UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013

Transkript

1 UU akustikk økonomisk konsekvenser NAS høstmøte 2013

2 SINTEF Byggforsk og Multiconsult har utarbeidet rapport om «Økonomisk konsekvensanalyse av endrede krav til lydforhold med grunnlag i universell utforming» for DiBK. 2

3 Vurdere konsekvenser av: Endringer i krav til lydforhold etter TEK 10. Endringer i grenseverdier, spesielt for romakustikk og lydnivå gitt i NS 8175:2012. Utvidelse til flere bygningstyper i NS 8175:2012 tidligere ytelser og prosjekteringspraksis ytelser/tekniske løsninger kontra ytelser og løsninger som krav om UU medfører. Nye grenseverdier. Endringer i byggekostnader på grunn av endrete akustiske ytelser og løsninger. 3

4 To kategorier Bygningstyper med spesifiserte grenseverdier i NS 8175:2008 Undervisning. Barnehage og skolefritidsordning. Kontor, møterom. Helsebygning. Overnattingssted. Bygningstyper uten spesifisert grenseverdier i NS 8175:2008 Kantine, restaurant, kafé. Resepsjon, henvendelsespunkt og nødvendig lydoverføringssutstyr, Innendørs terminal/stasjon for kollektivtransport. Kommunikasjonsveier. Kulturhus og forsamlingslokaler. 4

5 Endringer NS 8175 fra 2008 til generelt Grenseverdier for absolutte etterklangstider er skjerpet for de fleste bygningstyper. Innført grenseverdi for høyderelatert etterklangstid. Grenseverdier for lydnivå fra tekniske installasjoner er noe skjerpet for de fleste bygningstyper. Grenseverdi for C-veid maksimalt lydtrykknivå er erstattet med vurdering av frekvensinnhold gjennom bruk av RC-kurver (boliger, undervisning, barnehager og skolefritidsordninger, helsebygninger, overnattingssteder). 5

6 Endringer NS 8175 fra 2008 til generelt Frekvensområde for etterklangstid: Rom-/bygningstype Generelt Gymnastikksaler og undervisningslandskap Gymnastikksaler, svømme- og idrettshaller, store industrilokaler Trapperom For heloktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdien med 40 % Liten/ingen konsekvens ved å utvide frekvensområdet oppover. Frekvensområde for midlere lydabsorpsjonsfaktor: Rom-/bygningstype Generelt Utvidelse nedover i frekvens kan medføre behov for økt hulromsavstand -> tap av romhøyde. Imidlertid først ved 125 Hz at hulromsavstand er helt avgjørende. 6

7 Lydnivå fra tekniske installasjoner TEK 07 innebar en rekke energikrav til bygninger. Direkte konsekvens av energieffektivitet og -økonomi: dimensjonering av anlegg som sikrer lavt behov for vifteeffekt uten at dette går på bekostning av innendørs luftkvalitet redusert vifte- og strømningshastighet og trykkfall økte kanaldimensjoner bonus: redusert generering av støy. I den grad ventilasjonsanlegg har vært prosjektert med enkle beregninger kan omlegging til bruk av RC-kurver medføre økte kostnader knyttet til prosjekterings omfang og dokumentasjonsmengde. 7

8 Konsekvenser romakustikk - generelt Beregnet etterklangstid med Odeon. Utgangspunkt i grenseverdier NS 8175: prosjekteringspraksis/byggdetaljer, og NS 8175:2012. Lydabsorbenters egenskaper til overflater basert på NS-EN ISO 11654:1997. Nedre grense er benyttet for absorbentklassene A, B og C. Kostnadsestimering basert på rimeligste type plater mineralull eller perforert gips, inkludert materialkostnader, montering, rigg, drift, evt skjøtsparkling og maling, påslag, eks mva per kvadratmeter BRA. Lydabsorbent Lydabsorpsjonsklasse Pris (kr/m 2 ) Himlingsplater A-kant i T-profilsystem. A C 650 Veggabsorbenter A-kant i T-profilsystem eller A C 800 fastmontert. 8

9 Konsekvenser romakustikk undervisning Klasserom fra T 0,6 s til T 0,5 s. Kunne tidligere være behov for noe veggabsorbenter i tillegg til heldekkende lydabsorberende himling. Ny grenseverdi nødvendig med større areal absorbenter på vegg. Beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden 70 kr/m 2 for tradisjonelt klasserom, totalt anslagsvis 4500 kr per rom. Møterom fra T 0,6 s til T 0,5 s. Tidligere anbefalt lydabsorberende himling i hele eller deler av himlingsarealet kombinert med absorbenter på to vegger. Nødvendig med større absorbentareal. Beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden 150 kr/m 2 per rom, totalt anslagsvis 1800 kr per rom. 9

10 Konsekvenser romakustikk undervisning Gymnastikksaler: Tidligere 1,5 s for saler opp til 6000 m 3, deretter lineær økning med volum opp til øvre grenseverdi på 2,5 s. Nå 0,20 x h opp til øvre grenseverdi på 3,0 s. Tradisjonelle gymsaler i skoler har gjerne volum under 6000 m 3, dvs skjerping for denne romtypen dersom høyde er under 7,5 m. Praksis med heldekkende lydabsorberende himling og lydabsorbenter på deler av minimum to vegger for å oppnå akseptable forhold for bruk til undervisning. Ingen vesentlig endring. 10

11 Konsekvenser romakustikk undervisning Gymnastikksaler. 11

12 Konsekvenser romakustikk barnehage/aks/sfo Oppholdsrom fra T 0,6 s til T 0,4 s. Tidligere nødvendig med heldekkende lydabsorberende himling kombinert med veggabsorbenter dersom sparsomt møblerte rom. Nå nødvendig med større areal veggabsorbenter, med beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden kr/m 2, totalt anslagsvis kr per rom. 12

13 Konsekvenser romakustikk kontor Cellekontor/møterom fra T 0,8 s til T 0,20 x h. Tidligere praksis/byggdetaljer mer eller mindre heldekkende lydabsorberende himling kombinert med veggabsorbenter i møterom. Nå nødvendig med større areal veggabsorbenter i møterom. Ingen endring for cellekontor. Kontorlandskap og videokonferanserom, ny grenseverdi T 0,20 x h. I den grad anbefalinger i Byggdetaljer er fulgt innebærer innført grenseverdi ingen endring: Vanlig prosjekteringspraksis med heldekkende lydabsorberende himling i lydabsorpsjonsklasse A og teppefliser/-belegg. Teppegulv kan imidlertid stride mot andre hensyn. Videokonferanserom som for møterom. 13

14 Konsekvenser romakustikk kantine, restaurant, kafé Ny grenseverdi T 0,20 x h. Videreført lydabsorpsjonsfaktor α 0,20. Målinger Grønningen (2011): 7 av 8 kantiner tilfredsstiller grenseverdi for lydabsorpsjonsfaktor. 3 av kantinene tilfredsstiller høyderelatert grense, ytterligere 3 ligger forholdsvis nær grenseverdien. Undersøkelse Knudtzon (NIBR 2011): Resultater og erfaringer tyder på at det ofte ikke er tatt hensyn til romakustiske forhold i restauranter og kaféer. Kantiner generelt ok, restauranter/kaféer manglende prosjektering eller kjennskap til krav og grenseverdier. Mindre ombygginger uten bruksendring utløser ikke nye krav. Vurdert at ny grenseverdi ikke fører til ekstrakostnader. 14

15 Konsekvenser romakustikk innendørs terminal/stasjon for kollektivtrafikk Ny grenseverdi T 0,20 x h. Videreført lydabsorpsjonsfaktor α 0,20. Målinger Grønningen (2011): 0 av 8 terminaler/stasjoner tilfredsstiller grense for etterklangstid og lydabsorpsjonsfaktor. Eksempel T-banestasjon: Utgangspunkt i at α 0,20 er tilfredsstilt medfører lydabsorbenter i anslagsvis % av himlingsarealet (absorpsjonsklasse A). Ny høyderelatert grenseverdi medfører økt kostnad kr/m 2. 15

16 Konsekvenser romakustikk fellesarealer Alle bygningstyper Lagt til grunn at α 0,20 er tilfredsstilt før TEK 10 (TEK 07, 8-4: «Det skal legges særlig vekt på brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon») Ny høyderelatert grenseverdi T 0,20 x h Rom med høyde mindre enn lengde og bredde ligger beregningsmessig rundt ny grenseverdi med heldekkende lydabsorberende himling. Romhøyde større enn lengde og bredde grense for lydabsorpsjonsfaktor dimensjonerende. Barnehager/AKS/SFO vesentlig skjerpet, særlig betydning for basebarnehager med åpne løsninger. Problematisk å tallfeste kostnad: gulvareal og romhøyde varierer innenfor et stort område ikke tidligere gitt grenseverdi for nye bygningstyper. 16

17 Konsekvenser romakustikk kommunikasjonsveier Alle bygningstyper Vanlig prosjekteringspraksis for skoler, helsebygning, overnattingssteder og kontorer har vært mer eller mindre heldekkende lydabsorberende himling i korridorer, fellesganger. Beregningsmessig ikke nødvendig med større areal. Barnehager vesentlig skjerpet Nødvendig med større arealer veggmonterte absorbenter, mengde avhengig av møbleringsgrad. Ved lav møbleringsgrad gir skjerpet grenseverdi ekstrakostnad i størrelsesorden 400 kr/m 2 per rom. 17

18 Konsekvenser romakustikk trapperom Alle bygningstyper Vanlig prosjekteringspraksis/byggdetaljer med lydabsorbenter under alle repos, samt i tak øverst i trapperom. Beregninger viser at nye grenseverdier tilfredsstilles med en slik løsning. Ingen konsekvens for bygningstyper tidligere inkludert i NS

19 Konsekvenser utendørs støy kontor Utendørs støy fra L p,aeqt 40 db til L p,aeqt 35 db. Bygning plassert ved sterkt trafikkert veg krav til lydreduksjon for glass/vindu R w + C tr 39 db, beste tilgjengelige «hyllevare». Høyere krav til lydisolasjon montere varevindu på innside av fasade redusere glassareal og oppgradere tettfelt. Tiltak Pris kr/m 2 Ekstra fastmontert varevindu på innvendig side Ekstra gipsplatelag på innvendig side (13 mm) og på utvendig side (9 mm)

20 Konsekvenser utendørs støy kontor Utendørs lydnivå, inkludert 3 db fasaderefleksjon (L p,aeqt ) Grenseverdi innendørs Andel glass lydnivå ((L p,aeqt ) 80 db(a) 40 db(a) 100 % 39 db 80 db(a) 35 db(a) 100 % 44 db 80 db(a) 35 db(a) 50 % 44 db 80 db(a) 35 db(a) 25 % 42 db (*) 80 db(a) 37 db(a) 100 % 42 db 80 db(a) 37 db(a) 50 % 41 db 80 db(a) 37 db(a) 25 % 39 db Krav til glass, eks sikkerhetsmargin (R w + C tr ) (*) Tette fasadefelt er i tillegg utbedret med 9 mm utvendig gipsplate og 13 mm innvendig gipsplate. 100 % glassandel gir kr/m % glassandel med ekstra platelag innvendig og utvendig i tettfelt gir 1425 kr/m 2. 20

21 Oppsummering romakustikk og innendørs lydnivå Bygningstype Typisk størrelse Kostnad per m 2 Total kostnad Skole (barneskole) - Undervisningsrom 1150 m 2 70 kr/m kr - Grupperom/møterom 165 m kr/m kr - SFO 85 m kr/m kr Total ekstrakostnad skole kr Barnehage - Oppholdsrom 400 m kr/m kr - Møterom 16 m kr/m kr Total ekstrakostnad barnehage kr Kontor - Møterom 1000 m kr/m kr - Innendørs lydnivå 400 m kr/m kr Innendørs terminal og stasjon - T-banestasjon m kr/m kr - Jernbanestasjon m kr/m kr 21

22 Oppsummering (1) Økte kostnader? Ja. Ved vurderinger er det tatt utgangspunkt i tradisjonelle bygningsmessige tiltak lydabsorberende himling veggmonterte lydabsorbenter. Forskriftstekst er endret fra å stille krav til etterklangstid alene (TEK , 4. ledd) til å stille krav om romakustikk (TEK ). Etterklangstid er relatert til møblerte rom - mer fokus på møbleringsgrad, type møbler, og plassering Mer detaljerte vurderinger av planløsninger, romgeometri og plassering av lydabsorberende og spredende materialer/elementer. 22

23 Oppsummering (2) Grunnleggende idé i universell utforming er kontinuerlig prosess: Tilpasning, utvikling, justering. Jobben er med andre ord bare så vidt påbegynt: Nye arkitektoniske/akustiske grep og konsepter? Hvordan finne og vurdere nytteverdi? Hva vil kost-/nytteverdi av å skjerpe grenseverdiene være? Er det mulig å dokumentere at opplevelse av økt kvalitet? Er ensidig skjerping av grenseverdi for etterklangstid (støydemping) riktig vei å gå? Hvordan håndtere støy fra «brukerutstyr» som kjøleskap/-benker i kantiner o.l., forhold som i følge Knudtzon/NIBR er rapportert som viktige for blant annet taleforståelse? Samsvarende/motstridende konsekvenser knyttet til andre krav som energieffektivitet, inneklima osv. 23

24 Kjør debatt. 24