Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Henrik øvrebo Juridisk enhet V.å'r dato Deres dato , Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ret,.201k` 28036,1rr Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 STØREN Vedtak i klagesak etter plan- og bygningsloven - fradeling av tomt til kyllingfjøs - Midtre Gauldal - 153/3 Fylkesmannen har behandlet klage over vedtak av Midtre-Gauldal kommune om avslag på søknad om fradeling av en tomt til Kyllingfjøs, ved Lyset, Hauka. Fylkesmannen har kommet til at vedtaket omgjøres, og søknaden godkjennes hva gjelder plan- og bygningslova. Det vises til oversendelsesbrev av Sakens bak runn Kommunen har mottatt og behandlet en søknad om fradeling av en tomt på ca. 2 dekar på gnr/bnr 153/3, ved Lyset gård, Hauka. Det står et kalkunfjøs på tomten. I vedtak av avslo kommunen fradelingen. Det ble i vedtaket gitt avslag både etter plan- og bygningslova og etter jordlova, som begge har vilkår som må være oppfylt for å kunne godkjenne fradelingen. Hovedbegrunnelsen for avslaget er at jordlova 12 etter kommunens vurdering ikke gir hjemmel til fradelingen. Avslaget etter plan- og bygningslova er begrunnet i at dette må følge direkte fra at jordlova ikke gir hjemmel. Kommunen fastholdt sitt vedtak også etter vurdering av klagen, i vedtak av Klagen Vedtaket er påklaget den Klagen er utformet av advokat Bertil Smalås på vegne av søker. Klager er klageberettiget og klagen er levert i tide jfr. forvaltningslova (fvl.) 28 og 29. Klagen gjelder i all hovedsak kommunens vurdering av fradelingen etter jordlova 12 og deres begrunnelse for at de mener denne regelen må føre til avslag. Den delen av vedtaket som avslår fradeling etter plan- og bygningslova er ikke uttrykkelig nevnt, men man må forstå klagen slik at den gjelder alle deler av vedtaket som begrunner avslag. Det vises til klagen i helhet. F Ikesmannen bemerker F Ikesmannens kom etanse o behandlin av kla esaken Fylkesmannen har behandlet klaesaken i to deler; én som klage på avslaget etter jordlova og én som klage pa avslaget etter plan- og bygningslova. Sakene er behandlet separat fordi Fylkesmannen har delt kompetansen i landbrukssaker (jordlova) og byggesaker (plan- og bygningslova) på to avdelinger. Dette vedtaket gjelder kun plan- og bygningslova. Vedtak i saken hva gjelder jordlova treffes av avdelingen for Landbruk og bygdeutvikling. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Det skal legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Retts runnla - fradelin etter lan- o b nin slova bl. Opprettelse og endring av tomter skal være godkjente av kommunen etter søknad jfr. pbl m). Opprettelse og endring av eiendommer er regulert i pbl Det følger av denne bestemmelsen at det ikke kan fradeles tomter på en slik måte at det oppstår forhold i strid med pbl., forskrift eller planer. Videre må tomtenes størrelse, utforming og plassering ikke være i strid med planer eller loven. Planer er rettslig bindende. Se pbl og 12-4 jfr Tomten som søkes fradelt ligger i et område regulert til landbruk-, natur- og friluftsliv (LNF, sone 1) i kommuneplanen. Kalkunhus, som tomten skal brukes til, hører i utgangspunktet inn under landbruksformålet. Kalkunproduksjon som er såpass omfattende at det har industriell karakter faller imidlertid utenom. Produksjon av mer enn omsatte og slaktede kalkuner pr. år krever konsesjon, jfr. Forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon (Forskr. av ) 1 nr. 2. Hvorvidt det konkrete fjøset må anses som industriell produksjon, beror etter rettspraksis og forvaltningspraksis på en vurdering av flere momenter. Om det kreves konsesjon er et viktig, men ikke avgjørende moment. Det vises til dom fra Borgarting lagmannsrett av (LB ), og Sivilombudsmannens sak (i årsmeldingen for 2002 side 318). Se for øvrig veilederen Landbruk-pluss (MD/KRD, 2005) pkt. 2.1, som ikke kan fortolkes strengt. Der tiltaket ut i fra sin beskaffenhet vurderes å være et landbrukstiltak (og ikke industriell produksjon) vil en delingstillatelse ikke være betinget av en dispensasjon. Hva som er den beste driftsmessige tilknytningen vil være et tema etter jordlova. Dersom fradelingen er i samsvar med gjeldende plan og kravene i loven, og søknaden er tilfredsstillende, skal den godkjennes. Se pbl Vedtak skal være begrunnet, og begrunnelsen skal vise til de regler og nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jfr. fvl. 25. Om kommunens vedtak etter lan- o b nin slova Fylkesmannen har først sett på om avslaget på fradelingssøknaden hva gjelder plan- og bygningslova i vedtaket av , er gyldig. Om fradelingen skal tillates etter pbl. beror på om vilkårene i pbl er oppfylt. Loven gir ikke hjemmel til å avslå fradelingssøknaden hvis det ikke er noe i veien for det etter pbl Det gjelder selv om søknaden må avslås etter andre regelverk, herunder jordlova. Plan- og bygningslova og jordlova må altså vurderes separat. Det kan for øvrig hende at flere av de samme momentene får betydning.

3 3 Det er etter dette ikke riktig som kommunen har lagt til grunn at hvis et tiltak betinger tillatelse fra annen myndighet, og denne tillatelsen av ulike årsaker ikke kan gis, kan ikke bygningsmyndigheten tillate fradeling. Kommunen har forankret dette i pbl Denne sier imidlertid ingenting om dette. Det vises til saken som gjaldt fradeling av en hyttetomt fra gnr/bnr 136/2, der samme spørsmål var et tema. Se Fylkesmannens vedtak av Etter dette hviler avslaget på søknaden om fradeling av tomt til kalkunfjøs fra gnr/bnr 153/3 hva angår plan- og bygningsloven på manglende hjemmel. Kommunen har uansett avslått søknaden etter jordlova, slik at det ikke var avgjørende for saken i kommunen om det også var hjemmel for avslag etter plan- og bygningslova. Derfor har feilen ikke hatt betydning for kommunens vedtak. Det er uansett viktig at forvaltningsvedtak bygger på riktig lovforståelse. I denne saken har det videre vist seg at feilen får betydning. Fylkesmannens vurdering for Landbruk og bygdeutvikling har i vedtak av funnet at søknaden til fradeling ikke skal avslås etter jordlova. Kommunens vedtak er omgjort og det er gitt samtykke til fradelingen jfr. jordl. 12. Dermed blir det et avgjørende spørsmål om søknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslova. Vurderin av fradelin ss knaden etter lan- o b nin slova I fortsettelsen har Fylkesmannen tatt stilling til om fradelingssøknaden oppfyller kravene som stilles pbl I så fall kan fradelingen innvilges. Den første problemstillingen er om fjøset har en drift som skal regnes som «industriproduksjon». I så fall ligger dette utenfor landbruks-begrepet i LNFreguleringen, og søknaden kan ikke innvilges, jfr Kalkunhuset på den aktuelle tomten er på ca m2. Det skal kunne produsere over konsesjonsgrensen på dyr. Konsesjonskrav kan isolert sett gi grunn til å anse driften som industriell hvis man ser på veilederen «Landbruk pluss». Men denne grensen synes ikke å være strengt praktisert. Fjøset er ikke uvanlig stort som driftsbygning i landbruket. Fylkesmannen ser det videre slik at når fjøset allerede er godkjent som en landbruksbygning, er det naturlig fortsatt å anse det som dette i en sak som gjelder fradeling. Det som først og fremst er formålet med fradelingen er at tomten skal kunne benyttes som selvstendig sikkerhetsobjekt for pantsettelse, uavhenging av gårdsbruket for øvrig. Søker vil gjerne at eiendommen gnr/bnr 153/3 skjermes mot den risiko opplåning av kalkunfjøset innebærer. Eventuelle negative konsekvenser med fradelingen handler om kalkunfjøstomtens tilknytning til de øvrige bruksenhetene. Dette gjelder mye om de hensyn som skal ivaretas gjennom jordlova 12, særlig hensynet til hensiktsmessig driftsstruktur, vern av arealressursene og miljøbelastningen. Om vurderingen av disse hensynene vises til vedtaket fra Fylkesmannens avdeling for Landbruk og bygdeutvikling av Det er der konkludert med at fradelingen er i samsvar med jordlova 12, slik denne er praktisert. Dette spiller inn i vurderingen her.

4 4 Det har vært en sak om regelstridig samarbeid mellom kalkunfjøset på den aktuelle tomten og nabofjøset. Fylkesmannen har forståelse for at kommunen vil forhindre dette. Dette gjelder imidlertid driften av fjøsene og håndhevelsen av regelverkene om produksjonstilskudd og konsesjoner. Forutsatt at de to fjøsene kan drives lovlig etter disse regelverkene er det ikke hjemmel til å avslå en søknad om fradeling ette pbl. 26-1, begrunnet i at de kan bli drevet ulovlig. Det vises for øvrig til Rundskriv 45/12 (SLF, ), om hva som kan gjøres for å forebygge ulovlig samarbeid. Det er søkt om avstand fra bygg til eiendomsgrense på 1 meter. Hovedregelen om minsteavstand fra byggverk til nabogrenser er 4 meter, jfr. pbl ledd. Det kan gjøres unntak fra dette hvis eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, jfr ledd a). Her anses det for å være tilfelle i og med at søker selv eier naboeiendommen. Det skal være minst 8 meter avstand fra kalkunfjøset til eventuelle nye byggverk på naboeiendommen. Alternativt kan det treffes tiltak for å hindre spredning av brann. Se forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Det forutsettes at denne regelen overholdes. Etter dette ser Fylkesmannen ikke grunn til å nekte godkjenning av tomten med grense 1 meter fra fjøsbygningen. Sammefatnin o konklus'on Fylkesmannen har kommet til at kommunens vedtak som gjelder avslag etter plan- og bygningsloven er ugyldig. Det skal dermed oppheves. Videre har Fylkesmannen kommet til at fradelingen er i samsvar med gjeldende arealformål i kommuneplanen (LNF). Det er ikke funnet at den omsøkte fradelingen vil skape forhold som er i strid med plan- og bygningsloven eller dens forskrifter. Etter dette skal søknaden godkjennes jfr. pbl Det nevnes at Fylkesmannens avdeling for Landbruk og bygdeutvikling har gitt samtykke til fradelingen etter jordlova 12, i vedtak av Vedtaket her må sees i sammenheng med det vedtaket. Til veiledning nevnes at det normalt vil gi enklest saksbehandling å behandle en søknad som er avhengig av godkjenning etter to regelsett, etter det regelsettet som er strengest først. Blir saken avgjort på dette grunnlaget unngås merarbeid og saksbehandlingsgebyret kan bli lavere. Vedta k Midtre Gauldal kommune sitt vedtak av om å avslå søknad om fradeling av en tomt på ca. 2 dekar omkring et eksisterende kyllingfjøs, på gnr/bnr 153/3, Lyset, Hauka, hva angår plan- og bygningslova, oppheves. Søknaden om fradeling av innvilges, jfr. pbl m) og Hjemmel er fvl. 34, jfr. pbl ledd og delegasjon fra departementet. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl. 28.

5 5 Med hilsen Mari Mogstad (e.f) direktør Trond Flydal underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: adv. firma Christensen mfl. v. Bertil V. Smalås Pb STEINKJER