Brann Stadion - studentboliger

Transkript

1 RAPPORT Brann Stadion - studentboliger OPPDRAGSGIVER Constructa Entreprenør AS EMNE DATO / REVISJON: 17. mars 2017 / 02 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 2 av 43

3 OPPDRAG Brann Stadion - studentboliger DOKUMENTKODE RIA-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Constructa Entreprenør AS OPPDRAGSLEDER Tom Arne Olsen KONTAKTPERSON Kari Saarisilta UTARBEIDET AV Hilde Løvik KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 2262 Akustikk GNR./BNR./SNR. X / X / X / SAMMENDRAG Det planlegges nybygg av studentboliger i forbindelse med Brann Stadion i Bergen. Disse skal prosjekteres og utføres i henhold til Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven av 2010 (TEK10). Rapporten sammenfatter krav og prinsipper som gjelder lydforhold. Grenseverdier fra NS 8175 for klasse C er lagt til grunn. Andre aktører med prosjekterings- og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. For en del vurderinger er det påkrevet med supplerende og utdypende underlag. Disse er merket med blå tekst og er oppsummert under: - Videreføre vurdering av akustisk regulering av fellesareal og gymsal. - Beregne støy utendørs ved egen og naboers fasader fra nye tekniske installasjoner. - Beregne støy innendørs fra innendørs tekniske installasjoner. - Vurdere støy fra Vaskeri studenter Vurdering av lydnivå i hybler fra støy under kamp etter forventningsavklaring fra byggherre Hilde Løvik Ingrid Holst Hilde Løvik Skyvedøre i hybler er fjernet på lydtegninger etter ønske fra oppdragsgiver Hilde Løvik Ingrid Holst Hilde Løvik Forprosjekt Hilde Løvik Ingrid Holst Hilde Løvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppdraget Bakgrunnsmateriale og regelverk Lydkrav Generelt Diskusjon rundt lydkrav Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Støy ved Brann Stadion fra utendørs støykilde vegtrafikk Støysituasjon i Tekniske installasjoner, støy utendørs ved fasader og på uteoppholdsareal Støy ved fasade til studentboliger mot fotballstadion Utførte målinger under seriekamp 16. oktober Krav til lydisolasjon i fasade Vurdering av lydisolasjon i fasade Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Hovedkonstruksjoner Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Gulv på grunn Etasjeskillere. Lydisolasjon Luftlydisolasjon og trinnlydnivå Trinnlyd - trappeløp og korridorer Innvendige skillevegger Flankerende fasader og tak. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon Flankerende lett takkonstruksjon over studentboliger Flankerende lett veggkonstruksjon Dører Sjakter for tekniske føringer Vegger rundt tekniske skap Heissjakt, og heissjakt med vegg mot studentbolig Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Lydabsorbenter Akustisk regulering av rom Korridorer Vrimleområder Brannkamper / Salg, inngang Fellesrom Gymsal Trapperom Toaletter Vaskeri studenter Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Bygningstekniske installasjoner Prinsipper VVS-teknisk utstyr og føringer Ventilering av studentboliger Ventilering av fellesrom, korridorer, trapperom, salg/vrimleareal og gymsal Gjennomføringer av kanaler og rør Støy fra vann- og avløpsrør Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W =38 48 db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W = 55 db Heis Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Generelt Vibrasjoner fra aktiviteter på tribunen til Brann Stadion Etasjeskillere Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 4 av 43

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Rør og kanaler Vann- og avløpsrør Heis Vaskeri studenter Sanitærutstyr Lyd- og taleoverføringsutstyr (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) Byggherreforskriften. HMS risikovurdering støy Referanser Krav til lyd og vibrasjoner. TEK til 13-9 og A Generelle krav om lyd og vibrasjoner A Lydisolasjon A Romakustikk A Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder i Vibrasjonsforhold T Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w Krav til luftlydisolasjon, horisontalt og vertikalt Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom Akustiske definisjoner RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 5 av 43

6 1 Oppdraget 1 Oppdraget Multiconsult ASA er engasjert som rådgiver RIA av Constructa Entreprenør AS, i forbindelse med prosjektering, forprosjekt, av nye studentboliger på Brann Stadion i Bergen. I byggesaken er Brann Stadion AS tiltakshaver, og ansvarlig søker er OG Arkitekter AS. Multiconsult har ansvar for PRO, lydteknisk prosjektering, i henhold til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, 2010 (TEK10) 13-6 til Med ansvar PRO følger ansvar for å prosjektere ytelser og tekniske løsninger som tilfredsstiller krav i TEK10. Rapporten inneholder oversikt over lydtekniske krav for prosjektet, samt forslag til/prinsipper for tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav for prosjektet. Andre tekniske løsninger kan velges, men det må da dokumenteres at disse gir samme ytelse mht. akustikk. Andre aktører med prosjekterings- og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Akustiske begrep er definert i Vedlegg F. 2 Bakgrunnsmateriale og regelverk Underlag for angivelse av de akustiske premissene er: - Plan og bygningsloven av 2010 med teknisk forskrift, (1) - Veiledning om tekniske krav til byggverk, (2) - Norsk Standard NS 8175 som angir grenseverdier for lydforhold i bygninger, (3) - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, (4) - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M128, (5) - Plantegninger fra arkitekt datert Multiconsult rapport RIA-RAP-01 Støymålinger, datert Lydkrav 3.1 Generelt Krav til lyd og vibrasjoner iht. TEK10 er gitt i tabells form i Vedlegg A. Luftlydisolasjonskrav horisontalt er også anmerket på utsnitt av arkitekttegninger i Vedlegg D. Multiconsult har gitt anbefalinger om lydkrav for typiske rom som ikke er spesifisert i NS Dette gjelder toalett uten forrom, med dør direkte ut mot fellesareal. Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy er gitt i Vedlegg B. 3.2 Diskusjon rundt lydkrav Studentboliger ansees som boenheter og krav til lydisolasjon mellom boenhet og felles korridor er da iht. NS 8175 (3) R W = 55 db. Dette kravet kan kun møtes om det er to dører mellom felles korridor og oppholdsrom, dvs. det er nødvendig med et vindfang. Hyblenes størrelse gjør at dette er relativt vanskelig å få til. Det kan eventuelt ordnes ved å montere en skyvedør i veggen mellom bad og seng. Iht. Direktoratet for byggkvalitet er det forslag om å redusere krav til luftlydisolasjon mellom studentbolig og felles korridor, se utklipp under RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 6 av 43

7 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Utklipp fra Forslag til ny byggteknisk forskrift TEK17, (5): 1-2: 13-6: Dersom reduserte krav blir gjeldende vil det være tilstrekkelig med kun én dør mellom felles korridor og studentbolig med krav til luftlydisolasjon R W = 43 db. På lydtegningene er det etter ønske fra oppdragsgiver ikke gitt krav til skyvedør. 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 4.1 Støy ved Brann Stadion fra utendørs støykilde vegtrafikk Støysituasjon i 2025 Støyvarselkart fra Statens vegvesen er utarbeidet etter Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støyvarselkartene viser beregnet rød (L den > 65 db) og gul (L den > 55 db) støysone langs riks- og fylkesveg. Støyvarselkartet fra Statens vegvesen for områdene ved Brann Stadion viser en prognosesituasjon for år Kartet indikerer at tomten vil ligge i hvit sone for vegtrafikkstøy, se utsnitt Figur 1 under. Brann Stadion Figur 1: Utsnitt av støyvarselkart for 2025 (8). Tomten er innenfor blå sirkel. Alle fasadene til studentboligene ligger i hvit støysone, L den < 55 db. Det vil således ikke være behov for å stille spesielle krav til lydisolering for fasadene mot nabobebyggelsen (vegg- eller vindusdeler) RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 7 av 43

8 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 4.2 Tekniske installasjoner, støy utendørs ved fasader og på uteoppholdsareal. Kravene til ekvivalent og maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner utendørs er gitt i Tabell 10 i Vedlegg A og gjelder: - utenfor vinduer i eksisterende og nytt bygg på Brann Stadion - utenfor vinduer til omkringliggende boliger - på uteoppholdsareal til omkringliggende boliger Tekniske installasjoner med utvendige enheter, som luftinntak, - avkast, osv., må prosjekteres slik at tilfredsstillende demping oppnås og gjeldende krav til støy ved fasader og på uteoppholdsareal tilfredsstilles. 4.3 Støy ved fasade til studentboliger mot fotballstadion Utførte målinger under seriekamp 16. oktober 2016 Multiconsult har utført måling av lydnivå på tribune på Brann Stadion under kamp for å evaluere innendørs lydnivå i planlagte nye studentboliger, ref. Multiconsult rapport RIA-RAP-01 Støymålinger, (16). Søndag 16. oktober utførte Multiconsult måling av lydnivå før, under og etter Tippeligaoppgjøret mellom Sportsklubben Brann og Lillestrøm Sportsklubb. Kampstart var kl. 18:00. Målinger ble utført fra kl. 16:00. Målingene ble utført på bakvegg på felt C på Frydenbøtribunen. Figur 2 viser målte, gjennomsnittlige lydnivå innenfor tidsperioder på ett sekund fra kl. 16:10 til kl. 20:50. Figur 2: Lydnivå målt før, under og etter kamp. Målingene ble utført søndag 16. oktober Tippeligaoppgjøret mellom Sportsklubben Brann og Lillestrøm Sportsklubb. Kampstart var kl. 18:00. Målinger ble utført fra kl. 16:00. Målingene ble utført på bakvegg på felt C på Frydenbøtribunen. Det ble målt A-veide maksimalnivåer opp mot 110 db utendørs. Med 110 db utendørs blir høyeste beregnede innendørs maksimale lydnivåer L p,af,max opp mot 65 db når fasadens lydisolasjon er R W = 45 db. Tabell 1 viser oppsummert vurderinger av målte maksimalnivåer RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 8 av 43

9 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Tabell 1: Sammenstilling av målte, maksimale lydnivå i løpet av en seriekamp Lydisolasjon til fasade Maksimale lydnivå i løpet av de to mest støyende timene i løpet av en kamp Antall hendelser / hendelser per time R W = 45 db L p,af,max = db 23 hendelser /12 hendelser per time R W = 45 db L p,af,max = db 454 hendelser / 227 hendelser per time Maksimale lydnivå i studentbolig L p,af,max = db L p,af,max = db Tabell 2 viser oppfattelse av endring i lydnivå. Tabell 2: Oppfattelse av endring i Lydnivå. Endring Praktisk effekt 0 1 db Økning / reduksjon er knapt merkbar 2 3 db Økning / reduksjon er merkbar 4 5 db Økning / reduksjon er godt merkbar 5 7 db Økning / reduksjon er vesentlig 8 10 db Økning / reduksjon oppfattes som en fordobling / halvering av lydnivå Krav til lydisolasjon i fasade Gjeldende krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er døgnmidlet nivå L p,a,24h = 30 db forutsatt at aktivitetene ikke pågår i tidsrommet kl 23-07, ref. NS Byggherren har avklart i epost datert fra Constructa AS at dette kravet til gjennomsnittlig lydnivå over døgnet i hyblene legges til grunn for fastsetting av nødvendig fasadeisolasjon. I Tabell 3 under er det gjort en oppstilling over krav til lydisolasjon til fasaden satt opp mot målt utendørs lydnivå på tribune under seriekampen. Tabell 3: Sammenstilling av målt, midlet lydnivå i løpet av en seriekamp Midlingsperiode for målt lydnivå under kamp Gjennomsnittlig lydnivå ved fasade forutsatt alle andre støykilder i løpet av døgnet er lavere enn Krav til nødvendig lydisolasjon for å møte krav til innendørs lydnivå Lp,A,24h = 30 db Gjennomsnittlig lydnivå i studentbolig under de to mest støyende timene i løpet av en kamp Lp,AF,24h = 64 db 24 timer L p,af,24h = 75 db R W = 45 db L p,af,2h = 40 db RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 9 av 43

10 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Vurdering av lydisolasjon i fasade Beregningene av innendørs lydnivå over forutsetter at det ikke er vesentlige lydbidrag fra strukturlyd inne i hyblene. Dette medfører at statisk bæresystem for tribunene og studentboligene må være adskilt. Gjeldende krav og fasadeisolasjon R w 45 db vil være mulig å oppnå med yttervegger etter dagens byggeskikk, og vinduer med lydreduksjonstall R w 47 db. I beregningene av fasadeisolasjon er det forutsatt maksimalt 3,5 m 2 vindusareal. 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.1 Hovedkonstruksjoner Byggets bæresystem består av betonghulldekker, HD 265, på bjelker og søyler. Innervegger er hovedsakelig lettvegger. Taket er LettTak-elementer. Gulv på grunn er betongdekke på isolasjon. 5.2 Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Figur 3 under viser typiske forhold som påvirker en vegg sin målte luftlydisolasjon når den er ferdig bygget på stedet. Se også påvirkninger på skillekonstruksjonens R w, fra tekniske installasjoner (RIV og RIE) - lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg E. a. Lyd gjennom skillevegg mellom rom b. Flanketransmisjon gjennom korridorvegg til naborom c. Flanketransmisjon via gjennomgående himling, spesielt nedfôret himling, der det ikke er veggskjørt d. Lyd gjennom ventilasjonskanaler e. Lyd gjennom utettheter i yttervegg og skillevegg mellom rom f. Lyd gjennom elektrokanal mellom rom Figur 3: Lydoverføringsveier mellom rom. Kilde: SINTEF Byggforsk. 5.3 Gulv på grunn Med gulv på grunn menes i denne sammenheng betong på ekspandert polystyren, direkte på avrettet kultlag, gjelder gulv i underetasjen. For alle rom med krav til luftlydisolasjon R' W 44 db er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger rundt hele rommet. Se Vedlegg D, som viser krav til luftlydisolasjon for vegger RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 10 av 43

11 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) I alle rom med krav til trinnlydnivå er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger rundt hele rommet. Se Figur 4 og Figur 5 som viser markering av nødvendig splitting av gulv i Plan 00. Splitt av gulv på grunn for å møte krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå Figur 4: Plan 0, markering av nødvendig splitting av gulv på grunn ved hybler RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 11 av 43

12 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Splitt av gulv på grunn for å møte krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå Figur 5: Plan 0, markering av nødvendig splitting av gulv på grunn ved gymsal. Splitt av gulv på grunn kan utføres som anvist i Figur 6. For å sikre at betongen ikke støpes fast til ekspandert polystyren krysslegges det 2 lag med 0,2 mm plastfolie eller tilsvarende mellom betongen og ekspandert polystyren. Vi anbefaler at radonsperren legges nede i isolasjonslaget for å unngå å få huller i den i byggeperioden. For å sikre at splitt ikke fylles med stein eller andre gjenstander må splitten tettes. Det anbefales at dette gjøres med mineralull, elastisk fugemasse eller tilsvarende. 2 lag krysslagt plastfolie, 0,2 mm tykk Radonsperre Figur 6: Tilslutning mellom bindingsverksvegg og støpt gulv på grunn, ref. Byggforsk Skillevegg mellom rekkehus. 5.4 Etasjeskillere. Lydisolasjon Luftlydisolasjon og trinnlydnivå Bæresystemet er betonghulldekker HD 265 (390 kg/m 3 ) opplagret på bjelker og søyler. Forventet luftlydisolasjon i felt, (9): Forventet trinnlydnivå i felt, (9): R W = 54 db L n,w = 78 db Etasjeskiller mellom studentboliger, R W = 55 db og L n,w = 53 db Krav til overgulvets luftlydforbedring er: ΔR W = 1 db Krav til overgulvets trinnlydforbedring er: ΔL w = 25 db Krav til luftlydisolasjon R W = 55 db og trinnlydnivå L n,w = 53 db oppnås f. eks. ved å bygget et lett flytende gulv i hver boenhet med følgende oppbygging beskrevet fra oversiden: mm Parkett eller 7-9 mm laminatgulv eller vinylbelegg på 9 mm hard trefiberplate - 36 mm porøs trefiberplate - HD RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 12 av 43

13 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) mm Parkett eller 7-9 mm laminatgulv eller vinylbelegg på 9 mm hard trefiberplate 36 mm porøs trefiberplate HD 265 Figur 7: Etasjeskiller mellom studentboliger Etasjeskiller mellom gymsal/åpent areal publikum og studentboliger, R W = 60 db Betong etasjeskiller med lett, flytende gulv som angitt over har forventet luftlydisolasjon R W = db. For å møte krav til lydisolasjon mellom gymsal og studentbolig må konstruksjonen ha følgende oppbygging beskrevet ovenfra: mm Parkett eller 7-9 mm laminatgulv eller vinylbelegg på 9 mm hard trefiberplate - 36 mm porøs trefiberplate - HD 265-2x13 mm gips montert i lydbøyler med minimum 50 mm mineralull i hulrommet mm Parkett eller 7-9 mm laminatgulv eller vinylbelegg på 9 mm hard trefiberplate 36 mm porøs trefiberplate HD 265 Lydbøyler med 50 mm mineralull 2x13 mm gipsplater Figur 8: Etasjeskiller mellom gymsal og studentbolig Gulv på grunn i studentboliger og gymsal Alle krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå mellom rom tilfredsstilles ved å splitte gulv på grunn i veggliv rundt alle rom med lydkrav. Se avsnitt 5.3 for anvisning av nødvendig splitting Trinnlyd - trappeløp og korridorer Krav til trinnlyd fra trapper og gangbaner er gitt i Tabell 6. Ved bruk av prefabrikkerte betongtrapper, må disse opplagres elastisk. Reposer og trappeløp må opplagres på spesialgummi, se Figur 9, som sikrer elastisk opplagring mot bygget. Se (10) for nærmere beskrivelse av ulike løsninger for elastisk opplagring av trappeløp/repos. For opplegg av RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 13 av 43

14 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) repos på trapperomsvangene kan det for eksempel brukes betongkonsoller, stålvinkler eller nisjer som vist i Figur 9 under. Figur 9: Opplegg av repos og trappeløp på trapperomsvegg. a) Betongkonsoll, b) Stålvinkel, c) Nisje i vegg. Kilde: SINTEF Byggforsk. Dersom det benyttes stedstøpte trapper må det benyttes trinnlyddempende belegg med trinnlydforbedring ΔL w = 17 db i trappetrinn og på reposer. 5.5 Innvendige skillevegger Krav til luftlydisolasjon til innvendige skillevegger er oppsummert i Tabell 5 i Vedlegg A og markert på arkitektens tegninger i Vedlegg D. Forslag til oppbygging av veggene er vist i Vedlegg C. 5.6 Flankerende fasader og tak. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon Flankerende lett takkonstruksjon over studentboliger Hvis det skal være gjennomgående lett bæresystem over hybler og korridor, type LettTak eller tilsvarende, er det nødvendig å bygge en nedforet, vibrasjonsisolert gipsplatehimling inne i hver studentbolig for å møte gjeldende krav, R W= 55 db. Oppbygging blir som følger beskrevet inne fra rommet: - 2x13 mm gipsplater montert i lydbøyler, akustikkprofil eller separate himlingsbjelker - Minimum 50 mm eksponert mineralull over gipsplatene Dersom innervegger ikke går opp til LettTak-elementene, kan gipsplatehimlingen med mineralull monteres på separate lekter som bæres av skilleveggene mellom hyblene Flankerende lett veggkonstruksjon Studentbolig Vi viser til Figur 10 for prinsipp for splitting av skillevegg mot fasade mellom studentboligene RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 14 av 43

15 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Figur 10: Prinsipp, veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal kledning, ref. Byggforsk Resterende rom For rom med krav til lydisolasjon R W > 37 db, må gipsplater i yttervegg splittes i veggliv. 5.7 Dører Krav til dører er angitt i Vedlegg A i Tabell 5. Krav til luftlydisolasjon for dører er markert på tegninger fra arkitekt i Vedlegg D. I utgangspunktet må det brukes dører med terskel for at det skal være mulig å tilfredsstille lydkravet der det er gitt lydkrav til skillekonstruksjonen. Kravet om universell utforming legger føringer på valg av dører/ terskler. Ved bruk av dører med terskler skal tersklene være avfaset. 5.8 Sjakter for tekniske føringer Forutsatt tetting av teknisk sjakt mellom teknisk rom og sjakt slik at lydnivå i teknisk sjakt ikke overskrider 60 dba, kan sjaktvegger bygges opp med 2 x 13 mm gips og minst 50 mm mineralull i hulrom på sjaktside. Isolasjon må ligge løst uten trykk mot veggene i sjakten. For teknisk sjakt mot korridor er det tilstrekkelig med 13 mm gips og minst 50 mm mineralull i hulrom på sjaktsiden. Avløpsrør i sjakt kan ikke være i berøring med eller innfestes i sjaktveggen, men må avisoleres med gummiforing og festes ved etasjeskillene. Alle gjennomføringer fuges med elastisk fugemasse. Avløpsrørene kan ikke ligge med press inn mot isolasjon i sjakten. Valg av løsning bør kontrolleres av RIV, f.eks. mot (13), (14) og (15). Det må velges støysvake avløpsrør. 5.9 Vegger rundt tekniske skap Alle typer fordelingsskap og andre skap i vegger med krav til luftlydisolasjon R w > 37 db må bygges inn. Dette kan gjøres ved at det lages en nisje som er kledd med gips på alle sider (bakkant, sideflater, topp og bunn). Alle tilslutninger i nisjen må fuges. I nisjen kan deretter skap settes inn. Alle rør og ledninger som kommer opp i skapet må fuges med elastisk fugemasse. Det er viktig at skapet ikke er i kontakt med bakenforliggende platekledning, dvs. ingen kobling tvers gjennom veggen RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 15 av 43

16 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) 5.10 Heissjakt, og heissjakt med vegg mot studentbolig Heissjaktene har skillevegg mot beboerrom. Tilfredsstillende luftlydisolasjon til heissjakt oppnås ved at heissjaktene er av betong. Strukturlyd fra heis kan imidlertid bli et problem som kan medføre at krav til støy fra tekniske installasjoner i studentbolig ikke tilfredsstilles. For å redusere strukturstøy fra heis anbefaler vi at det monteres en strålingsminskende kledning til betongsjakten i studentboligen. Kledningen har følgende oppbyggging: - 2*12 mm gipsplater - Minimum 50 mm utforing, stendere separat fra betongsjakt - 50 mm mineralull i hulrommet 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Det primære mål er å skape så gode høremessige forhold som mulig i de ulike rommene. Lydabsorbenter benyttes for å regulere etterklangstiden og oppnå god lydfordeling for å sikre god taleoppfattbarhet samt redusere lydnivået. Akustisk regulering av rommene er innvendig eksponert overflate i rommene. Tykkelser, inklusive utforing, kommer i tillegg til tykkelse for lydskilleflater som gulv, vegger og tak. Klassifisering av lydabsorbenter er iht. (11). 6.1 Lydabsorbenter Tabell 4: Eksempler på typer lydabsorbenter, klasse A 1 (11), Absorbenttype Mineralull med akustikkpuss: 40 mm mineralullplate med glatt, pusset overflate uten skjøter. Monteringsalternativ Direkte eller nedhengt fra tak. Eks. på absorbent klasse A 1 (midlere lydabsorpsjons-faktor α Hz 0,9): Rockfon Mono Acoustic direkte, eller nedforet montert i tak. Porøsabsorbenter: Mineralull, forseglet med lydduk: mm mineralullplate, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk direkte mot tak/vegg nedforet i systemhimling. Horisontalt hengende: Tykkelse mm nedforet minimum 100 mm RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 16 av 43

17 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Absorbenttype Perforerte metallplater eller strekkmetall : Plater med perforeringsgrad ca. 30 % (slisser eller hull). Montert med en avstand fra bakvegg/ tak, minimum mm. Akustikkduk ferdig limt til perforert plate fra fabrikk. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Spaltepanel (tre eller metall): Spiler montert med åpning mellom spilene. Montert med en avstand fra bakvegg/tak, minimum 50 mm. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Spaltepanel Monteringsalternativ utforet fra vegg nedforet fra himling utforet fra vegg, minimum 50 mm. nedforet fra himling, minimum 50 mm. Eks. på absorbent klasse A 1 (midlere lydabsorpsjons-faktor α Hz 0,9): Horisontalt hengende: Metallplater, perforert (30-35 %), framfor 20 mm tykk mineralullmatte, nedforet 100 mm. Vertikalt hengende: Metallplater, perforert (30-35 %), framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. Ved bruk av perforert gips eller trefiberplater må produsenten kunne dokumentere at perforering av plater, samt utforing/nedforing tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A Horisontalt hengende: Spaltepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor en 20 mm tykk, 100 mm nedforet, mineralullmatte forseglet med lydduk. Vertikalt montert: Spaltepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. 1 Absorbenter i klasse B og klasse C vil i utgangspunktet kunne ha samme oppbygging, men med henholdsvis mindre utforing og/eller mindre perforering og/eller mindre åpningsgrad enn absorbentene som tilfredsstiller klasse A. Ved valg av absorbenter i klasse B må det brukes mer areal enn ved valg av klasse A absorbenter, og ved valg av absorbenter i klasse C må det brukes mer areal enn ved valg av klasse B absorbenter. 6.2 Akustisk regulering av rom Et godt lydmiljø er viktig for å oppleve trivsel og velvære. Med for klangfulle rom vil det være ubehagelig å oppholde seg i rommet og det vil være vanskelig å føre en samtale. Krav til romakustiske forhold er gitt i Vedlegg A i Tabell 7. Kravene innebærer at det minimum må påregnes lydabsorberende flater i himling og på vegg i de fleste fellesrom og -arealer. For de fleste fellesrom er kravet til etterklangstid (sekunder, s) gitt som en funksjon av rommets høyde fra overkant gulv til underkant himling. I avsnittene under er vurdering av akustisk regulering gitt prinsipielt. Mer detaljerte beregninger og vurderinger kan utføres når ønskede materialer er spesifisert Korridorer I korridorer er kravet til etterklangstid 0,27*etasjehøyden RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 17 av 43

18 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Lydfelt i korridorer er ikke diffust og beregning av etterklangstid med diffuse felt gir derfor meget mer dempede verdier enn i praksis. I Figur 11 er erfaringstall for sammenhengen mellom absorpsjonsareal, volum og etterklangstid i korridorer sammenstilt. Figur 11: Oppnådd etterklangstid av samlet ekvivalent absorpsjonsareal og volum. Trapperomsaksen følger Sabines formel, mens korridoraksen er erfaringsverdier. Ref. Byggforsk For å møte kravet til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet. For å bedre akustikken videre i korridorene anbefaler vi at det monteres lydabsorbenter på tilgjengelig areal på vegger langs korridoren. Lydoverføring langs korridoren vil da reduseres Vrimleområder Brannkamper / Salg, inngang I Vrimleområder Brannkamper, salg, inngang er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 100 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling. Vurdering av behov for lydabsorbenter på vegg kan utføres i en senere fase Fellesrom I fellesrom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling. Lydabsorbenter på vegger anbefales i rom med lite diffuserende elementer på vegger, for å unngå flutterekko mellom parallelle vegger. Vi anbefales at det monteres 5-10 m 2 lydabsorbenter jevnt fordelt på én av to parallelle vegger Gymsal I gymsal er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 18 av 43

19 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling. I tillegg må det påregnes lydabsorbenter på minimum én av to parallelle vegger. Nødvendig areal og plassering av lydabsorbenter på vegg vil avklares i en senere fase Trapperom Krav til etterklangstid i trapperom er T=1,0 sek. I trapperom må det minimum monteres lydabsorbent klasse A under reposer og i himling Toaletter Det er ingen gitte krav til etterklangstid i toaletter. Vi anbefaler at det monteres lydabsorbenter i 100 % av himlingsarealet for å oppnå gode akustiske forhold Vaskeri studenter I gymsal er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 100 % av himlingsarealet, montert jevnt fordelt i himling. 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) 7.1 Bygningstekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg skal tilfredsstille lydkravene inne (tilluft, avtrekk, kanaler m.v.) og ute (inntak, avkast m.v.). Likeledes skal støy fra heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner, som er nødvendige for bygningens drift, tilfredsstille lydkravene. Se innendørs og utendørs lydkrav til bygningstekniske installasjoner i Vedlegg A i Tabell 8 og Tabell Prinsipper VVS-teknisk utstyr og føringer Ventilering av studentboliger Ventilering av studentboligene skal skje via lokale anlegg i hver studentbolig. Det må påsees at lydnivå i studentbolig fra aggregat og ventiler samt ved fasade fra inntak og avkast tilfredsstiller gjeldende krav til støy fra tekniske installasjoner, se Tabell 8 og Tabell 10. For studentboliger mot fotballarenaen må det påsees at tilstrekkelig mengde lydfeller blir montert for å redusere støy i studentbolig under seriekamper og andre kamper med mange tilskuere. Videre vurderinger kan utføres når tilstrekkelig underlag foreligger Ventilering av fellesrom, korridorer, trapperom, salg/vrimleareal og gymsal Støy fra ventilering av fellesrom, korridorer, trapperom, salg/vrimleareal og gymsal kan vurderes når tilstrekkelig underlag foreligger Gjennomføringer av kanaler og rør Lyd overføres både i kanalen, langs kanalveggen, og i eventuelle spalter mellom kanal og bygningsdel, se prinsipp for lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom fra tekniske installasjoner, samt RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 19 av 43

20 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg E. Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (13). For rom med lydkrav skal ventilasjonskanaler og føringer ikke redusere veggens luftlydreduksjon, R w. De fleste rom har spesifikke krav til skilleveggens luftlydreduksjonstall, R w. Se Vedlegg D for lydkrav angitt på arkitektens tegninger. Dette innebærer at kanalsystemet bør ha min. 10 db bedre lydreduksjon enn lydkravet, R w, som er gitt for veggen, se eksempel med plassering av lydfeller i Figur 12 under. Figur 12: Prinsipp for plassering av lydfeller for typisk planutsnitt. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet med elastisk, bestandig fugemasse. Kanaler som føres gjennom skilleflater med lydkrav må utføres med lydfeller i nødvendig antall, og med nødvendig demping, slik at skilleflatens lydkrav opprettholdes. Generelt har skillevegger uten dør det strengeste lydkravet, og det bør derfor søkes å legge gjennomføringer i vegg med dør (typisk i vegg mot korridor o.l.). RIV (evt. I samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere kanalanlegget slik at lydkravene oppfylles Støy fra vann- og avløpsrør Røropplegg for vann og avløp må dimensjoneres på en slik måte at lydoverføring til rom med lydkrav ikke overstiger krav til støy, se Vedlegg A Tabell 8. Valg av rørmateriale, innfesting osv. må følge retningslinjer gitt i (15). 7.3 Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (13). Dette gjelder gjennomføringer for installasjoner og føringer for el, tele og radio/tv og koblingsbokser i vegger og dekker El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db - Det kan monteres el-bokser på hver side av veggen innen samme stenderrekke så fremt elboksene ikke er i kontakt med hverandre. Trekkrør kan ikke føres direkte mellom boksene. Det er viktig å påse god tetting med mineralull rundt og mellom boksene, samt at det fuges med elastisk bestandig fugemasse mellom boks og veggkledning. - Elektriske kabelrør må ikke ha åpen forbindelse mellom rommene RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 20 av 43

21 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) - Dersom det monteres flere bokser på rekke ved siden av hverandre er det viktig at det er god tetting med mineralull rundt og bak boksene. - Så lenge det påses god tetting mellom el-boksene, samt at mekanisk forbindelse mellom bokser på hver side av veggen unngås, vil det ikke være noen teoretisk begrensing i antall bokser som kan monteres ved siden av hverandre. Det vil allikevel kunne være en praktisk grense der sannsynligheten for at utførelsen blir for dårlig. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at dersom en kommer opp i større antall el-bokser (>6), vil det være en bedre og sikrer løsning å velge en utenpåliggende kanal. Forhold som er nevnt ovenfor gjelder både for tre- og stålstendervegger. Figur 13 viser en prinsippskisse av el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db. Figur 13: Prinsippskisse som viser el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W =38 48 db For vegger med lydisolasjonskrav R w mellom db gjelder det som er beskrevet ovenfor i pkt og i tillegg følgende: - Det er anbefalt at el-bokser på hver side av vegg ikke står rett ovenfor hverandre. Det vil si at de forskyves med minst en stenderrekke. Det anbefales at det er minimum 600 mm mellom el-bokser som står på hver side av veggen, se Figur Ved bruk av plastrør i skjørt for eventuelt senere trekking av kabler, må det tettes innvendig i røret, det vil si mellom kablene og rørveggen, og utvendig, det vil si mellom rørveggen og skjørtet/gipsplaten. Alternativt kan røret kappes innenfor gipsplate og det må fuges med elastisk fugemasse mellom ledning og gipsplate. - El-kanaler og skinner montert på yttervegg må dyttes og tettes med mineralull og/eller dekkplate/lydsperre i skilleveggen. El-kanal brytes mot skillevegg ved R w 44 db. Gjennomgående dekkplate i el-kanal brytes ved skilleveggen. Overgangen mellom el-skinne og gipsvegg må tettes med elastisk fugemasse på begge sider. For øvrig henvises det til lydkrav i henhold til leverandørens spesifikasjoner, samt detaljering ut fra hvilket produkt som velges RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 21 av 43

22 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Figur 14: Prinsippskisse som viser el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger med krav til feltmålt lydisolasjon R w mellom db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W = 55 db For vegger med lydisolasjonskrav R w 55 db kan det monteres veggbokser forutsatt at leverandøren for produktet som velges kan fremvise at det er utført måling av skillevegg med veggbokser montert, uten at lydisolasjonen da blir merkbart svekket. Veggboksene må være slik at det er mulig å utføre korrekt isolering bak boksene og mellom festene. Leverandørens spesifikasjoner må følgen Heis Multiconsult gjør oppmerksom på at det iht. TEK10 er strenge krav til lydnivå fra heis trapperom og kommunikasjonsveier. Talesignaler inne i heis skal justeres til et lydtrykknivå på mellom 60 db og 70 db (naturlig talestemme), ref. (3). Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis (typisk ved resepsjon og ved sitteplasser) slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner, kfr. Vedlegg A Tabell 8, er tilfredsstilt. Se også avsnitt vedr. strukturlyd fra heis. 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) 8.1 Generelt Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjonen i svingninger som kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser). 8.2 Vibrasjoner fra aktiviteter på tribunen til Brann Stadion For å sikre at beboere i studentboligene ikke blir utsatt for vibrasjoner og strukturlyd fra aktivitetene på tribunene til Brann Stadion, må hele studentbygget bygges separat fra tribuneanleggene. 8.3 Etasjeskillere Når påført dynamisk belastning er nær opp til dekkets egenfrekvens, f 0, medfører dette sterke vibrasjoner i dekket som i verste tilfelle kan medføre bruddskader. Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner anbefales følgende egenfrekvenser til dekker med forskjellig belastning (for myke dekker medfører at en føler ubehag når man oppholder seg på disse): - Aerobic, hopping og dansing: f 0 8 Hz - Bolig: f 0 5,5 Hz RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 22 av 43

23 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) 8.4 Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Aggregater, pumper, vaskemaskiner i fellesvaskeri og annet vibrerende utstyr som installeres i en bygning kan overføre vibrasjoner til bygningen via opplagerpunkter og innfestinger. Vibrasjonene forplanter seg i bygningskroppen, som igjen avstråler støy; strukturlyd. Strukturlyden kan i mange tilfeller gi høyere lydnivåer enn luftlyd fra det samme utstyret gjennom skillekonstruksjonene. Aggregater, varmepumper, pumper og annet roterende utstyr må være vibrasjonsisolert i tilstrekkelig grad i opplagerpunkt mellom betonggulv/ bæring/fundament og ramme under roterende utstyr. Vibrasjonsisolering angis som regel i prosent ved maskinens omdreiningstall. For å kunne velge egnete vibrasjonsisolator(er) er det nødvendig å vite omdreiningstall og vekt av maskinen/pumpen. Er det stor forskjell mellom lastene på opplagerne, må det benyttes forskjellig stivhet på isolatorene. Isolatorene dimensjoneres slik at sammentrykkingen blir omtrent den samme på alle opplagerpunktene. Nødvendig statisk sammentrykking av isolatorene for å kunne oppnå 95 % isoleringsgrad kan angis når maskinens omdreiningstall er gitt. Leverandør av utstyr med vibrerende/roterende deler må kunne dokumentere at minimum 95 % isoleringsgrad ved utstyrets rotasjonsfrekvens oppnås Rør og kanaler Isolering mot strukturlyd Strukturlydoverføring fra rørfester er en vanlig årsak til støy fra tekniske installasjoner i bygninger. Mye av støyen kan avhjelpes ved å montere gummibaserte kompensatorer som hindrer vibrasjonsoverføringen i rørveggen. Men kompensatorene gir ikke alltid fullverdig isolering, og det vil også overføres vibrasjoner i væskestrømmen. Man kan derfor få problemer selv om rørene er isolert med kompensatorer fra maskinen. Rør og kanaler til/fra teknisk utstyr må ha elastisk oppheng/fleksibel innfesting til gulv, dekker og vegger. Rør og kanaler må festes vibrasjonsisolert til bygningen i rørklammer med elastiske innlegg eller annen elastisk innfesting. Alle kanaler og rør må festes i dekkeforkant og ikke i lette sjaktvegger, eller andre lette vegger (gips og liknende) Vann- og avløpsrør Isolering mot strukturlyd Se retningslinjer gitt i (15). Generelt gjelder: - Gjennomføringer: Rør som føres gjennom vegger eller dekker må ikke danne lydforbindelser i dobbeltvegger, strålingsminskende kledning og lignende. - Avløpsrør må ikke festes til lette bygningskonstruksjoner (gjelder platekledninger og stenderverk). For lette bygningskonstruksjoner er alternativene å feste rørene til konstruksjonsdeler mot ikke-støyutsatte rom, eller å feste rørene til en separat, stiv (rør)stender mellom bunn- og toppsvill. Innfestning i dekkeforkant (betongdekke) er normalt uproblematisk. Rør og rørstendere må ikke festes til, eller være i kontakt med, flater med platekledning RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 23 av 43

24 9 Lyd- og taleoverføringsutstyr (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) - Det anbefales elastiske foringer eller vibrasjonsdempere ved innfesting av vannrør til bygningskonstruksjoner. Dette reduserer vibrasjonsoverføring, og dermed også lydavstråling. - Generelt gjelder at vann- og sanitærrør må fuges med elastisk fugemasse i tilslutninger og i føringer gjennom kledning Heis For å hindre forplantning av strukturlyd må følgende ivaretas: Alt utstyr i et eventuelt heismaskinrom må være elastisk avisolert fra tilstøtende vegger og dekke. Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner er tilfredsstilt. I heiser er maskineriet vanligvis plassert oppå heishuset. Dette er svært fordelaktig for å unngå vibrasjoner i bygningskonstruksjonen og gir klare ansvarsforhold. Det kan imidlertid oppstå kraftig strukturlyd fra releer. Disse må være vibrasjonsisolert fra bygningskonstruksjonen. Dersom heismaskineriet er plassert på bygningskonstruksjonen må det alltid vibrasjonsisoleres Vaskeri studenter Felles vaskemaskiner og tørketromler må vibrasjonsisoleres for å redusere støy fra felles vaskeri mot tilstøtende arealer. Videre vurderinger kan utføres i en senere fase Sanitærutstyr Toaletter og dusjer kan generere strukturlyd. Dersom toalett monteres direkte til betonggulv, må toalettskålen monteres vibrasjonsisolert fra gulvet. 9 Lyd- og taleoverføringsutstyr (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) For å sikre god taleoppfattbarhet i hele tilhørerarealet i for eksempel Vrimleområde Brannkamper som brukes til kommunikasjon, taleformidling, bør det installeres lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå og forstyrrende støy. Rom med høyttaleranlegg skal også ha teleslynge eller tilsvarende utstyr for hørselshemmede i tillegg til at det gjøres bygningstekniske tiltak i henhold til kravene i TEK10. Det skal installeres høyttaleranlegg og teleslynge i oppholdsrom og møterom der det er behov. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket. Hvilke arealer som krever lyd- og taleoverføringsutstyr må vurderes av brukere. Dimensjonering av høyttaleranlegg forutsettes for øvrig å være RIE sitt ansvarsområde. 10 Byggherreforskriften. HMS risikovurdering støy. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen må vurderes i forhold til støyeksponering. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas i prosjekteringen, gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Dette omfatter: * Arbeid som innebærer fare for helsefarlig eksponering for støy eller vibrasjoner. * Arbeid med montering eller demontering av tunge elementer som for eksempel lydvinduer. * Arbeid som medfører støy og rystelser som kan påvirke omgivelsene (naboer) RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 24 av 43

25 11 Referanser 11 Referanser (1) FOR nr. 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10). (2) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Publ.nummer HO-2/2011 pr (3) NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper." (4) T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, KLIF, (5) "Forslag til ny byggteknisk forskrift TEK17", Vedlegg til høringsnotat 10. november 2016, ref. 16/6053. (6) M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet (7) TemaNord, Road traffic noise: Nordic prediction method. Nordic Council of Ministers, (8) Støyvarselkart fra Statens vegvesen, prognosesituasjon for år (9) Byggforsk byggdetaljblad , "Lydisolerende, tunge etasjeskillere" (10) Byggforsk byggdetaljblad , "Trinnlyd fra innvendige betongtrapper". (11) NS-EN ISO 11654:1998 Akustikk. Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon.. (12) Byggforsk byggdetaljblad Vibrasjonsisolering av maskiner og utstyr. (13) Byggforsk byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer", (14) Byggforsk byggdetaljblad "Støy fra vannrør i bygninger". (15) Byggforsk byggdetaljblad "Støy fra avløpsinstallasjoner". (16) Rapport RIA-RAP-001 "Brann Stadion - Støymålinger", datert 7. november RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 25 av 43

26 11 Referanser Krav til lyd og vibrasjoner. TEK til 13-9 og Lydforholdene skal tilfredsstille TEK10. Krav er gitt i med veiledning, kapittel 13 «Miljø og helse» 13-6 til A Generelle krav om lyd og vibrasjoner. Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming. Preaksepterte ytelser i henhold til veiledning til TEK10 ref. Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til lydforhold. Ved prosjektering, utførelse og etterprøving forutsettes bruk av begreper og målemetoder som angitt i NS Grenseverdiene i standarden gjelder for normalt møblerte rom. Lydklassen er knyttet til målemetoder i henhold til Norsk Standard, angitt i pkt. 2, 3 og 4 i NS Grenseverdiene for lydklasse C gjelder målinger på stedet. A Lydisolasjon. A.2.1 Luftlydisolasjon Tabell 5 angir laveste grenseverdi for luftlydisolasjon. Krav til luftlydisolasjon for innvendige skillevegger, og kommentarer til spesielle forhold, er angitt på tegninger fra arkitekt i Vedlegg D. Tabell 5: Laveste grenseverdier, feltmålt luftlydisolasjon, R w. Type brukerområde NS 8175 Klasse C Kommentarer og anbefalt lydisolasjon til dør Mellom studentboliger innbyrdes og mellom en studentbolig og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l. Mellom studentbolig og kommunikasjonsvei, som svalgang/utvendig trapp der det er vindu direkte mot disse Mellom studentbolig nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l Mellom fellesrom og tilstøtende rom uten dørforbindelse R w 55 db R w 45 db R w 60 db R w 44 db Anbefalt av Multiconsult. Sikrer overhøring av høye samtaler. Tilsvarende krav til møterom i kontorer RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 26 av 43

27 11 Referanser Type brukerområde NS 8175 Klasse C Kommentarer og anbefalt lydisolasjon til dør Mellom fellesrom og korridor R w 34 db Anbefalt av Multiconsult. Tilsvarende krav til møterom i kontorer. Mellom gymnastikksal og tilstøtende areal uten dørforbindelse. Mellom gymnastikksal og tilstøtende areal med dørforbindelse. R w 60 db Gymnastikksalen anbefales ikke å være åpen etter kl R w 50 db Løsningen krever to lydisolerende dører med sluse, dører med lydisolasjon R W = 33 db og R W = 28 db. Mellom felles Vaskerom og korridor Uavklart Lydisolasjon er avhengig av forventet lydnivå som kan avklares i en senere fase. A.2.2 Trinnlyd Grenseverdier for høyeste verdi for trinnlydnivå er angitt i Tabell 6. Tabell 6: Høyeste grenseverdier, feltmålt trinnlydnivå, L n,w. Type brukerområde NS 8175 Klasse C Mellom studentboliger I studentboliger fra fellesarealer og kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, korridor, trapperom, trapp o.l. I studentbolig fra nærings- og servicevirksomhet og utvendig trapp I studentbolig fra bad, toalett, bod i annen studentbolig I fellesrom (møterom) fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor, anbefalt av Multiconsult L n,w 53 db L n,w 48 db L n,w 58 db L n,w 58 db A Romakustikk. Tabell 7 angir grenseverdier (grenseverdier for høyeste etterklangstid og laveste lydabsorpsjonsfaktor) for romakustikk. Grensene gjelder for hvert 1/1-oktavbånd i frekvensområdet Hz. For 1/1-oktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdien i tabellen med inntil 40 %. Grenseverdi for trapperom gjelder fra Hz. Tabell 7: Grenseverdier for høyeste etterklangstid, T, og laveste lydabsorpsjonsfaktor, ᾱ. Type brukerområde Målestørrelse NS 8175, klasse C: Krav til etterklangstid T h (s) relatert til rommets gjennomsnittlige høyde. Krav til lydabsorpsjonsfaktor, ᾱ I møtelokaler a T h (s) 0,2*h I transportareal, korridor, fellesgang T h (s) ᾱ 0,27*h 0, RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 27 av 43

28 11 Referanser Type brukerområde Målestørrelse NS 8175, klasse C: Krav til etterklangstid T h (s) relatert til rommets gjennomsnittlige høyde. Krav til lydabsorpsjonsfaktor, ᾱ I trapperom T h (s) 1,0 Vrimleområder brannkamper, venteareal, inngangsparti Gymsal T h (s) ᾱ T h (s) 0,2*h 0,2 0,2*h a For å sikre god taleoppfattelse i hele tilhørerarealet i et rom som brukes til kommunikasjon/taleformidling/ fremføring, skal det installeres lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå, forstyrrende støy og lange etterklangstider. A Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder. A.4.1 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner er angitt i Tabell 8. Tabell 8: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 Klasse C I oppholds- og soverom i studentboliger. I oppholds- og soverom i studentboliger fra tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet i samme bygning. I fellesrom/møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang og trapperom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning (merknad 1). Gymsal L pa,,t (db) L p,afmax (db) L pa,,t (db) L p,afmax (db) L pa,,t (db) L p,afmax (db) L pa,,t (db) L p,afmax (db) L pa,,t (db) L p,afmax (db) Merknad 1: Det tillates 10 db høyere lydnivå fra heis i kommunikasjonsvei og trapperom nær heis. Grenseverdi for tekniske installasjoner ved andre tilstøtende arealer skal likevel overholdes A.4.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er angitt i Tabell 9. Tabell 9: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 Klasse C I oppholds- og soverom i studentbolig fra utendørs lydkilder. L pa,,24h (db) L p,afmax natt, kl RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 28 av 43

29 11 Referanser Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 Klasse C I fellesrom/møterom fra utendørs lydkilder. L pa,,t (db) 35 I Gymnastikksal L pa,,t (db) 35 A.4.3 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs lydkilder er gitt i Tabell 10. Tabell 10: Høyeste grenseverdier for lydnivå på uteareal, fra utendørs tekniske installasjoner og fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 Klasse C [db] Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer til studentbolig fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning. L p,afmax Natt, kl Kveld, kl Dag, kl Lydnivå utenfor vindu til studentbolig fra vegtrafikk. L den L 5AF 70 Lydnivå utenfor vindu til studentbolig fra nærmiljøanlegg. L p,afmax i Vibrasjonsforhold. Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjonen i svingninger og kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser). Gjelder f.eks. heis, ventilasjonsanlegg, sanitærutstyr, fastmonterte maskiner og utstyr i kjøkken, på verksteder mv RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 29 av 43

30 11 Referanser T Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy Utendørs støygrenser: Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Bygge- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 11. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå, og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell 12. Tabell 11: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydnivå, og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid Støykrav på kveld Støykrav på natt Støykrav på søn-/helligdag (L paeq12h 07-19) (L paeq4h 19-23) (L paeq8h 23-07) (L paeq16h) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner. Skole, barnehage 65 db 60 db 45 db 60 db 60 db i brukstid Tabell 12: Korreksjon for anleggsperioden eller driftsfasens lengde (rundes av til hele uker / måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 11 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 11 skjerpes med: Fra 0 uker til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder 0 db 3 db 5 db RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 30 av 43

31 11 Referanser Innendørs støygrenser: Ved arbeid i samme bygning settes det grenser til innendørs lydnivå. Anbefalte grenseverdier er gitt i Tabell 13. Tabell 13: Anbefalt innendørs støygrense for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i rommet i db, i rom for støyfølsom bruksformål. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 45 db i brukstid RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 31 av 43

32 11 Referanser Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w For vegger med krav til feltmålt lydreduksjonstall R' w > 40 db må flankerende konstruksjoner og tilslutninger til disse løses spesielt i det enkelte tilfelle. Eventuelle gjennomføringer i vegger med lydkrav må behandles spesielt, se følgende avsnitt: Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Prinsipper VVS-teknisk utstyr og føringer Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer - Vedlegg E Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom Det forutsettes generelt tilslutninger med høy knutepunktsdempning. Dette innebærer typisk at gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner splittes der lydisolerende skillevegg møter flankerende konstruksjon. Avhengig av grunnkonstruksjon må det også påregnes splitt av overgulv 1. Ut fra ovenstående forutsetningene er det i Tabell 14 under gitt anbefalt oppbygging av lettvegger med tilhørende forventet lydreduksjonstall i felt. Tabell 14: Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w. Fargekode 2 Skisse Beskrivelse R'w [db] 200 mm x 13 mm gips 200 mm hulrom Min. 150 mm mineralull Atskilte stendere Separate topp og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig mm x 13 mm gips 180 mm hulrom Min. 140 mm mineralull Separate topp og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig mm x 13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere Vinduer (dobbeltglass-konstruksjon) med laboratoriemålt verdi Rw 53 db Overgulv i denne sammenheng er å forstå som gulvoppbygging fra overkant avretting betongdekke til overkant ferdig gulv. 2 Se fargekoder på tegninger i Vedlegg D RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 32 av 43

33 11 Referanser Fargekode 2 Skisse Beskrivelse R'w [db] 100 mm 2 + 1x13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere Vinduer (dobbeltglass-konstruksjon) med laboratoriemålt verdi Rw 50 db. 44/45 70 mm 1 + 1x13 mm gips 70 mm hulrom 70 mm mineralull Felles stålstender Glass med laboratoriemålt verdi Rw 42 db mm Veggfelt må minimum ha R W = 37 db, f.eks.: 1 + 1x13mm gips 70 mm hulrom 50 mm mineralull Felles stålstender Glass med laboratoriemålt verdi Rw 39 db. 34 / 35 Dør med laboratoriemålt lydisolasjon Rw 33 db. Evt. dør med lydklasse 30 db RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 33 av 43

34 11 Referanser Krav til luftlydisolasjon, horisontalt og vertikalt RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 34 av 43

35 SA S1 S2 S3 S4 Snitt gymsal S5 A1-104 S6 S7 Snitt sydtribune S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 Snitt sving sydøst S15 5 E15E14 Korridor 57 m² Trapperom 24.8 m² SA 8 9 Snitt sving sørvest Boder 34.1 m² Vaskeri studenter 51.6 m² 5 wc h wc d Salg 56.8 m² WC h 28.6 m² Salg 18 m² WC h 9.2 m² WC h 36.1 m² Salg 24.5 m² WC h 8.9 m² WC h 8.8 m² WC h 17.6 m² Salg 11.9 m² WC h 18 m² Salg 14.1 m² HKwc 8.2 m² WC d 5.2 m² Boder 32.6 m² 39.5 m² 67.3 m² Inngang publikum SI Teknisk 59 m² Gard. herrer wc 14.5 m² Løfteplattform Gard. damer nedsenket, 4m høyde Gymsal 200m 2 Disponibelt studenter 68.1 m² Vrimleområde Brannkamper Teknisk 102 m² Sykkelbod studenter 160pl m² Vrimleområde bortesupportere m² Salg borte Inngang borte 10.5 m² 18.6 m² HKwc 7.5 m² UU 19.7 m² 22.5 UU 19.5 m² Inngang publikum E E14 Snitt sving sydøst SI Mur S1 S2 S3 S4 Snitt gymsal A1-104 S5 S6 S7 Snitt sydtribune S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 S MERKNADER: Tegnforklaring: 02 Avklart fasade mot stadion HL Lydtegningen er ikke en arbeidstegning, og må R'w 60 db Dør Rw 43 db således sammenholdes med lydkrav angitt i Ekstra skyvedør er tatt bort R'w 50 db rapport RIA-RAP-002, rev. 02 som har etter avtale med Dør Rw 33 db Brann Stadion - studentboliger forrang. R' w 55 db oppdragsgiver, ref. avsnitt 3.2 i Dør Rw 28 db Forprosjekt R'w 37 db premissrapporten Krav luftlydisolasjon R' w (db): Feltmålt luftlydisolasjon Plan 00 Rw (db): Laboratoriemålt luftlydisolasjon R' w Uavklart Dør R w Uavklart Oppdragsnr. Vedleggsnr. 01 Fjernet lydkrav på skyvedør HL 00 Forprosjekt HL Rev. Beskrivelse Dato Utført www Rw-P01

36 Snitt sydtribune Snitt sving sydøst S1 S2 S3 S4 Bk 6.5 m² 5 Snitt gymsal A E15E14 S5 S6 S7 S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 UU 18.8 m² 14.3 m² S m² SA Trapperom 25.9 m² Snitt sving sørvest UU 18.1 m² SA 0 UU 18.2 m² N/S=0 Ø/V=0 UU 17 m² A Snitt sving sydøst 1 E UU 19.7 m² 11.2 m² HKwc 6.3 m² m² 1 Snitt gymsal A1-104 Korridor 32.1 m² E Korridor 42.7 m² Fellesrom m² Korridor 32 m² 31.6 m² UU 19.5 m² m² 33.8 m² m² m² 18.2 m² 4 m² HKwc 4.5 m² Heis 17.3 m² HKwc 4.6 m² 16.5 m² Room UU 4.5 m² 20.5 m² UU 29.5 m² 1598 UU 29.5 m² UU 28.3 m² 4.2 m² 3.9 m² m² 4.7 m² UU 18.1 m² UU 18.2 m² 4.2 m² 4.2 m² SI 23 Inngang studenter Inngang studenter Inngang studenter Snitt sydtribune S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S MERKNADER: Lydtegningen er ikke en arbeidstegning, og må således sammenholdes med lydkrav angitt i rapport RIA-RAP-02, rev.02 som har forrang. R'w (db): Feltmålt luftlydisolasjon Rw (db): Laboratoriemålt luftlydisolasjon Minimum R'w 45 db Vindu Rw 47 db R'w 55 db R'w 44 db R'w 37 db S12 S13 S14 S15 Idrettsveien Tegnforklaring: R'w 60 db S11 Heissjakt mot studentbolig Dør Rw 43 db Ekstra skyvedør er tatt bort etter avtale med oppdragsgiver, ref. avsnitt 3.2 i premissrapporten. Dør Rw 33 db 02 Avklart fasade mot stadion HL 01 Fjernet lydkrav på skyvedør HL 00 Forprosjekt Rev. Beskrivelse Dato HL Utført Brann Stadion - studentboliger Skyvedør Rw ca. 18 db Forprosjekt Krav luftlydisolasjon Plan 01 Oppdragsnr. R'w 35/34 db www Vedleggsnr. Rw-P02

37 7 Snitt sving nordvest 31.1 m² UU 37.9 m² Trapperom 37.9 m² 20.5 m² 20.5 m² m² 17.3 m² 20.5 m² UU 40.2 m² 20.7 m² 27.7 m² UU 30.1 m² 3 Snitt sving nordvest Snitt sving sydøst Bk 6.5 m² 5 Snitt sydtribune S1 S2 S3 Snitt gymsal S5 A1-104 S4 S6 S7 E15E14 S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 UU 18.9 m² 14.3 m² S m² SA Trapperom 26 m² SA UU 18.3 m² Snitt sving sørvest UU 18.2 m² N/S=0 UU 18.2 m² UU 18.3 m² Ø/V= UU 17 m² 4.5 m² UU 29.5 m² 29.5 m² 16.1 m² 15.3 m² 15.4 m² 16.2 m² Snitt sving sørvest UU 27.1 m² UU 14.4 m² UU 38.1 m² UU 30.8 m² 4.7 m² 4 m² HKwc 4.5 m² Korridor 20.8 m² 34.3 m² Korridor 31.6 m² 11.2 m² Korridor 32.1 m² E14 UU 19.6 m² UU 19.6 m² Snitt sving sydøst HKwc 6.3 m² E15 Korridor 32 m² 4.5 m² UU 20.5 m² HKwc 5.2 m² 33.8 m² 4.2 m² 4.2 m² 72.8 m² 4.2 m² UU 29.5 m² m² m² 6.3 m² HKwc 4.6 m² 5.7 m² 1598 UU 27.2 m² UU 20.8 m² 4.6 m² UU 28.3 m² m² 19.7 m² m² m² SI SI S1 MERKNADER: Lydtegningen er ikke en arbeidstegning, og må således sammenholdes med lydkrav angitt i rapport RIA-RAP-02, rev.02 som har forrang. R'w (db): Feltmålt luftlydisolasjon Rw (db): Laboratoriemålt luftlydisolasjon S2 S3 S4 Snitt gymsal A1-104 S5 S6 S7 S8 S9 S10 S11 S12 Tegnforklaring: R'w 60 db R'w 55 db R'w 35/34 db Heissjakt mot studentbolig Minimum R'w 45 db Vindu Rw 47 db S13 S14 S15 Dør Rw 43 db Ekstra skyvedør er tatt bort etter avtale med oppdragsgiver, ref. avsnitt 3.2 i premissrapport. 02 Avklart fasade mot stadion HL 01 Fjernet lydkrav på skyvedør HL 00 Forprosjekt Rev. Beskrivelse Dato Brann Stadion - studentboliger Forprosjekt Krav luftlydisolasjon Plan 02 Oppdragsnr. Dør Rw 33 db HL Utført www Vedleggsnr. Rw-P03

38 7 Snitt sving nordvest 6 3 Snitt sving nordvest Snitt sving sydøst Bk 6.5 m² 5 Snitt sydtribune S1 S2 S3 Snitt gymsal S5 A1-104 S4 S6 S7 E15E14 S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 UU 18.8 m² 14.3 m² S m² SA Trapperom 25.7 m² SA UU 18.2 m² Snitt sving sørvest UU 18.1 m² Ø/V=0 N/S=0 UU 18.1 m² UU 18.2 m² UU 17 m² 96 UU 28.3 m² 4.5 m² 4.6 m² UU 29.5 m² 29.5 m² 96 UU 27.1 m² UU 14.4 m² 33.8 m² 4.7 m² 4 m² HKwc 4.5 m² 34.4 m² Korridor 20.8 m² Korridor 31.6 m² UU 19.6 m² 11.2 m² Korridor 32.1 m² E14 UU 19.5 m² Snitt sving sydøst HKwc 6.3 m² E15 Korridor 32 m² 4.5 m² UU 20.5 m² UU 37.9 m² UU 30.8 m² HKwc 5.2 m² m² Snitt sving sørvest m² 4.2 m² 4.2 m² 72.6 m² 4.2 m² UU 29.5 m² 6.3 m² HKwc 4.6 m² m² UU 27.2 m² m² m² SI SI S1 S2 S3 S4 Snitt gymsal A1-104 S5 S6 S7 S8 S9 S10 S11 S12 S13 S14 S15 Snitt sydtribune MERKNADER: Lydtegningen er ikke en arbeidstegning, og må således sammenholdes med lydkrav angitt i rapport RIA-RAP-02, rev.02 som har forrang. R'w (db): Feltmålt luftlydisolasjon Rw (db): Laboratoriemålt luftlydisolasjon Tegnforklaring: R'w 60 db R'w 55 db R'w 35/34 db Heissjakt mot studentbolig Minimum R'w 45 db Vindu Rw 47 db Dør Rw 33 db Dør Rw 43 db Ekstra skyvedør er tatt bort etter avtale med oppdragsgiver, ref. avsnitt 3.2 i premissrapporten. 02 Avklart fasade mot stadion HL 01 Fjernet lydkrav på skyvedør HL 00 Forprosjekt Rev. Beskrivelse Dato HL Utført Brann Stadion - studentboliger Forprosjekt Krav luftlydisolasjon Plan 03 Oppdragsnr. www Vedleggsnr. Rw-P04

39 SI SA Tak etasje nivå vest etasje nivå vest m² 14 m² 33.8 m² 33.8 m² etasje etasje Skravert område= eksisterende bygningsvolum 20.5 m² 20.5 m² 2.8 m² 2.8 m² 37.3 m² 37.3 m² 20.6 m² 20.5 m² m² 3 m² 1. etasje nivå vest etasje etasje vest Disponibelt studenter 102 m² Vrimleområde Brannkamper 1054 m² Salg 30.5 m² WC h 41.7 m² 0. etasje etasje vest etasje vest MERKNADER: Lydtegningen er ikke en arbeidstegning, og må således sammenholdes med lydkrav angitt i rapport RIA-RAP-02, rev.02 som har forrang. Tegnforklaring: R' w 60 db Minimum R'w 45 db Vindu R w 47 db 02 Avklart fasade mot stadion HL 01 Fjernet lydkrav på skyvedør HL 00 Forprosjekt HL Rev. Beskrivelse Dato Utført Brann Stadion - studentboliger R'w 55 db Forprosjekt R'w 35/34 db Krav luftlydisolasjon R' w (db): Feltmålt luftlydisolasjon Snitt Rw (db): Laboratoriemålt luftlydisolasjon Oppdragsnr. Vedleggsnr. www Rw-P05

40 11 Referanser Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 39 av 43

41 11 Referanser Akustiske definisjoner Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Akustikk A-veid tidsmidlet lydtrykknivå A-veiet maksimalt lydtrykknivå L p,a,t L p,af,max [db] [db] Lydlære - omfatter vibrasjoner og utbredelse av disse i form av bølger som forplantes i alle typer materie - både ved hørbare og ikke-hørbare frekvenser. I denne sammenheng begrenset til talekommunikasjon, musikk, støy og bygningsakustikk (svingningstransmisjon mellom deler av en bygning, for eksempel gjennom bærekonstruksjonen, mellom naborom, gjennom gulv, gjennom vinduer m.v.). Styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveie-kurve A. Dag-kveld-nattlydnivå L den [db] A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (dayevening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Etterklangstid T [sekunder] Uttrykk for hvor raskt lyden dempes i et rom; den tiden det tar for et gjennomsnittlig lydtrykknivå å falle 60 db etter at lydkilden i rommet er avbrutt. Etterklangstiden er frekvensavhengig på grunn av at lydabsorpsjonsfaktoren er frekvensavhengig. Feltmålt, veid luftlyd-isolering R w [db] Èntallsverdi for feltmålt, veid luftlydisolasjon mellom to rom. Skillekonstruksjonens evne til å isolere mot luftoverført lyd målt på stedet der konstruksjonen er bygget inn i andre konstruksjoner. Feltmålt luftlydisolasjon for konstruksjonen vil være avhengig av hvor godt de flankerende konstruksjoner isolerer mot lyd, samt av sammenføyning med andre konstruksjoner. Måles etter NS-EN ISO og er definert i NS-EN ISO RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 40 av 43

42 11 Referanser Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Feltmålt, veid, normalisert trinnlydnivå L n,w [db] Èntallsverdi for feltmålt, veid trinnlydnivå i et rom fra et naborom. Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av feltmålt, veid, normalisert trinnlydnivå, L' n,w, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Måles etter NS-EN ISO og er definert i NS-EN ISO Flanke. Laboratoriemålt lydisolasjon for himling D n,c,w [db] D n,f,w for nedforet himling. Èntallsverdi for laboratoriemålt, veid luftlydisolasjon for himling (c = ceiling). Veid, normalisert nivådifferanse for nedforet himling. Flanke. Laboratoriemålt lydisolasjon for flanke D n,f,w [db] Èntallsverdi for laboratoriemålt, veid luftlydisolasjon for flanke (f = flank). Veid, normalisert nivådifferanse for flanke. Flanketransmisjon Flanketransmisjon er energi som overføres mellom rom via flankerende konstruksjonsdeler. Begrepet brukes også om all transmisjon som ikke går direkte gjennom skillekonstruksjonen, for eksempel gjennom kanaler, utettheter, langs rand, over himling og lignende. Flutterekko En periodisk gjentatt serie av lydrefleksjoner, f. eks. mellom to parallelle flater som er lydreflekterende. Hvis avstanden mellom flatene er stor, høres en raslende eller klaprende lyd. Med mindre avstand mellom flatene høres en spesiell klangfarging av lyden. Frekvens f [Hz] Dersom en høyttalermembran svinger regelmessig fram og tilbake 20 ganger hvert sekund, vil den skape 20 trykksvingninger hvert sekund i lufta omkring. Antallet svingninger i sekundet blir kalt lydens frekvens, som angis i enheten Hertz (Hz). 20 Hz = 20 svingninger i sekundet er omtrent den laveste frekvensen øret vårt kan oppfatte som lyd. 20 khz er omtrent den høyeste frekvensen et uskadd øre kan oppfatte som lyd RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 41 av 43

43 11 Referanser Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Frekvensveiekurve A Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk- /effekt-)nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: Korreksjon [db] A-net Frekvens [Hz] Luftlyd a Støy i et rom som skyldes direkte avstråling av lyd fra en støykilde. Lydabsorpsjonsfaktoren angir hvor stor andel av innfallende lyd et materiale absorberer. Verdi mellom 0 (tilsvarer omtrent en glatt betongflate) og 1 (tilsvarer et åpent vindu, 100 % lydabsorpsjon). Lydabsorpsjonsfaktoren er frekvensavhengig. Lydabsorbenter kan spesifiseres i henhold til klasser i NS-EN ISO 11654, der klasse A er best og E dårligst, se Absorbentklasse A, B osv.. En klassifisering av lydabsorbenter på grunnlag av målt absorpsjonsfaktor. Klassen for en aktuell absorbent framkommer ved at oktavverdiene fra 250 Hz til og med Hz for absorpsjonsfaktoren beregnes ut fra 1/3-oktavverdiene, og avrundes etter trinn på 0,05. Disse verdiene plottes inn i diagrammet i figuren nedenfor, og absorpsjonsklassen bestemmes. Klasse A er best og klasse E er dårligst. Lydabsorpsjonsfaktor Lydabsorpsjonsklasse A, B osv. Inndeling i absorpsjonsklasser basert på absorpsjonsfaktor og frekvens. Det tolereres samlet negativt avvik på 0,1 fra aktuell referansekurve. Metoden er beskrevet i NS-EN ISO Lydeffekt [Watt] Lydeffekt er utstrålt lydenergi pr tidsenhet gjennom en gitt flate RIA-RAP februar 2017 / 02 Side 42 av 43