NS 8175 og universell utforming

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NS 8175 og universell utforming"

Gisle Holter
8 år siden
Visninger:

1 NS 8175 og universell utforming Einar Laukli, Univ. i Tromsø Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge NAS, Trondheim 2011

2 Universell utforming (fra prns 11005) Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming

brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som

3 Arbeidsgruppens (SN/K001/AG01) medlemmer: Professor Einar Laukli, leder, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Prosjektleder Iiris Turunen-Rindel, sekretær, Standard Norge Informasjonsrådgiver May Britt Haug, Norges Blindeforbund Ingeniør Ole-Andreas Hanssen, repr. for Hørselshemmedes Landsforbund Overingeniør Åge Fredheim, Helsetjenesten, Drammen kommune Sivilingeniør Claes Ola Høsøien, Multiconsult AS, Oslo Sivilingeniør Magne Skålevik, Brekke & Strand Akustikk AS, Oslo Rådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat, Oslo Professor emeritus Tor Erik Vigran, IET, Akustikk, NTNU, Trondheim Sivilingeniør Arne Vik, AHS-HiST, Trondheim (repr. for NTAF) I tillegg har følgende deltatt i perioder av arbeidet: Konsulent Hege Korsmo Henrichsen, Norges Blindeforbund Senioringeniør Frode Vatne, Arbeidstilsynet Oslo Politisk rådgiver Bjørnar Dagstad, Hørselshemmedes Landsforbund Forsker Lillin Knudtzon, NIBR, Oslo (gjennomføring av spørreundersøkelse)

for Hørselshemmedes Landsforbund Overingeniør Åge Fredheim, Helsetjenesten, Drammen kommune Sivilingeniør Claes Ola Høsøien, Multiconsult AS, Oslo Sivilingeniør Magne Skålevik, Brekke & Strand

4 Mandat 2009 Vurdere eksisterende grenseverdier Inkludere arealer som i dag ikke finnes i 8175, spesielt arbeids- og publikumsbygninger Spesiell oppmerksomhet mot hensynet til hørsels- og synshemmede Vurdere: taleforståelighet, varslingssignaler, orientering, lydanlegg, teleslynge/ir/fm Vurdere: individuelle løsninger, begreper, definisjoner, avgrensninger

hørsels- og synshemmede Vurdere: taleforståelighet, varslingssignaler, orientering,

5 Hva er gjort med NS 8175? Grenseverdier og kriterier i nåværende NS er gjennomgått, mulige nye parametre Flere bygningstyper er inkludert Samlet arealer og rom som er felles i ulike bygningstyper, like krav (eks. trapperom) Det er utført spørreundersøkelse blant syns- og hørselshemmede

parametre Flere bygningstyper er inkludert Samlet arealer og rom som er

6 NS 8175 eksisterende bygninger som er diskutert Boliger (kap. 5) Skoler (kap. 6 Barnehager og skolefritidsordninger (kap. 7) Sykehus og pleieinstitusjoner (kap. 8) Overnattingssteder (kap. 9) Kontorer (kap. 10)

7 Andre bygningstyper som det er sett nærmere på Forretningsbygninger, kjøpesentra og lignende Kultur og forskningsbygninger Universitet Bibliotek Museum Kino Konsertlokale Teater Restauranter, kantiner

8 ..andre bygningstyper Samferdsels- og kommunikasjonsbygninger Ekspedisjoner, terminaler, ventearealer Industri- og lagerbygninger Offentlige bygninger Rettslokaler, politiske areaner og lignende Idrettsbygninger Idretts- og svømmehaller

ventearealer Industri- og lagerbygninger Offentlige

9 Hva slags parametre er aktuelle? Luft- og trinnlydisolering (i denne omgang uendret, ref. innlegg i morgen av Tønnes) Lydnivå (støynivå) Etterklangstid og etterklangstid relatert til romhøyde Nye parametre (taleforståelighetsindeks/sti, distraksjonsavstand, SPL av tale på 4 m avstand, avstandsdempning av tale) Bruk av tekniske hjelpemidler (teleslynge, FM-anlegg, lyd- og lydutjevningsanlegg, lyssignaler, teksting)

Nye parametre (taleforståelighetsindeks/sti, distraksjonsavstand, SPL av tale på 4 m avstand,

NS 8175, eksempler fra dagens utgave (4 lydklasser A-D, A best, C minimumskrav) Undervisningsrom i skoler Barnehager Etterklangstid (125-2k) 0,6 s (0,3) 0,6 s (0,3) Støy

10 NS 8175, eksempler fra dagens utgave (4 lydklasser A-D, A best, C minimumskrav) Undervisningsrom i skoler Barnehager Etterklangstid (125-2k) 0,6 s (0,3) 0,6 s (0,3) Støy fra tekn. install. (L p,at ) 30 db * (22) 32 db (25) Støy utenfra (L p,at ) 32 db (25) 32 db (25) * for hørselshemmede (angitt verdier for lydklasse C, lydklasse A i parentes)

11 For normalthørende voksne gjelder: Talenivå Lp,AT 60 db Minimum signal-støy forhold 15 db Maks. støynivå Lp,AT 45 db

12 Støynivå klasserom (21 studier), 2001 (med elever i stille aktivitet) Tradisjonelle klasserom: L p,at db Åpent areal: L p,at 73 db

13 Barnehager Stasjonær lydmåling: L p,at db Dosemeter (på barn): L p,at db Dominerende lydkilde: barnas egen aktivitet (latter, rop og skrik) Tiltak: knotter på møbler, filtbelagte møbelflater, myke gulv, akustikkbord, myke leker og bestikk Sound Ear (B&K) bra pedagogisk hjelpemiddel?

skrik) Tiltak: knotter på møbler, filtbelagte møbelflater, myke gulv,

14 Yngre elever - Dårligere taleoppfattelse (utnytter talesignalets kontekst dårligere) - Dessuten høyere støynivå

15 Talediskriminasjon med gitt talemateriale (S/N +6 db) (normalthørende) 7-8 år 53 % 8-12 år 80 %

17 Spørreundersøkelse vedr. lydforhold (NIBR) (problemer med taleoppfattelse, forstyrrelse/støy, orientering osv.) - Hørsels- og synshemmedes svar på de forskjellige areal-typer. - Svarene voldsomt plaget og mye plaget er slått sammen. - Listen er ordnet etter hørselshemmedes grad av problem.

18 Eksempel på spørsmål Hvor plaget har du vært av lyd- og støyforholdene de siste 12 måneder i restauranter, kafeer og kantiner? Voldsomt plaget Mye plaget Middels plaget Litt plaget Ikke plaget Ubesvart

19 Hørsel (%) Syn (%) Produksjonslokaler 61,2 16,0 Kantine/restaurant/kafé 49,8 12,8 Messe- og kongressarealer 47,6 16,3 Idrettshaller 46,8 15,7 Svømmehaller 44,7 13,7 Innendørs terminal/stasjon for kollektivtransport 38,9 16,6 Skolegård 37,1 4,7 Kulturhus/forsamlingslokaler 36,8 8,1 Kinosaler 33,6 16,4 Utendørs spisested 31,5 8,6 Auditorium/forelesningssal/møtesal 29,4 8,0 Teatersaler 28,4 10,0 Konsertsaler 28,0 11,9 Møterom 27,7 5,3 Kontor-/skolelandskap 27,6 Kontorlandskap 6,2 Skolelandskap 8,9 Kjøpesenter/butikk 24,6 14,6

Kulturhus/forsamlingslokaler 36,8 8,1 Kinosaler 33,6 16,4 Utendørs spisested 31,5 8,6 Auditorium/forelesningssal/møtesal 29,4 8,0

20 Utendørs terminal/areal for kollektivtransport 23,3 12,3 Inngangsparti med venteareal 20,6 6,1 Rettslokaler 20,2 6,9 Skranke/resepsjon/ekspedisjon 19,9 5,6 Trapperom 18,8 12,9 Korridor og gang i arbeids- og publikumsbygninger 15,6 6,2 Lekeplass 15,0 6,3 Kirker 12,4 1,8 Parkeringsareal 7,2 4,7 Gangveier og adkomstareal ved bygninger 5,5 4,8 Museer/utstillingslokaler 5,0 3,9 Bibliotek 4,2 2,3 Park 1,9 1,4

arbeids- og publikumsbygninger 15,6 6,2 Lekeplass 15,0 6,3 Kirker 12,4 1,8 Parkeringsareal 7,2 4,7

21 Hørseltap i en uscreenet populasjon fra 6 europeiske land (gj.sn khz) Alder Prosent > 45 db > 35 db > 25 db ,1 0,1 0, ,3 0,3 1, ,5 0,7 2, ,9 2,6 6, ,8 6,4 17, ,4 16,6 42, ,6 41,4 66, ,8 69,8 89, ,5 75,8 90,0 alle 4,7 9,0 16,6

Noen av de viktigste foreslåtte endringer Endret kapittel-inndeling (kanskje ikke så viktig) Etterklangstid i skoler (klasse C skjerpet til 0,5 s) Større rom får høydekrav (eks.

22 Noen av de viktigste foreslåtte endringer Endret kapittel-inndeling (kanskje ikke så viktig) Etterklangstid i skoler (klasse C skjerpet til 0,5 s) Større rom får høydekrav (eks. T = 0,2 x h) Skjerping av støykrav, bl.a. i skoler og barnehager Nye parametre, henvises til NS-EN ISO Undervisningslandskap får STI-krav Nye avsnitt: lydoverføringsanlegg L pcfmax utgår og erstattes av 1/1-oktavbåndmåling og grenser med RC-verdier (tillegg A) Flere publikums- og arbeidsbygninger

23 Forslag

24 Høring Høringsfrist: 2 mnd. fra utsendelse (21. okt) (Notat ) Denne revisjon skal kun berøre forhold omkring UU Senere aktuelt med ny gjennomgang av alle forhold, også luft- og trinnlydisolering

Like dokumenter

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

Oktober 2013 Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012 IIRIS TURUNEN-RINDEL STANDARD NORGE Oversikt Gamle og nye bygningstyper i NS 8175:2012 Eksempler på nye grenseverdier for lydforhold Hva skjer med