AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 2

Transkript

1 FORPROSJEKT BOLIGER OG BEFALSFORLEGNINGER BARDUFOSS OG SETERMOEN AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Forskrifter og grenseverdier 2 3 Luft- og trinnlydisolasjon Grenseverdier Dekke Skillevegger Flankeforhold og tilslutninger Balkong Trapp Svalgang 7 4 Støy fra tekniske installasjoner Gjennomføringer 9 5 Trafikkstøy Grenseverdier Trafikkstøyvurdering og fasadeisolasjon 10 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT002 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KBEV KONTROLLERT EITU GODKJENT LOD

2 2/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN 1 Innledning I forbindelse med prosjektet " Forprosjekt boliger og befalsforlegninger Bardufoss og Setermoen" er det blitt utført en akustisk prosjektering av nybyggene. Dette resulterer i fire lydrapporter, én for hvert enkelt forprosjekt. Dette notatet er utarbeidet spesielt for boligene som skal bygges på Setermoen, Brinken Fase 1, og gir et sammendrag av aktuelle grenseverdier og bygningsprinsipper som må overholdes. Grenseverdiene er i henhold til grenseverdiene for boliger, lydklasse C i NS8175:2012. I tillegg til gjengivelse av grenseverdier påpekes de kritiske punktene med hensyn på akustikk. Generelle forslag til løsninger gis sammen med henvisninger til relevante Byggforskdetaljblader. 2 Forskrifter og grenseverdier I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn til tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften, TEK 10, viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede verdier. I NS 8175:2012 er det gitt grenseverdier for lydklasse A-D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. TEK 10 gir at lydklasse C i NS 8175:2012 tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. Lydklasse C for boliger er derfor benyttet som prosjektkrav. De aktuelle grenseverdiene i NS 8175:2012 er gjengitt i de følgende kapitlene.

3 AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN 3/12 3 Luft- og trinnlydisolasjon 3.1 Grenseverdier Krav til luftlyd- og trinnlydisolasjon i boliger i henhold til NS 8175:2012 klasse C er gjengitt i tabellene nedenfor. Tabell 1 Lydklasser for boliger. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall R'w. Type brukerområde Klasse C R'w db Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper o.l.) Mellom en boenhet og kommunikasjons-vei, som svalgang/utvendig trapp der det er rom med vindu direkte mot disse Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg, o.l. 60 Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L'n,w. Type brukerområde Klasse C L'n,w db Mellom boenheter 53 I en boenhet fra fellesareal/ kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l. I en boenhet fra garasjeanlegg 48 I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra balkong o.l. i en annen boenhet Dekke Etasjeskillerne som velges må oppfylle aktuelle krav til både luftlyd- og trinnlydisolasjon. Dette innebærer krav om R' w 55 db og L' n,w 53 db. Disse kravene kan oppnås med både lette og tunge etasjeskillere, som gitt i de følgende avsnittene Mellom boenhetene Eksempel på etasjeskiller som tilfredsstiller krav til lydisolasjon er 250 mm plasstøpt betong med trinnlydsdempende belegg/overgulv. Tynnere betongdekke er også mulig, men krever detaljert vurdering av flankeforhold, øvrige konstruksjoner og overgulv. Se forøvrig Byggforsk detaljblad "Lydisolerende tunge etasjeskillere Konstruksjonseksempler". Alternativt kan det for eksempel benyttes hulldekke på 265 mm med 10 mm avretting og mm

4 4/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN parkett + 13 mm gips og 15 mm trinnlydplate eller 265 mm hulldekke med tungt flytende gulv på dempesjikt. Se også detaljblad Del I og II "Lydisolerende tunge etasjeskillere". Dersom det velges etasjeskillere av trebjelkelag må det, som angitt i Byggforsk detaljblad "Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag. Målte verdier", brukes enten vibrasjonsisolerende underlag (himling stivt festet) eller lydisolerende himling (overgulv direkte festet på trebjelker). Kombinasjonen av et lett flytende gulv og lydisolerende himling vil gi best lydisolasjon. Øvrige konstruksjonsdetaljer må være i henhold til byggdetaljen Bad Baderom med krav til god trinnlyddemping må ha et elastisk dempesjikt under selve gulvet fordi gulvoverflaten er hard (keramiske fliser eller vanntett, sveisbart belegg). Bruk av organiske materialer som dempesjikt forutsetter at membranen ligger over dempematerialet. Konstruksjonseksempler er gitt i Byggforsk byggdetaljblad Golv i bad og andre våtrom". Valg av løsning for trinnlydsdempning vil avhenge av etasjeskillerne som velges. Videre må sluk utføres slik at det ikke skapes stive mekaniske forbindelser som vil kortslutte trinnlyddempende tiltak. Se for øvrig avsnitt Gulv på grunn Ved gulv på grunn med betongtykkelse mindre enn 200 mm må gulvet slisses under skillevegger med lydkrav R'w 55 db. Både betong og isolasjon må slisses helt gjennom og det må påses at slissen er fri for materialrester før den fuges. Dersom det benyttes dybler for eventuelle skjærkrefter, må disse innfestes elastisk slik at det ikke skapes stive forbindelser forbi slissen.

5 AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN 5/ Skillevegger Krav til luftlydisolasjon mellom boenheter er R w 55 db. I Tabell 3 er det gitt forslag til én lettveggskonstruksjon og én betongveggkonstruksjon som begge vil ivareta den aktuelle grenseverdien. Aktuelle byggforskblad vil her være byggdetaljblad "Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger" og byggdetaljblad "Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger". Tabell 3 Skilleveggskonstruksjoner som vil oppfylle gjeldende luftlydisolasjonskrav Vegg Luftlydisolasjon Konstruksjon 200 mm betong Skillevegg mellom boliger. R w 55 db 2 x 13mm gipsplate 2 x 70mm stålstender, adskilt topp- / bunnsvil 2 x 70mm mineralull R 2 x 13mm gipsplate Kjøkken mot soverom Det planlegges kjøkken montert på skilleflate mot soverom i naboleilighet. Dette krever ekstra oppmerksomhet, da erfaring tilsier at lyder fra slamring av skuffer og skap kan oppleves sjenerende i naboleilighet. For å forhindre dette kan det være hensiktsmessig med elastisk innfesting av kjøkkenet. Alternativt kan det vurderes en påfóringsvegg.

6 6/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN 3.4 Flankeforhold og tilslutninger Generelt må ikke lette vegger, himlinger og gulv være gjennomgående som flankerende konstruksjon til en skillevegg med lydkrav R'w 55 db. Videre bør ikke vegger hvile på gjennomgående gulvbord eller gulvplater, ubrutt flytende gulv eller lette isolasjonsmaterialer og de bør ikke avsluttes mot en nedfôret himling. Dersom vegger allikevel avsluttes mot nedfôret himling, må dette utføres med to lag gips i himlingen og mineralull i hulrommet. Mellom boenhetene er det krav om R w 55 db og veggene må derfor gå fra dekke til dekke. Dersom det velges etasjeskiller i lett konstruksjon som trebjelkelag, må det rettes ekstra oppmerksomhet mot koblingene mellom bjelkelaget og de øvrige bærekonstruksjonene. Utførelsen krever stor nøyaktighet med spesielt god tetting. Nedenfor gis konstruksjonseksempler for tilslutninger mellom trebjelkelag og lett innvendig bærevegg, og mellom etasjeskiller og lett yttervegg. Samtlige figurer er hentet fra Byggforsk detaljblad Del II "Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag". Figur 1: Tilslutningsdetalj mellom bjelkelag med separat himlingsbjelke og dobbel lydskillevegg (Fig. 634 i Byggforsk detaljblad Del II).

7 AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN 7/12 Figur 2: Tilslutning mellom etasjeskiller og lett yttervegg med lydbøylehimling. Langs alle vegger bør det være fugetetting mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i henholdsvis himling og golv. Lekter i himlingen bør ikke berøre veggplatene. (Fig. 632 b i Byggforsk detaljblad Del II). 3.5 Balkong Det er planlagt internt festet, utkraget balkong i hver boenhet i andre etasje. For at grenseverdien på L' n,w 58 db gitt i Tabell 2 skal være oppfylt, må det tas særlige hensyn. Aktuelle tiltak kan være at det legges tungt flytende gulv på balkongene, eller elastisk innfestning av dekke. 3.6 Trapp Trappene er planlagt å grense mot sportsbod i hver enkel boenhet. Det er dermed ingen trapper som grenser direkte mot boenhet. Til tross, for dette bør repos innfestes elastisk eller det bør brukes tungt flytende gulv for å unngå trinnlydoverføring til soverom og entre i leilighet i underetasje. Se for øvrig Byggdetaljblad Trinnlyd fra innvendige betongtrapper og "Trinnlyd fra lette trapper i boliger". 3.7 Svalgang Da beboere i både 1. og 2. etasje skal bruke samme trapp, ansees området mellom trapp og fasade i første etasje som felles kommunikasjonsvei. Dermed gjelder de særskilte kravene til lydisolasjon for svalgang, som gitt i Tabell 1. For boligene i første etasje må det derfor stilles lydisolasjonskrav til vinduet på Sov 1 R' w 37 db og til fasade R' w 45 db. Ytterdør i førsteetasje må tilfredsstille laboratoriemålt R w 38 db.

8 8/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN 4 Støy fra tekniske installasjoner Gjeldende krav til innendørs og utendørs støynivå fra tekniske installasjoner er gjengitt i henholdsvis Tabell 4 og Tabell 5. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid tidsmidlet lydtrykknivå Lp,A,T og A-veid maksimalt lydtrykknivå Lp,AF,max fra tekniske installasjoner. Fra NS8175:2012 Type Brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg L p,a,t (db) L p,af,max (db) I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet i samme bygning L p,a,t (db) L p,af,max (db) I enkelte mindre avgrensede rom, som kjøkken, toalett, bad og tilsvarende, aksepteres 5 db høyere lydtrykknivå. Grenseverdier for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner gjelder uavhengig av om disse kun betjener eget brukerområde eller er felles for flere brukerområder. Kravet omfatter også lydnivå fra avtrekksvifter på kjøkken, bad og toalett, og måles ved forsert ventilasjon i annet brukerområde. I eget brukerområde måles lydnivå fra egne avtrekksvifter ved grunnventilasjon. Måletiden T og måleforholdene er definert i målestandarden, og de er avhengige av typen lydkilde, se NS-EN og NS I klasse A til C måles 1/1- oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Tabell 5 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpA,max. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L paf,max (db) natt, kl kveld, kl dag, kl Prosjekterende for tekniske installasjoner må påse at grenseverdier for støy gitt i Tabell 4 og Tabell 5 tilfredsstilles. Dette gjelder både innendørs og utendørs ved eget og andre bygg.

9 AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN 9/ Gjennomføringer Generelt kan det sies at for å oppnå gode lydisolerende egenskaper må konstruksjonene være lufttette. Det er viktig å unngå at man får sprekker, som kan oppstå i utette overganger mellom bygningsdeler, og hull i forbindelse med gjennomføringer av ulike tekniske installasjoner. Hull til gjennomføringer bør ikke være større enn nødvendig. Gjennomføringer i doble konstruksjoner kan kortslutte sidene og dermed gi en mekanisk kobling mellom to uavhengige bygningskomponenter. Dersom det velges lette skillevegger er det derfor meget viktig at man unngår stiv kontakt mellom to slike uavhengige bygningskomponenter via gjennomføringer. Dette innebærer blant annet bruk av vibrasjonsisolerte klammer, fleksible hylser, mansjetter o.l. Særlig for vegger med lydkrav høyere enn 44 db må stiv kobling mellom de to veggsidene unngås. I tilfeller hvor man har lydisolerende himling er det viktig at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer o.l. da dette reduserer himlingens lydisolerende egenskaper. Det anbefales at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer, alternativt må lysarmaturen kasses inn. Se videre Byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer" Rørføringer Det må benyttes støpejern eller MA-rør for avløpsrør. Rørsjakter må bygges med to lag 13 mm gipsplater og isoleres innvendig med 100 mm mineralull. Alle rør må festes til dekke og ikke til sjaktvegger. Det anbefales å benytte rørfester med gummiinnlegg da lyd fra røranlegget lett kan forplante seg via betongkonstruksjonen. Dersom avløpsrør føres gjennom dekke kan det, i bad, benyttes en himling med ett lag 13 mm gipsplate med mm mineralull lagt ovenpå. Dersom det skal være innfelt belysning i himlingen, må avløpsrøret kasses inn med 100 mm mineralull og 1 lag 13 mm gipsplater. Det er da ikke nødvendig med mineralull over himlingen El-føringer For vegger med lydkrav R w 55 db bør innfelling av el-bokser og skap for skjult anlegg i felles skillevegg unngås.

10 10/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN 5 Trafikkstøy 5.1 Grenseverdier Relevante grenseverdier i henhold til NS 8175:2012 for innendørs og utendørs støynivå fra utendørs lydkilder er gjengitt i henholdsvis Tabell 6 og Tabell 7. Tabell 6 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykkvniå, Lp,AF,max og Lp,A,24h, fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Tabell 7 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, Lden Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra andre utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Standardens grenseverdi vist i Tabell 7 er relatert til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Nedre grenseverdi for gul sone er L den 55 db. L den er det ekvivalente støynivået for dagtid, kl Trafikkstøyvurdering og fasadeisolasjon Det er gjort forenklede beregninger som indikerer at trafikkstøy ikke vil være en utfordring. Det anbefales likevel bruk av vanlig isolerglass og bindingsverk som tilfredsstiller dagens energikrav. Dette innebærer normalt vinduer med R'w + Ctr 28 db og yttervegger med R'w + Ctr 43 db. Boliger planlagt i fase 2 vil ligge i mer støyutsatte områder og det anbefales derfor at det utføres en mer detaljert støyvurdering for disse.

11 AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN 11/12 VEDLEGG 1 - STØRRELSER OG FORKORTELSER Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart. Rw Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte. Høyere tall gir bedre lydisolerende evne. Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør. R'w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten. Ln,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium. Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering. L'n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Lp,A,T A-veid tidsmidlet lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre. Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel L p,a,24h for A-veid lydnivå over 24 timer. Lp,AF,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg. Størrelsen er en øyeblikksverdi. For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt. Lden Dag-kveld-natt lydnivå, A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn korridert for dag-, kvelds- og nattperioder, henholdsvis 0 db, 5 db og 10 db. T Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. α Lydabsorpsjonsfaktor beskriver i hvilken grad et materiale er lydabsorberende, og angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. V1.1 ANDRE BEGREPER Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall. Tidligere ble dører klassifisert med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere. Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår. Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen. Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller - absorberende egenskaper. En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater.

12 12/12 AKUSTISK PROSJEKTERING - BRINKEN Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull. En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet.