Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune"

Transkript

1 Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 130 Befolkningen Lav vekst i Sogn og Fjordane. Nest lavest av fylkene siden ,7 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark 105 Hedmark Oppland Finnmark ,3 Sogn og Fjordane Nordland Folketall, indeksert

5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 2 0,5 1, ,5 0-0,5-0, ,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder. Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder, relativt til Norge

6 Akershus Buskerud Østfold Rogaland Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Troms Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane 0,7 4,2 3,6 3,5 3,2 3,1 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6 2,3 2,2 2,0 1,9 1,8 1,8 1,4 1,4 1, Nettoflytting (inkl innvandring) i fylkene fra 2010 til Sogn og Fjordane har de klart svakeste flyttetallene av fylkene de tre siste årene. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1, Relativ flytting Fødselsbalanse Innvandring Norge Befolkningsvekst Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Sogn og Fjordane dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting.

7 Hva er årsaken til de svake flyttetallene?

8 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

9 Nettoflytting Arbeidsplassvekst Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden

10 Høyanger Sogndal Gaular Luster Førde Askvoll Balestrand Gulen De fleste kommunene i Sogn og Fjordane har svakere flyttetall enn arbeidsplassveksten tilsier Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden De røde og oransje prikkene er kommunene i Sogn og Fjordane. Svake flyttetall skyldes derfor ikke bare svak arbeidsplassvekst

11 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

12 Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Naustdal Gaular Førde Jølster Leikanger Sogndal Flora Luster Eid Gulen Gloppen Stryn Høyanger Vågsøy Fjaler Askvoll Hyllestad Bremanger Årdal Lærdal Hornindal Selje Vik Aurland Balestrand Solund Små kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon Små og isolerte arbeidsmarkeder Sunnfjord - 38 Nordfjord - 67 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Sogn - 59 HAFS

13 Sogn - 23 Nordfjord - 46 HAFS - 78 Sunnfjord Ekte bostedsattraktivitet Årdal - 57 Sogndal - 64 Bremanger - 95 Stryn - 99 Solund Lærdal Luster Aurland Leikanger Hornindal Gaular Fjaler Høyanger Vågsøy Gloppen Eid Vik Hyllestad Selje Førde Askvoll Jølster Flora Balestrand Gulen Naustdal

14 0,5 0,0 Ekte bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting 0,1 0,0 0,3 Nabovekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Årsakene til netto utflytting fra Sogn og Fjordane: -0,5-1,0-1,5-2,0-0,3-0,3-0,5-0,1-0,6-0,6-0,4-0,7 1. Svak arbeidsplassvekst 2. Ugunstige strukturelle flyttefaktorer 3. Lav bostedsattraktivitet -2, Den relative nettoflyttingen til Sogn og Fjordane, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Enhetene er standardavvik av nettoflytting.

15 Arbeidsplasser - næringsliv

16 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

17 Norge Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 122,6 115,8 112, Sogn og Fjordane privat Sogn og Fjordane offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 112, , , Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer. Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane og Norge, fra 2000 til Svak arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Nedgang i næringslivet siden

18 Rogaland 7,0 Nedgangen i næringslivet i Sogn og Fjordane er ikke spesielt sterk etter finanskrisa. Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms 4,5 4,5 3,6 2,4 2,4 1,1 0,3 0,2 Flere andre fylker har sterkere nedgang. Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder -0,5-0,8-2,0-2,3 0,1 Nordland -3,1 Vestfold -3,2 Østfold -5,3 Oppland -5,7 Telemark -5,9 Hedmark -6, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene og Norge,

19 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Fylke og stat % Basis % Lokale næringer Næringsliv Lokal og kommune % Besøk % Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Regional % Arbeidsplassutvikling

20 Sogn og Fjordane Sterk nedgang i basisnæringene. Nedgang i besøksnæringer etter Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 116,0 115,9 112,6 104, ,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Sogn og Fjordane fra 2000 til 2013.

21 Basisnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

22 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft LQ Sogn og Fjordane 0,1 0,8 1,8 1,7 1,6 0,2 0,4 0,3 0,7 1,0 1,6 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,8 2,3 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Vekst Norge -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186, Basisnæringene er interessante fordi de svinger mest og er konsentrert til spesielle områder

23 Industri Natur Tekn. Tjenster Industri Natur Tekn tjenester Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vest-Agder Hordaland Norge Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Oslo Finnmark Vestfold Telemark Oppland Østfold Nordland Aust-Agder Hedmark Akershus Troms 13,0 5,4 10,2 6, Nivå på basisnæringene i 2013, dvs. antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen i fylkene og i Norge. Mye basisnæringer i Sogn og Fjordane Men sterk nedgang Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Norge Vest-Agder Troms Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Nordland Aust-Agder Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark -1,2-0,8 1,2-1, Vekstimpulser i basisnæringene, , fylkene i Norge og landet som helhet.

24 1,0 Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Finnmark Vest-Agder 0,5 0,0-0,5-1,0 Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Troms Vestfold Norge -1,9-1, Utviklingen i Sogn og Fjordane, basisnæringer Nord-Trøndelag Hedmark Sogn og Fjordane Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Buskerud, fra 2008 til Veksten er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht. bransjejustert vekst blant 84 regioner. Oppland Nordland Akershus Østfold Aust-Agder Telemark -1,9-2,

25 Besøksnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

26 Aktivitet Handel Overnatting Servering Oslo (Fylke) Vest-Agder Troms Oppland Telemark Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Nordland Norge 2,1 9,4 1,8 Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Hordaland Rogaland Akershus Sogn og Fjordane 1,6 9,0 1,7 Østfold Møre og Romsdal Nivå Aktivitet Handel Overnatting Servering Akershus Oslo (Fylke) Troms Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hordaland Norge Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Vestfold Telemark Hedmark Østfold Oppland -0,3-0,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Vekstimpulser fra besøksnæringene i fylkene, Vekstimpulsene er målt som vekst i antall arbeidsplasser fra som prosentvis andel av sysselsettingen i 2008.

27 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0, Nasjonal vekst Besøksoverskudd Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Hordaland Oslo (Fylke) Hedmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Vestfold Rogaland -0,6 0,3 Vekstimpulser fra besøksnæringene i Sogn og Aust-Agder Fjordane, , dekomponert i Buskerud nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring Østfold i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt. Vekstimpulser fra besøksnæringene fra 2008 til 2013 i fylkene dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Troms Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Norge -0,1 Befolkningseffekt -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

28 Regionale næringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

29 1,2 0,8 0,4 0,0-0,4-0,8 Najonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Vekstimpulser fra de regionale næringene i Sogn og Fjordane fra 2000 til Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Akershus Rogaland Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 0,7 Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Norge Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Oslo (Fylke) Oppland Troms Østfold Vestfold Telemark Hedmark Vest-Agder Regionale næringer

30 Næringsattraktivitet sum av attraktivitet for basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer

31 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2, Samlet næringsattraktivitet, struktur og nasjonal vekst

32 Sogn og Fjordane har hatt de mest ugunstige strukturelle betingelsene for næringslivsvekst at samtlige fylker. Har hatt omtrent middels næringsattraktivitet av fylkene. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -2, Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet. Rangert etter samlet næringsattraktivitet.

33 Er Sogn og Fjordane innovativt?

34 Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Vare forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Tjeneste forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden Nytt for markedet 2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden 4 Nytt i verden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for 2 Metode produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, 1 Distribusjon levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer 1 Støttefunksjon for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden var nye Ny metode for 3 for foretakets marked markedet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: 2 vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste Design Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Media Markedskanal Prising 1 0,5 0,5 undersøkelsen ble gjennomført av SSB i 2010 og omfattet foretak. Mange av disse hadde virksomhet i flere bransjer og kommuner, og hadde til sammen bedrifter

35 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad Fylke N 1 Sør-Trøndelag ,8 12,2 20,6 7,7 12,8 5,7 10,1 7,2 16,1 16,1 10,6 9,4 290,3 2 Hordaland ,9 12,2 19,6 8,8 10,0 7,0 10,4 6,9 15,6 15,3 9,9 7,4 281,1 3 Sogn og Fjordane ,7 8,2 18,0 6,5 17,1 5,3 10,2 11,8 14,3 12,7 10,8 10,0 280,8 4 Oslo ,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 5 Akershus ,9 10,7 20,4 7,5 11,4 5,5 9,3 6,6 13,7 14,5 10,1 7,9 275,1 6 Telemark ,8 12,5 18,4 6,6 12,5 7,2 9,4 5,6 12,1 14,6 5,6 9,6 265,3 7 Møre og Romsdal ,5 9,1 19,0 8,0 12,4 4,3 8,5 5,2 13,2 16,2 8,6 5,7 260,3 8 Vestfold ,8 8,5 19,2 5,6 7,3 4,9 9,1 6,0 14,5 14,0 10,1 8,3 250,4 9 Rogaland ,3 9,4 17,5 8,9 8,9 3,8 8,9 6,3 11,3 12,7 9,0 7,3 247,9 10 Buskerud ,4 7,4 17,5 7,2 10,1 2,3 7,0 5,3 11,0 14,1 8,5 7,9 234,0 11 Østfold ,7 7,3 16,9 4,3 10,3 4,5 8,1 5,6 14,9 15,5 9,1 8,9 232,7 12 Troms ,3 10,9 15,1 4,2 10,9 7,4 9,6 7,4 12,7 12,0 9,8 7,0 226,4 13 Oppland ,8 8,0 17,5 4,3 10,5 2,5 7,7 5,2 11,9 14,3 7,9 6,4 223,1 14 Nord-Trøndelag ,3 6,6 15,6 1,6 15,6 6,1 8,2 6,1 14,0 10,4 9,2 5,2 220,2 15 Aust-Agder ,0 4,2 14,1 5,6 8,9 3,8 5,2 5,2 12,1 17,7 7,0 11,2 210,6 16 Nordland ,2 8,1 13,6 3,7 10,8 5,3 7,7 8,1 11,6 10,1 8,7 6,7 205,6 17 Hedmark ,1 6,4 13,2 0,3 9,4 7,0 8,2 9,1 14,7 12,7 12,1 7,8 202,2 18 Vest-Agder ,8 7,0 14,8 4,7 8,4 3,3 8,1 3,9 10,7 14,3 9,1 8,8 202,1 19 Finnmark 142 4,9 9,2 7,0 0,7 8,5 4,9 4,2 4,9 8,3 4,9 7,6 2,1 126,4 Norge ,8 10,1 18,0 6,5 10,3 5,2 8,9 6,4 13,8 14,2 9,5 8,0 252,2 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene

36 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad N Fylke 1 Sør-Trøndelag ,0 9,8 16,3 8,8 10,7 3,9 7,5 7,5 11,7 12,7 8,8 9,8 250,9 2 Akershus ,8 8,9 16,4 7,7 9,7 4,0 6,9 5,5 13,7 12,5 8,3 6,5 242,1 3 Sogn og Fjordane ,9 4,7 14,4 5,6 12,1 2,8 8,4 5,6 15,9 15,0 15,9 11,2 233,8 4 Oslo ,0 12,7 15,6 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,4 14,4 10,5 9,3 232,1 5 Møre og Romsdal ,6 5,3 14,5 8,5 11,0 2,8 5,3 4,7 14,7 11,3 9,1 5,6 229,9 6 Vestfold ,7 8,0 15,2 6,0 6,4 2,8 5,6 4,8 15,1 12,0 11,2 8,4 225,6 7 Oppland ,5 6,1 15,5 6,1 11,6 4,3 6,1 5,5 10,4 12,8 6,1 6,7 221,3 8 Hordaland ,1 7,2 13,9 7,0 7,6 2,9 8,0 5,1 13,7 12,9 7,2 7,2 215,2 9 Buskerud ,4 3,1 12,8 8,9 8,1 0,4 3,1 4,6 10,4 10,8 8,1 6,9 196,5 10 Rogaland ,5 5,6 13,4 7,4 7,7 2,0 5,9 5,2 8,6 8,6 6,3 5,8 196,1 11 Vest-Agder ,1 4,4 14,6 5,7 7,6 0,6 5,1 1,3 12,0 11,4 8,2 8,9 192,9 12 Nordland ,9 5,0 11,8 3,5 13,4 2,5 4,5 6,0 10,9 12,9 9,0 7,0 191,6 13 Nord-Trøndelag ,3 3,2 11,4 0,8 13,7 5,6 4,8 4,8 14,5 9,7 7,3 4,8 183,2 14 Telemark ,6 4,0 10,7 6,0 8,6 2,0 4,0 3,3 10,6 9,9 6,6 8,6 175,4 15 Aust-Agder ,7 2,4 9,9 4,7 6,3 4,7 5,5 3,1 11,0 13,4 7,9 10,2 171,6 16 Østfold ,2 3,3 12,0 4,1 6,6 1,7 3,7 2,5 11,6 14,0 7,9 6,6 168,0 17 Hedmark 139 9,4 5,0 9,2 0,7 8,6 1,4 5,0 2,9 12,2 10,1 5,8 6,5 141,3 18 Troms 147 8,2 6,1 7,5 2,0 11,6 4,8 4,8 2,7 5,4 11,6 6,1 4,8 135,6 19 Finnmark 66 4,5 7,6 5,7 0,0 7,6 3,0 0,0 0,0 7,6 4,5 7,6 3,0 90,3 Norge ,6 7,2 13,9 6,1 8,5 3,2 5,9 4,7 12,7 12,1 8,4 7,5 209,4 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene, også for enbedriftsforetak

37 Produkt Prosess Marked Høy frekvens av bedrifter med prosess- og markedsinnovasjon i Sogn og Fjordane. Mer middels når det gjelder produktinnovasjon. Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Østfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Hedmark Finnmark

38 Produkt Prosess Marked Sogn har nest høyest innovasjonsgrad av alle regioner i landet. Nordfjord nummer 11, HAFS nummer 23. Sunnfjord henger litt etter. Dalane Sogn Osterfjorden Nordfjord Bergen Ålesundregionen Storfjord HAFS Romsdal Nordhordland Stavangerregionen Nordmøre Voss Sunnhordland Søre Sunnmøre Sunnfjord Hardanger Hordaland Vest Ryfylke Haugesundregionen Bjørnefjorden

39 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Design Media Distribusjon Støttefunksjon Markedskanal Prising Fylke 1 Oppland Sogn og Fjordane Akershus Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Oslo Nordland Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Rogaland Telemark Østfold Aust-Agder Troms Finnmark Hedmark Sogn og Fjordane er nest best av fylkene når det gjelder innovasjonsklima. (korrigert for forskjeller i bransje- og størrelsesstruktur)

40 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Design Media Prising Støttefunksjon Markedskanal Innovasjonsgrad Produkt Prosess Marked Region 2 Dalane Nordfjord Sogn Storfjord Ålesundregionen Nordhordland Bergen Osterfjorden Ryfylke Romsdal HAFS Sunnhordland Stavangerregionen Nordmøre Søre Sunnmøre Voss Hardanger Bjørnefjorden Sunnfjord Haugesundregionen Hordaland Vest Nordfjord og Sogn blant de beste regionene når det gjelder innovasjonsklima

41 Utdanningsnivå

42 Utdanningsnivå i befolkningen Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Norge Troms Rogaland Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Nordland Oppland 26,8 26,3 24,4 25,0 23,7 24,0 24,0 23,0 22,1 21,6 21,0 21,1 21,2 21,4 21,4 20,6 31,5 28,4 27,2 29,8 29,2 29,2 28,9 28,9 28,9 28,9 28,6 27,9 35,3 34,7 32,8 32,5 31,7 31,5 31,2 37,7 35,8 41,7 39,4 51,

43 ,369,0 65,3 62,8 46,9 44,6 Norge Sogn og Fjordane 35,3 29,1 26,8 Andel med høyere utdanning i Sogn og Fjordane og Norge etter sektor, ,2 Utdanningsnivå i næringsliv tredje lavest av fylkene Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Nordland 42,5 31,0 28,0 27,3 26,9 25,9 23,0 22,2 22,1 21,2 19,9 19,5 19,5 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16, Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i

44 Men ikke spesielt lavt i regionene. Sogn og Fjordane har ikke en stor by som trekker utdanningsnivået opp. Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Haugesundregionen Hordaland Vest Romsdal Sogn Bjørnefjorden Sunnhordland HAFS Voss Sunnfjord Nordmøre Nordhordland Nordfjord Hardanger Storfjord Dalane Ryfylke Osterfjorden 33,6 28,7 22,3 20,0 19,7 19,3 19,2 18,5 17,9 17,7 17,5 17,2 16,8 16,5 16,3 16,2 15,6 15,6 14,1 13,8 13, Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, Rangering blant landets 84 regioner.

45 Sogn har et høyt utdanningsnivå når vi justerer for bransjestrukturen. Bransjejustert Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Sogn Voss Bjørnefjorden Nordfjord Romsdal Storfjord Haugesundregionen HAFS Hardanger Sunnfjord Sunnhordland Nordmøre Hordaland Vest Nordhordland Ryfylke Osterfjorden Dalane Bransjeeffekt Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel.

46 Mange kommuner i Sogn og Fjordane har et overraskende høyt utdanningsnivå. Bransjejustert Balestrand - 17 Luster - 20 Sogndal - 21 Leikanger - 23 Aurland - 28 Fjaler - 30 Lærdal - 33 Eid - 54 Gloppen - 56 Stryn - 93 Vågsøy Gaular Førde Solund Askvoll Flora Jølster Gulen Hornindal Naustdal Vik Bremanger Årdal Selje Høyanger Hyllestad Bransjeeffekt

47 NHOs NæringsNM

48 NæringsNM

49 Norge Sogn og Fjordane Lite nyetableringer i Sogn og Fjordane ,1 4,6 Oslo Akershus Hordaland Sør- Rogaland Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Buskerud Nordland Aust-Agder Telemark Finnmark Møre og Nord- Hedmark Oppland Sogn og 8,9 10,0 7,6 8,3 7,3 8,4 7,3 8,1 7,3 8,0 7,0 7,5 6,9 7,6 6,8 8,3 6,7 7,1 6,6 7,4 6,4 6,2 6,4 7,2 6,4 6,8 6,3 6,2 6,0 6,4 5,8 6,0 5,6 5, ,3 5,7 4,9 5,4 Snitt 10 år

50 Norge Sogn og Fjordane Andel foretak med overskudd. 68,9 67,5 Rogaland Akershus Østfold Oslo Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Troms Aust-Agder Vest-Agder Nordland Finnmark 64,3 64,1 66,7 65,8 66,3 67,2 65,6 67,5 65,5 65,7 68,6 68,0 68,4 66,9 67,5 67,7 67,1 67,7 66,9 67,4 70,2 69,5 69,8 68,5 69,7 68,7 69,6 69,0 69,5 69,6 69,4 68,2 69,1 68,2 68,6 68,6 71,9 71, Snitt 10 år

51 Norge Sogn og Fjordane Andel foretak med omsetningsvekst. 50,5 49,4 Rogaland Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Akershus Østfold Finnmark Troms Sogn og Fjordane Aust-Agder Nordland Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal 2013 Snitt 10 år 52,2 57,1 51,9 54,8 51,5 56,3 51,5 55,6 51,3 53,9 51,1 54,9 50,8 54,9 50,7 56,3 50,7 54,1 50,5 53,7 50,1 53,7 49,8 54,1 49,7 55,3 49,4 54,9 49,0 54,7 48,3 55,4 47,9 55,5 47,9 54,1 47,6 55,

52 Samlet plassering i NæringsNM. Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland (1) Oslo (2) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (4) Akershus (6) Buskerud (5) Østfold (9) Oppland (13) Vestfold (8) Hedmark (15) Nord-Trøndelag (12) Troms (14) Aust-Agder (11) Finnmark (19) Sogn og Fjordane (17) Vest-Agder (7) Telemark (16) Møre og Romsdal (10) Nordland (18) 10,0 10,0 5,7 7,1 8,0 10,0 7,0 8,4 7,1 6,6 8,6 6,1 7,7 6,3 7,0 6,9 6,9 4,9 7,2 5,4 5,7 6,2 9,4 2,5 5,7 6,7 4,6 5,6 7,7 3,3 5,4 6,8 2,3 3,1 4,7 4,9 2,6 3,2 4,5 0,0 4,7 4,3 4,2 4,0 0,0 1,7 0,7 5,6 3,5 0,7 3,9 3,7 0,0 3,2 1,6 1,6 2,8

53 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Sunnfjord Sogn Sogndal (21) Førde (14) Aurland (241) Høyanger (332) Gaular (281) Fjaler (187) Luster (258) HAFS Nordfjord Flora (39) Balestrand (190) Leikanger (202) Naustdal (375) Stryn (87) Gulen (55) Gloppen (106) Eid (123) Hyllestad (199) Vik (186) Hornindal (357) Årdal (211) Selje (338) Vågsøy (178) Askvoll (380) Solund (348) Jølster (376) Lærdal (368) Bremanger (371)

54 Framtiden Scenarier for vekst

55 Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

56 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere ,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra , SCB

57 Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

58 Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0

59 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

60 Normalscenrio Antall arbeidsplasser vil etter hvert gå ned hvis ikke Sogn og Fjordane er attraktivt for næringsliv Fordi det er en overvekt av arbeidsplasser i bransjer med nedgang, og fordi landets vekst blir lavere

61 Normalscenario MMMM Er SSBs framskrivinger for optimistiske for Sogn og Fjordane?

62 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 03 Oslo Norge 12 Hordaland SSB ser ut til å forvente at sentraliseringen i flyttemønsteret skal avta kraftig. Hvis det ikke slår til vil framskrivningene for distriktene bli alt for optimistiske.

63 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

64 Normalscenrio Normalscenario Historisk Historisk MMMM Hvis Sogn og Fjordane forsetter med samme nærings- og bostedsattraktivitet som de siste ti årene, blir det nedgang i antall arbeidsplasser, og etter hvert også nedgang i folketallet

65 Normalscenario Normalscenrio Historisk MMMM Historisk Høyvekstscenario Høyvekstscenario Høyvekstscenario for Sogn og Fjordane Høyvekst Historisk St avvik Bostedsattraktivitet 0,4-0,1 0,2 Basis attraktivitet 1,0-0,7 2,1 Besøk attraktivitet 1,0 0,3 1,3 Regional attraktivitet 1,0-0,3 1,7

66 Hva er realistisk næringsutvikling?

67 Målsettinger: Vekst på 100 arbeidsplasser årlig

68 Nasjonalt bidrag Hvis den nasjonale veksten blir som før

69 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Og strukturulempene blir uforandret

70 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst Og en oppnår å bli attraktiv for næringsliv, blir nettoveksten 230

71 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst Men hvis den nasjonale veksten forsvinner får en nedgang på 128 med samme næringsattraktivitet

72 Sogn og Fjordanes framtid, oppsummering Antall arbeidsplasser vil gå ned, dersom ikke en oppnår høyere bedrifts, og besøksattraktivitet. Antall innbyggere vil synke, dersom en ikke oppnår høyere bostedsattraktivitet. Sogn og Fjordane kan oppnå vekst dersom regionen klarer å bli attraktiv for både bedrift og besøk, og samtidig opprettholder bostedsattraktiviteten. Da må fylket: 1. Sette inn tiltak som er sterkere og mer effektive enn som er gjort til nå 2. Og som også er sterkere og mer effektive enn de fleste andre fylker

73 Hvordan skape attraktivitet?

74 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene gjelder både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

75 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

76 Passive faktorer (hygienefaktorer) Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark OK Barnehager OK Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv

77 Passive faktorer (hygienefaktorer) og vekstfaktorer Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Kommune, næringsselskap og næringsliv jobber aktivt med å trekke til seg nye Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Har etablererkontor Har et system for mobilisering og oppfølging av etablerere som er bedre enn andre Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Har et nytt og unikt smart city system Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud og mange nye hytter skal bygges Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Ny oppsiktsvekkende magnet Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kjent for å være et pulserende sted hvor det skjer mye interessant Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Har regionens mest attraktive tomter som det bygges mange nye boliger på Investorer bygger nye leiligheter og rekkehus OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud, som trekker stadig flere besøkende til stedet. Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Er et pulserende sted hvor det skjer mye interessant (Mye mer enn tilsvarende steder) Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til Kommunen har næringsplan, med en rekke konkrete aktive tiltak som næringslivet er med på Har sentrumsplan. Sentrumsplanen er under kontinuerlig utvikling i samarbeid med investorer med store planer

78 Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Hvordan øke Østfolds omdømme som sted å drive næring? Hvordan få flere bedrifter til å flytte til eller investere i Østfold? Hvilke typer næringsarealer og lokaliteter trenger næringslivet i Østfold? Hvilken støtte trenger næringslivet i Østfold fra høgskole, FoU og det offentlige? Hvordan få næringslivet i Østfold til å samarbeide og ta mer risiko? Gjennom klynger og innovasjon? Hvordan markedsføre og selge Østfold til besøkende? Bør Østfold legge til rette for besøkende ved å tilby areal for hytter og fritidsbebyggelse? Trengs det mer overnattingskapasitet for besøkende i Østfold? Hvilke attraktiviteter og aktiviteter bør Østfold skaffe seg eller videreutvikle for besøkende? Er Østfold gjestfritt? Er den stedlige identiteten og kulturen besøksvennlig? Hvilke innflyttere ønsker vi til Østfold? Hvordan markedsføre og selge Østfold til de målgruppene? Bør boligbyggingen i Østfold økes? For hvem? Hvordan kan kommunene i Østfold gjennom sine tjenester (barnehage, skole osv.) tilrettelegge for ønsket tilflytting / hindre fraflytting? Hvilke kulturtilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvilke sport- og fritidstilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvordan kan friluftslivet tilrettelegges for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Er Østfold gjestfritt og tolerant for innflyttere? På hvilken måte? Hvordan mobilisere flest mulig til å arbeide for å forbedre attraktiviteten i fylket? Hvordan stimulere arbeid med økt attraktivitet i hver enkelt kommune og region?

79 Takk for meg! Knut Vareide

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer