Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Transkript

1 Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

3 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 3

4 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

5 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

6 Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

7 Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

8 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

9 Utvikling og ståsted for Sogn og Fjordane

10 Offentlig Privat Offentlig Privat 93,9 85, Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Sogn og Fjordane. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Næringslivet krymper Det offentlige vokser Næringslivet i Sogn og Fjordane har hatt en svak utvikling.

11 Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane - 13,1 Telemark- 14,5-7,1-7,2-7,4-9,3-9,4-4,0-4,3-4,4-6,1-2,7-2,8 0,9 7,4 6,1 8,3 14,2 13, Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Offentlig Privat - 16,2-7, Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2015.Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Arbeidsplassutviklingen, både samlet og i næringslivet, er nest svakest av alle fylkene siden 2000.

12 Basis Besøk Regional Offentlig Bransje Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Stat Fylke Totalsum

13 Næringsstrukturen i SF i dag: Mye av: Fisk Landbruk Prosessindustri Næringsmidler Gruve Overnatting Fisk Landbruk Prosessindustri Næringsmidler Gruve Overnatting Anna industri Kommune Fylke Transport Utleie av Bygg og anlegg Verkstedindustri Handel Stat Aktivitet Lokal Servering Finans, Diverse Forr tjenesteyting Teknisk/vitenskap Agentur og Engros Tele og IKT Olje og gass Olje og gass 2,9 2,2 2,4 1,8 2,2 1,7 1,9 1,3 1,4 1,2 0,9 1,0 0, ,9 0,8 0, ,7 0,5 0,6 0,6 0,6 0,4 0,4 0,3 0,2 0, Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i SF.

14 Oslo 6,4 Rogaland 4,8 Akershus 1,8 Bransjestrukturen i Sogn og Fjordane er den mest ugunstige av alle fylker. Hordaland Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Buskerud - 1,7-3,4-3,7 0,9 0,7 Vestfold - 4,2 Aust-Agder - 4,4 Østfold - 5,2 Telemark - 5,4 Oppland - 5,7 Finnmark - 5,9 Nordland - 6,3 Hedmark - 6,4 Nord-Trøndelag - 7,6 Møre og Romsdal - 9,8 Sogn og Fjordane - 10, Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosent. Rangering blant alle 428 kommuner etter samlet struktureffekt.

15 Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane har også vært svak. Det hemmer veksten i næringslivet. Sogn og Fjordane har de klart mest ugunstige strukturelle forholdene for vekst i næringslivet av alle fylkene. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Telemark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane -3,9-10, Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosent. Rangering blant alle 428 kommuner etter samlet struktureffekt.

16 Arbeidsplassveksten i næringslivet i Sogn og Fjordane er bare litt svakere enn forventet. Mange fylker med svakere næringsattraktivitet enn Sogn og Fjordane. Arbeidsstruktur Akershus Vest-Agder Rogaland Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Vestfold Sogn og Fjordane -2,3 Hedmark Oppland Aust-Agder Troms Østfold Telemark Oslo Næringsattraktivitet -14, Figur 11: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet unntatt lokale næringer i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Det vises kommunene i Telemark. Tallet til venstre er rangering for næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner.

17 Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil et fylke forventes å ha samme vekst som landet Nasjonalt Bidrag Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

18 Drivkrefter for næringslivsvekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer. Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet Nasjonalt Bidrag Struktur Arbeidsplassvekst SF vil normalt ha langt lavere vekst enn gjennomsnittet for landet Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter

19 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt Bidrag Forventet Arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst 1400 Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

20 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst SF har hatt varierende næringsattraktivitet Men i 2015 ble næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane positiv Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

21 Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Regionene i Sogn og Fjordane er alle rundt middels attraktive for næringsliv de siste fem årene. 3 Hordaland Vest 5 Osterfjorden 12 Voss 16 Sunnhordland 19 HAFS 33 Bergen 39 Ålesundregionen 40 Sogn 41 Søre Sunnmøre 42 Nordfjord 48 Sunnfjord 50 Romsdal 56 Storfjord 59 Nordmøre 67 Bjørnefjorden 80 Nordhordland 83 Hardanger Figur 16: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 84 regionene.

22 Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Luster, Sogndal, Fjaler, Hyllestad og Eid har hatt høyest næringsattraktivitet de siste fem årene. 82 Luster 85 Sogndal 87 Fjaler 122 Hyllestad 123 Eid 159 Jølster 171 Hornindal 172 Gloppen 175 Førde 186 Gulen 193 Askvoll 201 Stryn 210 Selje 243 Vik 259 Vågsøy 277 Naustdal 286 Lærdal 289 Flora 291 Årdal 307 Aurland 324 Bremanger 329 Leikanger 331 Høyanger 389 Solund 397 Gaular 407 Balestrand Figur 17: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringer blant de 428 kommunene i landet.

23 Bedre tider for næringslivet i Sogn og Fjordane Figur 10: Bransjeeffekten for fylkene i perioden og for 2015.

24 Arbeidsplassvekst i 2016 Norge: 0,2 Sogn og Fjordane: 0,7 Oslo Akershus Troms Buskerud Nordland Sør-Trøndelag Finnmark Sogn og Fjordane Østfold Nord-Trøndelag Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hele landet Hedmark Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Rogaland -2,2-0,2-0,7-0,7-1,2 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5 0,5 0,2 0,2 0,

25 Verdiskaping mrd Andel av Norge Verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane øker. Og øker raskere enn ellers i landet. Sogn og Fjordanes andel av landets verdiskaping øker. Verdiskaping mrd kr ,2 2,15 20,4 19,4 18,5 2,30 2,21 2,22 21,8 21,0 2,23 2,16 24,2 25,0 2,42 2,33 27,2 2,48 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 Andel av Norge, prosent 5 2,0 0 1, Figur 56: Verdiskaping i næringslivet unntatt oljeog gassutvinning og finans i Sogn og Fjordane.

26 Bransjeeffekt Bransjejustert Næringslivet i Sogn og Fjordane har høy produktivitet. Rogaland Oslo Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Nordland Finnmark Telemark Vestfold Østfold Hedmark Troms Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Figur 63: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, 1000 kr, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet.

27 Produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane har blitt stadig høyere, og er nå godt over landsgjennomsnittet. Lønnsomheten i næringslivet i Sogn og Fjordane ble også god i Norge Sogn og Fjordane ,6 69,8 Produktivitet Norge Sogn og Fjordane Figur 65: Produktivitet i næringslivet, 1000 kr, unntatt finans og olje- og gassutvinning i Norge og Sogn og Fjordane.

28 Befolkning

29 K K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K Figur 14: Folketallet i Sogn og Fjordane. Befolkningsvekst siden 2006 Nest lavest vekst av fylkene 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 2016K Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 4,8 4,7 3,6 2,6 2,5 1,3 9,5 9,4 7,8 18,0 17,9 17,7 15,9 14,1 25,5 20,4 20,3 31,5 28, Figur 19: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 19 fylkene er vist til venstre.

30 Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring, relativ 2 Fødsel Nettoflyttingprosent 1 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ 1,5 0,5 1 0, ,5-0, ,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 Figur 18: Befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Figur 20: Relativ befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Mye bedre flyttetall enn tidligere. Men det skyldes mest mer innvandring. Kommer innvandrerne til å flytte videre?

31 Flyttestrømmene blir påvirket av arbeidsmarkedsintegrasjonen. Fylker hvor en lett kan pendle ut av fylket får mer innflytting. Fylker hvor en kan pendle mellom kommunene får høyere innflytting. Nabovekst Ekstern arb.m. integrasjon Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Telemark Oppland Aust-Agder Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse intern arb.m. integrasjon Figur 26: Effekten i prosentpoeng av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i årene

32 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner Nasjonalt bidrag Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

33 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Struktur Svak arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at nettoflyttingen til SF blir lavere enn gjennomsnittet Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

34 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Struktur Forventet nettoflytting Svak arbeidsplassvekst i SF har redusert innflyttingen med innbyggere Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

35 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Forventet nettoflytting Struktur Nettoflytting SF har hatt mindre innflytting enn normalt i de fleste årene Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

36 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Nettoflytting Struktur Attraktivitet Forventet nettoflytting SF fikk bedre flyttetall enn forventet i For første gang siden I 2016 ble flyttetallene enda bedre Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

37 Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Nøytral bostedsattraktivitet i Sogn og Nordfjord de siste fem årene. Sterk negativ bostedsattraktivitet i Sunnfjord og HAFS. 1 Bjørnefjorden 19 Nordhordland 21 Ålesundregionen 26 Romsdal 27 Hardanger 32 Nordmøre 33 Osterfjorden 43 Sunnhordland 45 Storfjord 52 Søre Sunnmøre 58 Sogn 61 Nordfjord 63 Hordaland Vest 71 Voss 74 Bergen 78 Sunnfjord 83 HAFS Figur 29: Drivkrefter for nettoflytting i regionene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

38 Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Aurland, Sogndal, Gaular og Askvoll har hatt høy bostedsattraktivitet de siste fem årene. 27 Aurland 85 Sogndal 104 Gaular 114 Askvoll 181 Naustdal 208 Gloppen 223 Stryn 224 Vik 233 Bremanger 243 Vågsøy 276 Hornindal 287 Flora 292 Høyanger 311 Årdal 315 Eid 330 Selje 340 Lærdal 348 Gulen 353 Luster 363 Balestrand 380 Førde 389 Leikanger 403 Solund 407 Fjaler 408 Jølster 423 Hyllestad - 3,1-3,2-3,2-5,2 4,8 2, Figur 30 Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

39 8,0 Bostedsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Lite attraktiv for både folk og næringsliv Attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

40 2,0 1,5 Finnmark Aust-Agder Østfold Bostedsattraktivitet 1,0 0,5 0,0-0,5 Telemark Nordland Møre og Romsdal Buskerud Troms Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Oppland Sogn og Fjordane - 1,0 Rogaland Oslo Akershus - 1,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet

41 2,0 1,5 Finnmark Aust-Agder Østfold Bostedsattraktivitet 1,0 0,5 0,0-0,5 Telemark Nordland Møre og Romsdal Buskerud Troms Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Oppland Sogn og Fjordane - 1,0 Rogaland Oslo Akershus - 1,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet

42

43 Hvaler Hole Ullensaker Sørum Bostedsattraktivitet Flå Hitra Frøya Vestby Ulstein Næringsattraktivitet

44 Hvaler Hole Ullensaker Sørum Bostedsattraktivitet Flå Hitra Frøya Vestby Ulstein Næringsattraktivitet

45 Oppsummering Sogn og Fjordane har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter Det skyldes hovedsakelig ugunstig bransjestruktur Bransjestrukturen har blitt mer fordelaktig Næringslivet har høy og økende produktivitet og høy vekst i verdiskaping. Lønnsomheten er også god. Sogn og Fjordane har nå en positiv næringsattraktivitet. Befolkningsutvikling og flyttetall har vært svakere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Det skyldes delvis at fylket er oppdelt i mange små arbeidsmarkeder Bostedsattraktiviteten har vært negativ, men er positiv det siste året. Sogn og Fjordane har blitt et mer attraktivt fylke De strukturelle betingelsene for næringslivsvekst har blitt bedre God næringsutvikling siste år Gode flyttetall i 2016.

46 Scenarier Hva er vekstpotensialet?

47 8,0 Bostedsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Lite attraktiv for både folk og næringsliv Attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

48 0,3 0,3 Østfold Snitt årlig bostedsattraktivitet (prosent) 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2 Aust-Agder Telemark Vestfold Hedmark Oppland Oslo Nordland Normal Buskerud Høy attraktivitet Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Troms Finnmark Nord-Trøndelag Historisk - 0,2 Lav attraktivitet Rogaland Vest-Agder Akershus - 0,3-1,0-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Snitt årlig næringsattraktivitet (prosent)

49 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

50 Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2, Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,

51 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

52 Normal Høy attraktivitet Faktisk Historisk Lav attraktivitet Det er et potensial for nye arbeidsplasser fram til Figur 29: Scenarier for arbeidsplassvekst for Sogn og Fjordane.

53 Normal Høy attraktivitet MMMM Historisk Lav attraktivitet Faktisk Potensialet er en vekst på over innbyggere

54 Bostedsattraktiviteten er allerede høy nok Bostedsattraktivitet Fødselsbalanse Nasjonal Innvandringsbidrag Arbeidsplasseffekt Struktureffekt Befolkningsvekst Utfordringen blir å få en stabil positiv næringsattraktivitet Sogn og Fjordane har potensial for å vokse med 150 innbyggere årlig Figur 31: Drivkrefter i befolkningsveksten i Sogn og Fjordane i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

55 Befolkningsutvikling 2016 Innvandringen faller 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1, Faktisk

56 0,7 0,7 0,7 Befolkningsutvikling ,2 Faktisk SSB 4M SSB lav 1,0 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0, Innvandringen i 2016 ble mye lavere enn middelalternativet til SSB.

57 Nettoinnvandringen fra land som Polen, Litauen og Somalia har gått kraftig ned i Det er nettoutvandring til Sverige. Det innvandret over fra Syria. Men nå er det under 3000 syrere på asylmottak. Det blir dermed langt færre innvandrere i Alt tyder på at nettoinnvandringen til Norge blir langt lavere i 2017 enn i Polen Litauen Eritrea Syria Somalia Sverige K4 2016K2 2015K4 2015K2 2014K4 2014K2 2013K4 2013K2 2012K4 2012K2 2011K4 2011K2 2010K4 2010K2 2009K4 2009K2 2008K4 2008K2 2007K4 Nettoinnvandring fra land som har høyest innvandring til Norge. 12 måneders glidende gjennomsnitt målt hvert kvartal.

58 Faktisk SSB 4M SSB lav Alternativ 1,2 1,0 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 Dette blir kanskje resultatet? Hvis det ikke skjer radikale endringer, vil innvandringen til 2017 bli langt lavere enn SSBs laveste alternativ. Det betyr at alle befolkningsframskrivingene til SSB i vesentlig grad vil overvurdere befolkningsveksten. I alle fylker, regioner og kommuner.

59 Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Fødselsbalanse Struktureffekt Nasjonal Innvandringsbidrag Befolkningsvekst Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fødselsbalanse Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Hvis innvandringen til Norge faller, vil befolkningsveksten maksimalt bli i størrelsesorden 250 innbyggere per år med høy attraktivitet både for bosetting og næringsliv. Og befolkningsnedgang dersom attraktiviteten blir nøytral eller lav

60 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

61 To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

62 Hvilke bransjer og type næringsliv bør Sogn og Fjordane satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser? De som ønsker å flytte bedriften til Sogn og Fjordane

63 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

64 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

65 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

66 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

67 Tillit og samarbeid Kommunen Politikere med hverandre Administrasjon Fylket, IN, FM Nabokommuner Besøkende Næringslivet med hverandre Næringslivet Frivillig sektor Innbyggerne Folket Skap et tillitsfullt samarbeid mot felles mål

68 Takk for meg Knut Vareide