille fotball, tyder våre observasjoner på at området slik det er utformet i dag er for stort. Barna holder seg for det meste i den ene enden og resten av banen forblir mer eller mindre ubrukt. På bakgrunn av dette anses det som en god løsning å investere i en fotballbinge. Alternativt kan Figur 16 Kartet viser barns aktiviteter under SFO

35 4. RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE 63 man finne andre løsninger for å avgrense grusbanen, for eksempel ved å dekke deler av grusbanen med kunstgress. Våre funn fra andre skoler i kommunen tyder også på at fotballbingene er svært populære blant elevene og i stor grad fremmer fysisk aktivitet med høy intensitet. Basert på våre observasjoner av at grusbanen i dag også blir brukt mye til andre typer lagspill, slik som kanonball og slåball, anbefaler vi at man forsøker å verne om deler av grusbanen. Dette er viktig fordi verken en fotballbinge eller kunstgress er spesielt egnet til denne typen aktiviteter. Fordi lagspill kan ha flere positive effekter på barns utvikling og helse er det viktig at man også i fremtiden sørger for at skolegården fremmer denne typen aktivitet. Det er heller ikke sånn at alle barn som liker lagspill, nødvendigvis liker fotball. At grusbanen i dag skiller seg ut som et område i skolegården hvor barna inngår i lek og sosial interaksjon med elever i ulik alder, fører til at vi anbefaler at man i størst mulig grad forsøker å verne om det mangfoldet som grusbanen fremmer. Legge til rette for flere aktiviteter i vinter- og høsthalvåret Undersøkelsene fra Haddal skule viser at det eksisterer et ønske blant barna om å legge skolegården mer til rette for sesongvariasjoner. Blant forslagene til hva som kunne bli gjort bedre var det et betydelig antall barn som fremhevet flere muligheter til å oppholde seg under tak. Dette ønsket kom spesielt tydelig frem gjennom fokusgruppen med klassingene, der nesten 50% av deltakerne nevnte mer tak som et ønske de hadde. Vi anbefaler at man tar barnas ønsker på alvor og kartlegger mulighetene for å skape flere slike muligheter. Slik skolegården er utformet i dag, er det hovedsakelig trehytten som gir barna beskyttelse mot vær og vind. På bakgrunn av at trehytten blant elevene tidvis oppleves som et overfylt om enn godt likt tilbud, anbefaler vi at man enten utvider eller bygger en tilsvarende hytte et annet sted i skolegården. Et annet og muligens billigere alternativ kan være å investere i et tak som kan justeres etter værforholdene. Videre anbefaler vi at uansett hvilket alternativ man velger, bør man i størst mulig grad forsøke å kombinere tak med muligheten for å holde på med ulike aktiviteter. Dette kan i en trehytte for eksempel innebære inkluderingen av spill eller annet mobilt lekeutstyr. Eller det kan omfatte takløsninger over enkelte av de stasjonære lekeapparatene. Utover ønsket om å kunne oppholde seg under tak var det også mulig å identifisere andre ønsker for vinterbaserte aktiviteter. Blant barnas forslag var flere og morsommere akebrett og et sted der de kan få lov til å kaste snøballer. Ved hovedinngangen til skolen finnes det i dag et område som ser ut til å være ment for kasting/sparking av baller og snøballer. I løpet av våre undersøkelser ble det ikke observert noen barn som benyttet seg av denne veggen. Det var heller ingen barn som nevnte den som en sommer- eller vinterbasert aktivitet de likte. Vi mener at veggen slik den fremstår i dag, er lite inspirerende og inviterende for den type aktivitet den er ment å fremme. Vi anbefaler derfor at man vurderer hvorvidt veggen kan gjøres mer spennende gjennom farger og motiver. Dersom det finnes begrensninger for hva man kan gjøre med skolebyggets vegger, er et alternativ å bygge en midlertidig vegg med hull i som barna kan kaste/sparke snøballer og baller på. Dersom veggen viser seg å være populær blant barna kan man videreutvikle den og gjøre den til et mer permanent tilbud i skolegården. Videreutvikle skolens amfi Barn har behov for at det finnes steder i skolegården hvor de kan få ro og hvile mellom lek og andre aktiviteter. Skogområdet i den nordvestlige hjørnet av skolegården ble i løpet av undersøkelsene identifisert som et område som fremmet slik atferd. Dette området har imidlertid få muligheter for barn til å sette seg ned, spesielt når det er grått og vått ute. Amfiet ved grusbanen er et område som tilbyr barn og unge et sted å sitte, men i løpet av våre undersøkelser var det ingen barn som benyttet seg av dette tilbudet. Vi mener at amfiets nåværende utforming er lite inviterende for barn som ønsker å sette seg ned. Grusen som er brukt som underlag, er verken visuelt tiltrekkende Bilde 20 - Farver og poengsystemer kan oppfordre til mer aktivt bruk av ballveggen (Agraff arkitektur) Illustrasjon 4 - Eksempel på hvordan et amfi ved grusbanen kan se ut.

36 4. RESULTAT OG ANALYSE - HADDAL SKULE eller spesielt behagelig å sitte på. Vi foreslår derfor at man ved å dekke setene med tre kan skape enda et område hvor barn kan få ta seg en pust i bakken. Videre ser vi også på dette området at det har et potensiale for å legge til rette for utendørs undervisning eller kulturelle og sosiale arrangement (se illustrasjon 4). Investere i aktiviteter og lekeapparat også for de eldste barna Skolegården ved Haddal skule ser ut til å ha mange tilbud for de minste barna, men står ovenfor enkelte utfordringer i forhold til å skape aktiviteter for de eldste elevene. Som nevnt tidligere ble spesielt sandkassen og lekestativet av de eldre elevene oppfattet som tilbud for de yngre klassetrinnene. Basert på disse funnene anbefaler vi at uansett hvilke tiltak man igangsetter, bør man nøye tenke gjennom og velge løsninger som er attraktive for elever i alle aldre. Av ønskene som forekom spesifikt blant de eldre elevene, var det mulig å identifisere et håp om et nytt klatrestativ: Et større lekestativ som er gøyere enn det der å holde på med (jenter 11 år). Som forslag til hva et slikt nytt klatrestativ eventuelt kunne inneholde av element, nevnte elevene muligheten til å klatre i tau, muligheten til å huske i større husker, buer som man kan klatre på og en sklie. Å kjøpe og installere 64 et nytt klatrestativ i skolegården innebærer selvfølgelig betydelige økonomiske utgifter. Som et billigere alternativ foreslår vi derfor at man eventuelt kartlegger mulighetene for å anlegge en taujungel i et av skolens grøntområder. Et slikt tilbud kan på en enklere og billigere måte gi barna ved Haddal skule et nytt tilbud som fremmer klatring. Vi anbefaler at man kan prøve ut muligheten for å skape en slik taujungel i mindre skala i første omgang. Å velge en slik løsning som første steg i en utviklingsprosess tillater de ansvarlige for fornyelsen av skolegården å få mer kunnskap om hvordan barna forholder seg til et slikt nytt tilbud. Uansett hvilken løsning man velger, anbefaler vi at man forsøker å skape en universell utforming som passer for både for store og små barn. Dette innebærer blant annet å tenke inn ulike vanskelighetsgrader og utfordringer. Å skape tilbud også for de eldre barna, kan også være en faktor som bidrar til å gjøre skolegården mer attraktiv for resten av lokalsamfunnet, og spesielt ungdommer. Avslutningsvis, våre observasjoner viste at det var mange av barna ved Haddal skule som benyttet seg av syklene som finnes i skolegården, og sparkesykler ble også i fokusgrupper fremhevet som en morsom aktivitet. I intervjuene og fokusgruppene kom det frem at det var enkelte barn som ønsket seg en sykkel-/skatepark i skolegården. I stedet for å bygge ut en hel slik park, kan man relativt enkelt og billig inkludere mindre og mer mobile elementer som fremmer den samme typen aktiviteter som man ellers ville funnet i en større skatepark (se bilde 21). 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE ULSTEIN UNGDOMSSKULE I SKOLETIDEN Kartleggingen av Ulstein ungdomsskule viste at cirka 60% av aktivitetene som foregår i friminuttene, er passive. Dette resultatet er ikke så overraskende sett i lys av annen forskning som viser at barn og unge har en tendens til å bli mer passive jo eldre de blir. Undersøkelsene våre viste også at det ser ut til å være en stor forskjell i aktivitetsnivå mellom gutter og jenter. Av ungdommene som velger å være aktive i friminuttene, er det en relativt jevn fordeling mellom de tre kategoriene for fysisk aktivitet (på stasjonære apparat, med mobilt lekeutstyr og uten utstyr). Fysisk aktivitet på de stasjonære apparatene er likevel uten tvil den mest populære av disse tre kategoriene. Mens denne typen apparater ved barneskolene hovedsakelig fremmer ulike former for lek, er apparatene ved ungdomsskolen utelukkende rettet mot sport og idrett. Stasjonære aktivitetstilbud 65 Den stasjonære aktiviteten som uten tvil var mest populær ved Ulstein ungdomsskule, var fotballbanen. Desirelines viser at det forekommer stor trafikk mellom skolebygget og fotballbanen i alle friminuttene datainnsamling ble gjennomført (se figur 17). Gjennom observasjoner ble det klart at mens det var et overtall gutter som benyttet seg av banen, var det også flere jenter som aktivt tok del i ulike balleker, hovedsakelig fotball. Fotball ble også nevnt av både gutter og jenter som en aktivitet de liker å holde på med i friminuttene, og åtte av ni deltakere i fokusgruppen nevnte fotball som en av sine favorittaktiviteter. Selv om begge kjønn nevnte denne aktiviteten, var det mulig å identifisere ulike preferanser for hvor de likte å holde på med fotball. Mens de fleste guttene som ble intervjuet nevnte fotballbanen som det stedet der de foretrakk å spille fotball, var det flere av jentene som pekte ut det asfalterte området ved volleyballbanen. Bilde 21 - Barn kan selv bidra til utvikling av aktivitetsog sykkelbaner (Leelikesbikes). Figur 17 Kartet viser desirelines for Ulstein ungdomsskule

37 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE 67 Disse uttalelsene stemte godt overens med våre observasjoner av skolegården. Fra intervjuene med jentene kom det frem at alder og ferdighetsnivå blant enkelte informanter ble oppfattet som en barriere for bruk av fotballbanen. Og at disse faktorene var med på å bestemme hvor i skolegården jentene valgte å spille fotball. Vi bruker å spille fotball av og til, men da står vi her oppe (jenter 15 år) fortalte tre jenter. Da de ble spurt hvorfor de brukte dette området, svarte de: Fordi alle de populære folka er på fotballbanen. Det går fint [å spille her oppe]. Det er gøyere fordi det er mindre folk her og du er ikke redd for å gjøre feil (jenter 15 år). Områder med fysiske aktiviteter Områder med passive aktiviteter Andre populære stasjonære aktivitetstilbud som av informanter ble nevnt i intervjuer, var bordtennisbordet, basketballbanen og volleyballbanen. Mens det var elever som benyttet seg av bordtennisbordet i nesten alle friminutt i løpet av kartleggingen, var det ingen som brukte basketballbanen. Volleyballbanen ble brukt i et par friminutt, men til andre aktiviteter enn volleyball. Dette skyldtes mest sannsynlig at nettet var tatt vekk den uken datainnsamlingene ble foretatt. Det var heller ingen av elevene som ble observert å bruke basketballbanen. Det bildet som ble skapt for disse aktivitetene var dermed noe tvetydig. På den ene siden var det enkelte informanter som fremhevet disse aktivitetstilbudene som gode, på den andre viser dotmaps og desirelines at de ble relativt lite brukt. Disse motstridende resultatene gjør det umulig å komme til noen endelig slutning om bruken av disse tre stasjonære aktivitetstilbudene. Gjennom våre undersøkelser ved Ulstein ungdomsskule, var det mulig å identifisere ulike områder av skolegården som blir brukt til fysiske og passive aktiviteter (se figur 18). Kartet på forrige side viser at fysisk aktivitet i skolegården i dag hovedsakelig foregår på fotballbanen og det asfalterte området rundt volleyballbanen, og også en begrenset grad volleyballbanen i seg selv. Utover lek med ball ble det ikke observert noen andre former for fysisk lek med annet mobilt utstyr. Passivitet i skolegården I tillegg til å være et område som legger til rette for fysisk aktivitet, fremstod fotballbanen også som et område som var populært for de som likte å sitte eller stå i grupper og prate. Kartet over skolegårdens aktivitetssoner viser tydelig at mens fysisk aktivitet hovedsakelig foregår rundt målene, blir midten og kantene av banen benyttet til mer passive aktiviteter. Sett i lys av disse observasjonene var det derfor ikke overraskende at flere informanter beskrev fotballbanen som et sted hvor de kunne være med venner: Vi liker å være på fotballbanen for der er det så mange Figur 18 Kartet viser en oversikt over ulike aktivtets- soner Bilde 22 Fotballbanen blir brukt til både fysisk aktivitet og sosialisering. Bilde 23 Ulike arenaer for sosialisering.

38 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE 69 folk (jenter 14 år). To andre gutter fortalte: Ja vi liker å bare gå rundt og snakke og sånn oppe ved banen (gutter 14 år). En annen informant forklarte at hun også brukte banen til andre formål: Jeg pleier noen ganger å være på banen og lese der. Eller bare finne et sted for å lese (jente 14 år). Sitater som dette, samt våre observasjoner av aktivitetene på fotballbanen, indikerer at banen ikke bare er en arena for fysisk aktivitet, men også fungerer som en sosial møteplass i skolegården. Et annet område som ble identifisert som populært for passive aktiviteter, var tribunen nærmest fotballbanen. Dette området var i løpet av våre undersøkelser fullt av ungdommer som satt og snakket eller spilte spill. Flere steder på disse tribunene kunne man se at ungdommene hadde risset inn mønsteret til ulike typer brettspill, blant annet tre-på-rad. Majoriteten av ungdommene som befant seg i dette området, var jenter. Vi sitter for det meste her og snakker med hverandre (jenter 16 år) svarte tre jenter da de ble spurt om hva de pleier å gjøre i friminuttene. Videre bekreftet jentene at det ofte er mange elever som bruker trappene til å spille bondesjakk som de kan låne fra skolen. I løpet av undersøkelsene våre var det mellom ungdommer som benyttet seg av tribunen hvert friminutt. Det gode været under datainnsamlingen kan ha skapt et noe feilaktig bilde av antallet ungdommer som bruker disse tribunene jevnt utover hele året. Som en av lærerne forklarte Dette er ikke normalen da, men vi har hatt det veldig bra værmessig i det siste og du kan se hvordan de trekker ut (mannlig lærer). Denne læreren uttrykte også sin bekymring knyttet til antallet ungdommer som er passive i friminuttene. Han mente at til tross for at skolen har mange ulike aktivitetstilbud, var det behov for tiltak som får elevene til å bli mer aktive. Sesongvariasjoner For å avdekke mulige sesongvariasjoner i bruken av skolegården var det viktig å spørre ungdommene om hvilke aktiviteter de både liker og pleier å holde på med når det regner eller snør ute. Flere av informantene fremhevet at de synes det var bra at de kunne holde på med snøballkrig på fotballbanen når det er snø ute. De ønsket seg likevel et enda større område hvor de kunne holde på med denne aktiviteten. Bortsett fra disse bemerkningene, var det svært få som beskrev andre typer fysisk aktivitet de holdt på med i skolegården om vinteren og høsten. Jeg bruker å sitte inne i en krok med mine venner (gutt 13 år), På vinteren og når det regner får vi lov å være inne, da pleier vi å sitte i sofaen (gutter 15 år) og Nei, da er vi inne eller står under taket, det er det eneste (jenter 14 år) var typiske svar ungdommene gav. Informantene forklarte at det i dag finnes få aktiviteter de har lyst til å holde på med utendørs når det er vått og kaldt, og at de derfor heller velger å være inne. Denne oppfattningen av skolegården ble også delt av en av lærerne: Vi skulle gjerne hatt mer aktiviteter, men det er veldig væravhengig. Her er det rimelig tøft på vinteren. Som du ser er det ikke mange aktiviteter her som du kan gjøre på vinteren (mannlig lærer). Han understreket at: Det er jo sjeldent mye snø, så det går jo å gjøre det meste på vinteren også. Men apparatene må jo tåle belastningen. Noen av ungdommene fortalte også at det kunne være kamp om plassen inne: Vi er mer inne, og vi har en sofa som alle deler! Og det er maks plass til 4 i den sofaen (gutter 15 år). Blant enkelte informanter, og hovedsakelig blant jentene, ble det ytret et ønske om å skape flere hyggelige og mer behagelige steder å sitte i skolegården som også kunne benyttes om vinteren. Figur 19 Kartet viser desirelines etter skoletid.

39 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE 71 ULSTEIN UNGDOMSSKULE ETTER SKOLETID Etter skoletid ble det observert 11 personer som på ulike måter benyttet seg av skolegården ved Ulstein ungdomsskule. Av disse 11 var ni gutter og kun to jenter. Brukernes alder strakk seg fra år, og de aller fleste holdt på med en eller annen form for idrett. I tillegg til disse brukerne, var det mange som benyttet seg av sykkel- og gangstien som går igjennom skolegården. Ingen av de forbipasserende ble observert å stoppe opp og tilbringe tid i skolegården (se figur 19). Fotballbanen tiltrekker folk fra nærmiljøet Av de 11 personene som ble observert å benytte seg av skolegården etter skoletid, holdt syv på med fotball på kunstgresset. De fleste var kommet til fotballbanen med en eller flere venner med det formål å spille fotball. Vi kommer hit kanskje to dager i uken (gutter 17 år) fortalte tre kompiser. Grunnen til at de hadde valgt skolegården, var at den ligger nær hjemmet, og fordi de der kan holde på med både fotball, basketball og volleyball. For dem er fotballbanen et fint alternativ til de aktivitetene de for eksempel kan holde på med i Saunesparken. De tre guttene fortalte at de aldri kommer til skolegården på vinteren, men at de kanskje ville gjort det Hvis det var tak kanskje. Helst på banen, som en hall på en måte (gutt 17 år). Tre andre gutter som også oppholdt seg på fotballbanen, fortalte i motsetning at de egentlig sjelden kom til skolegården: Ikke så veldig ofte for vi bruker gjøre andre ting. Se på TV, se på Netflix og være i Vik (gutter 13 år). Også disse informantene fremhevet Saunesparken som et sted de ofte pleide å oppsøke og som et alternativ til de aktivitetene de kunne finne i skolegården. En av de 11 informantene var kommet til fotballbanen på egenhånd. Han var akkurat flyttet til Norge og hadde ikke så mange venner enda. For han var fotballbanen et tilbud som gav han muligheten til å komme seg ut av huset for å ha det litt gøy. På fotballbanen kunne han komme i snakk med andre fortalte han, og han syntes at fotballbanen var en god sosial møteplass i nærmiljøet. De resterende brukerne av skolegården oppholdt seg i den øvre delen. To menn på 26 og 30 år ble observert å spille basketball, mens to jenter på 12 år satt på bordtennisbordet. For begge disse gruppene informanter gikk det frem fra intervjuer at deres opphold i skolegården var mer eller mindre tilfeldig denne dagen. Jentene fortalte at de var kommet dit fordi de ventet på en venninne som de skulle gå sammen med til byen. Mens mennene hevdet at det var helt tilfeldig at de hadde endt opp i skolegården. Selv om de sjelden oppholder seg der selv, fortalte de to mennene videre at de synes at skolegården har fine fasiliteter og at det er fint at det finnes sånne tilbud i nærmiljøet. Jentene fortalte at de noen ganger pleier å komme til skolegården fordi det finnes mange fine sitteplasser som de kan bruke. De kan for eksempel sitte på tribunene og snakke med venner eller bare henge. Noen ganger spilte de også fotball, men foretrakk fotballbingene på Ulsteinvik barneskule over kunstgressbanen på Ulstein ungdomsskule. Da disse informantene ble spurt om de kunne komme på noe som ville ført til at de ville bruke skolegården mer, hadde verken mennene eller jentene noen konkrete forslag. Jeg synes egentlig det er greit jeg (jente 12 år) konkluderte den ene jenta. ANBEFALINGER Det er masse vi kan gjøre for å aktivisere ungdommene her (mannlig lærer) utalte en av lærerne ved Ulstein ungdomsskule. Som den skolen med det høyeste nivået av passivitet i skolegården, har Ulstein ungdomsskule åpenbart et forbedringspotensial når det kommer til å legge til rette for fysisk aktivitet i friminuttene. Passivitet virker forekomme i all hovedsak blant skolens jenter, og det er derfor viktig å forsøke å legge til rette for og skape arenaer som fremmer fysisk aktivitet for denne gruppen. Skolen ser også ut til å stå ovenfor enkelte utfordringer i forhold til interaksjon mellom ulike klassetrinn og grupperinger. Nedenfor legges det frem ulik anbefalinger/ forslag til tiltak som kan være med på å gjøre skolegården ved Ulstein ungdomsskule mer attraktiv for både elever og lokalsamfunnet. Skape flere arenaer for fysisk aktivitet blant skolens jenter Som nevnt over er passivitet i skolegården mest utbredt blant jenter. Mens passivitet kan være et bevisst valg blant skolens jenter, tyder våre resultater på at jenter noen ganger blir gjort passive mot sin vilje. Tidligere forskning har vist at gutter har en tendens til å dominere skolegården, og at deres krav om sportslige ferdigheter fører til passivitet blant enkelte jenter (Pawlowski et al, 2015). Resultatene fra kartleggingen viser at det var flere jenter som valgte å holde på med fotball utenfor fotballbanen. Dette valget ble begrunnet med at de i andre deler av skolegården var mindre redde for å gjøre feil, og at det var mindre folk der. Mens det er vanskelig å si noe sikkert, er det mulig at også enkelte av jentene som stod og så på at guttene spilte fotball på kunstgresset, godt kunne tenke seg å være med på aktiviteten. At gutter og jenter ser ut til å ha Illustrasjon 5 - Eksempel på hvordan man kan skape nye sittemuligheter i skolegården.

40 4. RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE RESULTAT OG ANALYSE - ULSTEIN UNGDOMSSKULE 73 ulik preferanse for hvordan og hvor de ønsker å holde på med fotball, kan påvirke hvilke ønsker eller behov de har for utformingen av det fysiske miljøet som legger til rette for denne typen aktivitet. Vi anbefaler derfor at man undersøker mulighetene for å skape et område der jentene kan ta styringen, føle eierskap og trygghet i forhold til å holde på med balleker. Jentene ved skolen bør inkluderes og inviteres til å komme med konkrete forslag til hvordan et slik område kan bli utformet fysisk. Ved å inkludere både de jentene som oppgir at de liker fotball, men også de som ikke viser noen spesiell interesse for ballsport, kan man avdekke ønsker og behov man kanskje ikke visste at eksisterte. Videre kan jentenes innspill bidra til å skape flere skreddersydde tilbud som kan fremme økt fysisk aktivitet for denne gruppen. Jeg ønsker meg noen husker, det var så kjekt å sitte på huskene på barneskolen, men da måtte vi hatt flere for de er alle veldig glad i (jente 14 år) fortalte en av informantene. Når barn kommer i ungdomsskolealder, har man en tendens til å tenke at de ønsker seg helt andre aktiviteter enn det de gjorde på barneskolen. Det relativt store antallet jenter ved Ulstein ungdomsskule som ønsket seg både husker og klatrestativ tyder imidlertid på at aktiviteter som fremmer lek også kan være attraktivt blant ungdommer. Flere av jentene som ble intervjuet fortalte at de ønsket seg store husker som man kunne sitte mange på. Husker! En sånn stor en, men også sånne vanlige husker (jente 14 år). For ungdommene ved skolen generelt, virket det svært viktig at man hadde muligheter til å gjøre noe med vennene sine. Store husker vil kunne tilby jentene et sted hvor de kan sitte og snakke, samtidig som det skjer mer enn bare å sitte på en benk eller bord. Basert på disse ønskene anbefaler vi at man vurderer muligheten for å installere fugleredehusker eller andre sittemuligheter som innebærer tilsvarende bevegelser (se illustrasjon 5). Fordi våre resultat indikerer at ungdommene liker å oppholde seg i nærheten av der ting skjer, foreslår vi at slike husker eller sittemuligheter blir installert i områder hvor ungdommene kan ha oversikt over hva som skjer ellers i skolegården. Dersom installasjon av nye element blir for kostbart foreslår vi at man i hvert fall flytter benkene som i dag står mer eller mindre ubrukt på nedsiden av skolebygget, nærmere fotballbanen. Dette kan føre til at de mange elevene som i dag bruker fotballbanen hovedsakelig som en arena for sosialisering og i mindre grad til fysisk aktivitet, nå har muligheten til og sitte å se på aktivitetene som foregår på banen. Samtidig kan et slikt tiltak fremme økt fysisk aktivitet ved at man frigjør mer plass for dem som faktisk ønsker å spille fotball på banen. Skape flere arenaer for sosialisering En av utfordringene Ulstein ungdomsskule ser ut til å stå ovenfor i dag, er mangelen på interaksjon mellom ulike grupperinger i skolegården. Gjennom intervjuer med elevene ble det tydelig at elevene oppfattet ulike deler av skolegården som å tilhøre spesifikke klassetrinn. Videre ble det tydelig at denne konstruerte oppdelingen skapte barrierer for sosialisering mellom klassetrinnene, og at de tidvis innskrenket mulighetene elevene hadde til å holde på med ulike aktiviteter. Vi bruker ikke det området for der er 9. klasse fordi de er der, så bruker ikke vi å gå opp dit (gutt 13 år) fortalte en informant. En annen informant fra 9. klasse bekreftet også dette og fortalte at hvis 10. klassingene kom først til basketballbanen, måtte de ofte finne på noe annet å gjøre. Sitatet lagt frem tidligere om at fotballbanen er et område for de populære elevene, ser ut til å skape samme problem. At enkelte av elevene føler at de må vike for andre elever, kan på lengre sikt føre til at disse elevene opplever at de har færre aktivitetstilbud å holde på med i skolegården. Dette kan igjen føre til at nivået av passivitet i skolegården øker. Basert på disse resultatene anbefaler vi derfor at man på ulike måter arbeider for å legge til rette for økt sosialisering mellom alderstrinn og grupperinger. Vi mener at man er nødt til å fremme slik sosialisering både gjennom den fysiske utformingen av skolegården, samt via arrangement og samarbeidsprosjeker på tvers av klassetrinnene. Eksempler på arrangement som kan fremme økt sosialisering mellom klassetrinnene er faglige samarbeidsprosjekter eller sportsturneringer der lagene er satt sammen av elever fra ulike trinn heller enn fra samme trinn. Å nedsette ulike prosjektgrupper bestående av ulike typer elever som kan komme med innspill og forslag til hvordan man kan forbedre skolegården kan være et annet forslag. Vi anbefaler at elevene selv bestemmer hvilke type aktiviteter og arrangement de mener vil være de beste for å bygge vennskap, tillit og toleranse mellom skolens elever. Med tanke på den fysiske utformingen av skolegården anbefaler vi at man forsøker å utforme mer intime møteplasser i skolegården. Slik skolegården er utformet i dag, kan ulike grupper enkelt holde seg til sin egen gruppe uten å interagere med andre. Vi foreslår at man forsøker å kombinere en eventuell utformingen av mer intime arenaer for sosialisering med ønsket om mer tak i skolegården. Ungdommenes beskrivelse av sine egne aktiviteter når det regner og snør, bar vitne om at mange valgte å være innendørs. Ved å skape flere uteområder under tak kan man gjøre skolegården mer tilgjengelig for Illustrasjon 6 Forslag til hvordan man kan skape et overbygg i skolegården.

41 74 75 utendørsbruk gjennom hele året. Utviklingen av nye områder kan også gjøre det mulig å tenke inn muligheter for sosialisering helt fra starten av. Dempet belysning og varme farger har også vist seg å skape inntrykk av et sted som mer inviterende og trygt, og kan være viktige tiltak for å fremme sosialisering i skolegården. Av ungdommene ble det også nevnt ønsker om å ha flere mykere sittemuligheter i skolegården, og enkelte av informantene refererte til benkene som finnes i havneområdet i Ulsteinvik sentrum. Å ta i betraktning fysiske faktorer som fremmer inkluderende atferd og trivsel er viktig dersom man skal kunne klare å skape områder som oppmuntrer til sosialisering mellom elever. Dersom det skulle vise seg at det er utfordrende å skape helt nye områder under tak, anbefaler vi at man vurderer hvilke muligheter som eksisterer for å skape dekke over eksisterende områder i skolegården. Illustrasjonen på side 73 viser et eksempel på hvordan tribunene ved fotballbanen kan bli gjort om til et tørt område, med et tak som kan trekkes ut ved behov (se illustrasjon 6). Som for barneskolene anbefaler vi at man så godt det går, forsøker å kombinere dekke i form av tak med muligheten til å holde på med ulike aktiviteter. Overbygget over tribunene kan for eksempel kombineres med en videreutvikling av mulighetene til å bruke tribunene til å holde på med ulike kortog brettspill. I stedet for at elevene bruker steiner for å skape spillebrett i betongen, kan man enten installere ordentlige spillbrett eller sørge for at elevene har tilgang til kritt. Om ønskelig kan også bordtennisbord og lignende aktiviteter bli flyttet inn under tak i løpet av vinter- og høsthalvåret. Tiltak som kan gjøre skolegården mer attraktiv for lokalsamfunnet Mens sport- og idrettsfasilitetene i skolegården ved Ulstein ungdomsskule ser ut til å tiltrekke gutter fra nærområdet etter skoletid, er det vanskelig å si noe om hvilke tiltak som i større grad kan tiltrekke flere jenter. Våre resultat viste også at det hovedsakelig er unge mennesker som i dag bruker skolegården. Det er derfor viktig at man forsøker å forstå hvilke behov eventuelt andre demografiske grupper har dersom man ønsker å gjøre skolegården om til et nærmiljøanlegg som tilbyr noe til hele lokalsamfunnet. Det relativt store antallet mennesker som passerer igjennom skolegården, enten på tur med hunden eller på vei til sentrum, tyder på at skolegården er lett tilgjengelig for mange. Det som gjenstår, er derfor å finne ut av hva som kreves for at de som i dag bruker skolegården som en gjennomfarståre skal ønske å stoppe opp og bli værende. Vi anbefaler at man i tillegg til å kartlegge ønskene til lokalbefolkningen også kartlegger hvilke tilbud som allerede eksisterer i nærmiljøet. Flere av informantene nevnte for eksempel Saunesparken som et sted de likte å oppholde seg. For å unngå konkurranse mellom skolegården og andre nærliggende tilbud, bør tilbudene i skolegården være så unike som mulig. 5. GENERELLE ANBEFALINGER Til tross for at hver enkelt skolegård utgjør en unik kontekst med sine særegne dynamikker, er det likevel viktig å legge frem et sett anbefalinger som det kan være nyttig å ha i bakhodet, uansett hvilken skole eller nærmiljø man tilhører. 1. Gå i gang med små og gjennomførbare prosjekter mens man venter på større endringer For å skape best mulig rammer for en attraktiv skolegård er det vesentlig å tilrettelegge for en kontinuerlig utvikling av skoleanlegget. Dette innebærer at utvikling, prosjektering og fysiske endringer av skolegårdene gjerne må forekomme stegvis. Barn går fort lei av leker og lekestativ og man bør derfor satse på apparater som kan anvendes på mange ulike måter og som kan tilpasses og justeres over tid. Barn synes ofte at selv små endringer kan være spennende. Ved å regelmessig implementere både store og små endringer, vil det derfor være større mulighet for å opprettholde en attraktiv og aktiv skolegård. En skoleelev fra Hasund skole poengterer godt utfordringen ved anskaffe mange nye lekeelementer på en og samme tid: Men hvis det kommer så mange gøye, nye ting så blir det så mye kø at da får nesten ingen gjøre noe uansett. Da det kom nye ting forrige gang var det nesten helt fullt, men nå er det så vidt noen bruker lekeapparatet (jente 11 år, Hasund). Følgelig oppfordres både skolene selv, ansatte, foreldre og nærmiljøutvalg til å igangsette mindre og gjennomførbare prosjekter underveis, fremfor å vente til større og mer permanente forslag til utformingen av skolegården er på plass. Det kan det ligge mange potensialer i slitte eller lite brukte apparater og områder. Eksempelvis er taujungelen ved Ulsteinvik skule et godt eksempel på dette. Til tross for at barna virker til å ha gått lei av tilbudet, kan mindre justeringer slik som å anvende tauene på nye måter være nok til å skape ny attraksjonsverdi blant barna. Vi understreker at undersøkelsene denne rapporten er bygget på gir et bilde av hva som foregår på et gitt sted på et gitt tidspunkt. Venter man for lenge med å gjennomføre endringer kan det godt hende at elevene har endret preferanser, eller at elevene som ble undersøkt har forflyttet seg videre til nye skoler. Når dette er sagt er de fleste av våre konklusjoner og anbefalinger av en slik natur at de er sannsynlig å gjøre seg gjeldende flere år frem i tid. 2. Invester i justerbart utstyr I forlengelse av første punkt anbefales investeringer i justerbart utstyr. Små justeringer slik som anskaffelse av nye baller, lekeutstyr eller nye klatreutfordringer kan bidra positivt til å understøtte barns selvaktivering. Mobilt utstyr skaper gode premisser for at barn kan være kreative og oppfinnsomme og dessuten finne nye måter å anvende skolegården på. Eksempelvis kan baller i nye og forskjellige størrelser og farger oppfordre til nye leker. Man bør også undersøke mulighetene for innkjøp av apparater som kan endres gradvis over tid.

42 5. GENERELLE ANBEFALINGER GENERELLE ANBEFALINGER Skap gode rammer for utendørs læring Vi anbefaler at man i større grad forsøker å sammenkoble skolegårdens utforming med skolens mer generelle læringsmål. En måte å gjøre dette på er å inkludere faktakunnskap, matematikk og språk som naturlige element i skolegården (se bilde 24). Barn lærer mye gjennom sine omgivelser, men også gjennom lek. Å i større grad gjøre skolegården om til et utendørs klasserom kan derfor fremme evnen og viljen barn har til å lære. Videre kan det legges mer til rette for også å ha mer undervisning utendørs. Mens kritikere hevder at utendørstimer er distraherende og bortkastet tid, finnes det forskning som viser at slike aktiviteter kan virke positivt på barnas fysiske og mentale utvikling. Utviklingen av områder i skolegårdene som legger til rette for uteundervisning kan dermed skape gode rammer for læring utendørs. Utviklingen av amfi og eller andre typer sitteanlegg kan derfor skape gode arenaer for både læring og andre sosiale aktiviteter slik som kulturelle arrangement, både er attraktive for skolen og for lokalsamfunnet. 4. Skap trygge rammer Vi er ikke sikkerhetseksperter. Til tross for at anbefalingene lagt frem i denne rapporten på ulike måter berører sikkerhetshensyn, bør det understrekes at skolene, kommunen og nærmiljøutvalgene må overveie hvilke sikkerhetstiltak som kreves for å implementere anbefalingene. Med utgangspunkt i dette anbefales et sikkerhetsperspektiv i relasjon til alle former for fysisk utforming av skoleanlegget. Her med tanke på bløte og smidige sikkerhetsmaterialer i sammenheng med større mer utfordrende lekeapparater. Dessuten er pleie og vedlikehold av leker og lekestativ et viktig element for å skape trygge rammer for barna. Når nytt utstyr kjøpes inn er det videre en god idé å sørge for at materialene er motstandsdyktige og tåler alle former for værforhold og fysisk slitasje gjennom aktivt bruk. Skal det installeres nytt utstyr bør man også se til erfaringer fra andre skoler eller lekeplasser med tilsvarende utstyr. Det bør også være opp til skolen hva som skal tillates i skoletiden, slik at skolens ledelse og lærere er komfortable med det ansvaret de har ovenfor barn og foreldre. Det er likevel viktig å huske at store og utfordrende og kreative lekeanlegg og elementer er viktig for at barn utfordres både fysisk og psykisk. Altså blir det gjeldende å tilrettelegge trygge rammer istedenfor å avskjære muligheten for å utvikle slike anlegg. Eksempelvis er trampoliner et gjennomgående ønske blant mange av elevene på alle skolene kartlagt i denne undersøkelsen. Alminnelige hagetrampoliner er ofte forbundet med fare og risiko, men som et alternativ er det utviklet flere variasjoner av trampoliner som er bedre tilpasset hyppig bruk og trygg lek for barn (se bilde 24). 5. Involver barna og lokalsamfunnet i planprosessen! Denne rapporten har lagt frem resultater fra undersøkelsene gjennomført i Ulstein kommune 8-13 juni Selv om undersøkelsene har gitt oss økt innsikt i hvilke aktiviteter, hvilke områder og hvilke ønsker barn har for sin egen skolegård, blir det fremover avgjørende å involvere barna også i de videre planprosesser. Ved å inndra barna ved de utvalgte skolene og innbyggerne i nærmiljøet, kan man i større grad forstå hvilke elementer det kan være verdt å satse på. Det ligger store fordeler i å la brukerne ta del i alle ledd av en utviklingsprosess. Det øker blant annet sannsynligheten for at både elever og nærmiljøet får større eierskap over og bedre utnytter sin egen skolegård. Forskning har vist at barn som er fornøyd med egen skolegård er mer sannsynlige å delta i både fysiske og sosiale aktiviteter. Ytterligere involvering av barn i planprosesser kan foregå gjennom tegning, modellbygning og diskusjoner. Som poengtert tidligere i rapporten er barn kreative og kan se alternative løsninger som voksne ikke nødvendigvis kan (Andersen 2008). Av den grunn er det viktig å la barn være en del av prosesser omkring utforming, farger og størrelser. Dette gjør seg gjeldende både for større prosjekter som omhandler utformingen av nye tilbud, men også for mindre tiltak som innkjøp av utstyr. Ved å la barna ta aktivt del i planprosesser fra start til slutt, vil skolegårdene få et mer individuelt særpreg noe som er en viktig faktor for å få lokalsamfunnet og barna til å føle stolthet, trivsel og lokalt eierskap til skoleanlegget. Å skape egne uttrykk er også viktig i forhold til det å kunne skreddersy nye løsninger til spesifikke skolegårder. Vi må være forsiktige med identisk å kopiere det noen har gjort ett annet sted. Et ubrukt og lite attraktivt element på en skole kan for eksempel være svært populært på en annen. Et eksempel på dette kan være bordtennisbordet ved Ulsteinvik ungdomsskule som alltid var i bruk, hvor tilsvarende bord stod nærmest ubrukt på Haddal skule. Det videre arbeid med å utvikle skolegårdene i Ulstein kommune og deres kobling til nærmiljøet oppfordres altså til å fokusere på brukermedvirkning i alle ledd. Jo tidligere barna blir inndratt i prosessen, jo større sannsynlighet er det for at deres idéer, forslag og perspektiver blir gjeldende i resultatene. Denne måten å utvikle byggeprosjekter på anses som altavgjørende for et vellykket prosjekt som brukerne blir fornøyde med. Bilde 24 - Tove Ditlevsens skole i København viser hvordan man kan inkludere både tallsystem og geografi i skolegårdens fysiske utforming. Skolene i Ulstein kommune oppfordres til å tilpasse utstyr så lek kan foregå under trygge og sikre rammer.

43 78 6. KONKLUSJON KONKLUSJON Bakgrunnen for å gjennomføre undersøkelsene denne rapporten er bygget på var todelt. Først og fremst var målet at undersøkelsene gjennom medvirkning fra skoleelever og lokalsamfunnet skulle gi kommunen og andre interessenter økt kunnskap om hvordan skolegårdene i Ulstein kommune blir brukt både i og etter skoletid. Gjennom bruk av sosio-romlige metoder ble brukerne av skolegården gitt en stemme ved at vi fikk lov å observere deres atferd og høre deres meninger. Basert på informasjonen brukerne fremskaffet, ble et sett anbefalinger lagt frem for det videre planarbeidet for skolegårdene. Videre var rapporten ikke bare tenk å gi nærmiljøutvalg og kommunen et idé- og kunnskapsgrunnlag å bygge videre på, men også å vise hvilken type informasjon man kan få tilgang på ved å bruke sosio-romlige metoder. Resultatene fra kartleggingen av skolegårdene viste at de generelt sett har et relativt høyt aktivitetsnivå. Det er likevel rom for forbedringer ved alle skolene. Videre viste resultatene også at fysisk aktivitet var størst rundt de stasjonære lekeapparatene. Basert på funnene fra datainnsamlingen ble det utarbeidet et sett anbefalinger for hver enkelt skole. Noen av skolene så ut til å stå ovenfor lignende utfordringer, vi oppfordrer derfor at man også ser til andre skoler enn sin egen for å få inspirasjon til det videre planarbeidet. De ulike nærmiljøutvalgene bør også opprette kontakt med hverandre, slik at de kan utveksle tanker, ideer og erfaringer med hverandre. Anbefalingene som er presentert i denne rapporten bør bli ansett som forslag til hvilke tiltak man kan gjennomføre ved sin lokale skole. Vi foreslår at denne rapporten og de anbefalinger den inneholder brukes til å skape diskusjon og idémyldring blant brukerne av skolegårdene, både elever og lokalsamfunnet. Fra vårt synspunkt er den aller beste måten å anvende denne rapporten på å bruke den som første ledd i en innbyggermedvirkningsprosess. Fordi det generelt ser ut til at få skolegårder klarer å tiltrekke seg et betydelig antall brukere etter skoletid og i helger, er det vanskelig å komme med klare anbefalinger om hvordan man kan øke bruken blant lokalsamfunnet. Den begrensede bruken kan i seg selv vitne om at skolegårdene slik de er utformet i dag, oppfattes som lite interessante for andre enn skoleelevene selv. Dersom man ønsker at skolegårdene i større grad skal fungere som nærmiljøanlegg bør man derfor kartlegge hvilke ønsker og behov lokalsamfunnet har, og hvordan man kan legge til rette for disse. KILDER Andersen, Lise N. (2008) Den gode legeplads ud fra børns perspektiv. URL: aalborg.dk/media/390575/den-godelegepladsredigeretfeb pdf Bohn-Goldbaum, E.E., Phongsavan, P., Merom, D., Rogers, K., Kamalesh, V. and Bauman, A.E. Does Playground Improvement Increase Physical Activty Among Children? A Quasi-Experimental Study of a Natural Experiment. URL: journals/jeph/2013/109841/ Boyatzis, C., & Varghese, R. (1994). Children s Emotional Associations with Colors. The Journal of Genetic Psychology, 155(1), Collectif ect. (2011) DIY Urban Furniture, URL: Dansk Center for Undervisningsmiljø Udemiljø til leg og undervisning. URL: default/files/filer/dokumenter/undervisningsmiljoe/ publikationer/udemiljoeet_til_leg_og_laering_ dcum_2004_ii.pdf Healthy Schools Campaign (2016) Realizing the Potential of Our Schoolyards, URL: Imagination Playground (2016). Product page. URL: Pawlowski, Charlotte Skau, Ergler, Christina, Tjørnhøj- Thomsen, Tine, Schipperijn, Jasper, & Troelsen, Jens. (2015). Like a Soccer Camp for Boys : A Qualitative Exploration of Gendered Activity Patterns in Children s Self-Organized Play during School Recess. European Physical Education Review, 21(3), Regjeringen (2015) Hvofor innbyggermedvirking er viktig, URL: kommuner-og-regioner/kommunereform/verktoy/ lokaldemokrati/kommunen-og-innbyggerne/ hvorfor-innbyggermedvirkning-er-viktig/id /

44 80