Luranetunet RAPPORT. Os kommune. Premisser akustikk, lydtekniske ytelser og tekniske føringer, forprosjekt OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Luranetunet OPPDRAGSGIVER Os kommune EMNE Premisser akustikk, lydtekniske ytelser og tekniske føringer, DATO / REVISJON: 8. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 2 av 45

3 RAPPORT OPPDRAG Luranetunet DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE Premisser akustikk, lydtekniske ytelser og tekniske føringer, TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Os kommune OPPDRAGSLEDER Hilde Løvik KONTAKTPERSON UTARBEIDET AV Hilde Løvik KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 2262 Multiconsult AS GNR./BNR./SNR. X / X / X / SAMMENDRAG Det planlegges tilbygg til Lurane omsorgssenter i Os kommune. Det skal prosjekteres og utføres i henhold til Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven av 2010 (TEK10). Rapporten sammenfatter krav og prinsipper som gjelder lydforhold. Grenseverdier fra NS 8175 for klasse C er lagt til grunn. Andre aktører med prosjekterings- og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Uavklarte forhold er angitt med blå tekst, og dette omfatter: Støy fra tekniske installasjoner Utsendt rapport Hilde Løvik Ingrid Holst Hilde Løvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppdraget Bakgrunnsmateriale og regelverk Lydkrav Generelt Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Støy ved omsorgssenteret fra utendørs støykilde vegtrafikk... 7 Tekniske installasjoner, støy utendørs ved omsorgssenteret og ved naboer Nødstrømsaggregat Planlagt plassering... 8 Drift av nødstrømsaggregatet og evt. avvik fra kravet i NS Innbygging av nødstrømsaggregatet og føringer for støydempende tiltak Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Hovedkonstruksjoner Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Gulv på grunn Etasjeskillere. Lydisolasjon Luftlydisolasjon og trinnlydnivå Trinnlyd fra terrasse Trinnlyd - trappeløp og gangbaner Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon Innvendige skillevegger Dører Sjakter for tekniske føringer Vegger rundt tekniske skap Fasade mot Tropehagen Eksisterende fasade mot Tropehagen Heissjakt Trimrom for ansatte i underetasjen Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Lydabsorbenter Akustisk regulering av rom Tropehage Sengerom Korridorer Kontor, lab, medisinrom Grupperom/møterom Fellesrom med kjøkken og dagligstue Vaskerom Resepsjon Vrimleareal ved resepsjon Trimrom i Tropehagen Møterom i Tropehagen Trapperom Garderober og toaletter Minnerom, forrom, bårerom og stellerom Trimrom i underetasjen Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Bygningstekniske installasjoner Prinsipper vvs-tknisk utstyr og føringer Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg Lydnivå i ventilasjonsrom og varme- og kjølsentral Gjennomføringer av kanaler og rør Støy fra vann- og avløpsrør Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W =38 48 db RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 4 av 45

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Føring av elektriske kabler til rom med vegger og gulv med lydisolasjonskrav R w 55 db Heis Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Generelt Etasjeskillere Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Rør og kanaler Vann- og avløpsrør Heis Sanitærutstyr Grenser for bygge- og anleggsstøy Byggherreforskriften. HMS-risikovurdering støy Referanser Vedlegg A Krav til lyd og vibrasjoner. TEK til 13-9 og i Generelle krav om lyd og vibrasjoner ii Lydisolasjon iii. iv Romakustikk Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder v Vibrasjonsforhold Vedlegg B T Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy Vedlegg C Vedlegg D Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w Krav til luftlydisolasjon, horisontalt Vedlegg E Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom Vedlegg F Akustiske definisjoner RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 5 av 45

6 1 Oppdraget 1 Oppdraget Multiconsult AS er engasjert som rådgiver RIA av Os kommune, i forbindelse med prosjektering av utvidelse av eksisterende omsorgssenter på Luranetunet. I byggesaken er Os kommune tiltakshaver, og ansvarlig søker er HLM arkitektur og plan as. Multiconsult har ansvar for PRO, lydteknisk prosjektering, i henhold til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, 2010 (TEK10) 13-6 til 13-9 og Med ansvar PRO følger ansvar for å prosjektere ytelser og tekniske løsninger som tilfredsstiller krav i TEK10. Rapporten inneholder oversikt over lydtekniske krav for prosjektet, samt forslag til/prinsipper for tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav for prosjektet. Andre tekniske løsninger kan velges, men det må da dokumenteres at disse gir samme ytelse mht. akustikk. Andre aktører med prosjekterings- og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Akustiske begrep er definert i Vedlegg F. 2 Bakgrunnsmateriale og regelverk Underlag for angivelse av de akustiske premissene er: - Plan og bygningsloven av 2010 med teknisk forskrift, [1] - Veiledning om tekniske krav til byggverk, [2] - Norsk Standard NS 8175 som angir grenseverdier for lydforhold i bygninger, [3] - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, [4] - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M128, [5] - Plantegninger fra arkitekt mottatt Lurane omsorgsenter, Byggeprogram- Funksjonsbeskrivelse, Lydkrav 3.1 Generelt Krav til lyd og vibrasjoner iht. TEK10 er gitt i tabells form i Vedlegg A. Luftlydisolasjonskrav horisontalt er også anmerket på arkitekttegninger i Vedlegg D. Multiconsult har gitt anbefalinger om lydkrav for typiske rom som ikke er spesifisert i NS Dette gjelder toalett uten forrom, med dør direkte ut mot fellesareal, mellom garderober og mellom sengerom og tropehage. Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy er gitt i Vedlegg B RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 6 av 45

7 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 4.1 Støy ved omsorgssenteret fra utendørs støykilde vegtrafikk Utklipp fra Statens vegvesen sitt Støyvarslingskart i henhold til T-1442, Os kommune, basert på trafikkprognoser for år 2025 beregnet i 4 m høyde over terreng er vist i Figur 1. Planlagt utvidelse av Luranetunet er klippet inn i kartet. Krav til lydnivå på uteplasser til Luranetunet er L den < 50 db. Nedre grense til gul sone på støyvarslingskartet angir L den = 55 db. Uteplasser er lokalisert på den sør-østre siden av bygget samt i Tropehagen. Lydnivå på uteplasser grunnet støy fra vegtrafikk er lavere en L den 50 db. Lydnivå ved fasade er L den < 55 db. Krav til lydnivå innendørs fra vegtrafikk tilfredsstilles med tradisjonelle byggemetoder uten spesielle lydisolerende tiltak. Figur 1: Støyvarslingskart i henhold til T-1442, Os kommune. Basert på trafikkprognose for år Beregningshøyde 4 meter. Nedre grense for gul støysone er L den = 55 db. 4.2 Tekniske installasjoner, støy utendørs ved omsorgssenteret og ved naboer. Kravene til ekvivalent og maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner er gitt i Tabell 7 i Vedlegg A og gjelder: - utenfor vinduer til Luranetunet samt til vinduer til omkringliggende boliger, sykehjem og omsorgsboliger - på uteoppholdsareal til Luranetunet samt på omkringliggende boligers, sykehjems og omsorgsboligers uteoppholdsområder - utenfor vinduer for kontorer i omkringliggende arbeidsbygninger RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 7 av 45

8 4 Utendørs lydkilder 13-9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Tekniske installasjoner med utvendige enheter, som luftinntak, - avkast, utvendige kjøleenheter osv. må dimensjoneres med tilfredsstillende demping i dominerende frekvensbånd og i dimensjonerende driftsperiode(r), for å kunne tilfredsstille kravene. 4.3 Nødstrømsaggregat Planlagt plassering Nødstrømsaggregatet er per i dag planlagt plassert kun 6 m fra ny fasade til Luranetunet, se Figur 2. Egen fasade og egne uteoppholdsplasser vil bli mest utsatt for støy fra aggregatet sammenlignet med omkringliggende bebyggelse. Nødstrømsaggregatet har denne plasseringen av tekniske og økonomiske årsaker. Bygg for nødstrømsaggregat Avstand mellom bygg for nødstrømsaggregat og fasade til Luranetunet er ca. 6 m. Figur 2: Plassering av nødstrømsaggregat ca. 6 m fra fasade til Luranetunet Drift av nødstrømsaggregatet og evt. avvik fra kravet i NS 8175 Nødstrømsaggregat testkjøres med jevne mellomrom og kjøres over tid kun ved strømstans. Støy fra nødstrømsaggregat faller inn under grenseverdier for tekniske installasjoner gitt i NS 8175, men kravene kan vanskelig møtes når nødstrømsaggregatet må plasseres i tettbebygd strøk nær støyømfintlig bebyggelse, selv om det benyttes lydisolerende innkassing av aggregatet, og det i tillegg bygges et lydisolerende hus utenpå innbygget aggregat. Eksempelvis vil et avvik fra kravet til støy fra nødstrømsaggregatet, fra L p,a,max = 40 db til L p,a,t = 60 db utendørs ved fasade samt at det ikke stilles krav til lydnivå på uteoppholdsareal, medføre følgende: utendørs ved fasade vil det være mulig å gjennomføre en samtale mellom to personer med noe hevet stemme, men på uteplasser nær aggregatet vil samtale mellom to personer være vanskeligere å gjennomføre, samtidig som nødstrømsaggregatet testes. Lydnivå på uteoppholdsareal nærmere nødstrømsaggregatet vil være høyest i områder ved rister for lufting av nødstrømsaggregatbygget. Innendørs lydnivå i nærliggende boliger vil kunne tilfredsstilles med lukkete vinduer og eventuelle ventiler. Innendørs lydnivå i nytt sykehjem vil tilfredsstilles med nødvendig fasadeisolasjon og balansert ventilasjon. Redusert krav til lydnivå på uteoppholdsarealene nær nødstrømsaggregatet medfører at det bør gis informasjon til brukerne om når aggregatet skal kjøres slik at de selv kan velge ikke å oppholde seg i området rundt aggregatet under testing. Eventuell søknad om avvik fra kravet i NS 8175 må vurderes av byggesaksavdelingen i Os kommune. Endelige lydkrav er dimensjonerende for nødvendige støydempende tiltak, se avsnitt RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 8 av 45

9 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Innbygging av nødstrømsaggregatet og føringer for støydempende tiltak Bygg for nødstrømsaggregat planlegges bygget av betong, både i vegger og tak. Lyd fra nødstrømsaggregatet vil dermed hovedsakelig komme fra eksosutslipp og fra rister i vegger for lufting av rommet til aggregatet. Ved valg av nødstrømsaggregat må følgende vurderes vurdert med hensyn på redusert krav ved fasade på L p,a,t = 60 db: - Støy fra eksos: nødvendig antall lydfeller må medregnes og det må gjøres plass til disse i bygget. Dersom eksosutslipp monteres over tak i nødstrømsaggregatbygget lengst vekk fra fasaden til Luranetunet, ca. 17 m fra fasaden, og 50 % av støyen ved fasaden skyldes støy fra eksosen, kan lydeffekten til eksosen være maksimalt, L W,A = 90 db. - Nødvendig demping av rister i betongvegger for lufting av nødstrømsaggregatet. Det er en fordel at ristene har en retning bort fra fasadene til Luranetunet. Dersom det velges et innkasset aggregat vil krav til lydreduksjon over lyddempende rister i fasaden til nødstrømsaggregatbygget reduseres betydelig. Innkassing av aggregat gir ca. 14 db demping. - Akustisk demping av nødstrømsaggregatrommet for å redusere lydnivået inne i bygget og dermed også lyden som overføres ut gjennom ristene. Det må påregnes å benyttes 100 mm mineralull tildekket med perforerte plater med minimum 30 % perforeringsgrad som lydabsorbent i tak og på vegger i rommet. Jo større areal lydabsorbenter som monteres i bygget jo lavere blir lydnivået. Endelige beregninger for å finne nødvendige støyreduserende tiltak kan utføres når støykrav er avklart, se avsnitt 4.3.2, og lyddata for valgt nødstrømsaggregat med eksos foreligger. 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.1 Hovedkonstruksjoner 5.2 Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Figur 3 under viser typiske forhold som påvirker en vegg sin målte luftlydisolasjon når den er ferdig bygget på stedet. Se også påvirkninger på skillekonstruksjonens R w, fra tekniske installasjoner (RIV og RIE) - lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg E RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 9 av 45

10 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) a. Lyd gjennom skillevegg mellom rom b. Flanketransmisjon gjennom korridorvegg til naborom c. Flanketransmisjon via gjennomgående himling, spesielt nedfôret himling, der det ikke er veggskjørt d. Lyd gjennom ventilasjonskanaler e. Lyd gjennom utettheter i yttervegg og skillevegg mellom rom f. Lyd gjennom elektrokanal mellom rom Figur 3: Lydoverføringsveier mellom rom. Kilde: SINTEF Byggforsk. 5.3 Gulv på grunn Med gulv på grunn menes i denne sammenheng betong på ekspandert polystyren, direkte på avrettet kultlag, gjelder gulv i underetasjen. For alle rom med krav til luftlydisolasjon R'W 44 db er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger rundt hele rommet. Se Vedlegg D, som viser krav til luftlydisolasjon for vegger. Se også Splitt av gulv på grunn Figur 4 og Figur 5 som viser markering av nødvendig splitting av gulv i underetasjen og i 1. etasje. Splitt av gulv på grunn Figur 4: Underetasjen, markering av nødvendig splitting av gulv på grunn RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 10 av 45

11 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Splitt av gulv på grunn Figur 5: 1. etg., markering av nødvendig splitting av gulv på grunn I alle rom med krav til trinnlydnivå er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger rundt hele rommet. Det anbefales å legge en plastfolie, grunnmurspapp eller tilsvarende før utstøping for å hindre heft mellom betong og underliggende isolasjon. Dersom dette gjennomføres er det nok å splitte betongplaten under eller ved veggskiller. Dersom det ikke legges plastfolie eller tilsvarende mellom betongplate og isolasjon er det nødvendig å splitte gulvkonstruksjonen helt ned til grunnen, det vil si også gjennom isolasjonslaget. For å sikre at splitt ikke fylles med stein eller andre gjenstander må splitten tettes. Det anbefales at dette gjøres med mineralull, elastisk fugemasse eller tilsvarende. 5.4 Etasjeskillere. Lydisolasjon Luftlydisolasjon og trinnlydnivå Etasjeskillerne skal være av plasstøpt betong. Dette gjelder også dekket over 3. etg. For boliger (demensboliger) vil følgende dekketykkelse gi tilfredsstillende lydisolasjon: RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 11 av 45

12 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 220 mm plasstøpt betong med middel spenn på 5-7 m har forventet feltmålt luftlydisolasjon R W = 57 db og feltmålt trinnlydnivå L n,w = 72 db. - Krav til R W = 55 db tilfredsstilles. - Krav til trinnlyd L n,w = 53 db tilfredsstilles med belegg med trinnlyddemping ΔL n,w = 19 db. Vinyl/linoleum med PVC, PE eller kork montert på plasstøpt betong har trinnlydforbedring ΔL n,w = db. For sykehjemsplasser vil følgende dekketykkelse gi tilfredsstillende lydisolasjon: 200 mm plasstøpt betong med middel spenn på 5-7 m har forventet feltmålt luftlydisolasjon R W = 55 db og feltmålt trinnlydnivå L n,w = 75 db. - Krav til R W = 52 db tilfredsstilles. - Krav til trinnlyd L n,w = 58 db tilfredsstilles med belegg med trinnlyddemping ΔL n,w = 17 db. Vinyl/linoleum med PVC, PE eller kork montert på plasstøpt betong har trinnlydforbedring ΔL n,w = db. Alternative trinnlyddempende belegg kan være: mm parkett på 2-3 mm ekspandert polystyren, ΔL n,w = db mm parkett på 4 mm porøs trefiberplate, ΔL n,w = db Krav til trinnlydnivå fra bad og toalett til beboerrom, sengerom og demensboliger, forutsatt 220 mm plasstøpt betong i dekkene: - Krav i beboerrom og sengerom fra bad og toalett, L n,w = 63 db, krever belegg med trinnlydforbedring ΔL n,w = 9 db. Vinyl/linoleum med PVC, PE eller kork montert på plasstøpt betong har trinnlydforbedring ΔL n,w = db. Trinnlyddempende underlagsplate for keramisk flis type UZIN Multimoll SoftSonic eller tilsvarende har trinnlydforbedring ΔL n,w = 14 db. - Krav i demensboliger fra bad og toalett L n,w = 58 db krever belegg med trinnlydforbedring ΔL n,w = 14 db. Vinyl/linoleum med PVC, PE eller kork montert på plasstøpt betong har trinnlydforbedring ΔL n,w = db. Trinnlyddempende underlagsplate for keramisk flis type UZIN Multimoll SoftSonic eller tilsvarende har trinnlydforbedring ΔL n,w = 14 db Trinnlyd fra terrasse Krav til trinnlydnivå gitt i Vedlegg A Tabell 3 tilfredsstilles med tekniske løsninger i selve betongdekke eller i belegget på betongdekket. Vurderinger kan gjøres når dekkende underlag foreligger Trinnlyd - trappeløp og gangbaner Krav til trinnlyd fra trapper og gangbaner er gitt i Tabell 3. Dersom det skal brukes prefabrikkerte betongtrapper, må disse opplagres elastisk. Reposer og trappeløp må opplagres på spesialgummi, se Figur 6, som sikrer elastisk opplagring mot bygget. Se [6] for nærmere beskrivelse av ulike løsninger for elastisk opplagring av trappeløp/repos. For opplegg av repos på trapperomsvangene kan det for eksempel brukes betongkonsoller, stålvinkler eller nisjer som vist i Figur 6 under RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 12 av 45

13 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Figur 6: Opplegg av repos og trappeløp på trapperomsvegg. a) Betongkonsoll, b) Stålvinkel, c) Nisje i vegg. Kilde: SINTEF Byggforsk. 5.5 Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon. 5.6 Innvendige skillevegger 5.7 Dører Krav til dører er angitt i Vedlegg A i Tabell 2. Krav til luftlydisolasjon for dører er markert på tegninger fra arkitekt i Vedlegg D. I utgangspunktet må det brukes dører med terskel for at det skal være mulig å tilfredsstille lydkravet, der det er gitt lydkrav til skillekonstruksjonen. Kravet om universell utforming legger føringer på valg av dører/ terskler. Iht. byggherren skal det benyttes terskelfrie dører i sykehjemsdelen. Dører med f.eks. heve- og senketerskel krever jevnlig vedlikehold for at terskelen skal kunne fungere optimalt og opprettholde luftlydisolasjonen. Ved bruk av dører med terskler skal tersklene være avfaset. 5.8 Sjakter for tekniske føringer Forutsatt tetting av teknisk sjakt mellom teknisk rom og sjakt slik at lydnivå i teknisk sjakt ikke overskrider 60 dba, kan sjaktvegger bygges opp med 2 x 13 mm gips og minst 50 mm mineralull i hulrom på sjaktside. Isolasjon må ligge løst uten trykk mot veggene i sjakten. Avløpsrør i sjakt kan ikke være i berøring med eller innfestes i sjaktveggen, men må avisoleres med gummiforing og festes ved etasjeskillene. Alle gjennomføringer fuges med elastisk fugemasse. Avløpsrørene kan ikke ligge med press inn mot isolasjon i sjakten. Valg av løsning bør kontrolleres av RIV, f.eks. mot [7]. Det bør velges støysvake avløpsrør. 5.9 Vegger rundt tekniske skap Alle typer fordelingsskap og andre skap i vegger med krav til luftlydisolasjon R w > 37 db må bygges inn. Dette kan gjøres ved at det lages en nisje som er kledd med gips på alle sider (bakkant, sideflater, topp og bunn). Alle tilslutninger i nisjen må fuges. I nisjen kan deretter skap settes inn. Alle rør og ledninger som kommer opp i skapet må fuges med elastisk fugemasse. Det er viktig at skapet ikke er i kontakt med bakenforliggende platekledning, dvs. ingen kobling tvers gjennom veggen Fasade mot Tropehagen I NS 8175 er det ikke spesifisert krav til lydisolasjon mellom Tropehagen og sengerom/beboerrom. Det er imidlertid gitt krav til lydisolasjon mellom gjesterom i hotell og felles glassgård på R W = 44 db RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 13 av 45

14 5 Prinsipper for lydisolasjon 13-7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Tropehagen skal benyttes til vandring, lesing, prating og i enkelte tilfeller framføringer av musikk og sang. Enkelte av beboerne kan være høyrøstede. I henhold til [8] er anbefalt lydisolasjon mellom sengerom i pleieanstalter og overbygd fellesareal R W = 44 db. Multiconsult anbefaler at dette kravet legges til grunn og dette gir følgende føringer: - Krav til luftlydisolasjon til vindu og dør i fasade: R W = 43 db (laboratoriemålt verdi) - Krav til tett yttervegg: R W = 44 db (feltmålt verdi) Tett vegg kan for eksempel ha følgende oppbygging: - Alternativ 1: 100 mm stålstendere med 100 mm mineralull og 13 mm gips på den ene siden og 2*13 mm gips på den andre siden - Alternativ 2: 100 mm trestendere med 100 mm mineralull og 2*13 mm gips på hver side Glass i vindus- og dørfelt kan for eksempel ha følgende oppbygging: - 8 mm glass 16 mm hulrom med gass 9,1 mm laminatglass 5.11 Eksisterende fasade mot Tropehagen Fasadene til eksisterende bebyggelse mot Tropehagen tilfredsstiller trolig ikke kravene til lydisolasjon som er satt til nye fasader, ref Vi anbefaler at fasadene oppgraderes med hensyn på luftlydisolasjon når byggene en gang skal rehabiliteres Heissjakt Tilfredsstillende luftlydisolasjon fra heissjakt tilfredsstilles med heissjaktene av betong. Dette gjelder alle steder bortsett fra situasjonen der heissjakt er skillevegg mot demensboliger. Multiconsult anbefaler at det for disse rommene monteres en strålingsminskende kledning til heissjaktveggen med følgende oppbygging: - 50 mm stenderverk montert adskilt 20 mm fra heissjakt - 50 mm mineralull - 2x13 mm gips 5.13 Trimrom for ansatte i underetasjen Trimrom i underetasjen er for ansatte. Det er tiltenkt gruppetrening, tredemølle, noe vekter mm. Forutsetningen for trimrommet er at de ansatte skal ta hensyn til beboerne i forhold til støy i sengerom fra aktivitetene i trimrommet. Krav til luftlydisolasjon mellom trimrom og sengerom er satt til R W = 60 db forutsatt at støy fra aktivitetene i trimrommet tilpasses slik at følgende krav i sengerommene tilfredsstilles: - L pa,,t = 35 (db) - L p,afmax = 37 (db) Etasjeskiller mellom underetasjen og 1. etasje er av 220 mm plasstøpt betong og må fores ned med følgende konstruksjon: - 50 mm nedforing montert med lydbøyler eller tilsvarende - 50 mm mineralull i hulrom RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 14 av 45

15 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) - 2x13 mm gipsplater Eventuelle betongvegger i trimrommet må utfores med tilsvarende konstruksjon som for etasjeskilleren. Dette må detaljeres i neste fase. 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Det primære mål er å skape så gode høremessige forhold som mulig i de ulike rommene. Lydabsorbenter benyttes for å regulere etterklangstiden og oppnå god lydfordeling for å sikre god taleoppfattbarhet samt redusere lydnivået. Møbler og annet inventar er også aktive elementer i forhold til å generere støy. Multiconsult anbefaler generelt å bruke myke knotter under stolbein og bord for å unngå unødvendig støygenerering når man reiser og setter seg. Akustisk regulering av rommene er innvendig eksponert overflate i rommene. Tykkelser, inklusive utforing, kommer i tillegg til tykkelse for lydskilleflater som gulv, vegger og tak. Klassifisering av lydabsorbenter er iht. [9]. 6.1 Lydabsorbenter Tabell 1: Eksempler på typer lydabsorbenter. Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α Hz 0,9): Porøsabsorbenter: Mineralull, forseglet med lydduk: mm mineralullplate, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk Perforerte gips-, metall-, trefiberplater eller strekkmetall: Plater med perforeringsgrad % (slisser eller runde hull). Høyere perforeringsgrad medfører høyere lydabsorpsjon i det høyfrekvente frekvensområdet. Montert med en avstand fra bakvegg/ tak, minimum mm. Større avstand medfører høyere lydabsorpsjon i det lavfrekvente frekvensområdet. Akustikkduk ferdig limt til perforert plate fra fabrikk. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Øket mengde mineralull medfører øket lydabsorpsjon i det lavfrekvente frekvensområdet. - direkte mot tak/vegg - nedforet i systemhimling - nedhengte bafler - frittstående skjermvegger - utforet fra vegg - nedforet fra himling - frittstående skjermvegger Horisontalt hengende: Tykkelse 20 mm nedforet minimum 100 mm. Tykkelse mm montert direkte mot tak/vegg med total konstruksjonshøyde minimum 50 mm. Vertikalt hengende: For eks. Ecophon Hygiene Advance Baffle 1200 mm x 600 mm, 1,3 stk. pr. m 2 takflate (i rutemønster). Horisontalt hengende: Metallplater, perforert (30-35 %), framfor 20 mm tykk mineralullmatte, nedforet 100 mm. Metallplater, perforert (30-35 %), framfor mm tykk mineralullmatte, konstruksjonshøyde minimum 50 mm. Vertikalt hengende: Metallplater, perforert (30-35 %), framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 15 av 45

16 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α Hz 0,9): Spaltepanel (tre eller metall): Spiler montert med åpning mellom spilene, større åpning mellom spilene medfører høyere lydabsorpsjon i det høyfrekvente frekvensområdet. Montert med en avstand fra bakvegg/tak, minimum 50 mm. Større avstand medfører høyere lydabsorpsjon i det lavfrekvente frekvensområdet. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Øket mengde mineralull medfører øket lydabsorpsjon i det lavfrekvente frekvensområdet. - utforet fra vegg, minimum 50 mm. - nedforet fra himling, minimum 50 mm. - frittstående skjermvegger Horisontalt hengende: Spaltepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor en 20 mm tykk, 100 mm nedforet, mineralullmatte forseglet med lydduk. Vertikalt hengende: Spaltepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. Absorbenter i klasse B og klasse C vil i utgangspunktet kunne ha oppbygging som angitt i Tabell 1, men med henholdsvis mindre utforing og/eller mindre perforering og/eller mindre åpningsgrad enn absorbentene som tilfredsstiller klasse A. Ved valg av absorbenter i klasse B må det brukes mer areal enn ved valg av klasse A absorbenter, og ved valg av absorbenter i klasse C må det brukes mer areal enn ved valg av klasse B absorbenter. I avsnittene under er det gjort rede for prinsipper for akustisk regulering i rom og soner. 6.2 Akustisk regulering av rom Et godt lydmiljø er viktig for å oppleve trivsel og velvære. Mange eldre har redusert hørsel, og bruk av høreapparat gjør at man er spesielt følsom for bakgrunnsstøy og klangfulle rom. Med for klangfulle rom vil det være ubehagelig å oppholde seg i rommet og det vil være vanskelig å føre en samtale. Krav til romakustiske forhold er gitt i Vedlegg A i Tabell 4. Kravene innebærer at det minimum må påregnes lydabsorberende flater i himling og på vegg i de fleste rom og arealer. For de fleste rom er kravet til etterklangstid (sekunder, s) gitt som en funksjon av rommets høyde fra overkant gulv til underkant himling Tropehage Hagen skal benyttes til vandring, samtaler og ettertanke. Det vil generelt være et relativt lavt lydnivå i hagen. Tropehagens areal er ca m 2 og totalt volum er ca m 2. Anbefalt etterklangstid forutsatt at aktivitetene i hagen ikke er betydelig støyende, hovedaktiviteten er vrimling, ettertanke og samtaler, T middel Hz = 1,6-2,0 sek., ref. NBI [8]. Nødvendig areal lydabsorberende materialer i demenshager for å møte dette kravet er: m 2 lydabsorbent klasse A, 40 mm mineralullplate type Ecophon Master A eller tilsvarende. Plassert jevnt fordelt på fasader, under repos og gangbaner, på bærekonstruksjoner i glasstak, løse skjermelementer o.l m mm tykt lag med løs Leca eller luftig jord i bed og krukker. Noe av arealet til lydabsorberende materialene kan eventuelt tas i løse skjermelementer og møbler med stoffputer. Eventuell solavskjerming med lydabsorberende gardiner vil også redusere RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 16 av 45

17 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) nødvendig areal lydabsorbenter på vegger og bærekonstruksjoner. Endelig fordeling av nødvendig areal lydabsorberende materialer i glassgården må avklares i neste fase Sengerom I sengerom er krav til etterklangstid T = 0,6 sek. Med minimum 10 m 2 lydabsorbent klasse A montert jevnt fordelt i himling og på vegger, vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger og monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt Korridorer I korridorer er kravet til etterklangstid 0,27*etasjehøyden som gir T = 0,73 sek. For å møte kravet til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet. For å bedre akustikken videre i korridorene anbefaler vi at det monteres lydabsorbenter på tilgjengelig areal på vegger langs korridoren. Lydoverføring langs korridoren vil da reduseres Kontor, lab, medisinrom I kontor, lab og medisinrom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling og på en av to parallelle veggflater Grupperom/møterom I grupperom/møterom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling og på en av to parallelle veggflater, det anbefales at det monteres minimum 4 m 2 lydabsorbenter på vegger per grupperom Fellesrom med kjøkken og dagligstue I fellesrom og dagligstue er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling og på en av to parallelle veggflater, det anbefales at det monteres minimum 10 m 2 lydabsorbenter på vegger per fellesrom Vaskerom For å redusere støyen i vaskerommene anbefaler vi at det monteres lydabsorbenter klasse A med areal tilsvarende 100 % av himlingsarealet. Deler av lydabsorbentene kan med fordel monteres på tilgjengelig areal på vegger Resepsjon Resepsjonen er et kontor med åpning i vegg. I resepsjonen er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 17 av 45

18 6 Prinsipper akustisk regulering 13-8 (ARK, IARK, RIE) For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A minimum tilsvarende 80 % av himlingsarealet montert jevnt fordelt i himling og på en av to parallelle veggflater Vrimleareal ved resepsjon I vrimleareal ved resepsjon er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden. Vrimlearealet har delvis én etasjehøyde og delvis dobbelthøy etasjehøyde med skråtak. Krav til etterklangstid blir T = 0,6-0,8 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet samt ca. 20 m 2 med lydabsorbenter klasse A montert på vegg på tilgjengelig areal, montert jevnt fordelt Trimrom i Tropehagen I trimrom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 80 % av himlingsarealet samt minimum 9 m 2 lydabsorbenter klasse A montert jevnt fordelt på tilgjengelige veggflater Møterom i Tropehagen Møterom i Tropehagen skal tilrettelegges for videokonferanser, ref. krav til støy fra tekniske installasjoner. I møterom for videokonferanse er kravet til etterklangstid 0,16*etasjehøyden som gir T = 0,43 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 80 % av himlingsarealet samt minimum 9 m 2 lydabsorbenter klasse A montert jevnt fordelt på tilgjengelige veggflater Trapperom I trapperom må det minimum monteres lydabsorbent klasse A under reposer og i himling Garderober og toaletter Det er ingen gitte krav til etterklangstid i garderober og toaletter. Vi anbefaler at det monteres lydabsorbenter i 100 % av himlingsarealet for å oppnå gode akustiske forhold Minnerom, forrom, bårerom og stellerom I fellesrom og arbeidsrom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet. For minnerommet anbefaler vi at minimum 4 m 2 av lydabsorbentarealet i himling overføres til vegg og monteres på en av to parallelle veggflater Trimrom i underetasjen I trimrom er kravet til etterklangstid 0,2*etasjehøyden som gir T = 0,54 sek. For å møte krav til etterklangstid er det behov for å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 18 av 45

19 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) For trimrommet anbefaler vi at minimum 10 m 2 av lydabsorbentarealet i himling overføres til vegg og monteres på en av to parallelle veggflater. 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) 7.1 Bygningstekniske installasjoner Tekniske rom er plassert i underetasjen, i 1. etg. ved resepsjon og i 3. etg. over dagsenter. Ventilasjonsanlegg skal tilfredsstille lydkravene inne (inntak, avtrekk, kanaler m.v.) og ute (inntak, avkast m.v.). Likeledes skal støy fra heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe, nødstrømsaggregat og andre lignende installasjoner, som er nødvendige for bygningens drift, tilfredsstille lydkravene. Se innendørs og utendørs lydkrav til bygningstekniske installasjoner i Vedlegg A i Tabell 5 og Tabell Prinsipper vvs-tknisk utstyr og føringer Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg Ventilasjonsaggregat må plasseres med en viss minimumsavstand til en skillevegg, avhengig av skilleveggens oppbygging, for å unngå problemer med overføring av lavfrekvent lyd: - Ved lette skillevegger (gips mv.); avstand 0,5 m - Ved tunge skillevegger (betong); avstand 0,2 m Lydnivå i ventilasjonsrom og varme- og kjølsentral Krav til lydisolasjon til skillekonstruksjoner mellom tekniske rom og tilstøtende rom kan bestemmes når lyddata for teknisk utstyr som skal inn i de enkelte rommene foreligger. Dette må utføres i en senere fase. Det forventes at mm Lecavegg pusset på hver side gir tilfredsstillende lydisolasjon Gjennomføringer av kanaler og rør Lyd overføres både i kanalen, langs kanalveggen, og i eventuelle spalter mellom kanal og bygningsdel, se prinsipp for lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg E. Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i [10]. For rom med lydkrav skal ventilasjonskanaler og -føringer ikke redusere veggens luftlydreduksjon, R w. De fleste rom har spesifikke krav til skilleveggens luftlydreduksjonstall, R w. Se Vedlegg D for lydkrav angitt på arkitektens tegninger. Dette innebærer at kanalsystemet bør ha min. 10 db bedre lydreduksjon enn lydkravet, R w, som er gitt for veggen, se eksempel med plassering av lydfeller i Figur 7 under RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 19 av 45

20 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Figur 7: Prinsipp for plassering av lydfeller for typisk planutsnitt. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet med elastisk, bestandig fugemasse. Kanaler som føres gjennom skilleflater med lydkrav må utføres med lydfeller i nødvendig antall, og med nødvendig demping, slik at skilleflatens lydkrav opprettholdes. Generelt har skillevegger uten dør det strengeste lydkravet, og det bør derfor søkes å legge gjennomføringer i vegg med dør (typisk i vegg mot korridor o.l.). RIV (evt. i samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere kanalanlegget slik at lydkravene oppfylles Støy fra vann- og avløpsrør Røropplegg for vann og avløp må dimensjoneres på en slik måte at lydoverføring til rom med lydkrav ikke overstiger krav til støy, se Vedlegg A i Tabell 5. Valg av rørmateriale, innfesting osv. må følge retningslinjer gitt i [7]. Se også kapittel 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i [10]. Dette gjelder gjennomføringer for installasjoner og føringer for el, tele og radio/tv og koblingsbokser i vegger og dekker El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db - Det kan monteres el-bokser på hver side av veggen innen samme stenderrekke så fremt elboksene ikke er i kontakt med hverandre. Trekkrør kan ikke føres direkte mellom boksene. Det er viktig å påse god tetting med mineralull rundt og mellom boksene, samt at det fuges med elastisk bestandig fugemasse mellom boks og veggkledning. - Elektriske kabelrør må ikke ha åpen forbindelse mellom rommene. - Dersom det monteres flere bokser på rekke ved siden av hverandre er det viktig at det er god tetting med mineralull rundt og bak boksene. - Så lenge det påses god tetting mellom el-boksene, samt at mekanisk forbindelse mellom bokser på hver side av veggen unngås, vil det ikke være noen teoretisk begrensing i antall bokser som kan monteres ved siden av hverandre. Det vil allikevel kunne være en praktisk grense der sannsynligheten for at utførelsen blir for dårlig. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at dersom en kommer opp i større antall el-bokser (>6), vil det være en bedre og sikrer løsning å velge en utenpåliggende kanal RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 20 av 45

21 7 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Forhold som er nevnt ovenfor gjelder både for tre- og stålstendervegger. Figur 8 viser en prinsippskisse av el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db. Figur 8: Prinsippskisse som viser el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db El-bokser i vegger med lydisolasjonskrav R W =38 48 db For vegger med lydisolasjonskrav R w mellom db gjelder det som er beskrevet ovenfor i pkt og i tillegg følgende: - Det er anbefalt at el-bokser på hver side av vegg ikke står rett ovenfor hverandre. Det vil si at de forskyves med minst en stenderrekke. Det anbefales at det er minimum 600 mm mellom el-bokser som står på hver side av veggen, se Figur 9. - Ved bruk av plastrør i skjørt for eventuelt senere trekking av kabler, må det tettes innvendig i røret, det vil si mellom kablene og rørveggen, og utvendig, det vil si mellom rørveggen og skjørtet/gipsplaten. Alternativt kan røret kappes innenfor gipsplate og det må fuges med elastisk fugemasse mellom ledning og gipsplate. - El-kanaler og skinner montert på yttervegg må dyttes og tettes med mineralull og/eller dekkplate/lydsperre i skilleveggen. El-kanal brytes mot skillevegg ved R w 44 db. Gjennomgående dekkplate i el-kanal brytes ved skilleveggen. Overgangen mellom el-skinne og gipsvegg må tettes med elastisk fugemasse på begge sider. For øvrig henvises det til lydkrav i henhold til leverandørens spesifikasjoner, samt detaljering ut fra hvilket produkt som velges. Figur 9: Prinsippskisse som viser el-bokser montert ved siden av hverandre på vegger med krav til feltmålt lydisolasjon R w mellom db Føring av elektriske kabler til rom med vegger og gulv med lydisolasjonskrav R w 55 db Alle føringer av el-kabler til rom med lydkrav R w 55 db må føres fra korridor, gjennom vegg med dør. Det må ikke benyttes trekkerør, og det må dyttes med mineralull og tettes med elastisk fugemasse mellom kabler og vegg fra begge sider av skilleveggen. Stikkontakter må monteres utenpå vegger, de kan f.eks. ikke felles inn i veggene RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 21 av 45

22 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Heis Multiconsult gjør oppmerksom på at det iht. TEK10 er strenge krav til lydnivå også fra heis til resepsjon og annet henvendelsespunkt, venteareal og inngangsparti o.l. Talesignaler inne i heis skal justeres til et lydtrykknivå på mellom 60 db og 70 db (naturlig talestemme), ref. [3]. Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner, kfr. Vedlegg A i Tabell 5, er tilfredsstilt. Se også avsnitt vedr. strukturlyd fra heis. 8 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) 8.1 Generelt Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjonen i svingninger som kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser). 8.2 Etasjeskillere Når påført dynamisk belastning er nær opp til dekkets egenfrekvens, f 0, medfører dette sterke vibrasjoner i dekket som i verste tilfelle kan medføre bruddskader. Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner anbefales følgende egenfrekvenser til dekker med forskjellig belastning (for myke dekker medfører at en føler ubehag når man oppholder seg på disse): - Kontoraktiviteter: f 0 4,5 Hz 8.3 Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Aggregater, pumper og annet vibrerende utstyr som installeres i en bygning kan overføre vibrasjoner til bygningen via opplagerpunkter og innfestinger. Vibrasjonene forplanter seg i bygningskroppen, som igjen avstråler støy; strukturlyd. Strukturlyden kan i mange tilfeller gi høyere lydnivåer enn luftlyd fra det samme utstyret gjennom skillekonstruksjonene. Aggregater, varmepumper, pumper og annet roterende utstyr må vibrasjonsisoleres i opplagerpunkt mellom betonggulv/ bæring/fundament og ramme under roterende utstyr. Vibrasjonsisolering angis som regel i prosent ved maskinens omdreiningstall. For å kunne velge egnete vibrasjonsisolator(er) er det nødvendig å vite omdreiningstall og vekt av maskinen/pumpen. Er det stor forskjell mellom lastene på opplagerne, må det benyttes forskjellig stivhet på isolatorene. Isolatorene dimensjoneres slik at sammentrykkingen blir omtrent den samme på alle opplagerpunktene. Nødvendig statisk sammentrykking av isolatorene for å kunne oppnå 95 % isoleringsgrad kan angis når maskinens omdreiningstall er gitt. Leverandør av utstyr med vibrerende/roterende deler må kunne dokumentere at minimum 95 % isoleringsgrad ved utstyrets rotasjonsfrekvens oppnås Rør og kanaler Isolering mot strukturlyd Strukturlydoverføring fra rørfester er en vanlig årsak til støy fra tekniske installasjoner i bygninger. Mye av støyen kan avhjelpes ved å montere gummibaserte kompensatorer som hindrer vibrasjons RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 22 av 45

23 9 Grenser for bygge- og anleggsstøy overføringen i rørveggen. Men kompensatorene gir ikke alltid fullverdig isolering, og det vil også overføres vibrasjoner i væskestrømmen. Man kan derfor få problemer selv om rørene er isolert med kompensatorer fra maskinen. Rør og kanaler til/fra teknisk utstyr må ha elastisk oppheng/fleksibel innfesting til gulv, dekker og vegger. Rør og kanaler må festes vibrasjonsisolert til bygningen i rørklammer med elastiske innlegg eller annen elastisk innfesting. Alle kanaler og rør må festes i dekkeforkant og ikke i lette sjaktvegger, eller andre lette vegger (gips og liknende) Vann- og avløpsrør Isolering mot strukturlyd Se retningslinjer gitt i [11]. Generelt gjelder: Heis - Gjennomføringer: Rør som føres gjennom vegger eller dekker må ikke danne lydforbindelser i dobbeltvegger, strålingsminskende kledning og lignende. - Avløpsrør må ikke festes til lette bygningskonstruksjoner (gjelder platekledninger og stenderverk). For lette bygningskonstruksjoner er alternativene å feste rørene til konstruksjonsdeler mot ikke-støyutsatte rom, eller å feste rørene til en separat, stiv (rør)stender mellom bunn- og toppsvill. Innfestning i dekkeforkant (betongdekke) er normalt uproblematisk. Rør og rørstendere må ikke festes til, eller være i kontakt med, flater med platekledning. - Det anbefales elastiske foringer eller vibrasjonsdempere ved innfesting av vannrør til bygningskonstruksjoner. Dette reduserer vibrasjonsoverføring, og dermed også lydavstråling. - Generelt gjelder at vann- og sanitærrør må fuges med elastisk fugemasse i tilslutninger og i føringer gjennom kledning. For å hindre forplantning av strukturlyd må følgende ivaretas: Alt utstyr i et eventuelt heismaskinrom må være elastisk avisolert fra tilstøtende vegger og dekke. Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner er tilfredsstilt. I heiser er maskineriet vanligvis plassert oppå heishuset. Dette er svært fordelaktig for å unngå vibrasjoner i bygningskonstruksjonen og gir klare ansvarsforhold. Det kan imidlertid oppstå kraftig strukturlyd fra releer. Disse må være vibrasjonsisolert fra bygningskonstruksjonen. Dersom heismaskineriet er plassert på bygningskonstruksjonen må det alltid vibrasjonsisoleres Sanitærutstyr Toaletter og dusjer kan generere strukturlyd. Dersom toalett monteres direkte til betonggulv, må toalettskålen monteres vibrasjonsisolert fra gulvet. 9 Grenser for bygge- og anleggsstøy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, gir anbefalte grenser for støy fra byggog anleggsvirksomhet, se Vedlegg B RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 23 av 45

24 10 Byggherreforskriften. HMS-risikovurdering støy. 10 Byggherreforskriften. HMS-risikovurdering støy. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen må vurderes i forhold til støyeksponering. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Dette omfatter: * Arbeid som innebærer fare for helsefarlig eksponering for støy eller vibrasjoner. * Arbeid med montering eller demontering av tunge elementer som for eksempel lydvinduer. * Arbeid som medfører støy og rystelser som kan påvirke omgivelsene (naboer). 11 Referanser [1] (fornavn) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK 10), Oslo, [2] Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), HO-2/2011: Veiledning om tekniske krav til byggverk, [3] Standard Norge, NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper, [4] Miljødirektoratet, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, [5] Miljøverndirektoratet, M-128 Veileder til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), [6] SINTEF Byggforsk, Trinnlyd fra innvendige betongtrapper, [7] SINTEF Byggforsk, Støy fra avløpsinstallasjoner, [8] SINTEF Byggforsk, Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer, [9] Standard Norge, NS-EN ISO Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon, [10] SINTEF Byggforsk, Lydisolering av gjennomføringer, [11] SINTEF Byggforsk, Vibrasjonsisolering av maskiner og utstyr, RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 24 av 45

25 Vedlegg A Krav til lyd og vibrasjoner. TEK til 13-9 og Vedlegg A Krav til lyd og vibrasjoner. TEK til 13-9 og Lydforholdene skal tilfredsstille TEK10. Krav er gitt i med veiledning, kapittel 13 "Miljø og helse" 13-6 til i Generelle krav om lyd og vibrasjoner. Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholdsareal for større boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming. Preaksepterte ytelser i henhold til veiledning til TEK10 ref. Bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i NS Ved prosjektering, utførelse og etterprøving forutsettes bruk av begreper og målemetoder som angitt i NS Grenseverdiene i standarden gjelder for normalt møblerte rom. Grenseverdier for lydabsorpsjonsegenskaper gjelder midlere absorpsjonsfaktor for gulv, vegger og tak i umøblerte rom. Grenseverdier for lydisolasjon i helsebygninger, er angitt i Tabell 2 og Tabell 3. ii. Luftlyd Lydisolasjon. Tabell 2 angir laveste grenseverdi for luftlydisolasjon. Krav til luftlydisolasjon for innvendige skillevegger, og kommentarer til spesielle forhold, er angitt på tegninger fra arkitekt i Vedlegg D. Tabell 2: Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon. Type brukerområde NS 8175 Klasse C Mellom senge- eller beboerrom. Mellom senge- og eller beboerrom og fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. uten dørforbindelse. Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, o.l. med dørforbindelse med terskel. R' w 52 db R' w 39 db Kommentarer For å oppnå samlet lydisolasjon for en vegg med dørforbindelse mellom rom og korridor bør det brukes dør med R W = 38 db RIA-RAP mai 2015 / 00 Side 25 av 45