Bosteds- attraktivitet

Transkript

1 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Vansbro Befolkningsutvikling i Vansbro Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Befolkningsutvikling i Vansbro, dekomponert

6 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

7 Relativ nettoflytting 1,5 Alle Lineær (Alle) 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 y = 0,11x - 0,30 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

8 Relativ nettoflytting 1,5 Alle Dalarnas län Lineær (Alle) 1 0,5 0 Rättvik -0,5-1 -1,5-2 y = 0,11x - 0,30 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

9 Relativ nettoflytting 1,5 Alle Dalarnas län Vansbro Lineær (Alle) 1 0,5 0 Rättvik -0,5 Vansbro -1-1,5-2 y = 0,11x - 0,30 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

10 Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

11 Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Strukturelle faktorer som har betydning for flytting: Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold 1. Stor 2. Integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen 3. Vekst i grannkommuner Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

12 -0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0, ,1 0,3 Vansbro får ingenting gratis. De strukturelle forholdene er negative. Kommunen må gjøre en ekstra innsats for å bli attraktiv å bo i, for å kompensere for dette. Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Falun Borlänge Ludvika Mora Gagnef Avesta Hedemora Leksand Säter Smedjebacken Rättvik Malung-Sälen Vansbro -0,1-0,3 - Älvdalen Orsa -0,8-0,3 Strukturelle faktorers betydning for årlig nettoflytting, % av folketall

13 Faktisk nettoflytting (standardisert) Vansbro har bedre nettoflytting enn statistisk normalt Alle Dalarnas län Vansbro Lineær (Forventet) Det tolker vi som at Vansbro faktisk er attraktiv å bo i Vansbro Forventet flytting (standardisert)

14 Hovedårsaken til at Vansbro har netto utflytting: 1,5 1 Bostedsattraktivitet Effekt av befolkningsstørrelse Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av nabovekst Relativ nettoflytting (standardisert) 1. Nedgang i antall arbeidsplasser 2. Ugunstige strukturelle faktorer for flytting Vansbro har en god bostedsattraktivitet. Utflyttingen er mindre enn statistisk normalt, for alle perioder etter ,5 0-0,5-1 -1,5-2 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0-0,6-0,3 1,0-1,2-0,3 1,2-1,6-0,3 1,0-1,0-0,3 0,5-0,5-0,3 0,4 0,1 - -0,3-0,3-2,

15 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

16 Sterk nedgang fra 2005 til Vansbro Offentlig Vansbro Privat Lit vekst i antall ansatte i næringslivet siden Nedgang i offentlige ansatte

17 På lang sikt: Orsa Leksand Säter 26,4 33,2 30,6 Vansbro har hatt en nedgang siden De fleste kommunene har hatt vekst. Gagnef Rättvik Borlänge Malung-Sälen Älvdalen Hedemora Avesta Mora Ludvika Falun 2 19,2 17,8 16,6 15,4 14,7 13,8 9,9 9,9 9,8 Vansbro Smedjebacken -0,5-6, Vekst i antall arbeidsplasser (sysselsetting, dagbefolkning) i kommunene i Dalarna

18 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

19 Vansbro Sverige Regional % Basis % Regional % Basis % Lokal % Besøk % Lokal % Besøk % Vansbro har en stor del av næringslivet i basisnæringer.

20 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling

21 * Malung-Sälen Leksand Älvdalen Mora Borlänge Sverige Rättvik Falun Ludvika Avesta Orsa Hedemora Vansbro Gagnef Smedjebacken Säter 2,9 2,8 2,4 5,0 4,8 4,5 4,4 6,0 5,8 5,3 6,7 6,2 8,3 7,5 12,7 15,5 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Besøksnæring nivå: Det er lite besøksnæringer i Vansbro Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Besøk overskudd Mora Ludvika Gagnef Vansbro Avesta Hedemora Orsa Smedjebacken Falun Rättvik Säter Borlänge Malung-Sälen Älvdalen -0,1-0,5-0,7-0,8 0, Besøksnæring endring: Besøksnæringene i Vansbro lider av befolkningsnedgangen. Utviklingen normal.

22 Ludvika 39,6 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Avesta 34,5 Ludvika 5,0 Vansbro 29,2 Vansbro -0,7-1,3 3,4 Hedemora 26,5 Älvdalen Borlänge 26,1 Borlänge Mora Smedjebacken Sverige Älvdalen Gagnef Rättvik Malung-Sälen Falun Leksand Säter Orsa 25,7 24,6 20,9 18,1 16,7 15,6 15,4 15,3 15,2 13,1 11, Leksand Avesta Säter Rättvik Malung-Sälen Gagnef Smedjebacken Orsa Mora Falun Hedemora -2,4-3,0-3, Basisnæringer - nivå Basisnæringer endring Ugunstig sammensetning av basisnæringene i Vansbro. Har mye bedre utvikling enn normalt. Har vært attraktive for basisnæringer etter 2008.

23 Borlänge 38,4 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Sverige Malung-Sälen Avesta Falun Hedemora Orsa Leksand Mora Ludvika 33,8 31,1 27,8 27,8 26,9 26,9 26,8 26,2 23,4 Orsa Säter Ludvika Hedemora Rättvik Borlänge Gagnef Mora 1,1 2,6 4,2 3,6 Rättvik 23,0 Falun Älvdalen 22,2 Smedjebacken Vansbro 21,7 Avesta Säter Gagnef Smedjebacken 19,5 16,2 15, Malung-Sälen Älvdalen Vansbro -3,5 1, Regionale næringer Nivå Lite av regionale næringer i Vansbro Regionale næringer Endring Nedgang i Vansbro, vekst i Sverige. Bransjestruktur har hatt lien betydning.

24 Oppsummering: Vansbro har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i de strukturelle forholdene: En stor andel eldre gir fødselsunderskudd. En lite gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer. Lav vekst i offentlige arbeidsplasser Vansbro har vært attraktiv, både for basisnæringer og bosetting, men ikke for regionale næringer

25 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på kommunens attraktivitet for den kan påvirkes!

26 Framtiden Scenarier for vekst

27 Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

28 ,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,8 0,8 0,7 0,3 0,3 0,3 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2 Landets befolkningsvekst danner ramme for 1 arbeidsplassveksten 0,8 Statistiska Centralbyrån tror at innvandringen til Sverige skal økte til 2015, for deretter å blir mye lavere. 0,6 0,4 Samtidig vil fødselsbalansen i Sverige også bli mye lavere. Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Sverige, og påvirker mulighetene til vekst i kommunen. 0 Nettoinnvandring Fødselsbalanse Prognose for befolkningsvekst i Sverige, SCB

29 Regional Besøk Basis Bransjenes utvikling i Sverige: Andre transportmidler Annen industri Bil El Elektronikk Farma Gruver Gummi og plast Landbruk og fisk Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap Tele og IKT Trevare Aktiviteter Handel Overnatting Servering Lokal + Kommune Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Stat Fylke -4,6-3,8-1,1-1,8-2,2-1,0-1,1-0,9-2,0-0,9-2,1 0,5 1,3 1,6 2,4 3,0 2,3 2,2 1,4 2,7 4,3 1,4 1,1 3,0 2,6 1,4 4,1 0,5 1,6 0,0 5, Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

30 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

31 I normalscenariet vil befolkningen i Vansbro fortsette å synke Folkemengde

32 Vansbro får nedgang mens Sverige får vekst fordi: 1. Fødselsbalansen er negativ 2. Bransjestrukturen er uheldig (mye næringsliv i bransjer med nedgang) 3. Kommunen er liten 4. Det er liten arbeidsmarkedsintegrasjon Folkemengde Indeks 2008 Folkemengde Indeks 2008 Sverige 120,5 75,7

33 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

34 Vansbro kan dempe nedgangen i befolkningen hvis de fortsetter å være attraktive. Men for å opprettholde befolkningen må de bli enda mer attraktive for å kompensere for uheldige strukturelle forhold Normal Historisk Høy attraktivitet 102,3 86,5 78,2

35 Vansbro må være attraktive for alle attraktivitetsdimensjonene samtidig for å unngå befolkningsnedgang Høy attraktivitet Basis, regional og besøk Basis og regional Bosted Regional Basis 5200 Besøk Normal

36 Vansbros framtid: 1. Det blir fortsatt nedgang dersom alt fortsetter som før 2. Det kan bli vekst i både folketall og arbeidsplasser dersom Vansbro oppnår klarer å bli attraktive for bosted, besøk og bedrift samtidig. 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Vansbro må gjøre noe mer eller smartere enn: Hva som har blitt gjort de siste årene Hva som andre kommuner i Sverige gjør

37 Hva skaper attraktivitet?

38 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

39 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

40 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

41 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

42 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

43 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

44 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

45 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!

46 Hensikten med gruppearbeidet 1. Vi er enige om hva kommunens mål og ambisjoner bør være, og som det er en vilje for å arbeide for 2. Vi har gjort noen viktige strategiske prioriteringer 3. Vi har en plan for å få omsatt strategien til konkrete handlinger

47 Gruppearbeid om mål og strategier: Kommunens mål: Ambisjoner om vekst folketall og arbeidsplasser hva bør være mål? Skal målene være tydelige og målbare? Hva er passende ambisiøse mål? Diskuter målet: Vansbro skal vokse 1. Tror vi på at det er mulig? 2. Hvordan få med alle på dette målet? Hvem må være med for å lykkes? 3. Finns det tilstrekkelig vilje til å arbeide hardt og langsiktig for å dette? 4. Hva skal til for å oppnå enighet, motivasjon og samarbeidsvilje?

48 Hovedstrategier: De tre attraktivitetsdimensjonene bosted bedrift og besøk skal man satse på alle eller er noen dimensjoner viktigere en andre? De tre dimensjonene: Hvilke attraktivitetsfaktorer skal kommunen prioritere? Hvem skal ha ansvaret for å komme opp med konkrete handlinger som skal øke attraktiviteten, og hvem skal involveres i dette arbeidet? Presenteres å seminar i Sälen 14 november